Vinnerliste

Vinterferiedag for første gang siden studietiden. Endelig skitur i sol og vindstille i hytteområdet (selv om det skyet til mot slutten av turen). Har ingenting imot flere sånne turer

En mil og nesten to timer. Inne i mellom alt gråværet, alle stormene, alt regnet denne vinteren, har det dukket opp enkelte flotte dager. Med sol og uten vind. Dager det er mulig å ta ut på tur. I følge YR burde onsdag bli en slik dag. Det var i hvert fall ingen tvil om at det ville være en dag uten vind og regn. Det skulle komme skikkelig mye regn på torsdag, og tirsdag var en virkelig trist dag. Bare regn og vind. Med gode værutsikter mente både broderen og jeg at vi burde ta ut, og aller helst på en litt lengre tur enn det vi pleier på en onsdag. Hvor vi skulle ta ut, er alltid et godt spørsmål. Det var snakk om sol og blå himmel midt på dagen. Morgenen kom med skyer og til og med mørke sinte skyer, både innover mot Sandnes og lengre sør. Vi hadde begge tenkt på en tur fra Gramstad. Muligens en runde med Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Kunne vi unngå regnet ved å holde oss inne i landet? Jeg foreslo å ta turen rundt Bjødnali og Sjelset. Broderen var enig, men helt til vi satt i bilen var vi usikre på hvor turen skulle gå. Det var andre enn oss som hadde fått med seg den gode værmeldingen. Det var alt mange biler på parkeringsplassen ved Melsvann. Et annet turområde, men litt kort, litt flatt, og mye vei. På parkeringsplassen ved Sælandsskogen var det også bil, men mest sykler. Vi kunne også høre unger fra andre siden av vannet. Ut fra mengden av sykler måtte det være omtrent en hel skole på tur. Da vi kom bort til stranden ved Taksdalsvannet fikk vi grei på at det var Undheim skole på tur. Det så ut som ungene hadde det kjekt. Det hørtes i hvert fall slik ut. Den første delen av rundturen er virkelig flott. Gjennom skogen og langs vannet, er en fin tur i seg selv. Mange barnefamilier tar med ungene hit for å fyre bål og grille pølser. Vi har også møtt på familier som overnatter i telt. Opp Urdådalen er en perle. Det er delvis opparbeidet sti, og her er det løvskog et godt stykke, og elva på siden av stien omtrent helt opp. Denne dagen gikk elva stor og laget mye lyd. Vi har opplevd det verre. Da lød det omtrent som et lokomotiv på gang. Urdådalen og Bjødnali ligger lunt til, og det er ofte en av de plassene som får våren tidlig. Denne dagen var det lite tegn til vår. Det minnet mer om vinter. Det lå hagel i stien og «brua» over elva var hvit. Broderen gikk forsiktig over her. Forrige gang kom han over på alle fire... Det ble ingen pause på Bjødnali. Vi fortsatte mot Sjelset. På vei. Det går god traktorvei fra Bjødnali til gården. Og så er det en kilometer på vei før stien langs elva overtar. Det er ikke spesielt spennende med vei, men det er en god «treningsbakke» oppover før skaret mot Sjelset. Her oppe er det god utsikt mot bryne – og høyhuset, og mot havet. Det blir som regel en liten stopp for å ta bilder akkurat her. Den siste kilometeren inn mot Sælandsskogen og parkeringsplassen, går også på opparbeidet sti. Det er faktisk lett å gå feil i krysset mot parkeringsplassen. Det blir i så fall ikke lange omveien. Det er ikke langt til stranden og her bør jo alle kjenne seg igjen. Turen denne dagen gikk kjapt unna. Under to timer, men med en mil på beina, så blir det likevel en helt grei onsdagstur. Les hele artikkelen

Hadde en liten tur til etnefjellet, på stølen det svoger. På leit etter rypa. Reknet ikke med så mye snø som det var, så vi pakket kun med riflene å det viste seg å vær en dårlig plan. Da rypene trykket veldig å lå "ned" gravd i snøen til vi omtrent sto over dem. Så var hagla vi skulle hatt med oss. Var en del rype å se. Men uansett så ble det en fin liten guttetur i godtlag å god drikke.

Har vært ute og luftet fjellskiene når sola tittet frem en stund i dag. Funket gull med mohair kortfeller. Hvertfall for en novise som meg.

Har oppdatert bloggen med en høsttur som ble vintertur på grunn av været. Det passer vel bra nå som det faktisk er vinter, men er mer høstvær ute. 🤣 Overnattingstur med klubben, innendørs på leirskole faktisk. Det var vi i grunnen glade for - det ble utfordrende nok på padletur om dagen, for enkelte. Da var det virkelig kjekt at de kaldeste kunne ta en varm dusj på slutten av dagen og få varmen i skrotten igjen. Det ble en fin tur, fredag padlet vi i mørket med morild som lyste opp åretakene, blant annet. Har dessverre ikke bilde av det da, men. Resten ligger HER i bloggen nå.

Litt mer spesifikt så pleier jeg å lage meg havregrøt og kaffe til frokost, RT eller helst fisk med potetmos til middag pluss kaffe og til kvelds ... kaffe! Hehe ... glad i kaffe. 😜

Etter 5 år som lykkelig eier av hytte på fjellet, var det vel på tide å anskaffe et par fjellski? Siden jeg ikke har andre ambisjoner enn å kunne ferdes utenfor løyper på et litt enklere vis enn med markaskiene som jeg hittil har brukt, var ikke valget ekstremt gjennomtenkt, men jeg håper Cecilie og jeg blir gode venner.

I tredje episode av serien "Landet På Langs" treffer Simon og jeg på de største elvene så langt på ekspedisjonen. For å komme over må de se nøye hvor de går! I tillegg møter de på flere hoggormer, heldigvis har vi høye sko på oss! Sjekk ut episoden her:

Hei Gir ett lite bidrag igjen til denne artige tråden med både korte og lenger turer Det er vinterferie og lite snø i de lavere deler av Agderfylkene, så fotturer kan fortsatt gjøres flere steder. Denne vinterferien reiser vi ikke bort så da er mulighetene der for å få tatt noen av turene i nærområdet en har hatt planer om lenge. Ørnenapen i Setesdal er en av plassene jeg ha hatt lyst å besøke. Dette er Setesdalen svar på Trolltunga, en fjellnabb som stikker ut over ei ur ett par hundre meter over Byglandsfjorden. Ørnenapen skal vist nok ha vært mye større, men en gang for lenge siden (1792-4) raste den ut og ødela flere små dyrkbare teiger for gården som ligger like under. Men det som står igjen i dag er ett flott turmål. For å komme dit må man til Aust-Agder og til stedet Lauvdal som ligger like nord for Fånefjell tunnelen, ca mitt i Byglandsfjorden. Ørnenapen er noen få hundre meter sør for toppen på Tveitnapen som er på 610 mtr høyde. latitude

Ikke slik vel?

Derfor tar jeg med spritbrenneren i tillegg siden den smetter oppi kvistbrenneren 👍

Hvis man ser på turkartet Lyngenhalvøya 2019, så ser man Virránjávri, et fjellvann akkurat «nede» i hjørnet på kartet. Der har jeg ei lita bu, ca 2 skritt brei - og 7 skritt lang. I dag ble det trugetur opp, for vedstabling. Fikk med meg blåtimen. Kanskje en ide å huske å lade hodelykta, den takka for seg på returen, men bikkja sørget for at vi holdt oss på sporet. Storvasstinden ligger rett borti hogget. (Kugo har turbeskrivelse dit) Dette området er blitt poppis for toppturer/skikjøring, og for noen år siden kom to splitter nakne finlendere ned 🤣 lia, midt i påskestimen opp . Fantastisk!

