Vinnerliste

TL;DR. Jeg har kjøpt nytt telt. Her er noen bilder og tanker om teltet jeg tror flere vil sette pris på (skroll ned). Om ikke annet håper jeg bildene kan være til informasjon for dem som vurderer dette teltet selv. Jeg har lenge vært på utkikk etter et telt som kan passe for alle turene hvor mitt SL-telt ikke egner seg. Mine kriterier har vært et telt som kan brukes året rundt, med god plass i ytter- og innertelt og en kvalitet/styrke som kan tåle det meste av vær og vind. Teltet kommer i hovedsak til å brukes av meg, kjæresten og vår hund. Helst to innganger og et innertelt med jevnt god høyde, med vertikale vegger i liggeretningen. Vekt har (med andre ord) ikke vært hovedprioritet. Keron-teltene til Hilleberg har i utgangspunktet vært teltet jeg har erfaring med fra tidligere og har ønsket meg, men dette koster også betydelig mer enn hva jeg har hatt lommebok og hjerte til å avse til et telt. Helsport-teltene er ofte litt lavere priset, og det har virket som det kun er mindre detaljer som skiller disse fra teltene til konkurrenten. Telt fra begge produsenter har vært aktuelle i påvente av et godt tilbud/for stor lommebok. For noen uker siden kom jeg omsider over et tilbud jeg har ventet på: I Helsport sin outlet dukket det opp et Helsport Spitsbergen Camp Pro (3p). Teltet burde på papiret kunne være en god konkurrent til flere av Hilleberg sine 3p tunnelltelt, Keron inkludert, så til prisen jeg fikk det for ble valget lett. Før jeg fant frem Bank-IDen lette jeg etter informasjon om teltet utenom den infoen Helsport ga. Jeg fant få brukererfaringer om teltet, men flere om en tidligere variant (Svea). Denne tråden er ment som en gjennomgang av mine førsteinntrykk av teltet paret med bilder av teltet. Det kan også leses bildeserie av teltets detaljer for dem som eventuelt vurderer et slikt telt selv. Tråden er ikke ment objektiv, og bør leses i lys av bakgrunnen over. Dette er tråden jeg skulle ønske jeg kunne lest før jeg selv kjøpte teltet. Jeg har kun en natt i teltet til nå, så en lengre anmeldelse av teltet får komme om et års tid. NB: Teksten kommer før bildene. -- Telt endrer seg med åra, også dem under samme navn. For klarhet er dette et Spitsbergen Camp Pro med art.nr. 163-120, og merket med 2018/0901. Jeg regner med at teltet er 2018-versjon, hvis ikke en 2019-versjon produsert i 2018. Jeg finner ingen informasjon på at det har vært en endring i dette teltet fra 2018 til 2019. Jeg ble veldig overrasket over hvor kompakt teltet var nedpakket. Kanskje dette er vanlig, og at det er svære 4-mannstelt jeg har i tankene når jeg synes dette var lite. Her er det lagt opp mot et Bamse Extreme liggeunderlag for sammenligning. Teltet får plass ned i storsekken min (Gregory Baltoro 95 Pro) på tvers uten noe særlig problemer. Pakkingen er kun for å illustrere hvor mye plass som er igjen -- sekken er strammet helt inn på toppen, så det er mye å gå på. Jeg har også fått teltet ned på tvers i en eldre versjon av Osprey sin Kestrel 68, dog med litt mer lirking. Teltet går greit gjennom åpningen i bunn av sekken for rask tilgjengelighet på slutten av dagen. Av erfaring liker jeg å pakke teltet delt, og helt til slutt, så jeg får nok ikke mye bruk for akkurat dette selv. Teltposen i seg selv er romslig, men kjekke komprimeringsreimer. Det kunne med fordel vært mulig å stramme disse litt strammere, men jeg tar heller en romslig pose enn en alt for liten en (kremt, Nigor Spix). Slik ser innholdet ut etter jeg har pakket det ut og inn igjen. Teltet kommer fra fabrikk med ytterteltet og innerteltet koblet fra hverandre (standard). Det er en egen pose til teltstengene og pluggene. Det er ett ekstra stangledd, et skjøte-ledd sammen med stengene. Mitt telt kom med én ekstra plugg i tillegg til de som trengs for alle teltets festepunkter. Pluggene som kommer med dette teltet er Helsport sine i mellomsjiktet på 19 cm og 10,8 gram per stk. De er 4 cm lengre og veier litt mer enn Superlight/Trek-pluggene. Jeg kommer nok til å kjøpe et sett med X-trem-pluggene som er en cm lengre og veier over det dobbelte, da disse virker litt lettbøyelige. Stengene er DAC Featherlite NSL-stenger med 35cm segmenter. I posen med plugger finnes rep-kit til teltduken. Oppsett: Teltet oppleves på mange måter likt som alle andre tunnelltelt jeg har prøvd. Ikke noe spesielt mye vanskeligere eller lettere enn f.eks. Hilleberg Keron, Nigor Spix, Helsport Fjellheimen osv. Fest i de to ytterste festene på kortsidene, tre i stengene, stengene i koppene, stram til, løft opp og strekk ut fra motsatt side, fest alle fester. Uten noen særlige etterjusteringer ser det slik ut. Det hele tok ca 13 minutt med rolig tempo alene (med høysnue). Det eneste jeg måtte justere var stangkanalene som endte opp på feil side av skjøten -- det kan være en idé å følge med på det før teltet strammes helt opp ved stangkoppene. Duken går helt til bakken slik den skal på et helårstelt, men i ytterteltene ble det en liten glipe de to gangene jeg har satt opp teltet. Kan hende jeg kunne justert noe for å unngå det. Da jeg satt opp teltet, ble jeg overrasket over at bardunene var festet til teltet med bare ett feste langs sidene av teltet, og fra ventileringsluka på kortsidene. Til dags dato viser både Helsport sine nettsider et bilde av et helt likt telt, men med mange flere fester. På bildene på nettsiden er det doble fester for hver bardun, pluss at festene fra ventilene i kortenden er festet med to ekstra fester. Har lagt ved enda et bilde under, sammen med en faksimile fra Helsport.no i skrivende stund. Også de andre bildene på Helsport.no viser slike fester. Jeg har kun funnet bilder av teltet med bardunfester som mitt telt har i katalogen til Helsport. Jeg vet ikke om det vil ha betydning for bruk og holdbarhet, men synes det er ganske skuffende å måtte møte så store endringer fra annonse til ferdig vare. Teltet ser unektelig litt spinklere ut, selv om det skulle vise seg og bare være kosmetisk. Det må nevnes at teltet har, som andre Helsport telt, de helt fantastiske strikkene for å feste bardunene med før nedpakk. Bardunsurr ved oppsett er ikke et problem med dette teltet. Selve ytterduken virker veldig solid. Dette er helt klart sammenlignbart med Black Label-serien til Hilleberg, og NPL-vis unna SL-teltene til Helsport. Jeg ønsket meg et solid telt, ikke et lett telt. Det gir dette teltet følelsen av å være. Dette er, som på de fleste moderne telt av denne typen, et silikonbehandlet polyamid. Dette teltet er sydd av det samme materialet som Helsport bruker på X-trem-teltene. Duken er 40 denier med ripstop med en rivestyrke på 18kg. Rivestyrken er lik som brukes på Black Label-teltene. Enkelte deler av duken føles klebrig, noe jeg antar er fra silikonet i stoffet, men det er merkelig at dette varierer rundt på teltet uten noen spesiell tendens (f.eks. at det var mer silikon over deler av teltet for ekstra beskyttelse). Det virker helt tilfeldig hvilke deler av ytterteltet som virker klebrig. Ytterteltene gir stor plass til utstyr. Det største ytterteltet har god nok plass til matlaging og litt romstering, mens det andre har mer eller mindre kun plass til småfolk og lagring av utstyr. Her er teltet helt på nivå med Hilleberg sine telt. Døren derimot, vil jeg nok bruke litt tid på å tilvenne meg. Etter flere turer med Keron