Vinnerliste

Tre netter på Hardangervidda. En dag med møkkavær, to med fantastisk sol og en midt i mellom.

Har ikke personlig erfaring med turklær i lin. Kan imidlertid tenke med at det har noen egenskaper som ikke er helt optimale for turtøy i vårt klima. Det er jo som regel ikke så tettvevd, kanskje på grunn at det krymper mye etter vask. Det absorberer også lett vann og det er vel derfor det gjerne blir brukt til sengetøy og til og med håndkle. Litt usikker hvor slitesterkt det er ift bomull.

Med de kriteriene er antagelig tettvevd bomull et av de beste alternativene. Kanskje lin kan fungere, det er mer slitesterkt enn bomull. Du kan jo lese litt her: https://www.rosenvold.no/tekstilfiberguide/

Små turer ved hytta - i dag oppe ved Bæråsen. Flott årstid - utrolig at det er såpass mildt så sent på året Dårlig med napp.

I dag ble det en tur til Sørbølfjellet i Flå (Buskerud). Har slitt veldig med motivasjonen den siste 1,5 mnd, og derfor ikke blitt noe særlig med turer. Denne gangen inviterte jeg med min mor, slik at jeg ikke hadde mulighet til å ombestemme meg og bare sitte hjemme. Det var en del snø, og derfor gikk det mye tregere enn forventet. Fikk ikke tatt rundturen som var planlagt. De fleste vannene var fortsatt åpne, ikke noe is. Turen ble ikke så lang som ønsket, men uansett en fin vandretur - i sterk vind. Her på vei ned igjen, parkering var rett ved snøgrensen.

Vakkert ble det. Selv om teltet nesten blåste bort i natt.

En elgjakt uten elg, men med fantastisk natur, varierende vær og masse fint lys! Tore

Da ble det en liten tur inn til Hildremsmarka tidligere denne uka. Mest for å slappe av, nyte det fine været og få oppleve de fine høstfargene før alt blåser bort. I tillegg hadde jeg lyst til å teste litt utstyr før en eventuell lengre høsttur, for å få litt mer erfaring med det og finne ut om jeg liker det. Det gjelder da "tungpakkesekken" min Atmos AG 65, Forrest II lærstøvler, og Hilleberg Unna. Jeg kom meg opp over tregrensa (der jeg liker meg best) før sola gikk ned, og fant en teltplass sånn noenlunde i ly for østavinden. Der ble det Pølse med Potetmos og Pepper og Podcast, før mørket senket seg.

@Lindap med sin nye sekk...

Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Bjødnali er en flott plass. Vi starter vanligvis fra Sælandsskogen. Fra Eikelandskole, blir det en kilometer mer, og det tror jeg vil passe. Den vanlige turen er litt kort. (Tillegget rundt Engjavannet gir et par-tre kilometer til.) (Det er litt "anstrengende" å se bilder feil vei, og rimelig enkelt å få rettet dette, i hvert fall på min PC))

Etter å ha bodd i Bergen i 25 år, var det vel kanskje på tide å kjøre over brua til Osterøy? Jepp! Og målet var Osterøy kommunes høyeste topp, Høgafjellet (868 moh) Kjørte til Bruvik og tok av mot Hakanes, deretter over på Blomdalsvegen til parkeringsplassen ved veibommen nord for Blomdalsvatnet. Derfra ble det en rundtur: Gikk på grusvei inn til botnet, med frostrim i gresset der solen ikke hadde tatt tak ennå. Hadde tatt på gamsjer, og utsatt starten med time for å la solen få varmet opp ting litt. Da jeg kom til Botnet, tok jeg av ved en pinne med gul merking i veikanten. Rotet litt med stien ved en hytta like etterpå (i motsetning til det jeg trodde, gikk sannsynligvis stien helt inntil hytta - jeg snudde der), men kom meg tilbake noen hundre meter lenger opp. Derfra og oppover gikk det greit - noen tilsiktede avvik fra stien, noen avvik pga sløvhet, men jeg hadde jo GPS på mobilen, så det var ikke noen heksekunst og komme seg til topps Både på tur opp og ned varmet solen så det ble sommerfølelse, men rundt toppen var den kjølige nordavinden veldig merkbar. Måtte til med en mellomjakke under vindjakken for å ha det behagelig. Med litt kalde pølser, frukt og en usedvanlig god kaffe på termos (jeg må ha hatt kaffegudene på min side da jeg lagde den i morges), ble det en energigivende halvtime på toppen. Det var flere som kom og dro igjen mens jeg satt og koste meg for meg selv i solen. Turen nedover gikk også fint, selv om jeg der avvek mer fra stiene, særlig i den øvre delen. Gikk nå med solen rett i mot, og her og der var det skarpt motlys - men jeg valgte å la skyggeluen ligge i sekken, sollys nå på høsten skal jo ikke stenges ute - her må man nyte det mens solen ennå varmer! Drøye 2 timer opp, en drøy halvtime på toppen, og knappe 2 timer ned - det ble ca 14 km på 4 timer og 3 kvarter. En skikkelig flott oktober-tur! Og dermed er jeg i mål med kommunetoppsutfordringen til meg selv for 2020, dette var den sjette i år Er veldig fornøyd med at jeg har tatt 6 helt nye topper, som jeg aldri har vært på før.

