Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 19. okt. 2020 i alle områder

  1. Tre døgn ute for å koble ut med noen bøker. Leir et stykke innover fra Skar i Maridalen. To stjerneklare netter, tre netter med nattefrost. Fant en del traktkantarell på vei hjem.
    4 poeng
  2. Jeg har kniven på bildet, og bruker snoren til det "borgern" har svart, men jeg bruker den og til å klipse inn på karabinkroken til dangleren, så den fungerer som en liten sikkerhet tilfelle kniven skulle finne på å skli ut av slira eller hekte seg fast i noe når man går i tett skog. Samme med tennstålet.
    4 poeng
  3. Søndagstrimtur oppom Løvstakken og Olsokfjellet i dag Mye sol, varmt og godt i le men kald vind på toppene. Mobil-GPSen viste 11,4 km, 670 hm på 3 timer. Fin høsttur med god puls i stigningene
    4 poeng
  4. Det er fordi de ikke har prøvd å kløyve 15-20 cm grankubber med kvist i med samekniven sin.
    3 poeng
  5. eg skal på telttur idag og tenkte å ta med meg mitt Hilleberg Unna telt. Dette er eit telt med relativt romslig innertelt for ein person, og ingen plass i ytterfeltet. Eg veit at eg kan sove med sekken inne i innerteltet, men eg trur det kan bli trangt og at eg fort kan konkurrere om plassen med min eigen sekk. Eg liker å ha så mykje plass som mogleg å boltre meg på. Etter min mening - her var det mye å t tak i. Det høres ut som om du ikke gir slipp på heimens/soverommets bekvemligheter. For meg og mine likesinnede, er det er jo det vi vil med friluftslivet. Komme ut av komfortsonen, og leve livet. Oppleve og mestre naturen i sol, regn, varme og kulde. Du er den første jeg har lest om som må boltre seg i teltet. Hvis et telt med grunnflate på 230 x 110 er for trangt, selv med sekk inni, har du definitivt anskaffet deg feil telt. Som de fleste har jeg av vekthensyn gitt avkall på endel bekvemmligheter. Personlig kjøpte jeg derto et lite Hileberg Akto siden 2005, og selv om jeg nok må medgi at jeg nå som 78 åring ikke lenger oppfyller kravene til sangemenneske, har jeg ikke hatt problemer med å dele den lille plassen, 220 x 62 + en liten spiss, med både en Labrador og sekk. Men det går an å utvide plassen med enkle midler.
    3 poeng
  6. Nå sier du jo ingenting om hvor stor sekk du har eller hvor lang/stor du selv er, men jeg er 186cm lang og har alltid min sekk inne i teltet, en 85l Fjällräven Kajka. Den legger jeg nede ved beina og oppover langs bakveggen på innerteltet(eller opp langs døråpningen om man heller ligger innerst), med åpningen på sekken oppover mot hodeenden, så jeg fortsatt kan ha ting i sekken og lett få tak i det. Da har jeg svært god plass til et Exped SynMat 7 UL LW(197x65 cm) også uten problemer, og har god plass i andre enden av teltet. Beina trenger vel ikke så stor plass å boltre seg på når man er i teltet, om ikke man driver med turn inni der da... Skulle jeg lagret sekken på utsiden av teltet i disse dager, med så fuktig vær det er ute nå, hadde jeg som nevnt ovenfor, bruk en søppelsekk, og ikke regntrekket. Ikke så bra bilde, men man ser toppen av sekken med åpningen opp. Viser og hvordan man kan lage bedre plass mellom inner- og ytterteltet ved å strekke et tau fra festet i bunnen av langsiden på døra og ut til teltpluggen. irriterte meg at innerteltet henger i veien for sekken på bildet...typisk, men skjønner vel opplegget uansett Ved å bruke det tauet slik, kan man få maksimal utnyttelse av rommet der.. Kan gjøre det samme på bakveggen om man vil lagre noe der: (Trangia 27-serie og Alfa Walk king i strl 44) God plass inne i hodeenden av teltet, bruker og kortveggen mellom inner- og yttertelt som lagringsplass for gassbokser, mat, vann osv..
    3 poeng
  7. Kort tur i helga. Har bygget gapahuk i skogen til en kamerat. Stort bål, vin og godt lag.
    2 poeng
  8. Men, for å løse sekkproblemet. Vi går mot kjøligere tider, og nettene blir ofte både lange og kalde. Tøm innholdet i sekken. Putt det i et par plastposer, og stikk fotenden på soveposen ned i sekken. Sekken isolerer godt, og det har berget meg mang en vinternatt. Og så fyller jeg varmt vann i drikkeflaska, trer en sokk på utsiden, og dermed har jeg en god fotvarmer.😊Hva mer kan en ønske seg! Og mens jeg er inne på en flaske med varmt vann. Når dagens vandring er over er ofte sokkene fuktige eller våte. Tre den våte sokken på utsiden og du aksellerer tørkeprosessen. Og om du legger den på brystet melllom trøya og genseren så tørker den i løpet av natten. Og så varmer jeg små steiner sånn passe varme og putter dem i støvlene.
