Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. mai 2020 i alle områder

  1. På en holme langt ute i havgapet! Kontrastene er store langt mot nord. Men vi venter på våren og gir ikke opp. Tore
    6 poeng
  2. Vår siste praksis. De to siste turene har vi kjørt praksis med lukket innertelt om natta. Åpen ventil på vindside av teltet. Øverst. På yttertelt. Dette har gitt enten rim eller dråper i yttertelttaket, men veldig lunt og varmt i innertelt og ingen kondensfukt i innertelt. Dette i ytterteltet tørker vi bare vekk som første aktivitet til kaffekok om morgenen. Dette ga en solfri morgen ca 10 grader i innertelt ved -5 ute og rundt 0 i fortelt. -2 i kuldegrop. Ved fyring er det åpne ventiler i begge ender. Det hender vi fyrer et boost rett før leggetid så ikke alle synes det er kjølig å komme seg i posen. Ved fyring med kalde kjeler på er det ventilering i begge ender og åpen dør. Ved mye vind litt mindre åpen dør. På tidligere turer der det har vært ned i -20 inne i teltet i løpet av natta så er det typisk rim i taket i innertelt også... Morgentrimmen: Ellers har vi gjerne en regel som er grei for de fleste som er med: Vi rigger for at den som lettest fryser eller har tynneste pose skal få en trivelig natt. Det er så uendelig mye verre å fryse om natta en å bli bittelitt varm. Jeg er pose for idiotikulde så det ender gjerne med at jeg sover med posen halvveis på. Ikke noe problem for meg så lenge ingen andre fryser...
    5 poeng
  3. Mandagstur med Bestyrerinnen. Etter å ha «oppdaget» turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Blåfjell, har det blitt til at vi velger denne ruten fram for å gå Urdådale. Fordi det er mer høydemeter – og bedre utsikt fra toppen. Urdådalen er flott på sin måte. Det er rene trollskogen, og det er ikke vanskelig å se for seg tusser og troll her, men det er mye stein. Det blir tråkking i stede for gåing over lange strekk, og i regn er mange av steinene svinglatte. Bakken opp til Blåfjell, eller mer rett til skaret mellom Blåfjell og Sælandsfjellet, er godt opparbeidet sti/gammel vei. Det er ikke problemer med å komme opp, men enkelte plasser er den gode stien vasket vekk og ny sti lagt utenom. Fra toppen av Blåfjell er det mulig å se ned til Bjødnali. Det er et stykke ned og første delen er helt grei. I det stien kommer inn i granskogen, er det ikke like bra. Her er det mye stein og det blir litt hopping og frem og tilbake. Bratt er det også. Nede på stien i Urdådalen er det å ta fatt på et steinet stykke før markene ved Bjødnali dukker opp. Resten av turen fra Bjødnali til Sjelset og videre tilbake til Sælandsskogen er ren plankekjøring. Nå er det mulig å forlenge turen ute i terrenget. Både ved å ta en gammel sti nordover mot «Skogen» direkte fra Bjødnali, eller følge veien rundt Engjavatnet til «Skogen» og videre rundt til veien mot Sjelset. Eller ta over fjellet til Ristøl og videre til Lauvlia og tilbake til «Skogen». Det en bratt og ganske dryg bakke opp til skaret mellom Ristøl og Bjødnali, men det er ikke stort mer en en kilometer. Fra Ristøl og nordover til Lauvlia er det under en kilometer direkte. Fra Lauvlia til «Skogen»er det omtrent 2 kilometer. Denne dagen var vi – Bestyrerinnen og jeg, på tur. Vi hadde god tid, men det gikk likevel i et greit tempo. Pausen på Bjødnali ble kort. Det blåste kaldt, og vi tok ganske snart fatt på veien mot Sjelset. Det er litt trist å gå på vei, selv om den er uten asfalt. Nå er det faktisk en liten kilometer med asfalt mellom Sjelset og Kleiva. Det går greit, for det leder til den siste delen av turen langs ånå. Etter et gjorde kommer stien inn på traktorvei mot parkeringsplass. Den bringer oss ganske greit tilbake til bilen. For Bestyrerinnen er dette en kjekk og grei tur, passe lang og med passe utfordringer. Siden den ikke er mer enn 7-8 kilometer, og tar under to timer, blir det en grei tur for meg også – inne i mellom de noe lengre turene. Denne dagen var vi velsignet med mye sol og blå himmel, selv om det for noen skyer forbi. Vinden var det som gjorde det kalt. Jeg var glad for «vinterklær» da vi fikk vinden rett i fleisen. Les hele artikkelen
    4 poeng
  4. Har endelig fått somla meg til å besøke min nærmeste kommunetopp med det fengende navnet "Sørøst for Hasleråsen" (Ullensaker kommune) Det er jo ikke akkurat tindebestigning det er snakk om, men har da vært på kommuner med dårligere utsikt på disse kanter. Når vi først var ute på tur da så ble det en svipp bortom branntårnet på Hasleråsen i samme slengen.
    4 poeng
  5. Ikke ofte man har så gode skiforhold i Bergen Kommune en uke uti mai! 😎😎😎👍👍👍 Måtte bære skiene en time for å nå snøen, men klart verdt slitet!