Kort og bratt tur i går.. Litt stressa for tiden så kom meg jo ikke opp i tide til langtur idag - litt synd siden værmeldingen jo var fantastisk☀️☀️. Regntøyet kunne ligge hjemme! Skulle jo innom hos hesten på vagle og dermed ble det å kjøre sørover fra stavanger idag og. Hender ofte jeg starter å kjøre uten å være helt sikker på hvor jeg vil dra og håper en tur ‘detter ned’ i hodet underveis.. I dag var planen klar før jeg dro hjemmefra - littlengre og litt flat tur.. så kjørte til eikeland skole og gikk så nesten helt flatt i 3,7 km(!) før første bakke. Fra eikeland på vei/beitemark (traktorvei) mot sjelset og videre til taksdalsvatnet og så ble jakken tatt av og turstavene skrudd opp før opp urådalen mot bjødnalia. Urådalen passer til navnet.. stein på stein på stein.. vått i terrenget så med litt skrantende balanse er stavene gode å ha. God matpause på bjødnalia i sola før det var autostrada på turvei tilbake til eikeland. Vurderte å gå via skogen men ble med tanken - så rakk jeg en time ridetur🐴 i fosseikeland skogen og😊 tenker jeg vil forsøke varianten over blåfjell/sælandsfjellet og en annen gang. Fornøyd med å ha funnet eikeland skole som utgangspunkt. Greit å parkere og mange muligheter!

Ja jeg endte med å beholde 3mannsteltet. Det funka så bra for oss med to telt på tur og jeg har større bruksområde for tremanns enn et firemanns. Tremanns kan jeg bruke alene på tur med mini og bikkja, mens firemanns ville bare blitt brukt inni mellom. Liker det godt, synes det er et helt supert lettvektstelt. Nok plass i yttertelteneKommer ikke til å ha det med på fjellturer med mindre det er korte turer der jeg vet det blir lite vind. Det er litt for luftig og kaldt for min smak, men står helt greit i litt vind og hvis du er ok med litt vind i håret inni teltet så går det jo fint. Tipper det var 8s/m ikke mye vind med andre ord, men det holdt seg fint og la seg litt når det ble kraftige kast (hvilket jo er en god ting siden det betyr at det ikke ryker med det første). Veldig lett å ta opp og ned. Veldig bra i varmt vær. Skulle ønske det var myggnett helt ned så man kunne bruke det som myggnettelt med tarp på sommeren. Aboslutt et telt som er verdt å ha. Jeg liker dog mine hillebergtelt like godt må jeg si, dette blir mer et lettvektstelt til meg og jentene mine.