    2 poeng
  9. Jeg leste meg nedover i tråden, og da jeg kom til slutten huska jeg at det var noe jeg skulle sjekke, men ikke helt hva... så jeg bladde meg oppover igjen, og da kom jeg på det: Bankkontoen! Det kan umulig være noe godt tegn 🤔
    2 poeng
  10. Interessante diskusjoner, synes jeg, men det er egentlig ganske mange ulike tema som tas opp. For å ta min vinkling på ting... Teknisk kvalitet har lite å gjøre med hvor godt et bilde er. Om motivet er sterkt nok er teknisk kvalitet mindre viktig. Ikke dermed sagt at ikke høy teknisk kvalitet er å fortrekke selv om motivet er godt 😊 For å ta de to tingene som har gjort mest for å heve (innholdmessig) kvalitet på mine bilder: - Unngå å ha hovedmotivet i midten (med mindre du vet hvorfor du vil ha det i midten!), men gjerne på en tredjedel horisontalt og/eller vertikalt. - Ta en rask sjekk og se hva du ikke vil ha med i bildet. (Og så kommer resten, som å tenke geometri, balanse, fargekombinasjoner, dynamikk etc, og så det tekniske med dybdeskarphet, vinkler, perspektiv etc) Diskusjonen mobilkamera vs systemkamera kan også deles inn i flere områder: - Størrelse på sensor (som går mer på dynamisk spenn og støy enn på oppløsning) - Utskiftbar optikk (som gir uendelig mye flere kreative muligheter enn en mobil - og bedre teknisk kvalitet) - Ergonomi (gode fysiske kontroller gjør det mye enklere å oppnå det man vil - og, for min del, gjør det mye mer morsomt å ta bilder) Når det gjelder råformat på mobiler så gir det helt klart bedre redigeringsrom enn JPEG, men de ligger langt etter på dynamisk spenn, og jeg tror mange fortsatt bare har 10-bits fargedybde (mot 12, 14 eller 16 på kameraer med større sensor). Dessuten er det innbakt en god del endringer også i råbildene (men dette skjer i større og større grad med systemkameraer også, etter hva jeg har lest meg til). De JPEG-bildene vi får fra moderne telefoner er utsatt for ganske tung prosessering. Telefonprodusentene vet hva som er svakhetene i kameraet og kan programmere spesifikt ut fra dette. De disponerer også noen ganske heftige prosessorer til å utføre jobben. Resultatet er web-vennlige (eller instagramvennlige, om du vil) bilder, men de vil ofte falle litt igjennom om de skal skrives ut i stort. Igjen, jeg synes ikke det er så viktig om motivet er godt nok. Neste tema: Hvor krevende er det egentlig å redigere bilder i råformat? Med de "ordentlige" kameraene mine tar jeg bare råformat. Jeg har tatt jobben med å lage importprofilter for hvert kamera sånn at alle bilder blir justert innafor sånn ca riktig fotballbane før jeg i det hele tatt har sett på dem. Så er det å bla fort igjennom og merke de jeg vil gjøre noe mer med. Og så justere litt til på disse - det kan være alt fra noen få sekunder til noen minutter, og i noen tilfeller lenger tid (men da gjerne i flere omganger over litt tid, siden det er lett å bli blind for hvor hardt man har dratt i spakene!). Med mobilen bryr jeg meg sjelden om å ta noe i råformat. Det er som regel godt nok til bruk på nettet. Alt det sagt, mobilkameraene blir bedre og bedre for hvert år (kanskje mer gjennom prosessering enn selve kameraet, men samma det), og for flere og flere vil dette være "godt nok". Jeg ser ikke noe problem i det. For meg er elendig ergonomi den største glededreperen med mobilkameraer. Verden blir lysere og lettere i det øyeblikket jeg tar fram min fantastiske Ricoh GR - ikke stort større enn en mobil, men med uendelig mye bedre kontroller (og en APS-C-sensor bak et vidunderlig 18/2.8-objektiv). Enda bedre er det å få en av speilrefleksene mellom hendene. Optisk søker, baby! O Glede! Et godt grep, alle kontroller der de skal være, rett under fingerspissene. Med 3-4 gode objektiver (makro, vidvinkel, rask normal og tele), noen filtre og et stativ snakker vi en annen divisjon enn en mobil. Men det veier! Kort oppsummering etter et altfor langt innlegg: Fotografering vil alltid være et sett av kompromisser. Det gjelder bare å finne det kompromisset som passer deg best.
