Vinnerliste

Sommerferie gir mulighet til å prøve nye turmål. En lørdag i juli satte @TerjeH og jeg oss i bilen og kjørte to timer til Øverbygd for å gå på Rostakulen (1274 moh). Dette fjellet rykket umiddelbart opp på topp-ti-lista mi over flotte fjell! Nydelig terreng og godt planlagt sti. Stien starter bak stabburet på Kongsvold bygdemuseum ved Lille Rostavatn (Rostavatnet på folkemunne). Siden Rostavatnet ligger på bare litt over 100 meter over havet har vi over 1100 høydemeter stigning foran oss fordelt på ca 4 km. Stien er tydelig og godt merket. Den vanskeligste biten å finne fram var faktisk helt i starten der det var svært overgrodd av blom og kjerr. - Er vi på fjellet snart? Turen starter gjennom et par tette plantefelt. Vi lo litt av den tette merkinga på granleggene helt til vi hadde snudd oss to ganger rundt og straks lærte oss å sette pris på den. Videre går stien gjennom åpen bjørkeskog i ei fin stigning opp mot Rostaaksla. Som på alle finværsdager i juli har vi greid å samle med oss en umasse med svartfluer og det Indre Troms er eksperter på: Mygg. Vi begynner å nærme oss skoggrensa og et deilig vinddrag som kan holde insektene litt unna. Tilbakeblikk mot Lille Rostavatn. Vi er kommet opp på Rostaaksla og begynner å se hva som ligger foran oss. Lett å se hvor fjellet har navnet sitt fra. Jeg hadde snakket med kjentfolk i forkant og fått beskrevet siste mulige vannkilde. I området tok vi også dagens første matpause. Det begynte å bli lenge siden frokost. Kleggen blei ivrig med på måltidet. Nå begynner alvoret. De siste 400 høydemetrene går stort sett rett opp. Vi skjønner hvorfor de har satt opp en turpostkasse nede ved fjellfoten i tillegg til på toppen. Stien har sålangt vært lagt med så behagelig stigning som mulig, men opp her greide ikke en gang Øverbygdingene å legge stien slakt. Utsikt tilbake nedover Aksla. Rostaelva, Tamokelva og Målselva slynger seg i solskinnet. Stadige pust i bakken. Utløpet av Rostavatnet med Lombola nedfor og fjellrekka mot sør. Fram til 1100 moh har vi gått på mosesti, men nå blir det meir stein. Dette partiet var det eineste som var litt ekkelt å gå i med litt lausgrus og -stein. Lenger opp blei ura fast igjen. Straks oppe. Fjellene innover Tamokdalen med Hahttagaisi, Sjufjellet og Lille Russetind. Vi klarte det! Et obligatorisk vardebilde. Vi brukte knappe tre timer opp i sommervarme-tempo. Nydelig utsikt fra toppen. Rostavatnet nederst, Devddesjavri/Dødesvatnet bak og Likkafjellene til ventre. Ligger fortsatt en del snø man må over dersom man vil videre til selve Rostafjellet, men ut fra sporene har det ikke vært til hinder for de ivrigste turgåerne. Svett turkompis i sommervarmen. Bak ser vi ryggen videre opp mot Rostafjellet (1514 moh). Det er ca 4 km til neste topp, så det får være til en annen gang. Dette veier mindre enn en termos. Og mat må man ha! Nydelig vær og flott utsikt gjorde at vi ikke hadde noen hast med å gå ned. Vi gikk lengre fram på kanten for få enda bedre utsikt ned mot vatnet. Noen har vært på antikvariat og kjøpt en mekanisk høydemåler fra 70-tallet. Den viste seg å være meir nøyaktig enn alskens nymotens Garmin-greier. På tide å tenke på heimveien. Men området er fullt av framtidige turmål! Bare sjarmøretappen igjen ned til bilen. Takk for turen! (Den inntegna ruta går forbi selve toppunktet og ned mot kanten der stien får videre mot Rostafjellet). Stien er rødmerket av DNT og godt brukt, så det er enkelt å finne fram. I brattpartien snirkler den seg elegant mellom fjellhyllene slik at det ikke blir tyngre enn det må. I tørt vær går det fint an å gå i lave sko. Siste mulighet for vann er på Aksla et lite stykke fra fjellfoten.