    3 poeng
  6. Med påminnelse fra denne tråden og egne inntrykk fra turer i Finnemarka siste uker: 》》 Hvordan vurderer dere som lager nye bålsteder eller høster egen ved rundt camp egne handlinger ift "sporløs ferdsel"? Ett lite bål eller en persons sanking av ved gjør ikke mye av seg, men når mange skal gjøre det samme så blir det særs synlig skade utført av oss friluftsfolk. Som eksempel, på Tverråsen i Finnemarka så var der bålplass på bålplass bortover ryggen, enkelte steder så var det rester etter 4-5 bålplasser innenfor et par kvadratmeter, andre steder lå bålplassen omtrent midt i hovedstien fordi dem hadde felt et tre dem ikke orka å flytte på. Andre steder er skogen som en skamklippa katte fordi "alle" skal hente litt ved til bålet sitt. Områder rundt Goliaten i Finnemarka så slik ut i fjor. Har blitt fortalt at enkelte steder i Oslomarka er vell så ille. Hva tenker folket? Er det helt innafor? Bør man begrense bålsteder og hogst av ved? Kan det bedres med tilrettelegge med gode bålplasser på populære leirplasser slik man f.eks. har gjort i/rundt Fjorda? Disclaimer: Jeg mener på ingen måte å angripe noen på forumet eller påstå at noen her inne oppfører seg slik jeg beskriver ovenfor. Jeg ønsker bare å få en debatt for å forstå hva andre synes er greit og helt innafor. Selv blir jeg bare trist av å se områder hvor vegetasjonen er skamklippa og stubber og rester av busker står flisete igjen etter turfolket. Samme der det et mange bålplasser innenfor er lite område, eller mye rot og rester etter bålplasser.
    2 poeng
  7. Hei, Da jeg gikk fra Elgå via Øvre Roasten og mot Rogen rundt 17.mai 2016 så det sånn ut,
    2 poeng
  8. Noen pleier å ta med seg bålplassen sin hjem også, til bruk et annet sted senere (kvistbrenner). Etter at jeg tok i bruk en sånn en for noen år siden har jeg ikke hatt vanlig bål.
    2 poeng
  9. Hvis du fyrer i teltet blir det straks noe helt annet. Da MÅ du ha veldig god ventilasjon okke som. Du må også ha ventilasjon langs bakken. Faren for CO forgiftning er stor ved fyring i telt. Hvilken brenner du har, hvilken gryte du bruker, eller du ikke har gryte på brenneren har stor innvirkning på hvor mye CO brenneren produserer. Det er mange tråder her på forumet som omhandler dette som du bør sjekke ut.
    2 poeng
  10. ..og fortsatt like relevant denne våren hvor "alle" nå skal ut og fyre bål. (tenker da spesielt på det som kommenteres rundt Oslomarka osv.)
    2 poeng
  11. Hadlaskar-Stavali er lettgått og veldig fint. Bildet er tatt i retning nordvest, omtrent ved Skinfjellet. Gled dere.
    2 poeng
  12. Søndagstur med broderen. Bestyrerinnen ville ikke på søndagstur. Hun hadde oppgaver hjemme, og ville bare ta en kort tur. Broderen stillet som vanlig velvillig opp. Det ble selvsagt litt frem og tilbake før vi ble enige om hvor turen skulle gå. Broderen er ikke helt klar for de lange turene for tiden. Et kne i ulage gjør det vondt å gå nedoverbakker. Oppover går greit, men her sliter vi begge med kondisjonen.... Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten har lenge vært en fast tur. Dette er ikke en lang tur bare rundt 8 kilometer. Den har likevel en del høydemeter - opp og ned. Ikke minst er det et stykke rundt Fjogstadnuten med «hei» Bart fjellområde uten trær og busker, men med myr og svaberg. Nettopp slik vi liker det. Her er det høy himmel og god utsikt. Eneste ulempen er at dette lille stykket «hei» ikke er mer enn en liten kilometer, og «heia» går unna på omtrent 10 minutter. Søndag og korona vil si mange på tur. Det var omtrent fullt på parkeringsplassen ved Gramstad da vi kom. Det var det også da vi igjen sto ved bilene, men i mellomtiden hadde nok mange både kommet og kjørt. De fleste som går tur fra Gramstad er ikke ute mer en en time og litt. Den mest populære turen – til Dalsnuten – er ikke mer enn 4-5 kilometer – og 150 høydemeter. Det er nok for mange. Det er heldigvis ikke så mange som tar mot Bjørndalsfjellet. En del starter på Gramstad og går mot Paradis-skaret og opp Rinda mot Mattisrudlå før de stikker bortom Bjørndalsfjellet. Det var ikke trengsel opp over bakkene mot toppen. Det er tydelig populært å gå tur. Det var mange familier med små unger på vei. Oppe på toppen var det få folk. Mangel på folk skyldes nok været. Det var kaldt og det blåste. YR hadde lovet bra vær. Både sol og blå himmel. Den blå himmelen så vi lite til, og