Vinnerliste

Svært relevant spørsmål! Vedtekter hos DNT: § 1 Formål Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Jeg mener at DNT har spilt ut sin rolle. De er nå en aktør med monopol på hotelldrift i fjellheimen og nasjonalparker. For eks er de er en aktør som i større grad bidrar til nedbygging av randsoner, enn å være en forkjemper for at det ikke skal gjøres. De setter selv mellom barken og veden når det kommer til naturvern. De ønsker mest mulig folk inn til hyttene sine, selv om det går på bekostning av for eks. trekkruter hos rein, moskuser osv. Både Rondvassbu og Snøheim og flere til har vært kritisert for dette. De har svært høy standard på de betjente hyttene sine. Som koster sitt, både med å transportere ting ut til de, men også kostnadsmessig. Dette er ikke forenelig med "enkelt friluftsliv", men et resultat av "krav" fra den menige mann i gaten. Enten så må de bli en "vanlig kommersiell aktør" med samme vilkår som resten av hotell og reiselivsnæringen. Eller så må de gå tilbake til røttene sine og være en bidragsyter for enkelt aktivt og allsidig friluftsliv. Og ikke prøve å være hele turnorges bestefar utad, samtidig som de skal være en bedrift med økonomisk vekst. Hvor stort reklame budsjett har DNT for eks. Jeg synes jeg ser reklame for de mer som overalt i en eller annen form. Som i svært stor grad er rettet mot nye kunder. Kan ikke komme på å ha sett en reklame som har fristet undertegnede. Som en aktør som selv anser seg til å bidra for å ivareta våre tradisjoner med fjellvandring, så synes jeg ikke de bidrar stort der heller. Det bygges ut nye moderne hytter med all verdens av fasiliteter hvor det brukes store anerkjente designere og arkitekter. Kostbare prosjekter. Store arkitektoniske byggverk som reiser seg i markant i omgivelsene. Dette er stikk i strid med den historiske byggemetoden i Skandinavia. Hvor man bygde for at bygningene skulle stå lenge, lunt og trykt. Misforstå meg rett, jeg liker absolutt nyskapende og moderne arkitektur.. der den passer inn! I fjellheimen bør de være enkle, funksjonable, trygge og passe inn med omgivelsene. Se for eks på Skålatårnet. Bygd med materialer som er i området samtidig som det er bygd på en måte at være ikke skal "få tak" på bygger "glir" den inn i omgivelsene på en "relativt" god måte. Både som en stein koloss, men også som en varde. At det er noe fint byggverk er det vel opp til hver enkelt å bedømme. Skålabu derimot. Har ingenting der oppe å gjøre. Et stor hus i tre, med store utsiktsflater og vinduer. Jeg ser jo at det er et praktisk bygg, og vil ha en høy nasjonal og internasjonal reklame verdi, "nyskapende og spennende arkitektonisk bygg på Norges tak". Nå skal det sies at de har tatt litt vare på tradisjons byggeteknikk og tilhørighet med å ha bakveggen i stein, pluss for det. Men den store framsiden... Hva skjedde med å bygge med terrenget? Bygge for å vare, stå trykt og være et sikkert tilholdssted. Jeg synes DNT maler seg opp i et hjørne. De ønsker mest mulig folk ut på tur, så de kan tjene godt med penger og ha en solid økonomi samtidig som de holder tritt med storsamfunnet. Men som alle kommersielle aktører, så må inntektene bestandig øke, siden kostnadene øker. Sånn er den kapitalistiske verden. En dans man må være med på enten man vil eller ikke. For at de skal kunne henge med i dansen må de bl.a. øke kapasiteten på de mest populære hyttene sine, bygge nye hytter osv. tilrettelegge for nye kundegrupper, nye tilbud osv. Bygger der de moderne, interresante bygninger, vil de også få omtale og spisse seg inn mot nye kunde segment også. Dette stemmer ikke med en medlems organisasjon som er bygd dugnadsånd og entusiasme for fjell og friluftsliv. Som skal i vareta det enkle, allsidige og naturvennlige og kulturelle. Men nå går ikke kapitalisme akkurat hånd i hånd med dugnadsånd og entusiasme, naturvern, tradisjon og historie heller, og vil vel aldri gjøre det. Jeg kjenner flere som har meldt seg ut av DNT, nettopp pga. den retningen de er på vei nå. Folk som tidligere har vært relativt aktive i sin lokal forening. Jeg skal innrømme at jeg også tenkte noen ekstra runder før jeg fornyet medlemskapet i vinter. Jeg er slettes ikke sikker på at det blir noe medlemskap i -21. Jeg bruker knapt tilbudet deres lengre. Har vel hatt to netter på en hytte i år, har ikke gått en meter på DNT sti. Utover det så har jeg kjøpt 3 kart på den lokal DNT butikken. I tillegg til at jeg er mer og mer uenig i de valgene til gjør, så er det lite som veier for. En binotis, jeg føler meg ikke "hjemme blant likesinnede" på de store hyttene heller. De føles mer som et "hvilket som helt annet hotell".