    2 poeng
  11. Liten dagstur langs kyststien mellom Helgeroa og Stavern. Flott høstvær og nesten vindstille.
    2 poeng
  12. Godt vær og ville sauer. Værmeldingen var skikkelig raus med godvær for uka som var. Det var snakk om blå himmel, ingen vind og temperaturer over null. Det er ikke alltid værgudene er så pass gavemilde i slutten av oktober. Når slutten av sesongen nærmer seg, blir det ofte til at jeg teller hvor mange ganger jeg kan komme meg inn til Blåfjellenden. Og det er alltid litt trist å innse at det lett kan bli siste gang – neste gang. Selv om det var meldt godvær med sol og lite vind, spesielt på fredagen, viste YR at temperaturen bare ville være noen få grader over null. Det ville antakelig være litt frost i skyggene. Forrige uke var det hagel. Hvor mye is ville det være? Jeg er ikke glad i is og glatte forhold. Det er lett – for meg – å se mørkt på forholdene, når det er snakk om frost. Denne gangen var jeg skeptisk, men siden det kunne bli siste gang, ville jeg likevel innover. Det var bra vær på parkeringsplassen, og oppover, og hele veien inn til hytta. Ikke en sky på himmelen. Nesten ikke vind, og temperatur et stykke over null. Skikkelig bra forhold. Jeg hadde sjekket bestillingen, og det var andre enn meg som ville mot Blåfjellenden denne dagen. Ett stykke innover, gikk jeg forbi to jenter som også var på vei. Det ble tatt en del bilder innover, både for å ha noe å vise fram på bloggen, men også for å få en grunn til å stoppe opp og se meg rundt. Det ble en flott tur, og det er sjelden heia tar seg bedre ut. På vei nedover kunne jeg se røyk stige opp. Det er ikke noe hus eller annet der røyken kom fra, og jeg kunne ikke helt forstå hva som skulle kunne gi så pass med røk. Nede på hytta kunne jeg se en mann i arbeid med å sette fyr på lyngkollene. Han sammen med to andre tok inn på annekset, og kunne fortelle at de svidde av lyngen for å få fram ny vegetasjon. Dette ble gjort i full forståelse med vernemyndighetene, og kunne gjøres bra når det var helt spesielle forhold. Som denne dagen – tør lyng, men fuktig bakke, og ikke vind. Det ble en stjerneklar kveld med Melkeveien som et lysende belte over himmelen og med Venus lysende i sør. Morgenen kom med tåke og lett yr. Noe nedbør hadde ikke blitt nevnt... Det var ikke spor av is på vei mot Hunnedalen, men en ganske sterk nordavind gjorde det ganske kaldt. Jeg var glad for å ha med «vinterlokk» - og tynne strikkevanter. Nesten nede ved Hunnedalen tok jeg igjen noen folk og sauer. De hadde ettersanket sauene og var nå på vei mot bilen. Bortsett fra at sauene hadde andre planer. De ville ikke inn i en sauegare, og sprang over haug og hammer, på tross av flere forsøk å få orden på flokken. Jeg ble spurt om å jeg kunne hjelpe til. Sauene ble ikke mer samarbeids villige og det måtte flere forsøk og myr løping og klatring til for å få de på plass i garen. Etter et par timer på beina var det greit å kunne konstatere at jeg fortsatt var i stand til å løpe opp og ned bakker. Dagen etter var ikke like bra, med stive bein... Det var likevel en kjekk tur til Blåfjellenden, og spesielt turen inn var nok en av de bedre. Nå håper jeg bare det blir anledning til flere turer innover før snøen legger seg.
    1 poeng
  13. Teltet ditt funker helt greit i marka om vinteren. Har hatt greie snøfall på "billigtelt" også om vinteren i lavlandet uten problem. Dersom det er meldt massivt snøfall setter jeg gjerne på klokka en gang i løpet av natten og dunker litt skikkelig i tak og vegger så snøen sklir av. Jeg foretrekker å søke litt rundt med medbrakt brøytestikke eller ski for å finne minimum 50 cm snø å sette teltet på. Slik øker du takhøyden i forteltet (ved å grave kuldegrop der) og dermed komforten med å kunne sitte bedre oppreist inne. Du sier ikke om Fjellheimenteltet er Camp eller ikke, men det vil duge uansett, men jeg foretreker helt klart camp vinterstid. Du vil uansett har grei ekstraplass i et 3-manns vinterstid. Kjøp heller en rimelig tarp du kan ta med i tillegg og evt lage tilleggstak eller skikkelig skråtak ved snøfall. Det gir også større nedbørsfri plass om du f.eks benytter den ca slik:
    1 poeng
  14. Vandrestaver/gåstaver ble nevnt over 😊 Absolutt å anbefale!
    1 poeng
  15. På mine har jeg ikke merket så mye på 1-2 timer. Men når jeg har hatt båten liggende f.eks 4-5 så merkes det betydelig. Som jeg har nevnt tidligere så er det ikke ett resultat av temperaturforandring da det skjer inne i stua mi også. Nå kan man lett si at: "ok om du må pumpe opp hve 3-4 timer så er det ikke ett problem". Men jeg har den erfaringen at en lekkasje blir større etter hvert, og du vil ikke ha ett stort problem ett par tre dager ut i en 10 dagers tur. Du vil heller ikke dra på tur å lure på NÅR det blir ett problem.