Når man kjører i retning yttersida av Nord-Senja er det enkelt å kjenne igjen Astritind (742 moh) ved Botnhamn. En lang og slak fjellrygg med en markant pigg mot nord. Endelig var dagen kommet for @TerjeH og meg til å bestige fjellet. Stien starter ved idrettsbanen i Botnhamn og er merket Kvannhågen (ja, skiltet er så skeivt). Idrettsbanen ligger ca en halv km fra fergeleiet, så ivrige Tromsøfolk kan omså sette igjen bilen på Brensholmen og ta med sykkel på ferga. Nærområdet er mye brukt av lokalbefolkninga så det går stier både her og der, men i starten siktet vi oss heile veien opp mot høyden for å få maksimal utsikt heile turen. Det er en del myr i starten, men det gikk bra i lave sko. Etter et par kilometer over myr og momark kommer turens egentlige stigning opp til Kvannaksla (500 moh). Vel oppe på aksla har noen fraktet opp et bord og benker og rigget til rasteplass. Den passet vi på å bruke på både opp- og nedtur. Det var et par andre familier i marka denne dagen, men det virker heldigvis ikke som om turistene har oppdaget dette fjellet ennå. Oppe på Kvannaksla er det fint og flatt fjellterreng. Litt opp, litt ned og et par småvann der det går an å hente drikke. Selve Astritinden er nå synlig og ser spennende ut. Oppe i høyden er vinden blitt litt kjøligere, så det var godt å få på jakke. Utsikt sørøstover med Stønesbotn nærmest og fjellene på fastlandet bak. Vi begynner å nærme oss selve tinden. Mannen med høydeskrekk er spent. Vi visste det skulle være noen klyvetak på slutten. Det viste seg å være ca en halv km og 150 høydemeter småklyving, så vi fikk øvd oss begge to. Giska nede til høyre med en snipp av Hekkinga utenfor. Stien er godt merket og tydelig, men det er nok best å gå her når det er tørt. "Jaha, ja. Så her skal vi altså opp?" Og videre. Stien begynner til venstre i bildet og krysser over og så opp renna på høyresiden av den hvite steinen. "Jøss! God knall for høydeskrekken dette!" Tørt føre, gode steiner å holde i og gode sko gjør det likevel greit å gå. Den kortvokste må selvfølgelig ned på knærne på vei opp og sile på ræva på vei. Endelig framme ved toppvarden. En litt meir kronglete tur enn vi hadde trodd, men artig og absolutt verdt det. Vi fant oss ei hylle rett under varden for en lang og god pause. Utsikt mot 647-toppen, Hekkinga og ellers rett til Grønland. Utsikt mot nord med Edøya, Hillesøya, Sommarøya og Håja. (Et Instagramvennlig bilde der vi har klipt bort heile vindmølleparken på Kvitfjell/Raudfjell.) På vei tilbake tok vi en titt ned i Baltsfjorden (må ikke forveksles med Balsfjord). Fjellene i Ørnfjorden og Medfjorden bakover med Breitinden som enklest å identifisere til venstre. Vi er midt i juli, men fortsatt uvanlig mye snø i fjellene. Nede på Kvannaksla igjen. Bare 5 km igjen tilbake til start. 6,5 km (en vei) og ca 800 høydemeter fra fotballbanen i Botnhamn og til Astritinden. Løypa er litt sånn cirka tegnet inn siden turen skjedde i de dager Garmin var kryptert tilbake til steinalderen.

