Vinnerliste

Jenta ønsket kun en ting til 10 års dagen i morgen - telttur! Så vi fant oss et vann. Broren kjøpte skikkelig fiskestang som ble overlevert jubilanten ved ankomst. Hun klarte å sette fast to ganger med nystanga så fadern måtte sjekke badetempen Nå lukter det mat.

Jeg bor i USA om dagen og jeg kan garantere deg at de folka blir grineglade om dere kjøper amerikansk utstyr iallfall. 30 millioner amerikanere er arbeidsløse nå, så om du investerer i et tarptent eller en zpack så skal jeg love deg at pengene havner et tiltrengt sted. Jeg skjønner tanken med å kjøpe norsk, men har egentlig akkurat utstyrsprodusentene som lager friluftsgreier lidd i denne krisen? Friluftsutstyr har jo solgt som hakka møkk. Jeg mener ikke at vi ikke skal støtte norske produsenter, men jeg er bare usikker på om de faktisk har gjort det dårlig nå eller om de faktisk har hatt en bra periode siden friluftsliv og sosial distanse rimer så fryktelig godt med hverandre. Jeg er imidlertid veldig for å støtte norske matprodusenter, norske restauranter, norsk reiseliv, alt av små norske bedrifter, særlig treningssentre og nisjebutikker. Jeg tror virkelig det er tiden for å ta både en og to pauser på turen opp til fjellet, samt kjøpe en full middag på begge raster, helst på en lokal sjappe, sove på ei fjellstue på veien hjem, ta med ungene i den lokale klatreparken og kjøpe et drop in på det lokale treningssenteret.

Ja, man kan gå i gummistøvler i strålende solskinn og 30 plussgrader også. Men ideelt er det vel ikke?

Det er lenge siden jeg har vært på tur av den typen hvor vi lager mat underveis - sist var vel en treukers campingtur i Namibia for 8 år siden - men når det i år ikke blir noen tur til lang vekk, og fordi vi noen ganger har savnet å kunne koke kaffe på lange kjøreturer, så ble det en Gravity III (med kaffekjele, gryte, og panne). Delaktig i den avgjørelsen var selsagt Fjellforum. Problemet med den biten er alle "følgefeilene" Fjällräven Vidda Pro kom i dag. Som alle andre merker litt for vid for å få lange nok bein, så mulig den må gå i retur. Synd, for ellers ser den jo fin ut. Tilley LTM6 - finfin hatt på alle måter. Billig kvistbrenner på vei i posten fra Kina - en sånn hengslet en. Har bestilt noen stykker aluminium også, for å lage stativ på toppen (både for stabilitet og lufting). Dunjakke, først og fremst til bruk på kvelden på hytta ved fjorden, men sånt er fint til turbruk også. Diverse smårask fra Biltema, som gass, tennstål, multisaks (må jo lage spritbrenner også...) I det hele tatt synes jeg det er uansvarlig av dere å slippe inn folk fra gata på den måten!

Er sikkert ganske upopulært av meg å si, men jeg tenker nesten motsatt. Nå casher vi inn fra oljefondet, og de pengene kommer fra utlandet. Vi har vært heldige med godt helsesystem og gode støtteordninger, så vi har ikke særlig store problemer. Jeg ønsker heller å støtte andre.

JUBIDU! Det ser ud til at blive muligt at komme til Norge alligevel. Kik her https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apner-for-reiser-til-og-fra-danmark-fra-15.-juni/id2704552/ Jeg er lidt usikker på, om jeg kan køre bil gennem Sverige, men det er mere en teknikalitet.

Jeg vet ikke om man støtter noe særlig flere norske arbeidsplasser ved å kjøpe norsk enn ved å kjøpe utenlandsk. Jeg tror mesteparten av arbeidsplassene er i utlandet uansett hvem som sier de har utviklet produktet. Helsport flyttet jo fra Trøndelag nå, og tok med seg 14 arbeidsplasser, ikke veldig mye i den store sammenhengen. Jeg tror det heller er slik at vi er mye mer avhengig av at utlandet ønsker å kjøpe norske produkter, og da først og fremst råvarer. Skulle andre land ha tenkt at det var bedre å kjøpe lokalt ville Norge lett havne i ei lei klemme. Men det er nå bare noe jeg tror da. Jeg kjøper det jeg synes dekker behov/ønsker enten produktutviklingen skjer i Norge eller andre land, men gjerne via norske butikker og nettbutikker som jo består av er en god del norske arbeidsplasser da. Jeg betaler da litt mer, men har til gjengjeld et veldig sterkt forbrukervern, noe som må (bør) koste penger og fungerer nærmest som en slags forsikring der alle som handler i norske butikker deler på forsikringspremien. Det er gull verdt spør du meg. ;-)

Endte opp med å bestille en 3-14gr for sammenligning 👍 Vi fisker vel alle for både opplevelsen og å få fisk. At en 14-40 stang fungerer er ikke selve spørsmålet, for det gjør den. Går mer på hvordan stanga oppfører seg kontra bruken.

