Vinnerliste

Pinsehelga blei starten på barmarkssesongen. Først i Senjahopen med merket sti langs fjæra til Skøytneset. @Terjeh poserer foran "baksida" av Okshornan Artig å se Nordlandet fra en anna vinkel. Knuten utfor Medfjordvær midt i bildet. 2. pinsedag tok vi ferga til Brensholmen og tok del i 17. mai-toget til Lakstinden, en av årets 10 på topp. Siden det er så mye snø i fjellet har de ikke kunne åpne alle toppene ennå og flere åpner som "skitopper" på tross av relativ lav høyde. Ute ved kysten er snøsmeltinga kommet litt lenger slik at vi bare trengte å passere et par snøflekker. Siden vi var her sist var det kommet opp en heil vindmøllepark. Man kan ofte føle seg liten i møte med fjell og store landskap, men det var møtet med det menneskeskapte på en slik plass som virkelig fikk meg til å følge meg lita. (Jeg måtte til slutt få beskjed om å slutte å se på de snurrende møllebladene av frykt for at jeg skulle bli sjøsyk og ikke greie å gå ned igjen...) Utsikt mot Sommarøy og Senja. Tussøy med et glimt av Håja. Tross vindmøllene kan turen anbefales som en liten avstikker for sommerens turister. God parkering og godt merket.

Vi valgte å campe helt nederst på fjellet i helgen. Det ble helt fantastisk! Og igjen ble vi minnet om hvor fantastisk det er med lavvo med komplett innertelt med fast bunn og lavvoovn med vedfyring når det blir fuktige dager!

Første tur i området, og hadde ikke noe kunnskap om hvor jeg skulle gå. Hadde studert litt på norgeskart.no, og området så OK ut, ganske flatt og ikke så langt. Men var ikke så flatt som jeg trodde. Parkerte ved Arasvikvegen, startet fra bilen 20:45. Fulgte en skogsvei et lite stykke før jeg kom til en sti. Tok sjansen, og fulgte stien. Men stien ble borte etter en stund. Greide etter hvert å komme bort til skogsveien igjen. Litt lengre opp var Almosetra. Fant en "skogsvei" som fortsatte. Men valgte etter en stund å gå mer direkte mot toppen. Det er mulig jeg gikk en omvei, men slik blir det av og til når det ikke er tydelig sti eller merking. Kom meg etter hvert på toppen Ålmomannen. Fant en grei plass å overnatte. Ganske mye vind til langt på natt. Har enda ikke greid å få stramt alle sider på dette teltet, det virker umulig. Det ble en natt med lite og dårlig søvn. Frokost ble pasta carbonara, før turen fortsatte mot Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Fra toppen av Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Etterpå ble det nedover til Ertvågstjønna og opp igjen til Korsbekkfjellet. Her ble det tid til mat: laks og kremet pasta, og kakao. Egentlig hadde jeg planer om å gå enda lengre, men det var mye snø. Begynte også å bli sliten. Derfor ble turen avkortet. Neste mål var Durmålsfjellet, en mindre topp på vei ned. På vei ned Korsbekkfjellet, kom jeg over en dam, som hadde noen krypende innsekt (av god størrelse) på bunnen. Usikker på hvilke innsekt det var, lignet på gresshopper. Men under vann? Plutselig kom en firfisle frem også. Etter et par minutter med fotografering, fortsatte turen nedover, begynte å bli veldig bratt. Tråkket nesten på en orm. Heldigvis var den mer redd for meg, enn jeg for den, og den pilte ned i ett hull. Da jeg endelig kom meg ned bratte bakken, ble jeg møtt av en elv med stor vannføring. "Umulig" å komme seg over. Vanskelig når man ikke er kjent, for det kan være en bro/overgang bare noen meter lengre opp (eller ned). Durmålsfjellet var det bare å glemme denne gangen. Fulgte elven nedover. Veldig mye bekker og myr over alt. Frosk "over alt". Til slutt kom jeg til en bekk som ikke var mulig å komme seg over med tørre sko. Trestammen som lå over anså jeg ikke som trygg = ønsket ikke å ende opp med hele kroppen/sekk i vannet. Da måtte sko og sokker av. Når vannet er så kaldt at man får vondt i beina etter bare få sekunder, er det bare å komme seg over så raskt som mulig. Var litt problematisk å komme seg videre ned, veldig bratte bakker, elver og dårlig med sti, men kom meg etter hvert ned til sivilisasjonen. Ser på kartet i ettertid at jeg var bare 300 meter fra en seter, som kunne gjort det mye enklere å komme meg ned på det vanskeligste punktet. Da jeg til slutt var kommet ned til veien, var jeg utslitt og hadde vondt i bena. Så startet gåturen på 2,4 km tilbake til bilen. Etterpå ble det en kjøretur på 15 min til min faste fiskeplass, for litt saltvannsfiske. Etter bare 2-3 min(!) hadde jeg en sei av grei størrelse på kroken. Ble stekt sei og løk til middag.

Stanga kom i posten idag og jeg fikk lurt meg en kjapp tur ut i skauen etter jobb. Kan ikke si annet enn takk til @Bjørn J og @ketilring for gode råd👍 Kastet hverken lengre eller kortere med 3-14gr, men den var lettere å kaste med og vesentlig mer presise kast! Var heller ikke feil når denna ruggen beit på 15gr møresilda!