sola var for det meste godt gjemt bak skyene. Yr hadde ikke nevnt nedbør med et ord. Det var hva vi fikk servert et lite stykke oppe i bakken. Ikke mye, men det fløy noen dråper gjennom lufta. Det var så pass lite at vi ikke stoppet for å ta på jakke. Det ble heller ikke den kjekke ti-minutters turen over en åpen hei, vi hadde sett fram til. Overskyet og vind, tok seg av det. Det ble mye folk etter hvert. Vi kunne se at det var folksomt på toppen av Dalsnuten. Det var også mye folk på vei mot Revholen og antakelig Dalsnuten. Heldigvis er turveien så pass bred at det var mulig å holde avstand fra folk flest. Noen unger klarte selvsagt ikke å huske å holde seg vekk fra oss gamlinger, men jeg tror ikke det egentlig er spesielt farlig. Det var en helt grei tur, for meg litt kort, men for broderen var det akkurat nok. Han kunne kjenne det i kneet, men det var ikke spesielt vondt. En grei tur, selv om været ble dårligere enn meldt. Les hele artikkelen
    2 poeng
  13. Dagstur i nærmarka i dag. YR hadde lovet godvær så da var det bare å sette sykkelen i gir. Etter 15 minutter på asfalt slo jeg inn på grusvei med kurs for skogen. Jeg er så heldig å ha milevis med grusveier i skogene her omkring og de fleste er stengt med bom. Bare en snau time fra Hovedstaden kan du regne med å ha disse veier og stier ganske for deg selv. Helt utrolig, selv i disse koronatider. Grusveiene henger sjelden sammen, men de forbindes noen ganger med sti av variabel kvalitet. Heldigvis byr naturen også på hyggelige blå speil innimellom alt det grønne. Hadde det ikke vært for at båten lå i myra hadde den garantert ligget på bunnen. Sikkert fra tiden det var mer populært med tre enn plast. Nå kunne en tro at jeg tok planken, men jeg har prøvd den før med dårlig resultat. Manglende sykkelspor viser at jeg trillet på den tørre siden Vel halvveis og lunsjtid. Lunt og godt mellom trærne. Dobbel blings med geitost og Anton Berg til dessert. Godt å komme i gang etter matpausen, men en fotostopp til unner jeg på meg. På noen av myrene jeg passerer kan du oppleve Orrfuglens spill en tidlig morgen. En og annen Trane likeså, men nå ligger myra helt stille. Drikkepause ved Abbortjenn som er det siste vannet jeg passerer i dag. Turen nærmer seg slutten og jeg er ute av skogen og nærmer meg sivilisasjonen igjen.
    2 poeng
  14. Den følelsen av å springe etter. Må bli i bedre form for å holde følge. Bildet fra en kort dagstur på Sør Senja. Været var fantastisk de minuttene det varte. Tore
    2 poeng
  15. Hang en natt nord for Sognsvann. Var ute og ruslet rundt Nedre Blansjø på kvelden og lurte litt på hvorfor folk insisterer på å ligge med 50 meters mellomrom langs vannkanten når man er "alene" 150 meter lenger inn i skogen. Jeg mener - er det bedre å stirre inn i naboens teltduk og lytte til ungdommens medbrakte klink/dunk/skrål enn å dingle i tett skog og kun lytte til skogsfuglene? Edit: når ble jeg en gammel grinebiter?
    2 poeng
  16. Det ble skitur med vintertelting igjen da. Her er fortsatt vinter nok til alle for de som savner snøen... Greit å gjøre grunnarbeidet skikkelig så boligen står hele helgen..: Greit at teltet er oppe når vinden tiltar Bare finvær utpå kvelden... Det er nok fortsatt is noen dager til... 2020-05-02 17.31.06.mp4 Heldigvis bar innsatsen frukter: Sent på kvelden ble det igjen flott lys og da lurte vi på en ting. Hva i all verden finner de på sørpå nå som det er mørkt nesten hele kvelden. Får de tiden til å gå likevel? ->
    2 poeng
  17. Hengekøye tur til Tengesdalsvatnet i helga (Sandnes)
    2 poeng
  18. For nye fjellgeiter og turtravere... https://dnt-open.motimate.app/training/course/kart-og-kompass/chapter/hvorfor-skal-jeg-laere-meg-dette
    1 poeng
  19. Meld deg inn i gruppa Femundsmarkas venner på FB. Følg med på nettsiden til Engerdal Fjellstyre. Sjekk FB-siden til Femundhytten. Masse info om isgang og føre er å finne på disse nettressursene. Også webkamera på Valldalsfjellet ved Femundsmarka gir inntrykk av snømengde. Isen holder på å gå nå på Femunden så jeg nettopp. Siste uka i mai kan sikkert være magisk, men det fordrer jo åpent vann til både farkost og fiskestang. Jeg misunner dere muligheten.
    1 poeng
  20. Og få "gjenopplivet" slira går nok greit, men hvis den har krympet mye, så tror jeg det vil være utfordrende å få den til å utvide seg (tilstrekkelig) igjen. Det er jo verdt et forsøk.
