Vinnerliste

Da er brenneren mottatt og testet. Må si det fungerte utrolig bra. Akkurat nå kan jeg egentlig ikke skjønne hva mer jeg kan trenge fra en kvistbrenner, men det kan jo dukke opp ting etterhvert Det ble en usedvanlig trivelig lunsj på hjemmekontoret i dag

Det er ikke lett å finne plass for seg selv langs Oslofjorden nå i sommervarmen, men den som leter.......

Vet ikke hvor du holder til i landet men anbefaler deg å reise til noen som er gode på tilpassing av børser først som sist. Det er mye (!) artigere å skyte med ei hagle som er godt tilpassa. Anbefaler også å kjøpe kaliber 12 hagle, mange damer som får anbefalt kaliber 20 hagler men begynner du å f.eks å skyte litt leirduer og reiser rundt på skytebanene er kaliber 12 ammunisjon stort sett både billigere og lettere tilgjengelig. tror forøvrig du får bedre våpenråd på kammeret.no

Tror gutten min var 10 år da jeg sendte med han 9 fot stanga mi på tur. Gleden av å kaste lengst av alle satte sine spor. Har aldri fått tilbake stanga😀 Ordentlig snelle og stang er viktig for fiske og turglede. Kanskje 8 fot er et godt kompromiss👍 Gero har en serie med Daiwa silver creek Trout stenger som er firedelte. Meget bra stenger til den prisen.

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med første vei ut, som var Greveveien, som knytter Hakadals Verk med Maridalen: Oslomarkas gamle ferdselsveier: Greveveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/greveveien.html)

Jeg innrømmer det gjerne - jeg er hekta på kvistbrenneren. Egentlig har jeg savnet den i hele mitt aktive friluftsliv, for ofte er det problemer på vidda å både fyre opp og holde ilden ved like. Og det forundrer meg at ikke flere får øynene opp for denne varme og kokekilden; Billig i anskaffelse og bruk. For ikke snakke om hvor vektbesparende den er. Hvorfor ikke bare fyre opp et bål? Jeg synes det er både vanskelig å fyre opp og holde ilden ved like. Grunnen til det er - slik jeg ser det - at flammen "flyter" ut mens den på neste bilde har fått begrensninger i form av vegger Egentlig har jeg kanskje sagt nok om kvistbrenneren, og spesielt om egen konstruksjon: Blikkboksovnen, Toms Wood stove MK II og nå den upubliserte MK III. (Ebay har mange rimelige til salgs, men de fleste ser ut til kun å være toppmater). Likevel våger jeg å si litt om dens fortreffelighet - med ønske om at fler tar skrittet - jeg har brukt den i 4 ukesturer på Hardangervidda, i solskinn og øs pøs. Veden er rimelig lett å finne, favoritten er tørr einer, som jeg begynner å sanke litt før leirslagning Og siden brenslet ligger der - også gratis sparer jeg vekt både på det og brenneren som veier under 200 gram. Og sammenlagt får du plass til den i lomma. Men det jeg er mest opptatt av nå hva en slik liten ovn er og gjør. Jeg plasserer den på en rimelig flat stein. Og fordi bålet er så lite kan du ha den rimelig nær deg. Og du slipper å balansere kjeler og panner på bålet. Og så varmer det så godt, og er lett å nødslukke. Og, og dette er meget vesentlig, i motsetning til primuser av ulike slag kan du nyte stillheten, og sitte i timevis å se inn i flammene. Og ikke minst - i disse mygg og knottider. Bålrøyken hindrer angrep. Så hvorfor ikke prøve? Å samle ved går fortere enn du tror, og om det regner er veden alltid tørr under "huden". Anskaff deg, eller begynn å bruke den, om du har, og bli hekta du også. PS. Men, også jeg har back - up i form av en liten gassbrenner, som jeg i løpet av 4 sesonger har brukt en gang. -----

Ved hemmelig lite tjern?

For å si det mildt. Er helt grønn på telting, så dette blir er krasjkurs har jeg en mistanke om. Masse brikker som skal på plass, så jeg tror jeg må ta en del på sparket underveis tror jeg. Synd, men jeg begynte planleggingen ganske sent så det er min egen feil. Heldigvis så går denne ruta gjennom tettsteder og byer av og til og jeg har mulighet til å avbryte og ta transport hjem om det skal skjære seg.

