Vinnerliste

Hei, Jeg prøver meg på min aller første tur-rapport. Den blir ikke særlig detaljert, men kort oppsummert og med noen bilder. Turen er: Glitterheim-Spiterstulen-Leirvassbu-Gjendebu-(Gjendesheim med båt) Dag 1: Kjørte fra Moss til Randsverk for å møte turfølge på Glitterheim. Turfølget besto av seks "normalt" tur-vante damer i relativt god form. Parkerte bilen på Randsverk og tok taxi for buss inn til bommen hvor Nasjonalparken Joutunheimen starter. Der finnes sykler man kan låne for å sykle inn til Glitterheim. Sykkelturen er 7 km og tar ca 45 min. Tok sekken på ryggen (men det fantes også sykler med sykkel-vogn for barn / last). Dag 2: ˍVi hadde tenkt på å evt. ta Glittertind denne dagen, men tåke, regn og vind satte en stopper for det. Vi så oppover mot Glittertind, og jeg tenkte at jeg var glad for at jeg ikke skulle opp dit. Vi gikk istedenfor turen fra Glitterheim til Spiterstulen via Skautflye. Dette er korteste veien mellom de to hyttene, og den med færrest høydemeter etter hva jeg forstår. En relativt krevende tur, kanskje meste pga av været. Vi brukte ca. 7 timer med minimalt med pauser. Stående lunsjpause da været var ruskete. Turen er merket ekstra krevende og er ca. 16 km. Noe i ur. Bra med staver. En del vading / steingåing, men vi beholdt støvlene på. Lurt med staver! Rødmerket sti. Ikke vanskelig å finne veien. Denne dagen møtte vi kun to andre tur-følger. På veien så vi også Galdhøpiggen i tåke. Dag 3: Fra Spiterstulen til Leirvassbu. Rødmerket sti. Lett å følge stien. 15,3 km. Noe lettere tur en dagen før. Været ble bedre, og terrenget var litt snillere enn dagen før. Denne dagen brukte vi nok ca. 8 timer, men med flere pauser enn dagen før. Flott tur. Noe vading / steingåing her også. Denne dagen møtte vi to andre tur-følger. På veien så vi lenge "Kyrkja" som var en pen topp å se opp mot. Dag 4: Fra Leirvassbu til Gjendebu. Rødmerket sti. En lenger tur enn dagen før, men lett å gå. Sola viste seg, og alt var flott. Siste km. noe lange med slitne bein. Knærne begynte å kjennes litt, til tross for at det ikke var særlig bratt noen steder. Veldig fin tur nedover til Gjendebu. God sti. Noe steingåing / vading her også. Turen er 18,9 km og er merket krevende. Vi brukte ca. 8,5 timer med mange pauser. Vi møtte ca. 6 turfølger alt i alt på hele dagen. Da vi kom til Gjendebu var det flere folk, men likevel godt om plass for oss der vi satt i sola med hver sin øl. Dag 5: Båten fra Gjendebu til Gjendesheim og hentet biler. Hjemover. Alt i alt en fantastisk tur med veldig flott natur i Jotunheimen. Dagsetappene opplevdes krevende nok for at vi ble glade for å se hyttene hver dag, men overkommelige for oss damer (ca. 50 +). Ville ikke tatt med folk i dårlig form eller små barn. Fordel å ikke gå med tung sekk / telt, i hvert fall for oss. Usikker på om jeg ville tatt denne turen med tung sekk. Jotunheimen har overgått mine forventninger! På alle måter.

Har vært mange våte turer i sommer, men det er egentlig ganske hyggelig å sitte tørr under tarpen med nykokt kaffe og skolebolle og høre på regnet som plasker. Mot alle odds fikk jeg Eiriksvann for meg selv i går, siste lille overnattingstur før ferien er over.

Satte meg et meget lite mål for helgen: gjøre noe, ikke sitte inne HELE helgen. Fredag ettermiddag var jeg på Kvikneskogen (Tynset kommune). Parkerte rett ved Rv3. Blåste opp packraften og gikk 3-5 minutter til et vann. Fiskestanga ble også med. Fiskekort kjøpt på Inatur til 90 kr. Padlet opp en stillegående elv med flere "svinger" mens jeg fisket litt. Tok ikke lang tid før jeg fikk fisk. Men før jeg begynte å sveive inn, begynte jeg å lete i sekken etter en pose (legger ikke fisk direkte i packraften). Da jeg hadde fisken ved siden av packraften, skulle jeg prøve å ta bilde siden den var av grei størrelse, men akkurat da jeg tok opp kamera, fant den det godt for å stikke av. Kom til en ny sving, og ca. 20 meter fra meg, så jeg noe i vannet som rørte på seg. Forstod ikke hva det var med det samme. Fikk raskt tatt opp kamera, og knipset et bilde. Det ble et skikkelig høyt plask, og den forsvant under vann. Alt skjedde veldig raskt. Må innrømme at jeg ble litt skremt med det samme. Satt og kikket rundt i noen minutter. Men så hørte jeg et nytt smell/plask, da var den kanskje 70-80 meter lengre oppe. Bestemte meg for å ikke padle videre oppover, men begynne på turen tilbake. Fisket meg tilbake, ble masse småørret. Etter hvert begynte packraften å bli veldig slapp, og svært mye mygg. Da var det på tide å komme seg på land. Da jeg var tilbake i vannet der jeg start, så jeg en elg. Den stod og kikket på meg i flere minutter, mens jeg kikket på den. Den fortsatte å spise, og spaserte sakte ved vannkanten. Slo opp teltet rett ved bilen. Veldig dårlig plass, med en del bråk gjennom hele natten fra veien. Neste morgen kjørte jeg noen minutter til der det er skiltet med Klebersteinsbrudd. Bomvei, 50 kr, betaling med Vipps. Kjørte opp på fjellet. Lørdagens mål var Store Børsjøhø. Stor-Børsjøen Høyre side er vell Tylldalstoppen/Tron. Lengre bak tror jeg det er Nordre-, Midtre og Søre Sølen. Men mulig jeg tar feil. Børsjøhøgruva Et hull. Tilbake på toppen, før jeg startet turen tilbake.

