Vinnerliste

Tok et par overnattinger i telt ved Nybusjøen utenfor Hamar.

Jeg både leser og ser på nyhetene at alle vil på tur i disse koronatider. Folk går i kø, alt for mange på sykkel og vanskelig å finne teltplass da det meste er opptatt. I det hele tatt, folk over alt. En helt ukjent problemstilling en snau time øst for hovedstaden. Strava viser at jeg på 2 dager har syklet drøye 80 km. og på denne tiden «så» jeg 4 personer. (Ikke medregnet de som satt i biler før og etter grus/sti starter) Resten av turen og timene var jeg dønn aleine. Dag 1 25 mai og sykkelen er pakket. Jeg skal prøve Bikepacking for første gang. Opplegget er å bruke en sykkel jeg allerede har + å kjøpe noen rimelige vesker. Jeg vil finne ut om man kan komme seg på tur på denne måten uten at det koster skjorta. Liker jeg denne formen for sykkeltur er planen en lengre tur litt senere. Jeg svinger meg på sykkelen kl 10 denne mandag formiddag og setter kursen sydover på Linna. Etter at Tertitten hadde sin siste tur her i 1960 er banen gjort om til gang og sykkelvei her i kommunen. Linna fører meg i landlige omgivelser til Skullerud. Dette var endestasjon for toget den gang Urskog-Hølandsbanen ennå var i drift. Fra Skulerud stasjon måtte gods og personer over i båt for ferden videre nedover Haldenvassdraget. En kar (person 1) holder på med plenklipping og jeg svinger bortom for en prat. Stedet holdes ryddig og pent og her passer det å ta pause. Jeg spør om stedet har et tilbud for dagens turister, og i dag spesielt oss syklister. Å ja da, sier han, her er det vannkraner å finne på flere av bygningene. Toalett (og dusj etter avtale) og masse grønt gress å hvile på. Litt lengre bort langs veien er det også en fin badeplass med sandstrand, bord og benk. Jeg takker for praten og setter kurs for badeplassen og en 5 minutter på benken der. Nå må jeg ut på asfalt og følger Fv125 med lite trafikk og etter noen kilometer svinger jeg av mot Opsal. Grusveien leder meg til bommen ved Krokselva. Jeg skal ikke ut på asfalt igjen før i morgen og er fornøyd med det.. Nå begynner turen for alvor. Krokselva pludrer og klukker og fuglene kappes om den beste sangen. Våren er i sannhet en deilig tid. I nordenden av Vegatjern skal jeg følge den gamle Presteveien. 2 tømmerstokker leder over elva, men viser seg å bli for smal for meg og sykkelen. Jeg tar rett og slik ikke sjangsen. Det blir å fortsette og via en omvei er planen å komme inn igjen på Presteveien fra nord. Det blir en strevsom tur i bratt terreng med mye vindfall. Ved demningen i sydenden av Damvann er jeg igjen inne på Presteveien, som ikke er en vei, men snarere en sti. Her sammenfaller den også med en av Flyktningerutene mot øst og den gang den var i bruk, friheten for de som trengte det. Litt grus, men mest sti som delvis trilles, delvis sykles før jeg omsider kommer ut på ny grusvei og tar til venstre ved Engemåsakoia. Nå bærer det rett nord i mange kilometer på fin grusvei med stø kurs for vannet Vortungen. Vortungen er et stort vann med viker, odder og øyer. Jeg passer på å fylle flaskene før stien starter bratt opp mot Branntårnet. Dette er egentlig en skikkelig omvei, men jeg har ikke vært her før og vil opp å se. Her og der kan det sykles, men for det meste dytter jeg sykkelen. Det gamle Branntårnet er i dag DNT hytte og heter Haukenestårnet. Jeg hadde ventet å møte folk her på en så fin dag, men det er bare meg og fuglene som har funnet veien hit i kveld. Flaskene er på ny tomme men kan heldigvis fylles fra en gammel håndpumpe. Etter adskillige «pump» kommer endelig vannet, krystallklart og iskaldt. At vann kan smake så godt! Jeg er skikkelig sulten og bestemmer meg for Storfegryte og kaffe her på verandaen. Greit å få det unna mens jeg har lett tilgang på godt rent vann. Jeg skulle gjerne blitt her i natt, men finner ikke plass til teltet. Det drar seg mot kveld og jeg vil sette camp før det blir mørkt så jeg må videre. Det går radig unna ned fra Haukenesfjellet på sti, kjerrevei og grusvei. I et kryss ser jeg tilfeldigvis et skilt som peker mot «Hotellet» og slår inn på den. Ned en ny bratt skråning hvor stien skjules under tørrkvist fra et gammelt hogstfelt. Jeg ser en grusvei i bunnen av feltet og bakser meg frem i kvisten. Godt det går nedover. Kommer ut til Vortungen igjen, lengre nord enn jeg var tidligere i dag. Finner en perfekt plass i vannkanten og bestemmer meg tvert. Rigger camp og tørker tøy. Fyrer opp primusen og det blir "rett i koppen" og kaffe mens jeg ser sola dale ned over åsen i vest. Det er helt vindstille og kvelden og natta bringer med seg mange lyder. Svarttrosten er den siste jeg hører av småfuglene. Med Tranens fjerne trumpetlyd og Storlomens kveldsang kommer både mørket og villmarksfølelsen snikende. Et måkepar ute på øya holder det gående på måkers vis nå og da gjennom hele natten. Dag 2 Opp med