Vinnerliste

Ble topptur til 3 Svanfjellan i Kaperdalen på Senja. Utrolig flott tur opp, underkant av 2 timer i snakketempo stort sett:) Vannvittig utsikt, og ei super nedkjøring på nesten bare silkesny. Gliset sitter enda😊

Planen i dag var topptur på Norefjell sammen med noen kolleger med start på Tempelsetra og opp til Høgevarde og så Augunshaug og så Norefjell Spa. To biler og en i hver ende. Men å finne Tempelseter, eller parkering, var umulig. Ikke alltid turrapporter gir bra nok info. Og prøver du å sette bilen i fri et nanosekund oppi der får du en hytteeier på nakken kjapt 😂 så turen ble ganske amputert og det ble kun Augunshaug. Og bra er det, for i det øyeblikket vi kom til topps så forsvant hele verden i en hvit tykk masse. Men turen ble så absolutt bra den. Gøy, utfordrende, frisk luft og slitne bein. Akkurat sånn det skal være.

I dag vant jeg over dørstokkmila og ryggen er nå bra nok til å kunne sykle litt på asfalt. Prøvde meg på en kyststi for 3 uker siden, men tålte ikke ristingen, noe som ga meg noen søvnløse netter og mye krøll. I dag ser det foreløpig bra ut Lett trening håper jeg gir meg det jeg trenger for å komme meg på tur til våren og sommeren. Det var min andre sykkeltur på noen år nå, så formen er deretter, men det var bra.

Herman Flesvig som var medprogramleder på Monsen - minutt for minutt har faktisk ADHD. Men jeg tror poenget til SiriTyb er at det ikke er så kult for de som faktisk har diagnosen at folk bruker diagnosen i nedsettende betydning.

FINNMARK.

Fint @tshansen - jeg var ikke oppmerksom på det der. Det er forskjellig fra den enkelte brukergruppe, slik at om man er med i en annen sekundærgruppe f.eks. så blir det forskjellig. For meg var det 249 Mb, som igjen styres av server. Altså det er maks vi kan ha. Økte den til 100 Mb for dere, og 250 Mb for støttemedlemmer Det burde holde. Selv om bildene er enormt store blir de nedskalert av programvaren. Men tilbake til tema. Turrapporter har en stor verdi for en selv senere. Jeg innrømmer glatt at detaljer fra turer jeg tok for 15 år siden er helt borte, og det er utrolig artig å gå tilbake å se og lese. Ikke bare detaljer om turen, men også utstyret man brukte. Kanskje fjellskoene som står lagelig til for å kastes hadde sin første tur i 2005? Eller brenneren eller teltet.. osv...

Hvorfor sier du adhd-folka? Har det blitt laget en serie av folk med disse utfordringene? Hvor kan den i så fall sees, for da kan Jeg og min sønn på 7 , som har ADHD ,se på sammen. Han er veldig glad i naturen, og kan bruke lang tid på å lage bål og spikke pinner.

Smerteklinikken. En kneoperason gikk noe galt, ikke med selve protesen med de var bort i en nerve som gav utrolig sterke smerter over to år etter operasjonen, og ofte nå også. Når smertene vekket meg om natten og sterke smerestillende var som pastiller å regne gikk jeg ofte ut i snekkerboden. Og der når jeg kunne lage noen stekespader og vedovner kom tankene på avveier, og etter et par timer kunne jeg legge meg igjen - rimelig smertefri. Og dette har jeg holdt på med , nå på tredje året. Men så har det blitt mange stekespader og ovner. Og hva var vel mer naturlig å kalle snekkerboden for nettopp - Smerteklinikken

Jeg bidrar gjerne med turrapporter når det er noe å skrive hjem om og bruker heller Fjellforum fremfor andre medier. Nå har det heller blitt lite tur på meg da to små tvillingjenter kom til verden og må passes på. Men det løsner nå til våren tenker jeg og har endel planer for året både med små og store, alene og med andre Jeg setter uansett veldig stor pris på alle slags turskildringer her på fjellforum og håper det tar seg opp 👍

Selv er jeg og guttungen veldig begeistret for Lars Monsen. Han har en evne til å underholde som er langt forbi en del andre. Selv er jeg glad i å lage video, nå redigerer ikke Lars filmene sine selv, men han filmer alt! Å dæven for en fortellingsteknikk han har med kamera! Her har vi mye å lære alle sammen! det å sette opp kamera, gå opp en topp eller renne utfor en bakke, vel viten om at du må tilbake å hente kamera! Nydelig! Slik skaper underholdning.