Fin tur på Brønnøysunds tak Breivasstind 1223. Lang dag i krevende terreng sammen med @graham 23 km - 1500 hm. noe snø og is i høyereliggende strøk Og elvene er store. Den nye innfallsporten i tosbotn var en virkelig god sti. Mange biler så mye folk på tur.

Flott vær - et par dager Det er fortsatt YR som bestemmer når den ukentlige turen til Blåfjellenden skal gå.. Denne uka, som i forrige uke, ble det en tur fra fredag til lørdag. Og igjen i flott vær. Selv om det hadde regnet mye, veldig mye, i det siste, var det bare «normalt» mye vann i Fossebekken og ved vaet øverst mot Blåfjellenden. Jeg hadde ikke problemer med å komme over tørrskodd noen av plassene. Sola skinte og det var blå himmel, uten en sky, da jeg startet oppover bakkene i Oleskaret. Andre hadde også sjekket værmeldingen og bestemt seg for tur. Dette året har jeg møtt mange teltere, og også denne uka var det folk med store sekker på tur. Ikke så underlig at folk må ta telt i bruk, når Blåfjellenden bare «tillater» 8 gjester, og hyttevakten må ha sine to sengeplasser. Heldigvis har Turistforeningen nå utvidet tilbudet til litt over 20 sengeplasser. Da er det i hvert fall mulig å finne en ledig seng på en eller annen hytte om det blir vær for en fjelltur. Det har alltid vært en del som har brukt stien inn mot Blåfjellenden til sin form for fjelltur – stiløping. Denne gangen var det flere som ville fra Hunnedalen til Mån. En tur på 22-23 kilometer og som «normalt» vil ta 8-9 timer, med lett sekk... Jeg tror de som virkelig gir gass i opp- og nedoverbakkene kan klare denne turen en god del kjappere. Antakelig burde det gå på godt under 5 timer, muligens ned mot 3,5 timer for de aller sprekeste. Det er et par timer fortere enn jeg noen gang har klart turen på, men da uten å løpe. For de som ikke liker telt, men fortsatt ønsker de vanlige fjellturene, så er det lange dagsturer som gjelder. Det er mange som tar ut på skikkelige dagsetapper. Jeg møtte en gjeng like ved Hunnedalen, som hadde startet ved Øygardstølen opp av Lysebotn den dagen. En tur på nesten 30 kilometer. Gjengen hadde opprinnelig planer om å gå til Mån/Eikeskog, men la om planene på grunn av litt helseproblemer. Det hadde blitt en tur på opp mot 35 kilometer. Alt for lang for meg på en dag. Det kom også folk i mot på min vei mot Blåfjellenden som hadde startet fra Flørli og tatt trappene opp. Det blir ikke så mange kilometer, men til gjengjeld mange flere høydemeter. Dette er et «Stunt» jeg har tenkt på, men aldri fått anledning til å gjennomføre. Det haster om jeg skal få dette til.... Det flotte været innover holdt seg ut over kvelden. Vinden stilnet, og det ble speilblankt på pytten utenfor. Det var mildt og flott. Uten skyer var det lyst omtrent til 11. Mygg, klegg og knott holdt seg vekk, og det ble virkelig en nydelig kveld. Det blåste opp på morgenen. Selv om det fortsatt var både sol og varme var vinden så pass kraftig at det ble «oppoverbakke» på flatene øverst. Vinden var ikke mer en 13-14 meter i sekundet, selv på det kraftigste, men altså nok til at det kjentes. Vind i mot gir støy. Det bråket godt rundt ørene nesten hele veien mot bilen. Det ble som vanlig en grei tur tilbake. Helt på slutten kom skyene inn fra sør, som meldt av yr. Og da jeg var nesten hjemme ble det regn.. En flott tur. Les hele artikkelen

Då har jag begått Vidda-debut. Fem dagar, vandring mellan Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen. Mest regn i olika former, jag inser nu att jag aldrig riktigt förstått vad "regna i sidled" betyder förrän nu. Mycket snö kvar på sina ställen, och det i kombination med allt regn gav mycket vatten i drag och på stigar. Vaden över Geitvassbekken var ganska tuffa, speciellt för ena hunden som inte tycker om att bada. Det var dessutom den hunden som föll från sommarbron vid Langebuåne och for med forsen 30-40 meter. Hon klarade sig fint, men jag visste inte man kunde löpa så raskt med tjugo kilos säck på. Första natten blev på annexet på Sandhaug, jag ville inte starta vandringen med allt vått. Resten blev i tält, vid Elsjåen (fint fiske!), vid Muran i Geitvassdalen och slutligen vid Midtstrandnuten väster om Rauhelleren. Fisket höll vad det lovade, stekte en fin ørret vid stenbuen Muran och fick dessutom tre runt kilot med mig hem. En och annan gång när jag stod och skiftade snö att kyla dem med den sista, varma dagen undrade jag vad jag egentligen höll på med... Säcken skulle ju bli lättare efterhand? Det är en sjuka man drabbats av, när jag stod här hemma igår afton, öm i kroppen och trött i huvudet, och hängde upp allt vått utstyr tänkte jag att jag kan inte vänta tills nästa gång. Hardangervidda satte sig i hjärtat på mig, jag vill tillbaka snart igen!

