Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 20. juni 2020 i alle områder

  1. Nå er det gjort. Kjøpte et *DT5F til kr 149, fant frem min gamle Hardy Marqis snelle med knarr! og svevet det på. Teste det i hagen. Fylte en bøtte med vann og duppet snelle og snøre oppi. Og kastet. Deilig å ha mye (alt er relativt) snøre i lufta på en gang, til og med dobbelttrekket satt. Og flua landet med strukket fortom der jeg ville ha den. *Og trenger jeg egentlig å anskaffe dyrere snører? Og siden jeg har to ekstra spoler har jeg allerede sveivet på et DT3F til en toer stang på den ene, og skal kjøpe et DT5S til den andre. Mulig at Marquis snella er i tyngste laget for toer stanga, men pyt, pytt Farvel skyteline og WF og alt nymotens. Kom også til å tenke på en uttalelse fra Knut Rom angående min snelle med knarr: "Fluesnelle uten knarr er bare for tyvfiskere". Men det var da og ikke nå
    3 poeng
  2. Dette ser ut som selektiv korrosjon. Noe som oppstår når metallegeringene ikke er optimale.
    3 poeng
  3. I fjellet ovenfor Fjordgård på Senja..
    2 poeng
  4. Nye fyrstål er innsatt med et belegg som man må skrape bort før man kommer til metallet. Ser på andre forum at noen bruker klar neglelakk får beskytte stålet med, men jeg går ut fra at da må de skarpe dette bort igjen når de skal bruke (den siden av) stålet. Fant også denne fra 2012:
    2 poeng
  5. Knarrlyden fra en Hardy Marquis er i særklasse blant knarrlyder . Vakker og beroligende musikk er vel den riktige beskrivelsen. Og da vet jo de andre i elva at du har fisk på, så de kan få tatt opp snørene sine. Jeg vet at jeg har en Marquis liggende et sted, men jeg klarer altså ikke å finne den. For et par år siden under en opprydding fant jeg den (og en gull Hardy Sovereign), og tenkte for meg selv "aha - er det der snellene mine er". Og siden har jeg ikke sett dem ....
    2 poeng
  6. Har to prolapser som jeg sleit mye med de første 5 årene. Vondt å sitte, stråling nedover ene beinet osv.... Det gjorde at jeg fikk muskelspenninger som jeg måtte få løst opp. Kiropraktor med manipulasjon hjalp bare midlertidig, det var først når jeg fikk akupunktur at muskelspenningene slapp. Nå etter 10 år plager det meg nesten ikke lenger, men kan ikke kjøre knebøy og markløft uten å få vondt. Jeg er avhengig av å trene mage/kjerne 3 ganger i uka, hvis ikke får jeg vondt. Trening av dette har hatt enormt mye å si for meg, og jeg angrer på at jeg ikke fokuserte på det før. Anbefaler forøvrig luftunderlag når du er på tur, og dersom jeg har for mye luft i, så får jeg vondt dagen etterpå. Det er viktig å ikke ha i mer luft enn at kroppen får støtte. Jeg klarer nå fint 25kg ryggsekk uten å få vondt på tur.
    2 poeng
  7. Denne illustrasjonen fra Hanwag beskriver problemstillingen jeg har omtalt ovenfor veldig godt: samtlige 'lester' vist her, uansett om de kaller den bred eller smal, har den samme smale passformen i forfoten. Vi ser samme tendensen hos Alfa og Crispi og de fleste andre produsenter av fjellstøvler også. De burde tilby en type lest til, som de kunne kalt for... tja... Normal? Ja, produsentene vil helst selge masse sko. Så de lager dem kanskje slik at de føles bra når man står rett opp og ned på gulvet i butikken? Det fungerer dårlig etter min mening - fjellstøvler må lages slik at de passer foten slik den er etter å ha gått 5 kilometer i oppoverbakke med sekk på ryggen. Jeg forstår ikke hvorfor så mange produsenter tviholder på en 'standardlest' som ble utviklet for å forenkle produksjonen da masseproduksjonen av sko startet på midten av 1800-tallet i stedet for å prøve å tilpasse seg det vi i dag vet om anatomi. Det er vel sikkert av økonomiske grunner, som vanlig. Eller bare uvitenhet. Eller latskap?
