Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 18. april 2020 i alle områder

  1. En avspaseringsdag som egentlig skulle vært reisedag ifm min fars 80-årsdag ble i stedet til en tur "Over vidden" etter at flyreisen ble korona-kansellert. Været må sies å være "hell i uhell" Middagspausen ved "Seterjenten" ble nesten to timer i solen, med Stofegryte (best før sept 2018, en fiiiin årgang) ispedd pølse, fulgt opp med pære og appelsin til dessert og til slutt kaffe og mørk sjokolade. Var til slutt så mett og fornøyd der jeg satt at det holdt på å ende med en middagslur på toppen av det hele, men jeg klarte å karre meg videre ned til byen igjen uten å sovne
    11 poeng
  2. Her var det jammen meg dekning også, så god natt til fjellforumerne... (Widerøe oppe til venstre)
    5 poeng
  3. Telt, pils, sovepose, pils, (is)fiskeutstyr, pils, pose med ekstra klær, pils, primus, pils, drivstoff, pils, mat, pils, førstehjelpsutstyr, pils, konjakk, pils, kamera, pils, bok, pils, kasseroller, pils, div annet utstyr, pils, toalettsaker, pils. Sånn cirka. Sekk: Bergans Alpinist 110.
    4 poeng
  4. Jeg tror det er hipp som happ om man er vant til friluftsliv eller ikke. Noen er uforsiktige, andre mer forsiktige, uavhengig av "kategori". En liten anekdote: I mine yngre dager hadde jeg en opplevelse som har preget meg litt. Det gikk heldigvis bra, men det kunne fort ha gått galt. Jeg har sluttet nå for flere år siden, men som mange andre på den tiden (vi nakker nå 70-tallet i forrige århundre 👴) var jeg en nyter av tobakk, og tok ofte en røyk mens jeg gikk til og fra en god fiskeplass for eksempel. Det gjorde jeg også denne gangen her. Det var en skikkelig tørkesommer. Jeg husker at vi, bestekameraten min og jeg, gikk gjennom en ungskog som var vokst opp på et tidligere hugstfelt. Da blir det ofte grasbevokst skogbunn, og det var det her. Jeg rullet en røyk mens jeg gikk, satte den i munnvika, tente ei fyrstikk, tente på røyken, rista fyrstikka slik at den sloknet og kastet den i graset. Etter noen få meter, kanskje 10, tenkte jeg: var jeg nå helt sikker på at den fyrstikka sloknet? Jeg hadde jo sett at den sloknet, men var jeg nå100% sikker? Jeg snudde og gikk tilbake - heldigvis. Der fyrstikka hadde landet var det nå en svart sirkel med diameter på kanskje 20 cm. De var fyr i graset. Jeg har ofte siden tenkt på hvor heldig jeg var som snudde og gikk tilbake. Ett minutt senere, kanskje før, hadde det kanskje ikke vært mulig for oss å slokke ilden.
    3 poeng
  5. Yes. ...Og så ha stengene i permanent er mitt råd. Det blir et mareritt i felt dersom man glemmer dette og trekket har krympet igjen.
    2 poeng
  6. Min Xenith (108 l) har blitt litt liten selv på 1-natts tur 😁 Har null problem å få sekken til å veie 28kg. Alt er avhengig i hvor høy "Kvikk Lunsj" faktor turen skal ha.
    2 poeng
  7. Prøv å holde det som er tørt tørt. Det er regel nr. 1. Da tar det lengre tid før det blir vått. Vær rimelig nidkjær på dette. Vi snakker vel her om tur i vår-/sommer-/høstsesongen. I praksis betyr det å kunne holde tørt og vått adskilt i ryggsekken. En måte å få dette til på er å ha en søppelsekk av det robuste slaget i ryggsekken. Jeg har brukt vanlige sorte plastsekker, men det finnes mer robuste saker. Sleng eventuelt en ekstra i bunnen av sekken for reserve. Alt som ikke skal bli vått pakkes nedi der. Hvis det skulle bli vått under bruk pakkes det utenfor denne sekken til det er tørket. Flere mindre våtsekker gjør samme nytten og er noe mer fleksibelt. Sett av noen for våte ting (mest for å holde orden). I praksis betyr det også at hvis du ser at noe som kan utvikle seg til at noe skal være tørt inni teltet blir vått, så fikses dette med en gang. Ikke vent til det har blitt vått. Det kan for eksempel være at den våte ytterduken begynner å henge ned mot den tørre innerteltduken. Da strammes dukene før de får kontakt og blir våte. Man lar også være å legge ting mot innerteltduken slik at denne blir trykket ut mot ytterteltduken eller andre våte ting som befinner seg i ytterteltet. Og man drar ikke inn våte ting inn i innerteltet. Bruk enhver anledning til å tørke våte ting. Og skal du videre etter frokost og ser under frokosten at det er en regnskur på vei mens det tørre teltet fremdeles står oppe, så pakk ned teltet med en gang. Ikke spis ferdig brødskivene mens teltet renger ned for så å pakke det ned vått. Spis heller våte brødskiver etterpå. Du vil ikke angre på akkurat det valget når kvelden kommer. I det hele tatt, det jeg prøver å si er at man må bli litt nidkjær med å holde vannet vekk når det regner (på en fleredagers tur). Utenom det er alt stort sett bare kos hvis man går inn for det. Dra gjerne på tur akkurat den helga det skal regne som verst. Det er jo bare vann, og du er tross alt spekket til IP67, minst...
