Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 31. aug. 2020 i alle områder

  1. Trenger ikke så dyr fiskestang. Ville selv sett etter 4 delt stang eller så Langt enklere å transportere. Jeg fisker mer med dupp/bomber enn sluk. Det fordi jeg som regel fisker på teltur og da er det en enkel måte å fiske på mens man sitter i ro i leir, f.eks spiser, drikker cognac eller slikt. Bruker her som regel bomber når jeg fisker med mark. På min stang 15-20gr bomber. Sluker. Har god erfaring med møresild i kobber/rød og gull/rød etter ørret. Sølvkrøken spesial i ørretfarger, Aura Flake. Så har jeg og brukt Abu Jazz men den brukes primært på fjellet og i vann hvor det også er røye, er noen flere vann med røye i marka men ofte er den ikke så stor. Skal du teste utstyr kan du prøve sølvdobla i Østmarka. Mye småfisk der men du får nok napp der. Bjørnsjøen og Sandungen i Nordmarka har bra ørretstammer. Ellers settes det og fisk i veldig mange vann så det er ørret nesten over alt. Annet utstyr....tja..... Jeg foretrekker ha med en liten nebbtang. Siden jeg fisker mye med mark sitter kroken ofte dypt, gjør det enklere å få den ut igjen. Men du trenger jo snelle, sene(gjerne multifilament), kroker, virvler, søkke etc. Og da er det kjekt med en boks å ha det i også
    3 poeng
  2. Ny oppdateringav saken - fikk følgende fra NP forvalter. Navn er tatt bort.. Hei igjen Takk for oversendt materiale. Det er fint å få innspill når slike filmer oppdages. Vi fulgte opp din henvendelse umiddelbart, og her er en kort beskrive hva som har blitt gjort i saken, slik at du er kjent med dette: Vi har brukt disse filmene som grunnlag for å undersøke nærmere hva som har skjedd på disse turene, og vi har også funnet flere filmer og innlegg fra sosiale media fra flere år tilbake, med samme skole. Naturoppsynet har benyttet sommeren til å dokumentere hvor felling av trær har funnet sted, og det er slått fast at dette skjer innenfor Femundsmarka nasjonalpark og Rogens naturreservat. Vi har deretter vært i kontakt med rektor ved skolen for å orientere om at vi ser alvorlig på saken og vil anmelde forholdene. Nasjonalparkstyret behandlet saken i møte i går, og vedtok å anmelde forholdet. Vi har vært i kontakt med politi ang saken, og sender over en anmeldelse med dokumentasjon med aller første. Vi har også kontaktet länsstyrelsen i Jämtlands len, og fått opplyst at de forholdene som er avdekket på svensk side også vil bli anmeldt derfra. Takk for ditt innspill, tenkte det kan være greit å vite at slike innspill er viktige for oss, og blir prioritert for oppfølging. Med vennlig hilsen nasjonalparkforvalter
    3 poeng
  3. Bordern sine militærstøvler skjedde det samme med. Stod på hytta og en dag han brukte de gikk den ene sålen i oppløsing ganske fort.
    2 poeng
  4. Velkommen! Fiske kan være gøy eller helt pyton, avhenging av bett 😂 Litt generelt: - Finn en fiskestang med agnvekt typisk fra 3-14 gram, 8-9 fot lengde. Match denne med ei snelle i størrelse 1000/1500. Mange selger ferdige kit med snelle å stang så det lønner seg rent økonomisk. Du får et godt nybegynner kit i område 1000-2000kr - du trenger ikke å bruke mye penger. Har du en bra sportsbutikk i nærheten som er gode på fiske ville jeg tatt en prat med de. - Sluker som passer er typisk 7 eller 12 gram. Sølvkroken har noen fine sett med spesial og lillauren osv. Spinnere i samme vekt klasse og gjerne et kit fra meps eller Panther Martin. - Fiskevann i Oslo overlater jeg til andre
    2 poeng
  5. Jeg har opplevd det der med forsvarets feltstøvler. Stilte på HV-øvelse med "nye" sko (lagret men nesten ikke brukt). I løpet av et par timer gikk jeg med innleggssålen rett på asfalten. Man kunne bokstavelig talt følge et spor av gummirester der jeg hadde gått. Det var noen som mente forsvaret hadde noen dårlig årganger, men at dette var rettet opp i nyere sko. Husker dessverre ikke hvilken årgang skoen mine var, men produsert før 2010 i alle fall.