Mot slutten av juli var det grått og trist i sør. I beste fall skiftende. Nordnorge derimot badet i sol og inspirerte meg til å ta med familien på en spontantur til Lyngsalpene. Dette er et område kjent for toppturer på ski, men jeg har lenge drømt om en fottur her. Planen var å gå tvers over Lyngen halvøya, med start på Svensby ferjekai. Gjennom Stortinddalen, ned Russedalen og ta sørover ved Fastdalshytta. Forbi Rottenvikvannet og ned til Lyngseidet. 31 km målt på ut.no sin ruteplanlegger. Vi kommer til Tromsø med fly på søndag 26.07 og må derfor en svipptur med drosje ut på en bensinstasjon på Kvaløysletta for å kjøpe gassboks. Det er gode buss og ferjeforbindelser fra Tromsø til Lyngen, så etter en rask middag sitter vi på bussen og står på Svensby ferjekai 1 times tid senere. De første 2 kilometerne går på grusvei, og allerede her stifter vi bekjentskap med svartfluer og klegg. Fra en annen verden. Nordnorske insekter må være pumpet opp på testosteron eller speed, for dette ligner ikke noe jeg har opplevd før. Heldigvis har vi tatt med myggnetting til å ta over hodet. På kartet er hele turen tegnet inn som umerket sti, men over myrene og inn mot Stortinddalen er det ikke mulig å se noe tydelig tråkk. Det beste er bare å sikte seg inn mot dalen og nyte det formidable synet: Over myrene må Trollvasselva vades. Den flyter rolig og dovent nedover og er uproblematisk å krysse. Vi har i tillegg til myggnetting tatt med crocs, som skal vise seg å være de 2 tingene vi setter mest pris på hele denne turen. Vi bestemmer oss for å legge myr og bjørkeskog bak oss før vi slår leir. Håpet er å slippe unna fluene. Bjørkeskogen står delvis tett, så vi er glade når vi passerer tregrensa, som er på 150 meter i denne dalen. Endelig finner vi en flat høyde der det blåser nok. Insektene gir opp og teltene pakkes ut. Jeg har en følelse av å være på 2000 meter med spisse tinder på alle kanter. Neste dag blåser det enda friskere. Vi kan gå uten å bli plaget av insekter. Det er en gnistrende flott dag med skyfri himmel, og deilig å gå opp den mektige breelva som ligger som et turkist bånd på venstre hånd. Rundt lunsj tid kommer vi til en brølende og stri sideelv som renner ned i fra Storvatnet. For å komme videre må vi krysse den. Det er kun mulig der den renner ut i en stille lagune av breelva. For å forsikre meg om at dette er trygt tar jeg et prøve vad. Elva flater godt ut nederst, så den er ikke dyp. Men det blir en 10-15 meter å krysse. Tilbake igjen. Og så over med hele gjengen. Jeg tror ikke jeg har mye følelse i beina etter dette.....Her blir det en velfortjent lunsj. Innerst i Stortinddalen er det løst vardet og vi følger disse oppover en bratt stigning på 200 høydemeter til vannskillet. Vi ser litt av en brearm, og smeltevannet som fosser nedover. Kondisjon og lår får kjørt seg, og jeg drikker sikkert en liter på vei opp. Solen steker og landskapet vibrerer. På toppen venter en storslått belønning: vi snur oss rundt og tar farvell med Stortinddalen. Nedover Russedalen er stien tegnet inn på sørsiden av elven, men tydelig varding leder oss over på nordsiden. Her må vi ta et viktig valg. Jeg antar at elva vokser seg så stor nedover at det ikke er mulig å krysse den igjen. Skal vi følge kart eller varder? Om vi går ned på sørsiden må vi også krysse en ny stor sideelv som renner ned Fastdalen. Vi bestemmer oss for vardene og heller krysse elva på bro nede ved Fastdalshytta. Men det får bli neste dag. Alle er klare for å slå leir, selv om vi på kartet ser at vi ikke har gått langt i dag. Og sannelig finner vi ikke en liten flekk med vegitasjon i all steinen. I alle fall for det ene teltet. Vi er veldig spent på om valget vårt har vært fornuftig, der vi kruser ned Russedalen. Spesielt siden vi etter en stund ser varder på den andre siden av elva også. Når vi kommer til punktet der elva fra Fastdalen møter elva fra Russedalen er jeg glad for at vi slipper å vade den. Sannsynligvis måtte vi fulgt elva langt oppover for å finne en trygg plass å krysse. Straffen blir det utfordrende terrenget resten av veien til broen. Altfor tett vegitasjon ved bredden tvinger oss opp i grov ur. Det er varmt, det er ingen vind lenger og fluene og kleggen er på krigsstien. I tillegg viser det seg at broen ser en smule tvilsom ut. Jeg går over uten sekk først. Heldigvis ikke noe bevegelse eller knaking. En og en går over med sekk, og endelig er vi ved Fastdalshytta. Jeg skulle selvsagt tatt bilde av denne broen, men man glemmer jo å ta bilder i kampens hete. Alle er varme, slitne og gretne, og det føles som en gave fra himmelen at nøkkelen til hytta henger over døra og betalingsordning finnes. Nå kan vi ha lunsj og en real pause. Fri fra de satans fluer og klegg. Her blir det 2 timers pause med risotto, kaffe og tørking av svette klær. Det blir som å starte dagen på nytt, der en glad og fornøyd gjeng forlater hytta. Målet er å nå Rottenvikvannet. Det er endelig en tydelig sti fra hytta og opp på fjellet. Som selvsagt forsvinner etter 1 kilometer. Heldigvis er terrenget mer lettgått en de 2 første dagene. Den grove ura jeg forbannet noen timer tidligere ser plutselig vakker ut når vi kommer opp i høyden og kan se ned på den. Og fjordutsikt får vi også: Til og med konfirmanten i huset måtte ut med et "wow" her. Etter at høydemetrene er unnagjort går det raskt fremover med sauer og snøfonner oppi lia. Et koselig og mer vennelig fjellterreng. Men crocs må selvsagt frem en siste gang der mange bekker små gjør en stor å: Endelig kommer Rottenvikvannet til syne. Og heldigvis finnes en kvalitetsbro et stykke nedenfor utløpet. På et høydedrag over vannet er det også nok vind og en bekk med smeltevann. En perfekt leirplass. Den siste dagen har vi bare noen få kilometer foran oss, og det eneste spenningsmomentet er om vi treffer stien ned lia, som er merket og mye brukt som nærtur. Det går som en lek og da er det bare å håpe at knær og lår holder helt ned til den saftige hamburgeren som venter oss på Go2 Arctic grill på Lyngseidet. Alle fantaserer om burger og brus nå. Og det skal bli hyggelig å treffe folk, for vi har ikke sett en levende sjel siden vi forlot grusveien på Svensby.