    2 poeng
  8. Med broderen på "treningstur". Etter noen spennende og litt utfordrende turer i det siste, så var det tilbake til mer kjente trakter. Med kjente trakter mener jeg den vanlige turen til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Den er nok litt mindre utfordrende enn ruta bratt opp til Vårlivarden, og mindre spennende en å gå på totalt ukjente trakter – uten kart, og i yr/tåke på Høgjæren. Eller opp og ned haug og hammer i Brekkå. Yr var raus med finvær, både for torsdagen og fremover. Ganske langt fremover faktisk, så det blir antakelig en del turer den kommende uken. For Torsdag var det snakk om blå himmel og sol, selv om det ville blåse litt. Broderen var selvsagt villig til å bli med på denne standard turen. Vi har fortsatt til gode å ta oppom Dalsnuten på disse turene. Det får utstå denne gangen også. Det blir litt for mange andre mot og på Dalsnuten – for tett med folk – for oss over 70 i risikogruppen for korona. Det ville likevel bli en god treningstur. Det er en del bakker opp og ned på denne turen. En vanlig torsdag. Hvor mange biler ville det være denne dagen? En hel del viste det seg. Det kom noen i mot i det vi steg over gjerdeklyveren, men det var ikke mange spor oppover. Kunne det tenkes at det ville være greit med folk? Det var et jevnt sig av folk. De fleste goldt god avstand. Vi på en side av stien og de andre på andre siden, men noen brydde seg ikke i det hele tatt. Eller hadde glemt hele koronagreia. Tidligere i uka mente YR at vi ville få bra vær. Godværet kom ikke onsdag, men torsdags morgen var det blå himmel i sør. Jeg trodde – som yr hadde meldt – at været vill endre seg ut over dagen. Det ble endring i været- til mindre bra en stund. Oppover bakken fikk vi regn i hodet, heldigvis bare et kort øyeblikk. Det ble ikke nødvendig å ta på gore-tex`en. Når jeg planla turen, trodde jeg på yr og at det skulle bli en tørr uke. Det slo ikke til, og oppover bakkene var det mye sorpe. Og det skal ikke mye til for å skli – nedover – eller ut i «Spagat». Heldigvis ble det ikke stort sorpe over knærne på buksa, men nedenfor knærne var det vanskelig å se den opprinnelige grønnfargen. Det og ble ikke lange oppholdet på toppen. Noen bilder, og så bar det nedover. En skikkelig kald vind, gjorde det utrivelig. Det var ikke snakk om å gå direkte mot bilen da vi var nede på veien. Vi satte kursen mot Fjogstadnuten og videre mot Kvitemyra og Revholen. Det lille stykket med «hei» går fort å komme over. Nedover mot Kvitemyr, kom det en gjeng jenter. De prøvde nok å unngå sorpehullen, men akkurat i den bakken er det vanskelig. Heldigvis er det mulig å skylle av det verste i Gramstadtjørnet, slik at jeg kunne sette meg i bilen uten ett lass med myr og sand på buksa. Vi har gått denne turen kjappere, men med sleipt underlag går det alltid noe lengre tid. To timer på turen rundt for oss. Les hele artikkelen
    2 poeng
  9. Med fare for å bli halshugget av folk på dette forumet: Jeg tipper skogbrannene som oppstår i Norge er stort sett av mannen i gata (les: idioter) som fyrer stort bål, drikker seg fulle og driter i alt som heter sunn fornuft, slukker med et par tramp på bålet (i beste fall) og drar. Oppegående, friluftsinteresserte folk som er livredde for å fyre opp et liten kvistbrenner og har super dårlig samvittighet for det kommer til å være så forsiktig at jeg tviler på at det er den gruppen som starter særlig mange skogbranner. Igjen, kun synsing fra min side.
    2 poeng
  10. Jeg liker MSR Windburner / Reactor som alternativ til koking når brannfaren er stor da de har null åpen flamme og har høy vindtoleranse. Bruker en av dem i sekken primært på fjellturer, men tar dem med i marka også når det er stor brannfare. Litt om forskjeller her https://www.msrgear.com/blog/windboiler-vs-reactor-whats-difference/ Windburner: https://youtu.be/r9GGpcF_N5M?t=210 Reactor (Pluss PocketRocket og Windburner): https://youtu.be/MoupK7ioDpM?t=133 Null egeninteresse av å "reklamere" for disse altså, bare et lite tips. 😄 Det finnes andre alternativer også som duger.
    2 poeng
  11. Slukskrinet mitt er stappfull. Den er passe stor (eller liten) slik at den passer i lomma til fjellbuksa. Jeg liker å gå langs vannet, helst rundt der jeg fisker. Det blir fort noen kilometer. Så skramler det skikkelig i buksa (slukskrinet mener jeg). I tillegg mister slukene lakken. Irriterende. Så tok jeg litt skummateriale og tapetkniv. Nå ligger slukene pent i skrinet uten å lage rabalder. Oversiktlig er det og. Pluss at jeg måtte slanke innholdet.