    1 poeng
  16. Selv om jeg både har mindre og større økser, så er det denne som stort sett får være med meg på tur hele året...
    1 poeng
  17. Vi opplevde AKKURAT det samme ned Karasjohka i sommer. Hadde 3 Alpackarafts og 1 kipara som var et helvete med ventilene. Det lekker i limingen mellom ventilen og duken på båten. Har snakket med Kipara om dette, og uten at de innrømmet det direkte, tolket jeg de slik at de er kjent med at ventilen er søppel. Det positive derimot, er at de skal komme med helt nye modeller nå over nyåret, med en helt ny ventil, så jeg vil anta det skal la seg gjøre å få sendt inn båten og få byttet hele driten.
    1 poeng
  18. Ville vel sett på 2 manns til vinterbruk. Så spørs det hvor du skal bruke det. I marka funkere de fleste men i åpent terreng ville jeg hatt noe mer solid ,
    1 poeng
  19. Er muligens ikke så stor forskjell. Det viktigste er jo at du metter treverket med litt olje eller fett, og fjerner det overflødige, slik at ikke treverket tørker ut Kan sikkert bruke olivenolje for den saks skyld...
    1 poeng
  20. Trodde "tommelfingerregelen" var at ved vintertelting så bør du bruke et litt større telt. Dvs. et 2 mannstelt for 1 person, 3-mannstelt for 2 osv. Mener med andre ord at du bør se etter ett 2-mannstelt
    1 poeng
  21. Jeg har brukt kokt llinolje. Kjøpte på Biltema. Husk at filler med slikt kan selvantenne når de tørker. Hell på litt fuel og brenn de opp.
    1 poeng
  22. Hull og snor ja.. Jeg vet egentlig ikk den egentlig grunnen men jeg bruker det på 2 måter. Jeg har strammet snora slik at jeg kan tre snor rundt ringfinger og lillefinger når jeg holder rundt skaftet. Slik sett fungere da snor som fingervern siden hånda da ikke sklir frem mot egg. Andre jeg bruker den til er å ha de samme fingre inni snora og holde langt bak på kniven med pekefinger og ringfinger. Det gir litt bedre slanglengde på kniven hvis jeg skal hugge.
    1 poeng
  23. Så kjøpte eg meg Helsport extreme og jerven classic. På overnattingstur til Tryvann i helga tok eg med meg min Helsport extreme. I nedpakket form er den like stor som ein sommersovepose. Den fungerte veldig godt på. Ein holder godt varmet og den er behagelig å ha på. Eg sov også med den oppå soveposen og det blei ingen kondensproblemer. Det må seiast at det er litt tungvint å flytte seg med den. Sjølv med mine 189 er det lett at kanten subber nedi bakken. Eg må difor halde på duken når eg beveger meg litt som ein holder eit for langt skjørt. Dette er definitivt eit klokt kjøp for turer der fokuset på vekt ikke er det viktigaste. Etterkvart som vinteren gir seg til kjenne i større og større grad vil ein slik duk berre føles meir og meir uunnværlig for min del, trur eg. Og berre så det er sagt: Den er ikke "ekstrem". Den er varm, men du svetter absolutt ikkje i den. Ein kunne heller kalla den "komfort" eller black label fjellduk. Så så langt er eg svært nøgd Takk for alle svar.
    1 poeng
  24. Helsport sin flex var kjempetung pga av foret var mykje tjukkare enn i dei andre fora dukane. Denne kunna vore ein vinnar dersom Helsport hadde vore meir edruelege med fortjukkelsen. Jerven har også ein duk med avtagbart for, Exclusive. Denne er derimot så dyr inkludert for, at ein likegodt kan kjøpe ein fora du og ein ufora duk.
    1 poeng
  25. 1 poeng
  26. Så nettopp denne filmen, var egentlig veldig god oppsummering på slutten. youtube.com/watch?v=zz2nE9aacc4&t=2107s Får prøve en slik i første omgang, så får vi se om jeg ikke lander på en skogsøks også etterhvert. Takk for input
    1 poeng
  27. En nerdete diskusjon om bensin til primusen i podkasten Uteliv denne uka: https://shows.acast.com/podkasten-uteliv/episodes/bensin-til-primusen-med-knut-skardalsmo
    1 poeng
  28. Spritskålen til 111 blir ikke ekstremt varm så pakningpasta som tåler varme funker greit, plast og gummipakning vil antagelig smelte, men bly og tinn burde holde. en papp pakning (melkekartong) vil holde overraskende lenge, men neppe i årevis. Mage turn med gjengetape, eller tanntråd vil også overaske deg over hvor godt det holder. Dette er erfaringer fra feltreparasjoner som jeg har vært litt sein med å gjøre noe med seinere. Det er helt utrolig hvor tanntråd kan funke.