    2 poeng
  8. En tur opp i heia. Da ble det endelig en tur til Blåfjellenden i år også. Det betyr vanligvis at sesongen i heia er i gang, men i år ligger fortsatt snøen de fleste plassene. Selv om det minker kjapt med de sommertemperaturene vi har nå. Jeg hørte at noen fortsatt planlegger skiturer innover mot Sandvatn, og det betyr at turen der får utstå en stund til. Den turen gå normalt en uke eller så, sener en den første inn til Blåfjellenden. Jeg husker et år da første turen gikk 19. juni, i år blir det minst en uke senere. Når de høyeste hyttene i heia fortsatt er innesnødd, vil det muligens passe å ta en tur til en av de lavereliggende hyttene. Nå har jeg vært på Skåpet – hele to ganger, så hva med Viglesdalen? Viglesdalen ligger på litt over 400 moh, og det er helt sikkert snøfritt. Det kunne bli en skikkelig flott tur oppover liene mot Viglesdalsvannet og inn til hyttene. For oppe på flate moen ligger det i dag tre STF hytter. Den første – og minste – fra 1927, den neste ble bygd i 1991, og den siste nye i fjor. Det mangler i hvert fall ikke sengeplasser i Viglesdalen, men så er det også mange som dra dit. Veien opp mot Viglesdalen er litt spesiell. Det er «vei» og ikke sti, men ikke en vanlig kjøre- eller kjerrevei. Det er murt opp trapper og lagt til rette for å få sauedrifter til heis. Brua over elva, er delvis murt av store steinen og er et «kunstverk» langt inne i heia. I siden over Viglesdalsvannet går det ras om vinteren. Tidligere var det Statens Vegvesen som vedlikeholdt veien, og det står fortsatt «rasfare» skilt langs stien. Jeg gikk i sporene av sauer på vei innover og oppover. Det var et par drifte foran meg. På hytta var det to karer, og hadde en liten pause. Det var såpass varmt at sauene hadde behov for å ta det med ro før de tok fatt på bakkene oppover «Benkene» mot Stegjadalen og videre mot Stakken. Det er etterhvert blitt såpass dyrt å frakte sauene med bil til Nilsebudammen for så å drive de den korte veien til Nilsebu, at det igjen er sauer som drives fra Nes og opp til Nilsebu. To lange dager i heia. På en dag som den jeg var der, er det bare kjekt, men i regn og dårlig vær, så kan det være surt. Sommer, sol og blå himmel. Ikke et vindpust omtrent på vei oppover. Det ble varmt. Heldigvis var det skygge enkelte plasser, slik at det var mulig å kjøle seg litt ned. Det hadde selvsagt vært mulig å ta et bad – i isvannet. Det holdt antakelig ikke mer enn 5-6 grader. Alt for kaldt for meg. På vei oppover kom jeg til å tenke på en av de første turene her. Da så jeg og Bestyrerinnen bergfruen i all sin prakt oppe på en stein langs Viglesdalsvannet. Jeg kikket bort på den første steinen jeg møtte i det jeg kom over brua øverst. Og der sto bergfruen dette året også. En kjekk ting å se. Det er letter å gå nedover enn opp. 300 høydemeter nedover er bedre enn de samme oppover. Det var også kommet en liten vind mens jeg hadde pause i hytta. Selv med litt stive bein, ble det en grei tur tilbake til bilen. Turen er ikke mer enn 7 kilometer, begge veier 14, men det er god sti «vei» og mye å se på oppover mot Viglesdalen. I «gamledager» - for 20 år siden, sto det to timer på turen – en vei, i dag er turen merket med tre timer. Noe som er en grei tid i godt selskap. Med bil gjennom tunnel, og motorvei omtrent halve veien, gikk det bare litt over en time fra Klepp til Nes, selv om det var omtrent 80 kilometer. En helt grei biltur – uten å vente på ferjer. Les hele artikkelen