    1 poeng
  21. Bålplasser er jo en ting. Disse her er enda verre synes jeg. Man kan jo lure på hvorfor folk setter de igjen over alt. Jeg nekter å tro at ikke de aller fleste som har passert konfirmasjonsalder, og kanskje enda flere som ikke har nådd den enda, ikke vet at, og også er enige i at disse ikke skal levnes ute i naturen. Men hvorfor ender de der allikevel? Jeg tror det ofte kan skyldes ubetenksomhet. Når man har grillet pølsene sine og er klare til å dra hjem er grillen fortsatt steike varm, og i tillegg er den full av sot/kull. Man vil ikke ha den ned i sekken. Hadde grillen vært levert med en tett pose og ei flaske/en pose med vann til slokking, eventuelt ei tom flaske som skal fylles med vann, eller som absolutt minimum store bokstaver utenpå som sier ta med vann til å slukke grillen før du deretter putter den i posen og tar den med hjem, så hadde kanskje de fleste grillene blitt med hjem igjen? Alternativt forby å selge disse og gå over til enten små kullgriller som koster litt og er gjenbrukbare (jeg har en sånn) eller det nyeste: en liten grill for bruk på tur som bruker gass (og kjenner jeg meg rett kommer jeg nok til å ha en sånn også) ;-)
    1 poeng
  22. Til orientering så blei teltet satt opp på ny i stua. Målte med ekstra god vilje, og er no overbevist om at størrelsen på teltet med plugging vil vere mykje nærare dei oppgitte måla enn eg "frykta" først. Teltet vert med det beholdt
    1 poeng
  23. Dette var en veldig mannetung tråd 😊 med veldig gode råd om alt som blir sagt om drit og mose, bra saker. Men veldig mye av dopapiret i busk og kratt er nok lagt der av kvinner som har tisset, og ikke vil ha våte truser. Og dét papiret, mine med-kvinner, det tar dere med hjem, i hundeposer eller om så i nettinglommen utenpå sekken. Dauer ikke av det. Ja, dopapir brytes fort ned, men nei, vi gidder ikke se på mens det skjer. Tar etpar år i høyfjell. Og en ting til, våtservietter er djevelens verk, plast som ikke brytes ned. De skal ihvertfall med hjem!
    1 poeng
  24. Eg kan ikkje tilby profesjonell hjelp, diverre. Eg har både brennaren og den same toppen utan å ha brukt dei saman nokon gong. Det er nokre år sidan no, og det einaste eg hugsar er at eg syntes han passa dårleg, så det vart aldri nokon testfyring. Toppen har eg prøvd å flytte rundt mellom Optimus 8, Svea 123 og Radius 42 utan å ha funne nokon kombinasjon som er verdt å ta med på tur. Eigentleg er eg ingen fan av stillebrennarar, og denne toppen har ikkje endra på det.
    1 poeng
  25. Ønsker å tipse om webinarene til Eric Tornblad. Her er det muligheter for oss som ønsker alternativer til Real turmat ved å tørke maten selv. Neste webinar er 12. mai i temaet «hurtiglaget friluftsmat». Tornblad har bla skrevet bøker som Tørke mat, Fjellmat, Mat på Bål, etc. Har selv den siste boken «Snabblagat på tur» og boken har vært en flott inspirasjon til sommerens meny😊 https://friluftskurser.thinkific.com/collections NB! Har ingen bindinger til Tornblad
    1 poeng
  26. Sikkert rett, men foreløpig er det meldt veldig kaldt vær. For et par dager siden var det målt 17 minusgrader på vidda (ved Sandhaug, om jeg ikke husker feil). Og det er fortsatt uvanlig mye snø på Hardangervidda og på fjellet i resten av Norge. (Jeg var på fjellet i indre Romsdal nylig, og der er det ennå godt over en meter med råtten snø så lavt som 600 m.o.h.)
    1 poeng
  27. Ser litt an hvordan det blir med DNT hyttene og snøsmeltinga, men foreløpig så er målet Finse-Haukeliseter 13 juli.
    1 poeng
  28. Här får du litt bilder Fordelen med å bruke ett hoftebelte i stedet for reimer er att det blir veldig bekvemt.
    1 poeng
  29. Mulig du "strekker" det ut litt ute, når du bruker plugger ?? hadde sjekket det før jeg begynte å klage
    1 poeng
  30. Finfin helg på vestlandet i godt selskap, fått prøvd både skia og fjellstøvlene, en (eller 2 faktisk) kommunetopp ble det også .. og sightseeing på veien frem og tilbake
    1 poeng
  31. Ble en fisketur utenfor Senja i går kveld. Lite fisk, men fin utsikt mot vakre Senjafjell!
    1 poeng
  32. Sesongens siste skitur mon tro? Brutalt mye snø men den begynner å bli noe våt. IMG_1952.MOV
    1 poeng
  33. Det pisset ned med regn og hagl på toppen på vei opp til øyungen. Men nå er alt ok.
    1 poeng
  34. Senja i dag. En kort vandretur i fjæra med familien. Tore
    1 poeng
  35. Fine forhold i Vassfjellet sist tirsdag. Litt dårligere skiføre i sørlige deler av løypa enn det bildene viser, men absolutt farbart enda.