    1 poeng
  29. Klarte ikke å dy meg. Boret ut et 6 mm hull i en kobberplate. La på en vanlig skive og sentrerte med et 6 mm bor. Risset rundt og klippet mded en vanlig saks. Men hvis du vil unngå trouble - ikke bruk mors saks. At den ikke er helt rund ytterst spiller ingen rolle. Deretter glødet jeg den. Jeg har brukt mine hjemmelagde pakninger mange ganger på båtmotorer.
    1 poeng
  30. Ship o'hoi. Båt er kjøpt. Da får jeg bare si som Tom Petty.... tre uker er lenge
    1 poeng
  31. For meg er det enkelt: Hva ønsker du å oppnå? Hvis du "bare" ønsker å dele bilder med venner, familie og på sosiale medier så duger mobilen i de fleste situasjoner. Har du tenkt til å printe ut i diverse formater og gjenskape dramatisk vær eller omgivelser er det som regel kun et "skikkelig" kamera som gjør jobben. Sensorene på speilrefleks/speilløst har mye høyere dynamisk rekkevidde. Det vil si at du kan jobbe mye mer med lyse og mørke partier i et redigeringsprogram. I tillegg vil du få flere fotomuligheter hvis du har flere objektiver Bildet under av Stølsnostindane kunne jeg aldri tatt med et mobilkamera f.eks. Det er tatt med 200mm (x1.5) objektiv fra Sognefjellshytta
    1 poeng
  32. Ja, dette er jo den klassiske diskusjonen.. Ikke glem at godt fotoutstyr er gøy og inspirerende å bruke, noe som gjør at man tar mange flere bilder, som igjen gir bedre bilder. 😊
    1 poeng
  33. Skal du i skogen kan du ta med en taustump og henge opp sekken. For at ikke mus skal klatre på tauet tar du med en trakt (helst uten kant) som du trer inn på tauet, og fester et stykke oppe på tauet med tuten opp. Musene vil da mest sannsynlig ikke greie å klatre forbi trakten.
    1 poeng
  34. Jeg har for vane å velge utsikt fremfor flat og fin camp-plass, så det hender at jeg tømmer sekken for det meste av innhold og legger den under teltet der hvor det trengs. 😄
    1 poeng
  35. Du kan kanskje risikere at en rev slenger innom i løpet av natten, men den er kun ute etter mat. Jerv eller andre dyr kommer nok ikke og fikler med sekken din, men kanskje du får besøk av en jerv hvis du har en jerven duk lett tilgjengelig. Fra spøk til alvor. De det er størst fare for at vil fikle med sekken din er andre folk som er ute, dyra holder seg oftest langt borte. (Piss litt oppetter trestammene i nærheten så er du ganske trygg for dyr.)
    1 poeng
  36. Det er ikke alltid mulig å til en tur til Sandvatn sent i sesongen. Vinteren kommer tidlig på 900 meter over havet. Likevel var det nettopp en tur til Sandvatn jeg hadde planer om denne uka. Værvarselet var blå himmel, lite vind, og noen få varmegrader midt på dagen. Det burde vare mulig å komme innover. Nå håpet jeg det ville gå greit på tirsdag, men været hadde ikke lyttet til værmeldingen, og turen ble utsatt til onsdag. Jeg pleier å starte litt tidlig på morgenen om jeg skal på en «langtur» i heia. Denne gangen var det bare å ta tiden til hjelp. Det ville bli mye varmere utover formiddagen, og isen i stien ville antakelig forsvinne. Turen til Sandvatn er omtrent 8 kilometer. 16 kilometer frem og tilbake. Det er muligens ikke hva mange kaller en «langtur», men etter som årene går, blir det mer og mer kortere turer. Det er over en times kjøring til Lortabu og parkeringsplassen for turen innover heia. Det tar meg vel et par timer å komme inn til hytta, og det går normalt litt kjappere på tilbakeveien. Det er noen hundre meters stigning opp og inn til hytta. Lortabu ligger på 660 moh og hytta på 920moh. Det fine med turen inn til Sandvatn, er at stien er god. Det er lite myr og vann, og bare en liten elv å passere, noe som normalt går greit. Det er mye grus og steinflater og enkelt å komme fram. Det må være lett å løpe innover, og jeg har sett folk med sykkel i stien. Jeg hadde ikke ventet at mange andre ville innover i heia denne onsdagen. På parkeringsplassen var det tomt. Ikke en bil, og det var heller ikke spor innover. Halvveis ble det folksomt. En klasse med voksne kom fra hytta, og skulle til Lortabu og bussen. 42 stykker hadde overnattet på hytta den natten. Det er nesten fullt, selv med to hytter. Myra nederst var frosset og hard da jeg startet. Badekulpen i bunn av Lysebrekka lå blank og fin i solskinnet – uten is. Det var litt is der det rant vann, men helt greit å komme forbi. Sola hadde alt tint det meste, men i skyggen var det fortsatt frost innover. Med blå himmel, og ikke en sky å se, var det flott i heia. Ulempen med sol så sent på året , er at den står lavt. Selv midt på dagen blir det lange skygger. Med caps på hodet og solbriller blir det likevel litt «mørkt». Innover var det morgenlys. Lav sol og dype skygger. Tilbaketuren endte i kveldslys, fortsatt dype skygger og med «rødere» lys. Det ble liksom ikke helt skikkelig dagslys, uten om midt på dagen, og da satt jeg inne på hytta med varm te og litt mat. På vei innover var det is enkelte plasser. Jeg måtte gå rundt et par plasser det var svart av vann – og is. På tilbaketuren var det meste tint, selv om jeg gikk forsiktig der det hadde vært is på veien inn. Med sola i mot og nesten ikke vind, ble det varmt på tilbaketuren. Jeg gikk i ullbluse og vindfleece, men vurderte å hive jakka – nede i søkkene der trekken ikke kjentes. Det hadde vært kjekt med en smak av sommer. Det ble uansett en svett tur tilbake, men antakelig kaldt uten fleecejakken. Jeg var godt fornøyd med turen da jeg igjen sto på parkeringsplassen. Det hadde egentlig vært en «ensom» tur på tross av 42 mennesker halvveis. Det var kjekt å strekke sesongen i heia så pass som til midten av oktober. Det er ikke hvert år det er mulig.