Ja, jeg ville byttet. Tror du vil oppleve at stanga blir som en stokk, og vanskelig å spenne opp under kast. Men jeg synes forsåvidt 10-30 også høres litt stivt ut dersom du ikke bruker sluker tyngre enn 14 gram. Men den er bedre enn 14-40-stanga

Siste tur med pulk og fjellski for denne sesongen. Et par flotte dager i indre Troms, Dividalsområdet http://utinord.blogspot.com/2020/05/dividalen-med-ski-og-pulk.html

Jeg mottok orion iii ul i dag som arvtaker etter reinsfjell 3 superlight. Har kun slått opp teltet i hagen, men meget imponert av kvalitetsfølelsen sett i sammenligning. At disse to teltene veier omtrent det samme er for meg ikke til å tro. Det skal sies at jeg var godt fornøyd med reinsfjell, og ikke minst kundeservicen til Helsport.

Godt at du ikke gjør det, for da tjener jo ikke Johan H Andresen pengene han er så i beit for..

Jeg har begge teltene (Exped orion UL i to str, ja jeg har for mange telt), 3ul til når vi er alle tre på tur, og 2ul når jeg og juniorinnen og bikkja er på tur alene. Jeg synes 3p er for stort til to og 2p er for lite til tre. Det perfekte kompromiss er sikkert UL 3p, det er bare 200g mer enn 2p uansett. For mye plass er jo et luksusproblem i telt.

Proteinpulver, kaldt vann og litt havregryn i en proteinshaker. Ristes og bælmes. Dette var min frokost i flere år når jeg trena som mest. Kan jo vurderes om man bare skal ha i seg næring fort og ikke er noe frokostmenneske. Prøvde å blande inn en boks tunfisk i dette EN gang...

Her går det i caps fra XXL og en "boonie" fra eBay. Sistnevnte er billig og pakkes enkelt i sekken om jeg skal på fjellet og det er masse sol, den blir helt flat og tar ikke særlig med plass. Dukker opp diverse norske nettbutikker om man søker på "boonie" på Google.. men kjært barn har mange navn. Fjällräven har jo og noen varianter av hatter: https://www.fjallraven.com/no/no/herre/tilbehor/caps-hatter-luer

Glemte i farten at Åsnes fortsatt har spesialfellene til Nato. 35mm syntet gir mer enn nok feste som du noensinne vil trenge, med mindre du skal slepe pulk. Jeg bruker de på Åsnes Tind 76 også, ikke bare Ingstad. Når det gjelder glid, så er det syntet som glir dårligst. De forholdene de glir minst dårlig, er når det er et lite slushlag oppå noe som er fast under. At kortfeller glir dårlig på hardt føre er i og for seg logisk. De ligger oppå sålen, dermed blir det en "friksjons-strimmel" som skurer mot det harde underlaget. Det skal bare bittelitt løs snø oppå det harde for at det glir bedre. Da "bærer" sålen litt fordi fellen blir trykket ned i den myke snøen og friksjonen blir mindre. Derfor går jeg aldri i spor med kortfeller, går jeg mot formodning langs en kvistet løype hvor det er hardt, søker jeg litt ut på siden hvor det kanskje er litt løst. Ingstad/Nato er fenomenale til å lage egne spor med, de er de fjellskiene av de jeg forskjellige parene jeg har som jeg bruker desidert mest. Men jeg går aldri i løyper med de, heller ikke kvistet med mindre sikten er så dårlig at det er stress å finne frem ellers. Så om du kan, "drit" i å gå der alle andre går, prøv å lag dine egne spor med Nato'ene, da vil du se at det funker som bare det!