    2 poeng
  6. Men da er det jo opplagt. Siden sannsynligvis ingen her har prøvd den, får du heder og ære av å være den første . Så skriver du en grundig testrapport etterpå. Kjøp! Kjøp! Kjøp!
    2 poeng
  7. Gikk til slutt for Warmpeace Viking 600. Tror fort Robens Serac 600 Brown blir litt i lengste laget for mine 172 cm. Begynte etterhvert å bli tynt med alternativer og, mye utsolgt spesielt hos Fjellsport.
    2 poeng
  8. Ja da var endelig første episode av Monsen på villspor sesong 3 sett. Og jeg syntes den var veldig bra! det beste var nesten at de hadde kuttet ut Trond og Anne, nå var de flinke de altså, men nå er de byttet ut med et kameracrew, det fungerer fint. Jon er seg selv, "kjelen bør stå i vater" dette var en artig første episode, ikke minst fordi jeg kjente igjen området på første kartblad. vurderte denne ruten selv nå i sommer sammen med barna, deler av en. Med start der hvor disse avsluttet. flott natur, mye fisk, noen gode tips og ja, selvfølgelig finner de veien før tiden renner ut, man ser ikke denne serien for spenningen sin del. Fin episode og jeg gleder meg til resten.
    2 poeng
  9. Takk for hyggelig prat på Simskardhytta i dag! Imponerende prosjekt! Har ingenting i mot at det reklameres for videotjeneste e.l . Det er kanskje noen forumere som følger betaltjenesten alt?
    2 poeng
  10. Vel, friluftsliv er kjedelig. Fantastisk, deilig kjedelig.
    2 poeng
  11. Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.
    1 poeng
  12. Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne
    1 poeng
  13. Likte konseptet med nye Monsen serien, vi vet jo på en måte etter 2 sesonger at han stort sett aldri er på skikkelig villspor. Det er stor forskjell på å ikke klare å resonnere seg fram til hvor i landet man befinner seg og det å ikke klare å komme fra A til B med et dårlig kart. Jeg tør påstå at man ikke er på villspor om man klarer ruten innenfor tidsfristen, men bommer på hvilken nasjonalpark man er plassert i, med bind for øynene. Dette var en litt mer avslappet greie. Så kan det jo hende at det å være på "villspor" i denne omgang går på at Monsen ikke er helt i sitt rette element når han har litt utypiske gjester med på turene sine.
    1 poeng
  14. Har en InReach Mini og er veldig fornøyd med den. Tidligere hadde jeg en nødpeilesender i sekken, men mulighetene som en InReach har med å kommunisere med dem hjemme (f.eks. avverge søk hvis turen blir lengre enn planlagt og ikke belaste redningstjenester), eller sjekke været, lage sporingspunkter og navigere etter koordinater osv. gjør den etter min mening overlegen ettersom man kan avverge uhell før dem skjer, og dersom uhellet skulle være ute så har den også SOS-funksjon. Min erfaring er at det er suveren dekning, både her i Nord-Norge hvor jeg bor og i fjerne land i Sentral-Asia hvor jeg har hatt den med meg på tur. Iridium-nettverket har dekning over hele verden, og ettersom satellittene går i polare baner så er faktisk dekningen best jo lengre nord eller sør du kommer. Jeg har ikke merket noe forskjell i dekningen fra Nord-Norge til mer sydlige breddegrader. Det som har størst påvirkning er hvor klar sikt du har til himmelen. Blir noe begrenset om du sitter tett på en vegg eller en fjellvegg. Støtter @GrundeL over her om bruk med mobilapp. Det gjør det raskt og enkelt å sende meldinger hjem. Faktisk så enkelt at man nesten ikke merker at meldingene går via satellitter. I tillegg får du mer funksjoner med kart osv. Når du får den så ville jeg også sjekket hvilket firmware enheten har, og se om det er oppdateringer tilgjengelig på nett. Jeg husker at min ikke hadde Trackback-funksjon. Jeg pleier å sette enheten på sporing når jeg går fra parkeringsplassen. Da ser de hjemme hvor jeg er til enhver tid (om jeg skulle ramle og ikke være i stand til å sende SOS så vet de hvor jeg er), og dersom det f.eks. skulle bli tåkete eller jeg ikke skulle finne veien tilbake så kan jeg slå av sporing og sette den i Trackback. Da vil den guide meg tilbake dit jeg kom fra med ganske bra nøyaktighet, alt etter hvor mange sporpunkter jeg har valgt å sende. Hvis jeg har et mål jeg skal nå så pleier jeg å legge inn GPS-koordinatene før jeg drar hjemifra. Da kan jeg finne frem uansett vær. Var på en kjøretur til Sentral-Asia og da brukte vi den til å spore bilen. Både for å ha rute på hvor vi har kjørt, men også i tilfelle bilen skulle bli stjelt. Med sporingspunkt hver andre time så holdt batteriet i 1-2 uker. Det koster litt med abonnement, og spesielt hvis du vil bruke sporing og meldinger aktivt, men for meg er det verdt det. InReach Mini kan anbefales på det varmeste.