    1 poeng
  37. Er nok ikke et dumt valg det. Bra pakkepris med åre og elektrisk pumpe. Var inne på siden for å kjøpe elektrisk pumpe, men endte opp med å bestille ny packraft med årer og el-pumpe 😅
    1 poeng
  38. Til Blåfjellenden - som vanlig. Forrige uke var det vær, mye vær. Vind og regn. Vinden skulle komme opp mot liten storm, over 20 meter i sekundet. Da ville det blåse sterkere i kastene. Det er vær og frost som gjør at jeg ikke tar mot Blåfjellenden. Med slikt værvarsel, holder jeg meg hjemme. Det er ikke like greit å suse rundt i heia alene i uvær. Da passet det bedre med noen turer i lavlandet, og helst i skog. Værmeldingen for fredag og lørdag var ikke helt bra, men det skulle bare regne «litt» midt på dagen fredag og lørdag skulle det klare opp. Søndag ville bli en skikkelig flott dag – i følge værmeldingen. Med fullt hus på Blåfjellenden på lørdag, så jeg ikke helt syn på å overnatte den dagen. Selv med dårligere vær på fredag, og muligheter for regn på lørdag, var det kjekkere å ta innover da. Jeg ville antakelig bli alene på annekset. Det passet bra. Jeg tok mot Hunnedalen tidlig på fredag. Det litt mindre dårlige været skulle bare vare noen timer midt på dagen. Det hadde jo vært greit om jeg kom meg innover uten for mye regn. På parkeringsplassen regnet det. Var «godværet» alt over. Ikke langt inne i heia ble det nesten opphold, nøyaktig som meldt, bare et par timer senere enn hva som var nevnt. Det passet meg bra. Med noen regndråper nå og da, og vinden – trekken – bakfra, var det så avgjort helt greit å være på tur midt i oktober. Nå var spørsmålet om det ville holde til jeg var helt inne. Det gjorde det. Turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden tar 2-3 timer. Det er ikke mer enn litt over 8 kilometer innover. Med 300 høydemeter både opp og ned, blir det likevel ganske anstrengende – med tung sekk. Jeg har lett sekk. Andre kommer innover med sekker som er adskillig tyngre enn min. De bruker da også like lang – eller lengre - tid enn meg. Resultatet av for tung sekk, ser jeg ofte på hytta. Det står igjen mye mat, og flere har lesset av både sovepose og liggeunderlag og annet turutstyr. Denne gangen sto det igjen både kaffe, hermetikk, knekkebrød og to bokser med øl – alkoholfritt, men altså to bokser øl. Til glede for noen som ser syn på slikt. Det kan lett være en litt trist tid når høstværet slår inn. Denne gang var været så pass medgjørlig at jeg fikk sett meg om. Fargene på marka og på bladene som henger igjen, er mørke og rustrøde. Det er fortsatt litt grønt igjen på eineren, men eller er det dype mørke farger dom dominerer. Det er ikke hvert år at fargene kommer fram så pass som i år. Det var denne gangen greit å se at høsten ikke helt var over, men for første gang denne høsten var det hvitt i et søkk under en stein. Ikke snø, men antakelig hagel. Hvitt var det i hvert fall. Vinteren er ikke langt unna. Da jeg kom inn til hytta, ble det først litt jobbing. Det er alltid noe å ta fatt på. Denne gang var det rydding og litt rengjøring, - og selvsagt noe boss som måtte på plass. Arbeidsdagen tok slutt i femtiden, og da ble det tid for te og litt mat – og lesebrettet. Det ble noen hyggelige timer i selskap med boka, mens hytta langsomt ble varm. Det kom først andre i åtte-tiden. Hovedhytta fikk besøk av i alt elleve stykker. De som kom hadde brukt hodelykt det siste stykket, og siden det hadde regnet (som meldt), vår det mye våte klær. De ble hengt til tørk ved ovnen – lagvis.... Det regnet på lørdagsmorgen, men da jeg tok ut var det opphold, og på hele turen over heia mot Hunnedalen hadde jeg helt greit vær. Det ble en flott tur hvor jeg fikk se sol inne i mellom. Det kom en god del folk i mot som skulle til hytta. Nede i dalen, kom det en jente gående. Tydelig godt fjellvant. Hun skulle til Sandvatn. Jeg tillot meg å spørre om hun hadde med lykt. Det hadde hun. Det er noen timers tur til Sandvatn fra Høgaleitet. Hun fikk antakelig bruk for lykta. Jeg var uansett fornøyd med turen over heia.