Det er ingen rettferdighet her i verden. Jeg har to hofteproteser , det er snart 4 år siden jeg fikk den siste. Og mens det var årene før operasjonene som gav meg smerter og hindret meg å gjøre ting som jeg syntes var kjekke, har jeg de siste fire årene kunnet både jakte og ta fjellturene med huset på ryggen. Helt uten smerter. Jeg glemmer at stålprotesene er der helt til jeg kommer i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Jeg håper ting kan bedre seg for deg...

Byrkjefjellet i varierende vær

Skiføre på totland i bergen i dag.

Flotte bilder @Heriks - takk for en fin tur . Mye vær og jeg er enda ikke hjemme Noen få bilder tatt inn i mellom

Jeg føler meg ensom og forlatt. Hvor er alle de andre som burde skrive turrapporter?. Det var tidligere mange flere rapporter. "Turrapporter" er en av de store gruppene, men nå er gruppa overkjørt av "Bo og sove" og "Alt annet utstyr". Mine egne enkle og små bidrag bør ikke være de eneste som ligger til glede og nytte for de som er inne på Forumet. Når jeg først er inne på hva jeg savner, så hendte det tidligere at vi hadde opp "svaet under toppen på - en eller annen fjelltopp. Diskusjonen gikk friskt om svært små ting rundt om - ikke bare om utstyr. Jeg husker at det var noen som klaget på at "alle" innlegg handlet om Jotunheimen. (Det var forslag om å endre navnet til å inneholde - nettopp - Jotunheimen.) Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig "krangel" om noe som helst - utenom utstyrsdiskusjoner.

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

I går ble jeg forært en nydelig gammel primus fra Høvik. Den ser komplett og fin ut. Bør jeg fyre denne med parafin? Delene var pakket inn i avispapir fra 1976 (VG), og jeg regner vel med at den ikke har vært brukt siden. Noen som vet om det er pakninger å få kjøpt?

Han her har utrolig mye deler til sånt: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=62606523

Eg brukar grønn fyringsparafin, fungere bra. Fin primus ja.

Da har du mer erfaring med dem enn jeg har. Jeg har den fra Fk, men har brukt den fint lite. Både som jump-starter og som powerbank. Ble kjøpt utelukkende fordi det er en utgang som går rett på laderen til jaktradioen. Men behovet for å lade har vært forsvinnende lite. Når jeg har to batterier, holder det over ei uke uten lading.

Har brukt Hilleberg Akto i fire år. Kanskje brukt 40-50 netter. Har kjøpt Unna for eit par månader sidan, men har ikke sove i det. Har dog vore på tur med ein med Unna og sitte inne i teltet eit par gonger så kan seie noko basert på dette: Har også satt Unna opp i stua. Akto: Mitt første telt som eg kjøpte sjølv. Lett og veldig greitt å sette opp uansett kor sterk vind det er. Eg trur teltet tåler alt, men det føles ikke ut som om det tåler alt når du sitt inne i teltet og det bles mykje. Teltet bråker då ein del og det føltes litt skjørt. Det kan hende at det ville ha vore annleis viss eg var veldig nøye med barduneringa, men det var eg altså ikke. Stengene endte også opp med å bli bøydd den eine gongen det blåste skikkeleg og eg var og campet på Sørøya. Teltet er ganske lite. Når det regner og er rundt null så blir alt veldig fort vått, og det er vanskeleg for ein lang mann å unngå kome borte i den iskalde duken. Viss du er litt rotete og liker å ta med deg ein del ting på tur så blir Hilleberg Akto veldig trangt og veldig lite luksus. Veldig, veldig lite luksus. Teltet er sjølvsagt elegant. Lekker overhovudet ikke vann inn vann. Ingen rifter. God ventilasjon. Ganske høgt under taket, men kunne ha vore enda betre. Du veit den følelsen når du sover ute under open himmel, då føler ein seg sårbar for naturens krefter. Den følelsen fekk eg også med Hilleberg Akto. Det er så lite at det går litt utover trivselen når det regner og er kaldt. Om sommeren er det eit ypperleg telt. TIl ein varm lun haust på Østlandet er det også heilt ypperlig. Unna: På tur på Sørøya med vennen min med Unna telt så oppdaga eg at dette teltet tålte vinden langt betre enn mitt telt. Eg følte eg måtte flytte teltet mitt. Han trengte ikke å gjere det. Unna har ein veldig lang inngangsparti som gjorde at eg og han kunne ha eit lite vorspiel der og lage mat der utan at det blei for intimt. Teltet føles meir solid ut enn Hilleberg aktor og veg også 400 gram meir. Eigentleg burde eg sikkert kvitte meg med Hilleberg Akto, men det trur eg ikke eg kjem til å gjere Det er blitt ein del av familien. Slik eg tenker meg det no kjem eg til å bruke Hilleberg akto om sommeren på lengre gåturer. Så kjem eg til å bruke Hilleberg Unna når eg skal på lengre gåturer i utsatt terreng på hausten/tidleg vår. På korte turer og glamping blir det nok Staika eller Saitaris. Gleden av å boltre seg i eit stort telt skal ein ikke undervurdere.