GT-døren, blir nok denne asymmetriske døren vanskelig å venne seg til. Den er rett og slett veldig lav på venstre side, og unødvendig høy på høyre. Den omvendte U-døren til Hilleberg er også mer fleksibel og kan åpnes fra begge sider, og dermed beskytte innerteltet fra vær og vind. Innerteltet er godt løftet langs tre av stangkanalene og har en 360 graders glidelåsåpning for både innerteltsdøren og myggnettingen. Alt føles veldig solid og godt. De nederste festene i innerteltet er festet på en måte som gjør at selve gulvet "flyter" langs bakken og hjørnene føles ikke strukket ut. Jeg antar at dette er for å hindre slitasje i bunnduken over tid, men ulempen er at hele bunnduken føles løs og bretter seg lett. I den lille tiden jeg har brukt i teltet har jeg flere ganger måtte dra i bunnduken for å unngå brett på den ene siden og strekk på den andre. I telt hvor "badromsgulvet" er strukket helt ut av festene til selve innerteltet, oppleves det mye enklere å organisere og flytte på ting. Mulig dette går seg til og at det er et kompromiss jeg vil sette pris på i lengden (ref. slitasje og holdbarhet). Innerteltet er godt utrustet med nettinglommer for saker og ting. I hvert hjørne er det slike lommer, og umiddelbart til venstre innenfor hver av inngangene er det en ekstra lomme hvor hele, eller deler av, døren til innerteltet kan stappes inn i. Innerteltet føles romslig, og jeg har ingen problemer med høyden i teltet. Jeg er 187 og kan fint sitte oppreist, jobbe på knærne og surre rundt i teltet. Dette kommer til å komme godt med på værfaste dager. Her er det plass til å boltre seg for to personer. Innerteltet er holdt på plass av Helsports (relativt) nye kroker og vevde festepunkter. Sammenlignet med systemet på mitt SL-telt fra noen år tilbake er disse en DRØM å sette opp. Det gjør man jo ikke så ofte, men det tok en brøkdelen av tiden å sette opp innerteltet med disse festene enn hva jeg har erfart fra tidligere og andre patenter. Tommel opp. Teltet har tre store ventiler. På baksiden er det ett nede ved bakken/knehøyde, og et i takhøyde. I ytterteltet ved hovedinngangen er det én ventil i takhøyde. Se oversiktsbildene av teltet over. Helsport skriver stort om dette systemet de kaller for AirFlow II. Designet skal hjelp varm luft stige ut av toppventilene slik at frisk luft suges inn fra de lavere ventilene. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er et godt system. Det jeg derimot er veldig misfornøyd med er at det ikke finnes noen glidelås for å ta av myggnettingen på noen av ventilene (!). Da jeg oppdaget det tenkte jeg at det må være en feil, men at en slik feil er gjort på alle tre ventilene tviler jeg på. Det var rett og slett en skuffende opplevelse. Jeg gikk tilbake til nettsidene (igjen) for å se om det var skrevet noe sted, og det eneste jeg kunne finne var bilder av en tidligere versjon som hadde dette. I et telt i Pro-serien, bør det være en absolutt selvfølge at jeg kan velge å lufte med helt åpne ventiler. Vurderer om jeg skal sende Helsport en e-post om dette. Her virker det som Helsport har spart på kostnadene ved å ta bort en helt vesentlig funksjon i ventilasjonen. Under ser du bildene av mitt telt, samt en faksimile fra Helsport sine sider hvor de viser Spitsbergen Pro Camp med denne muligheten. Her er et av bildene av teltet på Helsport.no. Dette er altså enten en feilproduksjon på mitt telt, eller så har de valgt å ta bort muligheten til å åpne myggnettingene i ventilene. Dette var rett og slett skuffende. I katalogen skriver Helsport at "I alle våre telt (foruten Superlight-serien) er det gjennomgående at ventilasjonssystemet er fullstendig lukkbart. Ventilasjonen kan stenges helt ved vinterbruk, og myggnetting og stofflukking kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre". Tydeligvis ikke? Døren på baksiden av teltet kan brettes videre slik at hele den ene kortsiden gjøres helt åpen. Dette er en veldig spennende side ved teltet jeg gleder meg til å prøve i praksis på rolige netter. Når hele det lille ytterteltet er tatt bort, er også mye av stabiliteten fra de ekstra festene fjernet. Det er nå to fester langs bakken og de to bardunene fra stangkanalen som holder teltet spent. Dette går relativt greit, men det er veldig merkbart at det ytterste leddet av teltet er svakere enn de andre. Når kvelden kom var det denne delen av teltet som var mest påvirket av temperaturendringene og ytterteltet hang nedtil innerteltet akkurat her. Jeg tipper en ekstra bardun i lengderetningen fra toppen av stangkanalen ville hjulpet her. Det er mulig noen ekstra justeringer også kunne gjort mye for å gjøre teltet mer stabilt. Et av de store fordelene med et stort tunnelltelt som dette er de vertikale veggene på innerteltet. Det var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg et slikt telt -- jeg ønsker sjelefred fra at jeg i løpet av natta skal skli inn i teltduken og gjøre soveposen våt fra kondens. Teltet er oppgitt med en lengde i innerteltet på 220. Det ser omtrent slik ut med et Bamse Extreme liggeunderlag sammen med en Sea to Summit Comfort Plus Insulated Large (gisp) og en Mountain Equipment Glacier 1000 i lang versjon. Når fotenden av posen og liggeunderlaget (ikke Bamsen) er lagt såvidt inntil den ene kortveggen av innerteltet, er det ca 10-15cm igjen ved hodeenden. Fordelen nå er at jeg ikke har en skråvegg i tillegg som gjør den praktiske liggelengden mye kortere. Her innfrir teltet til forventningene. Her er noen ekstra bilder av to soveposer (den til høyre en misbrukt Robens sommerpose AKA vinterlakenposen numero uno). Her er det god plass til to voksne folk som liker å breie seg. Hvis teltet i hovedsak skal soves i er det grei plass til 3 så lenge ikke alle har LW-underlag. Disse bildene gir også et godt bilde av hvor mye av innerteltet som gir god takhøyde. Veggene på langsidene er relativt bratte, og det oppleves høyt under taket i mer enn bare én liten stripe langs midten av teltet. ---- Til slutt noen meta-kommentarer: Jeg kan tidvis være veldig detaljorientert og nerdete. I denne posten har jeg gitt meg selv fullstendig frihet til å være det. Det betyr ikke at jeg synes alt jeg har skrevet om er veldig viktig. Det betyr bare at jeg synes det er detaljer som er viktige nok til å være med i en vurdering om teltet er verdt pengene det koster før et kjøp. Flere av punktene jeg har skrevet kan vise seg å være ikke-problemer etter litt tid med teltet. Noen av dem kan bli verre eller slik jeg kanskje tror -- ulemper. Førsteinntrykket som helhet er godt, selvom det har vært noen ting jeg synes burde vært annerledes. Jeg angrer ikke på kjøpet. Jeg har ikke funnet noen sider ved teltet utenom myggnettingene i ventilene jeg virkelig tenker kunne vært en deal-breaker alene. Og kanskje er heller ikke det så farlig som jeg ser for meg. Det er på grunn av dette at jeg kaller det et førsteinntrykk, selv om det er detaljert og pedantisk. Så får vi se med tid og bruk om jeg blir fornøyd med teltet, noe jeg sikkert i hovedsak blir. Kommenter gjerne hva du tenker om teltet. Vil gjerne høre fra deg hvis du har erfaringer med teltet i denne eller en tidligere versjon av den. Hvis det er detaljer med teltet du ønsker å se/lese mer av/om, kan jeg også ta en titt på det senere. Håper det har vært underholdende/til hjelp for noen hvertfall Lars