Tror jeg vil slå et slag for mepps-spinnere bronse/svart og sølv/rød. Det var de jeg begynte med og fikk mest på:) Str. 2 og 3 er fint. Suppler gjerne med et par sildesluker...gjerne fargerike...for å kaste lenger og imitere maten til storingene som spiser småfisk:) Suppler med noen skjesluker (flake, sølv/rød , bronse/rød og svart med gule prikker.) Da har du et godt utvalg. Slutter meg til forslag om innos og utos. Kast på skrå foran deg i vifteform. Ofte lurt å holde seg litt unna vannkanten. Finner du en sluk/spinner som gir deg et par fisk så har du gjerne knekt en kode for vannet, men bett kommer og går og kan være svært kortvarige - særlig i høyfjellet....men når vinden løyer litt, skifter retning, når solen går ned og lyset endrer seg, eller at fjærmyggstabbene plutselig reiser seg....da må du være på pletten. Det betyr egentlig at tålmodighet er en nøkkel.Vurder også haill av noe slag.. Spennende å lære å tolke vak når en ikke har fisket mye. Mye hopp og sprett tyder ofte på rikelig med fisk, men kanskje ikke storfiskvann. Ser du derimot lite liv bortsett fra noe som sakte bryter vannflata og skaper søkk når det går ned igjen, er du på sporet etter større fisk. For meg er spenningen ved å gå noen hundre høydemeter til et nytt vann, finne en utkikkspost, lese livet i vannet og sannsynlige godplasser det fineste. Jeg gir meg god tid, super litt urge (obligatorisk:)) , får i meg næring, bytter til tørre klær og ordner telt. Ikke vær for utålmodig om du får på fin fisk. Bruk brems. La den slite seg litt ut. Ikke bruk for mye makt under landing. Slep inn, ikke lemp. Unngå skarpe steiner. Du trenger ikke superdyrt utstyr for å bedrive fisking, men om du finner ut at du vil vie mer enn litt tid til hobbyen din, vil du kanskje kjenne på at det er fint med ei snelle som er til å stole på, har stabil brems og spoler jevnt. Du vil kanskje også ha ei stang med spenst nok til å nå kaste ut til marbakkene 80+ meter der ute, og du vil spekulere på hva slags sene du skal bruke. Da er du bitt av basillen. Da leter du etter kalkrike områder, vurderer gyteforhold, oppsøker avsidesliggende vann, lytter til rykter, ser på fjellstyresider på nett om utsettingsår og pønsker på om det er marflo eller skjoldkreps i områdene...Du går på langturer i jff-hytter og finner glede i å saumfare hyttebøkene etter tips. Du drømmer deg bort om vinteren på kartsider og håper på lang sommer og lite snø på SeNorge.no. Sørøstlig vind og lummert er ikke dumt, ei heller værskifte, men ingen regler uten unntak når det gjelder ørreten. Dersom du en gang vil ha konkret tips om innkjøp av god stang, snelle og sene som ikke koster skjorta, må du gjerne gi meg en PM. Lykke til med satsingen:)

Jeg har fått på plass en flott tur til Åsand HER i bloggen. Hadde med goproen i dome for å ta litt mer bilder splittet over og under vann. Det er vanskelig å få blinkskudd, men noen småkule bilder blir det. Ellers, fantastisk vær og trivelig selskap i flott terreng. Super tur.

Popcorn time! .... Nei det er ikke piratstrømming jeg snakker om. Her kommer del 1 av min aller første bikepackingtur. Ja jeg vet, den kunne vært kortere, men,,,,,,,

Kjenner nok flere enn 10 seriøse sportsfiskere som er uenig med deg i det gitt ! Og mange sluktester også. Verken Villmarksliv sin test eller denne støtter teorien din heller https://www.hooked.no/hooked-tester/beste-sluk-til-orret-test-av-orretsluk-2018

Det er flere faktorer som kommer inn her. Kroppsfasong, preferanser (noen liker "snug" fit på posen, andre ikke), søvnmønster (ligge urolig, på siden, ligge kun på rygg), om posen skal ha plass til klær inni (lett pose og bruke lag på lag når temperaturen synker ned mot/under posens temperaturgrense), osv. Mye større volum innvendig en det kroppen opptar gir teoretisk mer rom/luft å varme opp en når posen passer "akkurat" til kroppen. Men når lufta rundt kroppen inne i soveposen har nær samme temperatur som kroppen, hvor mye ekstra energi går med til å varme opp "tomrommet" da? Spesielt om posen er snurpet igjen i åpning rundt hode slik at minimalt med luft slippes ut/kald luft flyter inn. I tillegg bruker noen produsenter det Mountain Equipment kaller EXL som gir "stretchfit" på enkelte av sine soveposemodeller og dunjakker som da minimerer tomrom rundt kroppen. Soveposer kommer i mange bredder og fasonger, og hvor de eventuelt smalner av kan også påvirke sovekomforten (f.eks. bred øverst men smal nedover bena i kombinasjon med at man ikke sover med begge beina rett ut). Hva slags turer posen skal brukes til er også en faktor, mindre volum på posen gir mindre vekt å bære med, større volum kan gi mer komfort og fleksibilitet mtp bruk. Eksempler under er fra Mountain Equipment sine definisjoner av hvordan de utformer ulike soveposemodeller. (https://www.mountain-equipment.co.uk/pages/sleeping-bag-buying-guide) I tillegg kan hvor isolasjonen plasseres påvirke om den oppleves som kald eller varm. Sover du på f.eks. alltid på ryggen og har et godt liggeunderlag, så trenger du ikke mye isolasjon på undersiden av posen. Bilde under lånt fra Thermarest som eksempel. (https://www.thermarest.com/blog/lighter-warmer-zoned-zoned-insulation-explained/) Jeg hadde Helium 400 og 800 en stund, og var forsåvidt fornøyd med dem selv om jeg syntes at posene var noe trange. Siden jeg flytter meg side til side når jeg sover så roterte også soveposene innimelom og andre ganger ikke og det hendte da at jeg endte opp med hetta over ansiktet. Tilsvarende ble det veldig tvangstrøye på de turene jeg hadde behov for littegrann ekstra isolasjon (tynn dunjakke) når posen ikke opplevdes varm nok. Utfordringen da var at volum av meg og jakke ble såpass stort i Helium 800 posen at jeg garantert komprimerte dunet på enkelte områder i posen ut mot posens ytterstoff også på sideene/ovenpå slik at isolasjonsevenen ble redusert. Med en bredere sovspose som jeg har nå sover jeg mer komfortabelt, posen roterer ikke med meg når jeg snur meg side til side, og jeg har bra med rom til ekstra klær om jeg trenger mer isolasjon. Merk! Dette er ikke kritikk av Helium posene. De er gode poser, men var ikke helt optimal for min kroppsfasong, mitt sovemønster, og til mitt bruk for overnatting under ganske så forskjelige friluftsaktiviteter. OG om du er "nybegynner" på søk etter sovepose så se bort fra alle disse faktorene nevnt i innlegget her. Har soveposen en lengde som passer deg og en temperatursone som passer ditt bruksbehov, så funker den antagelig brillefint, og det er ikke mer å fundere på. Jeg har selv sovet veldig godt i sovepose noen tiår før jeg ble mer nyskjerrig (eller oppmerksom) på ulikheter mellom ulike soveposemodeller.