    1 poeng
  12. Fersk på dette inspirerende forumet her, drister meg likevel uttpå. Har nylig anskaffet en MSR WhisperLite Universal og har i den forbindelse to spørsmål jeg lurer om noen der ute kan hjelpe meg med. På toppen av min brenner sitter det en umbrako-skrue. Hvordan få løs den med det medfølgende verktøyet? Ser av bilder på «nettet» at bl. a. stjerneskrue er benyttet. Har jo umbrako-nøkler, men hvorfor benyttes ikke en «vanlig» skrue som kan brukes med MSR-verktøyet? Ved bruk av renset bensin (Primus) danner det seg sorte flak med sot under brennerhodet som ender opp med å løsne og «flakse» rundt. Er det bare sånn det er med denne brenneren, eller kan det være at det er fordi den er ny, eller er det bensinen til Primus? Erfaringer her? Bær over med meg hvis spørmålene er tematisert tidligere. Sende gjerne link
    1 poeng
  13. https://no.grandado.com/products/12-stk-3-storrelser-universal-broken-zip-fixers-klesveske-kaffe-skift-zip-sliders?variant=17279866732601&currency=NOK&gclid=Cj0KCQjwyur0BRDcARIsAEt86IBzJ4laExscRxw48lkoJvZUMjVUF0hHWgBJdL03rAX3SwVSKtQ21WwaAgUCEALw_wcB Det finnes andre også. Vet ikke om noen funker bedre enn andre
    1 poeng
  14. Ingen problem å stå parkert på Øvstestølen noen dager. Har stått der ei uke selv.👍 Flott område. Ville vurdert en tur innover Langfjelldalen, ei perle! Er fisk i elva der og mange fine teltplasser. Mange muligheter!
    1 poeng
  15. 1. Den unbrakoskruen pleier man ikke å løsne/stramme. Det å løsne denne er ikke en del av vedlikeholdsprogrammet for den brenneren. Hvordan vedlikeholde finner du på MSR sin Youtube-kanal. 2. Ja helt normalt. Bensin soter ved forvarming. Kan unngås ved å forvarme med feks rødsprit eller bioetanol. Edit: Glemte link som du etterspurte:
    1 poeng
  16. Det er jo umulig for "oss andre" som ikke har gått der du har vært å vurdere brannfaren konkret der du har gått tur uten å ha vært der selv. Ut fra langvarig tørt vær og mange observasjoner så har brannvesen flere steder nå gått ut og sagt ifra om forhøyet brannfare. Her lokalt, ikke så langt unna Oslo har det vært flere branntilløp siste ukene. Det er verdt å ta med i vurderingen selv om "resten av befolkningen" ikke gjør det. Personlige observasjoner lokalt her for en uke siden var at det var tørt fra bebyggelse og opp til ca 400 moh (med variasjoner), spesielt i vesthellinger, og våtere samt en del snøpartier lenger opp og inn i marka. Gjør egne vurderinger, og ikke "fordi alle andre gjør det". Er du usikker, la være å fyre bål. Er du trygg på at det ikke utgjør brannfare, fyr opp bålet ditt om du vil det. En skogbrann pga bål er en for mye.
    1 poeng
  17. «Litt off topic» Men jeg var på festival engang hvor teltplassen var et jorde, det regnet fra Torsdag til Søndag og jeg hadde det billigste festivalteltet til 199,- fra Biltema. Satte da opp pressenning over hele teltet, gravde ei lita grøft rundt for å lede vannet bort og brukte noe plastikk til bunnduk. De andre mobba meg, da det sikkert så ut som jeg skulle flytte dit permanent. Men jeg var vel den eneste som hadde det tørt inne i telte på søndag 😂🍺
    1 poeng
  18. Bra innlegg @Skogens Stønn . Takk 👍👍👍
    1 poeng
  19. Av erfaring er det bare å se på kartet for å vite om vann er befolket eller ikke. Er det kort vei bra bebyggelse og i tillegg bilvei uten bom helt til vannet så kan du banne på det er befolket nesten hele tiden, spesielt da gjerne av barnefamilier og lignende. Som nevnt før skal du finne gode steder og få være alene så må du slite litt for det. Det betyr gjerne at du må et stykke ut fra altfor tett bebyggelse samt så bør det kun være tilgang til fots og gjerne minst 2-3 km fottur på sti, traktorvei eller lignende. Da skal du fort se at det minker veldig fort med folk. Sett deg ned med norgeskart.no og se etter slike lokasjoner er mitt forslag. Tommelfingerregler: Jo mer utilgjengelig desto mindre folk!
    1 poeng
  20. Dette! Jeg ser utrolig ofte både bilder og i real life helt horible teltoppsett. Tunneltelt som sagger så mye mellom stengene at man nesten ikke kommer inn i forteltet eller de er slått opp på ujevnt underlag og alt står på halvt hold til hulter og bulter Et stramt og korrekt bardunert telt står mye bedre i vind, tåler regn mye bedre og blafrer og bråker langt mindre.
