Vinnerliste

Jeg har Omnilite Ti med BernieDawg-silenseren og har ikke hatt noen problemer med oppsettet. Meget fornøyd med simring/lav-varme og dermed "gourmetturkokking" med denne. Jeg har 2 stykker faktisk. Både av sikkerhetsgrunner og fordi det gjerne kokkes med mer enn 1 kjele når vi er på "kosetur". Ved alle fyring i telt er vi uansett nøye med sikkerhet og utlufting... Har foreløpig ikke hatt noen merkbar deformering. Har gjort flere tester der det er kokt 1000g vann med lik starttemp med og uten silencer og alle gangene har silencer vunnet testen med 10-15 sekunder så jeg anser det som veldig liten forskjell på effekten med og uten silencer. Testene er gjort med kjele med bred bunn (ikke sånne smale som er litt populære om dagen....)

Bare så synd at ikke det går begge veier, Lars kunne sikkert lært litt om hudpleie av jentene og prøvd et par av produktene

Godt eksempel på dette problemet. Se videoen https://www.nrk.no/kultur/staysman_-_-ikke-vaert-sa-sliten-siden-helvetesuka_-1.15156024

Jeg har ingen erfaringer, bare to bemerkninger: 1. Helsport ble kjøpt opp av Swix/Brav i 2017. Det medførte da ingen endring på servicen? 2. Da flyttingen av Helsport ble annonsert i mai 2020 ble det samtidig sagt at serviceavdelingen på 3 ansatte skulle forbli på Melhus, og dette er bekreftet av de ansatte selv. Det må jo bety at det er de samme som tar imot nå som før, og hvorfor skulle det da være endring på det?

Gränsfors har en drøss modeller. Suveren kvalitet og holder godt på skarphet og enkle å slipe opp Finner man ikke en i det sortimentet så sliter man nok. https://www.gransforsbruk.com/butik/produkter/skogsyxor/

Jeg er veldig imponert og underholdt av den nye serien til Lars Monsen. At han tørr å utfordre seg selv på denne måten er helt greit syntes jeg. Også er det utrolig artig å se folk man har helt andre inntrykk av imponere i marka. De to jentene han dro med seg i sist episode imponerte meg noe helt enormt. Rett og slett gøy å se de gjøre skam på alle fordommer som er blitt ytret mot de i tidligere innslag. At kanalene er interessert i å tjene penger har aldri vært noe hemmelighet. Lars Monsen sine prestasjoner, holdninger eller væremåte er ikke slik jeg oppfatter det forandret av at han er med å lage litt underholdning rundt friluftsliv og de godene man kan finne rett utenfor stuedøra si.

Kjøpte en Recon 125 for kort tid siden. Sekken er brukt under 2 uker totalt. Vært lasta med omtrent 30kg for hver tur. Kom akkuart hjem fra en tur over børgefjell , hadde med meg perfekt utstyr (trudde jeg).Midt i turen så løsna! hele hoftebelte , ikke akkuart koselig når det skjer midt på høyfjellet i halg og sterk vind. Fikk heldigvis stroppa\teipa den fast så jeg greide å gjennomføre resten av turen. Men nå sitter jeg her litt usikker( med utslitte skuldre) på hva jeg skal gjøre til neste tur , vil ALDRI oppleve noe slikt igjen. Er det virkelig slik at man må gå over alt av mutter\skruer\etc etc for hver eneste gang man bruker den? Er en god sekk å bruke så håper jeg bare har fått en mandags-sekk. Venter ihvertfall spent på hva Norrøna Garanti avdeling sier Flere som har opplevd noe lignende med sekken?

Dersom du gidder å komme til Kongsberg, så kan du få prøve mitt.

Fiskars økser er suverent bra. Komposittskaftet er omtrent umulig å ødelegge, og jeg har aldri hørt at øksehodet noen gang har løsnet fra ei Fiskars-øks. Jeg har flere, fra den bittelille X5 til ei stor kløyveøks, alle er av høy kvalitet.