glidelåsen og frisk sval vind klarner tankene. Det er tidlig og jeg fyrer primusen fra posen og tar første kaffekopp mens jeg kikker ut døra. Drøyer lenge, men så er det tid for frokost og kaffe ute. Trekker den friske lufta dypt inn mens blikket hviler på en kruset vannflate. Setter sykkelen i bevegelse klokka 10 i dag også, og kke lenge etter kommer jeg til «Hotellet» som skiltene viste vei til i går. Vakkert beliggende på Vortungens østre bredd ligger Rømskog Spa & Resort. Det står et par biler her, men om det er åpent i disse koronatider vet jeg ikke. Den eneste jeg ser, kjører en gressklipper (person 2) på plenen utenfor. Under andre omstendigheter kunne det sikkert vært en bra plass for en stiv syklist, men jeg får ha det tilgode. Etter en liten høyde triller jeg ned til Sagtjenn og tar skarpt til venstre. Løfter sykkelen over bommen og begir meg mot Bottdalen der en ny bom må forseres. Vel oppe på flatene er det tid for vann og en Anton Berg. Har pause ved ei gammal stue og tar bilder av den når en bil plutselig ankommer. Litt overraskende egentlig, men det passer i grunnen bra. Jeg trenger tipps for veien videre og regner med han er kjent siden han har passert minimum 2 låste bommer. Han er nok litt skeptisk til hva jeg har fore, men svarer hyggelig når jeg spør om han er kjent i området. Han (person 3) er godt kjent her kan han fortelle; Jeg er født i den stua der, og peker mot stua jeg nettopp tok bilde av; men da var den bare halvparten så stor og av tømmer. Vi finner tonen og har en lang hyggelig prat om livet før og i dag, vilt og rovvilt og skogen som rekreasjon og virke. Som skogeier her vet han hvor det er best å komme seg fram med sykkel på slep. Han rister på hodet, men gir meg gode anvisninger for strekket som må forseres etter at kjerreveien er slutt. Det er ikke mange hundre meter, men ganske ulendt og med tett skog. Stien er heller ikke mye i bruk i nyere tid og kan være vanskelig å se. Det blir mange detaljer og jeg trodde jeg husket det meste. Men etter et hogstfelt mellom to koller finner jeg ikke stien han nevnte og roter skikkelig rundt. Kjenner knærne protestere og beslutter ny pause og kartsjekk. Det er da jeg oppdager at kartet er borte. Ingen stor krise, men verre er det at kameraet også mangler. Jeg må gå sporet tilbake, men hvordan finner jeg det lille svarte kameraet i all denne skauen. Jeg vet når det sist ble brukt, men det har vært mye kryss og tvers etter det. Jeg lar sykkelen stå og begynner på baksporet. Noen ganger skal man ha flaks og det har jeg i dag. Etter rundt 20 minutter finner jeg kameraet, men kartet ser jeg ikke. Dropper videre kartsøk og setter raskeste kurs tilbake til sykkelen og en velfortjent pause Etter vann og Snickers er det på´n igjen. Havner opp på Grevlingkulknatten som viser seg å være for bratt i den retningen jeg skal og finner ingen vei videre. Legger fra meg sykkelen og bruker beina på kryss og tvers i håp om finne en farbar vei videre. Endelig ser jeg noe som kan minne om en sti, eller nærmest et tråkk. Min kamp mot elementene ved Grevlingkulknatten er over etter nesten 2 timer og så er villnisset forsert og jeg er ute på et nytt veisystem. Ned fra åsen går det unna på fin grus og snart er jeg nede i nordenden av Gåsefjorden og en helt nødvendig pause på den deilige sandstranda. Hadde vannet vært varmere hadde jeg dyppet kroppen, men jeg nøyer meg med en kattevask. Entrer sykkelen og etter et par kilometer befinner jeg meg på Kjersundveien og har asfalt under hjulene. Ved Kjersund bru stopper jeg for et bilde og en kar (person 4) på landeveisykkel kommer susende. Han har skikkelig dårlig tid, eller så bare glemte han å hilse tilbake tenker jeg der jeg ser det blinkende røde baklyset bli borte rundt neste sving. Jeg passerer Halsnes friluftssenter hvor det forøvrig også er fint å ta en pause. En liten perle ved Mjermens bredd, med grønn gressmatte, gapahuk , badebrygge og badeplass samt toaletter. Men i dag sykler jeg forbi og snart etter forlater jeg asfalten til fordel for nok en grusvei. Når bommen er passert er det ikke lange biten til søndre Lambergtjenn til venstre og straks etter, nordre til høyre. I enden av nordre stiger grusveien bratt før det roer seg noe innover Trundalen. Ved Vesle Auretjenn kommer jeg igjen inn på Flyktningeruta og følger denne på småkupert grus mot Amundtjenna. Knærne har fått nok nå og jeg må av å trille i selv den minste bakke. Det blir sjokoladepause i skyggen av et tre på vei opp mot Vardehøgda. Drikker den siste skvetten med vann før utforkjøringen starter. Det går grådig fort nedover og snart etter står jeg ved bommen før Nyveien mellom Bjørkelangen og Hemnes. Krysser denne og på grusvei mellom gårdene tråkker jeg rolig det siste kvarteret hjem. Min første Bikepackingtur er gjennomført og det var så gøy at ny allerede er under planlegging.