Hadde planlagt å gå over Søre Steinbruhøa og Nordre Steinbruhøa (i Sunndal kommune), med start ved Reinsvatnet. Plan var å starte å gå i 18-tiden for å ta unna så mange kilometer som mulig. Men ble forsinket, og startet ikke før 19:30. Etter ca. 3 km, var klokken allerede 21:00. Det begynte å bli dårlig sikt. Egentlig skulle jeg gå et par timer til. Litt skuffet, slo jeg opp teltet og overnattet. Det er det fine når man har med alt i sekken, det er bare å sette opp teltet når man må. Det var kaldere enn forventet. Neste tur må skumunderlaget være med, ikke bare luftmadrass. Kroppen ble veldig kald, og da måtte jeg snu meg ofte. Alltid litt "spenning" i å åpne teltdøren om morgenen for å se værstatus. Fin utsikt etter noen få minutters gange. Det er slik som gjør at jeg liker å gå i fjellet. Hovedmålene ikke synlig. Mistet mye av motivasjonen siden jeg nå visste at jeg ikke ville greie å gå planlagt tur. Satset på at det var mulig å komme meg ned igjen et stykke lengre frem. Det var ganske bratt, men gikk fint å komme ned til flatere terreng. På slutten begynte jeg å bli veldig sliten, vondt i både beina og ryggen. 1-2 km fra parkeringsplassen møtte jeg ca. 15-20 personer i løpet av 15 min som var på vei ut i fjellet. Var tilbake ved bilen 12:45. Ikke noe spesielt eller spektakulært som skjedde på turen, men synes det var en fin mini-tur. Tviler på at jeg hadde greid å gått opprinnelig rute, så jeg må nok roe ned egne forventninger og planlegge kortere ruter. Hjelper ikke på saken at jeg er utrolig stresset, og tar sjeldent pause når jeg først har startet å gå. Det er noe jeg må prøve å forbedre meg på. Tegnet inn ca. rute. Hadde det vært GPS-sporing, ville det nok blitt mye mer hit-og-dit, enn disse fine/rette strekene. 😀

Nå har ikke jeg finsk lapphund, men lapsk vallhund som var mye av det samme før utstillingsverden la sin elsk over finnens lange pels og «mindre motor». Det er utpregede spisshunder når det kommer til trening; utrolig spennende hunder å trene. Lettlærte, men ekstremt sære på hva de ønsker; det er ikke en typisk people-pleaser (for oss som er vandt med retrievere og gjeterhunder for øvrig). Jaktinstinktet varierer nok mye, men med sterkt gjeterinstinkt så skal de teknisk sett ha høy drift, men avbrutt jaktmønster (gjeting går i stor grad ut på at hunden holdes i første del av jaktfasen). Bjeffing er helt naturlig del av livet til disse hundene og MÅ jobbes aktivt med. Selv har jeg jobbet veldig systematisk med dette siden vår var valp, og det har resultert i at hun bjeffer som bare det når hun får halsmelding og når hun er i fri lek med de andre bikkjene, men at hun er stille ellers. Var to uker på camping på div plasser nå nettopp med tre bikkjer, ingen lyd fra dem, men vi hørte nok av pommer og bulldogger. Så dette med lyd blir mye hva du gjør det til, men det er helt klart raser som krever en bevisst tanke rundt dette. Det er aktive hunder som skal ha skikkelig tur (i min mening i likhet med alle andre raser), og det er ikke hunder som trives med et liv uten nok aktivitet (her er nok den finske mer tilgivende for et bedagelig liv enn den lapske). Vi har enebolig med stor hage, men jeg opplever på ingen måte at det er et must for disse rasene. Husk at dette er hunder som er avlet frem i gammer, og da måtte klare å holde roen innendørs. Dette merker vi godt ved at vår er veldig bedagelig og fin inne så lenge hun får tilfredsstilt behovene sine ute ellers. Å skulle gå løs blir som mye annen innlæring litt opp til deg. Dette er ikke hunder som er problematiske å ha løs i det hele tatt, du sitter ikke med en støver som er over alle heier idet den ser noe interessant. Vår kommer uten blunk på innkalling og går stort sett diltende rundt oss når vi er på tur i skogen om det ikke er noen grunn til å farte i front (våre andre bikkjer). Jevnt over opplever jeg at det er en veldig fin hund å ha med å gjøre, men som klart har sine særtrekk (noe som på mange måter er ganske artig og fascinerende). Men det er hunder som krever mye og som ikke bør kjøpes fordi de er fluffy og søte. En understimulert og dårlig dressert spisshund blir fort en skrekk for alle rundt den, så det må man være bevisst.

Eg har berre vore på Fjellforum ein månad, og eg har dermed fått banka inn at eg ikkje er berre er utdatert, men at eg er i ferd med å bli mora mi: alt eg har av turutstyr (med undantak av litt ullundertøy og hengekøya eg kjøpte i vår) er heilt utdatert og over 15 år gammalt. Eg har jo alt, eg, kvifor skal eg byte ut det som funkar? Så eg har tvert i mot oppdaga at eg ikkje er utstyrsfreak lenger... Då reknar eg i grunnen med at alt kjem til å vare i 15 år til, eg meiner, Arch Wall-jakka mi er jo heilt ny (frå 2004)!