Jeg har Fenix 6x. Bruker pulsbelte, håndleddspuls var "far out" på ski og på steinete sti. På vei er det bedre. Har noen ganger en "tempe" hengende på sekken for å logge temperatur. Bor du i telt kan du feks henge den et strategisk sted og åpne temperatur-widgeten for å se temperaturen. Har lastet ned kart fra frikart på den, har som regel kartvisningen fremme når jeg går. Zoom og panorer er litt klønete, så har det zoomet på 120m. Kartet viser stier og stikryss er indikert, så det fungerer fint å gå f.eks en runde på 2mil i skogen der jeg aldri har vært før, og navigere etter stiene på klokka. Så bruker jeg kartapp på telefonen eller papirkart som støtte for å få oversikt over hvor stiene går for "ruteplanlegging". Høydelinjer vises fint på det zoomnivået jeg har, så jeg har også navigert opp stigninger på ski i whitout/paddeflatt lys ved hjelp av høydelinjene. Høydemåleren er temmelig nøyaktig, så høydemåleren bruker jeg noen ganger for å få et bilde på hvor mange hm det gjenstår til toppen jeg har tenkt meg på. Batteritiden på 6X er god, 60t med GPS logging, så trenger ikke tenke så mye på strømforbruket med mindre det er en lengre tur. Fenix 6 og 6S har kortere batteritid. Pass på at du skrur av auto pause i settingene på hver eneste aktivitet du bruker fra favorittlista. Auto pause stopper all logging og er treg å starte igjen. For "fotvandring" var denne satt til 5km/t, du skal gå konstant ganske fort for at det gir mening...

Ser at Milrab har en del OK sko på salg. Førpris er kanskje så som så, men skoene er i hvertfall bra. Husk at vi har 7% med rabattkoden vår på toppen av rabatterte priser..

Det ble en siste skitur 2. pinsedag (1. juni) i Ålenfjella, men NÅ er det nok ski. Fjellskoa roper på meg.