I går morges kjørte jeg fra familiens feriehus på Austra i Nærøysund til Fuglstad i Bindal, for å bedre litt på status for 2020-utfordringen min. Der har luften gått litt ut av ballongen - ikke bare ble 7-fjellsturen i Bergen korona-flyttet til et tidspunkt der jeg er forhindret fra å delta, men da jeg kom til Trøndelag for noen ferieuker, var jammen RIL-fjelltrimmen blitt kansellert også. Ja, ja... Har så langt bare vært på to 2 kommunetopper i år (Siggjo og Mehammarsåta). Men ovenfor Fuglstad ligger Fuglstadfjellet (873 moh) - høyeste fjelltopp i Nærøysund kommune, og et grensepunkt mellom Trøndelag og Nordland. Og fortsetter man 7-8 km i sørøstilg retning, kommer man til Nonsfjellet (927 moh) som er høyeste punkt i Høylandet kommune. Og turværet var strålende! Fra en traktorveg ved Fuglstad var ruten opp til Fuglstadfjellet godt merket med rødt hele veien opp til toppen. Gikk på ATV-spor i starten, deretter over i myrlendte stier før høyfjellsterrenget tok over. Måtte passere elver/bekker (Skavlåa) etter knappe to km, og dermed var jeg våt på føttene, noe de deretter var mer eller mindre hele turen. Før jeg kom opp i høyden, var det noen plagsomme insekter, minnet om en miniutgave av blending, der jeg etterpå fikk små blodblemmer av bittene fra dem. Ufyselige skapninger! Men sett bort fra dette var det en flott tur opp til toppen av Fuglstadfejellet: Turen opp tok ca 2 timer, og da ble det en pause med litt mat, før turen gikk videre mot Nonsfjellet. Mye opp og ned og kløfter og vann som gjorde at turen ble bittelitt mer strabasiøs enn ventet. Traff på rein flere ganger, og ganske store deler av turen ble trasking på snøfonner med våt snø på toppen (føttene ble aldri tørre, nei). Men jeg kom meg da til Nonsfjellet til slutt, og var veldig fornøyd med det: Etter enda en matpause (med bare føtter i et forsøk på å få tørket sko og sokker litt), ble det retur igjen. Gikk på meg en sår stortå mot slutten, men kom meg likevel ned til bilen i tide til å rekke Coop-en i Terråk med et nødskrik før den stengte. To is og en brus gikk ned i hurtigtempo før jeg meget tilfreds kjørte tilbake mot feriehus og rekemiddag med godt øl. En perfekt sommerlørdag! Iflg GPS-en ble turen drøyt 28 km, ca 1500 hm, på litt under 10 timer inkludert alle pauser. Og nå er jeg 66,6 prosent i mål med årets kommunetopper

Nei, jeg gikk ikke rundt Hardangerjøkulen. Plan A var å komme meg til nordvestsiden av jøkulen, kanskje telte på Luranuten med utsikt mot Rembesdalsskåkje, deretter nordover og ned på 12-1300 moh før kulingen og regnet som var varslet noen dager etter start, for noen dager med basecamp og lesing. Plan A avhang at det gikk an å passere Ustekveikja. På forhånd hadde jeg sett at sommerbrua skulle reparareres samme uke, men den informasjonen var en uke eller to gammel. Da jeg kom fram til Ustekveikja på kvelden 22/7, var sommerbroa ikke montert, og jeg fant denne snøbroa som jeg syntes var for utrygg (relativt smal og tynn, sprekker langs elvesidene, mye vann i elva): Så da bestemte jeg at ble det plan B: en runde inn i Hallingskarvet nasjonalpark. Første kvelden satte jeg opp teltet noen hundre meter oppover Ustekveikja. Dagen etter så jeg at det kanskje var en brukbar snøbro litt lenger oppe (oppe til høyre for teltet). Med plan A skulle jeg passere Ustekveikja en uke senere, og det var ikke sikkert at snøbroene holdt så lenge, eller at sommerbroa hadde blitt satt opp, og beslutningen om plan B var jo tatt. Så det ble lite gåing på sti. Fra Finse til Ustekveikja var det lengre partier med snø på Rallarveien. I går gikk jeg noen få kilometer på sti til Finse, fra Hansbudalen, det aller meste på bar sti, og noen få partier med snø, helt kurant.

Takk alle sammen for gode råd og innspill! Jeg er hjemme fra veeeldig fin tur i Jotunheimen. Valget falt på Crispi Skarven. Støvlene er solide, og jeg var nok den eneste som var relativt tørr på beina. Mye steingåing og vading over små elver og bekker. Fornøyd med skovalg! Skal prøve meg på en tur-rapport.

Husk at om du skal sette ny sene på en snelle der det allerede er sene, så trenger du ikke bytte ut alt. Du kan ta av en del og spole på 100-150 meter ny sene. Da sparer du noen kroner .... Det samme gjelder ved multiline. Ingen grunn til å fylle opp med 300 meter dyr multisene.

Nå har vi publisert del 3. I denne episoden padler vi en packraft fra Arctic Village til Ruby. Vi padler East Fork Chandalar, Chandalar og Yukon River. Kristina som mer eller mindre har lidd seg over tundraen med betennelser og gule stafylokokker, så frem til å kunne padle så beina kunne hvile. Det hun kanskje ikke så for seg var 14 dager med Beaver Fever - hvor hun slet med å få i væske og næring. I løpet av denne perioden mister hun mye vekt og får flere anfall, men å gi seg er aldri et alternativ.

Regn, vind og 11-12 grader. En kikk ut vinduet gjorde det klart at en tur denne dagen godt kunne bli en våt historie. Selv om YR meldte bare lite regn de første timene på dagen, så var himmelen blytung og det var duskregn hele tiden. Det så ikke ut som om det skulle bli opphold – som meldt. Skyene hang lavt over åsryggene og det var ikke mye å se innover mot heia. Dårlig turvær med andre ord. Nå hadde det ikke blitt noe særlig med turer i det siste. Broderen og jeg holder kontakten på telefon, men jeg savner turene vi ofte har. Det var så avgjort på tide at broderen fant fram fjellstøvlene og pakket sekken. Heldigvis var broderen enig i at det kunne passe med en tur. Siden det blåste og det kunne komme nedbør ble vi enige om å ta den vanlige runden til Bjødnali. Bortsett fra at Broderen nå ønsker å gå over Blåfjell i stede for opp Urdådalen. Vindusviskerne gikk hele tiden på vei opp mot parkeringsplassen i Sælandsskogen. Så vidt jeg husker tok vi på jakke og sekk uten å få regn på oss, men fra vi startet til vi kom ned igjen var det nedbør i lufta. Det rant godt i alle bekker, og stien oppover mot Blåfjell minnet mer om en bekk enn en sti. For min del gjør ikke dette så mye. Mine «nye» Alfa Impact holder fortsatt stand mot vann. Selv ved vassing, som det faktisk ble litt av, så holdt jeg meg tørr på beina. Det gikk ganske greit å komme opp bakken mot toppen 272 moh. Det var ikke mye å se fra toppen. Regnskodda lå nedover siden og vi så bare noen få meter. Nedover tok vi det ganske rolig. Det skal ikke mye til for å gli ut i sorpa. Nede på stien gjennom Urdådalen måtte vi gå i steinura og ikke ute langs vannet. Stien langs vannet lå nesten en halv meter under vann. Der holdt jeg også på å ende. Selv om jeg prøvde å holde konsentrasjonen oppe, glapp det et lite øyeblikk og jeg havnet på rompa. På en spiss stein. Jeg tror buksa tålte fallet, men er litt usikker på det innafor... Heldigvis var vi nesten oppe ved Bjødnali, og fra gården og ned til Sjelset er det grusvei. Bakken gikk ikke helt i vanlig tempo. Jeg hang litt etter, men nedoverbakker gikk greit. Broderen har nå målt denne runden to ganger, og begge gangene viser appen at turen er på omtrent 9 kilometer. Denne gangen brukte vi litt under to timer. Det gikk nok litt senere denne gangen, men så var det også mer vann og mer regn enn vanlig. Nede langs ånå plumpet jeg uti. Her var det vann, og det ble vassing for å komme opp. Vi måtte ta en liten omvei i forhold til hvor stien vanligvis går. Selv med regn/nedbør hele tiden, og en kald vind i mot noen steder, så ble det en helt grei tur. Broderen var fornøyd med en greit gjennomført treningstur. For meg var det kjekt å være på tur igjen. Les hele artikkelen