    1 poeng
  9. Jeg sørget også for at kjøttsmulene ble nokså små, som veldig grovt havsalt kanskje, slik at de lettere skulle ta til seg vann. Jeg brukte kjøtt med lavt fettinnhold (5%?), men kan ikke helt skjønne at det skulle bety noe. Under bruk kokte jeg opp retten med kjøttet i, lot det så stå lenge å godtgjøre seg (1 time?) før jeg varmet det opp på ny og spiste det med god appetitt. Kanskje jeg bare hadde flaks med tmrkingen. Jeg skal jammen teste igjen en av dagene. 😉
    1 poeng
  10. Altra Running og Topo Athletics er jo allerede nevnt som varemerker som leverer sko med bred forfot. De har et par relativt nye halvhøye modeller som dessverre ser ut til å være umulig å få prøvd i butikk i Norge, ja det virker som de ennå ikke er tilgjengelig i europeiske nettbutikker engang. Men de ser interessante ut, begge to. Altra Tushar ser ut til å være nærmere en vandrestøvel enn de mer løpeskolignende Lone Peak-modellene. https://terradrift.com/altra-tushar-review-altra-tushar-hiking-boots/ Topo Trailventure virker som en terrengløpesko med påplusset ankelbeskyttelse og eVent-membran. https://backpackers.com/highlight-topo-athletic-trailventure Jeg har Altra Lone Peak Mid og Topo UltraFly 2 ("asfaltsko"), og selv om begge passer meg bra, synes jeg Topo sin er noe av det mest komfortable jeg har brukt. Så om den der Trailventure kommer til Norge, blir det vel til at jeg prøver den i alle fall Det jeg er litt i tvil om, er om jeg vil like såpass tykke dempesåler ute i terrenget - de gir definitivt komfort, men jeg frykter at man mister litt stabilitet og føling med underlaget.
    1 poeng
  11. @ZIMWALKER Mfl. Ved netthandel kan man jo returnere, men ofte må man betale returportoen, som kan bli en hel del. Best er å prøve skoene i butikk, men fx. Meindl vet jeg ikke hvor jeg kan få - jo i Tyskland og Danmark - men ikke her i Oslo området. XXL hadde en kort periode. Passform er jo vanskelig og en del fjellstøvler er ikke særlig "fotformede". Forgjengeren til danske Jacosko og evt Ecco gjorde en gang både fjellstøvler og beksøm skisko, men det er mange år siden. De tyske er nok beste bud og evt. Alfa. Min fotlengde tilsir nå str. 45, men bredden altid str. 46. Skal det være vinterstøvler med tykk raggsokk blir det sikkert 47, men da blir de ofte for lange. Bruk av ulik type innersåle er ganske avgjørende. Mine føtter blir til stadighet noe mer "uttråkkete". Jeg har et par Keen sandaler, som er bra fotformet. Men jeg trodde amerikanerene var store og feite og derfor også hadde feite føtter! Her må jeg bruke str. 47 bare for å få dem på. Når de er på er de så egentlig litt for store. Det kostet et par returer i sin tid. Elgen
    1 poeng
  12. Ikke vanskelig å være enig i dette. Også jeg forundrer meg over hvordan noen fikk det til at stortå sitter i midten. Kanskje var det en med et serdeles alvorlig tilfelle av skjev stortå (Hallux Valgus) som stod modell for "den første lesten"?