Jeg både leser og ser på nyhetene at alle vil på tur i disse koronatider. Folk går i kø, alt for mange på sykkel og vanskelig å finne teltplass da det meste er opptatt. I det hele tatt, folk over alt. En helt ukjent problemstilling en snau time øst for hovedstaden. Strava viser at jeg på 2 dager har syklet drøye 80 km. og på denne tiden «så» jeg 4 personer. (Ikke medregnet de som satt i biler før og etter grus/sti starter) Resten av turen og timene var jeg dønn aleine. Dag 1 25 mai og sykkelen er pakket. Jeg skal prøve Bikepacking for første gang. Opplegget er å bruke en sykkel jeg allerede har + å kjøpe noen rimelige vesker. Jeg vil finne ut om man kan komme seg på tur på denne måten uten at det koster skjorta. Liker jeg denne formen for sykkeltur er planen en lengre tur litt senere. Jeg svinger meg på sykkelen kl 10 denne mandag formiddag og setter kursen sydover på Linna. Etter at Tertitten hadde sin siste tur her i 1960 er banen gjort om til gang og sykkelvei her i kommunen. Linna fører meg i landlige omgivelser til Skullerud. Dette var endestasjon for toget den gang Urskog-Hølandsbanen ennå var i drift. Fra Skulerud stasjon måtte gods og personer over i båt for ferden videre nedover Haldenvassdraget. En kar (person 1) holder på med plenklipping og jeg svinger bortom for en prat. Stedet holdes ryddig og pent og her passer det å ta pause. Jeg spør om stedet har et tilbud for dagens turister, og i dag spesielt oss syklister. Å ja da, sier han, her er det vannkraner å finne på flere av bygningene. Toalett (og dusj etter avtale) og masse grønt gress å hvile på. Litt lengre bort langs veien er det også en fin badeplass med sandstrand, bord og benk. Jeg takker for praten og setter kurs for badeplassen og en 5 minutter på benken der. Nå må jeg ut på asfalt og følger Fv125 med lite trafikk og etter noen kilometer svinger jeg av mot Opsal. Grusveien leder meg til bommen ved Krokselva. Jeg skal ikke ut på asfalt igjen før i morgen og er fornøyd med det.. Nå begynner turen for alvor. Krokselva pludrer og klukker og fuglene kappes om den beste sangen. Våren er i sannhet en deilig tid. I nordenden av Vegatjern skal jeg følge den gamle Presteveien. 2 tømmerstokker leder over elva, men viser seg å bli for smal for meg og sykkelen. Jeg tar rett og slik ikke sjangsen. Det blir å fortsette og via en omvei er planen å komme inn igjen på Presteveien fra nord. Det blir en strevsom tur i bratt terreng med mye vindfall. Ved demningen i sydenden av Damvann er jeg igjen inne på Presteveien, som ikke er en vei, men snarere en sti. Her sammenfaller den også med en av Flyktningerutene mot øst og den gang den var i bruk, friheten for de som trengte det. Litt grus, men mest sti som delvis trilles, delvis sykles før jeg omsider kommer ut på ny grusvei og tar til venstre ved Engemåsakoia. Nå bærer det rett nord i mange kilometer på fin grusvei med stø kurs for vannet Vortungen. Vortungen er et stort vann med viker, odder og øyer. Jeg passer på å fylle flaskene før stien starter bratt opp mot Branntårnet. Dette er egentlig en skikkelig omvei, men jeg har ikke vært her før og vil opp å se. Her og der kan det sykles, men for det meste dytter jeg sykkelen. Det gamle Branntårnet er i dag DNT hytte og heter Haukenestårnet. Jeg hadde ventet å møte folk her på en så fin dag, men det er bare meg og fuglene som har funnet veien hit i kveld. Flaskene er på ny tomme men kan heldigvis fylles fra en gammel håndpumpe. Etter adskillige «pump» kommer endelig vannet, krystallklart og iskaldt. At vann kan smake så godt! Jeg er skikkelig sulten og bestemmer meg for Storfegryte og kaffe her på verandaen. Greit å få det unna mens jeg har lett tilgang på godt rent vann. Jeg skulle gjerne blitt her i natt, men finner ikke plass til teltet. Det drar seg mot kveld og jeg vil sette camp før det blir mørkt så jeg må videre. Det går radig unna ned fra Haukenesfjellet på sti, kjerrevei og grusvei. I et kryss ser jeg tilfeldigvis et skilt som peker mot «Hotellet» og slår inn på den. Ned en ny bratt skråning hvor stien skjules under tørrkvist fra et gammelt hogstfelt. Jeg ser en grusvei i bunnen av feltet og bakser meg frem i kvisten. Godt det går nedover. Kommer ut til Vortungen igjen, lengre nord enn jeg var tidligere i dag. Finner en perfekt plass i vannkanten og bestemmer meg tvert. Rigger camp og tørker tøy. Fyrer opp primusen og det blir "rett i koppen" og kaffe mens jeg ser sola dale ned over åsen i vest. Det er helt vindstille og kvelden og natta bringer med seg mange lyder. Svarttrosten er den siste jeg hører av småfuglene. Med Tranens fjerne trumpetlyd og Storlomens kveldsang kommer både mørket og villmarksfølelsen snikende. Et måkepar ute på øya holder det gående på måkers vis nå og da gjennom hele natten. Dag 2 Opp med glidelåsen og frisk sval vind klarner tankene. Det er tidlig og jeg fyrer primusen fra posen og tar første kaffekopp mens jeg kikker ut døra. Drøyer lenge, men så er det tid for frokost og kaffe ute. Trekker den friske lufta dypt inn mens blikket hviler på en kruset vannflate. Setter sykkelen i bevegelse klokka 10 i dag også, og kke lenge etter kommer jeg til «Hotellet» som skiltene viste vei til i går. Vakkert beliggende på Vortungens østre bredd ligger Rømskog Spa & Resort. Det står et par biler her, men om det er åpent i disse koronatider vet jeg ikke. Den eneste jeg ser, kjører en gressklipper (person 2) på plenen utenfor. Under andre omstendigheter kunne det sikkert vært en bra plass for en stiv syklist, men jeg får ha det tilgode. Etter en liten høyde triller jeg ned til Sagtjenn og tar skarpt til venstre. Løfter sykkelen over bommen og begir meg mot Bottdalen der en ny bom må forseres. Vel oppe på flatene er det tid for vann og en Anton Berg. Har pause ved ei gammal stue og tar bilder av den når en bil plutselig ankommer. Litt overraskende egentlig, men det passer i grunnen bra. Jeg trenger tipps for veien videre og regner med han er kjent siden han har passert minimum 2 låste bommer. Han er nok litt skeptisk til hva jeg har fore, men svarer hyggelig når jeg spør om han er kjent i området. Han (person 3) er godt kjent her kan han fortelle; Jeg er født i den stua der, og peker mot stua jeg nettopp tok bilde av; men da var den bare halvparten så stor og av tømmer. Vi finner tonen og har en lang hyggelig prat om livet før og i dag, vilt og rovvilt og skogen som rekreasjon og virke. Som skogeier her vet han hvor det er best å komme seg fram med sykkel på slep. Han rister på hodet, men gir meg gode anvisninger for strekket som må forseres etter at kjerreveien er slutt. Det er ikke mange hundre meter, men ganske ulendt og med tett skog. Stien er heller ikke mye i bruk i nyere tid og kan være vanskelig å se. Det blir mange detaljer og jeg trodde jeg husket det meste. Men etter et hogstfelt mellom to koller finner jeg ikke stien han nevnte og roter skikkelig rundt. Kjenner knærne protestere og beslutter ny pause og kartsjekk. Det er da jeg oppdager at kartet er borte. Ingen stor krise, men verre er det at kameraet også mangler. Jeg må gå sporet tilbake, men hvordan finner jeg det lille svarte kameraet i all denne skauen. Jeg vet når det sist ble brukt, men det har vært mye kryss og tvers etter det. Jeg lar sykkelen stå og begynner på baksporet. Noen ganger skal man ha flaks og det har jeg i dag. Etter rundt 20 minutter finner jeg kameraet, men kartet ser jeg ikke. Dropper videre kartsøk og setter raskeste kurs tilbake til sykkelen og en velfortjent pause Etter vann og Snickers er det på´n igjen. Havner opp på Grevlingkulknatten som viser seg å være for bratt i den retningen jeg skal og finner ingen vei videre. Legger fra meg sykkelen og bruker beina på kryss og tvers i håp om finne en farbar vei videre. Endelig ser jeg noe som kan minne om en sti, eller nærmest et tråkk. Min kamp mot elementene ved Grevlingkulknatten er over etter nesten 2 timer og så er villnisset forsert og jeg er ute på et nytt veisystem. Ned fra åsen går det unna på fin grus og snart er jeg nede i nordenden av Gåsefjorden og en helt nødvendig pause på den deilige sandstranda. Hadde vannet vært varmere hadde jeg dyppet kroppen, men jeg nøyer meg med en kattevask. Entrer sykkelen og etter et par kilometer befinner jeg meg på Kjersundveien og har asfalt under hjulene. Ved Kjersund bru stopper jeg for et bilde og en kar (person 4) på landeveisykkel kommer susende. Han har skikkelig dårlig tid, eller så bare glemte han å hilse tilbake tenker jeg der jeg ser det blinkende røde baklyset bli borte rundt neste sving. Jeg passerer Halsnes friluftssenter hvor det forøvrig også er fint å ta en pause. En liten perle ved Mjermens bredd, med grønn gressmatte, gapahuk , badebrygge og badeplass samt toaletter. Men i dag sykler jeg forbi og snart etter forlater jeg asfalten til fordel for nok en grusvei. Når bommen er passert er det ikke lange biten til søndre Lambergtjenn til venstre og straks etter, nordre til høyre. I enden av nordre stiger grusveien bratt før det roer seg noe innover Trundalen. Ved Vesle Auretjenn kommer jeg igjen inn på Flyktningeruta og følger denne på småkupert grus mot Amundtjenna. Knærne har fått nok nå og jeg må av å trille i selv den minste bakke. Det blir sjokoladepause i skyggen av et tre på vei opp mot Vardehøgda. Drikker den siste skvetten med vann før utforkjøringen starter. Det går grådig fort nedover og snart etter står jeg ved bommen før Nyveien mellom Bjørkelangen og Hemnes. Krysser denne og på grusvei mellom gårdene tråkker jeg rolig det siste kvarteret hjem. Min første Bikepackingtur er gjennomført og det var så gøy at ny allerede er under planlegging.