    1 poeng
  15. Takk for opplysningen om at Primus krever kortere nål. Opplever det som at jeg får mere futt i brenneren (Vega) når det brukes gassbokser fra Biltema, MSR, GoSystem osv, sammenlignet med Primus. (Spesielt når boksen brukes oppned) Og i tillegg er det relativt ofte lekkasje når brenneren kobles fra primus gassboksene. Slik at man må fra fram en liten kvist eller tannpirker for å prøve å få ventilen på boksen tett. Og det er irriterende siden jeg generelt er veldig fornøyd med WinterGass boksene til Primus i bruk ned til -5’ish, og litt til, grader. Skal sjekke det med nålen litt nærmere når jeg får tid 👍 Coleman bokser sluttet jeg å kjøpe for flere år siden etter at det ikke kom gass ut av brenneren når den var koblet på en ny og full Coleman gassboks. Etter å ha funnet ut at nålen ikke nådde ned slik at ventilen ble åpnet, løste jeg problemet med å legge en liten kvistbit nedi ventilen på boksen slik at ventilen åpnet når brenneren var koblet til.
    1 poeng
  16. Bruker denne vindskjermen fra Biltema. Litt tyngre enn alufolie skjermene, men du verden så mye lettere å håndtere. https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/kokeapparat/vindskjerm-for-kokeapparat-2000033140
    1 poeng
  17. I alle fall tilsynelatande identisk, og det meste er nok det same. Men i følge bruksanvisningane har Trangia-brennaren 0,37mm dyse, Easyfuel har 0,40mm dyse. Dette gjer at Trangia-brennaren har effekt på 2,13kW ved 1bar gasstrykk, Easyfuel har effekt på 2,5kW ved 1bar gasstrykk.
    1 poeng
  18. Coleman boksene er produsert av Campingaz, det står kun i den tyske teksten på boksen så det er vanskelig oppfatte. Dvs made in France... Har isolert sett hatt problem med en boks fra Weber på en av brennerne mine, det er noen år siden så jeg vet ikke hvor den var produsert. Det meste av gassbokser er produsert i Korea. De er som regel uproblematisk å bruke.
    1 poeng
  19. Supert produkt og ingen problem med dekning. Anbefaler å bruke den sammen med mobilapp.
    1 poeng
  20. Ja, og enda bedre med en Primus Easyfuel som brenner i en Trangia vindskjerm. Det er "ja takk, begge deler", for man kan ta med bare Easyfuelen hvis man ikke har behov for skjermen.
