Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 02. juli 2020 i alle områder

  1. Komplett har sendt ut en pressemelding om dette - ref https://www.nrk.no/nyheter/komplett-tilbakekaller-powerbank-1.15076673 Synes Komplett har kommunisert dette på en dårlig måte, men siden dette kanskje er et "Komplett merke" så har de kanskje full kontroll på hvem som har handlet produktet slik at de kontakter hver enkelt kjøper? Produktet er tatt ut av nettbutikk, men reklamen står enda. Var egentlig ikke så lett å finne informasjon om denne saken fra komplett sin side, og powerbanken selges av en annen nettbutikk enda. Viktig å være obs på de powerbankene - mye energi.
    3 poeng
  2. Nylon innerst, så 110-150 meter 0,12 med multi og en fortom på 60 cm+ med fluorocarbon + en sluklås i enden
    3 poeng
  3. Den der ville jeg reklamert på. Det må være noe feil på brenneren. Det høres ut som undertenning (underburning). Det gir en stikkflamme opp fra dysa som kan smelte metall i brennerhodet, rene sveiseflammen. Det grå slagget kan være smeltet metall. Hvis det er feil på tingen har du krav på "avhjelp" (her: reparasjon eller ny vare) vederlagsfritt, dvs. at selgeren betaler både for frakt begge veier og for reparasjon/ny vare. (du har også krav på å låne et erstatningsprodukt som fyller samme funksjon hvis det tar mer enn en uke, greit å vite hvis du akkurat skulle på tur og er avhengig av brenneren, jeg fikk bruk for det med en kikkert som skulle være vanntett, men ikke var det som jeg skulle ha med meg en gang jeg skulle padle i Canada på 90-tallet) Forbrukerkjøpsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34 De mest interessante i forbindelse med dette er paragrafene 15, 16, 18, 26, 27, 29, 30 (og i noen tilfeller 35).
    2 poeng
  4. Tusen takk for alle gode svar! Da får jeg ta en tur på butikken.
    2 poeng
  5. 3 på rad en nesten vanlig lørdag. Selv om sommersesongen så smått er kommet i gang, er det alltid litt vanskelig å komme seg opp i heia. Det kan lett bli for meget av slike turer også... Denne lørdagen måtte det bli tur. Selv om det har regnet litt de siste dagene, er det fortsatt forholdsvis tørt i bakken, og forholdene er fortsatt gode for tur. Lørdag var det litt vanskelig med en langtur. Broderen har fødselsdag denne dagen. Ikke det at jeg må feire hans dag, men... Bestyrerinnen var bestemt på at jeg måtte være hjemme tidlig, for å kunne ta i et tak. Det vil si at jeg måtte ta en av de «vanlige» turene. Muligens fra Gramstad? Det var en stund siden jeg hadde tatt den bratte stien opp mot Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Det er en tur jeg ikke helt synes er grei. Bakken opp fra Paradis-skaret er ikke blitt mindre bratt med årene. Nå har jeg klart å komme opp den bakken en god del ganger alt, da burde det være mulig å gå en gang til. Det er jo bare å forsøke. Jeg kjørte til Gramstad og tok veien bortover mot «Rindå». Det underlige er at bakken opp mot Mattirudlå ikke alltid er like «bratt». Noen ganger går det ganske greit å komme opp – uten å få pulsen opp. Og det er ikke bare at det er tungt som gir høy puls. Denne gangen var det omtrent «greit». Jeg kom opp uten å få for høy puls, og kunne fortsette mot Bjørndalsfjellet med en gang. Det kan jo hende at kondisjonen har blitt bedre. Lørdag og noen lunde bra vær, gjør ofte at mange er på tur. Jeg pleier å treffe en del folk på turen mot Bjørndalsfjellet. Denne gangen var det bare to andre ute og gikk. På Bjørndalsfjellet er det alltid folk. Jeg kunne se folk på vei ned bakken og noen på toppen da jeg ruslet bortover småtoppene mot Bjørndalsfjellet. Jeg traff noen som kom i mot, og som hadde vært på toppen, men øverst var det ikke et menneske. Helt alene – på en lørdag. Ikke var det mye folk nedover mot veien heller. Der ble det