Liten tur til brufjellhålene ved Flekkefjord.

Har i hvert fall med meg Møresilda i 3 farger, Spesial i 3 forskjellige farger, Møreungen Nordlys i farge B + Aura flake i både rød og grønn. Og Spesial i "Fire tiger". Men leiter gjerne på nett og sjekker om det ligger anbefalninger fra folk som har fisket i omerådet jeg skal til.

Har ikkje erfaring med Lofoten, men Nallo vil funke heilt fint til ein og annan vintertur, om primærbruken er 3-sesongs.

Bloggen er oppdatert med den 24de dagen på Der Traumpfad fra München til Venezia, da gikk jeg ned fra Rifugio 7th Alpini til Belluno, det største stedet etter München. Denne dagen så meg gå ned gjennom grønn skog og brusende bekker, streve og slåss med bittesmå flått, omtrent falle i søvn mens jeg fikset min brukne tann hos tannlegen og vandrende nysgjerrig av ruten bare for å finne en skjult perle, den smale og kronglete kløften Bus del Buson. Der Traumpfad, dag 24: Pis Pilon - Belluno (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/pis-pilon-belluno.html) Bus del Buson.

Denne cella ligger ganske nære E16 ved Nes i Hole. Men husk at under krigen så var ikke dagens trasé bygget, men gikk langs Neslandet. Selv i dag er det over 200 høydemeter opp. Cella kan nåes fra enten oversiden eller som vi valgte og parkere på plassen rett nord for Nestunnelen. Der er det en plass som det går an å komme til hvis du kjører fra Oslo. Kommer du fra Hønefoss må du kjøre til E16 går inn på veien til Drammen RV285 og kjøre under E16 og tilbake. Det er doble sperrelinjer og mye trafikk. Skal du komme til cella med kollektiv transport må dere gå av ved Humledal og gå øvre vei. Bussen kjører så og si ikke via Neslandet lenger, men er et lite drosje for buss alternativ, hvis du bestiller i god tid. Vi gikk dem gamle seterveien til Nessetera opp Nesseterdalen. @kokken81 Var deltager 2 nok en gang. Anbefaler god sko, da det er steinete. Litt oppe i dalen, gikk vi stien litt nordover på Hvalpåssiden. Den er ikke merket. Blir noen meter oppover, og vi ser ned mot Lier. Vi hadde med en lokal kjentmann Ola Ø. Hoel som kunne veien, det var veldig lurt. Helt nede i høyre hjørne av bilde syns faktisk E16!. Det er 1.1 km å gå, og vi brukte 45 minutter på turen opp. Cella var under krigen helt dekket med granbar på taket, og busker oppetter veggene. Pappen på utsiden, skulle hindre refleksjoner. Laftet på stedet, med lokalt tømmer. Den er ulåst, og det var ikke mer en ca 10 navn i boka siste året. Kjentmannspost nr 13, 2006-2008. Det står at det fleste klokelig går inn ovnenfra. Men kan du veien, er nedenfra helt greit. Spartansk innredning Hytta er lav, sjelden lav faktisk. Cella er ikke tegnet inn på offisielle norske kart. Ble nok aldri søkt om byggeløyve. På Open street kartet er den tegnet inn. Der er også den øvre stibiten tegnet inn, men den nedenfra mangler. I denne tråden ligger det litt mer info om navigering som kan være kjekt å vite før dere går i gang. GPS posisjon. Her går stien fra E16. Legger ved gpx fila. Har valgt å lage et innlegg pr celle, slik at det skal være lettere å finne/søke opp. Det er mulig å besøke 3 celler på en tur, dette blir et eget innlegg, da det er noen triks ute å går. Er det noen som vil gå hit, men er usikker så ta kontakt, så kan jeg sikkert være med som kjentmann. Celle Baklia ver 2.gpx

Ein brukar ikkje energi på å varme opp varm luft. Men med større overflate, vert varmetapet større. Det betyr større energibehov for å oppretthalde temperaturen inni posen. Vinterposen min har mindre isolasjon på ryggen, etter designteorien du nevner. Det merkar eg godt når eg ligg på sida. Eg ville valgt ein annan pose dersom eg skulle kjøpe no.

Tviler på at det er så mykje å spare. Dei innertelta eg har sett som har valgmoglegheita, er myggnett-varianten alltid tyngst.

Jeg er ingen habil fisker men deler gjerne noen tanker; ferskvannsfiske er en super aktivitet både til matauk og ikke minst underholdning / tidtrøyte, enten det er telttur eller kveldstur. Du kan gjerne teste både sluk, spinner og mark / dupp. Samme stanga funker til alle ovenfornevnte, så det er bare siste ledd som blir ekstra kostnad når du først har stanga. Slukfiske er både underholdende og spennende, det å fiske seg rundt et større eller mindre vann med 10-30 kast på hvert sted er skikkelig kveldskos. Mark og dupp kan du i prinsippet ha liggende ute en god stund, gjerne i nærheten av leiren mens du koser deg med bål og kveldsmat. Til ferskvann ville nok jeg valgt ei stang som er beregnet til å takle sluker under 10 gram. Dette ble svært basic (lengre strekker heller ikke min kunnskap seg ) men tolket det slik at du gjerne tar imot selv de mest banale tipsene.

Regntrekket som fulgte med min Fjällräven Kajka 85l-sekk er såpass stort (er vel beregnet for å passe til Kajka 100l også) at det går over Bamse-liggeunderlaget også, så ikke noe problem for min del.