Avslutta arbeidsuke med nytelse av solnedgangen på Molnesfjellet, Vigra.

Jenta ønsket kun en ting til 10 års dagen i morgen - telttur! Så vi fant oss et vann. Broren kjøpte skikkelig fiskestang som ble overlevert jubilanten ved ankomst. Hun klarte å sette fast to ganger med nystanga så fadern måtte sjekke badetempen Nå lukter det mat.

Litt kommunetoppsamling i dag, så da ble det en ny (prekestolen i Gjerdrum) og gjenvisitt på et par jeg har vært på før (Bjørnholen, Sørum og Kohinor, Skedsmo) Fine turer, bra selskap

Det er lenge siden jeg har vært på tur av den typen hvor vi lager mat underveis - sist var vel en treukers campingtur i Namibia for 8 år siden - men når det i år ikke blir noen tur til lang vekk, og fordi vi noen ganger har savnet å kunne koke kaffe på lange kjøreturer, så ble det en Gravity III (med kaffekjele, gryte, og panne). Delaktig i den avgjørelsen var selsagt Fjellforum. Problemet med den biten er alle "følgefeilene" Fjällräven Vidda Pro kom i dag. Som alle andre merker litt for vid for å få lange nok bein, så mulig den må gå i retur. Synd, for ellers ser den jo fin ut. Tilley LTM6 - finfin hatt på alle måter. Billig kvistbrenner på vei i posten fra Kina - en sånn hengslet en. Har bestilt noen stykker aluminium også, for å lage stativ på toppen (både for stabilitet og lufting). Dunjakke, først og fremst til bruk på kvelden på hytta ved fjorden, men sånt er fint til turbruk også. Diverse smårask fra Biltema, som gass, tennstål, multisaks (må jo lage spritbrenner også...) I det hele tatt synes jeg det er uansvarlig av dere å slippe inn folk fra gata på den måten!