En ny rundtur på Høgjæren. Sigbjørn min svoger, og ofte turfølge, gikk en tur på Høgjæren som var ukjent for meg. Siden jeg jo har tid til å å gå så mange turer som jeg ønsker, og været var bra, var det ingen ting i veien for å forsøke å gå i Sigbjørn sine fotspor. Det vil si å kjøre til parkeringsplassen ved Holmavatn og så ta fatt på turen mot Steinkjerringå – «Mor Norge». En plass jeg har besøkt nok så mange ganger. Det har vært en tørr vår, og jeg lurte på hvilke sko jeg skulle velge for turen oppe på Høgjæren. Området er ikke helt uten myr og vann. Det er mange muligheter for å bli våt på beina – om jeg valgte lave sko, mente jeg. Jeg kjøpte et nytt par lette «trekkingsko» - halvhøye Merrell Gore-Tex sko. Det var muligens en grei tur å prøve de nye skoene. De «gamle» Salomon lave sko (med Gore-Tex) gir meg som regel vonde gnagsår de første gangene jeg bruker disse. Jeg tok likevel på de nye skoene. De må jo tas i bruk på et eller annet tidspunkt. Det var greit vær og god værmelding. Lite vind, 10 grader og det var ikke snakk om nedbør. Helt greit turvær, men det hadde regnet litt i det siste. Det kunne være bløtt enkelte plasser. På turen mot Holmavatn kunne jeg se at enkelte steder var graset alt skåret og lagt i silo. Det vil si at våren er omme, og at sommeren er kommet. (Nå melder YR om sommertemperaturer om tre dager, men det har YR gjort de siste fem dagene...) Midt i uka burde det ikke være så mange andre på tur. Det sto likevel en del biler på parkeringsplassen da jeg kom. Jeg møtte likevel bare to stykker på hele turen. Fra Holmavatn til Steinkjerringå er det god sti, nærmest vei. Det er lagt klopper over de dypeste myrsøkkene og gangsteiner en del plasser. Det er helt greit å gå i lave sko her, og det gjør de fleste. Vanligvis blir det bare til at jeg snur ved «Mor Norge». Samme sti frem og tilbake. Noen hundre meter fra statuen er det stidele, og det er mulig å gå mot Synesvarden eller tilbake til Holmavatn. Denne gangen satte jeg kursen mot litle og store Vandavatnet. Det er ikke helt riktig at jeg ikke har vært her før, en gang for riktig lenge siden – omtrent 50 år, var jeg på tur med min svigerfar i dette området. Jeg husker ikke spesielt mye fra turen og terrenget. Det ville bli kjekt å gå på nesten nye veier. Landskapet og naturen er litt spesiell rundt Steinkjerringå. Flatt, nesten uten «bakker», selv om det er en del høydemeter opp og ned. Uten trær eller busker – utenom planteskog – granskog enkelte plasser. Mye myr og enkelte plasser var det vått. Spesielt inne i skogen rett før store Vandavatnet var det sorpet. Det er også ganske spesielt med torvmyrene, med klare spor ette torvskjæring. Torv var omtrent det eneste brensel det var mulig å få tak på til midten av forrige århundre. Alle boliger måtte ha sin egen torvbe. Det tok omtrent to dager å skjære nok torv for en vinter. Så måtte torven «stakkes» og bringes i hus. Alt i alt en del arbeid. Det var torvstakker i en myr ikke langt fra stien for noen år siden. Jeg mener det var Jærmuseet som sto for arbeidet. Etter å gått rundt både litle og store Vandavatnet endte jeg ut på en parkeringsplass ved Likholen. Fra der og et par kilometer tilbake mot Gauleiksvarden var det traktor vei. Det var enkelt å følge de blåmalte pinnene som sto langs veien, men noen plasser var det vanskelig å komme over uten å bli våt, og dette var i en «tørr» periode. Det bar gjennom en skogdott, og igjen ut på åpne flate høgjæren. Det siste stykket opp mot Gauleiksvarden gikk stien i slake svinger og fulgte «eskerne» små høydedrag i det myrete området. Som sagt, rimelig flatt, men likevel 50 høydemeter opp til toppen. Siste stykket gikk samme vei som jeg kom. God sti og ingen problemer, men etter 13-14 kilometer kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur. Les hele artikkelen

Hvis du vurderer Tarptent og har spørsmål så er det bare å prate med Henry Shires på https://www.tarptent.com. Sjefen selv (og designeren) svarer deg umiddelbart på alle spørsmål (i california-tid vel å merke). Har aldri før vært borti en slik lynrask og fantastisk service så føler meg nesten forpliktet til å skryte av dem 😀 Familiebedrift som er høyt anerkjent i backpacker-miljøet.