Hei Har egentlig ikke peiling, men @esw er "The man" i denne sammenheng. For noen år siden var det en engelsk retro-ekspedisjon til Everest. Der brukte de tettvevd ullent kamgarn, som de var ganske fornøyd med: passe vinntett, snøavvisende og lunt. Kanskje omtrent som tett vadmel. Det var også en retro-ekspedisjon på Antarktis, visst med Ulvang mfl. Det går an å sjekke deres erfaringer med ulike tekstiler. Elgen

Du er jo en kløpper med symaskin - har du noen tanker om bruk av lin til friluftsklær? Det er ikke mye brukt, og det er kanskje gode grunner til det. Men lin har mange gode egenskaper, og av erfaring vet jeg at sengetøy av lin er glimrende - svalt når det er varmt og passe varmt hvis det er kjølig. Det er dyrere enn bomull, kanskje det er derfor det er så lite brukt. Har du selv prøvd å sy klær av linstoff?

Både tettvevd bomull (som gjerne kan settes inn med grønlandswax eller lignende) etter tettvevd ull, som vadmel, boiled wool har blitt brukt til dette formålet i tiden før kunstfibrene.

Jeg vet ikke hvor mange varianter det finnes av 111, men jeg har fått med meg at bråkebrenneren fantes i 2 versjoner, en for parafin og en for bensin (som ikke ble solgt i Norge) Så kom stillebrenner, etter hvert med mulighet til å skifte dyse og sette inn struperør for bensin. Man oppdaget da at noen ville prøve rødsprit og da ble det en dyse til og et annet struperør. Man kalte den 111T for triple fuel. Omtrent på samme tiden kom pumpe med O-ring. Produksjonen ble dyr for brenneren krevet en del manult arbeid, og C brenneren ble utviklet, etter min mening kun for å få ned produksjonskostnadene. Gasskokeapparater truet eller overlevelsesevnen til Optimus 111 m. fl. C brenneren eller Cobra brenneren med venstre ratt trengte litt mer forvarming, men taklet nok også multifuel bedre. Loddingene ble oftere ødelagt så levetiden var ikke lenger bortimot uendelig, men fortsatt veldig god. En del kunder ønsket en brenner som kunne fungere på Diesel, og en D versjon ble laget, denne har venstreratt, men ser egentlig ut som en høyre-ratt brenner hvor tilførselsrøret går en halv omdreining rundt brenneren. (Jeg har bare sett den på bilder) Et eller annet sted på veien kom lærpakningen på pumpestanga tilbake og messingtanken ble byttet med lakkert ståltank relativt fort etter at C-brenneren kom. Til slutt kom "dagens" 111 med med optimus Nova brenner, og vi tilbake til bråkebrenner men som funker på flere drivstoff. Min erfaring med Nova-brenneren er at produksjonsavvik fører til at enkelte går best på parafin, andre best på alkylatbensin, men takler begge ganske bra. Når det gjelder verktøy så kom de første med et reguleringsratt som ikke var verktøy, det fulgte med en liten fastnøkkel som passet på dysa og på mutteren rundt reguleringsspindelen. En stund ut i stillebrenner utviklingen kom nytt ratt som kunne brukes på mutteren, dysa og også på tilbakeslagsventilen i bunnen av pumpa. Man kunne også få kjøpt en del spesialverktøy for å ta ut ventilen, dyser m.m. Mange lagde seg verktøyet for å ta ut ventilen ved å ta en lang bolt med sekskanthode og file et spor i enden som hadde samme bredde som toppen av dysa. Når man stakk dette ned i pump traff sporet ventilen og man kunne skru ut / inn med stort moment hvis man brukt stort verktøy på bolten.

Skulderstroppene og hoftebeltet er fra en 80-talls utgave av originalsekken, men måten skulderstroppene er festet til rammen har blitt modifisert.

Her ligger saken uten paywall https://www.dagbladet.no/nyheter/ren-37-skulle-pa-do-utloste-redningsaksjon/72932337

Siden jeg ikke gikk til storaberget forrige lørdag skulle jeg dit idag men da jeg sjekket kartet på parkeringen snek en liten tanke om nok en ny tur seg frem.. har fortsatt regnet mye i det siste og vann overalt. Gikk opp mot grindavatn og plutselig mot venstre opp mot torenipen. Klopper over myrene var avgjørende for å krysse der og stien opp var glatt og full av vann. Ble bare t/r selv om jeg vurderte å ta med grastofjellet. Så litt kortere tur enn plan men vel anvendt lørdag ettermiddag. Tenker jeg forsøker torenipen fra hommersåk en annen gang? Evt så det ut som det kanskje hadde gått an å gå ned til det som heter litlauglend og delvis på vei over til sti over fløysvikbakken og tilbake rundt grindavatn? Må bli en gang med god tid å sjekke det i så fall (evt forsøke motsatt vei?j ble noen regndråper på toppen og hjemturen så fornøyd med at regnjakkenvar med til tross for bra værmelding. Oghøsten har kommet..

