Vinnerliste

Absolutt! Jeg drar frem egne turrapporter innimellom og kikker på dem for å lese og mimre og se på bilder. Jeg er ganske rask med å få turen ned på "papiret" etter jeg kommer hjem mens den ennå er fersk i minnet. Detaljer fra turer forsvinner fort ut av boksen ettersom tiden går, så det er gull å ha en egen "turdagbok" via turkartet inne på profilen sin på dette forumet. Og ikke minst dele den med andre og skape turlyst og inspirasjon

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

Ettersom det oppfordres til å skrive flere turrapporter, så føler jeg på min litt dårlige samvittighet. Planla en lengre tur på lørdag i den tro at barmarkssessongen hadde startet. Det ble skivebom!! Brodder og truger hadde virkelig gjort seg. Turen ble derfor kortere enn planlagt, men uansett så er det vindunderlig å komme seg ut for å høre fuglene synger og lukten fra skogen!!!! Selvfølgelig er det for meg obligatorisk å ta med kokeutstyr for å lage varm drikke og mat. Jaggu er den lille spritbrenneren effektiv

Koking i varmt vann med påfølgende gjennomblåsning med trykkluft løste problemet på min brenner nevnt over som var så tett at jeg ikke fikk blåst gjennom luft engang... Det ble sammenmontering i dag tidlig. Resultat:

Jeg verdsetter at folk tar seg tid til å skrive noen ord og legge ut et bilde eller to når de har vært på en nærtur, og i hvert fall når de skriver opptil flere sammenhengende setninger med flotte bilder til. Jeg liker det, jeg liker at folk tar seg tid til det og gjør en innsats, og det liker jeg nærmest uavhengig av kvalitet på tekst og bilder. Så jeg klikker på "Liker"-knappen på stort sett alt som smaker av turrapporter Er ikke flink til å gi tilbakemeldinger/skryt som innlegg, dessverre. Jeg prøver selv å holde en høy andel av mine innlegg turrelaterte. enten som utfordrings-innlegg, hvor-har-du-vært-innlegg eller (noen få) frittstående turrapporter. Siden jeg er såpass sær at jeg ikke er på SoMe overhodet, er det nok enkelt for meg å velge Fjellforum som stedet å legge ut ting - og spesielt utfordringstrådene mine er temmelig nært FB eller Insta Og det er vel fordi så mange er på SoMe at jeg nå nærmest er alene i Utfordringskategorien? Og ja, det er givende å gå tilbake tid og se på mine egne gamle turbeskrivelser Skulle vi ende med Fjellforum uten turrapporter, blir det litt rart, synes jeg - det er jo ut på tur vi vil? Utstyrsdiskusjonene hører definitivt hjemme her, men uten turerfaringene kan de fort ende opp med å fremstå som at skårungen hjelper ferskingen med å sammenlikne leverandøropplysninger om forskjellige produkter, løsrevet fra praktisk bruk. Slik mindre gode gearhead-forum ofte kan kan fremstå. Eller mattester på nettaviser basert på innholdsdeklarasjonene😕, Og da vil nok noe kredibilitet og nytteverdi muligens ha gått tapt?