Da må jeg bare si tusen takk for hjelpen folkens 😃 Det som begynte med «valg av brensel» til en hyggelig tur på fjellet, har nå resultert i bestilling av kvistbrenner! (Solo Stove Lite) Nå blir gassen igjen i butikken og spritbrenneren fra stormkjøkkenet blir pakket sammen med kvistbrenneren som backup. Jeg trur steikepanna til min T27 skal prøves over denne brenneren før fjellet ... har trua 👌

Er litt usikker på om det er taxi i Øverbygd, men kanskje noen andre kan svare på det. En ting deres kan sjekke ut er skolebussen, og om det er mulig å være med der. Skal gå skolebuss inn både Rostadalen og Dividalen på skoledager. https://www.tromskortet.no/midt-troms/category3311.html Rute 312 og 313.

Det er nok det ja. Interessant nok blir ikke fyrstikken til støv heller, ligger en sort pinne igjen etterpå når all spriten er oppbrent. Jeg bruker bare fyrstikk ned til kanskje 5 blå, før jeg eventuelt forvarmer med vintertilsatsen. Den gir virkelig høy effekt. @Tom42 lager en colaboksovn jeg har testet denne uken, hvor man heller litt sprit i et syltetøylokk før man setter brenneren oppå. Antenningen skjer ved å tenne spriten i lokket, ikke selve brenneren, som så gjør at spriten i brenneren fordamper og antennes av flammene fra syltetøylokket fordamper. Denne patenten vil nok ikke trenge forvarming på samme måte, siden man teknisk sett alltid forvarmer i opptenningsstadiet. Jeg har ikke fått testet den på tur ennå, kun i hagen, men har trua på at den vil klare kulden bra, så lenge spriten ikke er så kald at den ikke antenner. Men da må den virkelig være kald. Husker jeg rett gikk Lars Monsen og Trond Strømdahl Norge på langs med kun spritbrenner og bålfyring, uten noen problemer med at spriten ikke fungerte på vinteren. Men jeg hadde nok foretrukket et multifuelapparat til en slik tur. Kvistbrenner er supert 😀

Siden det allerede er foreslått kvistbrenner (som jeg sterkt anbefaler) vil jeg vise en jeg selv bruker og er storfornøyd med. SoloStove. Man kan også handle med en kjele som passer perfekt, slik at brenneren pakkes inni. Lav vekt, lite plassbehov om man bruker den minste til 1-2 personer, og man kan bruke Trangia spritbrenner inni ved behov. Kvist er glimrende enten som hovedbrensel, eller som backup dersom man velger sprit som hovedbrensel. Relativ dyr, men fungerer glimrende.

@foroll, er det derfor Erik Nordmark alltid slipper fyrstikken oppi brenneren? Som «forvarming»? 🤔 Smart 👍 Fritjof Nansen visste ikke at sprit ikke kunne brukes vinterstid, så han bare gjorde det

Har selv brukt sprit mest i vinter, både i Trangia 27 og triangle, til alle turer hvor jeg ikke trenger å smelte mye snø. Forvarming er nødvendig under 2-3 grader, men ikke hatt noen problemer med å bruke sprit ned til -10 (kaldere enn det har det vel knapt vært i vinter der jeg farter). Trangia sin vintertilsats er fin, hvis du har lange fyrstikker. Kan også bare bruke en lang fyrstikk og la den ligge igjen i spritbrenneren. Den brenner en liten stund, og det funker ok som forvarming. Når spriten er brent opp er det bare å riste ut resten av fyrstikken. Bruker Jernia sin bioetanol. Sprit er jo selvfølgelig tregt, men når jeg kun skal koke kaffe, pastagryte eller risgrøt og lignende, og ikke smelte snø, funker sprit utmerket Merker lite effektforskjell på -10 og +10 i grunn. Tid har jeg nok av. Jamfør tråden her.

Siden ved er kommet på banen, melder jeg meg på og anbefaler det på det sterkeste. Har i perioden 2014 - 2017 og i 2019 kun brukt kvistbrenner på Hardangervidda på en gang nær. Hvis Fireox er den @Espen Ørud bruker så er den sikkert fin. Men om jeg skal si en ting så er den så langt jeg kunne se, for "liten" i bunnen. Jeg lager en lignende som måler 14 X 14 i bunnen og 10 x 10 øverst. Da er det etter å bruke lengere ved. Den er også tilrettelagd for Trangia gassbrenner.

Knallkjøp 👍 Veldig mye plass for 2900 gram! PU duken strekker seg ikke i regnet heller, like stram når det blir vått. Og sideinnganger er, som sagt, veldig veldig praktisk.

@Espen Ørud ... leser og ser at Speidersport har 2 fine modeller fra Firebox ... selv har jeg null erfaring med slike bålbrennere, men det er aldri for sent å lære. 🙂

Ved ekstrem lang lagringstid så kan drivstoffet endre seg, men da snakker vi om mange år. Arvet en parafin-primus, hvor drivstoffet hadde blitt gele. Den hadde da ligget i et varmt fyrrom i flere tiår. Aldri opplevd problemer med alkylatbensin, parafin som har stått over et år filtrerer jeg, og skyller tanken. Alkohol kan få en del pakninger til å svelle eller smuldre opp. dsk

Ja, mine også. Mailet Urban Kihlstrøm i Primus vedr. det å la pumpa stå i drivstofflaska og fikk beskjed at de hadde testet å la pumpe stå i flaske med flere typer drivstoff i flere år uten at de kunne merke noe forandring. Jeg bruker Aspen 4T- bensin og lar pumpa stå i flaska. Det hjelper selvfølgelig ikke for flaska di som ikke holder tett med original kork, men det skader i hvertfall ikke pumpa

Såpass! Fra Bergen holder det med 50 minutters kjøring Men med kuling 5 av 7 dager i uken siden jul, har det ikke blitt så mye toppturvær. Jeg har en jobbsituasjon med fleksible arbeidstider, så jeg kan klemme inn en kjapp topptur før middag på hverdager om det dukker opp finvær! 😉 Har fått 4 toppturer hittil, 3 av de på falketind skiene og en tur på gamleskiene, K2Coomback og Scarpa Maestrale støvler. Har vert lei noen år av de tunge K2 skiene, så de har ligge lite brukt. Men jeg har på nytt «forelsket» meg i det oppsettet. Det er som å kjøre stridsvogn ned fra fjellet, og med litt mer vekt på bena «knuser» de gjennom på vanskelig føre også. Rett og slett dødsgøy! 😃 Falketind er mye bedre på lengre turer, men bratte nedkjøringer på gjennomslagsføre er ikke favorittaktiviteten på de skiene 😑😑😑

Det har vært en del etterlysning av turraporter i det siste. Mine tanker er at det er jo litt opp til hver og en og bidra med å skrive turraporter selv av den typen man selv liker å lese, ...så her er min turrapport nr 2. Det hele begynte med denne meldingen tirsdag kveld: Hvem? Hvor? Topptur eller skiheis? Litt pinging att og frem så var jeg i utgangspunktet med, gitt at jeg fikk tatt fri fredag og vi kjørte litt lavbudsett ift bolig og mat. Torsdag kl 17 fikk vi avklart hvem som kjørte og ca 17:15 var vi på vei. Det var strake veien til Sognda, og etter fem og en halv time inklusiv handling på Nesbyen så var vi fremme der vi skulle bo rundt elleve på kvelden. http://ute-plassen.com/ har forøvrig fine leiligheter og vi fikk en god pris. Etter en kjapp inkvartering så var det litt mat og vurdering av fredagens tur. Skredfare, vindretning og temperatur ble vurdert og kart studert. Valget falt på Frudalshesten: Ca 10 km t/r, 1000 høydemeter, og fornuftig terreng (iflg besrkivelsen så skulle det være mulig å unngå terreng over 30 grader helling.), 10 m/s vind og -10 grader meldt på toppen. Turen torsdag starta fra parkeing li ke ved innkjøringa før Frudalstunellen, deretter var det bare å labbe bortover. Ferdig tråkka spor et stykke gjorde at det gikk lett og raskt innover Frudalen. Etterhvert ble det mer og mer flatt lys, og dårlig sikt og kart og kompass var fremme jevnlig. Bratthet på terreng ble også vurdert og vi gikk i 25-35 gradeders terreng opp fra Frudalsbotn. Etter litt leting så fant vi til slutt toppen (tror vi), og det var på tide å kjøre ned igjen. Flatt lys gjorde at det var null sikt ift terrengvariasjoner og helling, så vi fulgte mer eller mindre det vi så av sporene våre fra vi gikk opp. "Jeg blir jo sjøsjuk av dette!" "Jeg følte jeg skeld nedover med underlaget, men så stod jeg jo ihelt i ro" Flatt lys og snø gjørt mye med skifølelsen, og bildet nedenfor er etter at terrenget forsvant under skituppene og jeg stupte fremmover og landa med hodet nederst 😄 Nede igjen etter fire og en halv time på tur var de to andre klar for ny tur, mens jeg kjente det var nok for i dag. Kjapp matpause på i leiligheten så rakk de en tur i skogen og i ei glenne med 40-45 graders helling oppunder Torstadnakken og ned igjen før det ble mørkt. Etter ny runde med vurdering av skredfare, og vær ble lørdagens turvalg ble Eggi (Sogndalseggi) med 1100 høydemeter stigning og start rett fra leiligheten. Nydelig vær i starten, gav håp for en fin tur denne dagen. Desverre så merka jeg at en influensa som ble avrunda tidligere i uken pluss gårsddagens tur gjorde at det reiv godt i lungene for min del. Og etter ca 5 km valgte jeg å returnere før vi kom inn i skredfarlig terreng slik at de andre to kunne fortsette. Jeg kunne ha fortsatt, men følte meg usikker på egen kapasitet denne dagen, og da var det greit å gjøre denne vurderingen før terreng, forhold og vær ville medføre at alle tre måtte snu samtidig pga meg. De to and fortsatte opp. Fint vær opp, tåke på toppen, flatt lys ned igjen, og en time senere så var det fint vær igjen. Det var to slitne karer som kom tilbake til leiligheten. Snøen oppover var mye tyngre å tråkke spor i denne dagen. Søndagen var det meldt regn nede i Selseng, storm på fjellet og enten stengte fjelloverganger eller kollonekjøring. Vi avventa derfor å beslutte hva vi skulle gjøre til vi våkna søndag. Søndagsmorgenen våkna vi til våt og tung snø som ramla ned, og det ble klart at vi måtte ha en kjapp tur til. En telefon til utleier og vi fikk beholde leiligheten til kl 14 i stedet for 11:30 som man egentlig skal være ute før. Ny runde med vurdering av skredfare og vær, og vi beslutta at vi skulle holde oss i stor grad i leside og ikke veldig langt opp over tregrensa. Valget falt på Soleisete og opp mot Svarteholten. Vi var først på parkeringa, og mens vi gikk oppover så så vi at det kom flere biler. De fleste snudde og dro igjen, men etterhvert kom det flere som parkerte og dro ut. (Vi møtte flere av dem mens vi kjørte ned igjen.) Det var våt og tung snø nederst, tung snø med gjennombruddsskare oppå og nysnø oppå der igjen i midre parti, og jevnt lag med løssnø med vindpakka topplag/crust øverst i terrenget. Finfin nedkjøring denne dagen, dog litt smale ski for føret. "Alle de lokale har jo ski som er dobbelt så breie som våre!" ble litt syrlig kommentert fra en av de i turfølget. Og det stempte jo ift mine vurderinge også. Jeg valgte å ha med lett utstyr for å kunne henge på de andre oppover, mens plankene ble liggende igjen hjemme. Dårlig valg ift snømengde og snøtype! 😄 Detetter bar det rett tilbake til leiligheten for å skifte og vaske ut før vi heiv oss i bilen hjemmover. Å statrte søndagen med en skitur gjorde at vi passerte over Hemsedalsfjellet etter at kollonekjøringa var avslutta, og det gikk strake veien til vi var østpå kl 18 søndag kveld. Oversiktsbilde over turene vi valgte denne helga, Sogndalen skal definitivt besøkes igjen. En liten obs til slutt: https://varsom.no/snoskredvarsling gir fin informasjon for plannlegging før tur, men vurder alltid snøskedfare lokalt underveis på selve turen. Det kan være store lokale forskjeller.

Treverk brenner overraskende godt...

Skjedde dette på nordavind? På min reise til Spania observerte jeg noen som kanskje har få tt tak i det teltet.. ihvertfall deler av det.. 😆

Tromsø kanskje. Ellers har jo Trøndelag, hvor jeg bor nå, en del snø. Men er også en del vær generelt.. Men nærme flere forskjellige fjellområder, som jeg må få utforsket mer. Dette er et spørsmål jeg har stilt meg mange ganger, og vanskelig å svare på. Dette året skal jeg ta fri fra studiene for å jobbe og være nær naturen, da jeg føler at nærvær til fjell og muligheten til å gå på tur uten å måtte tenke mye på koordinering av reising er viktig for meg. Selv er jeg veldig glad i Jotunheimen, så valgte å skaffe jobb der for å få gått mest mulig tur der til våren. I sommer blir det sveits, nær Bern. Høsten blir det litt Jotunheimen igjen. Og fra høsten til neste vår har jeg skaffet jobb på en sveitsisk hytte for å utforske de sveitsiske alpene om vinteren (jeg synes Norge er flott altså, men har lyst til å lære tysk, samt at det ikke er så mange hytter her som er åpent om vinteren). Etterhvert ønsker jeg muligens å bo litt lenger nord i Norge, eller vest, som Stryn, eller vakre Romsdalen, særlig Åndalsnes er en by jeg synes er koselig og har nærhet til mange flotte tinder. Ellers liker jeg også områdene nord for Oslo ganske godt, og der er det ofte også en del snø. Gjerdingen, mot Hadeland, Lillehammer er særs fint, de har ofte lang langrennssesong og nærhet til flere fjellområder.. Nei, det er et vanskelig spørsmål. Tror jeg dra litt mer rundt før jeg kan svare på det.

Ettersom det oppfordres til å skrive flere turrapporter, så føler jeg på min litt dårlige samvittighet. Planla en lengre tur på lørdag i den tro at barmarkssessongen hadde startet. Det ble skivebom!! Brodder og truger hadde virkelig gjort seg. Turen ble derfor kortere enn planlagt, men uansett så er det vindunderlig å komme seg ut for å høre fuglene synger og lukten fra skogen!!!! Selvfølgelig er det for meg obligatorisk å ta med kokeutstyr for å lage varm drikke og mat. Jaggu er den lille spritbrenneren effektiv

Trugetur på totenåsen

Amerikanerne kan også lage gode filmer. Men på reklamefinansiert tv så blir dramaturgien litt annerledes, som du sier. Dette er bare en teaser. Selve filmen er kun tilgjengelig på dvd fra statene. Evt. lugubre sider.

Ble en tur til Ånderdalen på Senja igjen. Nydelig område, som jeg setter stor pris på😊Denne gangen på litt skarpt føre, men likevel halvering av tida fra forrige tur. Nydelig fullmåne på kvelden, så ble en kveldstur over vannet.

I ren protest fører jeg opp min Viking 600 som utstyr jeg er SKIKKELIG fornøyd med ^^, (Her føler jeg meg truffet. Jeg kjører Viking 600 mesteparten av tiden. Er jo utrolig mye for penga! Kan du utdype hva som gjør at du er misfornøyd med?) Jeg har også en Silky bigboy 2000 samt en gransfors bruk liten skogsøks som alltid er med på tur.

ADVARSEL. Jeg skriver mye mer enn du spør om, men siden dette er et av mine yndlingstema, er jeg ikke til å få stoppet. Og så "får" jeg meg en tur på hardangervidda som bonus Som @Marius Engelsenskriver: jeg har laget den selv. @rayun gav den i sin tid "Toms Wood Stove" og det er jo et fint navn, men jeg kaller den bare "Blikkboksovnen". Nå skal jeg vokte meg vel for å dele ut karakterer til de forskjellige kvistbrennerne, men jeg fant egentlig ingen jeg helt likte når jeg søkte på Youtube. Mine kriterier var: - lett - sammenleggbar - multifuel - sidemating. -------------- Dermed ble det å lage en selv. LETT: Ovnen jeg lager er ingen skjønnhet. Det beste metallet fant jeg i gamle malingsspann, Etter rengjøring og utbrenning blir det endel bulker som må bankes ut. Jeg har kun enkle verktøy til rådighet, men det den mangler av "skjønnhet" tar den igjen i funksjonalitet. Jeg har bruk den samme ovnen på Hardangervidda siden 2014 og har gass kun et par ganger. favorittveden min er tørr einer (uten bark) Den er tørr selv om regnet høljer ned. Tørr nok. Etter bruk rengjør jeg den og lagrer den tørr. Dette hindrer rustdannelse. Den veier kun ca 170 gram. Målene er høyde og bredde: 100 mm, lengde 140 mm Jeg har også laget en mindre utgave hvor høyde og bredde er 90 mm og lengden er 120 mm. Den har jeg også laget i et lettere metall og den veier ca 100 gram. Men til tross for tynt metall kan du godt belaste den mer 6 kg+-. Påå bildet under ser du hvordan matingen skjer SAMMENLEGGBAR: Ovnen består av 5 deler, hvorav 3 er leddet sammen. Sidestykkene er løse og festes vha lepper og l"itt innimellom og bortimellom" ovnens vinger. MULTIFIUEL. Selv om min kone påstår at jeg er født 4000 år for sent, så drar selv ikke jeg på tur og bare satser på vedfyring. På den andre siden, selv om regnet øser ned, både lenge og vel, drar jeg på vedsanking, og koser meg ikke lenge etter ved bålet. Likevel, har jeg designet den for Trangias gassbrenner, eller Magasinets, og en hjemmelaget Colaboksovn som går på rødsprit. Ønsker du å lage en colaboxovn slå opp i Gjør det selv og søk på: Siden jeg er noen tusen km unna: Colaboxovn! Du finner "1000" måter å lage en slik ovn ved å søke i youtube, men jeg mistenker dem for å lage den erfekte kreeasjon, uten at de skal brukes. Derfor er min fremgangsmåte den beste - synes jeg. Eller, dette er den enkleste colaboxovn. bare å klippe ut, og bore, klippe huller, fylle på rødsprit og tenne på . SIDEMATING. Har ikke sansen for toppmating, å brekke kvister i 5 cm lengde. Primært legger jeg i ved fra enden. Er kvistelne litt lange dytter jeg dem bare inn etter hvert som de brenner. Får å skape mer luft mellom veden kan ovnen også lades fra den ene siden. ------------ Før jeg tar ovnen i bruk finner jeg en rimelig flat stein. Da kan ovnen enkelt flyttes/snues, og så setter den ikke merke i naturen. Om du ønsker en slik ovn fra meg, bør du være rimelig rask.

Jeg liker også spritkjøkken For noen år siden brukte jeg mye Trangia 25, og da (i 2001 - tida flyr!) modifiserte jeg sparelokket til å bli trinnløst regulerbar utenfra. Den gjorde det veldig mye enklere å bruke og justere stormkjøkkenet syntes jeg. Først bøyde jeg littegranne på vindskjermen der de to delene settes sammen, slik at delene 'låste' seg i fast posisjon når de ble satt sammen. Et lite hull ble boret i øvre vindskjerm, så en reguleringsstang (sykkeleike) kunne tres igjennom. Sparelokket fikk montert på en liten stang (igjen, en sykkeleike - se bilde). Og så ble det boret et lite hull ytterst på lokket på spareringen for stanga. Bruk: Reguleringsstanga ble tredd gjennom øvre vindskjerm og festet i sparelokkets lokk. Lokket ble så satt nedi hullet sitt med lille stanga gjennom et hull. Så kunne hele sparelokket vippes til siden ved å vri på stanga (lokket la seg over reguleringsstanga) så full effekt kunne oppnås. Gryta måtte løftes litt for å kunne vri sparelokket over brenneren igjen (vha reguleringsstanga), og så kunne varmen reguleres trinnløst ved å dra reguleringsstanga inn og ut. Jeg prøvde også vintertillsatsen, men endte opp med å bruke en (for meg) enklere løsning. Jeg tok en aluminiumsplate, kanskje 2-3x20cm og 1mm eller så tykk, og festet noe Glava på den ene enden og bøyde plata på andre enden først rett opp, skarp knekk rett ned, og så flatt ut. Ved bruk fyrte jeg opp i brenneren, stakk så Glavadelen av plata nedi - den fylte seg da med rødsprit og tok fyr. Så stakk jeg plata inn i nedre vindskjerm gjennom det hullet gassbrenneren passer i og hektet den fast i hullet. Underlaget under stormkjøkkenet bør ikke være brennbart... Nå for tida bruker jeg noe gassbrennere og noe rødspritbrennere, sistnevnte mest med hjemmelagde brennere og vindskjerm/stativ. En variant som ligner på Trangia men blir lettere er Optimus Tor 91 (eller en kopi, kanskje denne: https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/friluftskjokken-og-piknik/turkjokken/stormkjokken-770027) med hjemmelaget justerbar rødspritbrenner (dobbeltvegget, med stang så den kan justeres utenfra stormkjøkkenet). Oppkok av en halv liter vann har jeg målt til ca. 5 minutt; omtrent det samme som med Trangia-brenneren med forvarming, uten forvarming målte jeg tre minutt ekstra. Titankopp eller brusboks med rødspritbrenner og vindskjerm m/kjelestøtte er også kjekt - min letteste utgave med brusboks veier ca 60g med brusboks m/silikon-drikkekant og lokk, brenner, vindskjerm/stativ og isolerende 'pot cosy'

Fin demonstrasjon! Vind kan være skummelt, særlig når den kommer plutselig fra intet. Selv opplevde jeg en gang at det plutselig kom ei vanvittig kraftig vindkule som tok tak i Allykanoen min som lå tom og opp-ned 20-30 meter bortenfor på elvestranda, løftet den slik at den fløy gjennom lufta og traff meg i hodet før den landet et stykke bortenfor. Jeg ble slått i bakken av kanoen. Kanoen kom fort og slaget var så kraftig at det lett kunne ha gått galt. Alt skjedde i løpet av sekunder. Jeg har i ettertid kommet til at kanoen må ha rotert i lufta slik at når ripa på kanoen traff meg i hodet/nakken hadde ripa vesentlig lavere fart enn kanoen hadde gjennom lufta. Jeg har aldri selv opplevd sånne vindkuler i Norge, men har hørt at fallvinder fra fjellsider kan oppnå veldig styrke. Mulig det var noe sånt som tok kanoen. Det var i et fjellområde med høye fjell med isbreer.