Endeveggene i innerteltet er nesten vertikale (Skrår bittelitt), men lengden på innerteltet er 210, mulig det blir kort med 20 cm ekstra for din del? Jeg har ikke opplevd fuktige endevegger på innerteltet på Sierra Leone, men med riktige værforhold utover høsten kan det meste bli vått ila natta uansett telt.

Jentene har tidlegare vore med i Kompani Lauritzen, og ei av dei i 71 grader nord. Også der var det upåklageleg innsats. Jon refererte ofte til Monsen på 71, som ei morsomheit. Så var han gjest hos Monsen under Camp Monsen eller kva svarten det heite, der eg synes dei var artige saman. På slutten kom det eit "kanskje vi sku vore på tur saman". Då kryssa eg fingrane for at me fekk sjå det. Og det fekk me, i eit fint program etter mitt syn. At han framleis refererer til Monsen er jo artig. Likeins at han sjølv eigentleg på mange vis er eit råskinn

Då var vi där samtidigt! Jag startade också från Tinnhølen den 27e. Nu hoppas jag på att den här situationen ska ordna upp sig något snart, skulle gärna ta en tur igen så fort det går.

Se der ja. Meget bra. Takker!

De er forskjellige, 8x0,75 mm på Nova og 8x0,5 mm Primus om jeg ikke husker feil.

Eigne erfaringar, basert på lukt av avgassar. Og det er utan kjele på brennaren. Eg har til gode å finne stillebrennar som eg vil ha for fyring i teltet. Med kjele på brennaren, er det ikkje oksygentilgangen som er begrensinga, men nedkjøling av flammene. Og då er uansett god lufting i teltet heilt naudsynt.

Gram jägare kan prova ett lätt litet tält en gång och det fungerar bra men ska man ej ha hela förådet fullt och bankkontot tomt så är det bättre att köpa ett robust tält av bra kvallitet och spara in på annat mindre viktigt utan att det blir nå got akut farlig situation som du kan få vid oväder och läckande tält och ev mateial skador på bågar och tält duk Pro variant på Helsport vinter tält och ev budget märke på sommaren dock ej kina pirat utan tex Vaude,Ferrino,Robbens,Saleva Just nu säljer XXL SV ut Helsport Himalaya 2 ev lika i N lite omodernt men bra material utom tält pinnar som är lite korta till vinterbruk men går ha trä som reserv vid mkt nysnö

Gammel eller ny Nova? Den gamle CEJN koblingen er en standard vare. Jeg hadde brukt litt god tid på å finne en slange som er motstandsdyktig mot brennstoffet du tenker å bruke, varme og bøy og tøy. Jeg har tenkt tanken selv før men ikke fått gjennomført. Jeg ville gått for å lodde en slangestuss rett på 111 brennerhodet. Det er bare å dreie til rett diameter og lodde på.

Jeg gjorde en test av Soto Stormbreaker ute på trappa her i kveld. Tempen ute er ca 4 grader og det er litt vind. Videoen består av 4 klipp (alle filmet på iPhone XS): 10s full effekt gass, 10s lav effekt gass, 10s full effekt bensin, 10s lav effekt bensin: Jeg syns ikke den bråker spesielt mye på hverken bensin eller gass.

Ikke jeg heller, men merket at jeg hadde litt sånn "sminkedukker" fordommer likevel. Jeg ble kraftig satt på plass, og det var veldig positivt. Imponert over at de la på svøm begge to sammen med Monsen. Likte egentlig den episoden mer enn den med Almås, og det sier litt for jeg har litt sansen for ham.

Jeg kjente ikke mer til de tvillingene enn Monsen gjorde, så da ble andre episode helt fin. Det ble jo akkurat som han hadde tatt hvem som helst med seg på tur, akkurat som jeg ville bestilt det selv. Egentlig mer interessant det enn når han hadde med seg bror og kompis, for nå gjør han jo greia si med å få fram det som bor i folk – interessant å se.