Forrige lørdag (meldt masse regn søndagen) villejeg gå en ikke så lang tur siden mye som skulle fikses den dagen og dro mot storaberget med tanke om rundtur via grindavatnet evt uten å ta med selve toppen siden den er avstikker. Men med mye vind og full parkeringsplass kjørte jeg videre for å gå ‘under’ vårlivarden. Litt lengre å kjøre til øvre hetland enn jeg husket - veldig mange år siden jeg gikk der, bl. a. fordi jeg synes selve toppen er fryktelig bratt.. så dermed ble det tur fra øvre hetland via lundekvam og myrland og så opp bakkene ved vårli og tilbake. Fin skogstur i vinden som absolutt også vil gjøre seg en kort vinterdag. Var jo litt myr innimellom og merkes at det har regnetmye med kombinert sti/bekk (jeg så ikke stien før jeg var nede..)

Denne dukket opp på Facebook nå.

Jeg har nettopp lagd meg ett nytt sett til varierte turer. Bruker bål når jeg kan men har god erfaring med gassbrenner. Brukt en billig sak fra biltema som jeg har vært fornøyd med. Noen steder er det ikke alltid en finner noe egnet uten å ramponere skogen, da er det greit å ha med gassbrenneren. Det er også veldig behagelig til morrakaffen. Kjelen funker i bålet og på brenneren. Alt går oppi bålkjelen og så har jeg den i en pose så det ikke skal sote ned sekken. Bålkjelen er ny siden jeg klarte å legge igjen den jeg hadde i en gapahuk i sommer, håper neste mann får glede av den. Men har vært veldig fornøyd med denne typen. Gassbrenneren er ny, kjøpte den siden den får plass i kjelen og for å dra gassesongen lenger ut i kulda. Jeg har bare brukt den 1 gang på en kort tur foreløpig og er første oppned brenner jeg har prøvd. Dæven det blir liv i den når man snur boksen. Settet består av: bålkjele på 0,9 liter optimus Vega gassbrenner 100g gassboks Tennstål Vanntett pose på 4 liter

Dunlerret er bra! Jeg var 15-16 år og skulle på en ukes teltvintertur i grensetraktene mot Sverige. Jeg husker ikke hva slags bukser jeg hadde, men mamma sydde vindbukser av dunlerret for å ha utenpå. De fungerte perfekt, tynne og lette, og vindtette nok. Men slitestyrken er vel neppe all verden på et så tynt stoff.

Tilley hatt funker både på Madeira og i fjellheimen på makeløse Helgeland

Dunlerret har jeg brukt.

Veldigt flott laget! Har du og laget bæresystemet selv? Det ser ikke ut som det originale.

Sjekket her? https://bonfus.com/ Norsk firma som satser på ultralett utstyr. Utsyret de lager og selger er utviklet i Norge. Kjekt å bruke norske leverandører så langt det lar seg gjøre, synes jeg.

