Vinnerliste

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Bergans Microlight.. Den nyeste utgaven skal ha lommene høyere opp enn tidligere. Jeg har utgaven med lave lommer, er likevel den jakken jeg bruker desidert mest, drar oftest lommene på oversiden hoftebeltet når jeg har noe i dem. Skal jeg være i bevegelse og trenger å ha på jakke, velger jeg stort sett microlight hele året i temperaturer fra -10 og varmere så lenge det ikke er nedbør (tørrsnø er ikke noe problem). Bare når været er skikkelig røft velger jeg andre jakker som også er lengre i torsoen (bomull/microfiber/skall).

Nydelig Vil tro insektet ditt er en sommerfugl, jeg går for Fjellbloddråpesvermer

Jeg har fått gode svar på det jeg direkte lurte på, og nå fikk jeg også gode betraktninger rundt begrepet. Jeg liker alle svarene, for det er jo nettopp det å kunne fundere litt over tema som jeg var ute etter. Samtidig var jeg ute etter konkret. Jeg har fått i «pose og sekk» og det er jeg glad for. Lompa: Akkurat i denne sammenhengen jeg skrev innlegget i, hadde det en betydning, men jeg er enig i at i et annet perspektiv så spiller det ingen rolle. Takker så masse for svar alle sammen.

En kar som ønsker å dele sin tabbe: Her håper jeg det er læring å hente for alle som tenker starte vintertleting eller annen telting hvor de ikke har tenkt på metoder for å solid ankre teltet fast i noe før oppsett...

Min gode trurvenninne, Akita.

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Yes, ble det Ringstind 2 Superlight 2019. Dette skal testes til uka i Jotunheimen hvis været er ok. Jeg kommer til å skrive noen innledende erfaringer nå etter å ha satt det opp på plenen og deretter se om mine antagelser i bruk blir korrekte. Jeg kommer til å teste det opp mot Ringstinden jeg allerede har siden jeg ikke har erfaringer med Superlight fra før. Bakgrunn: Har et Ringstind 1-2 Pro/Light fra 2016 som er godt brukt i alle sesonger. Har vært og er veldig fornøyd med teltet, men det har sine svakheter. Med meg på tur har jeg en del kamerautstyr og er på jakt etter å shave noen gram her og der. Når Helsport nå kom med en ny versjon kunne jeg like gjerne smelle til med en Superlight. Førstegangsinntrykk - Vekt/størrelse nedpakket: Uten å ha lagt det på kjøkkenvekta så er det definitiv lettere enn teltet jeg har. Det tar også mindre plass i sekken. Førstegangsinntrykk - Oppsett: Helsport mener teltet er enda enklere å sette opp enn før, selv med en ekstra stang. Tja. Det er superraskt å sette opp (færre barduner, enkelt å tre i stenger), men jeg stiller spørsmålstegn ved den ekstremt korte lengden på bardunene. Om det da blir enklere å sette opp i praksis når terrenget rundt må være tilnærmet optimalt på grunn av få justeringsmuligheter vil tiden vise. Innerteltet er mye raskere å sette opp. Kun 3 hemper i stanga på grunn av den nye inngangen vs eehh mange-ish før Førstegangsinntrykk - Komfort: Her fikk jeg meg en liten støkk. Jeg visste at teltet var lavere, men dette blir nærmest umulig å sitte i. Jeg er 185 høy og det gikk akkurat uten liggeunderlag. Synes det trekker veldig ned. Det virker trangere innvendig i bredden men samtidig har man 2 innganger/fortelt (hurra!) med plass til utstyr. Jeg var spesielt spent på fotenden med introduksjon av stang og overgang til 3->1 bardun. Resultat eter at man har litt bedre plass og forhåpentligvis blir det mindre klasking av innertelt mot sovepose. Oppbevaringslommer på hver side i hodeenden: Teltet virker luftig, noe som er bra mtp kondens. Jeg var litt skeptisk til at halve duken på ytterteltet i fotenden er myggnetting, i tilfelle snøføyk, men i innerteltet er de smart plassert på langsiden slik at det ikke burde være noe problem. Bunnduken ligger veldig flatt mot bakken så man kan forvente at rusk og rask finner veien inn. Blir det klasking her mon tro? Førstegangsinntrykk - vs Ringstind Pro 2016: Enklere oppsett i fotenden: Nå kan vi ende diskusjonen en gang for alle. Dette teltet skal definitivt IKKE settes opp med hodeenden mot vinden. Det er betydelig brattere nå. Legg merke til pluggfeste midt på nederst og manglende bardun øverst på 2019 modellen. Det ser ut som stanga er trekt ganske lagt opp også vs midten på tidligere modeller. Det er ikke pluggfester på langsidene på Superlight 2019 Halvering av antall plugger bak: Forventninger til tur: Kjenner jeg er litt nervøs. Det blir lettere å bære og kanskje lettere å sette opp, men jeg tror ikke det blir like behagelig å bo i dette teltet på grunn av høyden. Ytterligere rapport kommer. Bonus: Gammelt footprint passer-ish