Hører da på alt dere sier jeg Har kjøpt meg 2 par sko jeg skal ha med på tur. Begge er ganske lette sko slik at det bør være greit å ta med begge. Den ene er terrengløpesko med ei fantastisk god såle og mye lufting til bruk på asfalt. Og med Gore-tex.. https://www.xxl.no/adidas-terrex-two-gtx-terrenglopesko-herre-gra/p/1168313_1_style Den andre er halvhøye sko som er vanntett for partier der man går i terreng, myr og hvis det regner. Fantastisk gode sko må jeg si! https://www.mammut.com/no/en/p/3030-03160-50115/mercury-iii-mid-gtx-men/?gclid=EAIaIQobChMItvGo3vaL6gIVwsYYCh3TkgZGEAQYASABEgKtI_D_BwE

Mye bra som er nevnt her. For å oppsummere det jeg synes du skal fokusere på Oppsøk en forhandler, gjerne en som er eller har børsemaker. Hagle må passe godt, så det er veldig greit å få prøvd litt i butikk, samtidig som du kan få litt forklaring og gode råd. Kaliber 12 er nok en fordel. Først og fremst mtp. trening. Som nybegynner bør du skyte en del, og det er dumt hvis pris og tilgjengelighet på ammunisjon blir begrensende for treningsmengden din. Fokuser på dobbeltløp. Det er veldig lite en halvautomat gjør bedre, og ganske mye den gjør dårligere. Bare noe så banalt som å enkelt kunne brekke våpnet ved forsering av hindringer eller vanskelig terreng er en kjempefordel. Kjøp heller en brukt kvalitetshagle enn å falle for fristelsen å kjøpe ny (tyrkisk) budsjetthagle. Forskjellen er år og dag. Og verditapet på en kvalitetshagle fra en anerkjent produsent er mye mindre, i tilfelle du finner ut at dette ikke er noe for deg. Som moderator på kammeret.no skal jeg være den første til å innrømme at det er vanskelig å søke i forumet. Her er ett google-søk på Kammeret.no hvis du vil gjøre mer research: https://www.google.com/search?q=første+hagle+dame+site%3Akammeret.no&oq=første+hagle+dame+site%3Akammeret.no&aqs=chrome..69i57.7023j0j4&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Samme her , konverterer til oppladbare + back-up … derfor denne tråden ..

Til ferskvannsfiske bruker jeg i hovedsak to stenger når jeg har lagt vekk fluestanga: 1) 9 fot 3-14 gram, 1000 snelle 2) 10 fot 6-22 gram, 2500 snelle den letteste brukes desidert mest. Begge kan brukes etter sø, men da blir den lengste stanga foretrukket👍 Både Daiwa og shimano har fine modeller. Daiwa sin serie silver creek Trout er veldig prisgunstig (i min verden😉). Gero på Lillestrøm gir gode råd 👍 PS har ingen knytninger til butikken, men besøker de når man tar turen sørover.

Gutta mine, som er 5 og snart 8, har 6 fots stenger. Noe særlig mer enn 7 fot tror jeg de ikke bør være.