Sommeren har kommet til Trøndelag, og siden vi elegant hoppet over våren er det fortsatt mye snø i fjellet. Heldigvis er den fin og fast å gå på. Lørdagens tur gikk i de lavereliggende delene av Flensmarka, søndagens i området rett vest for Kjølifjellet.

Her er skjea jeg har brukt i mange, mange år. En enkel, supersolid klassisk skje som er god å ha i munnen. Det er ingen ting spesielt med den, men historien bak gjør at jeg har et spesielt forhold til den. Jeg var på en 8-10 dagers tur i grensetraktene i nord, og de siste to dagene ble jeg dårlig, fikk ganske høy feber og var ganske pjusk. Det var fortsatt et par dagsmarsjer til sivilasjonen, og i et nokså avsides dalføre satte jeg meg ned på en stein for å hvile. Da ser jeg noe som glitrer på bakken noen meter foran meg, jeg så at det var en liten bit metall. Jeg var sliten, men gikk likevel bort for en nærmere titt. Det var øverste delen av skaftet, det stakk så vidt opp av mosen, og det var solglimtet som gjorde at jeg fikk øye på den. Jeg grov den opp og tok den med, og siden har det vært den eneste skjea jeg har brukt på tur.

Likevel blir man gjentatte ganger overrasket over hvor godt innerteltet holder på varme og følelsen av kald luft som strømmer inn når man åpner mot forteltet/ute. Både vinterstid og sommerstid.

Og er man forhindret fra å dra på bålkaffetur er det bare å sette kjelen på komfyren. Da lukter det bålkaffe i hele huset.

Ble nysgjerrig på denne tråden etter noen én-natts teltturer i nærmarka det siste året. Startet egentlig opp igjen i fjor sommer, etter alt for mange år uten særlig friluftsliv. Mye har endret seg og jeg fant ut at jeg trengte noe nytt utstyr. Det ble tremannstelt (for to med hund) og ny lett dunsovepose og liggeunderlag. Sekk på 65L hadde jeg kjøpt for ikke så mange år siden, men ennå ikke fått testet ut. Erfaring etter tre én-natts overnattinger var at sekken var stappfull av telt, sovepose og liggeunderlag. Fikk dyttet nedi noen "småting", men det var annereldes siden den gangen liggeunderlaget hang under sekken og soveposten på toppen. Kun sommerturer så jeg har ikke hatt med så mye klær utover et skift av undertøy og en lett isolasjonsjakke (som ikke tar noe plass). Kjæresten har tatt kokeutstyr og mat, mens jeg har bært telt. Etter årets første tur begynte jeg å undersøke ny sekk. Jeg ville ikke ha en for stor sekk, og tenkte at 75L med litt annen form enn den jeg hadde burde passe. I samme slengen kjøpte jeg også en lettere telt for kun 2-personer (og 2 kg), da tremannsteltet på 4+ kg hadde en tendens til å fylle hele sekken. Men fortsatt er sekken full og det uten så mye annet enn før. Min nye sekke er brede og "flatere profil",men høyere, mens gamle er smalere, stikker lengre ut og ikke så høy. Men å pakke dem synes jeg ikke er enkelt. Det må jo ligge en tanke eller plan bak?! Jeg legger merke til andre jeg møter på tur. Noen har kjempesekker på 95L eller mer, men svært mange kommer også med sekker som neppe er særlig mer enn 60 liter. Hva har de med og for hvor lenge? Konklusjonen min er at jeg fortsatt googler etter pakketips, sekktips, telttips og legger inn mine filtre/erfaringer for hva jeg kan tenke meg og ikke tenke meg å ha. Også derfor jeg gikk inn på denne tråden. Men jeg blir nok fortsatt en godværsfriluftsperson, men kunne tenke mg å komme litt lenger enn til nærmarka! Beklager lang post og håper det ikke ble for off topic!