Att hva som fungerer kan variere hvor i landet man er, når på sesongen man fisker. Sluker som fanger glimrende ett sted trenger ikke å være spesielt bra i andre vann. Du kan jo kikke litt på bloggen til @Bjarne H.S.. ( https://bjarnesturblogg.blogspot.com/ ) Han reiser en del rundt i landet og fisker og deler erfaringene på blant annet sluker. Dvs. ikke bare i vannet ved hytta!

Vel, jeg kan bekrefte at myggnettingen til Amok holder knotten ute. Her på Vestlandet får man testet det grundig fy faen for et unødvendig vesen

Har alltid med ett lite kjøkkenhåndkle eller lignende til å tørke opp i teltet. Sakse-underlagene ligger tørt-mot-tørt, og blir ikke så våte. Rister litt, og tørker. Evt. kan man sy en liten vanntett pose å ligge det i, eller klippe av en søppelsekk til passe størrelse. prøver å ha god «regnhygiene» på tur, og holder tørt inni teltet så godt jeg klarer.

Har en fenix 5 og i tursammenheng så bruker jeg den nesten utelukkende som klokke. På dagsturer hender det jeg bruker den for å se hvor jeg har vært, men det er sjeldent. Jeg har nok mer glede av dem som treningsverktøy utenom (løping og svømming).

Har Garmin Forerunner (tror det er 225) og bruker den kun til trening, ikke turbruk, for å spare batteri. Det eneste er at den fanger jo opp antall skritt, men akkurat det er jeg ikke spesielt opptatt av å måle.

Har fenix 3. Nå bruker stort sett kun klokka. Av og til husker jeg på å tracke en og annen trimtur. Er jeg på turer hvor det blir mange høydemeter så sjekker jeg høyden nå og da. Det er vel det. 🤔

En god regel ved nytt/oppgradering av utstyr er å kjøpe sekken sist. Ikke bare for volumet, men for å finne en som takler vekta fint. Jeg får plass til en uke med mat i 40-50 liter med min pakkeliste selv om jeg aldri har tenkt på volum som en faktor. Jeg hadde en 115 liters sekk tidligere, men da bar jeg også på en kokvarm sovepose, 3-pers telt og downmat i tillegg til en del unødvendig utstyr. Telt, sovepose og underlag nå tar mindre plass i sekken enn soveposen alene gjorde tidligere. Nå har jeg en litt annen tilnærming når jeg pakker og litt mer erfaring for hva slags utstyr jeg liker, så etter jeg oppgraderte utstyrsparken ble det til slutt kjøpt inn ny og mindre sekk. Jeg har også relativt nylig blitt bitt av packraft-basillen og det tar mye plass i sekken. Da fant jeg til slutt ut at jeg måtte ha minst 70 liter for å klare ukesturer med ekstra plass til overs. Sekken ble da kjøpt inn sist så jeg visste jeg trengte en som var behagelig å bære 20kg og som rommet alt utstyret uten at jeg måtte plundre for mye med å spille tetris for å få plass.

Har hatt Fenix 5S og nå 6S, innkjøpt med fokus på turer i marka. Mest brukte funksjoner er puls (for å ikke brenne av kruttet for tidlig), tracking (for å i ettertid kunne se hvor jeg har vært og ev. finne veien tilbake til start), høydemåler (for å se hvor mange halvparter jeg har igjen til toppen) og avstandsmåler. Slim-versjonen har etter min mening for liten skjerm for kart, så det har jeg ikke testet. Da bruker jeg heller mobil dersom jeg ikke tar fram GPS-en.

Jeg har en Garmin Instinct, og på lengere tur så bruker jeg egentlig ikke noe sporing eller noen fancy saker, for å få batteriet til å vare. Men liker å bruke pulsmålingen, for jeg har en tendens til å stresse på tur for å komme fort fram, men da blir jeg desto fortere sliten også, så da bruker jeg pulsmålingen som en liten indikasjon på når man bør roe det litt ned. I tillegg har jeg jo selvsagt Sol opp- og nedgang lett tilgjengelig på displayet. Men jeg har og en "Tempe" (temperaturmåler) og Garmin InReach Mini jeg kan koble opp mot klokka ved behov. På ukjente steder så kanskje jeg kan finne på å markere hvor bilen eller camp er, for å ha det tilgjengelig på klokka tilfelle man må ha en liten guide. Men ikke brukt det enda.. Ellers så sporer jeg dagsturer med GPSen da, men det er mest for å sammenligne tider og få opp løypa på kartet.

Har Garmin fenix 3 selv, og for min del har den erstattet dedikerte GPS-enheter fullstendig. GPS-funksjonene jeg bruker mest er å lese av UTM-koordinater hvis jeg må vite nøyaktig hvor jeg er, samt å lagre posisjon til hver leirplass. Men de funksjonene jeg bruker hyppigst til navigering er klokka (naturligvis), digitalt kompass, og barometer/høydemåler.