    1 poeng
  36. En kjapp tur opp og en lang dag på hytta. Etter forrige tur til Skåpet, tok jeg kontakt med turistforeningen. Jeg ble fluksens invitert til å bli med på en dugnad – på Skåpet. Det har jo blitt noen dugnader opp gjennom årene. Det burde ikke være noe i veien med å delta på en ny i 2020. Jeg synes det er greit at det også betyr litt tur når jeg skal på en dugnad. Det blir liksom ikke «fjellfølelse» om det ikke er med noe bakker og litt myr. Nå er ikke turen fra parkeringsplassen i Vinddalen opp til Skåpet, spesielt lang, bare noe under 4 kilometer. En grei spasertur i et variert landskap. Turen starter i skog før den kommer opp i bjørkebeltet. Her står trærne ikke så tett at det er skog, men mer åpent enn det. Åpne marker betyr som regel myr og fuktighet. Heldigvis har STF lagt ned mange ganglemmer i myrene bortover, så det er ganske enkelt å komme over de våteste partiene. Det er et stykke hvor stien går gjennom et pass, med elv på den ene siden og fjell opp på den andre. Her er det mye stein, stor og liten stein. Rund og kantet stein, Sten. Her har også STF fått gjort en del. Det er laget flott opparbeidet «vei» et stykke. Nå var vi, en gjeng fra Turistforeningen og en del frivillige, for å gjøre Skåpet klar for neste sesong. Og for å klargjøre for koronabruk. Slik jeg forsto det, så vil folk kunne bestille halvparten av enkelthytten (3 av 6) med tilsammen 15 personer på anlegget. Det var og snakk om et opphold på 3 dager før neste gruppe kunne ta i bruk hytta. Noe tilsvarende skulle også gjelde for de andre hyttene. Det vil, med andre ord, være gjester på hyttene, men bare inntil 5 samtidig, og med en 3 dagers periode mellom der hytta står tom. Turen opp til hytta gikk kjapt. Vi var tre som startet omtrent samtidig fra bilene, og det ble litt tempo på tingene oppover bakkene. Jeg klarte ikke helt å henge med karen foran, men det var kjekt for en gang skyld å gi litt på. Muligens kulle jeg holdt litt igjen, for på hytta ble det jobbing. Det var jo derfor vi kom. For egen del ble det løfting og bæring, og å få på sengetøy. Pute- og dynetrekk, er etter hvert blitt gamle kjenninger. I 4-5 tiden var det egentlig nok jobbing. De andre ville spise middag før de avsluttet. Jeg tok fatt å turen mot bilene. Og brukte antakelig like lang tid nedover som på turen opp. Det er enklere ned enn opp, men jeg kjente på kroppen av det hadde vært en lang dag med en del jobbing. På vei mot bilen ble det litt bedre tid til å kikke meg rundt. Snøen var nå omtrent forsvunnet. Bare helt oppe mot hytta lå det fortsatt noen små snøfenner. Nederst var bjørkene grønne, og øverst hadde de så vidt fått «museører». Det kan virke som om sommeren alt er på vei. Det er likevel mye snø oppe i høyden, men med flott vær de siste dagene har det smeltet mye snø. Sommersesongen kan komme tidlig, selv med mye snø i vinter. Les hele artikkelen
    1 poeng
  37. Har oppdatert bloggen med kanskje den beste hviledagen jeg har hatt på noen av langturene mine. Vi hadde valgt å ta en hviledag på Rifugio Tissi, men lite ante vi hvor perfekt timet den avgjørelsen var. For utenfor begynte det å snø. Å sitte varm og god inne og se ut på snøen som lavet ned var faktisk ganske så deilig. Likevel, det ble noen få turer opp til toppen rett ovenfor hytta og. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 20: Cima di Col Rean (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/cima-di-col-rean.html) Civetta i snø.
    1 poeng
  38. Skitur i lavlandet begynner å bli risikosport 😬 Fint likevel da når jeg får ha Nordmarka i Klæbu for meg selv en mandag ettermiddag. Hverdagslykke 😍
    1 poeng
  39. Sammen med Bestyrerinnen, Anne Lise og Sigbjørn. Det har blitt mange turer den siste tiden. I flott vårvær er det vanskelig å sitte inn å kikke ut på våren. Det er mye kjekkere å være ute og oppleve «naturens under» - våren 2020. Noen av turene har jeg gått alene, andre har vært i godt selskap. Bestyrerinnen har blitt fast turfølge etter at hun også ble «voksen». Svoger og svigerinne – Sigbjørn og Anne Lise har også hatt anledning til å bli med på noen turer. Da jeg nevnte at jeg kunne tenke meg en tur til Stavanger Turistforenings hytte «Skåpet», ville de gjerne være med - alle sammen. Det er en lang kjøretur inn til parkeringsplassen i Vinddalen, men siden hverken de eller vi (Bestyrerinnen og jeg) har kjørt den nye tunnelen til Jørpeland, var det også en anledning til å ta turen under fjorden. Vi ble enige om å kjøre hjemmefra sammen. Starten ble satt temmelig tidlig – til oss å være. Vi skulle starte innover halv ti. Vi var ikke sikre på hvor lang tid det ville ta å kjøre innover. Vi var ikke en gang