Hei! I fjor krysset jeg og kona Alaska på tvers, fra Kaktovik i nordøst til Unalakleet i sørvest. 1800km på 57 dager - hvor ca halvparten av tiden var i packraft og resten på beina. Dette var bryllupsreisen vår, så da fikk vi stresstestet ekteskapet også Nå har vi akkurat sluppet første episode i en serie av 4 episoder om turen på Youtube. Tenker at det er noen som kan sette pris på sånt her Håper dere finner filmen interessant. Skulle du brenne inne med noen spørsmål, så fyr løs!

Jeg har Xtherm MAX Large SV. SV, Speedvalve, kan absolutt anbefales. Jeg er glad for MAX Large, Og jeg er bare 170 høy. Komforten er annerledes enn Exped, Xtherm gir ikke like mye løft i rævva synes jeg, når jeg ligger på rygg, så jeg må ha ett z-lite underlag øverst for å ligge bra. Det er nok høyst individuelt akkurat dette. Har desverre brukt det for lite til å gi noe mer info, annet enn at det har god oppgitt r-verdi etter ny målestandard

Mannen sverger også til ullsokker fra Urberg og har sluttet å kjøpe andre merker.

Takk for tips. Vi testa Helsport alta pro lady igjen i dag. Personlengde 175 max. Nå med fullt fokus på lengde for å se hvor mye som var overflødig, viste seg...ikke en cm! Forsøkte å strekke ut posen så rett som mulig med frua i, da ble det litt til overs. Men det er jo helt urealistisk, en klarer ikke ligge slik. Så vi gikk for den.

Ja, vi er rause slik!

De aller fleste seriøse varemerker,også inkludert billigmerker er opptatte av åpenhet med hensyn til etikk og bærekraft. Men for urberg koker dette ned til at de er tilknyttet 1% to the planet. Ingenting siersom hvor varer produseres, hva de tenker/ gjør mht bærekraft og etikk. stormberg er også et billigmerke og en kan kanskje tenke sitt om kvalitet (jeg har forsåvidt postiv erfaring med holdbarhet på regntøyet jeg bruker i stallen) men jeg ville aldri være i tvil om deres samfunns- og miljøengasjement. Så trenger ikke ha noe med pris og kvalitet å gjøre at firmaer tenker litt lengre enn sin egen lommebok..

Min bedre halvdel himlet litt med øynene når jeg ga henne en slik som en del av en julegave for noen år siden, og innrømte at hun hadde lurt på hva i huleste jeg hadde tenkt når jeg hadde kjøpt en slik til henne. Når den er blitt brukt en del på forskjellige turer nå, så elsker hun den ,så jeg synes dette er et godt forslag selv om det ikke er en liten ting...

Jeg har med oppblåsbar pute. Bruker en STS pute, tar liten plass og er lett. På enkelte sommerturer har jeg såpass lite klær at det blir lite å fylle i pakkposen. Dessuten liker jeg sove på magen. Dytter liggeunderlag nederst i fotenden og legger pakksekk i overkant av underlag. Da får jeg full liggelengde i telt men pakkpose blir ikke høy nok som pute.

Det er fullt mulig å få en bedre sovepose enn t-com 8 grader til under 2000,- kr .. se f.eks på Mountain hardwear Bozeman med t-com -3 til 1499,- hos XXL. https://www.xxl.no/mountain-hardwear-bozemantm-9c-reg-sovepose-turquoise/p/1170568_1_style

hva med en oppblåsbare pute?

Leggvarmere i ull Halite overbag (kanskje litt dyr) Helsport vannpose Fjällräven Nordic Heater Houdini pulsvarmere En fin kniv til å forberede bål Kvistbrenner Foret fjellduk (kanskje litt dyr)

Er vel ingenting som får folk til å slutte med en aktivitet fortere enn å fryse, evt fryse og være bløte. Om en ny sovepose er utenfor budsjett hadde jeg sett på ting som gav den hun har lengre levetid med tanke på tempraturer. Dun beinposer Gode ull sokker Super undertøy (ull) Varme flaske mulighet osv osv Det blir ikke stort varmere framover så her er det bare å bruke fantasien på ting som gir/holder varme.