Jeg har endt opp med dunsoveposer til hele familen og tenkte å vise litt forskjell på Marmot og Helsport ettersom jeg synes det var vanskelig å finne. Håper det kommer til nytte for noen. Først litt generell og kort info: Dunpose Fordel: Dun er lettere, komprimerer bedre og isolerer bedre pr gram. Ulempe: Det er luftlaget som isolerer og blir dunet vått så kollapser det. Da mister du mye av isoleringen og vil fryse. Om du ikke er flink til å riste dunposen og fordele dunet, så vil kunne ende opp med å fryse i selv den varmeste posen. Usikker på om det gjelder i like stor grad for fiberposer. Fiberpose Fordel: Tåler mer fukt før du mister isolasjonsevnet og ofte betydelig billigere enn dunposer. Ulemper: Høyere vekt og volum enn dun og komprimerer ikke like godt. EN13537, T-Comfort, T-Limit og T-Extreme De fleste soveposer er testet med standarden EN13537. Den har tre forskjellige grenser: comfort, limit og extreme. Oslo Sportslager har en kjempegod artikkel om dette som kan være nyttig å lese: https://www.oslosportslager.no/magasinet/temperaturgrenser---temperaturmerking-av-soveposer-331.aspx Du finner soveposer som ikke er testet mot denne standarden, men de har jeg ikke sett på da jeg ikke har nok erfaring eller kompetanse til å sammenligne de. Produsenter og forhandlere liker å vise fram Limit eller Extreme, men om du ikke er veldig erfaren anbefaler jeg å kun bruke Comfort som indikasjon. Flere forhold kan som at du f.eks er sliten luftfuktighet osv kan påvirke om du sover godt ved komfort eller limit. Men jeg foretrekker en god natt søvn uten å fryse. Skal jeg sove kaldere enn -10 grader så blir det to soveposer i hverandre. Feks Never summer + Never winter. Det har jeg ikke fått testet ut ennå. Dunkvalitet Dun kommer med forskjellige dunspenst eller "Fill Power". Jo høyere spenst, jo mer fluffy bli den og mindre dun trengs for å lage tilsvarende isolasjon. Er vekt viktigst, så må du opp i en fill power på 800, men da må du også betale 5-6000 kr for en sovepose for å spare kanskje 1-200 gram. Jeg har valgt soveposer med en fill power på 650 og er fornøyd med det. Soveposene Alle soveposene er kjøpt på tilbud og for under 2000 kr. Marmot Never Winter og begge Helsport Rago Winter ble kjøpt ifjor. Marmot Newer Summer og Ouray er nettopp kjøpt inn siden XXL dumpet prisene så de er ikke prøvd ut. Jeg klarer ikke å gjøre en bedre vitenskapelig sammenligning av temperaturene enn det en standardtest kan, så jeg dropper det og heller fokuserer på detaljene: Soveposene fra Marmot kommer med trekk uten kompresjonstropper, mens Helsport kommer med. Ser ingen grunn til at Marmot sin dun ikke skulle tåle å komprimeres? Oppbevaringsnettet til Helsport er litt mindre så posene ser mindre ut, men de er bare ørlite grann mer trykket sammen. Det har ingen betydning for lagringen. Marmot har 6 hemper på sine soveposer som gjør det lettere å lufte de (To første bildene under med grønn pose). Det er mulig at en tau fra hver hempe og under liggeunderlaget kan hjelpe barna til å holde seg på plass. Helsport har bare to hemper helt nederst (Blå posen under er Helsport) Marmot har to glidelåser på toppen hvor den ene bare går ned kanskje 20-30 cm så man kan sitte litt bedre i posen, men i praksis så føler jeg at det ikke har noe for seg. Hovedglidelåsen til Marmot har litt plast rund seg for å ikke sette seg så lett fast. Jeg har kun prøvd det på Never Winter og jeg synes den satte seg fast like mye som alle andre. Men kanskje det hjelper? Helsport har til gjengjeld borrelås øverst så glidelåsen ikke skal gå opp i løpet av natten. Det synes jeg har fungert veldig fint Helsport har en krage rundt halsen som går hele veien rundt. Den kan festes med en knapp og har snøring for å stramme den. Dette fungerer veldig bra! Marmot har kun en halv krage på forsiden som ikke går rundt og kan heller ikke strammes. Jeg mistenker at Marmot sin fungerer godt i en simulering hvor det ikke er bevegelse, men at Helsport sin er bedre i en faktisk situasjon. Dette må jeg teste mer ut før jeg kan konkludere. Marmot har to snøringer for å lukke igjen åpningen fordi de har to glidelåser. Dette fungerer ikke veldig bra og det er knotete å måtte åpne og lukke begge. I tillegg sitter den øverste av de på utsiden av posen, som gjør det vanskeligere å fiske fram. Helsport har en snøring og denne fungerer supert! Begge soveposene har en liten lomme inni soveposen for å legge småting, men Marmot sin er så liten at du ikke får plass til en mobiltelefon. Helsport sin får plass til telefonen. Marmot har større plass til føttene. Usikker på om dette er nødvendig eller bare gimmic. Har ikke tenkt på det når jeg har sovet i verken Helsport eller Marmot. Under er det bilde av Helsport Rago Lady og Marmot Ouray. Under er Helsport Rago Winter og Marmot Never Summer pakket ned. Det er stor forskjell på pakkvolum siden Marmot ikke har kompresjonsstropper, men de blir ganske så like om man fester en stropp rundt. Alt i alt mener jeg begge lager gode soveposer så min anbefaling er å kjøpe den som kommer best ut på pris. Vel og merke må du belage deg på å kjøpe ekstra kompresjonstrekk til Marmot. Skal teste litt mer og se om jeg kan gi flere råd, så får dere spørre underveis.