Hei, reiste opp 27 juli var ganske fult, men fant en plass. Glemte helt å sjekke her igjen for svar 😅

Det ble Lumonite Leader, så da får tiden vise hvordan den klarer seg gjennom mørketida. Virker veldig kompakt og gjennomtenkt, 5500 lumen lyser også opp i dagslys, så regner med den gjør susen til vinters

Jeg gidder ikke å se på den nye Monsen serien rett og slett fordi det å dra med de samme kjendisene som vi har møtt i alle andre programmer i fra Skavland til 71*Nord er så gjennomsyret av at "her er vi kun ute etter rating". Monsen har gjennom alle år bygd opp sitt varemerke rundt andre verdier. Dette bryter han nå ned. La meg minne om hva vi elsker Monsen for (i hvertfall jeg) 1) hans første ekspedisjon Norge på langs fra Grense Jakopselv til Lindesnes. Ujålete og uslepent. 2) Mange artikler i Villmarksliv og bøker hvor vi ble kjent med Monsen sin villmarksgleder. 3) Lars og Marit Alaska på langs 4) Monsen Canada på tvers 5) Monsen ga tips og forfekktet at friluftsliv var for ALLE. Man trengte ikke dyrt utstyr 6) Monsen i femundsmarka hvor han traff (mer eller mindre arrangert) ekte orginale mennesker. Jeg husker fortsatt han traff "Vinteroksen" (husker ikke lengre hva han heter) som satte kniven i leggen sin...så viste det seg at han hadde benprotese. Var vel samme karen som "fisket" med en Colt cal 45 revolver og hadde sprit på hermetikkboks. 6) Monsen tar med 11 handikappede på tur i serien "Ingen grenser" hvor han viser fram 11 handikapede og vi blir kjent med en utrolig gjeng. 7) Utalige intervjuer hvor Monsen forfekkter det enkle friluftslivet for alle 8 ) Monsen Nordkalotten 365 9)serien " På tur med Monsen" 10) Monsen på tur med noen kjendiser som alle har det til felles at de lever av å stikke trynet sitt fram i alle kanaler....... finn en feil! (nr1-9 er ikke i noen kronologisk eller prioritert rekkefølge, men slik jeg kom på det i farta. Det er sikkert mye annet jeg har utelatt og glemt). Jeg skjønner at Monsen må ha ett levebrød og da er det lett og bli kommersiell slik vi har sett han bli mer av de siste årene. Men Lars Monsen, som varemerke, står seg utmerket godt på egne bein og er ikke bygd på komerse verdier slik som vi ser det nå. DET skuffer meg!! Angående de første episodene av 71*Nord: Om du sikter til sesong 1, som kom da bestefar fortsatt var ung, så var den utrolig mye bedre enn det mølet som vises nå. Den gangen var det turfolk som dro på tur og faktisk måtte ordne seg selv. De måtte kunne være ute og fikk ikke busstransport mellom de forskjellige etappene fordi det var en etappe. Den var mellom Lindesnes og Nordkapp. De kranglet seg i mellom om hvordan de skulle fordele fellesutsyr, felles penger, hvordan pakke om så det ble best mulig, hvordan effektivt forflytte seg/veivalg etc etc. Det var ikke taktikkeri i samme grad som nå med allianser etc Det var ekte!

Nå heter jo denne sesongen "Med Monsen på villspor", og det er tydelig at fokuset er på dem som skal være med Monsen. Å ha med en kameramann er jo greit, blir vanskelig å få dekket alt ellers, spesielt når de skiller lag og går hver for seg. Selv er jeg veldig glad for at det tullete konkurranseelementet er skrinlagt, var aldri noen fan av "spionere på Lars", "må rekke fram innen tidsfristen", "hvor er Lars på trackinga!?", eller "bli hentet ut av villmarka!". Nå er programmet bakpå, interessant og morsomt, og med mye fin natur. Akkurat slik det jeg liker det.