For å jobbe med bjeffing (uavhengig av rase) så begynner jeg med å finne en «glad-trigger» for hunden som får den til å bjeffe. Med lapphundene er ikke det så vanskelig akkurat... Så gjør jeg det sånn at jeg legger på kommando for bjeffing og roser på samme måte som man gjør når man trener inn annen dressur. Når man da har halskommandoen inne kan man legge til en «stille»kommando veldig lett. Hunden lærer seg da at måten å få belønning på er å «nette ned» og slutte med bjeffingen. Det gjør det mye lettere når man skal ta tak i bjeffesituasjoner ved at hunden vet hva du ønsker og du slipper eskalering. Personlig prøvde jeg å unngå typiske uønskede triggere i alderen 6-12 mnd om jeg ikke kunne være der for å distrahere fra bjeffing. Det som og er viktig å ha med i bakhodet er at dette er hunder som «skall bjeffe og fremfor å jobbe for å få en lydløs hund så må man heller hjelpe hunden å skjønne hvilke settinger det er ønskelig å bjeffe i; for vår del er det ved halsmeldinger og når hun løper løs i lek. Da får hun tilfredsstilt behovet for å gjete og bjeffe samtidig som hun skjønner at hun ikke skal drive med slikt på jogge- og skiturer for eksempel.

Vi bruker Vega og Jetboil om en annen. Jetboil er bra på småkoking - altså veldig lav flamme. F.eks. kosefyring i teltet osv. Jeg syns ikke reguleringen på Vega er like presis som MSR Jetboil sin. Vi har alltid med to brennere på tur, samt reserve gassboks. Vet i grunnen aldri om noe kan svikte.

Eg synes det kan bli det ja, nettopp fordi det held bakkekjølinga på eit minimumsnivå. Eg vil gjerne ha litt meir kulde frå bakken når det er ovheitt. Har i nokre tilfeller kasta ut downmaten eller lagt den oppetter sida på og lagt berre på den vesle skumplasten eg likevel har med.

Forollhogna er vel også en nasjonalpark?

Fire døgn i Sulis på Dorrohytta er over. Hytta kan leies på inatur. Et fjellområde totalt blottet for kø, men rikt på vann, tjern, topper og ikke minst en fantastisk flora. Anbefales!

Allemannsretten bør utvides til også å gjelde fiskevann. Jeg skjønner at på det tidspunkt allemannsretten ble til valgte man å unnlate fiskevann, nettopp fordi dette var en meget viktig inntektskilde og ikke minst en viktig matkilde for dem som hadde dette. I dag er bildet annerledes. Jeg har ikke tall på det men tviler på at de fleste private vann brukes til matauk eller som en viktig inntektskilde. Men kan innrømme at de som driver med uttak for videresalg og kan dokumentere at dette er en viktig inntektskilde kunne fått dispensasjon. Norske lover og regler endres stadig ut fra hva som er hensiktsmessig. Således må også allemannsretten vernes og endres i takt med hvordan naturen brukes i dag. Og det vi leser nå er at tilgangen på områder blir stadig mindre, hytter bygges over en lav sko og rettighetene til innbyggerne gjennom allemannsretten blir stadig mindre. Jeg ønsker ikke tilstander som i utlandet hvor alt er privat. Det er ikke en ønsket utvikling.

Ting man kan gjøre i Forollhogna: Pilegrimsleden går gjennom Forollhogna. Du finner et kart med overnattingsmuligheter (typisk åpne buer) her https://pilegrimleden.no/kart Toppturer, i Forhollhogna har man et ganske udramatisk og duvende landskap, så bare du kommer deg over tregrensa kan du bestige de toppene du får øye på. Forollhogna er også navnet på den høyeste toppen i Forollhogna nasjonalpark og er en lokal toppturklassiker, du kan følge pilegrimsleden fra Dalsbygda eller Budalen til fjellet. Med barn kan det være aktuelt å stasjonere seg i f.eks. Budalen, der har de et museumsområde med gamle bygninger etc. Det går visst an å overnatte i noen av museumsbygningene, se https://budal.net/Storbekkoeya-museumsseter.html Flere av bygdene rundt Forolhogna har egne sider hvor du kan finne steder å overnatte. F.eks. finnes en oversikt over hytter til leie her: https://www.vingelen.com,

Nytt sted, nye turmuligheter å utforske inkludert en og annen ukjent utfordring.