@OleIdole lytt til mine og de andre sine råd. Det er en lang tur du skal ut på. Jeg sier som jeg har sagt før, og som @rayun også poengterer godt, tren med oppakning godt forut turen. Husk at du skal gå 2-3 mil hver dag, utenom hviledagene (de vil du trenge), og at du skal bære alt med deg. Tenj minimalistisk med tanke på vekt, og ha med tensoplast e.l til teiping av føtter. Det med halvhøye støvler er et råd for å forhindre overtråkk og forbedre ankelstabilitet.

Hei! Du trår nok ikke feil med en RX100. Ikke prøvd dem selv, men har lest, sett og hørt mye positivt om dem. Nå kommer det an på hvilken modell du evt. velger, men i snitt så er det noe bedre batterilevetid, lavere vekt og bedre sensor i RX100-kameraene enn tilsvarende Canon G5-kameraer. Skulle du etterhvert bevege deg mer mot video så er RX100 det klart beste valget av de du nevner. Hvis det er som du sier bilder som er hovedfokus så er det kanskje ikke så store forskjeller og prisen vil kanskje spille en større rolle. Hvis du ønsker å fokusere på bilder, så ville jeg også vurdert å kjøpe en brukt Fujifilm X100F. Det er litt annerledes enn de kameraene du nå ser på, blant annet fordi det har et fastbrennvidde-objektiv (altså ikke zoom), men det er et kamera som gir svært mye fotoglede. Jeg jobber som fotograf, og har et slikt kamera som jeg ofte har med meg på turer og som et C-kamera på oppdrag. Vurderte det opp mot RX100 og landet på Fujifilm-kameraet. Det har en større sensor (APSC) og gir god bildekvalitet, spesielt i mørkere omgivelser. Fujifilm er også kjent for flotte farger, spesielt om du velger JPG rett ut av kameraet. Når jeg blir spurt hvilke kameraer jeg anbefaler (av folk som ønsker å bli bedre på å ta bilder) så anbefaler jeg som regel et kamera med et objektiv med fast brennvidde. Det å ikke ha zoom gjør at man blir mer kreativ og en lærer raskere å komponere bilder for gode resultater. Et slikt objektiv gir også bedre kvalitet enn et zoom-objektiv. Brennvidden på dette kameraet tilsvarer 35mm på et fullformatskamera, og er ansett som den mest heldekkende, da man kan skyte landskap, portretter, nærbilder osv. og få resultater som er i nærheten av det øyet kan se. Det er ikke uten grunn at mange filmskapere bruker akkurat denne brennvidden. Så hvis du ønsker å utvikle deg så kan dette kameraet anbefales.

Vist du tar utgangspunkt i telt hvor en del, eller hele luftingen er beregnet ved høyt skåret duk er min erfaring slik: Ved bruk av bare yttertelt: Lunere og "varmere"enn å ligge ute. Ved bruk av mesh inner: Enda lunere og varmere. Ved bruk av hel inner: Enda lunere og varmere. Ytterduk helt ned til bakken og med lufteventiler forsterker effekten ytterligere og du slipper følelsen av trekk når det blåser. Når det er sagt så er mesh inner kjempefint en god sommernatt i lavlandet. Noe helt annet i fjellet med noen få +grader og regn.

Som utgangspunkt må ein rekne teltet som kaldt, altså nær utetemperatur. Det er soveposen som skal gjera at ein held varmen gjennom natta. Ein frysepinn må derfor ha ein litt tjukkare sovepose enn ein som ikkje er frysepinn.

Oslo - Trondhem er en fryktelig lang fottur, selv uten sekk. Tenk igjennom noen av tipsene som er kommet fram her i tråden. Gode råd om å spare vekt og volum er som regel et resultat av folks (smertelige) erfaring. Alle har vi begynt et sted og som regel med alt for mye i sekken. Fyll sekken med det du har bestemt skal være med og erstatt vekten/volum av det du ennå ikke har kjøpt. Husk mat og vann. Ta kollektiv 20-25 km og gå hjem. I morgen og noen dager fremover gjør du det samme. Husk at dette skal du gjøre hver dag, med untak av hviledager, når turen først er igang. Visst skuldre, kropp eg bein fortsatt fungerer etter noen slike turer er du klar. Visst ikke må du gjøre endringer ut fra det du erfarer ikke fungerte optimalt. Trening/tilvenning i forkant er aldri feil og du vil ha glede av det fra dag en. Du vil også få svar på om sko/støvler du tenker å bruke, kan brukes, eller må byttes i noe annet etc etc...

takk for de mange svar - og medfølelse. Ser at jeg må øve litt vold meot meg selv, eller "ta det litt med ro" som det så riktig heter. Vil vurdere de mange svar, og må nok tilstå at mye har nok gått meg forbi på utstyrsfronten. Men når alt er sagt, (selvskryt kommer alltid fra hjertet, men bare som en saksopplysning) med min gamle og stive 1472 og DT7F plasserte jeg flua temmelig perfekt der jeg ønsket.

Antar at denne ervervelsen blir av heller kort varighet med hensyn til "resten av livet" for min den. Med vennlig hilsen fra Tom42, hvilket betyr 1942

Jeg har klart kunststykket å ødelegge et Olympus Tough TG-4 ved å miste det. Det skal jo være støtsikkert, men når man mister det akkurat når man tar ut kortet så luka er åpen, og den naturlivis ifølge tingenes iboende faenskap ramler akkurat på luka, så knekker den av. Kamera kan fortsatt brukes, men er neppe vanntett lenger. Så nå er det bestilt en Olympus Tough TG-6. Spent på hvor mye bedre det er, var ikke allverdens forbedring fra 2 til 4. (Men jeg har kriseberget noen få bilder ved å bruke raw-fila.)

Sot? På kaffekjelen pleier jeg begynne å fjerne når det kan taes med ostehøvlen...

Jeg burde jo aldri ha begynt å lese denne tråden. Nå har jeg også fått lyst på kvistbrenner.