    1 poeng
  21. @Beron: Nei, det er de billige PVC støvler: https://www.felleskjopet.no/hjem-og-fritid/fritidsklaer-og-sko/sko-og-stoevler/gummistoevler/nora-pvc-gummistoevel-50311277-base. De råtner i hvert fall ikke men ikke mye støtte i de, men det er jo vanlig for gummistøvler. Men smal passform. Gummistøvler er for meg noe man skal kunne hoppe opp i! Neoprenstøvvlene jeg har er noen billige Mckenzie fra XXL. Kan hoppe opp i de og lette å få av, men altså med "hul"hæl - nå fyllt med silikone. Hvis dine Viking har stått ute blir de jo nedbrutt av UV lys. Gummistøvler bør stå inne, kjølig og tørt og uten lysrørslys. Elgen
    1 poeng
  22. Jeg kjøpte nye Asolo fjellsko i fjor. Leste tilfeldigvis om dette fenomenet på nettsiden deres for en stund siden. I følge Asolo er deres sko konstruert for at både mellomsåle og yttersåle kan byttes ut dersom det blir nødvendig.
    1 poeng
  23. Kjøpte en boks Nido på en av de lokale grønnsakssjappene som ble brukt på årets langtur, og ble positivt overrasket. Har tidligere kjøpt tørrmelk i Sverige (Semper, nevnt tidligere i tråden) men det er skummetmelk i motsetning til Nido, der det står på boksen at fettinnholdet er 3,7% ved korrekt blanding. Ble brukt til müsli-frokostblanding og Toro Bergen & Lofoten Fiskesupper.
    1 poeng
  24. Njah faktisk reklamerte de med at det var ekte naturgummi!! Men det finnes i ulike blandinger og vulkaniseringsgrader. Og Tretorn eller Nopkia var ikke mye bedre enn "Kinavare". Gamle Tretorn/Viking produsert i Sverige/Norge/Finland holdt i evigheter. Nå fra Korea/Vietnam/Kina forgår rask. Jeg vet fra dykkerutstyr at noe råtner nokk så rask - faktisk det meste- og så finnes noe som holder i evigheter fx. dykkermasker fra tyske Dräger og en mystisk gresk svampedykkermaske jeg har. Resten er råtnet bort eller hvis sililone: raknet. Elgen
    1 poeng
  25. "Hva ville Monsen gjort" DET har jeg hørt mange si, alt dreier seg om Monsen, de siste 10 årene Jeg får også høre, "du og Monsen" eller "han er sånn Monsen" men jeg svarer alltid, nei, Jeg er ikke det, for Monsen er ikke på tur med barn, så legger jeg den død, men at Monsen har satt så store sport at "hva ville Monsen gjort" har blitt en saying, det er nok sånn det er så er det jo litt sånn Almaas er, var jo det i 71 også
    1 poeng
  26. Hei Helt enig. På Forsvarets støvler er det vel ingen "mellom-dempersåle" men selve ytre slitesålen som er av polyurethan. Ecco sko/støvler var beryktet for samme problem og elgkalven måtte gå ned etter tur på Norefjell med duc-tape viklet om Ecco-støvlen. Ecco vet godt om problemet, men sir de har byttet såle - underleverandør og/eller fått endret skumblandingsformlen. problemet var vel større for noen år siden, så det kan gjerne være at såle leverandørene har skjerpet sig. Dessuten er jeg ganske sikker på at demper mellomsålene blir fremstillet i samme materiale/densitet uansett om det er str. 40 til dame på ca. 60 kg eller str. 46 hvor man -fabrikanten! kan forvente en mann i 100 kgs klassen. Derfor blir mine sko/støvler ganske rask "skeive" uten at selve slitesålen er egentlig slitt. Men det er ikke bare mellomsålen som kan være juks. Jeg har et par ganske bra kraftige tursko, hvor sålen den ny såle hadde kraftige knotter a la Vibram. etter relativ kort tid ble dog sålen dog slitt voldsomt, fordi selve slitelaget bare var få mm tykt og demperskum viste sig å fylle de kraftige knotter. Samme på et par liknende Eccotursko. Så kraftig såle kan gjerne være bare juks!! Moderne gummistøvler viser sig å råtne