Fra Karwendelhaus gikk ruten bratt opp til Schlauchkarsattel-passet, hvorfra jeg kunne klatre opp til toppen av Birkkarspitz fra. Den sjette dagen på Der Traumpfad hadde alt av hva jeg kunne forvente av en fjelltur gjennom Alpene. Bratte fjell og flotte utsikter. Klatringen ned fra Schlauchkarsattel var særdeles bratt, men med hjelp av kabler og bolter gikk det bra. En aldeles nydelig dag, med flott vær i starten, etterfulgt av tordenvær om ettermiddagen. Vandringen endte i Hallerangerhaus, hvor vi ble beæret med en særdeles flott og fargerik solnedgang. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 6: Hochalm - Halleranger (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/hochalm-halleranger.html) Solnedgang fra Hallerangerhaus.

Denne er super, mener jeg tidligere har fått den til ca 650 etter rabatten, så overraskende dyr nå... Tar ganske lett ned store tørrgraner og kapper dem i passe lengder til skikkelige bål😊 https://www.fjellsport.no/silky-bigboy-foldesag-36.html

En veldig vesentlig grunn til at turrapporter uteblir er vel dingsene vi bruker. Å skrive noe langt på en mobil/iPad er vel ganske vanskelig?

Smak og behag. Jeg liker godt å gå igjennom en turrapport om det er en del bilder med litt tekst til. 5 min på bare å lese om en tur er ikke noe jeg synes er like givende. Ikke alltid bare å ta bilder hele tia heller, ser den, jeg er ikke noe flink til det. En eller annen funksjon der man kunne ha lagt rapporter i noe slags mapper e.l basert på person, området, årstid eller annet kunne vært fint. Jeg skjønner ikke noe av detta data-greiene, så om det i det hele tatt er mulig...? Men jeg finner mye inspirasjon av å se andres turer, lese om erfaringer o.l, mye nyttig å ta til seg. En god stund siden min siste tur, men etter å ha bladd gjennom detta forumet litt, henta litt inspirasjon og tips, så blir det tur i morgen!

Ja, og det er veldig trist. Jeg synes hvem som helst skal kunne legge ut sine «dårlige mobilbilder», uten å sammenlignes med de som drar på tur nesten kun for å få ett bra insta-bilde. Turrapporter er jeg selv dårlig på å lage. Jeg har ett par youtube videoer, men det er alt. Også legger jeg ut noen insta-bilder, mest for å vise venner og bekjente hva jeg driver med på fritiden, siden jeg går mye på tur alene. Det som er ulempen med turrapporter på ett forum er at man får ikke lagt de på sin «egen profil», slik som i en personlig bloggside eller konto på sosiale medier hvor man legger alle turrapporter på seg selv. Det ser jeg på som ett poeng.

Du oppsummerer egentlig hvorfor mange holder seg unna i dette innlegget. Det er et kravstort publikum her.

Det ligger på forsiden på hvert forum. Man kan filtrere på egne innlegg osv. For egen del må jeg si det er litt snedig å se hvor mye enkelte rapporter er lest. Kvigtinden turen min i 2008 er lest nesten 10 000 ganger . Symptomatisk starter jeg innlegget med å skrive at jeg skal bli flinkere til å skrive rapporter - det er 11 år siden.

@Kjell Iver burde muligens skille dette ut som en egen tråd... Dette er noe jeg har fundert på en god stund. Hva med slitasjen? Hva med naturen? For egen del er jeg kommet til at slitasje er av det gode. For det første betyr det at flere kommer seg ut, og flere får oppleve naturen, som jeg personlig har mye glede av. Egen erfaring tilsier også at selv en godt opptråkket sti gror fort igjen. som gunneierene i mitt område sier det : hadde det ikke vært for "turistene" så hadde stiene grodd igjen. Som nok et argument, så synes jeg ikke det er riktig å "hindre" andre i å ta ut, mens jeg selv fortsetter seom før. Det blir med andre ord et spørsmål om naturen er til for menneskene eller om vi skal holde oss vekk.