Et lurt "triks" er hvertfall å slakke/løsne ALLE kompressjonsreimer på sekken, for å så sette de på/stramme når alt er pakket. Hadde en 3-dagers tur nå i helgen, og lekte vel "Pakketetris" av og på i 2 uker før alt passet og jeg var fornøyd med vekta. Ville ha både lavt volum og lav vekt denne gang. Jeg har to sekker, 85l og 45l, og ville helst bare bruke den minste. Er utrolig hva man kan få til med pakking bare man forandrer litt her og der, både på formen og plassering av innholdet. Hadde med meg regn/vindjakke, men det var meldt flott vær så den var ikke prioritert, men den havnet i bunnen av sekken, sånn tilfelle. Sammenrullet gikk ikke så bra, men jeg brettet den så den dekket hele arealet på bunnen av sekken, da fikk jeg bedre plass igjen. Jeg droppet teltet på 2 kg, derfor kunne jeg velge den lille sekken. Bare der sparte jeg fort 5kg og mye volum.. (2kg telt, 2kg ekstra vekt i 85l sekken + Exped 9M Downmat-liggeunderlag). Endte opp med hengekøye og en liten Hilleberg-tarp, og kun bamseliggeunderlaget(utenpå sekken).. En annen ting jeg gjorde var å fjerne unødvendige tilbehør, feks pakkposen til opphengstauene til hengekøya. Igjen, formen på det man pakker har mye å si. En til dels firkanta klump tok mer plass enn å legge tauene løst. Her ble faktisk løsningen å legge de nederst mellom selve sekken og mesh-nettingen i ryggen på sekken, en Fjällräven Abisko Friluft 45l. Og så er det å evt finne ting som passer inni eller oppi hverandre, eller bedre mot hverandre enn annet utstyr. Jeg får feks gassbrenneren min akkurat oppi Trangia kaffekjelen, sammen med lighter og fyrstikker. Boksen med kakao får jeg oppi koppen. Gassboksen ble satt oppå pakkposen for klær, da gassbuksen er konkav under, og pakkposen ble rundt og konveks og liten nok til at gassboksen passet fint oppå, og jeg sparte noen centimeter på høyden. Passer soveposen (den virker litt stor den du har..?) oppi sekken på tvers, så prøv det, kanskje den pakker lavere i sekken på den måten og frigjør mer plass, enn å sett den på høykant. Kompresjonspose er jo selvsagt et must, jeg bruker det forløpig bare på dunsoveposen og ekstra skift av undertøy. Liggeunderlag av skumgummi fester jeg alltid på utsiden av sekken. På lengere turer på sommeren, om jeg også har med et Exped oppblåstbart liggeunderlag, et Exped 7 UL LW, som pakker svært lite i forhold til de andre de har. Jeg har den ulempen at jeg skal ha med både fiskeutstyr og fotoutstyr også, så blir fort fullt i en liten sekk, men det gikk til slutt, med gode marginer faktisk! Pakketetris er jo faktisk ganske gøy, hvertfall når man får det slik man vil (Nå må jeg bare passe meg for at jeg ikke blir en sånn UL-pakker..)

Fin artikkel - https://backpackinglight.com/first-buy-a-smaller-pack-sanders/

En rask overnatting ved Svartskog i Oslofjorden. Hengekøye-mafiaen hadde okkupert hver meter av strandlinja denne pinsen så jeg måtte trekke oppover åsen. Fikk testet trangia triangel og et lite kokesett.

Hei Jeg hadde ikke tatt med meg to liggeunderlag for sommerbruk. Ett av de to du nevner burde være mer enn nok (det minste i volum siden der er volum som er problemet her). Har du komprimeringstrekk til soveposen? Det er også mulig å pakke soveposen vanntett og ha den utenpå når du har fjernet liggeunderlaget du har utenpå. Små myke ting (luer, votter, skjerf, ullundertøy, sokker osv) er det fint å pakke i små glatte plastposer hver for seg. disse blir da veldig enkelt å stue ned i de små rommene som det alltid blir rundt større pakker som telt, sovepose, kokeutstyr osv. Bruk litt kraftige poser så det ikke går hull på dem når du stapper. Jeg aner jo ikke hva du har prøvet å få opp i sekken, men 95 liter burde være mer enn nok hvis du har med deg stort sett vanlig turutstyr for sommertur i fjellet og ikke mye fiskeutstyr, fotoutstyr og lignende. På den annen side: Man fyller som regel opp det volumet man har. Det kan være en fordel å legge alt i to hauger. I den ene haugen skal kun det du ikke kan dra på tur uten å ha med (sovepose, telt, brenner, ett liggeunderlag, 1 kjele, gaffel, kopp, dagsrasjoner med mat...), altså bare det som er absolutt nødvendig, det du må ha med. I den andre haugen har du de tingene du mener at du trenger i tillegg (tallerken, skje, tarp, ekstra sokker, letherman, tannkrem, skosmurning, sjokolade, øl, øks, sag, ...), altså alt det du mener du bør ha med på tur. Når du har pakket alt fra den første haugen ned i sekken plukker du fra neste haug til du mener at sekken er tung nok eller den er full. Da gjelder det å prioritere slik at du plukker det viktigste først. Hvis du sitter igjen med noe vil du finne ut hav som er kjekt å ha i tilfelle musefelle-ting. De fleste, meg inkludert, tar veldig ofte med alt for mye skrammel på tur, ting som aldri blir brukt, hverken på denne turen eller tidligere turer. Tenk også på at det vil være en grense der alternativet er å avbryte turen og komme seg til folk. Man tar ikke med seg et ekstra telt i tilfelle teltet skulle brenne opp på en helgetur i Nordmarka, men kanskje hvis man skal krysse Grønnlandsisen. Man treger heller ikke å ta med seg et komplett skomakerverksted i tilfelle sålen ramler av en sko, men en taperull (som kan brukes til veldig mye) som man surrer fast sålen til så man kommer seg til bygds og får kjøppt et par nye sko. En brukken teltstang kan kanskje spjelkes med en pinne og tape? 200 m tau i tilfelle det er lagt mellom de to trærne der du skulle hatt ei klessnor? Nei! Heng tøyet i noen buker eller legg dem på steiner. Trenger du ei ekstra turbukse i tilfelle den ene blir våt, eller kan du bruke en tynn stillongs og regnbuksa i mellomtiden? God fornøyelse med pakkeplanlegginga! Og god tur. Hvor er det du skal hen? Og hvor lenge? 95 liter er en stor sekk. (på den annen side: jeg fyller lett storsekken min på 130 liter for en enkel overnatting fra kveld til morgen i gangavstand hjemmefra 😁) ;-) Hvis dette ikke gir mening, skriv det ut på papir, krøll det sammen og kast det i søpla papirinnsamlinga.