uansett dyre merkevarer eller billigkjøp for meg i løpet av et drøyt år uten at jeg har brukt dem i svinestall eller annet fiendtlig miljø. Jeg har da fått flere par byttet - et par til et bra fiskehjul innej jeg gikk over til Felleskjøpet "Nylonstøvler" Litt for smale dog. Og et par neopren som er veldig behagelige, men der er hælen oppbygget i en hul firkantmønster i støtdempingens hellige navn, så de ble helt flate i hælen. Denne fikset jeg ved å fylle med baderoms silikone, så de funker da enda. Svigerfatterens gummistøvler fra 1970-tallet feiler ingenting!! Så et eller annet er gått tapt i skomakerkunsten! Ønsker man demping kan dette jo oppnås med innleggsåler. De såler som følger med - selv med dyre - merkesko er nesten alltid heller dårlige. Jeg har nå tyske Meindl støvler som er holdbar kvalitetsvare og fås også i brei lest. Demper sålen der er ikke gått i oppløsning etter en del år. Elgen
    1 poeng
  27. Dette har jeg også opplevd. Lugget med meg noen på en TS fra militæret. Tok de fram etter 8 år tid, Ikke vært i bruk, første turen rundt vannet hvor jeg bor var sålen helt vekke. Aldri vært med på makan. Sendte mail til Alfa om dette, da kunne de bekrefte at det var et dårlig parti. Men når man ser dette har jeg liten eller ingen tro på at det var et dårlig parti
    1 poeng
  28. Og en kjapp mail til "Tv2 Hjelper deg" også. Generelt om problemet med nedbrytningen av polyuertanskummet som brukes i mellomsålen på ekstremt mange sko. Kan aldri tenke meg at de bruker det, men var stort sett bare klipp og lim fra eposten jeg sendte til skofabrikantene, så et forsøk verdt 🙂
    1 poeng
  29. Du risikerer å få samme problem ved en tur på byen.. Jeg har sluttet å kjøpe Ecco sko av samme grunn etter å hatt flere par som gikk i oppløsning. Hjelper ikke å ha bunnsolid overdel når det er pill rottent i kjelleren. Mellomsålene ble rett og slett til granulat.
    1 poeng
  30. Hei, har stekepanne fra Firebox (kjøpt direkte fra FB) og den er bra. Men den må brukes en stund før den virkelig blir "non stick". Så langt virker det Al oksid laget mye sterkere enn belegget på tradisjonelle teflon panner.
    1 poeng
  31. Mange her inne inkludert meg selv bruker GSI pinnacle sine stekepanner. Veldige gode panner som holder bra kvalitet! Får de i 8 og 10 størrelse. https://www.milrab.no/gsi-outdoors-pinnacle-10-frypan-stekepanne/cat-p/c/p1500022909?gclid=Cj0KCQjwv7L6BRDxARIsAGj-34qpdAFj-B-bfDy07_wxDbnTJo0Xp4H3np_KVH1rmhNTDkZuptkXvxIaAhmQEALw_wcB
    1 poeng
  32. Støtter forslaget om Optimus Vega, en god allround brenner til vår/sommer/høst. Pakker kompakt og veier lite. Kan reguleres bra.
    1 poeng
  33. Det er helt OK å padle med vadere, men man må passe på å bruke beltet. Da blir de ikke fylt med vann.
    1 poeng
  34. Takk for at du deler erfaringer og tips om artikkel! Det er nok den første bruken du skisserer som er mest aktuell for meg, altså ekstra varme i pauser og i camp. Blir fort varm bår jeg er i aktivitet, og derfor også svett, så da er høres det ut som jeg bør satse på Arete. Kult at du er fornøyd med jakka!
    1 poeng
  35. Om du merker alle rør med nummer slik at du vet hvordan de hører sammen så har vel egentlig ikke wirene noen funksjon? Om det er verdt det finner du ut om du ringer serviceavdelingen til Bergans og spør hva de skal ha for nye wire og hvor mye tid de antar du bruker. Om jeg ikke tar feil så var duken sterkere for 10 år siden enn den er på nye kanoer i dag da det er visse komponenter de ikke får bruke i duken lengre av miljøhensyn.