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for størørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret i hemmelig villmark. Grov ørret i hemmelig villmark. Etter en drøy biltur kunne jeg endelig parkere bilen og ta på fjellsko. Det tok ca 15 sek før første kleggbitt var et faktum. Det finnes vel ingen bedre måte å bli ønsket velkommen på. Første etappe skulle faktisk gjøres med sykkel. Guttorm var så grei at han stilte med to sykler, og etter litt rekognosering kunne vi begynne å trø på. Det skulle vise seg å være rimelig uvant å sykle med tung sekk på ryggen. Jeg så ikke akkurat som Lance Armstrong på EPO der jeg kom sjanglende, heller en Lance på 90 år, uten doping, med prolaps, kols og et stygt tilfelle av hemorider. Men til tross for en litt uortodoks stil så gikk dette betraktelig fortere enn å gå, og kilometerne gikk unna. Etter et par timer ble syklene gjemt i skogen, og vi kunne begynne å traske. Først i skog og store myrområder, før vi kom høyere opp og over tregrensa. Vi kunne se multer, eller viddas gull i massevis, noe som var en kjærkommen energiinnsprøyting på den forholdsvis tunge turen oppover. Jeg hadde unnet meg litt ekstra luksus på matfronten, så sekken lå godt over komfortvekta for å si det mildt. Det var uansett herlig å endelig være på tur igjen og kjenne at man må jobbe litt for å komme til målet. Guttorm er klar. Full fart innover skauen. Viddas gull. Litt over gjennomsnittet glad for å være i gang. Da vi endelig var fremme og kunne slå opp telta, hadde det blitt kveld. Rimelig sliten og støl i kroppen fikk vi montert fiskeutstyret og tatt noen kast før det ble helt mørkt. Det ble virkelig en flott kveld med blikkstille vann og måneskinn som speilte seg i vannflaten, kun avbrutt av vakende fisk. At her var grov fisk ble fort bekreftet. Da kvelden ble på sitt mørkeste fikk Guttorm noe stort på kroken som ga heftige utras. Fisken ble etterhvert loset inn mot land før den ga noen tunge rykk, og så sleit sena. Vi var begge enige om at den i hvert fall var halvannen kilo. Den ble bare større desto mer vi snakket om den, og senere på kvelden var vekta passert to kilo. Surt at så stor fisk går, ikke minst at sena sleit, men vi fikk om ikke annet bekreftet at storfisken var her. Vi kom forøvrig frem til at dette trolig var ei røye, dette var blant annet basert på utrasene. Uten å gå i detalj, er det ofte en merkbar forskjell på ei røye og en ørret når det kommer til hvordan den agerer under kampen. Dessuten er jeg ganske sikker på jeg kunne se den kvite stripa på finnene, noe som er et sikkert tegn på at det nettopp er ei røye. Heldigvis er det ingen som kan ettergå dette, men vi er sikker i vår sak. Tror vi da. Og nevnte jeg at den sikkert var over 2,5 kg? Endelig fremme og vi kunne slå opp telta. Teltet til Guttorm i solnedgang. En virkelig flott kveld. Turens første kast. Det er sånne kvelder man husker lenge, spesielt når en tokilosfisk ryker. Det tok raskt slutt på det flotte været og de neste to dagene blåste det heftig nordavind, og tidvis bøttet det ned. Men her oppe var dette vist ikke negativt. Ordet på gata, eller på vidda da, skulle ha det til at i motsetning til de fleste andre områder skulle nordavind være godt fiskevær her oppe. Jeg klarte vel ikke helt å tro på dette, og tenkte at det var ett dårlig rykte som har blitt satt ut for å lure naive fiskere som meg opp hit i drittvær, for så og ikke få fisk, og aldri komme tilbake. Guttorm hadde fått lånt ei lita gamme som han skulle ha de neste dagene. Han tilbudte husrom, men som den sære einstøingen jeg er, foretrakk jeg å sove i telt. Dermed ble teltet slått opp bak en morenerygg i god ly for den tidligere nevnte nordavinden. Apropos Guttorm, jeg trodde jeg var en tålmodig fisker, men her hadde jeg møtt min overmann. Makan til ivrig fisker skal du lete lenge etter. Han gir seg aldri! Dessuten fikk jeg innføring i en helt ny fisketeknikk, gå og fisk teknikken. Poenget er at du aldri står stille, og hele tiden går mens du kaster ut og sveiver inn, da får du avfisket store områder på kortere tid. En teknikk som skulle vise seg å gi resultater andre kvelden i form av en ørret på 7 hekto. Gratulerer til Guttorm med den. Dessverre gjorde det som trolig var en kombinasjon av latskap og misunnelse (mest sannsynlig det siste), at jeg ikke tok noen bilder. Sorry for det. Telt i le for nordavind. Kamerastativ kan brukes til så mangt. Godt fiskevær sies det. Så skulle det skje. På dag tre av turen var vi på nok en fiskerunde, jeg hadde jobbet meg gjennom hele slukskrinet og i et desperat øyeblikk ble en spinner i størrelse to tredd inn på svivelen. Vi hadde funnet ei bukt med litt ly for nordavinden, og jeg stod der å tenkte på alt og ingenting mens jeg kastet, kastet, og kastet. Plutselig kjente jeg et kraftig hugg i stanga, og brått som et pistolskudd ble jeg dratt ut av egne tanker. I det jeg fikk samlet meg så jeg en gigantisk ørret hoppe opp av vannflaten i full panikk. Så kom det noen utras som er av de mest heftige jeg har opplevd. På et tidspunkt var jeg bekymret for at han skulle dra ut all sena jeg hadde på snella. Den ga seg ikke med det, og flere ganger spratt den opp