sikre på hvor langt det var fra Jørpeland til Vinddalen. Det vise seg å vær 40 kilometer. Og veien er ikke helt rett eller uten bakker fra Forsand og inn. Det er både smalt og svinget fra Helle. For oss som startet ute på Jæren tok det omtrent to timer å komme inn til Vinddalen. I ettertid ble jeg oppmerksom på at det faktisk kostet penger å parkere der oppe. Jeg får passe på neste gang jeg kjører innover. Fra parkeringsplassen og opp til turistforeningshytta er det ikke stort mer enn 3-4 kilometer. I tillegg er det stort sett enkel og grei sti. Det er noen stykker med mye stein, og når det er vått, kan nok disse partiene ta noe tid. Det er også en del myr, men Turistforeningen har lagt ut lemmer over de verste plassene. Det er i tillegg ingen bratte bakker, selv om det går jevnt oppover noen dryge stykker. Da vi tok turen, var det snø fra omtrent halvveis oppover. Det tok tid å komme over snøfennene. Vi gikk igjennom og tok det forsiktig. Fra parkeringsplassen og opp brukte vi omtrent 1 1/2 time. Det gikk antakelig nor kjappere nedover. Da hadde vi spor å gå i over fennnene. Og det er jo litt nedover. Et stykke oppe i stien traff vi på omtrent ferske elgspor. Hva elgen hadde å gjøre i STFstien, er ikke greit å vite, men den tok ikke av stien før omtrent ved hytta. Det er litt spesielt å komme fram til en helt tom hytte. Skåpet er den mest besøkte selvbetjenings-hytta til STF, og her gjelder det å være kjapp med bestillingen for å få plass. Det er vanlig å bestille måneder i forveien. Bare tre personer hadde skrevet seg inn i protokollen i mars og april. Vi var alene ved «anlegget», men det kom et par i mot da vi satte kursen nedover mot bilen. Vi brukte adskillig lengre tid på kjøring enn på selve turen. I det fine været vi hadde, var det likevel en flott vår-opplevelse. Les hele artikkelen
    1 poeng
  40. Med broderen på vårtur i fantastisk vær. En kjapp tur var det jeg tenkte på for onsdagen. Det er etter hvert blitt en fast «greie» at jeg går tur på onsdagene. Den siste tiden har det blitt tur nesten hver dag. Med stengte trenings-sentere og butikker er det jo ikke mye annet å finne på. Bestyrerinnen finner på noe. Hagen må tas. Det er en masse ting som må på plass før hagen kan sies å være i orden. Heldigvis har jeg bare ansvar for plenen. Broderen er mer fleksibel på vårparten. Han går gjerne en onsdagstur. Helst ikke for lang eller tung. Litt opp og ned går greit. Broderen har ikke helt tro på egne krefter, men om han bare tar ut, så går det selvsagt bra... Det er vår. Ingen tvil om det. Det er flott vær. Heller ikke noe spørsmål rund været. Sol og nesten blå himmel i dagevis. Slik var også værmeldingen for onsdagen. Litt kaldere enn det har vært de siste dagene, men i le for trekken og med sola midt i mot, var det fortsatt sommertemperaturer. Det måtte bli en enkel og grei tur til Bjødnali, men broderen var straks med på å gå om Blåfjell. Da blir det noen høydemeter i tillegg. Utsikten fra toppen er også verdt å ta med seg. Jeg mente vi fikk oppleve våren på en fin måte på denne turen. Bjørka står nesten grønn, og nede ved «ånå» er det grønt og frodig. Det er ikke alltid slik.... Vi møttes på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Der var det en god del biler, men vi møtte ikke folk før helt oppe ved Bjødnali. Og akkurat i disse tider er det greit med lite folk. Det er en bakke opp til Blåfjell, nesten 200 høydemeter. Vi tok bakken i greit tempo, og kom opp uten spesielle problemer. Fra toppen var sikten denne dagen svært god. Vi kunne se langt til havs, og langt inn over heia. Etter å ha gått bakken ned mot Moldetjørn og Bjødnali, er det helt enkelt å unngå ura nederst i skogen. Det er fortsatt bratt, men ikke kronglet og vanskelig. Det var to andre på Bjødnali. De gikk samme vei som oss mot Sjelset og Sælandsskogen. Vi måtte på litt for å kare å holde følge. Det ble i hvert fall ikke tid for mange bilder. Det var en skikkelig flott dag for tur. Vi gikk begge og virkelig nøt været og turen. Det er ikke alltid denne turen går i så flott vær. Vanligvis er det både vind og kaldt. Det var en hel gjeng med jenter på parkeringsplassen. Antakelig en klasse som hadde overnattet ute. De hadde i hvert fall med masse utstyr, både liggeunderlag og soveposer. Det var antakelig forklaringen på alle bilene som sto der da vi kom. En flott, men litt kort tur. Helt grei en vanlig onsdag, og en virkelig fin tur i slutten av april med skikkelig vårvær. Les hele artikkelen
    1 poeng
  41. Kvalifiserer muligens ikke som tur, for det er lite gåing involvert .. men ei natt ute ble det i alle fall. Dro med meg kamuflasjen og fikk ei natt på orrhaneleik i år også.