Nå har vi publisert del 3. I denne episoden padler vi en packraft fra Arctic Village til Ruby. Vi padler East Fork Chandalar, Chandalar og Yukon River. Kristina som mer eller mindre har lidd seg over tundraen med betennelser og gule stafylokokker, så frem til å kunne padle så beina kunne hvile. Det hun kanskje ikke så for seg var 14 dager med Beaver Fever - hvor hun slet med å få i væske og næring. I løpet av denne perioden mister hun mye vekt og får flere anfall, men å gi seg er aldri et alternativ.

Gjennomførbarheten kommer jo helt an på dere. Det kan være det går helt fint, men 48t uten søvn er ganske ekstremt selv uten gåingen. Jeg ville forsøkt dette i forkant. Det er slett ikke usannsynlig at dere kommer til å sovne i pausene. Søvndeprivasjon påvirker psyken negativt, gode beslutninger blir vanskelig å ta, og motorikken svekkes. Jeg ville ikke tenkt at man "bare kan gå til nærmeste hytte om man kommer i nød". Det er ikke lett å gå langt med vrikket ankel. Spesielt ikke dersom man har vært våken i 36t. Dere bør kanskje ta høyde for dette og ta med vindsekk, godt med ekstra klær, eller en isolert fjellduk som dere kan bruke dersom dere er ute for noe. Satellittkommunikasjon eller nødpeilesender kan også være aktuelt. Det finnes ultraløp i mer ekstreme omgivelser, men til forskjell fra disse er det et stort apparat tilstede for å fange opp ev skadde, DNF, osv. Lykke til! Edit: Å begynne å gå på natten når dere allerede er trette tror jeg er et dårlig alternativ. Start heller turen om morgenen. Ev med overnatting på Finse i forkant.

Fin tur på Brønnøysunds tak Breivasstind 1223. Lang dag i krevende terreng sammen med @graham 23 km - 1500 hm. noe snø og is i høyereliggende strøk Og elvene er store. Den nye innfallsporten i tosbotn var en virkelig god sti. Mange biler så mye folk på tur.

Jeg har blitt veldig glad i Exped Downpillow. Oppblåsbar dunpute. Putter den i soveposen og da holder den seg på plass hele natten. Fint å slippe å diverse klær som klumper seg i ett eller annet trekk, som aldri ligger på plass under soveposen.

Eksped mesh organisers 👍

EMV ja, som mange andre sportskjeder har egne merker (Jotunheim - Sport 1, Mckinley - Intersport) har Outnorth / Fjellsport Urdberg, Gridamor, etc. Outhnorth og Fjellsport har forresten samme eier https://no.ehandel.com/artikler/outnorth-og-fjellsport-slar-seg-sammen-til-ett-selskap/454161

No må eg berre rante litt etter å ha ligge ute i nærleiken av fire unge menn som heilt klart hadde fått allemannsretten i vegen for vettet. Det byrja med skrål, rundt Ramstadsjøen i Rælingen i går kveld. Det var folk på alle oddene rundt heile vatnet, så det var veldig klart at dei ikkje var aleine. Forresten, det byrja med at dei ropte "det er vår plass" ned til meg, der eg satt og las i boka mi. Deretter kom alle skrålinga. Eller, første del av skrålinga, den gjentok seg. Deretter på med musikk. Høgt. Og altså, det var ganske klart at det var lytt, alle høyrde folk frå alle plassane. Men Østmarka er kronglete, og Ramstadsjøen fin, det er plass til mykje folk der! Så meir musikk, det blei etter kvart standard. Litt utpå kvelden var det bålfyring (kva del av "bålforbod" er det som er så jævleg vanskeleg å fatte?), før dei fire apekattane byrja å skyte med luftgevær! Ja, de las rett, dei byrja å skyte med luftgevær! "Tuller du?" spurte venninna mi då eg teksta ho, men tru meg, det hadde eg faen ikkje komme på sjølv, det er så jævla far out. Klokka 02.39 spurte eg om dei kunne dempe musikken, det gjorde dei i ti minutt. Klokka 04.20 tassa eg bort til dei og spurte om vi kunne få nokre små timar på morgonkvisten utan musikk. "Du får spørre han der, det er han som er DJ" var svaret. Men då berre nemde eg at vi hadde høyrt på dei i åtte timar, og at nokre timar stilleheit kunne vere litt fint. Men herregud for nokre apekattar! Angra litt på at eg ikkje tok dei på ordet og vekte dei til nachspiel klokka 6, det kauka dei nemleg ut over sjøen at dei skulle ha... Men eg låg i alle fall bra i hengekøya.