av vannflata i et desperat forsøk på å slippe fri. Jeg har opplevd flere ganger tidligere at fisken har lett for å løsne når den hopper sånn, og som den evige pessimisten jeg er, rakk jeg å tenke flere ganger at nå går den. Men jeg må ha gjort noe riktig i et tidligere liv, for etterhvert ble ørreten sliten og jeg kunne rolig føre den inn mot land. Guttorm stod klar med håven og til slutt lå en svær ørret i lyngen. Guttorm tippa 1,7 kg, jeg tippa 1,9 kg. Vekta stoppet på 2,3 kg, ny pers! Elendig tippa av oss, men dette føltes uansett som å få verdens beste rus sprøyta rett i blodårene. Jeg kunne for første gang i livet føle meg som et fullmodent eksemplar av homo sapiens, tenk at det skulle ta neste 40 år å komme dit. Nå ventet det en skikkelig ørretmiddag. Tynn mann og feit fisk. Ny pers, 2,3 kg. Ingeting å si på kvaliteten. Ørrettaco. Så var det på tide å skille lag. Det var bare å takke for turen til Guttorm, og takke enda mer for at han håva rekordfisken. Snakk om å være hel ved, en ekte fjellfisker som en hver fjellørret bør frykte. Kan jo nevnes at han tok en fjellørret på 2,8 kg tidligere i sommer i Skjåkfjella, så jeg har å strekke meg etter. Men nå skulle det bli godt med noen dager helt alene. Planen var å praktisere sosial distansering på et ekstremt nivå, fiske jevnt og trutt, og ikke minst kose meg gløgg i hjel. Etter en del kilometer trasking fant jeg en super leirplass bak en morenehaug godt i le, snakk om å føle seg hjemme. Til middag ble det igjen ørret servert i tortillalefse, med chilisaus, rømme, løk og paprika. Den tokilosørreten skulle vise seg å holde meg med middagsmat stort sett hele turen, ikke verst å sikre hele ukemenyen på ett napp. Ny leir er etablert. Tokilosørret ga meg fire middager i løpet av turen. Ser jeg blingsa litt med forelingen av krydderet. Jeg fant virkelig roen her, og fikk nyte to fantastiske kvelder med vakende fisk på blikkstille vann, og en solnedgang som gjorde at det så ut som hele vannflaten tok fyr. Jeg kunne kjenne hvordan det indre batteriet sugde til seg energi og begynte å nærme seg oppladet. Det var akkurat dette jeg kom for. Ellers er det ikke så mye å fortelle om de neste dagene. Det mest dramatiske som skjedde var at jeg klarte å miste kaffikoppen min, noe som i og for seg er ganske dramatisk. Det å miste kaffikoppen er en av mine største frykter på sånne turer, bortsett fra å treffe på en banjospillende redneck med dårlig tannhygiene (om du er gammel nok for den referansen). Heldigvis viste det seg at det går helt fint å drikke kaffe fra drikkeflaske og eller direkte fra kjelen. Krise herved avverget. Ellers ga fiskeriet dårlig utbytte disse dagene, hverken sluk eller spinner fungerte. Jeg prøvde til og med å hekte sammen en sildesluk med en spinner for å få spinne-effekten, men fortsatt kunne kaste langt ut. Ideen var etter mitt skjønn god, men i praksis fungerte det midt på treet. Noe som i og for seg ikke er helt uvanlig. En flott kveld. Batteriene lades. Mye vak, men ingen ville bite. Man blir kreativ på tur. Kunne nok ikke skryte på meg håndhygiene helt etter forskriftene. Krise avverget. Den siste natten på turen hadde jeg funne nok en flott leirplass, litt mer strategisk plassert i forhold til ruta tilbake til bilen. Siste rest av ørreten ble spist, og mye av dagen gikk med på å ligge på liggeunderlaget og lese bok. Jeg kan faktisk bli litt lei av å fiske, og da er det toppers å heller kunne lese litt. Ut på kvelden kom det et ensomt reinsdyr spankulerende forbi teltet. Han stoppet opp og så litt dumt på meg, han var kanskje ikke vant til treffe på noen her, hvem vet. Jeg hadde nå snart vært på tur i ei uke, og jeg kunne trygt slå fast at jeg var fornøyd med oppholdet. Nå var det på tide å rusle hjemover. Jeg hadde fått alt det jeg kom for. Flott villmark, storfisk og det å kunne være helt alene. Det gjør godt å få tid til egne tanker på den måten. Jeg fikk staket ut en ny kurs, som det så fint sies. Lagt nye planer og ikke minst kunne jeg gå litt i meg selv, og fundere om der var noe forbedringspotensiale langt langt der inne. Blant annet fikk jeg en ide om at når jeg kom hjem, skulle jeg bli en enda rausere person, og virkelig vise min beste side til alle rundt meg. Høres ikke det bra ut? Det fungerte i ca 30 min etter jeg kom hjem, og kunne lese at en trønder skulle bli ny trener for sportsklubben Brann! I helsikken asså! Turens siste leir. Når man er lei av å fiske, er det supert å lese bok. Så fikk jeg besøk. Siste kveld på tur, ble jaggu ikke så verst den heller. Så var sommerens langtur et faktum, og nå er det bare å planlegge nye eventyr. Jeg håper å få meg noen dager i Sunndalsfjella før sesongen er over, så får vi se om det kan måle seg med noe av det jeg opplevde på denne turen. Ørret på 2,3 kg er ikke hverdagskost, og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Det ble faktisk bare med den ene fisken, men det er egentlig helt greit. Den ga meg middag på stort sett hele turen, og som en vis mann sa en gang, heller en stor en ti små. Den vise mannen er forresten meg selv. Vi snakkes, og husk at det er kun på langtur på fjellet det er lov å slurve med håndhygienen! Se hele artikkelen