Hei Aftenposten hadde en artikkel d. 8.6.2020 s. 19-20: Et hundekjøp kan bli rådyrt: https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/b5A9ze/et-hundekjoep-kan-bli-raadyrt-denne-familien-gjorde-alt-riktig-mener-e (Krever abonnement for å lese!) Artiklen kan skræmme enhver potensiell hundkjøper på økonomien! Med mellomrum kommer tilsvarende artikler om prisen på en baby det første året. Premissen er altid at det anskaffes en høyglansforkromet Emmaljunga luftgummihjuls pelsforet barnevogn fra ny og tilsvarende med annet barneutstyr og -merkeklær. Babyen er selvfølge fullstendig likegyldig overfor dette og ligger like gjerne i fetter Antons avlagte barnevogn! Nå, men hund: Altså valpe/hunder fås fra 0 kr for blandingsvalper/omplasseringshund til iflg dagens Finn.no: 28.000 kr. for en pommeranian valp! Blandingshunden Labradoodle skal visst være ganske dyr selvom blandingshund - uten at jeg dog har funnet prisen. Nevnte familie har anskaffet en Bichon valp (normal pris iflg Finn.no ca.10.000 kr, men opp til 20.000 kr). og det har så kostet dem rett under 40.000 kr de første 4-5 måneder med seng, tepper, skåle, bur hjemme og i bil samt veterinær!! Vet. er selvfølgelig ganske dyr, men det er store prisforskjeller!! Så finn den riktige. Og de første måneder bør det bare være en vaksinasjon, som valper normalt leveres med. Vet. foreningsleder Moseng påpeker ganske riktig at mange - alt for mange - raser er befængt med innavlsproblemer: alle kortsnuter, utstående øyne, KingCharles med for små hoder til hjernen mv. og der av følgende Vet.utgifter. Se endelig BBC's skremmende documentary og oppfølgeren om innavl, hvis dere kan finne den på nett/youTube via: https://en.wikipedia.org/wiki/Pedigree_Dogs_Exposed I oversikten oppgir Aftenposten veiledende pris for Valp: 15-20.000 kr. kanskje litt i overkant. Utstyr startpakke: tepper, 2 bure, seng, halsbånd, bånd mv. 6.000 kr. Løpende pr. månedtil hundeposer mv. ca. 200 kr. ?? Hunde bæsjer ca. 2x dagen a max 0,5 kr = hundeposer for ca. 30 kr/mdr Mat: i gjennomsnitt 800 kr./måned Forsikring: ca. 500 kr/mdr = 6.000 kr i året? I alt ca. 1100 -1.600 kr pr måned. ved levetid på 10 år: 130.- 200.000 kr. iflg Afteposten Jeg burde jo være ruinert nå med 2 huskyer!! Jeg kjøper Vom i den lokale hundebutikk, fordi jeg ikke har stor fryseplass for ca. 25 kr/500 g pølsen, som holder 3 dager til 2 hunder + kraftfor: Pr måned for 2 huskyer: ca. ca. 700 kr inkl diverse snob. dvs. 350 kr for 1 relativ stor og altetende hund!! I hundebutikken kan jeg jo se priser på halsbånd med swarowsky diamanter og hundeklær mm. til exorbitante priser. Hunden bryr sig faktisk ikke om det. Slett ikke klær! Tynnpelset hund skal selvfølgelig ha et dekken, men det kan jo være lurt å kjøpe hund med pels tilpasset norsk klima uansett! Kjøper man hundetepper, seng mm. hos fx Biltema, Jysk, Jula, så kan man kanskje diskutere kvalitet, men jeg har faktisk noe derfra og kjenner holdbarhet - også fra min gamle buhund som ble 17 år. Den hadde 2 lærhalsbånd og 2 sporseler gjennom livet. Jeg syr så selv bånd av nylonwebbing eller spleiser av fortøyningstau med BG kroker eller svirvel karabiner fordi jeg ikke kan kjøpe det ferdig, som jeg vil ha det. Bur fås fra ca. 500 kr til småhunder, men veterinærer har da nylig kritisert utstrakt bruk av bur hjemme. Mine huskyer beveger sig fritt rundt i huset har et par sacco senger og har hule under sofabordet. Bilbur er selvfølgelig bra sikkerhet og kan gjerne være ganske dyre, hvis man ønsker det. Jula priser: Hundeseng: 250 kr, teppe: 100 kr, hundeposer 240 stk 60 kr = 0,25 kr /stk (Voksen bæsjer ca 2 ganger dagen, valper hele tiden!) Bra klotang 60 kr.. kam, børste 30-50 kr. Jeg kan godt finne spesialkam i hundebutikken til 500 kr!! Jeg tror ikke at den er bedre. Halsbånd i lær 100 kr. Kobbel i lær 300 kr. Avlær hunden å bitte i kobbel! Det er en uting! YoYo kobbel hvis man liker det - husk, at det er stoppknapp på det! Faktisk originalt Flexiband hos Jula: 200 kr. Rustfri mat og vannskåler 25-30 kr stk. Hunden vil like gjerne ete av en plastskål/isboks, gammel gryte, som du kanskje har i forveien. Min startpakke blir altså ca. 2.000- 2.500 kr. Jeg har selvfølgelig trekkseler og -liner og karabinkroker til huskyene, men det blir likesom noe annet enn vanlig hundehold. Men trekkseler til ca. 500 kr bruker de kanskje 2 av i levetiden. Da elginnnen er gammel klatrer har vi huset fylt med merkelige karabiner. Hundeforsikring. Da jeg fik huskyene sjekket jeg og det ble veldig dyrt og de har mange unntak og dekker som regel ikke i hundens siste leveår, hvor de sikkert blir mer syke like som oss andre. Anskaffer man sig sunde hunder/raser kommer man til å betale mer til forsikring enn til veterinæren. Jeg spurte veterinæren, da jeg fikk hundene. Hun svarte: du fik dem fra Petter? Så trenger du ikke forsikring, sett mindre av til vet. hvert år enn til forsikring. Jeg sørger for vaksinasjoner og tannrensning. Gjennom 7-8 år har det ikke vært annet enn en tjuvparring, hvor det ikke passet med valper. Kloklipping bør man som hundeeier kunne klare selv. De misliker det som regel, men det går bra. Hunde lever lenger nå enn før, bl.a pgr av bedre foring, men også fordi mange kanskje får overbehandling hos veterinæren. Det skal man nøye overveie, hva som er et verdig lengere hundeliv- og en hund skjønner ikke alle pinslene den må igjennom ved store operasjoner, hvor den kanskje ikke får det bedre. Altså vil jeg avvise artiklen som skremmende vås, hvis man bare tenker sig litt om. Elgen

Flat Earth Society hadde kanskje en finger med i spillet.