Ny tur med sykkel og lett pakning. Ikke med tekst og dårlige bilder som jeg pleier, nei denne gang i form av video av ditto kvalitet. Av praktiske grunner blir det 4 korte snutter i stedet for 1 lang video. Om noen har spørsmål om turen, sykkel, bagger eller utstyr, svarer jeg mer enn gjerne. Her er første del:

Hadde planlagt å gå over Søre Steinbruhøa og Nordre Steinbruhøa (i Sunndal kommune), med start ved Reinsvatnet. Plan var å starte å gå i 18-tiden for å ta unna så mange kilometer som mulig. Men ble forsinket, og startet ikke før 19:30. Etter ca. 3 km, var klokken allerede 21:00. Det begynte å bli dårlig sikt. Egentlig skulle jeg gå et par timer til. Litt skuffet, slo jeg opp teltet og overnattet. Det er det fine når man har med alt i sekken, det er bare å sette opp teltet når man må. Det var kaldere enn forventet. Neste tur må skumunderlaget være med, ikke bare luftmadrass. Kroppen ble veldig kald, og da måtte jeg snu meg ofte. Alltid litt "spenning" i å åpne teltdøren om morgenen for å se værstatus. Fin utsikt etter noen få minutters gange. Det er slik som gjør at jeg liker å gå i fjellet. Hovedmålene ikke synlig. Mistet mye av motivasjonen siden jeg nå visste at jeg ikke ville greie å gå planlagt tur. Satset på at det var mulig å komme meg ned igjen et stykke lengre frem. Det var ganske bratt, men gikk fint å komme ned til flatere terreng. På slutten begynte jeg å bli veldig sliten, vondt i både beina og ryggen. 1-2 km fra parkeringsplassen møtte jeg ca. 15-20 personer i løpet av 15 min som var på vei ut i fjellet. Var tilbake ved bilen 12:45. Ikke noe spesielt eller spektakulært som skjedde på turen, men synes det var en fin mini-tur. Tviler på at jeg hadde greid å gått opprinnelig rute, så jeg må nok roe ned egne forventninger og planlegge kortere ruter. Hjelper ikke på saken at jeg er utrolig stresset, og tar sjeldent pause når jeg først har startet å gå. Det er noe jeg må prøve å forbedre meg på. Tegnet inn ca. rute. Hadde det vært GPS-sporing, ville det nok blitt mye mer hit-og-dit, enn disse fine/rette strekene. 😀

Takk for turen!

Jeg bruker monofilament når det er hensiktsmessig Multi har sine klare svakheter den også.

Nok?!?!? Glemte i farten at jeg har et par Segl og Revirs "Heng med" også som benyttes litt slik som dine. "Daybed" langs elvebredden eller når man trenger å henge og dingle litt med kaffekoppen...

Stroft! Soleklart førstevalg gjennom testing av det aller meste av monosene gjennom mange år. Vet dette ikke er noe du får over alt, men jeg legger som regel inn litt ekstra innsats for å få tak i dette om det skal byttes på noen sneller...

Dette blogginnlegget har strengt tatt ikke så mye med fjellvandring å gjøre, men jeg legger det ut likevel (da det jo er relatert til en fjellvandring). Etter å ha gått fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene hadde jeg noen få dager i Venezia. Har oppdatert bloggen med noen bilder fra de dagene: Der Traumpfad: Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/venezia.html) Kveldslys over Canal Grande.

...og der var både Amok og "vinterfjøla" inne på lager igjen og jeg skal snart på ferie. Det vurderes sterkt å utvide hengekøyeparken med enda et "medlem". (Til tross for egne skråsikre selvironiske uttalelser før i tråden. ) Gjelder "n+1" regelen for køyer også, eller er den bare for telt? 🤔

Slik så Blåisen ut fredag ettermiddag 31/7:

Bruker mest multi selv, som regel fireline. De koster mer men varer lengre også. Det er og sterkere så man kan ha tynnere sene for samme vekt. Synes det er greit da det gir noen meter ekstra på spole, spes på små sneller. Av mono har jeg brukt både Trilene og sufix. Ikke værr noe galt med noen av de, men brukt det lite så det er ikke noe langtidbruk på de. Jeg har oppsett med en spole med multi og en med mono på mine sneller. Multi er ikke så god egnet i steinete elv da den fort blir slitt av. Om du kaster langt har jo mye med stang og kastevekt å gjøre. Men også viktig å ha passe med sene på spola.

Stroft GTM. (om du ikke skal ha multifilament)

Vi bruker alltid footprint og ser bare fordeler med å bruke det. (Glemte det på denne turen og det savnes!) Men det spørs på behovet og hvor langt man skal bære..

Jeg vet ikke hvor solid bunnduken i Abisko Dome er, men jeg antar den tåler godt med barnåler og i de fleste forhold vil ekstra beskyttelse da være unødvendig. Footprint kan hjelpe mot kondens, men det er hovedsaklig ventilasjonen som avgjør, og det tror jeg Fjällräven har godt på stell. Så, hvis du vet at du må campe på underlag som gjør deg bekymret for bunnduken kan det være verdt å bære den ekstra vekten, men ellers hadde jeg latt det være

Hva mener jeg? Jo på stoffer hvor jeg ikke kan forsegle sårkanten med en ligter, stiller jeg inn maskinen på siksak søm og syr denne sømmen ca en halv cm inn på stoffet. Dessverre er jeg ikke mer avansert. Den videre sammenføynig skjer vha en rettsøm. Men en ting som er viktig når du syr en rettsøm er å "forsegle start og stopp ved å bruke tilbaketasten.

Wow! Jeg forstår ikke på hvilke måte sånne folk føler glede av å plage andre. De fortjener å treffe den rette personen, som tar den ene og banker den andre. Vi kommer akkurat hjem fra kanotur med ungene. Området vi var i (Lindåspollene), er mye brukt av hyttefolk, turfolk og båtfolk, og jeg kjenner alltid på frykten for at det skal være andre som telter og bråker eller fester ute. Skal det være sånn? Heldigvis for oss var vi alene på campplassen, og fra hytten i nærheten hørtes kun en hund som bjeffet av og til. Men der har vert ganger jeg må be folk ta hensyn, midt på natten, på steder det er vanlig for barnefamilier å telte...

Hei. Antar du gikk rembesdalseter/sysenvannet/leiro/helvetesgjela eller lignende. Var det ok å ferdes her? Har sett ymse om broer og snø/vannmengde generelt. Unnskyld for å kuppe tråden @Pettit, håper du får andre svar.

No må eg berre rante litt etter å ha ligge ute i nærleiken av fire unge menn som heilt klart hadde fått allemannsretten i vegen for vettet. Det byrja med skrål, rundt Ramstadsjøen i Rælingen i går kveld. Det var folk på alle oddene rundt heile vatnet, så det var veldig klart at dei ikkje var aleine. Forresten, det byrja med at dei ropte "det er vår plass" ned til meg, der eg satt og las i boka mi. Deretter kom alle skrålinga. Eller, første del av skrålinga, den gjentok seg. Deretter på med musikk. Høgt. Og altså, det var ganske klart at det var lytt, alle høyrde folk frå alle plassane. Men Østmarka er kronglete, og Ramstadsjøen fin, det er plass til mykje folk der! Så meir musikk, det blei etter kvart standard. Litt utpå kvelden var det bålfyring (kva del av "bålforbod" er det som er så jævleg vanskeleg å fatte?), før dei fire apekattane byrja å skyte med luftgevær! Ja, de las rett, dei byrja å skyte med luftgevær! "Tuller du?" spurte venninna mi då eg teksta ho, men tru meg, det hadde eg faen ikkje komme på sjølv, det er så jævla far out. Klokka 02.39 spurte eg om dei kunne dempe musikken, det gjorde dei i ti minutt. Klokka 04.20 tassa eg bort til dei og spurte om vi kunne få nokre små timar på morgonkvisten utan musikk. "Du får spørre han der, det er han som er DJ" var svaret. Men då berre nemde eg at vi hadde høyrt på dei i åtte timar, og at nokre timar stilleheit kunne vere litt fint. Men herregud for nokre apekattar! Angra litt på at eg ikkje tok dei på ordet og vekte dei til nachspiel klokka 6, det kauka dei nemleg ut over sjøen at dei skulle ha... Men eg låg i alle fall bra i hengekøya.

Etter ei skikkelig regnskur har jeg tørket passelig opp når jeg forlater Skarnes og er klar for mer grus. Her kommer del 2:

Litt frem og tilbake, ohg tilbake igjen. Jeg drømmer fremdeles om min gamle glassfiberstang1472 fra Tjøstheim. Rene kosteskaftet, men jeg klarte faktisk å kaste rimelig langt, og det viktigste flua dalte florlett ned - midt i vaket. I går kom jeg hjem fra fisketur, med lånt glassfiberstang og tro det eller ei: Jeg var tilbake!! Tror ikke jeg hadde det mislykket kast, for selv i motvind landet flua med strukket fortom - florlett. Takk: @mailbaard som tilbød meg stangen! Da jeg ankom vannet sent onsdag kveld var en klekking på gang, men etablering av leiren kommer allgtid i første rekke, dermed ble det ikke noe fiske før neste dag. Og neste dag kom, men vinden var dessverre sterk og det var ingen aktivitet på vannet. Derfor hengav jeg meg til yndlingsaktiviteten - å kose meg ved bålet, inntil kvelden kom og vinden stilnet. Da begynte Tom å fiske! Fremdeeles var det ingen aktivitet, men plutselig vaket en fisk 3 meter fra meg, med andre ord den hadde ikke sett meg. Et par sekunder vaket den igjen - nå ti meter unna og jeg plasserte min vårflue midt i vaket uten resultat. Det neste kastet gjorde jeg litt kortere og i en kaskade av vann - tok den. Det ble mye hopp og sprett inntil den lå i håven. En nydelig hunfisk på 500 gram - "ferdig jugi". Det ble bare med den ene, men vel tilbake i heimen ble den til et lite festmåltid for min kone og jeg

Det som er det viktigste for meg når det gjelder sitteunderlag er tilgjengelighet. Med andre ord: Jeg har det for hånden når jeg trenger det for ikke å si alltid i jakkelomma. Eagle har et slikt produkt. Det tilfredsstiller sikkert ikke de høyeste krav, men det er lett, alltid tilgjengelig, sammenleggbart - og billig. Og så finnes det i yndlingsfargen min: Orange.

Ettermiddagsbilde fra en av teltplassene mine på hardangervidda for en ukes tid siden. Grått og kjedelig vær, men syns det gjør seg ganske bra i sort hvitt.

Hadde 16 dager på første turen på vidda i første omgang. Vurderer en ny tur fra torsdag eller fredag, men denne gang bare ei uke og lengre sør og vest enn første ganga, da var det for mye snø og is

Da er turen hugd i stein og jeg drar opp på onsdag og planlegger å bli til søndag. Tentativt rute blir Synken-Holken-Melrakktjønnan-Sletteidvatni-Grysletjønni-Synken..

Fredag til lørdag med gode opplevelser. Det er selvsagt mange grunner til at jeg går tur til Blåfjellenden omtrent en gang i uka. At turen «bare» er 8 kilometer og at det tar omtrent 2 1/2 timer er en grunn (eller muligens to grunner?). Utsikten nedover Fidjadalen er en annen god grunn. Den er virkelig noe å få med seg, både i flott vær og i regn. Den er også helt forskjellig om sommeren i forhold til vinter. Begge verdt å få med seg. For egen del, synes jeg det er virkelig kjekt å treffe nye folk i heia. Det er alltid noe å få med seg. Alle har noe å fortelle. Enten om fjell og tur, eller erfaringer fra jobb eller fritid. Noe nytt er det alltid. Av og til, når alt klaffer, været er bra, temperaturen rett, og jeg er alene, får jeg anledning til å sitte på terrassen og beundre utsikten, helt for meg selv. Det er langt mellom slike stunder hvor alle problemer er langt vekke og hvor jeg bare tenker på småting. En slik «opplevelse» fikk jeg – ganske gratis på fredagskvelden. Det er bare å ta turen til Blåfjellenden – 2-3 timer, med sekk innholdene mat og utstyr for en overnatting – 10-12 kilo. Helt enkelt og greit, så har alle samme mulighet. Nå er det jo greit å andre «unnskyldninger» for å ta til heis. Som tilsyn på en turistforeningshytte har jeg alltid et ærend innover til hytta. Den siste tiden har oppgaven vært å få på plass smittevern utstyr, som engangshansker, klorin og lignende. Det måtte bli en tur denne uka også. Og YR var rimelig klar på at det var fredag – lørdag som var best. Denne gang fikk yr rett. Det var litt skyer, men for det meste sol innover. Litt kald vind fra nord, men det var helt greit å gå med kortarmet bluse. Jeg fikk noen hyggelige timer for meg selv på hytta. Ikke helt alene forresten. Det kom en kar opp Fidjadalen – springende, og han skulle videre til Hunnedalen. I full fart. Nå var det andre folk i heia også- Et par karer ville prøve å fiske i Djupavatn, og jeg traff en annen kar som var på vei mot Fossebekktjødnet med både slukstang og fluestang. Selv om det ikke var folk på hytta da jeg kom, så ble det etterhvert flere på hytta. Det kom fire jenter. Alle etter åtte på kvelden. Ut over kvelden og natten, stilnet vinden. Det ble klar himmel, og pytten utenfor lå speilblank. En kveld som jeg bare av og til får oppleve. Morgenen kom med kjempeflott vær. Jeg hadde det ikke travelt, men gjorde rent og pakket sekken. Det var folk i heia. Det kom to stykker tidlig. De var på dagstur. Det kom en dansk familie, som også var på vei mot Hunnedalen. Jeg snakket med flere på veien tilbake. De fleste var på dagstur. Likevel var jeg stort sett alene i heia. Selv om stien mellom Blåfjellenden og Hunnedalen er populær, er det aldri «trengsel». I det jeg kom over de høyeste bakkene, så jeg skyer og grått vær i sør. Det regnet som YR melde ville komme senere på ettermiddagen. Jeg lapp unna uten en dråpe denne helga. Les hele artikkelen