@Kjell Iver Finnes det en måte å vise innholdstreff/søketreff/antall ganger lest på den enkelte tur-rapport? Hvis jeg som forfatter av turrapport får en indikasjon på hvor mye rapporten er lest/sett, så kan det være motiverende nok for de som trenger den type tilbakemelding for å skrive mer.

For min del har jeg satt stor pris på turrapportene her på fjellforum, håper virkelig at dette tar seg opp. Jeg kan bli flinkere til å gi tilbakemeldinger når folk legger ut sine turer, det får være mitt nyttårsforsett. Det har blitt dårlig med turrapporter fra meg siste tiden, grunnet det har rett og slett blitt lite tid til tur. Har vært gjennom oppussing boligkjøp/salg og det har gått hardt utover friluftslivet. Nå er vi heldigvis i mål. Så da skal det ikke gå for lenge før det kommer ut nye turrapporter fra meg med midt på treet bilder, og ikke minst x antall dårlige forsøk på å være LITT morsom. Lets make turrapporter great again!

Da har Lavvoen, MH Skyledge og Helsport Rondane fått nye eiere, og Nordtro telt med forsvarets multifuel kommet i hus. Det ble også kjøpt en Helsport LY gapahuk, som neppe blir prøvd ut før til sommeren.

Videresalg er vel bra det men hvorfor kjøpte man det i utgangspunktet? Nå er det ikke dette emnet handler om direkte, men jeg må si jeg synes det er merkelig f.eks. at folk spør om råd og tips om turer, som de så får en masse av her, og så får vi ikke mer info etterpå hvordan det gikk på turen. Kanskje selv om vi etterspør dette. Noen skriver til slutt - "si noen ord om hvordan du hadde det på turen etterpå", men det blir stille. På samme måte syns jeg det er merkelig at folk legger ut detaljer om småtteri på utstyrsfronten og bruker en masse energi på å diskutere det, men aldri deler noe fra turer de har benyttet det samme utstyret. Det henger på en måte ikke på greip. Man deler villig vekk en masse god informasjon og diskusjoner om utstyr, men aldri fra når man bruker det. Men det er kanskje en naturlig forklaring som vi har vært inne på tidligere. Uansett blir turrapporter her på fjellforum lest, og de er av de mest leste emnene vi har. Utstyret betyr utrolig lite for å få en bra tur egentlig, men det er selvsagt viktig at det blir diskusjoner rundt det, men gjerne noe annet også.

Jeg våget ikke å stille det spørsmålet....

Jeg har sluttet da det ikke er noen respons eller interesse og spore. Vet det er flere med meg som er av samme oppfatning. Ingen grunn til å bruke tid på å skrive når man ikke får noen respons. Det virker til å måtte være novellekvalitet på skriveriene og foto av første klasse for at det skal engasjere. Avhekting av innertelt i Hilleberg Unna fenger mer og det er jo en ærlig sak det. Flertallet av aktive medlemmer bestemmer hva som er interessant 😊

Jeg har en tørke som jeg kjøpte hos Jula, kostet ca kr 200. Den bruker jeg mye, særlig til grønnsaker som lukter. Jeg gjør alt klart på kjeøkkenet, og så bærer jeg alt ut i Smerteklinikken (snekkerboden i garasjen) og lar prosesen foregåder. Dehydratoren har tenmperaturregulering med termoset, men jeg sjekker ofte med et steketermometer at temperature ligger på ca 50 grader. Se på bildene jeg har lagt ut av ferdig tørkede grønnsaker. For å sjekke om de er helt tørr legg de i en plastpose. Utvikles kondens er de ikke helt tørre. Jeg har tørket mat fra i fjor - like god ------------------- Tørrlng av egg. Knekk så mange egg du mener du spiser. Rør hvitte og plomme godt sammen. Hell blandingen i en form og sett den inn i stekeovnen. Temp 50 grader. Etter hvert begynner de å tørke. Ta en stekespade og vend blandingen en gang i blant. Når eggene er ferdig tørket er de som flak. La blandingen tørke litt og hell det hele opp i en hurtigmixer -og kjør - lenge, slik at blandingen blil fin - som sukker. På forhånd har jeg veide eggene og nå veier jeg det tørkede og putter "2 egg" eller hvor mange du vil i en plastpose. Disse har meget lang holdbarhet. Jeg har spist tørket egg som har vært over ett år gammelt. Tørker du i stekeovn, sett en tresleiv i dråpningen slik at fuktigheten slipper ut. ------------ I samme momanget tørrer jeg også tomatbønner. Hell et par bokser i et fat. Og sett det i stekeovnen på 50 grader. Rør stadig i blandingen. Når tørkt vei det hele - hell i plastposer. Når maten skal brukes må du regne ca fem kvarter tibakeføring. Vanmengden (en tommelfingerregel) er lett å finne ut. Vei alt du før du tørker før og etterpå. Differansen er vann som skal tilsettes. Egg og tomtbønner nam nam. Om du frekventerer MC Donald spar på ketsupen. Lykke til