    1 poeng
  42. I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn sommer verdt å besøke i sommer, dessuten ble en brun konvolutt med en betydelig sum overlevert i ei skummel bakgate midt på natta. Det blir smalhans resten av 2020 for å si det sånn! Kilosfisk Det skulle vise seg at det jaggu noe i de tipsa jeg fikk (betalte for). Fisk på første turen, og mye aktivitet i sjøen. Dette var tydeligvis en spot sjøørreten trivdes veldig godt. Det har blitt flere turer i området og fisken ble bare større og større. Til slutt kunne jeg krone verket med en sjøørret på så vidt over kiloen. Kilosfisk så tidlig på året er nytt for meg og ga absolutt mersmak. Det gikk ikke like bra på sist tur da jeg tok med meg poden og fruen for å vise hvordan sjøørretfiske skulle gjøres. Her skulle jeg ta frem den pedagogiske verktøykassa mi og virkelig gi av min kunnskap til neste generasjon. Det endte med fiskestanga mi knakk på første kastet, og dessverre for poden knakk fiskestanga hans også like etterpå da jeg skulle "låne" den litt. Jeg får bare håper at traumene ikke er for store, og at han eller har lært at fisketur som oftest handler om motgang og skuffelse. Hvert fall når du er på fisketur med meg. Denne ble middag. . Magen full av Tobis. Selvforsynt Feit og fin. Turens største. Sommeren nærmer seg med stormskritt, men jeg håper på å få lurt et par sjøørreter til før fjellfisket er i gang. Må bare kjøpe ny fiskestang først, både til meg og guttungen. Inntil da, stay safe og husk å vaske hendene. Se hele artikkelen
    1 poeng
  43. Vårtur i fantastisk vær. Det flotte vårværet bare fortsetter. Det er helt umulig å holde seg hjemme. Selv om det muligens ville være bra med en hviledag – eller to, så blir det til at jeg tar ut på tur. Antakelig vil det, en eller annen gang inne i fremtiden, gjøre at jeg kommer så pass i form at daglig tur blir helt greit. Det er også et spørsmål hvor turen bør gå. I min alder blir jeg satt i bås med «spesielt utsatte» for korona. Det virker «usannsynlig», men likevel velger jeg å ta hensyn til pandemien, og holder meg mest mulig vekk fra andre mennesker. Hvor er det best å gå under slike forhold. Alle vil jo på tur. Det er ikke mange andre ting å finne på. Gramstad/Dale-området har mange virkelig flotte turmuligheter. På de vanligste – Dalsnuten og Lifjellet, kan det godt være kø. I hvertfall mange folk. Og ingen av turene direkte til toppen på fjellet, er spesielt lange. I en god del år, har jeg hatt en vårtur rundt Resasteinen og Skjørestadfjellet. Turen har som oftest blitt forlenget til også en runde rundt Lifjellet. Da blir det en 4-5 timers tur. Denne dagen hadde jeg ikke planer om en så lang tur, men det kunne likevel passe bra med en tur til Resasteinen og over Skjørestadfjellet. Etter mange dager med flott vær, slik det også var denne dagen, var det blitt skikkelig vår. Det er noen helt spesielle farger tidlig på våren, Det er helst en «beskjeden» grønnfarg når bjørka bare så vidt har fått blader. Gresset er fortsatt lyst i fargen, under trær med bare så vidt blader. Det var en kjekk opplevelse å gå oppover lia mot Dallsnuten og se skogbunnen dekket med hvitveis. Det er alt for tidlig, men jeg gikk og lyttet etter gjøken. Selv om det ikke hadde regnet på en god stund, så var det fortsatt fuktig og vått enkelte plasser. Det ble litt sorpe oppover buksebeina. På tide med vask av buksa – muligens... Resasteinen er et stor stein hvor det tidligere har vært et «kryp-inn» under. Det er god utsikt mot Dale og Sandnes. Et greit sted for en liten pause. Bakken opp er bratt. For å komme ned til Dalevann går stien temmelig bratt ned fra Jødestadfjellet. Siden jeg ikke er spesielt glad i bratte og eksponerte bakker, går jeg rundt denne toppen. Det går en sti til høyre over myra mellom de to toppene, og den går mot en gammel skogsvei som svinger tilbake mot Li. Nede i bakken går det så en «vei» mot Dalevann. Omveien tar ikke mer enn noen minutter, men for å komme ned til Dalevann, er det en mye som må krysses. Her mister jeg som regel stien og må ta meg ned lia i skogen. Denne gangen fant jeg en sti, som enkelt tok meg ned til turistforenings stien over toppen. Det ble en kjapp tur denne gangen. Vanligvis går jeg gjennom skogen ned till Dale fra Dalevann. Denne gangen valgte jeg å gå ned til Kjerdal og Daleholen. Det er litt lengre, men jeg synes det er flott å gå på gamle drifteveier og gjennom det gamle sykehusområdet til bilen. Det ble ikke en langtur denne gangen, men i det flotte vår-været var det en kjekk opplevelse. Det var en vårdag av de aller beste. Og så fant jeg stien ned mot Dalevann... Les hele artikkelen
    1 poeng
  44. Har lagt ut for den nittende dagen på vandringen fra München til Venezia. Nok en regnfull dag da vi satte kursen opp i Civetta-massivet. Fjorårets (2018) storm gjorde at vi måtte finne en alternativ rute opp fra Alleghe, men i regn og med en truende og dramatisk utsikt over Mont Pelmo, Lago Coldai og Civetta kom vi fram til en fin kveld på Rifugio Tissi. (Lørdag 7. september 2019). Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 19: Alleghe - Cima di Col Rean (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/alleghe-cima-di-col-rean.html) Utsikt mot Mont Pelmo fra klatringen opp mot Civetta.