Morsomt å se at denne utgamle posten kommer til live igjen:D Jeg kan forsøke å svare på noen av spørsmålene. 1. Trening med kanoene. Vi hadde så godt som ingen trening med kano (dog var alle båtvante) Vi hadde en helg trening på flattvann og det var andre gangen siden leirskole jeg satt i en kano. Kanoene våre var helt nye Pakboats som ble sendt direkte fra USA til Yellowknife 2. Våpen. Så lenge du ikke flyr via USA og du får får sjekket inn slik at du slipper å sjekke ut før du er på canadisk jord er det helt greit. Canadiere er vant med at folk kommer dit med våpen for slike turer og håndterer dette fint. Det er imidlertid viktig å følge reglene for pakking av våpen 3. Hvor mye kostet turen. Dette kommer jo også an på hvor mye utstyr du har på forhånd. Har du normalt "hardangerviddautstyr - bekledning" fra før så slipper du den. Hva du vil ta med ut på tundraen kommer veldig an på om du vil kjøre "monsen" eller om du vil ha komfort. Selv har vi ikke spart på noe så jeg har vært på det dyre alternativet. Vi har når vi har vært 6 eller flere regnet ca 50.000 kr per hode, men jeg vil anta at prisen lett blir høyere når det ikke er mange deltagere. Men bushflyprisene er mer en doblet fra 2010 og frem til i dag. Bushflyprisene varierer veldig med hvor langt du skal fly, hvilken type fly dere må ha etc. En Twin Otter t/r i dag koster ca 140.000,-. Er du 3 stk kan du fly en Beaver og du kan halvere Bushflyprisen. Fly t/r norge- yellowknife kr 15.000,- Trenger du mer info så bare ta kontakt. Jeg har erfaringsmateriale fra både 2013, 2017 og 2020 som ikke ble noe av pga corona. 4. Største utfordringer: Jeg vil si at vi var vel forberedt og utstyrsmessig savnet vi ingen ting. Men vi hadde for mange våpen og for mye amo i 2010 og 2013. Det vi ikke hadde gjort god nok forberedelse på var avstemming av forventninger samt jobbe med å være mentalt forberedt på at alle deltagere er forskjellige, med ulike forventninger, damt at man lever i et isolert "samfunn" . Det er viktig å snakke om dette på forhånd. Det er viktig å tenke gjennom, skrive ned alle eventuelle detaljer. I Snowdrift River er fisket langt dårligere enn hva man forventer. 5. Lake Trout, Harr og Gjedde. 6 Vi fant leiren til Ingstad 2013 7. Gitt at corona løsner blir det ny tur 2021

Alt på fredagens tur ble det diskutert hvor vi skulle ta ut på lørdag. For egen del så var jeg ikke helt sikker på om det var så lurt å ta på tur med værvarsel om vind på over 20 m/sek. Med mange på tur er det lite som kan gå galt, og Bestyrerinnen var oppsatt på å være med. Jeg bestemte meg for å slå følge. Sigbjørn og Anne Lise har vært en tur til Lanes inn av Espeland på riksvei 503 (fra Vikeså). En times kjøring fra oss, men på god vei – for det meste. Sigbjørn mente bestemt at turen innover dalen til Lanes var verdt en kjøretur på en time. Natur og stedet Lanes var verdt å få med seg. Vi ble enige om å starte hjemmefra klokka 10, med en oppsamling på Vikeså, for så å kjøre sammen innover mot Espeland. Rett over Storånå i Espedal, går det en vei innover (til høyre når du kommer fra Vikeså og 200 meter innover). Veien går inn til et opplysningsskilt og der er det en liten parkeringsplass. Fra parkeringsplassen er det bare å følge veien innover forbi Roaldsvannet og inn til Fossebrekka. Derfra er videre rett fram til der traktorveien slutter, så overtar en merket sti ned mot Maudalsvannet og rundt til Lanes. Samme vei tilbake. Vi var i alt ti stykker på tur denne dagen. En grei gjeng å være på tur med. Det ble temmelig fullt på parkeringsplassen, men det kom biler etter oss. Turen gikk innover en helt vanlig vei. Med grønne marker og fjell og trær. De første kilometerne gikk unna uten at det var noe spesielt å se. Bortsett fra en skikkelig stor jettegryte i en liten foss. Etter to kilometer var vi inne ved Hælen, og kunne se Fossebrekka foran oss. Veien ble mer driftevei enn traktorvei, og i lia opp mot fossen var det tydelig at det en gang hadde vært en gård. Steingjerdene sto igjen, sammen med en rusten høyvender. Det var nok drift her inne til en stund ut på 50 tallet. Over fossen gikk det bru, men vi skulle videre innover mot Maudalsvannet. Veien gikk opp og ned, rundt en kolle, og i toppen av bakken fikk vi øye på en merkepinne - «fyrstikk» – med rød topp. Her begynte stien mot Lanes, som vi greit kunne se en kilometer lengre inne. Stien langs Lanesstranda og Brattestøl, var tydelig og grei. En lett sti å komme seg fram på. Det var også kjekt å komme ut i terrenget, spesielt med flotte høstfarger rundt om kring. Det var et par småbekker og litt ur, men det var gjort en del for at folk skulle komme lett fram. En kjekk liten kilometer. På selve Lanes var det gamle murer fra mange bygninger. Det må ha vært et lite samfunn her ute en gang i tiden. Det står igjen en laftet tømmerhytte. Nå er det vanskelig å se hvor gamle slike hytter er, men møblene innenfor og interiøret var i hvert fall gammelt. For vår del fant vi en flott plass i le for vinden bak noen gamle murer. Det ble en kjekk pause i godt selskap. Tilbaketuren gikk somme vei som turen inn. Mens vi spiste, blåste det skikkelig opp, og vinden var virkelig kraftig der den fikk tak. Maudalsvannet gikk hvitt, og vinden må ha vært opp mot liten storm. Vi blåste tilbake til bilen, men igjen med en liten pause øverst i Fossebrekkå for å beundre utsikten – nok en gang. Den var vel verdt å få med seg. Vi brukte nesten fire timer på turen, som var litt over ti kilometer. Da hadde vi en god pause, og det tar litt tid å kikke seg rundt. For det var så avgjort verdt å få med seg naturen og utsikten på denne turen.