En uke var satt av til «Gutta på tur» En kompis med bikkje og meg selv. Første etappe var Fagerfjell/Blefjell hvor vi lånte hytta til tanta mi, som ligger ved skisenteret. Jeg har vært der noen ganger så er «halvgodt» kjent i høgget, og vært på/ved bl.a. Store Ble, Åklinuten, Brørsteinan, Sigrids/-Eriksbu, Gunnulvsbunatten og Juvsfossen for å nevne noe, i tillegg til «ekspedering» ved de store vanna nede på «flata». DAG #1 Vi kom opp utpå formiddagen på mandag, pakka ut og spiste en kjapp matbit før vi satte kurs mot Gunnulvsbua, via Grøtebua. Jeg vet at dette er et MEGET bløtt område (bortsett fra tørkesommern 2018) , så bløte støvler var jeg forberedt på. Fin utsikt fra toppen av skiheisen, stilig å se mot «gamle kjente» som Jonsknuten, som vi var på i fjor (og jeg selv var på for året før) og Åklinuten. Måtte vade rett før Gunnulvsbua, det har jeg ikke gjort før, men det gikk selvsagt fint. Oppe ved «bua» var det lunsj, før vi gikk opp Dølen til Flesbekknatten, og ned igjen til «bua». Fortsatte på Gunnulvsburunden mot Ljøsbuvanna og alpinbakken, og ned til hytta. Fint vær, og temp. Noen dråper på toppen, men ikke noe å bry seg om. Fajitas til middag i sola på terrassen. Terningkast 10 til første dag. Rute i Sportstracker: https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c62598b6f307b1fc3ec0f Alle bilder fra turen: https://drive.google.com/drive/folders/1t-xMd0AoDU_BT7ugJdCQoJQaVmba5ws1?usp=sharing DAG #2 Jeg hadde egentlig tenkt Åklinuten via Eriksbu, men kult om vi kunne gå til en sted jeg ikke hadde vært før, så vi kjørte da til P-lass ved Butjønnsetra, og hadde Viermyrnuten som mål. På veien dit går man forbi Ormehogg og «den hvite hesten». (ikke skjønner jeg hvordan den har fått sitt navn, ser mer ut som en dromedar fra en vinkel fra oversiden, men stilig er den). Bratt men lettgått, og tidvis bløtt. Stilig å se en annen gammel kjenning, Gaustatoppen i det fjerne når vi nærmet oss toppen. Pasta med skinke ble kokt opp på min elskede JetBoil, med utsyn mot Kroktjønn før det bar ned igjen til bilen. Et par små runder med litt haggel, ga ingen demper på en ellers nydelig solfylt dag. På veien tilbake, stoppa vi på Blåberg, tok en is, før vi tok en kjapp tur bortom Juvsfossen, en utrolig stilig og vakker naturperle som anbefales om man er i området. Veldig enkelt å komme til, og meget barnevennlig. Atter en terningkast 10-dag ble avsluttet med en bedre middag i sola på terrassen Ruter i Sportstracker: https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625abff81056bff5750c og https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625aea6b7336c7973cb1 Alle bilder fra turene: https://drive.google.com/drive/folders/12FT6uNNM58ZQgw_f-chl81YqCX-U-s-j?usp=sharing GPX-filer Dag #3 Dette ble en hviledag med det vi kunne ta med oss av snacks på veien langs Lågen, mot Geilo og over mot Hardanger. Det ble litt fotostopp ved tre stavkirker på veien opp mot Geilo, før vi rullet ut på vidda. Vi stoppa ved Sysendammen, et mektig stykke ingeniør og byggekunst. Det er jo en inngripen i naturen, men det er nå engang gjort, og det på en fin måte som ikke skjemmer omgivelsene så alt for mye mener nå jeg. Neste post var Vøringsfossen. Først et stopp på toppen, så vi kunne skue utover, samt ta en vaffel, før vi trilla ned til nedre P-plass, og gikk inn til fossen. Vi lot bikkja få hvile i bilen på denne turen. Vi gikk så langt inn det var forsvarlig å gå. Vøringen er mektig sak, mye krefter i sving der. Stilig å komme så nær. Ferden videre mot dagens mål, Lofthus med middag i Kinsarvik (ELENDIG service på campinga, så da ble det burger og pølse på Esso). Vi kjørte opp til folkehøyskolen i Lofthus, hvor jeg gikk for 20 (!!) år siden (tiden flyr). (Den gang var jeg definitivt IKKE en glad vandrer. (å gå var noe man måtte gjøre for å komme seg til butikken) Utrolig godt å få se igjen skolen etter så mange år. Planen var å parkere der, å sove i bilen, eventuelt ved idrettshallen i Kinsarvik, men vi så litt på kartet og fant en vei som gikk langt oppe i lia. Vi kjørte opp dit, og «fant» en p-plass, (vi visste ikke at den var der). Da var valget enkelt, så da sov vi der. Dagens tur: https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625a318e917c95f81acd Dagens bilder: https://drive.google.com/drive/folders/1bqoB_-WePoJ8_xpom20X5TnQ6siDu4_r?usp=sharing Dag #4 Vi hadde sett for oss tre netter på vidda, med både transportetapper og kortere utflukter fra camp. Dette ville bli min første telttur på fjellet, kompisen er en erfaren fjellcamper. Vi satte kursen opp mot Munketreppene og Nosi og videre inn på vidda. Vi hadde sikta oss ut Grubbeskarvotni som første camp. Det er nokså bratt og brutal start, men for turvante karer med god kondis, bø det ikke på noen problemer å rusle oppover til toppen ved Rjukende, hvor vi ble møtt av noen koselige geiter, som heldigvis ville ha litt kos. Nå har jeg vært litt på ulike fjellturer de siste åra, så jeg hadde jo en idé om hva jeg ville få se, men det er jo uansett ett utrolig vakkert landskap man skuer utover. Litt nedtur at der vi hadde sikta oss ut var dekket av snø, og ikke så teltevennlig, men vi fortsatte en liten stund til, og fant et PERFEKT sted, langs elva ved Myrtakliev, så det gjorde ikke noe. Rigga oss til, og spiste etter hvert litt middag. På turer mer en to netter sverger jeg til Real, for å spare på vekt/volum, og Real er faktisk ganske så godt, ikke fordi man er sliten og ville spise hva som helst, men det er faktisk ikke så ille som folk skal ha det til mener nå jeg. Mange gode smaker, eneste «problem» er at det ikke metter nok, så en avokado med smørost (jepp det er digg) er en fin forrett og nøtter til dessert, så er man i mål. En liten kveldstur oppe skjæringa før det ble et par runder med Yatzi og krype ned i posen. Sol hele dagen, shortsvær og topp stemning, da blir det terningkast 10 igjen. Turene i Sportstracker: https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625bba79ee70f65a14f5 (batteri gikk tomt like før camp) og https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625b8043d24161d3a696 Alle bilder fra dagen: https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625b8043d24161d3a696 Dag #5 Planen nå, etter å revurdert og omgjort planer flere ganger siden starten, var gå tilbake mot Solbjørg/Opesjovatnet slå camp der til søndag, og ta kortere utflukter til nærliggende topper (vi elsker toppturer). Etter litt leting fant vi, igjen, den PERFEKTE plassen, ved utløpt av Opesjovatnet. Rigga oss til, enkel tomatsuppe med egg (og nogo attått) til lunsj, før vi satte kurs mor Middagsnuten. Flott utsikt mor Lofthus og Sørfjorden. Fint å se fra denne siden og over mot Rjukende. Her var det også dekning på mobilen, så da sjekket vi YR, og der stod det at vi IKKE skulle bli til søndag, så da ble planene lagt om igjen. Veldig geit å være fleksibel. Gikk tilbake til campen og nøt en herlig Real-middag, og slækka i sola. Men vår firbente venn begynte å oppføre seg litt merkelig. Virket litt redd/utilpass og hadde det ikke så godt. Jeg gikk en da en liten runde for å se om jeg kunne finne et sted med dekning, men ville ikke gå for langt, tilfelle det skulle bli verre. Da jeg var tilbake hadde kompisen funnet ut at vi måtte avbryte, komme oss til et sted med dekning og få ringt veterinær. Kjapp nedpakk av utstyret ble gjort, så putta han dyret i sin sekk, og jeg tok med noe mer enn jeg hadde båret til nå, og vi gikk mot Rjukende hvor vi visste det var dekning. Ganske høy fart til å ha enda tyngre sekk en jeg hadde, og kompisen med sidetungsekk med bikkje. Greit å være i god form. Bikkja titta ut av sekken, og så ikke ut til å ha det alt for ille der han titta ut. Vel framme ved kanten av vidda, og dyret sluppet fri, virket han piggere, heldigvis. Han var nok sikkert ganske sliten, selv om han vært med på mange fjellturer og er en meget sprek liten tass. Vi bestemte oss da for å dra ned til bilen og tok farvell til vidda for denne gang. Når bikkja vet vi er på vei tilbake mot bil/hytte/telt er han alltid ganske ivrig, så det var han som ledet an siste biten ned. ,det var jo et godt tegn, da var han i hvert fall ikke alvorlig syk, slik som vi trodde et par timer tidligere. Vel framme ved bilen, ble det litt mat før vi takka av for kvelden. Det viktigste var at bikkja nå var seg selv igjen. Vidda står der til evig tid, og med tanke på hva vi hadde opplevde denne uka, så var det absolutt ikke noen nedtur å avslutte før vi hadde tenkt. Turene i Sportstracker: https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1d503f113c4c01bf9fdda8,, https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625b458a1e4f6c7002ea, https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625cbff81056bff5750f, https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5f1c625c458a1e4f6c7002ec Bilder fra dagen: https://drive.google.com/drive/folders/1qmFrEA5Gl4B7bqhdraX5wKEoc0XBTcPv?usp=sharing Dag 6# Vi rulla ned til brygga i Lofthus og tok frokosten der, før vi satte kursen hjemover over Haueklifjell. Med drøye 7 mil på disse dagene, og mange av dem full oppakning, og ganske mange høydemeter var det godt med rolig dag i bilen over fjellet, og komme hjem å få pakket ut og ha hele ettermiddagen til å la minnene synke inn, mens man hvilte skrotten. Mange inntrykk og fine opplevelser i godt selskap, en uke jeg aldri vil glemme. Jeg skal definitivt ha flere teltturer på fjellet, men er fortsatt mest glad i Marka, (bl.a. p.g.a tilgjengeligheten og litt mer stabile værforhold) Vårt neste mål er Galdhøpiggen før sesongen er over, om været matcher med timeplanen. Track1.gpx Track2.gpx Track3.gpx Track4.gpx Track5.gpx Track6.gpx Track7.gpx Track8.gpx Track9.gpx