    1 poeng
  21. Mottatt i dag. Disse virker utrolig godt konstruert. Sitter godt på foten, selv om størrelsene er små. Man kan lett bestille rundt 2 str. Større enn normalt. Jeg bestilte samme som jeg kjøpte i den lave utgaven . 44 2/3 (bruker normalt 43). De virker robuste, og har god beskyttelse mot kvist og stein. Edit: skal man ha plass til et ekstra par med strømper bør man gå enda et hakk opp. Heiv meg derfor rundt og bestilte 45 1/3 nå nettopp. Skal prøve de og evt returnere det ene paret.
    1 poeng
  22. Kan hende du har rett, men kan hende det er omvendt også. Mannen i gate fyrer så og si aldri bål. Når han først skal slukke det, vet han ikke hvor mye vann som trengs, og bruker derfor nok vann til å slukke en bybrann.
    1 poeng
  23. Til helgens overnattingstur for meg og De to ungene ser det slik ut: eller slik ut: ett bamse til hvert barn, oppblåsbart til meg i sekken, ett lite underlag til bruk ute og i fortelt, og ett Marmot Vapor 4p telt på siden. jeg er usikker på om en 130 liters sekk hadde vert noe bedre. De store kolliene er ganske volumiøse, men veier ikke så mye. Ville kanskje fått teltet nedi, men ikke det andre. I øs pøs regn, ville jeg nok tatt en søppelsekk på liggeunderlagene.
    1 poeng
  24. 1. påskedag var jeg også ute på nye stier - 3 dag i påsken med nytt startsted jeg aldri hadde gått fra tidligere. Denne gangen kjørte jeg til ålgård og videre til Eikeland skole. "Hovedturen" der er rundtur til Bursfjellet. Jeg hadde ikke lyst å klive så mye oppover så fant min egen tur.. Gikk innover traktorvei og så mot Skogen for å gå rundt Engjavatnet. Bommet nok litt på sti mot skogen så litt klønete kryssing av myr før jeg kom dit.. Og der gikk jeg jo litt utenom gjengen med skotsk høylandsfe som beitet - de så litt skumle ut..Der går det sti til videre til Lauvlia der jeg var på fredagen men jeg fortsatte istedetfor (på traktorvei) til Bjødnali der jeg akkurat nesten rakk matpause for regnet kom i strie strømmer.. Hev da på sekk og istedet for litt mer rekognosering med muligheter for å gå rundt vannet ved Bjødnali også ble det strake veien tilbake - tilsammen litt under en mil. Klissvått og motvind.. Ble jo ikke så mange bilder men her er de jeg tok + kart fra TOPO med inntegnet de 3 nye rutene jeg gikk i påsken:-)
    1 poeng
  25. Trodde jeg var over i tråden "Utstyr som du klarer deg helt greit uten"..... ;-)
    1 poeng
  26. Forsøker en slags turrapport da det har vært litt lite av dem i det siste... Pga litt omstokking som følge av coronaregler osv så ble det en litt anderledes påske der det ble mindre tid med junioravdelingen for at ikke disse skulle reise for mye mellom forskjellige deler av familien og dermed utsette blant annet besteforeldre for potensiell smitte. Junior så dermed at det ville bli litt mindre ski og iskfiske i påsken og lurte på om det var mulig å få til en liten tur før påsken startet. Ettersom vi kan ta på skiene utenfor døra og gå på tur derfra ble det en ganske lokal overnattingstur, men en telttur er alltid bedre nne 2 dager i sofaen... Så da ble det å spenne på junior lillepulken og meg den noe større. Det var meldt skiftende med av og på med både snø og vind. Vi fikk forholdsvis mye av begge deler på vei innover, men fant likevel greit veien: 2020-04-04 17.36.57.mp4 Det ble litt brøyting i løssnø foran, men vi kom da etter hvert frem mot destianasjonen: 2020-04-04 17.56.17.mp4 Vel fremme er det ganske faste ritualer der vi begynner med å tråkke til en fin plass til teltet. Ved å la denne hvile noen minutter får vi gjerne et fast og fint underlag for teltet... 2020-04-04 18.01.29.mp4 Etter dette så er det å sette stormmattene skikkelig og dekke disse med snø. Junior har rutinene i orden: 2020-04-04 18.28.18.mp4 Til slutt graver vi en dugelig kuldegrop i forteltet. Når vi ikke skal ligge mer enn èn natt så pleier vi lage den ca "knedyp" slik at man kan sitte i innerteltet omtrens om man sitter på en stol med beina i kuldegropen. 2020-04-04 18.38.57.mp4 Vel på plass begynner det bli tid for litt mat. På såpass korte turer pleier junior å innvilge seg å ha med favorittstolen til tross for at den veier litt. Så lenge han trekker den selv så klager ikke faren heller 2020-04-04 19.49.47.mp4 Etter litt kortspill og radio så er det tid for å krype i soveposen. Til junior bruker jeg hans "sommerpose" nede i min tresesongspose og det fungerer meget bra så lenge temperaturen ikke ligger så langt på minussiden. Innen det var tid for frokost så hadde været snudd om til det penere. Det blåste litt til frokosten, men dette dempet seg raskt såpass mye at vi så frem til et par timer på isen også: 2020-04-05 10.01.41.mp4 Junior har for øvrig for lengst funnet ut at Paris-pulken fungerer utmerket som akebrett. Så når det blir for lenge mellom nappene så blir det gjerne muligheter for litt aking i bakken: 2020-04-05 14.28.30.mp4 Da det dukket opp flere og flere truende skyer i horisonten så ble det klart at nok et polart lavtrykk kom til å trekke inn fra havet så ble det litt hastepakking og dermed lite bilder fra hjemturen. Vi var heldigvis bare 2 minutter fra fremme da vind og snø igjen dekket det aller meste i en hvit grøt så vi kom oss trygt og greit hjem noen minner rikere,