Lørdagstur sammen med Sigbjørn og Anne Lise. Noen av oss turfolk, er så heldige å ha venner og familie som også liker å gå tur. Når disse også er med i en turgruppe som stadig finner nye turmål, så «drypper» det også litt nye turer på andre. Svoger og svigerinne – Sigbjørn og Anne Lise, er slike kjekke folk og denne lørdagen ville de ha oss med på tur. Til Brekko og Karten. Karten lyder kjent, men den jeg først tenker på ligger på Høgjæren og ikke i Brekko. Brekko er kjent. For meg blir det oftest med ski på beina i dette området. Nå ville Sigbjørn ha oss med på tur inn i området. Helst på stier som jeg aldri har beveget meg langs. Bestyrerinnen var straks klar for å dra oppover til Madlandsområdet og spesielt siden det ville bli en helt ny tur. Den siste tiden har det vært lite snakk om været. Vi har hatt enkelte dager med regn, men stor sett har det vært en flott periode, med mye sol og god temperatur. Denne lørdagen var det også meldt om sommertemperaturer og noe sol, men vind. Og ikke bare vind, men sterk vind. I skogen ville det ikke være noe problem, men oppe i høyden kunne det bli litt tyngre å gå bekkene med sterk vind imot. I tillegg så bråker vinden rundt ørene, slik at det faktisk «stresser» meg litt. Vi kjøret sammen opp til den nederste parkeringsplassen i Brekko. Her var det meningen å gå veien (lysløypa) det første stykket opp mot Stangebudalen, hvor det går en merket sti innover mot Karten. Veien går forbi skytebanen, og her kom vi ned å en sti litt tidligere i år, da vi var på turorientering i området. Hva om vi tok denne stien opp til»veien». Det ville være et lite stykke vi ikke har gått ned denne stien, men det ville være kjekt å bli kjent med den i sin helhet. Stien var flott den. Mye oppoverbakke, vi skulle jo tross alt opp 2-300 høydemeter. Stien var merket med røde «brikker» som var hengt opp i trærne. De var lette å få øye på, om vi bare så høyt nok opp. Litt uvant for oss som er vant med nødlinger og merker på stein nede på marka. Oppe på veien gikk vi der stien tar av mot Gloppenuten og fortsatte et stykke til neste «avkjørsel» hvor skilt viste vei innover mot Karten. Etter en liten bakke, var vi oppe i høyden, og fra der og omtrent til bilen bar det bare slake opp og ned . Selv opp til Karten var det greit å gå. På toppen kom dagens overraskelse. Det blåste. Stikker og strå. Vinden på toppen kom opp mot storm – over 22 meter i sekundet. Det var vanskelig å holde balansen, og for ikke å blåse ned i Urdalen holdt jeg meg et stykke fra kanten... Nede ved stidelet hvor vi gikk opp og ned til Karten. Hadde vi tre valg tilbake mot parkeringsplassen. Den lengste mot Foss før stien svingte mot Urdalen. Til langedalen og videre til Urdalen og rett mot Urdalen. Det er ikke så veldig forskjellig lengde på disse. Vi valgte den som gikk via Langedalen og til Urdalen. I følge kartet er det ikke mer en omtrent 2 kilometer ned til veien. Vi fulgte et svakt tråkk. Men med merker, og hadde ikke problem med å finne fram. Muligens 50 høydemeter nedover fra toppen Et heller slakt terreng. Nede ved lysløypa, fulgte vi den vanlige veien til parkeringsplassene og bilene. Alt i alt hadde turen tatt omtrent 4 timer, men med noen pauser, og en del stopp for fotografering og for å se oss om. Terrenget var virkelig noe å ta med seg inne ved Karten. Ikke som det vanlige heieterrenget, men med småvann, enkelte bjørker og furuer. En åpen slette med god sikt og med Gloppenuten dominerende mot nordøst. En kjekk ny tur i et litt uvanlig terreng. Les hele artikkelen

Hehe, det er sant. Torgeir Toppe, som er en av de to som jobber der, padlet tur for ett par uker siden. 70 kilometer ene dagen, gjennomsnittfart 9 km/t med Bylgja. Han ville holdt høyere fart med Ymir. Og det var ikke på flattvann. Det er imponerende. Jeg har ikke sett åren han padlet med, men jeg tror det er en wingåre med blad på størrelse med bakluken på en stasjonsvogn. Men jeg tror ikke oss vanlige folk, som ikke har fallt nedi gryten med styrkedrikk som barn, har mye kjangs til å nå opp på det nivået 😅 Ikke uten grunn han har hatt pallplass i VM.