ikke noen pause for å vurdere om jeg skulle gå mot Fjogstadnuten, jeg fortsatte rett over veien og tok fatt på bakkene oppover. Det er i disse bakkene formen merkes. De er så pass bratte at det er mulig å holde grei fart, men jeg klarer ikke på «presse» på. Det gjorde jenta som kom bakfra og dro lett forbi. Vi holdt omtrent samme fart videre inn mot Gramstad. Det var selvsagt en del folk på vei mot eller fra, Dalsnuten, men de fleste går stien direkte, og ikke veien mot Revholen. Selv her, inn mot Gramstad, var det lite folk. Selv på en god dag tar turen omtrent to og en halv time. Denne dagen var det en passe tur, og jeg kom fram til bilen i grei form, uten å ha tatt meg for mye ut. Det var en helt grei treningstur. Les hele artikkelen
    2 poeng
  6. Da har jeg laget en ny porsjon med bjørnebrød. Denne gangen stekt etter oppskriften pluss 3-5 minutter ekstra og riktige ingredienser i forhold til oppskriften, bortsett fra Soft Flora margarin i stedet for meierismør (for litt sunnere fett). De ble mye seigere og mer klissete enn ved første forsøk hvor de ble stekt over en time. Denne porsjonen skjønner jeg godt egner seg bra på vintertur, om de ikke ligger i en varm lomme, de fryser nok ikke på samme måte som forrige bjørnebrød jeg lagde. Men jeg likte faktisk best de forrige jeg lagde. Fordi de ble fastere, og litt tørrere på utsiden slik at det ikke ble like mye kliss og gris å spise de. De forrige kan jeg ha liggende i lommen eller padlevesten, gjør jeg dette med de nye smelter de mer i varmen og når man pakker de ut er de mye mer klissete og grisete å spise. De er nok fine å ha i sekken eller pulken når det er frost, men ellers synes jeg de bør stekes mye lengre for å ikke bli så klissete å spise. Smaken synes jeg ble bedre med hvitt sukker, lys sirup og 1 ts nellik, i stedet for brunt sukker, mørk sirup og 1,5ts ingefær som står i oppskriften. Bare som tips hvis noen vil prøve De blir allikevel med på neste padleetappe langs kysten. Denne gangen videre fra Askvoll til Selje, med en dags pause for å gå topptur på Hornelen
    2 poeng
  7. Jeg skjønner at det er nærturer og -ferie som gjelder i vår og sommer. Har eget telt, turkjøkken og gode bein. Jeg har flere idéer til overnattingsturer i Marka rundt Oslo, men har ikke overnattet ute alene før. Vil gjerne ha turselskap - på en til to meters avstand, så klart. Any takers?
    1 poeng
  8. ...og også i Pocket Casts for oss som bruker det 😁 Så nå er jeg opptatt for denne verden de neste 1 time og 32 minutter
    1 poeng
  9. Endte faktisk med dette teltet. Det er skikkelig finfint! Det er litt smalt til alle tre når vi har en dobbeltmadrass fra Exped pluss en enkeltmadrass, vurderer å kjøpe copper spur 4, men det er jo 240 bredt. Det er... Veldig stort.
    1 poeng
  10. 1) Dere har jo jevnt visse begrensninger ved hvor langt dere vil dra, men til en annen gang vil jeg bare si at Finnmark og Troms er meget vakkert og meget øde. De to fylkene (som nå har blitt et fylke) byr på noe helt unikt. 2) Juli er nok den måneden der flest mennesker har ferie og derfor flest folk befinner seg i fjellheimen. Viss dere hadde reist på tur i mai, juni eller august kunne dere vært for dere selv i mye større grad.
    1 poeng
  11. Takk for tipset. Har et slikt et stykke unna, de som laget fotsenger for meg. Sist jeg var innom der hadde de bare innesko og div "jobb-sko", men jeg skal ta en sjekk neste gang jeg er på bytur og se om de har utvidet sortimentet.
    1 poeng
  12. Hei. Jeg har bestemt meg for å bytte fra nylon til multifilament på min Shimano Sedona 1000 snelle. Spørsmålet er, hvordan går jeg fram? Hvor mye f.eks fireline trenger man på ei stang ment for ørret? Ser at mange bruker 0.12mm. Er det lurt å bruke nylon eller fluorcarbon innerst? Setter pris på alle svar.