    1 poeng
  27. Søndagstur over stokk og stein, over haug og hammer. Det ble søndagstur – en litt utenom det vanlige søndagstur. Bestyrerinnen var klar på at hun gjerne ville være med denne dagen. Det var ikke helt lett å bestemme hvor turen burde gå. Værmeldingen var egentlig ganske bra, men det skulle blåse en del. Helt opp mot kuling. Da faller en tur langs stranden kjapt vekk. En topptur er heller ikke noe riktig sjakktrekk. Sigbjørn og Anne Lise – svoger og svigerinne – skulle også på tur, og ville til Ulvarudlå. Om vi ville være med? Det ble fort avtalt at vi skulle møtes på Tjåland. Det gikk ikke lang tid før Anne Lise ringte. Hun hadde sett ut vinduet og oppdaget svarte, sinte skyer med regn over Ulvarudlå i øst. Det var langt fra hva YR hadde meldt, men det var uansett litt sent å klage.... Hvor skulle vi da ta ut. Jeg foreslo Høgjæren, og ingen andre kom med noe bedre forslag. Vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen ved Tovdal. Da vi kom dit og parkerte, ristet bilene i vinden. Temperaturen var heller ingen ting å skyte av. Jeg var glad jeg hadde på – og med – vinterklær. Det kjentes ut som det ville bli nødvendig med både «lang under» og vinterlokk. I det vi gjorde oss klar til å ta ut, kom Sigbjørn med forslaget om å ta mot Karten i stede for mot Synesvarden. Det ville i hvert fall være mindre folk den veien. Det syntes vi andre var et godt forslag. Det ble likevel litt diskusjon rundt hvor vi skulle etter Karten. Det er tross alt ikke stort mer enn en kilometer opp til toppen. Nå hadde vi ikke kart med, men vi hadde tidligere gått til Karten noen ganger før, og opp dit ville det ikke være problem å finne fram. Vi satte kursen mot toppen – 421 moh - 60-70 høydemeter over Synesvarden. Etter bare en hundre meter over myra støtte vi på en traktorvei. Den gikk riktignok i «feil» retning. Rett nord, mens vi skulle omtrent rett øst. Etter bare noen nye hundre meter, gikk det en vei østover – sånn noenlunde. Vi fulgte veien til den begynte å gå nedover igjen, og satte så kursen mot toppen. Det er ikke mulig å ta feil her, for toppen er godt synlig. I dårlig vær er det bare å holde mot nordøst og da treffer du uansett veien mot toppen. Etter å ha skrevet oss inn i protokollen, valgte vi å følge veien tilbake og ned mot Kartavannet. Her er det nok en traktorvei som leder til sti mot Brusanuten. Vi fulgte stien gjennom skogen, opp bakkene til østsiden av Bruraberget. Der ble det tatt en sjefsbeslutning om å gå mot sør for så å svinge mot vest tilbake mot Karten. Det var et lite problem. Vi måtte enten rundt eller gjennom den samme granskogen vi hadde gått i, nede ved Kartavannet. Det var jo selvsagt også en bakke ned først. Og det var fint lite sti å finne rundt toppen av Bruraberget. Vi gikk mot «kanten» og kikket nedover. Nederst i bakken begynte skogen, men det så – tilsynelatende – ut til å bare være noen få meter med skog.... Et stykke nede i bakken dukket det opp et tråkk. Her hadde det gått folk før oss. Nede i skogbrynet var det et mer tydelig tråkk. Det var mulig å følge dette tråkket gjennom skogen og ut i kanten av en liten pytt. Vi valgte å følge et utydelig tråkk videre inn i skogen – i retning Karten. Dette tråkket snirklet seg gjennom skogen rundt trær over bekken og grøfte og over steiner. Det krevde litt konsentrasjon å holde seg på stien - «tråkket», men vi kom greit gjennom skogen. Under en liten pause inne i skogen, kom det regn og yr og tåke. Vi var vel helst inne i skydekket og nedbøren var dråpene inne i skyen. Det ble riktig surt da vi kom ut av skogen og fikk været rett i ansiktet. Vi var ikke i tvil om hvor vi var. Gjerdet til høyre var det samme som vi hadde krysset på veien opp mot Karten. Det var bare å følge dette til «toppen» og så ta til venstre mot veien vi fant på veien oppover. Da jeg kom hjem, kunne jeg se på kartet at vi hadde gått parallelt med veien oppover og bare omtrent hundre meter til venstre for oss. Øverst oppe var det vind og nedbør. Nede ved bilen var det omtrent tørt. En flott tur på 9 kilometer, selv om det ble litt surt på slutten. Et spesielt terreng, med store flytteblokker og enkelte bautasteiner. Nokså ulikt terrenget rundt Synesvarden. Les hele artikkelen
    1 poeng
  28. Kjøpte meg akkurat en Helinox ground chair på tilbud hos Fjellsport etter anbefalinger fra folk her inne. Slang med en Ms. Dunfri fra Houdini (også på tilbud) som etter planen skal bli en overraskelsesgave til min mor om størrelsen er rett.