    1 poeng
  45. Kjapp formiddagstur i vårsola. Sol fra skyfri himmel og nesten ikke vind. Fra parkering tok vi kjappeste rute til Holmetjenn som ble runda på nordsida. Jakka måtte etterhvert av i bakkene opp mot Habbertjenn. Greit å gå i det gamle sporet som fortsatt er godt synlig i terrenget. Valgte etterhvert i dra ut i terrenget og følge høydedraget mot Ormemåsan. Fant et æljetråkk og skar rett forbi måsan med stå kurs for Nordre Skjebergtjenn hvor det ble mat og en kaffedråpa før hjemreise.
    1 poeng
  46. Topptur i flott aprilvær. Det er kjekt med gode turvenner. Sigbjørn og Anne Lise har vært med på en del turer sammen med Bestyrerinnen og meg. Det er i tillegg med i en turgruppe som har gått plasser der jeg aldri har vært. De har for eksempel vært på Gloppenuten i Brekkå. Nå var jeg med til denne toppen den gangen ansvarlig for turen skulle «gå opp» denne turen. Så Gloppenuten er ikke ny for meg, men det er tilbake i 2016 jeg var der. Forslaget var i hvert fall, at vi skulle ta denne turen fredag. Det er selvsagt været som gjør at vi ville ut på tur, og helst litt utenom de vanlige turene. Sol og blå himmel og lite vind. Da får det heller være at det ikke er mange varmegradene. I finværet var vi ikke alene om å ha på turklær og ta ut. Det var mange biler da vi kom til Brekkå. Ikke så mange som sist vi var der, men mange til å være en «vanlig» fredag. Korona får folk på tur. Det var bare musikk-korpset som manglet for at det skulle minne om et 17. mai tog. - mot Gloppenuten. Vi tok det med ro oppover de første bakkene. Her går turen på «vei» hvor det er skiløype om vinteren. Det er ingen problemer med å komme opp bakkene, eller å finne fram. Gloppenuten synes veldig godt der den ligger bare et – langt – steinkast fra veien. Etter litt over en kilometer bærer det inn, eller rettere opp i terrenget. Stien går først inn mot et lite vann (på høyre side oppover) før den går opp til Storavatnet. Her går stien oppe i lia (på venstre side oppover). Nesten i enden av Storavatn er det et bratt og kronglet stykke sti, før den kommer ut av skogen og opp på snaue heia. Da ligger Gloppenuten en kilometer «bak» og 130 høydemeter lengre oppe. Det er antakelig ikke ofte det er omtrent vindstille og bra temperatur i april så pass oppe i høyden. Denne dagen var det et skikkelig flott vær, og fra toppen var det mulig å se langt, både til sjøen og innover heia. Det lå fortsatt snø fra omtrent 700 moh. Her ute mot kysten, er det ikke snødekke, men fortsatt en del fenner. Vi tråkket ikke på snø i det hele tatt, selv om det antakelig ikke er mer en en dag siden den siste fonna i stien forsvant. Det ble en lang og behagelig pause på toppen. Vi var ikke alene om det med ro på toppen. En del andre hadde også slått seg ned på toppen i finværet. Det er enklere å gå nedover enn opp. I hvert fall kjentes det slik denne dagen. Det tok ikke så veldig lang tid før vi var nede ved Storavatnet, og kunne ta fatt på det litt «vanskelige» stykket oppe i lia og med en del stein og ur. Siste kilometeren var det igjen vei. Her var det bare å tråkke på. Det var litt underlig å følge veien, som jeg helst har brukt om vinteren med ski på beina. Denne dagen var det ikke nødvendig å ploge ned bakkene for å ha kontrollen i svingene. Nesten en mil (9 kilometer omtrent) og vi brukte 3 1/2 time inklusive en god pause. En skikkelig fin tur – en fantastisk dag i april. Les hele artikkelen
    1 poeng
  47. Trollheimen lørdag /søndag. Masse snø og fine forhold for enkle skiturer i rasufarlig terreng
    1 poeng
  48. Nok en solfylt dag med grei temperatur og i tillegg lite vind. Det er gøy med turforberedelser og derfor litt for lett å bli sittende inne. Men jeg må ha en testtur etter at jeg har byttet "stem" og styre fra "flat bar" til "riser bar" på DBS´en 🚲 Her fra "Linna", den gamle traseen til Tertitten. Det er lenge siden isen lå på Bjørkelangen. Det er allerede ei drøy uke siden hvitveisen viste seg og den står fint ennå. Giftig, men fin er den. Bekkeblommen står med beina i vann, men holder sitt gule hode fint over vann og smiler om kapp med sola. Om det er frosk, eller padde aner ikke jeg, men de har i alle fall gjort sitt for å sikre neste generasjon. 🐸 Og ja, styret virker greit så langt. 👌
    1 poeng
  49. Et alternativ kan være https://komoot.com. En gratis "region". Betaling for flere regioner. (Husker ikke om det gjaldt bruk på nett, eller nedlasting til telefon.) Fungerer veldig greit for å tegne ruter og eksportere i .gpx-format. App til telefon og Garmin-IQ.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.