Det blir nok en uke uten besøk på Blåfjellenden. Denne gangen ble turen erstattet av en flott tur til Bjødnali, med en ekstra runde rundt Engjavannet før vi tok fatt på det siste strekket mot Sjelset og videre til Sælandsskogen. «Vi» i denne forbindelse var en gjeng som jeg ar gått tur med en del ganger. Ikke så ofte hjemme, men mange turer på Grand Canaria Min svoger Sigbjørn hadde besøk fra Tysvær. Edvin og Anne Margrete er faste medlemmer av turgjengen på Grand Canaria, og siden det var snakk om tur, ble det til at Kjell og Ingrid også meldte seg. Vi ble 9 stykker som stillet til start i Sælandsskogen. Værmeldingen var grunn til at vi valgte nettopp denne turen. Det var meldt om sterk vind, og på denne turen er det mye skog, - som tar av for vind. Selv om det gikk kjapt å bestemme at vi skulle møte opp i Sælandsskogen, var det ikke like klart hvor resten av turen skulle gå. Det er mulig å gå opp Urdådalen eller over Blåfjellet for å komme opp til Bjødnali. Sigbjørn og Anne Lise har i tillegg funnet en sti mot toppen av Blåfjell som ikke er merket. Siden det var en del i følget som aldri hadde gått i området tidligere ble det bestemt at vi skulle gå opp Urdådalen. Det er nok den flotteste måten å komme oppover mot Bjødnali. Med ni stykker i følge, blir det litt mer behagelig tempo opp bakkene enn om jeg går alene. I vått vær går det likevel ikke fort å tråkke på, over eller i mellom alle steinene i stien oppover. Høsten er kommet, og det var flotte farger opp over dalen. For å få beundret fargene måtte vi stoppe opp. Alle steinene i stien gjør det nødvendig å følge nok så nøye med hvor beina plasseres. Det er lett å få overtråkk. Vi stoppet noen ganger bare for å sjekke «høsten». Selvsagt ble det en lengre stopp oppe ved garden. Denne gangen var det med både kaffe og mat. Etter en god pause – med kjekk drøs og utveksling av minner fra turene i «Syden», fortsatte vi videre – rundt Engjavannet og mot Skogen. Vanligvis går turen direkte mot Sjelset fra Bjødnali. Det er mulig, og helt greit å gå rundt Engjavannet, og på den måten utvide turen mer et par muligens tre kilometer. En helt grei forlengelse, om du ikke roter deg bort i Engjamyrene, noe jeg var med på første gang vi gikk her. Gjengen fikk en fin tur rundt vannet. Sola kom fram, det ble varmt, nesten sommer, og med høstfarger på marka og på trærne, ble det en skikkelig flott ekstrarunde. Det blåste i skaret over mot Sjelset, og det var dis ute ved kysten som gjorde det vanskelig å få sett utsikten. Vi fortsatte rundt mot Sælandsskogen. Den vanlige runden, er ikke mer enn 8 kilometer, og går greit på to timer. Inklusive ekstrarunden blir turen på omtrent 11 kilometer, og vi brukte nesten fire timer. Da med en god pause og mange stopp. Nå er ikke terrenget og været som på Kanariøyene, men gjengen, humøret og turgleden den samme. Vi fikk en skikkelig flott tur sammen. Det er kjekt å være på tur med denne gjengen.