    1 poeng
  29. Påsketuren med kajakk langs sørlandskysten ble utsatt for min del, men når det nå var 25% tilbud så ble det trøstekjøp av Werner Camano Carbon åra jeg har fundert på siden i fjor sommer. Påskegul selvsagt!
    1 poeng
  30. En lykt jeg alltid har med meg er denne. Perfekt for store og små turer.
    1 poeng
  31. Mitt første innlegg her på forumet angående turer. Regner med det blir mange fler. Vi følte at vi måtte komme oss ut av huset litt, og planla et par dagers overnattingstur i nærområdet. Vi er jo så heldige at vi bare minutter ut av stuedøra kan finne naturperler og «vill» natur. Turen var sammen med min datter på 12år, som syntes det var storveis å være med papsen på en en liten tur. Ikke noen planer om lange vandringer, men kun nyte natur, mat, og frisk luft. (I min målestokk ble dette «Glamping») Før turen valgte jeg å legge det gamle Helsport teltet igjen, og gå til anskaffelse av et nytt telt. Valget falt på et Hilleberg Allak3. En liten pruterunde på epost til de forskjellige friluftsbutikkene, gjorde at jeg fikk en fin pris. Så mitt tips til de som er på jakt etter noe nytt, er at på tross av «tilbud» i nettbutikkene... Send en henvendelse utenom. Det er alltid noe å hente. Glampingen ble dermed med et flett nytt telt og mot alle tidligere anbefalinger lastet jeg opp teltet uten å kjenne til teltet fra før. Learing by doing. Turen gikk til Hadland. 5 minutters kjøretur ut av Egersund sentrum. Et vakkert landskap med gress sletter, og mye kupert stein. Teltplasser finnes det mange av om man ikke trenger for mye areal. Det frittstående Allak3 teltet føltes derfor som et svært godt valg. Jeg har nemlig svært god erfaring fra lengre enmannsturer i et Hilleberg Akto. Jeg har et liggende som har vært på utallige turer gjennom rundt 17 år. Det holder fremdeles god stand, og er fremdeles «som nytt» ettersom det har blitt godt ivaretatt i etterkant av hver tur. Erfaringen med Allak3 gjorde at jeg lærte meg et par ting «på ny». Å sette det opp gikk som en lek. Det var mye vind, men knusktørt under oppsett. Det jeg lærte på nytt var at man må ha i mente at når det regner sideveis, så må ikke døra åpnes helt. Det regner nemlig rett inn i teltet. Når teltet og utstyr skulle pakkes sammen gjorde vi alt klart inne i teltet, og pakket sekkene skikkelig før vi tok de med ut og plasserte de under en steinhelle i ly for været. Når jeg da tok ned teltet burde jeg selvfølgelig knipset av innerteltet og pakket det tørt før jeg tok meg av ytterteltet til slutt. Resultatet av det feiltrinnet var at alt teltmateriell... innertelt inkludert ble søkkvått. Det fikk dryppe av seg til et døgn før jeg slo det opp ute i dag i håp om at det før tørke helt. Håper det er klart til å pakkes ned i morgen. Mye tekst... sorry for det. Her er noen bilder
    1 poeng
  32. Vårtur til Vårlivarden. Det er flott vårvær enkelte dager. Yr meldte om bra vær for lørdag, og siden lørdag er turdag, måtte jeg planlegge en utflukt. Hvor, var spørsmålet. De siste årene har det blitt en vårtur til Vårlivarden. Turen ble «gjenoppdaget» for et par år siden. Den er ganske kort (den veien jeg vanligvis går) og den er bratt. Folk flest synes nok turen er helt grei. Ikke mer klyving og bratte og luftige partier enn hva som er helt i orden. For meg, som ikke liker bratte og luftige partier – en utfordring. Siden det hadde blitt en del turer den siste tide, kunne det passe bra med en litt kort tur. Forhåpentlig var det heller ikke så mange andre på tur der oppe, denne søndagen. I disse korona- tider gjelder det jo å holde avstand til folk. Bestyrerinnen mente det vill være mye folk, og hun hadde – som vanlig – nokså rett. Det var fullt på parkeringsplassen da jeg om, men jeg fant en plass langs veien. Rett borte i veien er det et «stidele». Skiltene viste vei direkte mot Myrland – gården direkte under Vårlivarden. Det gikk også en sti mot Lundekvam og videre til Myrland. I tillegg kunne jeg jo velde den smale sti, direkte mot toppen. For tredve år siden gikk jeg stien over Lundekvam. Kunne det være greit å ta den turen