Vinnerliste

Nesten som jeg aner konturene av en større og lengre debatt her, så kanskje vi burde skille akkurat dette ut som et eget emne? Er det virkelig slik at DNT har så svak økonomi at de ikke klarer en sesong uten besøk. Det virker i grunnen litt rart, men kanskje de da ser prisen av å bli overkommersielle?

DNT leier jo veldig mange lokaler rundt om i landet til både kontorer og butikker. De har blant annet en hel bygård i Oslo. Alt dette skal betales, og de har jo helt sikker lån for å få til en hel del dyre prosjekter rundt om i landet. At de har store utgifter både med lån og drift en denne store bygningsmassen er det liten tvil om. Jeg synes det er litt synd at det har blitt slik. Jeg tror ikke det var dette Thomas Heftye visjon for foreningen.

Dette er vel neppe en problemstilling som er aktuell for DNT som hovedorganisasjon, selv om det selvsagt er utfordrende også for dem. Alle de betjente hyttene derimot hvor vertskapet driver sin egen bedrift, der er det nok adskillig verre.

En tur litt utenom det vanlige for meg i går. Gikk hjemmefra og hit som bildet er tatt og tilbake igjen, uten stopp og uten å ha med noe. Har prøvd to ganger før, der jeg måtte snu, men denne gangen gikk det bra. 26,3 km. Storhavregrynsgraut er beste drivstoff!

Ble tur til Rødbykollen også, med barna 👍 D5731B47-B8D7-4E69-BF08-4E55DFAF1C8F.MP4

Hei! Jeg tenkte å utfordre medlemmene her litt i disse tider. Jeg kjenner at jeg trenger å få noe positivt å tenke på, og noe å se fram til. Derfor tenker jeg, siden mange flere enn meg her inne har masse flotte bilder liggende. Skal vi prøve å få inn litt rapporter fra turer som var minneverdige, og som det bare ble med tanken om å skrive om? Mulig å legge inn under fylker kanskje? Anne😊

Trening på Svartvannskollen Må legge inn utendørs trening når treningsrommet på jobben er stengt👍

Hjemkommunen din?

En flott tur i nytt terreng. Fredag var satt av til tur. Bestyrerinnen hadde avtalt med Sigbjørn og Anne Lise at vi skulle ut å gå denne dagen. Vi hadde til og med avtalt hvor vi skulle gå. En helt ny tur for meg – med unntak av et kort stykke som ville gå på kjente stier. Det er alltid spennende å gå nye steder. Det blir, for min del, ganske få nye turer i løpet av et år. Som oftest går jeg i kjente trakter og på godt oppgått sti. Denne gangen hadde vi avtalt å ta til Sikvaland i Time kommune, og inn til Snorestad. Fra parkeringsplassen (med plass for 7-8 biler) er det merket sti mot både Skårlandskulå og til Lauvlia. Vi hadde bestemt oss for en rundtur. Først mot Lauvlia (3,5 kilometer) og så mot Skogen (ved Engjavannet 1, 5 kilometer) og videre til Bjødnali,(en kilometer) før vi ville sette kursen mot Ristøl (også en liten kilometer) og videre tilbake mot Snorestad. (3,5 kilometer) En grunn – en virkelig god grunn – til å ta ut denne fredagen, var selvsagt været. Nesten blå himmel, nesten ikke vind, og bare nesten kuldegrader på natten. Det var litt fuktig fra morgenen av, men det ble «tørrere» etter hvert. Vannet gikk i hvert fall ikke over støvlene.... I disse koronatider, ble det til at vi kjørte hver vår bil. Vi kom omtrent samtidig til parkeringsplassen, hvor de tre bilene som var før oss, hadde tatt alle 7 plassene (omtrent). Vi fant nå en plass både jeg og Sigbjørn. Parkeringsplassen var godt skiltet, og det var lett å finne fram hvor vi skulle gå. Stien var merket med røde «fyrstikker» utenom gårdstunet og opp på en traktorvei vi skulle følge helt inn til Lauvlia. «Vei» er muligens å overdrive, «spor» passer kanskje bedre. Jeg vil i hvert fall ikke anbefale barnevogn innover mot Lauvlia. Vi hadde høye fjellsko, og fikk bruk for disse. Det var tydelig skiltet videre mot Skogen, men her bar det ut i terrenget. Vi skulle først opp en bakke før vi måtte rundt noen myrer. Rett før vi tok fatt på den bratte bakken ned mot Skogen og veien rundt Engjavannet til Bjødnali, sto det et skilt. Det skulle vise vei mot en minneplate som var satt opp til minne om en som hadde omkommet her opp. Skiltet var «løst» og det var ikke helt enkelt å finne denne minneplaten. Sigbjørn gir ikke lett opp. Han tok kontakt med en som hadde vært der før, og vi fant da omsider fram. Jonas Torsen Tjåland ble funnet død 9. januar 1912. Med andre ord var høgjæren for 100 år siden fortsatt en farlig plass i dårlig vær. Bakken ned til Skogen var bratt. Vi fulgte veien et stykke langs Engjavannet, men tok over en gjerdeklyver og ut i terrenget for å gå «snarveien» mot Bjødnali. Det var sti, et stykke, men vi mistet stien inne i mellom, og det tok tid i bakkene. Ved Bjødnali var det folk. De hadde med utstyr, grill og stoler og hadde en flott dag i heia. Vi tok en matpause, og kikket på kartet for å planlegge den videre turen mot Ristøl. I luftlinje er det ikke mer enn en snau kilometer. Og 150-200 høydemeter.. Uten sti. Det ville ta tid. Nå hadde jeg snakket med kjentfolk, og fått greie på hvor vi burde starte oppover lia. Det går et steingjerde oppover, og stien skulle starte der. Vi fant spor, og tok oppover. Et stykke oppe i lia, kom jeg over stien igjen, og jeg mener vi klarte å følge denne helt fram til Ristøl. I hvert fall hadde det gått folk der tidligere. Fra Ristøl fulgte vi et traktorspor tilbake til samme traktorvei som på veien innover. Vi hadde fortsatt mer en et par kilometer før vi var ved bilene. Med sola i øynene og uten vind, ble det en vårlig spasertur tilbake til parkeringsplassen. I alt hadde vi gått 11-12 kilometer. Mye på god sti (traktorvei), men også ute i terrenget. Det gikk litt opp og ned med noen kneiker inne i mellom. Og en skikkelig bakke... Alt i alt en flott tur i et virkelig fint vårvær. Vi var ute i omtrent 4 1/2 time, inklusive et par pauser. Les hele artikkelen

Ser ut som jeg kommer til å gå for et Nallo 2. Det er litt dyrt, men om jeg kjøper brukt kan jeg nok få det til. Dette ser allsidig ut og bra ut. Tusen takk for all hjelp!!

Måtte bare en tur ut å lufte Trangian i dag da. Har lært meg to kjekke ting som jeg ønsker å dele med dere: 1. Ved å fylle litt ekstra rødsprit i vintersatsen så tenner brenneren seg selv. 2. Bruker den oransje Trangia posen som underlag til settet. Fungerer fint.

Er frisk igjen etter en runde med det som trolig var koronaviruset. Håper det etter hvert blir en gruppe som er immun og som kan dra sammen på tur igjen. Selvfølgelig innenfor trygge rammer ellers.

Jeg bruker hovedsaklig å gå "korte" turer med lett (8-10 kilo) sekk. I mange år har jeg brukt ALFA Walk King, og har mye erfaring med disse. Walk King holder ikke spesielt lenge før de lekker, og de lekker før sålen er utslitt. Impact er jo ikke høye, men for meg har det gått greit selv med full opp-pakning. Det vi si 20 kilo. Impact skoen har samme lest som Walk King, og passer meg bra. (det er først og fremt grunnen til at jeg brukte Walk King og nå bruker Impact.). De "virker" noe "bløtere" i læret (overdelen). Det tror jeg henger sammen med at læret har høyere kvalitet. (det har noe med prisen å gjøre.) Skoen virker med "solid" enn Walk King. På grunn av kvaliteten på læret, var det ikke nødvendig å "gå" skoene inn. De ble brukt på vanlig måte fra første gang jeg tok de i bruk. Det som har overrasket positivt, er sålen (ikke slitestyrken, det gjenstår å se.), men hvor bra den henger på vått fjell. Sålen er etter min mening vesentlig bedre enn den på Walk King når det gjelder dette. En liten detalj, som ofte er ganske irriterende på andre sko, er at snorene går opp. For omtrent første gang, har jeg ikke problemer med dette på Impact skoene. Jeg skulle mene at skoene er solide nok til å tåle temmelig hardt bruk med lange dager og tung sekk. Mange mener at høye støvler er bedre, fordi de gir støtte til anklene. Disse gir god nok støtte der, men kan være for korte til å vade dype elver tørrskodd. (Jeg bruker Gore-Tex bukser,med snøring nederst, og klare som regel å komme over uten å bli våt, selv om vannet egentlig går over støvleskaftet....)

En liten fotorapport fra min aller første tur til Hardangervidda i fjor i slutten av August. Med utgangspunkt fra parkeringsplassen ved Ulevå, noen kilometer vest for Haukeliseter fjellstue, og til sørlige delen av Nedre Hellevatnet der det renner ned mot Songavatnet. Dag 1: Fra parkeringsplassen, med utsikt i den retningen turen går. God stigning i starten, og som vanlig var jeg i dårligere form enn jeg trodde. Første flate området man kommer til, ca halveis opp. Var såpass fint her at jeg vurderte nesten å slå opp teltet her første natta. Trollnup i bakgrunnen. En liten elvekryssing på toppen, før man begynner på veien ned mot Mannevasstjønn. Utsikt over Mannevasstjønn. Herfra er det grei vei ned mot Mannevatn, dog litt lang og drøy oppoverbakke etter Mannevatn videre innover.. Fant en flott teltplass, med et stort flatt område, rett på nedsiden av broen før man krysser elva som renner ned fra Holmasjøen. Utsikt mot Sandflofossen. Camp er oppe, og da er det på tide å koke litt vann til Real turmaten.. The waiting game.. Klassisk dilemma på tur, og værre er det jo mer sulten og sliten man er.. ...endte med at jeg la meg i soveposen og spiste derifra. Hadde med radio, men det var kun på denne teltplassen jeg hadde signal. Null signal på neste teltplass... Våknet midt på natta og var ganske våken, så da ble det te og sjokolade Dag 2: Lading av mobiltelefon mens campen pakkes ned før turen går videre. Broen som krysser elva der Holmasjøen renner nedover mot Øvre Poddevatnet. Utsikt mot der jeg kom fra, broen og stien til venstre i bildet, og Holmasjøen på høyre side. Ganske bratt den oppoverbakken her, så derfor ble den spart til dag 2.. Utsikt mot Sandfloegga og vannet(1337m) som renner ut i Sandflofossen. Brokryssing ved Simletindvatnet(til høyre i bildet) og en liten matpause på andre siden.. Har nå gått av stien som går til Hellevassbu, og går opp lia på sørsiden av Simletind og krysser over til Nedre Hellevatn. Utsikten her er ned mot der jeg kom fra, broen fra forrige bilde er ca midt i bildet, og stien mot Haukeli følger elva på venstre side i bildet. Stien mot Hellevassbu følger vannkanten nede til høyre i bildet.. Utsikten utover vidda på andre siden av fjellene, og kan endelig se steinstranda som jeg hadde som mål for turen. Fikk en ganske god mestringsfølelse når jeg endelig så målet! Bratt steinur på vei ned, så her gjaldt det å gå forsiktig med tung sekk og slitne bein... Fant noen få, men store blåbær på vei ned, så ble en liten pause for å spise. Dag 3: Våknet tidlig, så da passet det fint å knipset litt bilder av "telt i soloppgang".. Stjernebacon til frokost Så var det på tide å prøve fiskelykken. Skal ikke akkurat skryte av fiskehellet på denne turen, det var helt dødt der jeg hadde teltet, både morgen, ettermiddag og kveld. Ikke et eneste vak faktisk. Men nedover elven virket det til å være litt mer liv, stadig noe som var borte på kroken og som fulgte etter den, men ble bare 3 fisk som beit på. Siden de ikke var så store så fikk de lov å svømme videre. Satt og sluken fast en rekke ganger i stein i elva. Klarte heldigvis å få den løs hver gang.. Avslapping og middag i teltåpningen etter en lang dag med fiske. Dette var og første turen der jeg hadde med det nye Therm-a-Rest Z-Lite SOL-underlaget. Det var mye enklere å ha med å gjøre enn Bamse-underlaget. Var kjekt å slippe at det rullet seg sammen når man la det utover. Fordelen med Z-lite var at det var firkantet, og ga flere bruksmåter. Dag 4: På tide å begynne turen hjemover igjen. På vei tilbake gikk jeg langs vannet og mot Hellevassbu til jeg kom til stien, for å gå den helt ned. Planen var egentlig en overnatting til på vei nedover, ved Mannevatn, men værvarselet for dagen etter var igrunn ganske dårlig, mye vind og regn. Etterhvert som jeg gikk bestemte jeg meg for å gå helt til bilen. Og et stykke før Mannevatn begynte jeg å bli smådårlig så tempoet gikk drastisk ned og med mange småpauser. Har nok bare meg selv å takke, siden jeg spiste og drakk alt for lite, samtidig som jeg presset kroppen hardt for å rekke fram til bilen. Endte med at jeg måtte ha spypause når jeg kom til Mannevasstjønn, før jeg endelig kunne gå videre. Etter 11 timer med slit kunne jeg endelig ta av sekken, sette meg i bilen og kunne drikke en lunken Coca Cola-boks som hadde ventet på meg. Siden jeg var såpass dårlig og sliten bestemte jeg meg for at det ikke var så lurt å sette seg i bilen og kjøre 4 timer hjemover, men heller ta en overnatting på Haukeliseter fjellstue. Og den avgjørelsen angrer jeg ikke på, for de hadde ledig rom med hotellstandard, så da ble det middag først, og så en god lang dusj på rommet! ...og iskald cola fra resepsjonen når man kunne slappe av på senga Det ble ikke mange bildene denne dagen, hvertfall ikke som er noe vits å vise fram, men noen ble det jo. Her fra Øvre Hellevatn, og utsikten mot fjellene vest for Hellevassbu. Her var det utrolig flott, ble stående en stund her å kikke... Utsikt ned mot Hellevassbu Sau i solnedgang, ved Ulevå. Utsikten fra døra til rommet jeg fikk på Haukeliseter. Angrer ikke et sekund på at jeg overnattet der. Bra service, meget god mat og veeeldig god seng! Kart over ruta og teltplassene: Som en liten konklusjon for turen, så vil jeg si den var helt super, selv med en svært hard siste dag. Man lærer seg selv å kjenne ganske så bra på slike turer, spesielt med litt motgang her og der. Planene for å ta flere turer i området er allerede i gang. Men kanskje begrense det til der første teltplass var og nedover Poddevannene og mot Årmotvatni. Skal slutte å ta med meg fotostativet, det veier ca 1,3kg og ble ikke brukt til annet enn å støtte opp solcellepanelet. Sekken er tross alt tung nok fra før. Som stativ ble bare kameraet plassert på en stein, men har kjøpt et lite Gorillapod-stativ så det kan stå litt mer stødig. Siden denne turen har jeg og handlet lettere og bedre dunsovepose samt en mindre og lettere radio. Så bare på de to er det spart ca 500gr til.. Fotoutstyr som ble brukt: Kamera: Canon EOS M10 Optikk: Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM og Canon EF 85mm f1.8 med EF-M-adapter.

Hei Er litt grønn på ideer med hvor jeg skal begynne å tenke på tørre vårtur(er) fra nå utover på Østlandet, mulig Vestlandet? For meg begynner turen helst over tregrensa men ser jo at det er litt langt unna nå uten vinterutstyr... 😆 Veldig åpen for forslag, jeg ønsker å kunne proviantere for å være selvstendig i 1-2 uker av gangen. Kollektivt fra Drammen eller bil. Telemark? På forhånd takk

Anbefaler denne med tanke på sammenheng mellom pris og kvalitet på solbriller.

Mange i USA bruker Tyvek eller polycryo. Har ikke prøvd det selv, men det er langt billigere enn original bunnduk

Når det gjelder lokaler som brukes her lokalt, så er det selvsagt den lokale foreningen som leier (og ikke DNT.)

Ja, godt poeng. DNT har est ut som en gjærdeig de siste årene og påtatt seg mange oppgaver, og bruker begrepet "samfunnsaktør" om seg selv. Jeg tror også at det er et taktisk utspill, gråter for sin syke mor som rejohn sier. Men nå er jo generalsekretæren i DNT gift eller samboer med en statsråd (Bent Høie), så det ordner seg nok :-)

Ja, men når man leser artikkelen så får man inntrykk av at de mener det. Det er kanskje beho for å slanke hovedorganisasjonen i Oslo eller i det minste se på hvor alle de pengene går. Jeg har for såvidt forståelse for at de som driver hyttene kan få problemer, men det er vel en helt annen sak. Disse er vel private næringsdrivende som alle andre som blir rammet. Det kan hende artikkelen er veldig upresis også. Kan ikke finne noen presseskriv e.l. fra DNT om det ellers, så det kan være et soloutspill.

Her er noen ute og "gråter for sin syke mor". DNT eier ikke hytter og annet "utstyr". Hyttene er eid av den lokale foreningen. Jeg kan ikke tenke meg at lokale banker (som jeg tror er de som låner penger til turistforeningene) slår "sin" turistforening konkurs. Det er helt utenkelig...

Du er nok kanskje inne på noe der ja, så det går helt greit for min del

Ville ha tatt en titt på Northface Tadpole. Dette er et telt fra en kvalitetsprodusent som settes opp på amerikansk vis (innertelt først), som tåler en norsk høststorm og som har bra med netting i innertelt. OK vekt, og prisen er innnafor: https://www.outnorth.no/the-north-face/tadpole-2-dl-8229 Som en kuriositet så var dette et av 2 telt som klarte seg utmerket gjennom en full storm på campingplassen i Fort William (west highland way) for mange år siden, av ca 100st totalt. Det andre teltet som klarte seg var mitt Phoenix telt

Var ikke pulken brukt?

Må berømme det du har fått til, @Ivan Lé Hjelmeland!

Enig med deg der, men ofte så har de billige brillene feil vinkel i polariseringen kontra de dyre. Hjelper liksom ikke om de blokker alt hvis du må ha hodet 10 grader bakover og 5 grader mot venstre en hel dag. Enig igjen , men derfor også jeg har flere typer glass. Er ikke mulig å få noe som fungerer til alt hvis man er litt sær på det. Morgenlys så bruker feks grå glass. Sola oppe så lys brune , gjerne kromatiske så de blir mørkere i forhold til sola blir sterkere. Overskyet eller når sola går ned så er gule glass gull . Fisker du salte flats kan blågrønne linser gi bedre kontrast osv , men da snakker vi nyanser .

Veldig mye bra funksjonalitet her Gleder meg til å test ut, kommer med tilbakemeldinger når jeg har fått satt meg inn i det.

Takk for en nydelig turrapport fra kjente trakter, jeg lengter så inderlig til tursekken pakkes for mer enn et døgn igjen 😊

"never trust a man in new and shiny gear" 😳

Jeg har avlyst alt av dagsturer til andre kommuner og følger ellers myndighetenes råd. Sykkelturer skjer nå alene da jeg aldri vet om medsyklister er smittet eller ikke. Det blir fort snørring, hosting og harking på slike turer. Jeg unngår også typiske turstier hvor det ferdes mye folk. Jeg opplever en stor dugnadsånd blant folk

Startet med vond hals, så 2 dager med slaphet, litt feber og vondt i hodet. Etter hvert også vond/brennende følelse i brystet og litt hoste. Bra igjen etter 6-7 dager. Tok meg en løpetur på dag 8 uten å kjenne noe mer.

Mandagstur med Bestyrerinnen, Sigbjørn og Anne Lise. Søndag var det som vanlig dårlig vær. Nå hadde det blitt mange turer i det siste. Med stengt treningssenter blir det tur i stedet. Søndag ble likevel en hviledag. Mandag var det bra vær. Det var snakk om sol. I hvert fall lite vind og ikke nedbør. Slikt må benyttes til tur. Spørsmålet blir som vanlig, hvor turen skal gå. Bestyrerinnen kom kjapt med forslag om en strandtur. Det betyr for det første at det ikke blir lange kjøreturen, siden vi bor bare noen kilometer fra Nordsjøen. For det andre, er turene langs sjøen temmelig flate, uten bratte bakker. Jeg lurer på om dette er et poeng, men bestyrerinnen har da kommet i ganske bra form etter hvert. 14 dager i «syden» med tur omtrent hver dag og ikke akkurat en hvileperiode etter at vi igjen kunne ta på ullundertøyet. Det er mulig å gå en lang rekke turer i sjøkanten på Jæren. Noen kort – og populære. Andre ganske lange, og uten direkte trengsel. Snarere tvert i mot. Det er parkeringsplassene som avgjør hvor vi kan starte og eventuelt stoppe, om vi ikke går frem og tilbake. Det er selvsagt mulig å parkere langs veien, ta seg over jorder og gjerder og kanaler og komme seg til stranden, men ikke alltid enkelt. Parkeringsplassene både ved Varhaug gamle Kirkegård og Hå Gamle prestegård er store og har god plass. Ved havnen på Reve er det bare plass til noen få biler. Der er det ofte biler parkert langs veien. Eller er det helt greit å parkere ved Sele havn, Bore stranden og selvsagt ved Friluftshuset på Orre. Bestyrerinne foreslo å ta til Bore og så gå til Reve havn. En tur på rundt 5 kilometer en vei. En mil begge veier. Nok så passe mente Bestyrerinnen. Selv i disse koronatider er det mulig å holde kontakt med venner og familie. Vi inviterte med oss Sigbjørn og Anne Lise. De er også «turmennesker» og ville gjerne være med på en tur i sjøkanten. Parkeringsplassen ved Borestranden var på langt nær full, men det var masse mennesker og biler – en mandag midt i koronavirvaret. Vi tok ut på stranden og mot sør. Stranden er bred og det er masse plass. Det var ikke vanskelig å holde minst en meter fra de andre i følget. Det første stykket var det også andre, men etter en kilometer minket det fort på folk. Vi holdt ute ved sjøen på vei sørover. Det er litt sorpe og sanden kan være «løs», men denne dagen var det greit. Det ble tid til en skikkelig pause ved Reve havn. Det er ikke alltid jeg tar meg tid til å sitte ned, men denne gangen hadde Bestyrerinnen tatt med kaffe og mat. Tilbaketuren nordover gikk selvsagt også greit. Det er mulig å gå den første delen av denne turen, oppe på «brinken» over stranden. Her er det god sikt ned til stranden og ut over sjøen. Her går stien over beitemark, og det kan være opptråkket, og på sommeren vil det være dyr på marka. I søre enden av Borestranden, omtrent halvveis tilbake, tok vi inn i landet. Bak de første sand-dynene. Her er det fortsatt sand, men den er dekket med gress for det meste. Det går opp og ned, over små hauger og homper, og det er et utall av stier på kryss og tvers. Tydelig et mye benyttet turområde, selv om jeg egentlig ikke hadde vært der før. En kjekk koronatur i flott turvær og i en fantastisk natur, selv om det er mye sand og sjø. Les hele artikkelen