Flott i marka i dag. Ser nesten ut som om det er regn på vei. Sør-Senja med utsikt i retning Harstad. Tore

For ørtende gang tok jeg standardturen min på Laksevåg i dag, og selv om det begynner å bli mye islett av oker og brunt i det grønne, så er det fortsatt greit å bruke shorts og t-skjorte som turbekledning: Hadde egentlig en plan om å ta bussen inn til Bergen sentrum og ta turen over vidden, men gadd ikke bale med alternativ transport når det ble busstreik. Så da ble standardturen en kort og grei erstatning

Sør-Senja og variabelt vær! Ikke unormalt på denne tiden av året. Vått i marka og jeg glad turen er kort og skoene kan tørkes før neste tur. Tore

Vi var en tur på Eidsbugarden i helga, mest for å ordne med ting på hytta. Det ble allikevel noen fine småturer i både strålende sol, tåkete yr og regn, og en dag med skikkelig vind (hvertfall for en stakkars østlending!). Fantastiske farger i fjellet nå, her fra Sløtafjellet i godværet på lørdag. Eidsbugarden by -savoche-, on Flickr Ikke like vått overalt som det var i midten av august, men fortsatt greit med vann i småbekkene. Stream by -savoche-, on Flickr På søndag kom tåka, så vi holdt oss stort sett nede langs Bygdin. Vi tok en liten avstikker opp mot Høystakkane, men når tåka kommer drivende over sadelen er det ikke noe stort poeng å gå helt opp. Autumn colours by -savoche-, on Flickr Flaming red by -savoche-, on Flickr Bluebells by -savoche-, on Flickr Towards Eidsbugarden by -savoche-, on Flickr Mandag lå skydekket adskillig høyere, men det var endel vind. Vi prøvde oss på en tur opp på Skjeneggi (alias Utsikten alias Vinje-utsikten). Etterhvert som vi kom oppover økte også vinden på. Like før toppen ble det såpass vanskelig å holde balansen, selv med staver, at vi feiga ut og sjanglet oss nedover igjen. Vi kan vel si at været var pent, men ikke så fint 😊 Eriophorum by -savoche-, on Flickr Bygdin by -savoche-, on Flickr

Flott å se så mye høststemning rundt om! Høsten er også kommet hit til Lofoten, og i dag er det storm med hele syv farevarsler i høstlige farger på YR, så jeg har plassert meg selv i redigeringsstolen og gjort ferdig video fra sist tur da været også var grått og regnfullt, bare uten vind. Her parkerte jeg langs hovedveien ved Kanstadbotn i nærheten av Lødingen i Nordland og spaserte nordover. Fint område!

"Man trenger ikke dra langt for å få seg et ligg" (les: i hengekøye) Ble en kort og rask tur til Østenvann denne helga, tror det er siste gang jeg drar ditt en helg. Altfor mye folk etter min smak. Men veldig fint vann som ligger halvtime sykkeltur unna for min del så stor sjanse for at det blir flere turer ditt i ukesdagene for min del.

Såvidt noen korte rusleturer på meg for tida etter at kneet nok en gang sa takk for seg for noen uker siden. På en blåbærtur av alle ting Fysio vil strengt tatt ikke at jeg skal gå mer enn høyst nødvendig, men permanent inneliv og fantastiske høstfarger i fjellet ikke henger sammen i mitt hode, så jeg har gått et par korte, men fine, turer denne helgen. Turområde: Røros og Tydal (fra Riastvegen).