igjen? Det blir ikke mer enn et par kilometer ekstra, og turen rett opp og ned, er jo i korteste laget.... Jeg satte kursen mot Lundekvam og Myrland. «Stien» var åpenbart en gammel ferdselsvei. Litt vått enkelte steder, men det var ingen problemer med å finne fram. Dette var «den brede sti». På Lundekvam var det folk som hadde overnattet i telt. Det hadde visst hvert en litt kald natt. Mot Myrland gikk jeg innpå en familiegruppe som hadde kommet fra Maudland skole. Vi gikk samme vei mot stidelet tilbake til Øvre Hetland/Vårlivarden. Det gikk en gjeng oppover stien som går direkte mot toppen. En gang i fjern fortid, var dette den «vanlige»veien for meg også. Da jeg fant den andre veien – fra Øvre Hetland, ble det for til at jeg la om turen. Den bratte veien er - bratt. Her stiger det 200 høydemeter på bare 400 meter. Enkelte plasser er det mer klatring enn tur. Og for meg er det bratt og eksponert. Jeg hadde egentlig sagt til meg selv «at her skulle jeg ikke opp flere ganger». Kunne det være at jeg har fått mindre høydeskrekk med årene. Jeg tok følge med gjengen foran oppover lia. Det første stykket var bare bratt.... Det gikk egentlig greit et godt stykke, men etter hvert dukket det opp partier der det ble bruk for å holde godt fast. - og ikke se seg tilbake. Jeg kom opp, med høy puls. Ikke bare på grunn av bakken. Så lenge det er tørr stein vil jeg - muligens – kunne komme meg fram denne veien. Jeg tror ikke jeg kommer til å gå ned denne stien. Det har jeg antakelig gjort for siste gang – for over 30 år siden. Det var folk på toppen. Masse folk. Jeg for forbi, og fortsatte nedover mot Øvre Hetland. Den vanlige veien. Det kom mange oppover. Så pass mange at jeg lurte på hvor alle bilene fant plass. Parkeringsplassen var full da jeg kom. Nede ved stidelet traff jeg igjen gjengen fra Myrland. De lurte på hvordan de skulle komme tilbake til bilen – som sto ved Maudland skole. Nå var det lenge siden jeg gikk der, men det står et skilt ved Lundekvam som viser vei. Jeg håper de fant fram. Det ble ikke en spesielt lang tur, men bratt. Enkelte steder. Jeg brukte noe over to timer på de omtrent 7-8 kilometerne. En flott tur i flott vær. Les hele artikkelen
    1 poeng
  33. På dags- og fisketurer det siste året, har jeg brukt en "power pack" på beltet, som jeg er veldig fornøyd med. I en Leatherman-taske har jeg lommekniv, tennstål pluss riveplate og lommelykt. Alt jeg måtte trenge lett tilgjengelig. Det første bildet viser taske med alt av innhold på utsiden. Det neste bildet er av tasken pakket.
    1 poeng
  34. Da er det et ord, ferdig snakka 😂
    1 poeng
  35. Torsdag og fredag til sikvalandskula og skårlandskula i Time. (Merk at vi ‘får lov’ å gå tur i distriktet Også utenom egen kommune utenom de kommunene som har sagt de helst ikke vil ha dagsturister - mest de stedene med skimulgheter). Høgjæren gir skikkelig fjellfølelse selv om man ikke går så høyt (toppene er på ca 400m). Hadde ikke gått disse turene så nytt område. Sikvalandskula t/r var litt kort men var iskald vind så greit nok. Skårlandskula gikk jeg litt lengre både på umerket sti og med en annen rute på hjemturen. Her skal jeg gå mer! Fra den ene eller andre kanten - og tror en kan ta begge på samme turen så det skal også gjøres (en dag jeg ikke skal ut å trimme hest etterpå..).
    1 poeng
  36. Er ravende uenig med deg der, gitt - språk skal det jo for pokker strides om Når en nordmann sier "tarp" er det en forkortelse av det amerikanske uttrykket "tarp tent" (Wiki). Dette uttrykket inneholder riktignok forkortelsen av "tarpaulin" (Wiki), men betydningen er innsnevret til å omfatte et flatt tekstil brukt som ly i friluftsliv. Og det er jo det vi mener med det? Ingen sier at de vel at har lagt en tarp over båten før vinteren, eller lagt en tarp over lasten på tilhengeren? Når det gjelder uttale er det rett fram norsk uttale for min del. Ellers er tarp for meg hannkjønn (en tarp, tarpen, flere tarper, alle tarpene), men ser at noen bruker intetkjønn (et tarp, tarpet, flere tarp, alle tarpene) - hva som er riktig aner jeg ikke?