Mange her inne inkludert meg selv bruker GSI pinnacle sine stekepanner. Veldige gode panner som holder bra kvalitet! Får de i 8 og 10 størrelse. https://www.milrab.no/gsi-outdoors-pinnacle-10-frypan-stekepanne/cat-p/c/p1500022909?gclid=Cj0KCQjwv7L6BRDxARIsAGj-34qpdAFj-B-bfDy07_wxDbnTJo0Xp4H3np_KVH1rmhNTDkZuptkXvxIaAhmQEALw_wcB

Jo, det kan koste ekstra vekt, men det teltet du bruker i ditt eksempel veier nærmere 5 kg. Hvor mye vekt har du spart da? Vanlige telt for å kryse vidda har ikke det. Forskjellen på Hubba Hubba og Allak, som du nevnerlenger opp illustrerer hva jeg mener. Er det mengden mesh i innerteltet som gjør at det trekker mer i Hubba, eller er det er hvor høyt ytterduken står fra bakken? Senk Hubbaen og løft Allaken og se hva som skjer.. Mitt poeng var at man ikke skal fokusere kun på teltet, men at man kan komme vekt- og budsjettmessig best unna med å se på hele oppakningen samlet. Har man et telt på 3 kg og en sekk på 4, så kan man kanskje komme billigere unna å lette på sekken enn teltet. -Eller soveposen for den saks skyld.