Fire dager på Hardangervidda, deilig vær og rom med utsikt 😊 ned i morgen kveld før styrtregnet kommer...

På tur på Skagsvola, Trysil. Bildet er tatt nordover. Nikon Z6 med Nikkor 24-70/f4

Kanskje det minst spennende bildet på lenge, men jeg fikk knipset Jupiter med månene Io, Europa, Ganymede og Callisto i kveld og måtte bare dele den opplevelsen. Sony A6000 med 55-210 linse. Tatt på 210mm, beskjært, digitalzoomet og fikset på i RawTherapee. Lite og ingen erfaring med nattehimmelfoto.

Den aller siste, og korte, vandringen på Der Traumpfad gikk fra der vi gikk i land ved San Zaccaria og til Piazza San Marco (Markusplassen). Jeg kan ikke komme på mange langdistanse-ruter som ender i en så vakker by. I Venezia utforsket vi også byen på den best mulige måten, ved å gå seg vill i den. Bloggen er oppdatert med siste vandringsdag (mulig det kommer ett innlegg til med bare bilder fra Venezia): Der Traumpfad, dag 30: San Zaccaria - Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/san-zaccaria-venezia.html) Venezia fra fergen.

For første gang har jeg hatt en gjesteblogger på bloggen. Frank forteller om turen jeg måtte stå over i sommer.

Jeg klarte å få til 11 dager i vakre Femundsmarka i sommer før jeg måtte hjem. Jeg klarte til og med å kaste opp hele 9 ganger. Det var litt av en tur!

Har oppdatert bloggen med første del av to for den siste dagen på Der Traumpfad, fra München til Venezia. Det er alltid et antiklimaks og avslutte en lang tur, men det var ihvertfall en fin første halvdel på vandringen fra Jesolo og fram til Punta Sabbioni, der fergen til Venezia går fra. Første delen av en nydelig tur ved siden av Sile-elven, mens andre del av en lengre 'slog' på en lang og rett vei. Underveis ble det et etterlengtet bad i Adriaterhavet. Der Traumpfad, dag 30: Jesolo - Punta Sabbioni (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/jesolo-punta-sabbioni.html) Etter å ha vandret fra München over Alpene og Dolomittene føles det godt å få kjølt ned føttene i Adriaterhavet.

Den nest siste dagen på Der Traumpfad fra München til Venezia er oppdatert på bloggen, fra Bocca Callalta til Jesolo. Fjellene og toppene er nå langt bak oss, men slutten er nær. En hyggelig spasertur, som gikk mest på toppen av en dike nær elven Piave, det eneste eleverte elementet i området , og hadde mer til felles med en pilegrimsreise til Santiago (som faktisk deler en del av ruten med Via Postumia). (Tirsdag 17. september 2019). Der Traumpfad, dag 29: Bocca Callalta - Jesolo Vandring på toppen av en dike på vei mot Fossalta di Piave.

De Crispi Besseggen jeg har, er i hvart fall ikke tilpasset "nordisk fot". Jeg har standard, middels norsk fot, ikke unormalt bred, bruker str 43 eller 44, avhengig av produsent. Mine gamle Alfa Walk King og Viking-skoene jeg har, passer meg mye bedre. Crispi er for smal i fremre halvdel - altså ikke det som kalles nordisk passform.

Fram til 25-ish var føttene mine easy going og det var lite å tenke på. Brukte strl 38/39 fra jeg var 11-12 til 26 og trodde det var sånn det kom til å være. Føttene er egentlig ganske brede og har høy vrist, men Alfa Walk Queen kunne jeg ta på nye og gå rett ut på ukestur uten å få noe problemer. Fikk nye hvert år fordi de røyk i sømmen de hadde på sidene før, og sålen ble slitt bra i løpet av en sesong. Så fikk jeg en blå tå under en fotballkamp en gang, og mista neglen, og nesten et år etter gikk nye neglen på samme stortå + den andre stortåneglen etter å ha gått Birken med det som tydeligvis var blitt litt for små skisko. Etter det har føttene krevd mye mer plass i tåboksen. Graviditet x2 og 35kg pluss begge gangene (heldigvis det meste ned igjen etterpå) har nok også bidratt, og nå har jeg endt opp med strl 41,5. Skaffa Altra Lone Peak 3.5 i sommer og de er nydelige å gå med. Skulle gjerne sett tradisjonelle fjellstøvler av den solide typen med samme tåboks, høst og vår og i noen typer terreng er ikke lave joggesko alltid like godt egna. Så følger med her 🙂