Titt og på Panaosonic TZ100. Er ganske likt 200 men en del billigere. Så er det litt mer lysterkt på 28mm. Hr 10x zoom kontra 20x men eller er de ganske like. Begge har en tom sensor. Så 100 er et bedre kjøp. Valgte en litt annen kombo selv. Har Panasonic FT5 som lite kompaktkamera. Vanntatt og tåler en trøkk. Bra bilder og video men har mindre sensor da som bl.a gir litt mer støy i lite lys. Fordel med det er at det alltid er fremme, ligger i hoftelomme på sekken, er med i kano etc. Alltid klart til bruk siden det er vanntett. Så har jef en Panasonic Gx80 i tillegg. Det tar bedre bilder og en kan skifte linse. Dog er selv huset ganske lite og med f.eks 12-32 linsa ellee 20mm er det en liten pakke å dra på. Har og er eldre Canon SLR men det ble sjelden med på tur da det veide for mye. Dog er det gjerne slik at det blir kondens og fukt om kvelden så da blir Gx80 pakket i vanntett pose. Det er heller ikke fremme i kano.

Ja, jeg vil ikke anbefale GR i denne sammenhengen (selv om jeg knapt går noe sted uten mitt). Det blir litt for spesialisert - og er ikke særlig godt egnet for video.

Jeg har nylig kjøpt en sånn til turbruk, fant en til en grei pris på finn. Har ikke fått drevet utstrakt testing ennå men førsteinntrykket er at den gjør en ganske bra jobb gitt vekt og størrelse.

Under påskudd av at jeg trenger en kvistbrenner, ble det en liten bestilling fra Revir i dag Er ikke noen stor tilhenger av å handle "kjekt og ha"-ting, bare for å handle, men det er tøffe tider i frilutsbransjen og jeg liker Revir og engasjementet til de som jobber der, så da klarte jeg å lure inn ett par ting under påskudd av at det snart er sommerferie: og forrige uke oppdaget jeg at den norske skytteren Håkon Boine har en nettbutikk med leker for voksne (maxut.no) Så også her ble vel påskuddet for å handle en miks av ferieforbredelser og støtte til små norske bedrifter:

Rago er langt over budsjett, ender opp med at jeg må betale.. Rago Jr blir nok fort litt liten. At alt fungerer er jeg langtifra enig i, det er greit å kunne dra ut uten å måtte ha tropenatt på værmeldinga. Samt vår/høst når været tillater det. Ligger an til en Mountain HW, disse ble anbefalt her på forumet når jeg kjøpte min. 1199,- er jo overkommelig.

Jeg synes denne fungerer bra: https://www.fjellsport.no/sea-to-summit-delta-lang-skje-pacific-blue.html?channable=e79947.NjY3OTIz&gclid=EAIaIQobChMI_vXk_7yD6gIVUoGyCh3oNAOOEAQYAyABEgKhlvD_BwE

Terrenget og målestokken er fortsatt det samme. Rutenettet er en overlayer for å få et koordinatsystem.

Jeg tror deg! Man kan jo se at det er gjennomarbeidete greier. Det er vel litt av den der "back to the roots/old school-greia" som jeg forbinner med hipsterne. Så ikke nødvendigvis noe negativt. Man kan jo finne mye bra på Revir også, selv om en gammel villmarking føler seg helt fortapt blant friserte skjegg og spesialkaffe.. Jeg gravde forøvrig frem den gamle Vangenstanga for et par år siden. Hadde glemt hvor slapp den var, eller egentlig for stiv og for slapp på samme tid. Ingen "punch"i det hele tatt.

Jeg har flere VFF-snører og de oppfører seg forskjellig. Det gjør sikkert DT-snørene også. Det er derfor ikke sikkert at et hvilket som helst DT-snøre løser tingene. Jeg tenker også, som TOT at et "long belly" kan være en smart ting. En del produsenter har kommet med tynnere flyteliner enn før, noe som gjør at presentasjonen blir finere. Ellers er jo en time sammen med andre fluekastere alltid godt anvendt tid. Andre ser gjerne det en ikke klarer å se selv..

Hei Det har tidligere vært diskutert i denne tråden, hvis det kan hjelpe deg: Elgen

Grei pris siden det er med frakt: https://www.prisjakt.no/product.php?p=183251

Hvis du bruker kompass og bruker rutenettet til å orientere kompasset må du bruke to forskjellige korrigeringer i de to sonene. Hvor mye du skal korrigere står normalt oppgitt i kanten av kartet.

Etter mange år i Femundsmarka med tyrived, så fjerner jeg ikke soten før den isolerer så mye at vannet ikke koker ....

Jeg holder på å pakke sekken for fisketur, og er jeg heldig skal jeg til et sted hvor isen er i ferd med å gå opp? Håper jeg. Og det får jeg greie på i kveld. Hvis ikke blir det en tur til et vann på skauen. Men så var det å feste stengene til sekken da. Rørene som stengene kom i er kastet for lenge siden - de var altfor tunge. I stedet kjøpte jeg isolasjonsrør hos Biltema. Tettet igjen ( limte med Karsons lim) begge ender, og forsterket disse med tape. Snittet en liten spalte langsgående i bunnen av røret, slik at det er letter å legge stengene nedi. Monterte strikk for å holde stengene på plass, og avsluttet med å spraylakke den ene enden med min yndlingsfarge - orange. (For ikke å se ut som et vandrende juletre er den orange enden skjult i posen? Og det er posen som er saken. For jeg synes det alltid der noe troublede greier og få festet stengene til sekken. Igjen ble symaskinen redningen. Sydde rett og slett en pose av et gammelt teltstoff. Sydde en løpegang (sikkert ikke nødvndig) øverst og i den tredde jeg en tynn aluminiumstråd. Varmet deretter opp en spiker og brant hull i bunnen, og ved hjelp av et tynt tau festet jeg posen i riktig høyde - tror jeg. Deretter bant jeg stengene på plass. Og til ære for meg selv heiste jeg flagget.

Basert på vannføringa i Lågen, har i alle fall snøsmeltinga kome ordentleg i gang no.