    1 poeng
  13. Jeg ville kappet det der korrosjonen starter, slik at det ikke sprer seg innover. Da går det muligens i 12 nye år.
    1 poeng
  14. Har faktisk begge de nevnte til mine barn, som er hhv 3 og 5 år (de fikk dem i 3-årsalderen begge to). Nå har de inntil videre bare brukt dem i ca 15 netter så erfaringen er begrenset, men kjempefornøyd med begge. Alta junior flex er noe mer voluminøs i sekken men med den har poden sovet i 10 minus uten problemer. Den er veldig enkel å få godt tilpasset i hodeenden. Starlight Pro har etter min mening et veldig behagelig innerstoff og virker på en måte mykere, dessuten er den lettere og mindre. Virker dog varm og god. Tror du blir kjempefornøyd med begge. Dersom den neppe skal brukes i minusgrader tilsier både vekt, volum og pris at Starlight Pro vil være evig bra nok. Nå husker jeg ikke i farta hvor lang Starlight Pro er, men det fine med Alta-posen er at poden kan bruke den omtrent til han starter på ungdomsskolen og da kan han gå direkte over på en voksenpose tilpasset eget bruksmønster. Tror Deuter er like lang men husker ikke.
    1 poeng
  15. Så merkelig ut. Har flere stål selv og ingen har noe lignende korrosjon. Husker ikke hvor gammelt det eldste er men 8-10 år tenker jeg. Mine ligger stort sett i hver sin sekk. Har du brukt det som rørepinne eller noe. Mulig det kan bli slik av svette over tid men da burde det vel vært over hele. Send bilde til light my fire og spør. Har ikke de noe livstidgaranti eller noe på stålene.
    1 poeng
  16. 1 poeng
  17. Hei Jeg har Meindl Wide i str. 46, som er det samme jeg bruker i vanlige sko og de er veldig bra som 3-sesong støvler. Skulle jeg bruke de om vinteren med tykke sokker ville jeg gå til 46,5 evt. 47. Men dette varierer også mye med hvilke innleggsåler du bruker. Om sommeren er det med en Viking innleggssåle. som jeg ikke klarere å få lenger. Dessuten har støvlene varmefølsomt skumfor som tilpasser sig til foten likesom slalomstøvler. jeg har et par Alfa svært lette "stoff" støvler (husker ikke modellen) - også str 46, som er så romslige i bredden i forfoten at jeg bruker de om vinteren med relativ tykk sokk på hundesleden. Egentlig var de kjøpt som lette sommerstøvler. Men brukes altså om vinteren evt. med en tykk ullfiltsåle Om sommeren med samme viking innleggsåle - da får det svesnke ordet: "trampdynar" en betydning. Håper, at dett var oppklarende, men føtter er jo forskjellige. Elgen
    1 poeng
  18. Det kan jo tenkes at det er en produksjons "feil" i tuppen, resten av tennstålet ser jo helt fint ut og det ser også ut til at det har fått tilbake det sorte korrosjonsbelegget, men det kan jo hende fargene lyver litt i bildet. For øvrig helt enig i at de burde vare ca. det antall drag som er oppgitt, så lenge man er klar over at antall drag ikke nødvendigvis betyr X antall bål eller opptenninger, jeg prøver meg med jevne mellomrom med å tenne opp ting som ikke akkurat er lett å få fyr på, så da går det jo en hel del drag bare der. Det er nok en av grunnene til at mitt ikke kommer til å vare i 12 år slik som ditt har gjort. Det er jo også etter det jeg kan se litt forskjellig sammensetning i tennstål, noen er mykere enn andre og holder derfor ikke like lenge. Jeg har en preferanse for den tykke utgaven av Light My Fire fordi den er god å holde med mine store hender, husker ikke om den har et spesielt navn men mener å huske at den tynne utgaven heter "scout" eller noe slikt. Denne virker å være relativt myk for det skal ikke mange drag til før man kan se at den har mistet noe av diameteren. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg ikke bruker hele lengden men tar korte drag på tuppen. Regner med den vil slites helt ned på tuppen etter hvert og da begynner jeg bare å dra lenger opp mot skaftet. Kom for øvrig over denne diskusjonstråden (engelsk) da jeg googlet litt, og det later til at folk har problemer med å finne ut hva som egentlig er årsaken, for du er ikke alene. Kan det være noe med hvor du oppbevarer den når den ikke er i bruk? Eller kan det være noe med stoffet i buksen(e) du bruker? Regner ikke med du har brukt en og samme bukse i 12 år, selv om det ikke kan utelukkes, du sier jo du er flink til å ta vare på tingene dine