Jeg har en Vikafjell turbukse i samme type materiale som jeg nesten bor i, sikkert ikke så ulik Microlight buksen og veldig lett og komfortabel. Vinterstid foretrekker jeg Fjellreven Vidda pro i G-1000, mens på lengre turer i surt vær bruker jeg gjerne bukse med bib. Bruker sjeldnere store vinterbukser med bib, jeg synes en vanlig turbukse gjør nytten til det aller meste til mye lavere vekt.

Microlight'en er temmelig slitesterk til å være såpass tynn. Min har vart noen år, og varer fint noen år til. Har også microlight bukse, bruker den på skiturer om våren. Buksa er muligens utgått, er ikke mange som har den (Outnorth har).

Jeg har et veldig lignende produkt som min favoritt. Nitecore NU25 bare elsker jeg. Ligger i hoftelommen alltid, oppladbar, 33 gram og en herlig vidvinkelmodus til når den brukes som teltlykt.

Det går nok fint. Eneste er at du kan få litt flares i den. Den er ikke veldig plaget av det men det er i utgangspunktet ikke solblender til den. Min har det ,ordneet da med steppring og noe.Fulgte med linsa, husker ikke helt hvordan det er satt opp.

Oh, takk for tipset! Den der skal jeg absolutt sjekke ut! Har begynt å sondere hva som finnes av lette, USB-oppladbare hodelykter til Canada 2021, og denne så veldig lovende ut.

Turrapportene på FF er gull verdt for oss som leter etter info om turområder vi vil besøke. Det er jo synd at man føler man har lite igjen for å dele turene sine på denne måten. Noen av oss har egne kanaler/plattformer der turene deles, både kortere og lengre. Noen av oss har også inngått et samarbeid med FF om å dele noen av disse turene på FF's turkart. Det er raust av FF å tillate oss dette! Jeg har mer enn 60 turer registrert på FF's turkart.

Når eg tenker attende, er det vel nettopp nettene langs veg, eg tenker på som utenetter. Når eg skal vera på vestlandet tidleg om morgonen, reiser eg gjerne kvelden i forvegen , og ligg ute ein plass på fjellet. Er veret fint, kan dette godt vera under åpen himmel. Så har eg ein time ekstra tid om morgonen til å kose meg med ein betre frokost med mat frå kjølebag og speilegg på primusen. Det som gjer dette til utenetter, er at det faktis bare er natta eg er ute. Når eg er på friluftstur, er natta bare noko som bind dagane saman. Eg er ute om dagen, og søv bort nettene. Om eg ligg i telt eller hytte er bare ein praktisk detalj avhengig av tilgjengelegheit. På tur, er det dagane eg tel, ikkje nettene. Det er mogleg eg ikkje har forstått spørsmålet...

Bare for å være litt vrang..;) Har mange utenetter som ikke er friluftsliv jeg. For eksempel overnatting langs en vei når jeg er på bil- eller motorsykkeltur.

Nå har det gått lang tid, men for ordens skyld kan jeg jo oppdatere tråden. Jeg endte opp med å kjøpe HeliumDome 3 på tilbud, og ble godt fornøyd med teltet. Vel å merke har jeg ikke trengt å sette opp teltet alene, for jeg fikk meg kjæreste/samboer, så soloturene jeg hadde planlagt i begynnelsen av denne tråden, ble i stedet turer for to (+ hund). Vi har ikke opplevd noen problemer med teltet. Har riktignok ennå ikke prøvd å sette det opp (eller ta det ned) i sterk vind, så jeg tar forbehold om at det kan være vanskelig. Jeg kjøpte meg også en PowerFrame-ryggsekk på tilbud omtrent samtidig som jeg kjøpte teltet, og med såpass stor sekk er det uproblematisk å legge hele teltet rett oppi sekken sammen med sovepose, liggeunderlag etc. Trenger ikke feste noe på utsiden. Praktisk. (Men vet at det er litt overkill å bruke telt med stormmatte sommerstid.) Et ankepunkt mot HeliumDome er at forteltet er litt lite. Ellers har jeg lite å utsette på det.

Om det er til noen trøst så kjenner jeg en del som følger dere på Insta og som dere 2 gir masse inspirasjon

Ble topptur til 3 Svanfjellan i Kaperdalen på Senja. Utrolig flott tur opp, underkant av 2 timer i snakketempo stort sett:) Vannvittig utsikt, og ei super nedkjøring på nesten bare silkesny. Gliset sitter enda😊

Oi. Det såg koselig ut Og luksuriøst

Jeg har hatt kortere Fjellpulker, men har byttet til 168, den lengste av de smale. Hovedsaklig fordi jeg problemfritt kan ha pulkpose og/eller bedding på toppen uten å måtte mekke til mye greier for at de ikke skal subbe. (Bonus er at det gir lavere pakkhøyde totalt og mindre (mye mindre enn jeg opplevde med 130 f.eks) velt. ) Winter solitude by Espen Ørud, on Flickr

Petzl Bindi. Fordi den er så liten og lett så den er alltid i jakkelomma uten å ta opp plass. Lett å lade. Lyser godt. Har sovet med den på hode flere ganger uten at den har vært i veien. Brukt som teltlykt også siden den er lett å henge opp. Et løp-og-kjøp produkt 👍🏻

Hvorfor lar du tvilen komme de til gode? Det er ikke naivt, det er bare å nekte å tro på det som er blitt skrevet av lokale medier. Jeg sliter med å se hvilken grunn mediene skulle hatt til å være "ute etter" disse eventyrerne for å sverte dem i avisen. Dersom de faktisk har vært "ute etter" dem, så er dette grove anklager, og jeg håper virkelig at det blir ordnet opp. De har ikke, etter det som blir skrevet, møtt opp i retten, og samtidig ikke brydd seg om pålegg om å IKKE jakte utenfor sesong. Dersom de ikke har svertet dem, så lurer jeg på hvilken tvil du sikter til. Det selvsagte, om de skal lage en serie eller ikke, er etter min mening å ikke bare ta seg til rette. Jeg kjenner lite til disse personene fra serien, men etter hva jeg kan forstå er ikke dette første turen i utmarka. Hun skriver selv at hun sluttet på skolen som 18 åring for å være eventyrer. Nå er hun 25 år, altså hun har 7 år med erfaring. Jeg er ikke en erfaren turgåer eller eventyrer, jeg begynte å ferdes mye mer i marka for om lag 2 år siden, og selv jeg har fått med meg at det ikke bare er å gjøre som man vil. Jeg synes det er for lett at du gir de "Nei, at vi må høre om dette er greit, det var news for meg"-kortet. Når dette er sagt, at de ferdes lenge i naturen over ett strekke, og lever ute uten kontakt med omverdenen, sånn bortsett fra å handle bananer, så selvsagt fortjener de cred for det. Hadde jeg klart det? Aldri tror jeg. Du er uansett ikke fritatt for ett ansvar om din egen ferdsel i naturen, enten det er en kort tur etter jobb eller Canada på tvers, etter min mening.

Min hund Vilje. En whippet. Verdens beste hund Har kjøpt inn en ordentlig vinterdress til henne. Ikke den på bildet Og sovepose fra isbjørn så nå er det rene huskyen

Paralgin forte har vært en livredder for meg på tur når ryggen min har slått seg fullstendig vrang. Halvannen tablett og voilá: krypende, ulende turfrøken med strålesmerter blir i stand til å reise seg, få på sekken og lugge de siste km hjem.

Er det ikke snart black friday da? Oslo sportslager har western Mountaineering soveposer! Kanskje du kan få mellom 20-30% den dagen? Finns ikke bedre poser mener nå jeg da. Ser de har både ultralite og versalite modellene som er kanon 3 sesongsposer! Den er rata til minus 4 og han ligger med klær i minus 9 med den her. (Noe kaldt) Han legger ut fantastiske videoer forresten, veldig bra filmet over hele linja😉

Det finst like mange ulike pakkeoppsett som folk. Det eg har sett som kan vere lønt når ein er ny, er å snu hjerna litt over frå å pakke etter "kategori" og heller tenke situasjon. Gjer du det på generell basis får du ofte meir funskjonell pakking. Dvs verbeskyttelse som du treng lett tilgjengeleg, i ein pose samla ( i mi pakkeliste heiter dette stormpose. Noko misvisande då eg også har solbeskyttelse der, samt hauelykt. Består av masker, solkrem, solstift, briller, goggles, ekstra liner). Er det ein dominerande vertype ein dag, får dette kanskje ligge på lomma. Til dømes mykje sol så kjem stifta og kremen fram og får ligge på lomma. I denne posen har eg også gjerne haudelykt. Evt refleks, dersom du ikkje har det på selen din. Eg slår ein slik "wristslapper" rundt reimane på selen min. Ein pose heiter dagens mat. Den har i seg lunsj, komaposar, energibarer m.m. Denne ligg lett tilgjengeleg saman med drikkeflaske, thermokopp, thermos, stormpose, framkomstpose og do-pose. Framkomstposen består av korte og lange fellar og smurning, alt etter behov. Denne treng ikkje komme inn i teltet på kvelden. Dunjakke og varmeskjørt skal ogå vere lett tilgjengeleg. Kva som for deg er lett tilgjengeleg avheng av type oppsett på pulk. Arctic bedding eller ikkje osv. Matposen din med all mat for 4 dager ligg normalt i midt, denne plukkar du middagen utav, og all mat for dagen etter, når du flyttar inn i teltet på kvelden. Slik kan den store matposen berre i pulken heile tida, mindre husafyll å halde orden på. Vasstett pakkpose til fuelflasker er ein fordel, samt evt ei lita trakt om du skal fylle over frå/til noko. Koken for seg. I denne kan du også putte spisetøyet som evt ikkje ligg i "dagens mat" pose. Fyrtøy. I tillegg til dediketrt fyrtøypose som ligg i koken, har eg fyrstikker "Overalt". I dopose, klespose, sovepose, dunjakke. Det verste eg veit å gå tom for, og gidd hjeller ikkje leite etter den berømte nåla i høystakken.Er også ei sikkerheit mtp fukt. Brennarplata legg ein i botn under matpose eller nokre andre av dei større kollia. Telt litt avhengig av oppsettet ditt, men pluggar og stenger langs "veggane" på pulken, samme med evt søkestang. Dersom teleskopspade => spada i pulken. I alle fall om du likar å kunne slå den saman/ut. Førstehjelp og reparasjon for seg. Desse treng ikkje inn i telte på kvelden om du ikkje treng noko i dei. Sportstape og gnagsårplaster har du fordelt i førstehjelp og toalettsaker. Teltkleder for seg, kanskje i ein pose med anna "teltstæsj" som toalettsaker, batteribankar, bok osv. Sovepose og underlag i bedding, eller som kolli pakka vasstett. Ved bedding, er nok dunjakka og varmeskjørtet også der. Eit tips dersom du brukar bedding; ta med eit par vasstette pakkposer til sovepose og dunjakke og legg under liggeunderla. SKulle veret slå om og bli skikkeleg grisete, er det kjekt å kunne pakke dette heilt vasstett. Som du ser opererar eg med fleire små kolli i staden for nokre store "samlekolli" . Dette gir meg betre oversikt, og eg har kolli i henhald til situasjon. Slik slepp eg flytte fram og tilbake på ting som eg eigentleg ikkje treng, til dømes i teltet om natta. Likevel er det pakka så pass funksjonelt, at eg stort sett får med meg alt i "ei vending" , når teltet er oppe og det er tid for å flytte inn. Kollia får plass langs teltveggen ved sidan av min soveplass, og eg opptek slik veldig lite plass i teltet. Det plar mine teltpartnerar sette pris på

Det er kanskje lett for nordmenn å trø litt feil i utlandet, så bortskjemte som vi er med allemannsretten. MEN: Hvis de har bygget den hytten som vises som "cover" for andre episode på sumo, uten å spørre verken grunneier eller stat, så er de fullstendig sveiseblinde. Det er ikke innenfor noe lovverk i noe land. Hvis også det som står i artikkelen stemmer, at de faktisk fikk direkte beskjed om at jaktsessongen var over, og likevel skjøt fugl, så håper jeg TV2 stopper hele serien. Som gammel mann på 42 år er jeg ofte oppgitt over at det går an å gjøre karriere av å være dum på youtube og twitter, men når til og med friluftsbloggere er så hjernedøde, så blir jeg direkte deprimert.

Det der var dårlig reklame for norske friluftsverdier ja... At ikke folk bare kan følge reglene😡