    1 poeng
  13. Hei igjen Når jeg har monosene innerst knytter jeg multien til mono sena med uni mot uni knute med 7-8 surringer. Her holder det med noen runder med mono. Jeg bruker noen meter for å bygge ut litt.
    1 poeng
  14. Hei Jeg har 0.10 mm Fireline på min Shimano Sedona 1000 fi. Jeg har noen runder med elektriker tape direkte på spola for at ikke multi lina skal glippe og for å bygge ut litt. Du kan også ha litt mono sene innerst. Det gir samme resultat. Det ligger masse videoer på YouTube om hvordan du spoler på lina. Tror jeg fikk plass til underkant av 200 m, men det trengs jo ikke så mye. Ei spole på 110 m holder. Da har du bare ha tape og/eller monosene innerst. Det viktigste er at du får fylt opp spola helt ut til ca 1mm fra kanten.
    1 poeng
  15. Kult! Håper det faller i smak! Kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger for å gjøre oss bedre
    1 poeng
  16. Gøy! Da har dere en ny lytter. 😊
    1 poeng
  17. Trollheimen: Hold dere unna motorveien Trekanten og Signatur, og DNT hyttene, samt de mest populære toppene som, Snota, Innerdalstårnet, Trollhetta osv. Da tipper jeg dere kan få mye fjell for dere selv.
    1 poeng
  18. Peanøttsmør i pose, har alltid en i sekken, selv på jobb
    1 poeng
  19. I store fjellmassiver som Rondane og Jotunheimen ligger stiene enten i dalene eller til toppene. Terrenget er gjerne slik at alle kanaliseres inn på de samme områdene. Velger man i stedet litt flatere fjellområder, som for eksempel Dovrefjell, Forelhogna, Reinheimen eller Hardangervidda, så er det mye enklere å finne steder man går alene. Et tips er alltid å holde seg unna Turistforeningens stier og hytter.
    1 poeng
  20. Mulig det? Alfa Jerv tar Fjellsport 4999,- for, mens de tar 2500,- Får du 30% på de i tillegg blir de 1750,- og det er de verdt - for eksempel. Men det spørs selvsagt hvilke butikker man har i nærheten og om man trenger noe. Jeg sjekket bare noe tilfeldig. De selger forhåpentligvis alt de har av hver vare vil jeg tro. De hadde bare lagt ut eksempler på nettet. Sjekket
    1 poeng
  21. Tvillingkort fungerer fint. Har det selv på Telenor. Men der er det hvertfall slik at mobilnummer er det samme for å ringe men det er eget mobilnummer for SMS/MMS.
    1 poeng
  22. Vi legger alle litt forskjellig i "fjellet". For noen betyr det værharde topper, for andre er det ikke nødvendigvis over skoggrensa. Hvis det er for å campe et sted man lett kan gå til bilen så holder det mer enn godt nok. Er det for å bruke på flere dagers tur på Hardangervidda, så ville jeg vært skeptisk. Været kan slå om, og det kan komme kuler som dette ikke tåler.
    1 poeng
  23. Store deler av Norge er tomt... uten en kjeft, og det er langt mellom de merkede stiene. Selv på de merkede stiene er det ofte lite folk, bare du holder deg vekke fra de mest populære plassene. For eksempel vil det være mulig å starte i Frafjord (Rogaland) gå "kjærlighetsstien" mot Espedalen (Gjerne en tur opp på Frafjordhatten.) og fortsette fra Øvre Espedalsstølane mot Skoraheia langs Indradalen. Mot Ernstnuten. Ta ned til Fidjadalen i Høgestøldalen og Stakkvik. Og så mot Mån og tilbake til Eikeskog - 4 kilometer langs vei til bilen. (Det siste stykket i Fidjadalen er på T`merket sti, og på Mån/Månafossen vil det være masse folk.) Treffer du mer enn et menneske på denne turen vil du være heldig. Det er stort sett sti hele veien, uten om stykket ned mot Fidjadalen, men dette er vilt og vanskelig terreng. ikke regn med mer enn 2-3 kilometer i timen.
    1 poeng
  24. Med lovende værmelding for en helgetur vil jeg si ja. Men tenk vind og ly når du setter det opp.
    1 poeng
  25. Bra vi er forskjellig. Det å leie seg en bushpilot ville jeg aldri funnet på! Mye unødvendig støy i villmarken og unødvendig forurensing. For meg er halve opplevelsen å bruke kroppen min til å komme seg framover. En bushpilot gir meg ett tivolipreg over hele opplevelsen, har ingenting med mitt turliv å gjøre. Nei takk.
    1 poeng
  26. Ja, blir vel omtrent som når Børge Ousland kom til sydpolen. Våkna på morran av lyden fra ett helikopter. Ut av det kom det en vaskeekte sheik i i tradisjonell drakt. Sheiken hadde sikkert like stor mestringsfølelse som Ousland tenker jeg 🤔
    1 poeng
  27. Jeg er ny her på forumet, men opprettet bruker for å dele litt erfaringer. Jeg har syklet en del lange ture i løpet av de siste 7 årene. Første turen var i 2013, syklet fra Oslo til Gaustatoppen, til Rallervegen, over Hemsedal tilbake til Oslo. Alt med vandresekk på ryggen (22-25 kg inkl vann). Kan ikke anbefales 🤔 Syklet på vanlig MTB. På turen røyk en Eiker ned Aurlandsfjellet. Heldig som jeg var jobbet en mekaniker på camping plassen i Lærdal, og han fikset eikeren. Deretter har jeg jevnt lært mye. Alle ture har siden vært på vanlig landevei sykkel, primært på våren rett etter veiene over fjellet åpner (har endt i snøstorm på Valdresflya og syklet til juvasshytta på is siste 5 km opp). Når jeg har syklet med sekk på ryggen, har jeg syklet fra hytte til hytte på diverse camping plasser og spist hvor jeg kunne finne mat. Dvs har bare hatt vinterklær, ekstra klær og sko i sekken. Det har blitt en del ture slikt rundt Jotunheimen, Hardangervidda, Åndalsnes - Oslo mm. Fungerer fint, men er litt stress å sykle med sekk (Osprey Talon 22L eller 33L). For to år siden kjøpte jeg sykkel vesker. Jeg var i USA og valget falt på BedRockBags: Styrebag: https://www.bedrockbags.com/gear/entrada-handlebar-bag Setebag: https://www.bedrockbags.com/gear/coconino-seat-bag Overrør: https://www.bedrockbags.com/gear/dakota-tank-bag Er passe dyrt (spesielt nå med kursen), men de er veldig robuste og nesten vanntette (pøser det ned kommer det vann gjennom syningene). Jeg har likevel alltid fortsatt å ha med sekk (fortsatt Osprey) for å ha plass til det hele, nå med telt og kokeutstyr. Jeg pakker ca følgende. I setebag: førstehjelp sett og sovepose (Helsport Lom fra XXL i 2013) I styrebag: Trangia kokesett (kjele, vindskjerm, lok, gassbrenner, fyrstikker pakkes i et), telt (Helsport Ringstind 2 pers uten stenger). I ryggsekk: underlag (Therma-rest), ekstra klær (bokser, shorts, t-skjorter, ekstra sokker, evt fleece), mat (havregryn med sukker/kanel, turmat, evt ekstra energi barer), gassbeholder, plus diverse personlige deler (toalettsaker, powerbank, sjokomelk fra butikken mm), litt ekstra sykkelutdtyr (slanger, kjede link, multitool) I overrør bag: energibarer/snacks, telefon Jeg sykler ofte langt på mine ture (f.eks. i fjor da jeg syklet Oslo-nesten Haugesund-Øvre Årdal ~25mil dagen) og selvom det ikke er det beste med sekk, liker jeg å være sikker på jeg har plass til det hele. Samboeren min misliker sekken mye mer enn jeg gjør. Om to uker reiser vi til Kirkenes og skal sykle til Bodø på 20 dager. Jeg tar med sekk, mens samboer slipper (da er alle glade og fornøyde). Det betyr da at jeg kommer å bære alt av felles utstyr, hvilket utligner oss litt på sykkelen. Planen er 10-12 mil dagen. Samboer har styrebag og setebag fra Miss Grape https://missgrape.net/en/ Fungerer veldig fint det og. I tillegg til telt har vi med en hengekøye, slik at det er plass til alt utstyr i telt om det blir regnvær på natta. Legger ved et bilde fra forrige turen i starten av juni rundt Jotunheimen, denne gang også med broren på slep (han hadde bare sekk, så jeg hadde det meste av mat til oss alle). Bildet er fra toppen av veien ved Tyin. Edit: ift regntøy, så bruker jeg billige regnbukse i nedoverbakke. Oppover er det nesten alltid uten regnbukser for å ikke svette meg selv halvt ihjel. Regn jakke har jeg Norrøna sin, men den er ganske dyr. Fordelen er at den puster og har glidlås under armene. Syklet Øvre Årdal - Lillestrøm i fjor høst i pøs regn, og det eneste som ikke ble vått var overkroppen (brukte ikke regnbukser). Regnbukser er primært for temperatur i nedoverbakker (hvert fall på våren/høsten.