    1 poeng
  39. Kort og bratt tur i går.. Litt stressa for tiden så kom meg jo ikke opp i tide til langtur idag - litt synd siden værmeldingen jo var fantastisk☀️☀️. Regntøyet kunne ligge hjemme! Skulle jo innom hos hesten på vagle og dermed ble det å kjøre sørover fra stavanger idag og. Hender ofte jeg starter å kjøre uten å være helt sikker på hvor jeg vil dra og håper en tur ‘detter ned’ i hodet underveis.. I dag var planen klar før jeg dro hjemmefra - littlengre og litt flat tur.. så kjørte til eikeland skole og gikk så nesten helt flatt i 3,7 km(!) før første bakke. Fra eikeland på vei/beitemark (traktorvei) mot sjelset og videre til taksdalsvatnet og så ble jakken tatt av og turstavene skrudd opp før opp urådalen mot bjødnalia. Urådalen passer til navnet.. stein på stein på stein.. vått i terrenget så med litt skrantende balanse er stavene gode å ha. God matpause på bjødnalia i sola før det var autostrada på turvei tilbake til eikeland. Vurderte å gå via skogen men ble med tanken - så rakk jeg en time ridetur🐴 i fosseikeland skogen og😊 tenker jeg vil forsøke varianten over blåfjell/sælandsfjellet og en annen gang. Fornøyd med å ha funnet eikeland skole som utgangspunkt. Greit å parkere og mange muligheter!
    1 poeng
  40. 1 poeng
  41. Kan virkelig anbefale gåstaver for å avlaste knærne, spesielt ved nedoverbakker. Mange synes dette ser tullete ut (jeg var en av dem før). Etter at jeg begynte å bruke det for et par år siden har jeg derimot aldri angret! Knærne avlastes betraktelig, mer effektiv framkomst og nydelig til å få bedre balanse ved elvekryssing er noen av fordelene. Foruten dette anbefaler jeg å styrke beinmuskulaturen, spesielt quadriceps, samt tøyeøvelser.
    1 poeng
  42. Det høres ut som du er såpass plaget at det nok kan være lurt å snakke med en fysioterapeut om å få tilrettelagt litt trening og øvelser (og eventuelle begresninger - vekt på sekk for eksempel). For min egen del (som har "arvelige" dårlige knær) så er det to ting som hjelper meg. Det ene er styrketrening (knebøy og et par andre øvelser) og det andre er å holde knærne varme. Det siste gjelder både på trening og på tur. Starter jeg for hardt uten at kroppen og knærne er varme har det en tendens til å skjære seg. Så jeg bruker knevarmere på trening og på tur.
    1 poeng
  43. Vi er mye ute på tur (ca 20-25 teltnetter hvert år) med våre to barn på 2 og 4. Når 4åringen vokste ut av Helsport mini har jeg forsøkt å finne en god barnepose. Synes veldig mange ikke holder helt mål - ofte er pakkvolumet for stort, for tunge, ikke varme nok til vinterturer eller for varme på sommeren... Så har rett og slett rotet frem mine egne gamle soveposer... frøkna bruker min gamle dunpose på vår/høst og i vinter - var kun jeg og 4åringen på tur - lånte hun sin fars vinterpose. Bruker en strikk/bånd til å snurpe sammen ved fotenden og posene har tilpassing ved skuldrene slik at posen ikke blir så vid. Det samme gjør jeg med lakenposen. Det har fungert for oss hvertfall! Et argument er også at hvis barnets pose blir våt så kan man bruke den selv og la barnet få din tørre pose. God tur! Ann-Kristin IG: @liveterbestute
    1 poeng
  44. Har blant annet fått hull rett ved "mansjetten" på buksen når jeg har skulle tatt på meg buksen, satt fast en tå for så å falle og tråkke gjennom. Edru vil jeg påpeke. Selv om det ikke høres slik ut. På trøyene så er det fingrene som har laget hull, eller at det har hektet seg i noe annet. Feks beltespenne eller rem når jeg må ha "full" lufting. Endte opp med å bestille meg to trøyer i ull fra Brynje med fornyet rabattkode og fjellsport-link. Grundig og utfyllende rapport kommer aldri. Takk for hjelpen!