Har nylig flyttet til Svolvær, så jeg driver for tiden å utforsker nærområdet. Her på en enkel overnattingstur til et sted som heter Silsanden ca ti kilometer vest for Svolvær. Er man i Lofoten i høysesongen så kan dette være et rolig sted uten så mange turister. Var også heldig å se en flokk spekkhoggere helt i starten av turen. Mulig det er vanlig å observere dem her oppe (?), men det er første gang jeg ser dem. Video fra turen samt et par bilder:

Heisan! Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på litt telting i fjellet (bor i Bergen), bare en natt eller to av gangen nå i begynnelsen, men selv om jeg har gått en del dagsturer så jeg er aldeles blank når det kommer til... vel, alt som har med overnatting i naturen å gjøre - hvor stor sekk man trenger, hvilke type telt som er OK å starte med, hvor mye og hvilken type mat man bør ha med seg, hvor mye klær man trenger, hva slags soveposer som er greie nå på sommeren og tidlig om høsten, osv. Er det noen som har noen råd å komme med? Eventuelt utstyr å anbefale til overkommelige priser som er OK å begynne med? Tenker at det er lite vits i å investere i masse dyrt utstyr, bare for å plutselig innse etter et par turer at telting er noe jeg kommer til å gjøre maks én gang hvert skuddår😅 Og kanskje noen som er kjent i Bergensområdet også har tips til fine steder å slå opp telt? Takker på forhånd for svar😊

Havregrøt er et sunt måltid, inneholder bra med energi i forhold til vekt, enkelt å tilberede og kan oppbevares uten å tenke for mye på holdbarhet. Ganske enkelt et glimrende alternativ på tur. Men hva med smaksopplevelsen? Har hørt mang en gang at det ikke smaker spesielt godt, men det er ikke noen grunn til det. Bare noen små, og enkle tillegg øker både smaksopplevelsen, så også energimengde i forhold til vekt. Jeg synes denne kombinasjonen er både smakfull og gir godt med energi. 100g havregryn 30g mandler 30g mørk sjokolade 10g matolje 30g tørrmelk 20g sukker ½ ts salt 7dl vann Kok opp havregryn, vann og matolje og la det småputre i 3 minutter. Fjern kjelen fra varmen og tilsett tørrmelk, sukker, salt og mandler og bland godt. Tips for å unngå klumping av tørrmelken: spar litt av vannet og bland ut tørrmelken i lunkent vann før det helles oppi havregrøten. Her kan du se litt mer om energi ifht vekt samt energiinnhold, http://blogg.uteligger.com/#post25

Takk for det @Walle. Jeg ble litt tent etter turen gjennom nordmarka i fjor. Da skulle jeg krysse marka på tursykkel og opplevelsen av å sykle på grusveiene med telt og sovepose satte spor. Det gikk helt fint med tursyklingen, men sidevesker er ikke ideelt om en skal ut i terreng. Derfor ble det vesker beregnet for denne typen sykkeltur. Jeg våger påstanden om at jeg ikke hadde kommet fram et par av stedene på denne turen med standard sidevesker. Får nyte asfalt, grus og sti og kommer langt på kort tid. Kan virkelig anbefales.

Jeg har denne og foretrekker den generelt over mitt exped down UL. Men exped UL er litt varmere. Selv er jeg ikke så voldsomt exped fan, velger ME og Thermarest først... Neste gang jeg trenger underlag blir det nok ME i dunutgave. Kort sagt: mener det er et bra kjøp!