    1 poeng
  28. Litt svak for papirkart, både til planlegging og med på turen 😃
    1 poeng
  29. Jeg har vært på tur. Men full oppakning. Egentlig litt av en sensasjon, særlig fordi dette var den første etter mareritturen i fjor hvor det nærmest var et mirakel at jeg klarte å komme meg tilbake til Synken for egen maskin Men det som gjorde turen så vellykket tror jeg var måten jeg denne gang gikk på, i motsetning til i fjor. Da gikk jeg omtrent «til krampa tok meg», og ankom Holken som et slakt. Derfor bestemte jeg meg for følgende gangform: En gangform som forhåpentligvis kan inspirere andre som sliter med plager i beina. Egentlig ingen nyhet. I Speideren ble det kalt for Speidermarsj: Kombinere løp og gange. Mitt opplegg var å gå 120 skritt. Så full stopp i 20 sekunder, og så var det på ’n igjen. For lettvinthets skyld talte, eller kanskje det heter telte jeg til 60 hver gang jeg satte høyre foten i bakken. Fulgte selvsagt ikke opplegget helt slavisk, ingen vits og stoppe mitt i et myrhull med vann til midt på leggen. Men som prinsipp gjennomførte jeg opplegget og denne gang ankom jeg leirplassen i fin form. Og storkoste meg - hele tiden. To fine ørreter ble det også. Den ene på en E 12 og den andre på en klekker. Likevel, når dette er sagt må jeg tilføye at det var stor distanseforskjell på turen til Holken og nå til Fagervann. Men skal jeg gå durabelig langt i fremtiden kommer jeg nok til å slå opp teltet og ta en god og lang pause Men uansett om du skulle ta igjen en som mumler «58, 59 60», er det ingen grunn til å ringe 113. Ps. Opplegget med en pose til fiskestengene fungerte fint
    1 poeng
  30. Jeg hadde den, men ente opp med å selge den. Jeg er enig i at kvistbrennere er geniale, men for mitt vedkommende ble Solo Stove Lite rett og slett for liten og på godt bergensk for "kåntete" å bruke. Den var enkel å få i gang, men mye styr med å holde den gående mens man lagde mat eller varmet vann. Vanskelig å etterfylle med brensel uten at man måtte løfte av kokekaret, og hvis pinnene var 1cm for lang så fikk man ikke satt på kokekaret. Da må man vente til de brenner litt ned. Og brenneren er så liten at det bare er plass til bitte små kvister, noe som betyr at man må etterfylle brensel heeele tiden. Stativet som kokekaret står på er også ustabilt og ramlet lett ut av posisjon når man etterfyller brensel. Konstruksjonen på selve brenneren er også ganske smal og den må ha et hardt, flatt underlag for å stå stabilt. Jeg gikk over til en Firebox som veier mye mer, men som er mye mer fleksibelt, stabilt og robust. Seriøst top 3 turutstyrskjøp jeg noen gang har gjort. Pinnene trenger ikke være i perfekt lengde eller tykkelse og man kan også bruke den som "bålpanne". Man kan enkelt mate den med mer brensel på flere måter og den står dønn stabilt på det meste av underlag. Det er et askebrett under som gjør at den ikke lager merker i bakken. Denne videoen av Erik Normark illustrerer perfekt fireboxen som brenner til mat/ kaffe og som bålpanne mens man nyter kaffen:
    1 poeng
  31. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.