Planla en tur fra fredag kveld til søndag. Sekk pakket med nok mat til 6 måltider (5x Real + 1 pose pasta carbonara). Hadde også med kakao til 5 kopper, en pose med chilinøtter (230 gram), brustabletter, litt sukkerfri drops og et par Rett-i-koppen. Smør var også med, til steking av planlagt fiskefangst. Første gang i akkurat dette området. Startet å gå 18:30 fredag kveld. Ingen stimerking, så gikk etter kart lagret i hodet. Gikk opp Ormsetdalen etter skogsvei, til jeg kom til en hytte. Fra der var det antydning til en sti som jeg fulgte et stykke. Var utrolig slitsomt med stekende sol. Når svetten renner så mye at man får det i øynene og det begynner å svi, er det egentlig litt for gæli for meg. Etter litt over 2 timer var jeg kommet frem til planlagt område (Storvasslifjellet). Slo camp ved et lite vann ved Ramnklopiken. Fisk i vannet? Kastet ut sluken, men det ble vanskelig å sveive inn. Enten blitt borte på vei opp, eller kanskje mistet det på forrige tur for et par uker siden. Greide ikke å sovne før ganske sent, og ende også opp med å sove veldig dårlig hele nattet. Men tidlig opp i 6-7-tiden, pakket sammen og fortsatte mot neste planlagte camp. Det ble svært mye opp og ned. En god del snø gjorde meg usikker på rutevalg. Ble en god del frem & tilbake for å finne annen vei å gå. Utsikt mot Sølømsfjellet. Er veldig pysete, tar ingen unødvendige sjanser når jeg er på tur alene i fjellet. Etter ca. 2,5 timer gange, ble det pause ved et vann. Kokte vann til en pose real. Dette ble dagens første og siste måltid på turen. Hadde med meg noen brustabletter denne gangen, og det var kjempegodt. Iskald vann er godt når man er tørst, men jeg blir veldig fort lei av bare vann. Jammen er det godt å få noe smak på vannet. Etter en laaaaang pause, hele 50 min, fortsatte jeg mot dagens mål. Neste topp som skulle nås, var Sølømsfjellet. Men det var ikke bare-bare å komme seg opp og frem. Mye snø og vann, og vann under snøen. Igjen, ble det hit og dit for å finne passende rute. Begynte å bli ganske sliten, var ikke mange meterne før jeg måtte ta korte pustepauser. Opp kom jeg. Fin utsikt, men ikke noe "wow"-følelse. Her mot Litlklakken & Storklakken. Kunne nå også se vannene jeg hadde tenkt å campe ved, fortsatt mye snø og is. Siden klokken var bare 12:00, innså jeg at det ville bli for lenge (& kjedelig) å campe til i morgen, spesielt uten mulighet for fiske. Bestemte meg for å prøve å komme meg ned og hjem. Var vanskelig å komme seg ned fra Sølømsfjellet. Ingen tydelig sti, og det virket som det var snø på alle gode plasser å gå ned. Her ble det igjen masse hit og dit, opp og ned. Nå kan det være at det var en fin og grei sti motsatt vei enn der jeg valgte å gå. Utsikt videre mot neste mål. Kom meg etter hvert ned til en T-merket sti som gikk ved siden av noen vann. Fulgte den forbi Storskardknausen. Der møtte jeg en jente som stoppet meg og spurte om sti til Sølømsfjellet. Moren hennes kom også bort. Forklarte at jeg hadde ikke sett noen sti, men at det var mye snø og jeg kunne ha oversett eventuell sti. Så jeg var ikke til noe hjelp. På dette tidspunktet var jeg veldig, veldig sliten. Vondt i ryggen, knær og føtter. Vurderte seriøst å slå camp. Men staheten gir seg ikke. Kom meg opp på Pikfjellet, som var siste topp, før nedturen kunne starte. Det gikk veldig tregt, men mange små, korte pauser, før jeg endelig var tilbake til parkeringsplassen. Manuelt plottet inn ca. hvor jeg gikk. Hvis jeg hadde GPS-sporing, ville det nok blitt mye sikk-sakk og ikke så rette linjer. Svart-strek: fredag kveld. Blå-strek: Første del på morgenen, før frokost. Rød- og gul strek: Etter frokost. Ikke SÅ lang eller vanskelig tur for noen i god form, men slitsomt for meg. 😊 Opprinnelig ville jeg innom flere topper, men det måtte jeg gi opp. Det forstod jeg første kvelden. Blir alltid overrasket over hvor kupert det egentlig er. Jeg mister matlysten når jeg er på fjelltur, og hadde med meg hjem så å si all maten i sekken. I tillegg masse i sekken som aldri ble brukt av klær og andre småting. Jeg har en tendens til å fylle opp sekken, vanskelig å la det være igjen noe tomrom. Det er begrenset med plass i en 47-liters sekk, men godt å vite at sekken holder til noen dager i fjellet. Ble mange bilder dette. Men ellers blir de bortgjemt i en mappe på datamaskinen, uten at noen andre ser de.

Vi hr nå fått en ny 2000 meters topp i fjellheimen vår. Foreløpig navn er Styggebreahesten. Primærfaktorrn er ennå ikke kjent da den nye toppen er omgitt av Styggebreen som har hatt relativt mye nedsmelting. Foreløpig angitt høyde er på 2048 moh. Tipper en del samlere av 2000 metere får nytt mål for samlingen sin. https://www.nrk.no/innlandet/da-breen-smelta-fekk-noreg-ein-ny-totusenmeterstopp-1.15051197

En kort tur i fjæra! Midnattssol og da er vinteren glemt. Tore

På tur i fjæra i Baltsfjorden på Senja..