Siste tur med pulk og fjellski for denne sesongen. Et par flotte dager i indre Troms, Dividalsområdet http://utinord.blogspot.com/2020/05/dividalen-med-ski-og-pulk.html

Slapp sydenturen jeg skulle vært på i skrivende stund så da har man litt penger til overs. Kjøper nesten nytt, men ganske rimelig på Finn og kjøper og selger uten så stort tap (har tom. tjent noen ganger). Så da kan jeg jobbe meg gjennom katalogen uten særlig kostnad ja. 👍🏻

Jeg ser fordelen med denne løsningen også ja. Kunne sikkert vært en fordel å slippe å ligge tre i samme telt. Nå har jeg likevel konkludert. Jeg var innom XXL her om dagen og så at de kun hadde igjen ett telt av Helsport Fjellheimen SL4, og da ble det så jeg kjøpte det. Da kan vi ligge to i Fjellheimen SL3 og tre i SL4, så da bør vi i alle fall ha nok plass, tenker jeg. Rondane-teltet mitt ble solgt. Det meldte seg fire kjøpere på en halvtime, så det er tydeligvis ikke vanskelig å selge telt nå om dagen. Jeg leste i en annen tråd her at teltene mine kan få litt juling når det er sterk vind, men jeg får satse på at det holder til de fleste formål på sommeren.

Slå opp teltet på svaberg 👍

Det er tilnærmet slik jeg gjør det med mitt Hilleberg Unna, men løfter hele teltet opp og rister det litt så alt bøsset faller ned mot hjørnet der teltet åpnes, og så bare vrenges det hjørnet av bunnduken ut døra så alt bøsset faller ut. Aldri hatt noe behov for noe børste. Tørker lett over med en fuktig klut om det er ille når man kommer hjem og teltet henges til tørk. Men nå er dette noe som gjøres som regel når det skal pakkes ned, er ikke så ille at det må gjøres daglig på tur. Får aldri noe særlig mye inn i teltet uansett, så er snakk om svært lite. Har heller aldri skoene med inn i teltet, de blir stående mellom ytter- og innertelt.

Ja, det er derfor jeg liker den bedre enn alle de andre pannene jeg har (jeg har kjøpt en del av dem gjennom tidene - og parkert dem). Den er tykkere enn de fleste panner og god å steke i, både på bål (pga. håndtaket som også kan forlenges) og på kokeaparat. 👨‍🍳 ;-)

Skoene skal aldri inn i innerteltet. Regel numero uno! Jeg setter meg med rævva i innerteltet og tar av skoene. Sekk skal også være ute. Dette er nok et større problem i telt som Allak, som har veldig lite fortelt..

Opp Bukkhåmmårn i Holtålen. Går nok noen uker før det blir barmarksturer i området. Dekker ganske store områder med litt hjelp fra vinden. Nesten 80 km på en fin dag fra Stuggudal til Selbu.

Eg gjekk meg ein liten tur for å teste ut det nye teltet mitt. Tok med meg bøker og notatbok og satt meg i "solsteiken" bak ein stein og filosoferte over livet og kokte kaffe. Det var svært fint. Ikke ein sjel å sjå i alle retninger. Stille og fredeleg. Ein del fugler utanfor. Overnatta fra søndag til mandag og gjekk så på jobb. Første gongen eg har hatt moglegheit til å koke kaffe medan eg ligg i soveposen. Det gav absolutt mersmak. Min oppleving no er at det å campe i eit stort telt er eit heilt anna oppleving enn å campe i eit lite telt. Alt i alt ein meget fin tur som gjorde meg roleg og lykkeleg. Neste gong vil eg nok kanskje ha prøvd å laga bål (men det er ikke mogleg i Hammerfest då det ikke finst trær her). Kanskje burde eg også prøve å ta med meg ei varmeflaske i plast for å varme opp soveposen eller rett og slett bruke ein ordentlig vintersovepose. Finnmark og Hammerfest/Kvaløya anbefales for alle som er glad i natur og stillhet. 50 meter ifra vegen finst det ikke eit menneske

@Lindap med sin nye sekk...

Ferdig sekk til fornøyd turjente: