Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. mars 2020 i alle områder

  1. For oss som her blitt for godt vandt til den fine og rene naturen like i rundt oss, så er det alltid bra med litt refleksjon. Tidlig på 2000 tallet bodde jeg flere år i asia og ble alltid svært glad å komme hjem til norsk natur og frisk luft. Prøver alltid å minne med på hvor bra vi egetlig har det her på berget! I løpet av helgen fikk jeg en skikkelig påminnelse på dette. Fikk med meg to fra Asia opp til Blefjell. Dere skulle ha sett den gleden de to fremviste! Bare det å gå litt i snøen, få servert kakao og sjokolade var for dem helt himmelsk. Ikke minst roen og at det var helt stillle gjorde sitt til at de ble stumme. NYT NATUREN OG SETT PRIS PÅ DEN !!!
    8 poeng
  2. I går ble det en tur til Agdenes fyr i Orkland kommune. Der ble det tid til fiske, test av kvistbrenner (som jeg har lest så mye om her på fjellforum), og en tur opp til Kamsheia (hele 135 moh). Må innrømme at det ble fryktelig pusting og pesing opp den lille bakken. Får unnskylde meg med at det var min første friluftsaktivitet på over 4 mnd! Test av kvistbrenner gikk ikke så bra, men jeg var dårlig forberedt. Hadde bare med tennstål som jeg aldri har brukt før, ingen kniv, ikke noe å dekke til på sidene i den sterke vinden. Fikk fyr på noen strå i noen sekunder, men vil ikke skrive hvor lang tid jeg brukte på det.
    8 poeng
  3. Litt ruskevær og total whiteout på topptur. Begynner å bli en vane der det møkkaværet
    6 poeng
  4. I helgen har vi vært hyttevakt på den lokale vaffelhytta på Hurum sammen med en venninne. Vanvittig koselig! Ble et par skiturer. Fantastisk føre lørdag. I dag var det bare sørpe. E06A1F48-247F-4254-BF6F-38409A9315CE.MOV
    4 poeng
  5. Synes det er artig å se at han både koser seg og klarer seg nettopp tross manglende ferdigheter på noen områder. Og er det ikke nettopp slik de fleste av oss lever villmarkslivet? Jeg er ganske god på turpadling og pakking men dårlig i strøm, god på å gå langt og trengt på ski men suger i kjøreteknikk, god på leirliv men dårlig på fiske. Og slik er det nok for 99 % av dere andre også
    4 poeng
  6. Dersom "Lapp" er fy-fy, hva da med "Lappland"?
    2 poeng
  7. Indianer er på ingen måte sammenlignbart med ord som lapp og neger. Indianer har ikke blitt brukt i nedsettende ordelag på norsk (slik det har blitt på engelsk), det har heller vært i overkant fordomsfullt romantiserende (såkalt "positiv rasisme", hehe). Språkrådet ser ikke noe problem i bruken av 'indianer', så det kan vi skrive med god samvittighet. Indianerne i Kvernmos serie hører for øvrig til dene-stammen.
    2 poeng
  8. Skredsøker er primært et verktøy for kameratredning, om du skal gå alene ville jeg vurdert om det holder med inReach på denne tiden av året. (Også ut fra terreng du skal bevege deg i med truger, samt at er du alene så er det enda viktigere å unngå risikoområder). Er dere flere som går, og i områder med skredrisiko, må alle ha med søker, spade og søkestang om det skal være noe vits, og ha kompetanse på bruk og bevegelse igjennom skredfarlig terreng (ikke gå samlet, etc.)
    1 poeng
  9. Har du hørt podcasten tur og tøys, der går Ousland igjennom repsettet sitt. Kort oppsummert fra min dårlige husk så er det: sportsteip, elteip, superlim, multitool og sysaker man trenger til den korte turen. Ousland hadde naturligvis med seg mye mer når han gikk over nordpolen. Mye inspirasjon på den podcasten, hør den, og post hva du kommer frem til her
    1 poeng
  10. Jeg ville også valgt Hilleberg. Nallo skrår i fotenden, så reell liggelengde er mindre enn 220 cm, kanskje så lite som ned mot 185 cm. Helsport-teltet kjenner jeg ikke, men fra tegninger på nett så er innerteltet der 225 langt og skrår mindre i fotenden enn Nallo, så det har nok lengre effektiv liggelengde.
    1 poeng
  11. Jeg hadde hilleberg Nallo 3 GT i mange år. Brukte det på både sommer og vinterturer. Var veldig fornøyd med det byttet det ut da behovet ble annerledes. Mellom de 2 alternativene du har listet opp så hadde jeg valgt nallo teltet både fordi jeg er stor fan av hilleberg og er trygg på kvaliteten. Men også fordi jeg synes helsport sin superlight serie virker litt skjøre. Lykke til Edit: husk å summere bredden på liggeunderlag dere pleier å bruke bare for å dobbelsjekke at du ikke får noe overraskelse der. Noen av exped mattene er iallefall veldig breie
    1 poeng
  12. Da ser jeg inspirasjonskilden min har lagt ut et nytt innlegg med mer forklaring av kano-meisen. Må få laget meg en sånn. https://bergheimwild.blogspot.com/2020/03/canada-meis.html Det jeg funderer på nå er hva jeg kan bruke som «åregafler» i meisen.. Tar gjerne i mot forslag om det er noen kreative sjeler der ute? Må være sterkt nok til at jeg ikke risikerer brudd. Må også finne noe solid å bruke som stang mellom åregaflene, som kanoen skal støtte seg på.. For en som ikke er praktisk anlagt litt engang, kan det bli en stor utfordring😬
    1 poeng
  13. Og poenget ditt er...? Disse navnene ble til i en annen tid, og det var på ingen måte samene som valgte dem. Finn, lapp, indianer, eskimo osv er etnonymer. Navn som ble satt på dem utenfra. Når disse gruppene sier at de ikke ønsker disse benevnelsene, så bør man respektere det.
    1 poeng
  14. Truger høres ut som god plan og teltet ditt passer godt til forholdene. Ønsker deg god tur. Regn med å få litt vintervær. Helt fantastisk å oppleve overgangen mellom sesongene.
    1 poeng
  15. Da oppfattet vi det nok forskjellig, kan hende jeg har feil her. Snorre, å bruke ordet sexy i denne sammenhengrn, er en måte å prate på. Sexy, som betyr appealing i hverdagslig kontekst, blir direkte oversatt til: sjarmerende eller tiltalende. Om du ser for deg hjorten litt erotisk når du feller den er selvsagt helt opp til deg, det kan ikke jeg helt skjønne, men ja, man ser jo det man vil se (sarkasme intended).
    1 poeng
  16. Jeg oppfattet det som at de lo fordi de var glade for å sikre kjøtt i fryseren og mat for vinteren, men man ser jo det man vil se. At det var usexy er jeg enig i. Selv har jeg alltid sørget for at jeg hver høst har felt mine hjortedyr på en sexy måte. (siste to setninger var ironisk for den som ikke måtte skjønne det selv. Jeg skjønner nemlig ikke hva sexy har med dette å gjøre) (jeg forstår godt betydningen ordet "sexy" slik Roaas bruker det og synes likevel at det er snodig å forvente at felling skal være sjarmerende eller tiltalende)
    1 poeng
  17. Jeg så de to siste episodene i går, og det er vanskelig for meg å være uenig i det du sier her. I min verden har aldri indianer vært noe negativt, og jeg har alltid sett på det ordet med respekt. Allikevel synes jeg at den stammen og de folkene han møtte der, i hvert fall etter hva jeg kunne se gjennom skjermen, ikke var forenelig med ordene som blir nevnt med respekt etc. Hadde ikke jeg visst de var indianere og de ikke hadde hatt en tipi stående på plassen, kunne de like gjerne vært hvilket som helst folk med ett snev av overtro. Hadde nok et litt mer romantisk syn på det enn det som er fornuftig, sånn typ de var som stammene dypt i Amazonas som går med et tøystykke over familiejuvelene som jakter med pil og bue. Å kjøre båt helt opp til elgen som er totalt hjelpesløs i vannet, gir den to *papp-papp* i hodet og ler etterpå, jeg føler bare det er noe respektløst og usexy over det der som jeg ikke klarer å digge. Men ja, hvem er jeg, til å sitte her og dømme.
    1 poeng
  18. 1 mil i kraftig motvind for en drøy uke siden (ish 12-14 m/s) før jeg snudde. Hadde 141 i snittpuls på den første mila og det gikk veldig smått, men tilbake desto raskere med tilhørende høy puls (171) og fart. Snittfart ble 19.9 km/t og snittprisen ble 143. Turen i går viste litt fremgang, men hele kroppen var blytung i går.
    1 poeng
  19. Det hørtes ut som en uvanlig prosjekt. Kult!😁 Fra Etne går du mot Sand også opp mot Blåsjø området før det bærer videre mot Kristiansand i fjellet? Edit: Jeg har brukt cumulus sovepose siden 2013. Veldig god erfaring med deres dunposer (jeg og samboer har 4 stk). Eneste som kan være negativt er at langs glidelåsen så er det litt mykt stoff som kan komme i mellom glidelåsen om man ikke følger med. Men de er lette og varme. Det er også en custom funksjon der du kan gjøre endringer på posen du vurderer å kjøpe. Som blant annet ekstra dunfyll eller endre fordeling av dun mellom fremme og bak osv. God tur! http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-bags
    1 poeng
  20. Jaggu, da er to Grivel Air Tech Evolution økser solgt. (Lett øks for alpinklatring og bratt skibestigning). Mindre er det nye mer, eller? 🤔
    1 poeng
  21. Er ikke noe problem at han har nevnt Kvernmo eller Blomseth i en annen tråd, poenget er at det har allerede blitt nevnt, derfor synes jeg en slik tråd som dette er meningsløs. I den aktuelle tråden er det ganske tung debatt om hvorvidt serien er bra eller ei, og hvorvidt det hun gjør er bra eller ei. Hellig? Nei. Hun fremstår på ingen måte hellig eller urørt i den andre tråden her inne, der er det slakt fra både deg og meg også. At det finnes tråder her inne som folk synes er meningsløse, selvsagt, det er som @tubbs sier vanlig i mange forum, og ikke minst kommer an på øyet som ser, jeg er ett hundre prosent enig. Når det er sagt, kom igjen a, han lurer ikke på hvilken aktør som leverer det beste produktet. Han har bestemt seg for lenge siden sammen med mange andre her, inkl meg selv, at Kvernmo har levert det beste produktet, uavhengig av padleteknikk eller ei. Det er èn titt i Vill i hjertet-tråden og èn titt Jens i villmarka-tråden, så finner du ganske kjapt ut at denne tråden har null mening. For å ta dette "Men hun ER jo faktisk proff. Synes ikke det er urimelig å sette det opp mot hverandre når Blomseth lever av dette." Det at to personer er proffe og lever av noe, betyr ikke dermed at det bare er å sette de opp mot hverandre. Se på en idrett f.eks, mange som er proffe og lever av idretten sin, men du setter ikke opp Christiano Ronaldo mot John Arne Riise av den grunn. Mens jeg skrev dette, kan det faaaaktisk med littegrann vilje, i hvert fall være i nærheten av en ekvivalent til det vi prater om. Ja, jeg kverulerer med vilje her.
    1 poeng
  22. Er en sånn tråd virkelig nødvendig egentlig? Hva er formålet med den? Jeg mener, trådstarter @Bjarne H.S. her har allerede gitt sin tydelige mening om temaet i flere poster, i minst èn annen tråd, samt i et blogginnlegg. Føler bare du leter her, for å få det svart på hvitt at "nei, vi ekke fan av T.B og J.K er i en helt annen liga, og dette må vi utdype videre". Jeg er ikke i tvil om i hvilken leir jeg befinner meg, allikevel ser jeg bare ikke poenget å opprette en sånn tråd når det virker som alle er relativt enige. Om tråden har livets rett er ikke opp til meg, jeg bare synes dette blir og piske en død hest just for the gist of it.
    1 poeng
  23. Indianer vil for min del alltid være et positivt ladet ord forbundet med respekt, tradisjon, styrke, ære og stolthet. Så det blir egentlig for dumt å kalle dem indianer, da de er så langt fra det navnet som det går an for min del. Så ja, jeg er enig i at First Nation er et navn man gjerne kan kalle de folkene som Jens møtte på der borte.
    1 poeng
  24. Har stor sans for Kvernmos skildringer i disse fire sesongepisodene, også møtet med de fastboende. Han har en vár måte å møte dem på, og det er tydelig at han er noe overrasket. Samtidig så er det tydelig at han forstår at han er i vårt århundre og må forholde seg til det, på tross av et tidligere romantisert bilde av de lokale beboerne her. Det formidler han godt, synes jeg gjennom både dialog og kamera. Derfor er dette bra TV.
    1 poeng
  25. Bare en liten kommentar til bruk av ordet indianere. Det er som å skulle bruke ordet lapp når man omtaler samer, eller neger for folk med afrikansk avstamning. Nå har jeg ikke sett episodene 3 og 4 enda, så jeg vet ikke hva slags grupper de tilhører, men det er vel kanskje Gwic'in? I Canada omtaler de seg som "First Nation", men vi har vel ikke noe godt ord om dette på norsk. Den canadiske urbefolkningen liker det veldig dårlig, så da bør ikke vi bruke det heller. Det er ikke mye romantikk igjen for størstedelen av urbefolkningen i disse områdene. De har blitt grusomt overkjørt av storsamfunnet, og det er enorme rusproblemer. Jeg har likt de to første episodene utrolig godt. Jens Kvernmo virker som en veldig reflektert og fin fyr så jeg er spent på å se dette møtet.
    1 poeng
  26. Akkurat nå er vi på ferie i Spania. Jeg hadde timet dette oppholdet godt, men som vanlig røk den med god margin. Men heldigvis har jeg alltid fluebinderutstyret med. Men også her var det et men. Før jeg dro hadde jeg laget en liten holder ("pidestall")til stikka av en einerbit, og denne "pidestallen" om jeg kan kalle den det skulle jeg skru fast til et bord. Men på godplassen i leiligheten var det et glassbord og der kunne jeg ikke skru noe fast uten å knuse platen. Derfor kjøpte jeg en plastboks. Dro ned på stranda, 20 meter unna, og fylte den med sand. I lokket la jeg inn en forsterkning fra en colaboksbunn og skrudde pidestallen fast. Satte så lokket godt på, kanskje jeg tapere det også, og vips hadde jeg et godt fundament. Så nå står diverse nymfer på programmet. Og så har jeg de beste minner rett foran meg. En einerbit fra 1307 på Hardangervidda er sete for dubbingnålen. Som jeg parkerer i stålull. Dermed har jeg alltid nålen ren.
    1 poeng
  27. Snømengden er stor i år ja. Men stort sett er temperaturen i mai viktigere enn snømengden i slutten av ferbruar eller som nå i begynnelsen av mars. Har ikke lyst på et nytt 2015 for å si det sånn.
    1 poeng
  28. Siden Yr varsler vinterens ankomst i morgen og skikkelig drittvær fremover, ble det en liten dytt for å komme seg ut i skogen for en liten luftetur i dag. Det ble og en god grunn til å få testet den nye Trangia Triangle med spritbrenneren
    1 poeng
  29. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    1 poeng
  30. Hei Jeg vil forslå en 240 stang til kamerat redning, da redning ved dybere begravelser er lite sannsynlig og du heller vil havde de flere stik på 2 meter end den sidste meter. Dette bygger på den internationale skred forskning som ligger til grund for metode set inden for undervisning både i NF og hos Røde Kors. Selv i Røde Kors hvor vi har søkestænger på 320 stikker vi kun 2 meter på kammerat redning. Og gå langt uden om carbon til alt andet end at havde i sækken for at finde steder for snøhuler. De knækker. Især hvis du blir lidt ivrig, noget jeg håper du blir når du søker etter den kammerat i et skred.
    1 poeng
  31. Carbon stang har vel en tendens til å knekke når snøen blir hard nok. Så vil foreslå å kutte ned på lengden og heller kjøpe noe solid, så blir vekta nesten det samme.
    1 poeng
  32. Jeg tar meg friheten til å komme med en innvending siden det var ønskelig. Gå heller for en kortere utgave, og du får mer for pengene. Er dessverre få som klarer å grave mer enn to meter i hardpakket skredsnø, selv etter en kompis, før det er for sent. Over tre meter skal godt gjøres... Er bare å prøve....
    1 poeng
  33. http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/fjellsikkerhet/sokestenger/mammut-avalanche-probe-expert-sokestang.html Er i samme båt, ønsker meg ei lang stang, men tenker mer i 500 kr klassen. Stanga jeg linker til kommer på 553 med rabatten de gir oss. Noen som har noen innvendinger å kommer med, eller gode tips til kjøp. Hovedbruken min kommer til å være snøhuleturer, men Stanga må fint kunne brukes til dens opprinnelige formål også. Tenker derfor å styre unna de korteste og billigste variantene
    1 poeng
  34. Synes den så grei ut. Har en tidligere utgave av den (G3 carbon tech)som måler 320cm. Er godt fornøyd med den. Bruker den også hovedsaklig for å se på muligheter for ly/snøhule/latrine osv.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.