    1 poeng
  36. Som nevnt tidligere så har du ikke delt hvilken farkost du tenker for bruken. Selv har jeg packraft, og har tidligere selv drodlet litt med tanke på kjøp av vader, men slo det fra meg etter å ha lest om noen som opplevde det som er nevnt ovenfor med at den fyltes med vann. Kom ned fra Hardangervidda natt til fredag etter å ha padlet Kvennavassdraget i packraft, og konklusjonen er at det er helt sikkert at jeg skal ha meg en vanntett padlebukse. En vader kan jo alltids snørpes igjen, men mtp på alle ulempene, så tenker jeg en padlebukse er det man trenger. For selv om det var veldig veldig morsomt å padle stryk og hvitt vann ble det etterhvert veldig veldig kaldt når buksa og skoene var våte. Spesielt etter ett velt eller to Så etter å ha ha fått skoene noenlunde tørre i leir, ble det til at man droppet de strykene man garantert kunne bli våte i resten av turen... Det vil også være veldig digg å kunne trå inn og ut av packraften uten måtte sitte nesten på tørt land. Båten fikk nok juling under i elva, så om man kan unngå aking på stein i vannkanten så er det fint også.
    1 poeng
  37. Det spørs nok litt hvordan du tenker å bruke den. Hvis du tenker å ha den under skalljakken under pauser eller når du kommer fram til toppen/camp eller hva det måtte være, så vil jeg tro at det viktigste er at dunen er hydrofobisk, for da har du mest sannsynlig fuktighet fra ullbekledning på innsiden, og det vil da heller ikke være behov for vindtett ytterstoff siden du har skalljakken utenpå (alternativt kunne man vrengt Frostline-jakken for å få ytterstoffet inn mot svette underplagg). Hvis du tenker å bruke den som en erstatning til skalljakke så ville jeg sett fordel med et vindtett ytterstoff. Vanntett er det nok ikke, for ettersom det er en dunjakke så er det masse sømmer og de er ikke teipet, men Frostline holder nok været mer ute enn Arete. Arete vil derimot tørke raskere. Jeg har selv ME Frostline og er superfornøyd med den. Jeg bruker den for det meste under skalljakken, men kun når jeg ikke er aktivitet for å unngå at det bygger seg opp fuktighet. Selv om dunet i en jakke er hydrofobisk så betyr det ikke at det tåler alt av vann. Blir dunjakken våt så mister den uansett mye av effekten, så det viktigste er å unngå at det blir vått. ME har skrevet en egen artikkel om dette som kan være verdt å lese: https://www.mountain-equipment.co.uk/blogs/guides/what-is-hydrophobic-down-why-we-don-t-use-it Om et produkt ikke har hydrofobisk dun så kan man alltid vaske den med Nikwax eller lignende for å få tilsvarende egenskaper. Jeg har ikke følt behovet for det med min Frostline-jakke, men vil vurdere det når jeg skal vaske jakken.
    1 poeng
  38. Syntes og første episode var helt grei, så kommer nok til å se resten. Var det bare jeg som merket litt klein stemning mellom de to i starten? Var et eller annet der jeg ikke klarte helt å sette fingeren på, men kan bare vært meg, eller måten det er klippet på.. Fikk og litt vondt i sjela når "Kopperud" begynte å vatre opp kjelen til Monsen.. Og absolutt ikke et eneste ord om at Almaas hadde vært med på tur før og vunnet 71 grader nord. Var det et taktisk valg av NRK og utelukke dette? Men nå er vel ikke dette programmet ment som et "intervju" og hva de pratet om som vi ikke fikk se, vet vi jo ikke. Man får jo bare se en brøkdel av hele turen. Burde det vært en egen tråd om dette programmet..?
    1 poeng
  39. Personlig ville jeg ikke tatt bryet og kostnaden. Hadde tidligere fjellheimen Xtrem m/stormmatter og tenkte at dette var obligatorisk på vintertelt. Har nå keron 3gt og savner ikke mattene. Enkel sak å spa på snø rundt teltet og på den måten tette helt for vind og snødrift.
    1 poeng
  40. Takk @Peppy! Gøy at du har bekjentskaper i Alaska, og at du kjenner Evelyn og Mari. To svært hjelpsomme og kunnskapsrike damer 👍🏼 Er heldig med kona, ja Kristina sier sjeldent nei og tar utfordringer få andre ville sagt ja til. Helt topp å kunne dele slike opplevelser sammen. Flere filmer kommer nok
    1 poeng
  41. Turkompisen min Frank gjør det slik på bæreetapper over en km. Dette er en Ally 16,5. Sjøl klarer jeg min 15-foter på hodet med et sammenbrettet skumunderlag som demper.