Det siste av de utpekte horisont-fjell - Møsnuken 639 moh - ble tatt i en ettermiddagstur i dag Ventet til formiddagens regn hadde tørket opp, før jeg kjørte fra Bergen mot Os i 14 tiden. Tok av mot Tøsdal like før rundkjøringen der E39 brekker av før Osøyro, og var igang med nyinnkjøpte Inov-8 roclite 370 og en hoftesekk bratteste vei oppover mot Linken ca 14:40. Brukte 40 minutter (og en del svette) opp, tok en liten pause og fortsatte så videre mot Møsnuken. Fylte på vann i et av de mange tjernene. Ble etterhvert en del skar som måtte krysses, mye opp og ned og "det der må da være toppen"-håp - og til slutt ble jo håpet belønnet med realitet Flott utsikt - kunne se nordover til Lyderhorn og Ulriken, inn Brekkadalen/Hausdalen, med Sveningen-massivet og Gullfjellmassivet litt lenger øst. Og i sør og søvest lå snødekte fjell på andre siden av Hardangerfjorden, og de andre fjellene i min horisont-utfordring. Spsite litt mat, og så bar det nedover igjen. Ved Linken tok jeg en alternativ sti nedover - Grytelia - litt ulendt terreng inntil man kom ned i dalen og fikk en fin sti. Faktisk såpass at jeg la inn litt jogging hist og pist Måtte også ha en stopp ved et idyllisk sted der det var satt ut benker ved en liten dam som det sildret en bekk med klart vann i, der fikk jeg slukket tørsten igjen. Da jeg kom ned til bilen, viste mobilen at turen hadde vært 9,04 km på total tid 3:05, hvorav drøye 40 minutter var pauser. En fin tur, passelig slitsom opp til Linken, i et vær som var nær ideelt for tur - ikke så steike varmt som det har vært de siste dagene før her. Og utfordringen min lever ennå - men jeg må finne en erstatning for 7-fjellsturen, den er corona-flyttet til september på et tidspunkt som ikke passer for meg. Mulig jeg prøver meg på en Bergen Triple Trek med Stoltzekleiven, 7-fjellsturen og Over vidden bakt sammen til en laaang dagstur 😬 Vi får se.

250 gram her og 250 gram der blir fort mange kilo. Det er bedre om du klarer deg med ett par sko. Trenger du noe annet å gå i når du er i leir så finn de letteste og minst plasskrevende du kan finne.

Ja kanon tråd, visste inta att det fanns nåt som kvistbrännare. Det är en så jag har saknad fast man hade ingen aning om det. Men snart kommer det en Firebox nano i titan i posten.☺️

Det blir sot, særlig på kjelene, men de putter jeg i en beskyttende pose etter at jeg har tørket av den løse soten på mose eller gress. Solostove får ikke sot på utsiden, og pakkes uansett i en egen pose før den puttes i tilhørende kjele som også har pose. De sammenleggbare brennerne gir litt mer sot på fingrene om du må inn med fingrene for å hjelpe til med å legge ned underplatene, men slikt finnes det hansker til. Eller såpe og vatten. Mitt problem i så henseende er at jeg så ofte glemmer at jeg har hansker i sekken, og at knott og mygg pleier å provosere meg til å ta meg i ansiktet med sotede fingre. Men det blir jeg heldigvis minnet på senere av blikkene jeg gjerne får fra folk jeg møter nede i bygda på vei heimatt. Så jeg synes ikke soten er noe problem, jeg. Den vitner jo bare om en vellykket tur i naturen.

Ut på tur igjen. Poteter på gang...

Jeg var også enig med deg der, så jeg flyttet den

Vi valgte vårt telt, Exped Venus, nettopp av denne grunnen: alle åpninger til innertelt kan åpnes helt, lukkes med bare mesh eller lukkes helt med duk. Det var et godt valg for oss som har en del turer etter at nattefrosten kommer i august/september og vi har ingen problemer med å anbefale teltet til andre. http://www.exped.com/international/en/product-category/tents/venus-ii-extreme-terracotta

For den som syns Solo Stove, Firebox, Bushbox, Emberlit m.fl blir noe dyr: Som nevnt noen ganger i tråden her finner man ymse "kina kopier" billig (og sikkert av varierende kvalitet) på e-bay. Nevner bare her at det også finnes noen "billig merker" som selges i Norge, om man ikke har tid til å vente på pakke fra det store utland. Outnorth fører for eks. tur- og friluftsutstyr som går under merkenavnet "Robens". De har bl.a. en kvistbrenner i sortimentet (link). Og Widforss fører et par alternativer fra merkenavnet "Stabilotherm" (link). Finne sikkert flere som fører disse og ev. andre "billig merker".

Nær-nærtur i dag, vel kanskje ikke så mye tur å snakke om når man går rundt jordet hjemme, men sesongens første 3 km i lårhøyt gress for å forhåpentligvis holde rådyrkjea unna kniven på slåmaskina. Får vel ta en runde i morgen også.

Liten overnattingstur i Østmarka.

Eg prøver som nevnt å unngå det. Men må eg så må eg. Det er det aller fyrste som kjem på utsida¹. Då ruller eg underlaget slik att undersida kjem ut, og slik at den endefliken peikar nedover. Det er forskjell på overflata til ulike underlag. Overflata til Bamse trekker vatn, og er eit underlag eg ikkje vil ha pakka utanpå sekken. Underlag med glatt overflata går betre. Når eg har slått leir brukar eg å ta fram soveposen så denne får lufta seg og får att spennsten, men dersom underlaget er meir eller mindre vått, ventar eg i det lengste. I vind, særleg sidevind, er det også ein fordel med minst mogleg vindfang på sekken, så det er også ein grunn til å få underlaget ned i sekken. Er det finvær, er det jo bare kjekt å ha underlaget tilgjengeleg til pausebruk undervegs. ¹Dersom eg må ha endå meir enn bare underlaget på utsida, er teltet neste, men då reknar eg at eg har for liten sekk. Men det kan likevel vera aktuelt fyrste dagen, eller dagana på ein lenger tur, til matvolumet er deusert så alt går nedi sekken.

Tror det står mellom å kjøpe større sekk eller nytt (og dyrere) utstyr med mindre volum .. men det funker også sånn ca. med å stappe godt, trekkspillunderlag og innimellom også telt på utsiden. Legge soveposen i vanntett pakksekk i bunnen av sekken sånn at man får fyllt hele bunnen og ikke har masse ledig hulrom rundt div. enheter og bruke alt av lommer og reimer for alt hva det er verdt. Kombiner med friske mengder bannskap og 4 runder sekketetris så blir det som regel tur.

Da har utfordringen min endelig begynt å trigge noen turer her! Tre stk "horisont-topper" er jaggu i boks! Ble noen små justeringer på planen skissert i forrige innlegg. For det første dro jeg ikke solo, slik jeg pleier, men sammen med en kompis og hans datter (som jeg er fadder til) og en bitteliten hardfør chihuahua-tispe. Så kuttet vi ned til én overnatting og endret rekkefølgen på toppturene for at det skulle passe for alle. Og så hadde vi fått et tips om en fin overnattingsplass for hengekøyer i nærheten av Siggjo Den nye planen ble da å først gå opp på Mehammarsåta, så overnatting og deretter Siggjo og Hovlandsnuten neste dag. På lørdag tok vi 9:00-ferga Halhjem-Sandvikvåg, kom fram til Heio i halvelleve-tiden og var på tur opp Sherpatrappene i god tid før klokka rundet elleve. Da vi hadde gått litt over halvveis var vi kommet ned i Store Tjørnadalen. Der tok vi en lang pause og spiste vi varme pølser før vi skulle begynne på oppstigningen til toppen. Vi valgte ut det som som kunne stå igjen der og slippe å tynge oss ned unødig på turen opp til toppen og ned igjen. Jeg hadde jo blant annet lange gamasjer og brodder i sekken... Fullstendig unyttig Hadde tatt med en lett hoftesekk i ryggsekken, og den holdt i lange baner til det nødvendigste. Turen gikk oppover i fint tempo, og vi gikk over noen få snøfonner som resulterte i opptil flere heftige snøballkriger. Det var så varmt at det faktisk bare var godt å bli truffet av litt snø. Vi nådde toppen, nøt utsikten, lokaliserte både Siggjo og Hovlandsnuten, og returnerte ned til "base camp" for å fyre i gang brenneren enda en gang og spise opp resten av pølsene. Deretter gjenstod det bare å traske tilbake til bilen. 13 km ble tilbakelagt på drøye fem og en halv time, og vi kjente det litt i beina da vi kom ned Vi kjørte deretter til Areiddalen på vestsiden av Siggjo, og fikk satt opp hengekøyene ved en fin elv, fikk i oss litt mer mat og livnet såpass til at vi dro ned til Areidvågen for å leke litt i packraften. Den er egentlig for stor for meg, og veeeldig for stor for fadder-barnet - men det spilte ingen rolle, vi holdt på til solen forsvant bak åsen. Så ble det en rask kjøretur som resulterte i noen gigantiske softiser hos en bensinstasjon på Svortland, før det ble retur til Areiddalen og møte med Hr. Lukkøye Etter en meget behagelig natt i hengekøyen, ble jeg neste morgen vekket av fuglekvitter, en klukkende elv og morgensol Litt frokost og kjapp rådslagning, så pakket vi sammen, og kjørte til parkeringsplassen på østsiden av Siggjo. Derfra går "standardløypa" opp. Siden datteren hadde sovet dårlig (hun hadde hatt chihuahuaen i køyen sin, og den vekket henne utallige ganger), fikk hun og bikkja sove ut i bilen mens jeg og kompisen dro til topps. Kort men artig sti med flere broer, fikk assosiasjoner til Reodor Felgens hjemvei i Flåklypa. En tur som er sammenliknbar med Løvstakken eller Lyderhorn her i Bergen, men kanskje med enda videre utsikt? Tok tre kvarter opp, ett kvarter på toppen og to kvarter ned. Flott tur, i alle fall Etter at vi var kommet ned igjen, var alle sammen klare for ny tur, men først måtte vi komme oss til Hovland. Det ble litt venting på fergeleiet i Jektevika, og en omvei med fergen til Nordhuglo, før vi kom til Hodnaneset og kunne kjøre nordover langs Onarheimsfjorden. Litt før klokken to var vi igang oppover mot Hovlandsnuten, alle sammen. Opp Sandlopedalen var nok de bratteste partiene denne helgen, med tendenser til klyving - og den knøttlille bikkja trengte en håndsrekning i ny og ne for å komme seg oppover. Da vi kom så høyt at vi møtte på snøfonner, ble det selvsagt atter snøballkriging i sommervarmen Utsikten da vi kom til topps, var den mest spektakulære på denne turen, var litt sånn "wow!"-stemning - blågrønn-alger gjorde havet skikkelig turkis, noe mobilkameraet hadde vanskelig for å få med seg, dessverre. Så ble det spist kalde pølser i lompe, appelsiner og sjokolade, før vi tok fatt på nedturen (der det ble mer snøballkriging, vi hadde jo fått ny energi av maten). Vi kom oss ned i god form (bikkja måtte opp i sekken det bratteste partiet nedover) etter å ha brukt tre og en halv time. Deretter vi kjørte mot Våge - der var vi 10 minutter for sein til ferga, og måtte vente i 1 time og 10 minutter på neste - jeg benyttet det til en fortreffelig liten blund. Etter en ladestopp på Os, var alle sammen kommet seg hjem i grei tid på søndagskvelden - med en fin opplevelse å huske i laaaaang tid Og jeg er slett ikke sikker på at denne turen hadde blitt noe av uten denne utfordringstråden. Etterskrift: Det viser seg at fargen i sjøen skyldes kalkalgen Emiliania huxleyi (kjælenavn E.Hux), og den kan sees fra verdensrommet iflg NRK Vestland

Tilbake fra 2,5 uker i Femundtraktene nå...

Åja, du mener disse? Her snakker vi "anatomisk passform" tilpasset andeføtter ja. Er det denne modellen som kalles Crispi Duck? 🤣 Det er sånn skoene føles når jeg tar dem på iallfall..

Kommer litt sent inn i denne tråden da jeg har vært uten dekning en uke i Børgefjell (med både et Exped Orion 3 UL og 2 UL). Jeg går Norge på langs med UL versjonen som @a_aa nevnte tidligere i tråden. Som et svar til trådstarter er min mening etter å ha sovet i ultralight versjonen I 150 netter nå I alt av vær, fra vindstille og 34 grader til pøseregn og vanvittig vind på høyfjellet til skikkelig snøkaos. Teltet har vært gjennom alt. Det begynner å bli litt slitent, en stang er blant annet litt bøyd, enten av vind eller en fot og det er noen små hull i inner og ytterduk, men ellers ingenting galt. Min mening er derfor at UL teltet absolutt tåler en støyt, men valget er ditt @beateoh Jeg håper ihvertfall dette vil gi en liten indikasjon på hva teltet tåler.

Nå er kanskje ikke trådstarter Lars Monsen, men ta inspirasjon fra denne: http://tv.nrk.no/serie/et-aar-paa-tur-med-lars-monsen/ouha43005607/sesong-1/episode-6#t=23m30s