Jeg er enig med rejohn. Det er sjelden jeg finner en interessant tråd hvor jeg syns jeg har noe å bidra med. For min del er inntrykket at for altfor mange er utstyrsjaget og praten rundt hvilket utstyr man bør ha, viktigere enn formidling av turglede og erfaring. Det lyser pengebruk av mange...de fleste har vel god økonomi og kan unne seg det, men det skaper et fokus som ekskluderer de som ikke har råd til slikt. Sånne tråder som «Hvilke telt har du i samlingen din» gjør meg uvel...

HEI Jeg er egentlig ganske fornøyd med det meste av turutstyret mitt. Mye er kjøpt på tilbud og en god del er "piratmerker, -membraner", som over tid har vist sig bra. En del merkevarer betaler man overpris for - også innen for andre områder. En del har vi dobbelt av, fordi Elginnen var aktiv klatrer og turfreak, da vi traff hverandre. Men det som nok tar prisen i kvalitet og holdbarhet er et par originale "Stillongs" stillongs. Varemerket er likesom "primus" og "zalo" blitt en betegnelse. De er norsk fremstillet av norsk ull! Ikke noe pyse-merino ull her! Stillongsene er nok eldre enn de fleste her på FF, da de vel snart er ca. 50 år! OK, de er da stoppet ganske litt her og der og sydd i baken, men varmer like bra for det. De har vært brukt i massevis på skiturer (for varme om sommeren). I 2 vintersesonger var jeg skiguide og et par sesonger ekstra skibums i Østerrike, hvor de ble brukt hver dag fra jul til påske. Siden ble de brukt innerst under tørrdrakt i forbindelse med yrkesdykking i knap 20 år. Se, dette er et kvalitetsplagg, som jeg tviler på man kan få i dag! Elgen

Planen i dag var topptur på Norefjell sammen med noen kolleger med start på Tempelsetra og opp til Høgevarde og så Augunshaug og så Norefjell Spa. To biler og en i hver ende. Men å finne Tempelseter, eller parkering, var umulig. Ikke alltid turrapporter gir bra nok info. Og prøver du å sette bilen i fri et nanosekund oppi der får du en hytteeier på nakken kjapt 😂 så turen ble ganske amputert og det ble kun Augunshaug. Og bra er det, for i det øyeblikket vi kom til topps så forsvant hele verden i en hvit tykk masse. Men turen ble så absolutt bra den. Gøy, utfordrende, frisk luft og slitne bein. Akkurat sånn det skal være.

Ble topptur til 3 Svanfjellan i Kaperdalen på Senja. Utrolig flott tur opp, underkant av 2 timer i snakketempo stort sett:) Vannvittig utsikt, og ei super nedkjøring på nesten bare silkesny. Gliset sitter enda😊

Fint @tshansen - jeg var ikke oppmerksom på det der. Det er forskjellig fra den enkelte brukergruppe, slik at om man er med i en annen sekundærgruppe f.eks. så blir det forskjellig. For meg var det 249 Mb, som igjen styres av server. Altså det er maks vi kan ha. Økte den til 100 Mb for dere, og 250 Mb for støttemedlemmer Det burde holde. Selv om bildene er enormt store blir de nedskalert av programvaren. Men tilbake til tema. Turrapporter har en stor verdi for en selv senere. Jeg innrømmer glatt at detaljer fra turer jeg tok for 15 år siden er helt borte, og det er utrolig artig å gå tilbake å se og lese. Ikke bare detaljer om turen, men også utstyret man brukte. Kanskje fjellskoene som står lagelig til for å kastes hadde sin første tur i 2005? Eller brenneren eller teltet.. osv...

I dag vant jeg over dørstokkmila og ryggen er nå bra nok til å kunne sykle litt på asfalt. Prøvde meg på en kyststi for 3 uker siden, men tålte ikke ristingen, noe som ga meg noen søvnløse netter og mye krøll. I dag ser det foreløpig bra ut Lett trening håper jeg gir meg det jeg trenger for å komme meg på tur til våren og sommeren. Det var min andre sykkeltur på noen år nå, så formen er deretter, men det var bra.

Dagens reklame for Sør-Finnmark, mener du vel? Nye fylker, nye tider

Skjønner ikke at det skal være nødvendig å gi de en diagnose basert på det. Eller bruke diagnosen som et skjellsord.

Deler noen bilder fra et område jeg går mye i - fra Troms. Med litt trasking er man innafor Lyngsalpan landskapsvernområde, som strekker seg over flere kommuner. Jeg går i et område som ligger i en del av Balsfjord. I år har jeg rukket 8 skiturer innover, og venter bare på at vi skal få lengre dager - jo mer dagslys, jo lengre går vi. Flott område å gå med unger, her kan vi gå både korte turer og lange turer. Har som mål å dekke mer av dette området i år, mange fine turruter jeg ikke har gått ennå - både sommer og vinter. Utsikt til Russetind, Storvasstind og Piggtind. (De tre nederste bildene tatt forrige helg, det første er et påskebilde fra fjoråret)

For oss er det en natt utendørs, dvs i telt, snøhule, under tarp eller åpen himmel der hensikten kan kalles friluftsliv. Overnatting i hagen/på terrassen teller ikke. Telt utenfor familiehytta fordi vi var mange på tur og sofaen i stua ikke fristet teller ikke. En overnatting i en snøborg 20 meter fra samme hytte teller derimot, fordi det var et eventyr. Ikke helt lett å forklare, men det er aldri vanskelig å skille i praksis.

Jeg begrenser utenatt til opphold i telt/tarp/hengekøye/gapahuk/snøhule ev. under åpen himmel. Overnatting i byggverk med minst en åpen vegg mot naturkreftene ville jeg også telle som utenatt. Med en gang det blir dør og isolasjon i veggene er vi over på hyttetur.

Har funnet noen som lager fine kopper nå, har bestilt fra Kautokeino.Her er noen inspirasjonsbilder

I går ble jeg forært en nydelig gammel primus fra Høvik. Den ser komplett og fin ut. Bør jeg fyre denne med parafin? Delene var pakket inn i avispapir fra 1976 (VG), og jeg regner vel med at den ikke har vært brukt siden. Noen som vet om det er pakninger å få kjøpt?

limflatene sammen, det har fungert de siste 20 årene uten problem

Jeg liker veldig godt å lese turrapporter. Er vel som flere her ikke så god på å gi kommentar på rapportene. Men liker knappen blir brukt flittig. Jeg har ikke vært veldig flink til å skrive rapporter selv, men skriver nå en per år fra langturen jeg har hver sommer. Kunne nok blitt flinkere til å skrive rapport fra helgeturene jeg har i løpet av året, men der har jeg bare lagt inn et bilde eller to og en bitteliten tekst på hvor har du vært i dag tråden. Selv om jeg er dårlig på skrive tilbakemelding på rapportene som kommer inn så syns jeg jo det er veldig hyggelig med skriftlig tilbakemelding 😊

Korrekt. Blir rimelig provosert, og trist, på vegne av gutten min.

Kanonbra og gode bilder, du vekket turlysten hos meg 😊 Takk for skriveriene!

Hvis du ser på bildet i første posten, så ser du hvordan jeg har rigget fellene nå. Jeg hadde bakfeste på de før, men da opplevde jeg at snø etterhvert bygget seg opp mellom fellen og skien og gikk lengre og lengre framover. Etter jeg kappet ned fellene litt løsner de ikke så mye som en mm bak 👍 Men jeg var litt urolig når jeg stod hjemme med kniven, for at dette skulle bli ett problem, heldigvis ble det ikke det. Men racefestet foran er litt spinkelt, så her kan det etterhvert komme litt snø mellom fellen og skien. Jeg har alltid Mohairkortfeller i lommen som backup i tilfelle det skulle gå gale (har enda ikke skjedd). For de er veldig fin på tilbaketuren hvor det ofte er litt av og på med feller. Kortfellene klarer jeg nemlig å ta av og på uten å ta av skiene VELDIG praktisk i den type terreng!

Sjekk ut Frodes trekopper på Instagram. Fantastisk fine kopper. Prisen blir såklart deretter, men da får du en skikkelig håndlaget kopp, one of a kind.

Se der ja. . Så det er sånn den fungerer, lite ekstra vekt. men man må løsne fellen bakfra, så jeg går nok for en stretcher hvis jeg skal ha feller uten bakfeste.

Jeg konkluderte med at det ikke hadde så mye å si utenom vekt og hvor mye den kan komprimeres, men det er marginal forskjell. På ekstremturer er det kanskje viktig, men ikke for meg. Jeg kjøpte Helsport Rago Down Winter da den var på tilbud ifjor. Nå nettopp har jeg fylt på meg en Marmot Never Summer til sønnen da XXL hadde tilbud på den. Skal lage nytt innlegg hvor jeg sammenligner de. Har forøvrig ikke fått testet de i mange minus siden vinteren er så mild.

Takk Den bikkja er ubrukelig som trekkhund 😂, men hyggelig turkompis er hun uansett.

For meg er ei utenatt ei natt i enten telt eller hengekøye

Det er god plass til flere innbyggere i Norges største fylke - nå som Troms og Finnmark er slått sammen...!

Herman Flesvig som var medprogramleder på Monsen - minutt for minutt har faktisk ADHD. Men jeg tror poenget til SiriTyb er at det ikke er så kult for de som faktisk har diagnosen at folk bruker diagnosen i nedsettende betydning.

Fra Karwendelhaus gikk ruten bratt opp til Schlauchkarsattel-passet, hvorfra jeg kunne klatre opp til toppen av Birkkarspitz fra. Den sjette dagen på Der Traumpfad hadde alt av hva jeg kunne forvente av en fjelltur gjennom Alpene. Bratte fjell og flotte utsikter. Klatringen ned fra Schlauchkarsattel var særdeles bratt, men med hjelp av kabler og bolter gikk det bra. En aldeles nydelig dag, med flott vær i starten, etterfulgt av tordenvær om ettermiddagen. Vandringen endte i Hallerangerhaus, hvor vi ble beæret med en særdeles flott og fargerik solnedgang. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 6: Hochalm - Halleranger (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/hochalm-halleranger.html) Solnedgang fra Hallerangerhaus.

You should prepare for everything from -10C to +30C. Normal temperatures would be around 0 at night to +25 during the day. A good source for weather statistics can be found on yr.no and senorge.no.

Denne er super, mener jeg tidligere har fått den til ca 650 etter rabatten, så overraskende dyr nå... Tar ganske lett ned store tørrgraner og kapper dem i passe lengder til skikkelige bål😊 https://www.fjellsport.no/silky-bigboy-foldesag-36.html

2. Episode av serien “Landet På Langs” er nå ute på kanalen! I dagens episode starter vi det store eventyret mot Nordkapp. Desverre går ikke første etappe helt etter planen… Jeg kan anbefale å finne frem noe popcorn, for denne episoden er lang! Sjekk den ut her: Abonner gjerne på kanalen for å bli varslet når nye episoder og videoer legges ut;)

Den største utingen som er på dette forumet er like knappen til hvert innlegg! Dette gjør alt folk i latskap trykker like i stede for å kommentere eller dele noen ord om hva de liker eller ikke liker med innlegget. Forum har vært dalende i mange år, facebook, insta og andre plattformer har tatt over, de gamle blir eldre og de yngre finner nye måter, apper eller platformer å formidle sitt innhold på. Personlig er jeg veldig glad i å lese tur-rapporter og se filmer fra folk i marka. Men jeg er også kresen på innhold. legg litt sjel i det. to, tre snapshot fra mobilen av en utsikt uten fokus gir ingen mening. Det snakkes om at vi ikke skal hindre folk fra å poste å heller oppfordre. Det er jeg enig i, men ikke for en hver pris. snapchat og facebook har ingen ting på et forum å gjøre, mener jeg. Selfier, snapshot og på rømmen bilder uten noe annet en stedsinformasjon kan du forbeholde dine "venner" på facebook. Å la heller forum være en arene hvor man legger litt mer sjel og tyngde i eventyrene man deler. Kvalitet framfor kvantitet

Byrkjefjellet i varierende vær

Livsfarlig, ja absolutt hvis den brukes på feil utstyr. Denne er beregnet på spesielt utstyr som er laget for å tåle trykket utstyr som har innbeygget sikkerhet i form av en riktig dimensjonert reduksjonsventil. Du kan fint bruke flaskekoblingen og slangen på utstyr som er laget for propan, f. eks de "gamle blå kulene" Primus 20xx serien? Hvis du derimot kobler den på gassbrenneren til Trangia som jeg oppfatter som meget bra, så er det mulig at denne ikke takler trykket, selv om du bare åpner bittelitt på ventilen, og dysa har uansett alt for stort hull og vil kunne slippe ut enorme mengder gass ved et slikt trykk. Bortsett fra at dette dreier seg om brennbar gass så vil jeg vel kunne sammenligne dette med å reparere bremseslangen på bilen med en bit fra hageslangen. Med forsiktig kjøring kan det hende det holder helt til du trenger å bremse litt mer. Denne som noen jeg ikke aner hvem er har på Finn akkurat nå kunne fint bruke flaskekoblingen og slangen. Brukbar på ei lita hytte. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=148754471 (Primus 2063)