    1 poeng
  45. [gallery280x280] [album]440[/album] [/gallery] Produkt Aclima Woolnet polo w/zip og long pants Levert av Aclima Veiledende pris kr. 649 og 599 for over- og underdel. Fakta fra leverandør 91% Merinoull 7% Polyamid 2% Elastane Fiber: 20 Mikron Vekt: 120 g/m² Fakta fra Fjellforum 261 gram (Overdel Medium) 187 gram (Underdel Medium) Testpersoner @Henrik @Mørkeblå @Þróndeimr Testkriterier Passform Komfort Temperaturregulering Fukttransport Slitestyrke Vekt Pris Beskrivelse av produktet Nettingen består av forholdsvis store masker. Overdelen har høy hals med glidelås. På innsiden mellom kroppen og armene er det lagt til stoff som er ekstra elastisk. Sannsynligvis fordi nettingen ikke er like elastisk. Istedenfor netting på skuldrene er det lagt til forsterkning. En slik forsterkning er også plassert på albuene, knærne og innsiden av skrittet. Plaggene har også flere solide sømmer. Testforhold Produktene er testet på vinterturer i temperaturer mellom +3 C° og -25 C°. Det har vært alt fra svak til sterk vind over en tid på kortere helgeturer til en uke utendørs i telt på toppturer og langturer med pulk. Vurdering Formålet med testen har vært å undersøke hvordan produktene oppfyller kriteriene som er satt. I tillegg undersøker vi om ullundertøyet også oppfyller egenskapene Aclima beskriver. Aclima peker på at nettingundertøyet primært er egnet fra middels høy til høy aktivitet. Det skal også være kløfritt. Nettingen er noe elastistisk, men stoffet blir dødt når stoffet blir tøyd til sine yttergrenser. Nettingen kan derfor oppleves som litt slapp, og former seg ikke helt og fullt ut etter kroppens fasonger. Det skal riktignok sies at de som har testet nettingen har vært høye og slanke, og dette kan kanskje være annerledes for personer som har større kroppsmasse. Nettingen har puter eller er beskyttet med ekstra stoff på albuer og knær og sitter forsåvidt greit, men spesielt på knærne går disse putene noe langt ned på leggen. De burde istedenfor vært plassert noen centimeter høyere opp, slik at det ekstra stoffet treffer knærne bedre. Ettersom halsen er såpass høy som den er kan man også folde den dobbelt, slik at behovet for ekstra buff eller hals kan unnværes. Halsen vil derfor bli relativt tykk, og glidelåsen åpnes derfor gjerne tidlig på en tur. Glidelåsen kunne med fordel strekt seg lengre ned på brystet enn den gjør for å tilføre ekstra lufting. Det oppleves også at stoffet irriterer skjegget ved at det fester seg til stoffet. Glidelåsen er riktignok dekket av ekstra stoff, så problemet er ikke knyttet til denne. Dessuten har Aclima lagt inn ekstra stoff over skuldre og huden blir ikke irritert og det blir ikke ubehagelig å ha på seg andre klær og sekk over skuldrene. Vi har også opplevd noen individuelle forskjeller fra person til person når det gjelder hvordan temperaturreguleringen og fukttransporten fungerer, men vi er enig om at plagget passer godt til et høyt aktivitetsnivå. Ved et høyt aktivitetsnivå kunne @Þróndeimr oppleve høy grad av fuktighet i plagget og det kunne fort bli for varmt. @Henrik opplevde at plagget ikke var varmt nok til tross for høyt aktivitetsnivå, og måtte benytte ekstra ullundertøy over. I begge tilfellene er det tatt hensyn til temperaturer og dette sier noe om de individuelle forskjellene for hvor mye varme hver enkelt av oss produserer. Nettingen kan oppleves noe tung av fukt, og trenger ekstra lufting for å tørke. Ettersom overdelen er forsterket rundt albuene, skuldene og at det er lagt til ribbefelt på begge sidene fra armhulene og ned til hofta, gir dette igjen mindre netting som igjen betyr mindre lufting. Aclima sin netting oppleves robust og vi har ikke klart å se noe særlig til slitasje på produktene. Dessuten er sømmene noe av det bedre vi har sett hvor vi ikke har opplevd av sømmene har raknet i tiden vi har testet Aclimas woolnet. Konklusjon Det mest positive med Aclimas Woolnet er konstruksjonen og robustheten mot slitasje, samt forsterkningene på skulderne. Det som i hovedsak trekker ned på Aclimas Woolnet er passformen. Denne virker noe 'pløsete' og kunne med fordel blitt konstruert slik at den sitter tettere inntil kroppen ved at veven i seg selv er elastisk, ikke bare de elastisk påsydde ribbefeltene fra armhulen og ned til hofta. Dette skjedde med produktene etter endt test Testen er ikke over enda, ettersom vi ønsker å se nærmere på nettingenes slitestyrke. Siden nettingen er undertøy kan heller ikke denne selges på nytt, og det er av praktiske årsaker i forbindelse med postgang enklest om hver av testerne beholder dette etter fullendt testing. Dette er gjort i samråd med Aclima.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.