Tenkte bare jeg skulle nevne at det er muligheter for å få tak i Orion III UL til litt greiere priser med ujevne mellomrom, jeg har personlig erfaring med tre tilfeller: 6799,- var det jeg betalte hos vpg.no i juni 2017, var vel blant de første som ble solgt her i Norge, og vpg.no hadde da 20% rabatt en periode. 4200,- var det jeg solgte ovenstående telt for i juli 2019 etter å lagt ut for salg her på fjellform, altså ca 50% av full nypris. 5950,- var det jeg betalte for 2019-modellen i juni 2019 (som har økt liggelengde) da fjellsport.no kjørte salg med 30% rabatt. Du er avhengig av å ha tid til å vente til de rette tilbudene dukker opp samtidig som teltet ikke blir utsolgt på et blunk. Hvis du ikke finner et pent og rimelig brukt, ser du også at du kan få igjen en god del av pengene selv om du kjøper uten super-rabatter, dersom du velger å selge det videre senere. Det skal dog sies at UL-produktene til Exped har to års garanti, men alt annet hos dem har 5 års garanti - det betyr at om du kjøper brukt, så bør du være sikker på at teltet har blitt godt behandlet.

Hvis det er trykkende varmt kan det selvsagt bli varmt i shemagen, spesielt hvis stoffet er tykt, men det kan bli varmt i en hatt også. Man kan også bruke den på måter som gjør den mer luftig, for eksempel bare legge den løst over hodet som er solbeskyttende tørkle. Som oftest har jeg med en tynn buff i tillegg til shemagen. Jeg pleier nemlig å bruke shemag en rundt halsen for å tette sovepose åpningen og en buff som lue når jeg sover hvis det er kaldt. En sånn tynn buff tror jeg kan være bedre når det er trykkende varmt. Og nei, jeg pleier ikke å binde shemag en opp foran munnen. Jeg tror det er mer for tørre omgivelser der vinden bærer med seg mye sand og støv, som i ørken/halvørken. Men det er klart, kommer det ei kraftig hagglskur og du ikke kan gjemme deg i ei hette, så kan nok dette være et brukandes alternativ i høyfjellsnorge og. En annen situasjon jeg dekker til ansiktet er når jeg kjører motorsykkel med hjelm uten visir. Hvis det da begynner å regne (for ikke å snakke om hagglskur) så må du enten kraftig ned i fart eller dekke til ansiktet nedenfor brillene. Det samme med mye insektet i lufta. Som regel bruker jeg da en buff fordi det er det jeg har for hånden rundt halsen, men en shemag fungerer vel så bra. 😊

Jo, men jeg kjøper ikke norskt om andre utenlandske alternativer er bedre til mitt bruk

Store deler av verden sliter for tiden, ikke bare Norge, et av verdens rikeste land og med et av de beste velferdssystemene for innbyggerne.

Jeg har fått på plass 1. mai-turen min i bloggen, den ligger HER nå. Alltid like stas når jeg kan kombinere jobb og padling, sånn sett heldig at jeg jobber i en kommune der det er både folk og bedrifter på en del øyer. Når det da i tillegg klaffer med været, sånn som det gjorde denne gangen, så er det jo fenomenalt! Fikk også testet litt å ta bilder med domen, det er skøy. Det er ikke så mange bilder som faktisk kan brukes, men heldigvis fikk jeg ett denne gangen som var helt ok.

Nå er det jo usunt å spise abbor over 400 gram så for min del så utgår filetering Også bedre å la de store leve og holde småfiskbestanden i sjakk

Med en pågående pandemi, og snøstorm i mai så er det fort gjort å gå inn i en aldri så liten depresjon. Det måtte settes inn umiddelbare tiltak, og hva er vel bedre antidepressiva enn en telttur med fiskestang og primus? Med den våren vi har hatt så langt, var det ikke mange alternativ om det skulle være håp om isfritt vann. Dermed måtte jeg ut mot havet og Alnesvatnet på Godøya ble valget. Noen år siden sist jeg var der. Utenom det er det ikke så mye å si enn at planen ble fulgt til punkt og prikke, ei natt i telt gjorde jobben. Fangst ble det dårlig med og jeg må innrømme jeg var litt smågrinete på turen ned igjen da jeg måtte konstatere at fangsten uteble. Etter å ha sett Michael Jordan dokumentaren "The last dance", har jeg lært at dette ikke er fordi jeg er sur og grinete, men en vinnerskalle. Takk MJ for den øyeåpneren der, og takk til Chris for trivelig turselskap. Folksomt. Middagstid, Chris kokkelerer. Kveldsstemning. Mitt favoritthjem. Mornings! Takk for oss! Godt å være i gang med ferskvannsfiske, men det er nok en stund til det blir isfritt på høyfjellet der jeg trives aller best. Her er det bare å smøre seg inn med tålmodighet. Jeg får bruke tiden på å planlegge sommerens langtur. I begynnelsen av august blir det en drøy ukestur, akkurat nå tenker jeg Skjækerfjella, men her er lite avgjort.Tips taes i mot med åpne armer og stormende jubel. Se hele artikkelen