Veldig gode innlegg. Det er bra det er mange som holder seg over nesen når de betaler medlemsavgiften. Jeg gjør det samme. I år trodde jeg faktisk at jeg ville benytte meg av noe av tilbudene, men det ble med tanken i år og. Det er uaktuelt å forhåndsbooke, men medlemskap gir noen prosenter i den lokale sportsbutikken som jeg allikevel støtter ved å handle lokalt. DNT sin helkommersielle drift og på mange måter enerett for tilrettelegging og bygging i ellers uberørte områder er på kant med det enkle turlivet de en gang var ambassdører for. Nå er det jo som kjent de lokale foreningene som foretar mye av disse tilretteleggingene, men det virker som om DNT har mye lettere for å få gjennomført slike tiltak enn andre kommersielle aktører. Jeg har lenge sett tegn på at de sliter med å få dugnadsfolk til å merke eller gjøre dugnad i hyttestyrer osv. Det er vel en naturlig utvikling gitt at de ikke får med ressurspersoner, men virkelig synd om de ikke klarer å følge opp det ansvaret de har for å fylle på med ved, vedlikehold, merking, renhold osv i hyttene. Om de må begynne å betale timelønn til alle som holder på vil det bli virkelig dyrt å være medlem. Jeg driver selv mye med dugnad for fellesskapet, men jeg har en klar grense for mitt engasjement. Jeg deltar ikke i dugnader der det er med folk som skriver faktura på samme jobben. Dvs f.eks. lokale friluftsråd. Vi skaffer midlene og vi får jobben gjort uten mye møter eller administrasjon. Det er dugnadsjobben som blir gjort som er verdien, ikke materiellet (med det jeg holder på med). Det er utrolig mange som driver med enkel lokal tilrettelegging, med bygging av gapahuker, bålplasser og klopplegging som ikke er DNT. Hadde dnt vært mer jordnær i sin fremferd kunne de kanskje fungert som en paraplyorganisasjon for fler enn de gjør i dag.

Bæråsen er et område som vi er mye på tur - året rundt. Børgefjell (som er rett i nærheten) er så utilgjengelig i forhold, mens dette området er lett tilgjengelig. Jeg har akutt behov for å få gått en skikkelig dagstur for å få i gang pusten litt. Hva kan vel passe bedre enn 16 km over dette området? Fortsatt lysegrønne blad på bjørka og nesten vårlig enkelte steder her oppe - på ca 600 moh. Fantastisk turterreng - og det er godt fiske i disse vatna. De ligger som en perle på en snor langs hele dette området. Nord for vannskillet har noen satt ut røye, så der er det mer småfisk enn lenger sør i fjellområdet- Flott fiskerbu/gjeterbu. Legg merke til snomengdene i kappfjellet i bakgrunnen. Ikke rart at vannføringen i Vefsna er høy enda. Bæråsen til venstre - Fiplingdalen til høyre. Jeg velger å gå ryggen bortover - ryggen som jeg så ofte ser i mot fra hytta vår nede til høyre der. Simskardmyra til venstre og i det fjerne øvre Fiplingvatn og bak der Majavatn osv. Begynner å gå først kl 12, og er fremme nede kl 19. Fin årstid gjennom et fantastisk område.

Som ivrig Kjentmannsjeger, har jeg i en del år hatt Heksebergfjellet på lista. Så det var godt å få komme dit. Tok med en kompis, som trenger å bli innkjørt i turkokkelering. Han arvet litt overflødig utstyr av meg, og med hver vår brenner, så det ble en herlig middag med Øyeren i horisonten, og en liten runde etter det. Fin liten skogsperle på Romerike

Som om du har kokt graut på sauelort. Eg ler av deg. 🤣😉

Porsjonsposene jeg provianterer på hotell og kantiner på jobb, er jo sunnmøring 🙄.

For dem som ikke gidder å se videoen så er vinneren "Little's colombian". Jeg har smakt Italian i tillegg og den er også ganske god for å være pulverkaffe. De har en haug varianter med ulike smakstilsetninger som vanilje, karamell osv. Ble kjøpt på Kinsarvik frukt i Bergen

Selv har jeg brukt Norrøna Bitihorn Lightweight Pants de siste tre årene, til alle årstider. Jeg opplever den som slitesterk, vindavvisende, stretsjy og hurtigtørkende. Den har god passform rundt knær og bak og har gode luftemuligheter i sidene.

Tirsdagstur i stede for onsdag. Endelig en dag med bra vær, mente Yr. Mandag kom også med sol og bra vær, men for egen del, har jeg innført en hviledag i uka, og denne uka altså mandag. Selv om det var bra turvær. Tirsdag skulle det også være bra turvær, men på onsdag skulle det regne hele dagen. Broderen hadde også sjekket værmeldingen. Da jeg ringte tidlig på tirsdagen,var han klar for en tur. Broderen klager fortsatt på kneet, som ikke blir bedre, men heller ikke verre om han går i terreng. Han har fortsatt litt problemer med lengre turer, og foretrekker å bruke mindre enn to timer. Fra Gramstad er det mulig å gå flere turer. Den vanligste for broderen og meg, er Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Dette er etter hvert blitt en helt grei treningstur. Mye bakker, både opp og ned, og en liten smak av «heia» fra Fjogstadnuten til Kvitemyr. Det var andre på tur denne dagen. Heldigvis er parkeringsplassen blitt utvidet i flere omganger, og nå er det i hvert fall plass midt i uka. Det er antakelig trangt opp plassen en flott søndag. En tirsdag, med bare overskyet og lite vind, var det halvfullt. De fleste går nok mot Dalsnuten, men vi kunne se folk på toppen av Bjørndalsfjellet. Heldigvis startet vi i et rimelig tempo oppover bakken. Det er ikke slik lenger at vi kan starte for fullt og siden bare gi på mer. Det lønner seg for oss å ta det med ro til vi er godt og varme. Det hadde antakelig regnet den morgenen. På tross av værmeldingen. Det var i hvert fall temmelig vått, og selv om det hadde vært mulig å komme fram tørrskodd på lave sko, så var det en fordel med vanlige fjellsko. Nå går broderen med Alfa Walk King og jeg med Alfa Impact. Det viste seg at mine sko henger bedre på fjell enn broderen sine. Selv om sålene burde være like gode. Bare en liten forskjell i hvordan skoen henger på vått fjell, er nesten verdt den store prisforskjellen. Opp mot toppen traff vi folk. Det var helst jenter som var på tur denne dagen. Litt underlig at jentene nesten helt har overtatt. Gutta gjør gjerne en langtur – en skikkelig langtur, men ikke en kort og grei tur. YR klarte selvsagt ikke helt å holde hva de lovet. I vest tårnet det opp mørke skyer, og det så en stund ut som om vi skulle få regn. Heldigvis blåste skyene over, og vi fikk sol og greit vær – etter hvert. Turen er ikke så veldig lang. Omtrent 8 kilometer. Det er en god del høydemeter, og broderen var godt fornøyd med treningsturen. Den hadde gått i et greit tempo, og da vi sjekket, hadde vi holdt en snittfart på opp mot 5 kilometer i timen. Egentlig ganske god fart, med tanke på at det er bratte bakker , opp og ned, og at det ikke var helt tørt. Treningsturene midt i uka trenger ikke være lengre. Les hele artikkelen

Som tittelen kanskje avslører, så er jeg betenkt. I dag går reiseruten til Lysebotn, og da jeg lette etter overnatting fant jeg et hotell med dusj på alle rom. Prisen var 1700 for et rom. I øvre sjikt, men la gå. Problemet er at dette blir kalt for en "turisthytte". Det er Stavanger turistforening som drifter den, og selv med DNT rabatt koster det over 200kr for en natt for min 7 åring. Jeg er vant med at Barnas turlag overnatter gratis som en del av rekrutteringstrategien over hele landet. Dette strider jo med alle verdier vi DNT folk har, verdier som blant annet motiverer oss til dugnad. Hvorfor skal vi jobbe gratis når foreningen tjener store penger? Jeg er for et hotell i Lysebotn, og bestilte til 1450,- med DNT rabatt (😂). Men det bør ikke være dugnadsorganisasjonen DNT som drifter det. STF kunne i det minste opprettet et eget selskap og holdt den røde T unna hotellet. Sånn for å la være å utvaske sitt eget varemerke, goodwill, og dugnadsånd for å nevne noen grunner. Bør jeg fortsatt være turleder uten lønn, eller bør jeg også starte med organiserte fototurer til betalingsvillige turister?

I dag ble det tur til Sørøya der ungene tauet bestemor hele veien til Kjøttvikvarden. https://www.relive.cc/view/v36AedWDwZ6 https://ut.no/turforslag/116824006/kjttvikvarden-nordre-sry

Ikke prøvd Hammerlite men lakkert 2 stk med billakk fra Biltema i fjor. Jeg lot de ikke herde ovn. Den ene brukte jeg ganske kjapt etter lakkering. Den har fått litt mønster på undersiden av skogbunn da den ble brukt. Så er det litt bobling på lakk oppi etter litt søl og dermed flammer utenfor forvarmingskoppen. Den andre fikk stå noe lengre og eneste på den er litt slitasje i lakken der forvarmingskål går inn i holder. D3n har og fått litt søl oppi. Mener den og fikk et lag klarlakk mer enn den andre.

To ganger, første gangen brukte jeg den etter noen dager, det virket som om den ikke tålt det. Andre gangen lot jeg det tørke i et par måneder, men først også noen timer i steikeovnen på 70 grader etter et par dagers tørking i romstemperatur det virka bra. Usikker på om resultatene skyldtes søling med rødsprit, flaks eller ??? Ikke spesielt vitenskaplig

Shugemery sverger til Medaglia d’Oro, så da gjør jeg også det, selv om jeg ikke har smakt den selv ennå. https://www.medagliadoro.com/about-us

Bra innlegg. Jeg er også litt i stuss om hva jeg skal mene om at folk kan bestille sengeplass på hytter. Nå under Covid-19 krisen er et unntak. Men jeg tenker at generelt, da kan jo folk med god råd bestille opp plasser flere steder, og dra dit været er best når tiden kommer. At de må betale for de ubrukte plassene på hyttene de valgte ikke å dra til vil ikke plage dem noe. Er så billig uansett. Noe annet for andre som hadde tenkt å legge turen til en av disse hyttene, men som slo fra seg tanken da de så at hytten var (nesten) fullbooket i det aktuelle tidsrommet. PS: Ligger nå mest i telt selv, men er nå med i DNT da.

Brasero

Hadde glemt denne tråden. En test av flere sorter fra UK hvor flere er tilgjengelig i Norge. Jeg har kjøpt testvinneren i en lokal butikk. https://youtu.be/8cIqLvJz8VM

Husker ikke 100%. Kan du sitte komfortabelt i en dyp knebøy (slav squat, third world squat,...)? I så fall burde det vel gå greit. Teltet er endret nå i forhold til min versjon uansett.

Ja, var å tittet på den her forrige dagen. Flott bukse, og absolutt oppe til vurdering her.

I bruk: https://photos.app.goo.gl/BjtRbL7mfdrmeN59A

Klart det Den til venstre er original og brenner fint med bensin. Den til høyre er tilpasset parafin.

Baserer meg bare på anekdoter. Hull kan lappes som du sier, men skader/feil som delaminering, gåene ventiler eller andre ting ser ut til å skje de fleste oppblåsbare underlag som er mye i bruk.

Tror jeg velger å ta deg på ordet på denne

Se på Lundhags Traverse 2 (XXL spesifikk modell) eller Authentic 2 som den heter i ellers. Er litt som KEB, men mykere i det som er bomullsblanding. Stretchpartiene er også "motsatt", altså plassert for bevegelsesfrihet. Bruker mine 2stk til alle turer som ikke er på ski (eller når shorts er bedre). Den eldste av buksene mine (jeg har Traverse 1) er så mye brukt at den har blekenet litt av i sola, men den er ikke slitt. Kraftig reimstramming nederst gjør at den sitter godt over støvlene.

Om passformen er bra for deg ville eg vurdert nokre av klattermusen sine lettare modellar. Slitesterke og ofte funksjonelle.

Hei! Jeg ble litt inspirert av denne tråden, så i dag laget jeg meg et eget primusunderlag av en aluminiumsplate. Den skal slankes litt mer på vekt ved at jeg skal bore litt mer i den. Det er gjenget hull slik at skruene (laget av aluminiumsnagler som er gjenget) kan flyttes slik at det kan lages til fester til andre brennere også. Her er litt bilder fra prosessen: https://photos.app.goo.gl/KBjnrg5D7QjNSS6f8

I sommer tok vi utgangspunkt i innfallsportene til landskapsvernområdet. Dette området er vel velkjent for toppturer på fjellene her - men i år har det blitt dalvandring - ikke toppturer. Ikke spesielt lange turer akkurat - men tur er tur - og flott å oppdage nye steder i «bakgården». Nå kan selvsagt turene bli mye lengre - vi satser på et par lengre turer i høst. Noen av innfallsportene har vi vært på tidligere år, som Blåvannet, Lyngstuva og Steindalen. Da vi gikk til Blåvannet for fem år siden - møtte vi to andre, nå er det rene køvandringa ifølge lokalavisa Men uansett, et knippe turmål følger: Goverdalen Fugldalsvatnet / Faueldalsvannet Faueldalen naturreservat, vi ser nedover dalen - vi er på tur opp til vannet. Lyngsdalen, hvor Sydbreen, Midtbreen og Vestbreen sees, og Jiehkkevarri ligger inni der hvis jeg ikke tar feil? Elvevolldalen, Nervatnet. (Elvevolløypene ble kåret til Troms fineste turløype for et par år siden. Utgangspunkt for tur inn Langdalen, og over til Djupen - Friarstien) Det har ikke vært voldsomt folksomt på disse turmålene, en del finske turister, men stort sett har vi bare møtt en og annen hist og pist. Satser på flere turer her nå som høsten kryper innpå, og fluene og kleggen gir seg litt

En god natts søvn gjør godt i sliten kropp. Å våkne til en ny fin dag ved Bakkefløyta er ikke alle forunt. Vil passe på å rette en stor takk til de i Austvatn Vel som har gjort det så fint med gapahuk og greier. Men nå gjør jeg meg klar for en ny dag på sykkelsetet:

Mannen sverger også til ullsokker fra Urberg og har sluttet å kjøpe andre merker.

Min bedre halvdel himlet litt med øynene når jeg ga henne en slik som en del av en julegave for noen år siden, og innrømte at hun hadde lurt på hva i huleste jeg hadde tenkt når jeg hadde kjøpt en slik til henne. Når den er blitt brukt en del på forskjellige turer nå, så elsker hun den ,så jeg synes dette er et godt forslag selv om det ikke er en liten ting...

Teltlykt. Det er triveligere i teltet med teltlykt enn med hodelykt, spesielt om man er flere.

Fire døgn i Sulis på Dorrohytta er over. Hytta kan leies på inatur. Et fjellområde totalt blottet for kø, men rikt på vann, tjern, topper og ikke minst en fantastisk flora. Anbefales!

Takk for turen!

Fin tur på Brønnøysunds tak Breivasstind 1223. Lang dag i krevende terreng sammen med @graham 23 km - 1500 hm. noe snø og is i høyereliggende strøk Og elvene er store. Den nye innfallsporten i tosbotn var en virkelig god sti. Mange biler så mye folk på tur.

Er vel bare å fortsette å ta kvaliteten på kinaposer med et trillebårlass eller 2 med salt, kan også sannsynligvis legge til noen etiske betraktninger rundt forholdene både for de som har bidratt med duna i posen og de som har lagt ned arbeidet med den. Grunnregelen er vel er det ikke spesifisert i beskrivelsen så er det ikke tatt hensyn til. Så greit at det er spesifisert at den er testet etter EN-standarden og at det er beskrevet hvor duna kommer fra. Det dyreste utstyret er forøvrig det man må kjøpe flere ganger, de fleste av mine "kinakjøp" har havnet i den kategorien .. Hva med warmpice viking 300 i wide utgave? edit: hadde forøvrig vurdert en litt annen komfortemperatur, så hadde sett på warmpice 600 også.

Hvor sterk en kaffe er avhenger av hvor mye av kaffen som er igjen i vannet du drikker. Altså uttrekk. For lite kaffe igjen blir litt syrlig og tynn, og for mye kaffe igjen smaker bittert. Du kan styre uttrekket med vannmengde, kverningsgrad, bryggetid, og temperatur. Trykk også, men det er bare relevant for espresso. Normalt traktekaffe smaker best med ca 60g kaffe per liter vann. Temperaturen er ikke noe å gjøre med heller. Kokende vann faller til 94-95 umiddelbart etter den forlater kjelen. Varmere enn dette vil uansett bare gi deg bitter kaffe. Ikke kok kaffen! Jeg ville lekt litt med filterholderen hjemme. Mal finere og finere til den blir bitter, og gå et par knepp tilbake. Bruk 60g/l kaffe. Du kan prøve å øke det mot 75g/l også. Det gjør jeg med aeropress f. Eks. I presskanne kan du øke uttrekket ved å agitere kaffen med en skje, men det gir sjeldent gode resultater. Se feks https://timwendelboe.no/brewing-guides Edit: La til video:

... og for å vippe tråden inn til utgangspunktet - 1000 ganger DETTE! Ikke gå i høyfjell uten sikkerhetsmargin.

Her er min variant, en god kopi av kokiro.

Ble en liten mod i kveld. Syntes bensinflasken ble litt for varm da jeg kjørte brenneren på max inne i 25+ grader (Det gikk helt fint ute i -10). Jeg klipte derfor en bit av vinskjermen som fulgte med Whisperliten og laget ett lite varmeskjold. Safe & sound

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/srjakt Sidan det er "betre enn i fjor" må det jo være eit bra år er refrenget uavhengig av at fjoråret var elendigt. Representantar for Statsskog visar til tidleg vår og bra med insekt, noko som ikkje stemmar heilt med mi oppfatning. At dei tjener penger på sal av jaktkort innverkar sikkert ikkje på argumentasjonen deira... https://www.gd.no/jakt/friluftsliv/fugler/venter-spennende-rypejakt-i-sor-norge/s/5-18-495032

Nescafé Brassero har jeg. Men før klokka ti spiller ikke kaffesmaken så stor rolle. Da er det viktigst å få i seg nok koffein fort som fy. Ellers så prøver jeg gjerne all kaffe så lenge den er mørkbrendt. Men ikke Starbucks for ingen av deres kaffe smaker bra. Å dra på tur med noe som har kaffekvern er helt innafor.

Abbonerer på Villmarksliv. Leses på dass, slik at eventuelle gjester får inntrykk av at jeg er glad i friluftsliv.

Vi bruker også Brasero, grei nok. Jeg har også med te, jeg drikker mye mer te enn kaffe til daglig, men om morgenen må jeg ha kaffe! De siste turene var det meningen å ha med kokekaffe i tillegg, men det har ikke blitt noe av enda. Skal prøve den espressoen før neste tur, var det ikke en her som skulle teste den på Dovreturen som nettopp var? Håper på oppdatering der

Brasero er den beste jeg har prøvd, men har ikke fått testet espressoen de prater om her ennå

Ville nok valgt Nescafé Brasero da den er best på smak, men sverger til kokmalt på kaffekjelen...

Enig med de som mener at Brasero er best. Men "best" betyr ikke at den er like god som skikkelig kaffe, bare at den er minst vond av de frysetørrete kaffene jeg har smakt

Henger meg på Brasero'en, ikke la deg lure av at den av en eller annen uforklarlig grunn er priset mye lavere enn annen frysetørret kaffe. På småturer har jeg en vitaminboks som jeg oppbevarer kaffen i, det holder til noen kopper og tar ikke noe plass. Hvis du vil ha et lett vasktbart kaffefilter, kan du sjekke ut dette fra GSI, det passer i bunnen på en gassboks så det tar heller ikke noe plass (om du fyrer med gass), ellers er det ikke større enn ringen når det er brettet sammen. http://www.gsioutdoors.com/shop/beverages-partyware/coffee-espresso-makers/ultralight-java-drip.html

Nescafe sin Brasero er den beste instant/frysetørka kaffen jeg har smakt.