Jeg kunne tenkt meg å prøve å gå Hardangervidda på tvers til sommern, men usikker på hvor lett det blir i praksis.. Så lurer på om det heller blir å bare vandre en liten runde på 1-2 uker, så jeg slipper å stresse med fremkomstmidler og sånt

Vi kommer til å satse på områdene til Rauland Statsallmenning.

Rjukan ... kort vei til Hardangervidda og til jakt terrenget.

Ingstad har svaret: “Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære, for det er blant mennesker at ensomhet blir til.” Ut på tur og kos deg alene. God tur!

Problemet med en slik løsning er at man får altfor mye vekt høyt opp. Jeg pakker teltet i pulkpose under beddingen, selv om det ikke er optimalt mtp etablering av leir, så forhindrer det mye pulkvelt. uten at jeg har sett spicaen i levende live så føler jeg at det er en skrivebordsteoretikerløsning...

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

Hei. Her kommer noen tips fra en storfyrer av bål vinterstid. Det å ha bål i 4-6timer etter mørkets frembrudd vinterstid er helt magisk. I den situasjonen føler jeg meg virkelig tatt tilbake i en «tidsmaskin,» for dette var livsnødvendig for våre forfedre. Flammene er magisk og varmen er fantastisk, og det spiller ingen rolle om det er -30 ute. 1. Jeg har alltid med egen buske og jakke til bruk ved bålet som jeg ikke redd for skal få hull i seg. Disse plaggene kan også brukes under sanking av veden siden man kan få skade på goretex klær osv. I tillegg har jeg med et par arbeidshansker, utenpå de trekker jeg et par fingerløse ullvotter hvis det er ekstra kaldt ute. 2. En god sag og en solid øks trengs også, da kan man unngå mye frustrasjon. Jeg bruker de største stokkene som base/støtte for kløyving. 3. Veden er ofte litt vanskelig tilgjengelig, og dyp snø og bratte skrenter gjør arbeidet vanskelig, og for meg fungerer truger best under slike forhold. 4. Veden er ofte ikke lokalisert rett ved best egnet leirplass, så en pulk er et kjekt hjelpemiddel til å få fraktet veden til leirplassen. Har man ikke pulk så kan man drasse med seg et billig og passe stort akebrett. Har man ikke dette så er det kjekt med en storsekk som tåler å frakte ved, eller man kan bruke et solid tau til å bunte sammen ved og bære over skuldrene, men da kan det bli meget slitsomt å bære den største veden. Er man to eller tre på tur går dette greit. 5. Jeg er nøye på at vindretningen er så optimal som mulig i forhold til bålet og egen le. Ofte graver jeg ut kanaler i forbindelse med bålet for å tilføre rikelig med trekk. 6. Jeg bygger alltid opp bålet i flere lag med de største stokkene underst. Jeg fyrer i bredden slik at varmen stråler så bredt som mulig. Jo fler vi er jo bredere fyrer vi. 7. Skal jeg sove ved siden av bålet har jeg en gammel/billig sovepose utenpå en annen. Jeg legger også veden lett tilgjengelig slik at jeg når den uten å måtte forlate posen eller må reise meg opp hele tiden. 8. På vinterstid turer jeg alltid i områder med rikelig tilgang på tørrgran, tørrfuru og sporadiske innslag av bjørk, men jeg prioriterer de to første sortene. 9. Jeg sanker et bredt spekter av størrelser, helt fra virkelig store stokker ned til småkvist. 10. Jeg bruker en egnet kniv til å spikke masse flis av tørrgran eller tørrfure til opptenning. 11. Jeg fyrer knallhardt i første fase for å bygge opp varme og glør. 12. Etter flere timer vil bålet synke ned i snøen uansett solid oppbygging med store stokker, men da har jeg som regel sovnet ved siden av bålet eller lagt meg i teltet. Håper dette hjalp noe. Bare å spørre hvis det skulle være noe annet. Nikke.