    1 poeng
  19. Nå prøvde jeg 5 tilfeldige selvbetjente hytter i Jotunheimen, Alle hadde pris 280 for overnatting pr seng.
    1 poeng
  20. Fra ei nydelig sommernatt under åpen himmel.
    1 poeng
  21. Gikk Kløvstien i dag. Gammel ferdselsåre mellom Romsdal og Sunnmøre, beliggende i samme fjellmassiv som Trollstigen, og delvis i samme trasé som denne veien. Lite trafikk. Knallvær.
    1 poeng
  22. Da må denne artikel omtrent had samme utgangspunkt som Aftenposten, hvis det er noen år siden. Uten å starte en for-debatt, så blir jeg ganske mistenkelig, når jeg nå om dager ser dyrt spesialfor for engelske settere, spesialfor for pointer mm dukke frem. Og de utrolig mange tilfeller av for-allergi hos hunder. Det er samme rovdyrfordøyelse, ellers skal man kanskje heller se på avlen. "Jeg har svigerforeldre som har tre Bernere. De får kiropraktorbehandling ved behov, akupunktur, den ene har gullnål i den ene poten mot smerter og tror den ene fikk noe healing også (trøste og bære). Glad vi har hamster..." Med al respekt for dine svigers, så antydet jeg noe om overbehandling. (Guld implantater i rygge på hunde med prolabser var på mote en periode hos "Fiffen". En av mutterens siste hunder fikk prolaps i ryggen og lam i bakkroppen. Hun prøvde 1. gang med veterinæren. Da det kom tilbake var det avliving. På det tidpunkt var mutteren en gammel "hundetante" dame, men visste altså, når tiden var inne. Pommeraninen fra Thailand?? Det blir litt feil å sammenligne priser derfra. Og jeg er egentlig motstander av både rasehunde og gatehunde import fra utlandet.Pgr. av sykdommer og falske sertifikater. Det er masser omplasserings hunder i Norge, og endelig vil jeg da promovere de norske hunderaser, som det er for få av: Lundehund, Buhund, Halden støver mm. Elgen
    1 poeng
  23. Veldig enig i det @Bjørn J skriver. Jeg sliter med prolaps i ryggen (3 stk) + 3 i nakken. Lå 4 uker på Ullevål (i 2001) pga rygg og videre til Hokksund kurbad i 8 uker etter det. Seinere var det opptrening på Friskvernsenteret i Asker 3 ganger i uka i 3 mnd. Min erfaring er å ta kontakt med en fysio som kan legge opp ett treningsprogram for deg Jeg har fått masse hjelp og klarer faktisk fint å gå tur med sekk på 15 kg+ ett greit stykke. Men jeg skal ikke sluntre unna trening av stabiliseringsmuskelaturen mye før 10kg blir vondt på korte distanser. Så svaret ligger hos fagfolk og ikke her på Fjellforum. Og når musklene er bra trent så er det kun vilje og evne til å tåle ubehag som nesten begrenser hva du får til.
    1 poeng
  24. Slapp sydenturen jeg skulle vært på i skrivende stund så da har man litt penger til overs. Kjøper nesten nytt, men ganske rimelig på Finn og kjøper og selger uten så stort tap (har tom. tjent noen ganger). Så da kan jeg jobbe meg gjennom katalogen uten særlig kostnad ja. 👍🏻
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.