Har skrevet noen ord om dette vanviddet her: Norsk natur er under sterkt press. Vindindustriens inntog i naturen vår er en katastrofe for biologisk mangfold, natur, landskap og lokalbefolkning. Det er en tragedie at utenlandsk kapitalkraft (hovedsaklig) nærmest har fritt frem her til lands. Vi prostituerer ut vår egen fantastiske natur. Inngrepene er irreversible. Og hvorfor skal vi ødelegge så enorme arealer av naturen vår når vi kan oppgradere eksisterende vannkraftanlegg med minimale inngrep, med kjempegevinst? Og hvem har ansvar når vindkraftverkene har gått ut på dato, og skal saneres? Vindturbiner er i stor grad ikke gjenvinnbare. Spesielt gjelder det de enorme turbinbladene. I USA graver de dem ned i enorme fyllinger.

Har nylig flyttet til Svolvær, så jeg driver for tiden å utforsker nærområdet. Her på en enkel overnattingstur til et sted som heter Silsanden ca ti kilometer vest for Svolvær. Er man i Lofoten i høysesongen så kan dette være et rolig sted uten så mange turister. Var også heldig å se en flokk spekkhoggere helt i starten av turen. Mulig det er vanlig å observere dem her oppe (?), men det er første gang jeg ser dem. Video fra turen samt et par bilder:

Det er ikke bare det visuelle som er problemet, men alt det arealet som ødelegges for å få bygget disse anleggene. Jeg beklaget meg en gang over at vegetasjonen i våre nære turområder ble pleiet som i en park eller en hage og at det resulterte i at fuglene ikke lenger finner verken mat eller hekkeplasser. Svaret var at da kunne de bare fly til andre plasser som ikke ble behandlet på denne måten. Veldig enkelt, men problemet er bare at slike områder blir det mindre og mindre av og de som er vil allerede være opptatt av andre fugler. Slik det er i dag så ødelegger vi naturen bit for bit, men arealet vi har å ta av vokser ikke. Det blir bare mindre og mindre og til slutt er det ikke mer igjen, og da er det for sent.

De sa de skulle være forsiktige da, var nok derfor steinene ikke traff dem.

Nå må dere slutte å komplisere ting. Navigasjon er ikke rakettforskning, og med litt basic kunnskap, og sunn fornuft, så kommer en langt. Hvis en i tillegg gidder å øve litt, så er det utrolig hva en får til. Det er garantert farligere at folk ikke kan noe, enn at de kan litt. Når det gjelder kompass så vet ikke jeg hva som skjer på kvalitetsfronten, men hva forsvaret bruker beviser ikke nødvendigvis noe som helst. Husk en av "Murphy's traditional rules of combat." - "Remember: your weapon was made by the lowest bidder." Det gjelder nok mest sannsynlig for annet militært utstyr også

Kun kort tid etterpå registrerer jeg en ravn i lufta. Tenker ikke noe mer over det, før den daler ned bakom den vesle åsen som skiller leirplassen vår fra bukta hvor vi fisker. En ravn etter ørret!

Du våkner av at hunden har overtatt det meste av liggeunderlaget. Selv er du henvist til lyngen. Mårrasola fra blå himmel varmer godt. Kaffen inntar du fra soveposen mens du myser mot landskapet. Du stiller deg det store spørsmålet: Har ørreten bitt på noen av nattsnikene? www.veidemannsblod.no

Det var i grunn spørsmål til hele innlegget. Vekten du oppgav og hva du hadde tenkt? Men det fant jeg jo ut nuh. Vektgreia kommer jo litt an på hva soloteltalternativet er. Jeg bruker et Fjellheimen SL 2 Camp som solotelt og det klokker inn på ca 1,6kg? Til det har jeg gjerne med en tarp som skyggetak eller regnskydd også. Og da kommer jeg faktisk bedre ut med med køya. Men så er det sol her stort sett hele døgnet og om man telter i noe som ligner åpent terreng så er man nesten avhengig av det for å få sove litt utover morgenen... ....og så er jeg ikke overdrevent opptatt av lettpakking ->