    1 poeng
  42. Det er avsindig mye TV jeg ikke gidder å se (faktisk det aller meste), men jeg skriver da for f.. ikke kronikker om det!
    1 poeng
  43. Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.
    1 poeng
  44. Som kjedelig mann på tur føler jeg meg kjempekrenka av dette.
    1 poeng
  45. Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.
    1 poeng
  46. Hvorfor kan de ikke lage et telt tilsvarende Soulo med dør på hver side istedenfor det trekantforma innertelt-arealet. Da har man et lite beinsolid 1-manns med 2 dører of 2 vestibuler
    1 poeng
  47. Trek ' N Eat har også Helmelkspulver. Skal bestille å teste på neste etappe https://scandihills.no/produkter/256-frysetoerket-melkepulver/13868-melkepulver-250-gram/
    1 poeng
  48. Rumpetaske er fremtiden! Fremtiden er rumpetaske! Mulig denne blir for stor(?), men siden den kan komprimeres slenger jeg den inn i diskusjonen. Jeg har kvittet meg med alt annet i rumpetaske-sjangeren og har de siste årene benyttet Klättermusen Fimmafäng 2.0. Denne har multifunksjon for meg, og jeg har den tilnærmet alltid med meg. Mitt bruk kort oppsummert: -Belte til hundelufting, daglig. -Veske til mobil, lommebok, ladere, briller etc., daglig. -Rumpetaske til joggeturer med og uten bikkje. -Trekksele til pulken, når jeg ikke bruker sekken til dette. -Dagstursekk. -Topplokk til større tursekker. -Førstehjelpspose, når på jobb med barn/unge i friluft. Laaang oppsummering: Har rigget den med to medium/medium-små karabinere tredd inn i stramme-mekanismen på hver side av hofta. Disse fungerer da som feste til pulken, til å henge hanskene i, til å henge caps’en i, til å henge kniven i, til å henge «kalkposen» med godbiter til bikkja i etc. «Taska» er relativt stor, men kan ved hjelp av medfølgende fastmonterte strikk-løsning, komprimeres til størrelsen av en Falunkorv. Store dragere til den doble glidelåsen gir meg enkel tilgang til innholdet selv om taska er på kroppen, selv om jeg har nedsatt bevegelighet i begge skuldrene. Glidelåsene er kraftige og tåler belastningen av at jeg faktisk må ha fart og slenge armene bak på grunn av skuldrenes begrensning. Den lille mesh-lomma er genial til enten mobil, gps/Foretrex 701, solstift, skismøring eller bæsjeposer. Lett å komme til for å ta ut av og legge inn i, selv med hendene på ryggen. Aldri opplevd å miste noe ut av lomma. Kompresjons-strikken oppå lokket er fin til å feste sitteunderlag, ekstra klær eller sporline i. Og jeg bruker den ofte til mellomlagring av lue, hals mm. når vær eller aktivitet er varierende. Jeg har også bikkja festet i endene av hoftefeltet med en karabin. Både når den har trekksele og vanlig sele. Etter å ha gått på en smell og to, så liker jeg stort sett å ha med meg en lommekniv, tennstål og litt ekstra klær uansett hvor kort tur jeg skal på. Bruker ofte en dunvest til å fylle opp volumet for å unngå risting og skrangling, for på den måten å «slippe» å bruke de ekstra sekundene det tar å bruke kompresjons-strikken. Bruker også taska som topplokk til begge tursekkene mine (to minimalistiske 40l og 65l Arcteryx sekker). Spenner den fast som på kroppen, men under skulderstrammingen på sekken, og med en karabin i nedre/bakre hempe for komprimering av taska. Dermed er den kjapp å ta av og bruke som dagstursekk og/eller reiseveske på tog/buss. Er taska full og tung, og jeg ikke bruker den som trekksele/hundebelte, varierer jeg med å bære den på ryggen, på skrå som et bandolær. Rommer akkurat en 700ml titankjele og alt annet jeg trenger for en lengre dagstur, når jeg pakker litt minimalistisk. Robust sak som jeg regner med å slite på i mange år før den må byttes ut. Den nye Fimmafäng Uggla kommer med øyer/festepunkter til pulk. Lykke til med jakten 😊
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.