Tur til Grønkampen i Rendalen i dag. Kjørte fra Koppang og parkerte på Stor-Elvdal-siden. Fantastisk vær og en helt utrolig flott utsikt. Toppen er på 969 moh.

Endelig fikk vi tid til årets rypejakt helt nord i Trøndelag Et fantastisk fint område med mye ryper. Fikk også høstet noen kantareller som ble brukt til kveldens biff. Værgudene var ikke helt med på laget, så det ble MANGE timer i regn.

I går ble det langtrim på 1,4 mil etter jobb og oppstart på høstens vakre eventyr: I dag ble det derfor å hvile knærne litt og innsanking av tilbehør og smakstilsetninger i nærområdet:

Ettermiddagstur med @TerjeHtil Kattfjordeidet. Egentlig skulle vi til sommertoppen på Tverrfjellet (til venstre i bildet), men vinden blei sur og kaffetørsten stor, så vi tok pause og snudde på skitoppen. Utsikt mot Tverrfjellvatnet, Middagstinden og Skitntinden.

Ruslet en liten nærtur i dag for å teste nye støvler (Walk King) for neste fjelltur. Vi bor i Oslo men har bare tre minutter å gå opp til skogkanten, derfra er det 20-30 minutter å rusle opp på Grefsenkollen, enten man følger turveien eller går stiene (med fin utsikt på kjøpet). Liker godt å fullføre runden med å gå ned til og rundt Trollvann og gå "bakveien" gjennom skogen og over Grefsenkleiva tilbake, en fin runde på en drøy time. Støvlene virker veldig gode å gå i, kjente ingen "klempunkter" på første korte tur. De gamle Haglöfs-ene var fine, de, veldig stive såler som var helt gull i steinurer, og potte tette. På ti år har jeg aldri hatt våte føtter. Men vannblemmer, det har jeg hatt, fra første til siste tur. På sitt verste kunne de gnage gjennom en Compede på 20 minutter. Første prøve tyder på at dette ikke blir noe problem med Alfa-ene 😊 Et par bilder fra tidligere besøk ved Trollvann.

Spennende. Jeg har alltid ment at inngangen på Ringstind har vært på feil side! Kjekt å kunne velge

Flott med folk som legger inn turrapport etter å ha spurt etter tips. Gjør det mye mer interessant å åpne slike tråder når man får se hvordan det faktisk gikk. Gode tips til senere turer for andre også! Kjempegreier!

Det var på tide å ta seg en fridag igjen, og i dag bestemte jeg meg for å legge turen til en av Østmarkas mange "hemmelige" koier. Oslos Østmark har en spennende og for mange ukjent historie i alle disse koiene. Gjennom tidene har det eksistert mange koier og huker som er satt opp av folk som kanskje ikke bryr seg om alle paragrafer i den store røde lovboka. Mange er forfalt, andre er satt fyr på av grunneierne, men noen eksisterer den dag i dag, og står åpne for vandrere. Den siste tiden har jeg kartlagt en rekke av disse, og i dag tok jeg turen til en av de jeg ennå ikke hadde fått besøkt, nemlig Koia til Paul, eller Dagen som den også kalles. Jeg hadde gode anelser om hvor denne lå da den er ganske godt kjent. Dette var virkelig et flott sted! Paul satte opp denne koia i 1995 og da var han 77 år gammel! Og det er et imponerende byggverk. Her er det murt opp en peis, det er to-tre sengeplasser og en flott uteplass. Her ble jeg noen timer mens jeg fyrte bål, drakk kaffe, spiste lunsj og leste gjennom hytteboka mens tankene vandret til Paul og hva for en fyr han kan ha vært. Det hadde ikke vært mange innom i år, de siste i gjesteboka var et par karer fra et visst hengekøyetreff arrangert av Fjellforum Møtte to tømmerhoggere som var ute for å finne juletre til Losby Gods, ellers ingen. Det ble en grei tur, 16.3km sa GPSen da jeg var vel hjemme igjen og jeg rakk til og med en liten kaffe hjemme før jeg henta unga i skole og barnehage

Sara og jeg gikk vår siste tur i dag tidlig.