Lykke til videre Tom. Jeg er usikker selv da kreftsykdommen er tilbake for fullt. Prøver nå ut den siste av tre mulige behandlinger før jeg blir vurdert for immunterapi. Men ny sovepose, ryggsekk og telt har jeg kjøpt. Det er sant at shopping hjelper mot mange plager. Har sekken stående her i stua for å booste kampmoralen.. Så får jeg se.

I midten av januar er det innafor å fyre litt for varmen. 🙂

Da ble det en liten ekspedisjon til Nordmarkas flotteste og mest ukjente utsiktspunkt. Første etappe var sykkel fra Kleivstua til Sørsetera - 3.5 km. Liten rast, hvor vi slo av en prat med han som kjørte løypemaskina, det var sesongens siste tur. På med brodder for etappe 2. Vi gikk det som var igjen av skiløypa til Finneflak. - 1.5 km. Her måtte brodder av, og truger på. Bare sol og veldig varmt - tipper 16 grader. Dit vi skal er det ikke noe merking. Men vi fulgte scooterløypa mot Sollihøgda noen hundre meter. Ikke en sky på himmelen. Truger på for å gå i snøen, var varmt i natt, så ingen skare. Det er et rufsete område. Snø og barmark om hverandre enkelte steder. Mye kanter og dalsider som ikke går an å gå, og det er vel grunn til at her var milorghyttene ble plassert. Trollskog. Her er punktet vi kom ut på, bommet med ca 15 meter! Hadde siktet på bildet fra insta og sett på kartet. Har aldri sett Tyrifjorden og Ringerike fra en slik vinkel. Det er ufattelig bratt her. Sjekk de høydekurvene! Rasteplassen på E16 rett under oss, og Utøya. Her ser vi Høgkastet. Det går en spiss del ut. Holdt behørig avstand til kanten. Litt skygge, burde nok ha vært der seinere på dagen. Her ligger jeg på magen og ser rett ned i ura. De har visstnok tatt basehopp her. Toppen av Tømmeråsen. God utsikt også her. Passerte Hundstadhytta, valgte å finne nærmeste skogsbilvei, siden snøen var råtten. Vondt å gå på truger når det veksler mellom barmark og råtten snø. Det smelter mye, her er spora våre som er 3-4 timer gamle. Helt til bunns, selv med truger i solhellinga ved Finneflak. Heldigvis bare noen meter, før vi kom på maskinløypesålen. Stedvis er sålen også borte, stedvis bare glatt is. Steinsfjorden var også isfri for første dag i dag. 18 km totalt, og vi burde nok vært ei uke tidlige på denne ruta. Mye opp og ned også, selv om vi prøvde å unngå det. Dette er nok med i neste utgave av kjentmannsmerke tipper jeg. Skal også sjekke ut med historielokallaget om stedet har noe navn.