    1 poeng
  37. Blitt noen skiturer i det siste sammen med sønnen. Fast rute, og 8 km t/r er perfekt for å få både luft og trening. Elingene er tette, men litt opphold innimellom. I dag fikk Aluq være med, og føret var flott til 50 kg malamute. Trakk godt, og selvfølgelig ekstremt trekkvillig i nedoverbakkene;)
    1 poeng
  38. Mange unge ser ikke at de må være med i en fagforening. Jeg har alltid sagt dette til både kolleger og de jeg var leder for. Det er mye elendighet som skuler seg bak det som kalles naturlig avgang. For en del år tilbake jobbet jeg på et sted hvor det var to grunner til oppsigelse, 1, jenter som ble gravide og 2 medlemskap i fagforening. Jeg har merket en endring hos XXL, selgerne er mer pågående og ønsker å selge andre ting enn tilbudsvarene. Jeg fortsetter å handle hos XXL, de ansatte må ta denne kampen sjøl. Det jeg aldri vil gjøre er å kjøpe kopi produkter og annet d**tt fra Ali Express eller tilsvarende fra Kina
    1 poeng
  39. https://www.fjellforum.no/forums/topic/46265-primus-power-stove-set/ Denne tråden har litt mer detaljer om Primetech, årets totalforbud mot ild har forhindret meg i å bruke settet noe særlig, men som du kan se så fungerer regulatorfunksjonen godt på tester jeg har gjort hjemme. Mange sverger til Trangia, og ser ikke at dette er et stort steg forbi. Primetech pakker mindre enn et Trangia 27 og har 1.3 l kjeler som er fin størrelse til Toro gryteretter som trenger 0.8l vann. Det er sikkert fullt mulig å få Primetech til en god pris om en venter og ser over en periode. Primetech er også det kjøkkenet/ brenneren som har lavest tyngdepunkt av alt som finnes på markedet uansett type. Toppen (brennerflaten) er kun 3.5cm over bakken, kjelebunnen er 6.5 for kjeler som går ned i vindskjermen (mindre enn 16cm), kjelestøttenivået for større gryter er på 9cm. De fleste bildene av Primetech er med alle delene stablet i hverandre, det blir litt missvisende i forhold til når kjøkkenet er i bruk. Her er 2 bilder med hver av kjelene. Høyden på vindskjermen er 7cm, på grunn av vinkelen på kameraet ser det mer ut som 7.5cm. Når det gjelder co, så produserer nok den kjelen med varmeveksler mer enn den flate fordi den kjøler ned branngassene. Uansett ved bruk i telt er det viktig å ta sine forhåndsregler med tanke på co.
    1 poeng
  40. Var litt i samme innkjøpsmodus som deg på slutten av fjoråret. Jeg hadde da Helsport Svalbard High 3 Camp (og har det fortsatt) som er et kanon telt for to på tur. Formålet med der nye teltet var bedre plass for flere enn to. Og det skulle brukes på pulkturer og som basecamp. Vurderte litt forskjellige telt i starten, men landa etterhvert på Hilleberg Keron 4GT (som utgår fra lista di om jeg forstår deg riktig), Helsport Svalbard 5 Camp (ekstra stort fortelt), og Helsport Spitsbergen 4 Camp. Selv om sistnevnte veier litt så gikk jeg for det da jeg fikk det på Helsports Outlet til 6499,- Dette teltet oppleves som volumiøst innvendig. (Dog litt usikker på om dette også utgår for din del da Keron 4GT teltet gjør det?) Litt bilder som viser størrelsen av Spitsbergen 4 Camp opp mot Svalbard High 3 Camp:
    1 poeng
  41. Under åpen himmel Det er eldstejenta som foreslår det: Sesongens siste båltur. La presenningen og teltet bli igjen hjemme og sove under åpen himmel, før myggen og knotten inntar skogen. Hvilken far kan si nei til slikt? Det blir sent før vi kommer oss avgårde. Igjen. Men det er vi likeglade med. Det er fredag, det er slutten på uka og det er deilig vær. Det er tre glade vandrere som tar fatt på en liten gåtur gjennom vårskogen i den begynnende skumringen, med rugda flyvende fram og tilbake over tretoppene mot den stadig mørkere himmelen. Den lille barnålstien leder oss gjennom nærskogen, tar oss ned den bratte bakken mot skiløypa og geleider oss over den lille broen. Så tar vi farvel med stien, går inn i natten mellom ranke furustammer og over lyng og lav. Følelsen av å sitte ved et bål som døtrene dine har laget, nesten helt selv, se gleden over ansvaret gløde om kapp med tyriveden. Å legge seg i soveposen og la øynene finne hvile i nattehimmelen over, høre den lette pusten fra barna som sover ved siden av. Det blir kaldt denne natten, men det legger vi først merke til når vi finner litt rim på sekken neste morgen og ser på termometeret – tre streker ned på den blå skalaen. Jentene fyrer opp et morgenbål, og det er vanskelig og si hva som varmer meg mest, jentenes glede ved å være ute, bålet eller sola, som også vil være med. Vi har ingen hast med å gå hjem igjen, én sitter ved bekken og hører på vannet, med tanker som vandrer til sommerens badeturer, en annen går på oppdagelse, snart ved leiren, snart på den andre siden av bekkekløften, høyt der oppe i den åpne furuskogen. Det er vemodig og fint på en gang. Sesongens siste båltur. Stikk gjerne innom bloggen http://villmarkarundthjornet.com for flere bilder, turfilmer og mange andre turrapporter – med og uten barn. Turhilsen Mikkel
    1 poeng
  42. Har vært ute 4 dager på rad nå forskjellige steder for å lete etter steder i Oslo for å overnatte. Under er nok en grunn til å prøve å finne steder der det er lite andre folk... Folk skulle hatt juling
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.