Spørs litt hvilken komfort man ønsker på tur også. Ekstrem lettpaking er gjerne en minimalt telt, et veldig lett underlag, dyr og lett 3 sesongspose, packlite klær, sekk på rundt kiloen etc. Jeg kan også pakke ganske så lett men med dårlig vær må jeg da ligge i teltet og det gidder jeg ikke. Så jeg vil ha med tarp for å ha noe mer skydd, jeg har gjerne 2 sett fiskeutstyr, jeg ligger ikke på 1cm skum, da sover jeg så dårlig at jeg likegodt kan bli hjemme. Så har jeg tøy så jeg kan være ute å fiske i regn og uansett har nok varmt og tørt tøy etterpå. Også kunne sitte ute selv om det blir kjølig på kvelden og ikke ligge i posen fordi jeg har slanka klesposen vel mye. Crocs el.l skal og med til leirbruk. Det er så klart forskjell på hvor mye folk tar med, hva de gjør, hvor lett de fryser etc. Så ingen pakkliste blir like. Jeg bruker 125L sekk på lengre turer og 88 liter på kortere og når det er så varmt at det er minimalt med klær som trengs. Men jeg har og blitt flinkere til legge igjen ting hjemme, trenger ikke dobbelt av alt. Men jeg tar alikvel med noe kjekt å ha som powerbank, radio, 2 kameraer. Jeg har ikke 45 liter men en på 50. Kan fint ta meg en overnattingstur med den i marka men da blir ting minimalt, noe jeg ikke ønsker.

Noen klarer seg med ei lita rumpetaske, for dagsturer. Tror de fleste nybegynnere bør lage seg lister, over hva de egentlig trenger for sine turer. Jeg begynte med en liste for sommerturer og utvidet/justerte den (nye lister) for høst og vinter. Mye kan være interessant og praktisk å ha med på turen, men hva må en ha med? Tar så frem en relevant liste, for årstiden og justerer (krysser av) hva som er relevant for den aktuelle turen. Har jeg ekstra plass, kan det hende jeg tar med noe ekstra. For helgeturer ville jeg nok valgt en litt større sekk, enn enn 45 L. sekk. Men telt/tarp og liggeunderlag utenpå sekken. Editt: Mente vel ukestur og ikke helgetur. For helgetur bør en jo klare seg med 45 L.

Fin (e) tur (er) i dag også. Først Fjellsjøkampen, kommunetopp Hurdal og fylkestopp Akershus deretter Skreikampen, kommunetopp Eidsvoll (og en av de få i Akershus som faktisk har fin utsikt uten at man må klatre i tårn ) Godt turselskap i Elisabethsk og graham.

Bærumsmarka, med utsikt utover Oslofjorden:

På tur i fjæra i Baltsfjorden på Senja..

Pinse og deilig sommervær i Trøndelag - endelig 😎 Denne skisesongen har vært tidenes lengste for min del. Om et par dager er det nøyaktig 7 måneder siden vi var på ski for første gang denne sesongen. Jeg er derfor egentlig helt klar for vår og fotturer nå, så gårsdagens tur gikk i utkanten av Femundsmarka langs Feragselva og Feragsdammen. Snøfritt der, men mye snø i Viglfjella og Flenskampan enda. I dag var det tilbake til snøen. To topper i hytteområdet ble besøkt. Litt trått føre selvsagt, og litt sikksakkgåing før vi kom opp på ca 800-850 moh. Derfra var det finfint skiføre. Helt utrolig på den siste dagen i mai i et terreng som er på mellom 700 og 1000 moh.

Jeg vet ikke om man støtter noe særlig flere norske arbeidsplasser ved å kjøpe norsk enn ved å kjøpe utenlandsk. Jeg tror mesteparten av arbeidsplassene er i utlandet uansett hvem som sier de har utviklet produktet. Helsport flyttet jo fra Trøndelag nå, og tok med seg 14 arbeidsplasser, ikke veldig mye i den store sammenhengen. Jeg tror det heller er slik at vi er mye mer avhengig av at utlandet ønsker å kjøpe norske produkter, og da først og fremst råvarer. Skulle andre land ha tenkt at det var bedre å kjøpe lokalt ville Norge lett havne i ei lei klemme. Men det er nå bare noe jeg tror da. Jeg kjøper det jeg synes dekker behov/ønsker enten produktutviklingen skjer i Norge eller andre land, men gjerne via norske butikker og nettbutikker som jo består av er en god del norske arbeidsplasser da. Jeg betaler da litt mer, men har til gjengjeld et veldig sterkt forbrukervern, noe som må (bør) koste penger og fungerer nærmest som en slags forsikring der alle som handler i norske butikker deler på forsikringspremien. Det er gull verdt spør du meg. ;-)

Himmelfart, perfekt værmelding og tilstedeværelse på hytta. @TerjeH kom på at det var ei fin anledning til å teste ut Spanstinden som skifjell. Vi var ikke aleine - parkeringsplassene vat stappfulle. 1000 høydemetre og 4,5 km er en grei utfordring for en kropp med aggressiv BMI, men når man bare tar tida til hjelp kommer man seg opp. To svettinger har pause på 1000 moh. Mange plussgrader i lufta, steiksol og vindstille. Vi hadde altfor mye klær på og holdt på å forgå av varme i bakkene. Jeg hadde skallbuksa rett på skinnet med full lufting i sidene, mens turkompis har forlagt ziplongsen sin og endte med å hive skallbuksa i sekken og labbe rundt i kun ullongs. Sesongendringer er alltid vanskelige. Jeg var ikke forberedt på å gå uten buff i halsen og endte med solstekt nakke. På toppen med utsikt over Lavangen og Salangen! 1537 moh. Spansdalen langt der nede til høyre. Veldig fascinerende fortopp (eller baktopp?) Vi har vært her før på sommeren. Da lå skodda tjukk under 1000 moh og alt vi så fra toppen var enkelte haifinner som stakk opp. I dag ser vi heilt til Sverige. Der nede ser vi veien og (i svarte!) bilen. (Turer der man fortsatt ser bilen gjelds ikke!) Sølvfjellet i front med Bjerkvik og Rombakken bak. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

@Hc.b søk opp Halvor Westerheim på finn.no/torget.

Enda godt det er bålforbud så en ikke risikerer å tenne bål oppe på naboens hytte....

Stekt bacon til blomkålsuppe og kaffe smaker fantastisk på gammel primus!

Sant, jeg har våpenpussesett fra USA og der står det "Not for human consumption" med store bokstaver på lokket 🤣

Jeg har denne og brukte den en uke i Telemark denne måneden, ekstremt finmasket etter min erfaring og ikke ett eneste dyr i hengekøyen bortsett fra maur som jeg dro med meg oppi da jeg la meg, for det var det myyye av der vi var. Veldig fornøyd.

Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