"Hans (55) måtte i karantene – isolerer seg på øy i Oslofjorden" https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdAjV9/hans-55-maatte-i-karantene-isolerer-seg-paa-oey-i-oslofjorden Av en eller annen grunn, så digger jeg hovedbildet i denne saken

Jeg vil bare nevne det til alle som måtte lese dette; til alle de som planlegger å dra til hytta den nærmeste tiden, dere må være klar over at dersom sykdom oppstår, og dere trenger helsehjelp i form av AMK, så vit det at det krever enorme ressurser som kan være behov ett annet sted for å redde deg. Dette er ikke sagt for at de det gjelder skal få dårlig samvittighet, det er dog ett faktum at å hjelpe folk mer perifert enn nødvendig, når man har mulighet til å holde seg hjemme, er krevende og går på bekostning av andre. Vi er alle avhengige av at alle spiller på lag og tar forhåndsregler og prøver å gjøre dette så lett som mulig for hverandre, og om altfor mange drar til fjells vil det bli helt talentløst å jobbe i AMK.

Bare en liten kommentar til bruk av ordet indianere. Det er som å skulle bruke ordet lapp når man omtaler samer, eller neger for folk med afrikansk avstamning. Nå har jeg ikke sett episodene 3 og 4 enda, så jeg vet ikke hva slags grupper de tilhører, men det er vel kanskje Gwic'in? I Canada omtaler de seg som "First Nation", men vi har vel ikke noe godt ord om dette på norsk. Den canadiske urbefolkningen liker det veldig dårlig, så da bør ikke vi bruke det heller. Det er ikke mye romantikk igjen for størstedelen av urbefolkningen i disse områdene. De har blitt grusomt overkjørt av storsamfunnet, og det er enorme rusproblemer. Jeg har likt de to første episodene utrolig godt. Jens Kvernmo virker som en veldig reflektert og fin fyr så jeg er spent på å se dette møtet.

Bra serie det der. Kanskje litt blåøyd i forhold til møtet med "Indianerkulturen", men det ble jo ikke så verst allikevel. Fikk jo frem hvordan kulturen kanskje er i dag, og bekjentskaper er jo ekstremt viktig når man ferdes alene. @Jens Kvernmo er jo medlem her så det hadde vært tøfft om han ga en kommentar. Overvintring i de områdene må jo være/ha vært veldig spesielt.

Sogndal uten tvil - både for turmulighetene rett utafor døra, fantastiske forhold for alpint og stisykling, men også for den enkle tilgangen på høyfjell, plasseringen midt i Norge og kort (alt er realtivt) kjøreavstand til både Oslo og Bergen.

Den er ikke i nærheten en gang av å være norges nest største isbre, av uforståelige grunner dropper de fleste å regne med Svalbards isbreer som en del av de største i Norge.. Austfonna er Ca 8120kvadratkilometer (og vi har flere som er flere tusen kvadratkilometer store) Svalbard har mange positive sider ved seg, men også noen litt kjipere. Til tross for de kjipe sidene valgte jeg selv Svalbard.