Jeg deler yr.no sin oppfatning/bekymring der. Har du kjørt på veien i Bergen og omegn med 5 cm snø, så vet du hvilke fare bergensere på viterføre utgjør! 😱

Søren og! Ha ha. Nei, det er vel vanlig tørrmelk laget av kumelk håper jeg, der en del protein er erstattet med sukker av noe slag (laktose?) for å etterligne morsmelkas sammensetning. Jeg har ikke smakt det, men antar at den er en god del søtere enn vanlig melk. Greit å vite at det duger da. Den er jo, som du sier, lettere å få tak i. Men her i Osloområdet hvor jeg bor er Nido enkelt å finne da. Noen fordeler må jo vi ha som må reise så langt for å finne skikkelige fjell.

Om jeg skulle gått ut og anbefalt folk om å styre unna enkelte Insta konto så ville jeg i hvert fall hatt en jævli mye bedre en selv gitt ! Ang. det TS spør om så liker jeg det Rune Gjeldnes har kommet med Flirer godt i skjegget i klippa der han og Skog trener før kanoturen. Han har samme stilen som Børge Ousland så der er det sjeldent noe stress. (Muligens ikke rart mtp de har samme utdannelse)

Jeg synes Monsen er en fin fyr, han har gitt meg mengder med inspirasjon og kunnskap. Holder på med boken om kryssingen av Canada nå. Men, det finnes jo andre (som kanskje ikke akkurat faller inn under kategorien TV profil) som hver har sine "egenskaper"; Paul Kirtley, Rune Malte Bertram Nilsen, Simon - A bloke in the woods, Jens Kvernmo, Joe Robinet, Coalcracker Bushcraft og så har jeg litt sans for Svein Fiskeseth sine langturer selv om han har en mil å gå når det gjelder kvalitetsproduksjon.

Finfin langhelg med fjellforumfolk i Langsua onsdag - søndag. Litt varierende vær og føreforhold fra varmegrader og klabbing til vind og tåke. Men alt i alt veldig trivelig tur. Fra Synstgardsetra inn til Storkvolvbua, et par netter i telt og et par netter på hytte. Noen benyttet også anledningen til å få med seg en topptur til Nordre Langsua, kommunetopp i Gausdal. Med @graham @Kjell Iver @Elisabethsk @Sig Man @Hammer @tronn og Merete

Alta. Nært vidda, fjellet, kysten, elva, havet. Og i tillegg så er det en trivelig by med trivelige folk.

Ikke så mye bynært skiføre i Bergensområdet. Så da blir det padling på Hjeltefjorden, selv om været noe dritt

Overnattingstur til Sørbølfjell / Storrustefjell. Var meldt 15+ m/s og blåste brukbart utsatte steder , men mindre enn meldt. Overraskende lite vind idag. Ikke akkurat pudderføre, mye skare men helt greit å gå med stålkanter Må som regel ut på nord-pynten for å hvile øynene ned i Vassfaret

Greit med ett relativt nærbilde sammen med en nydelig karuss ? 😊

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

Nå er jo butanboksene ikke ment som refil så er folk så tjukke i hue så får kan de ikke skylde på at utstyret ikke holder. Å mene at ett produkt ikke er trygt når man snakker om grov brukerfeil blir vel utrolig feil i mine øyne. Litt som når en som hjemmelader egne riflepatroner og fyller hylsa med dobbel dose med krutt pga dårlige laderutiner. Rifleprodusentens feil om ting går litt skeis da?

Siden jeg synes det har blitt mer og mer utstyrsprat og mindre innlegg om turer på forumet siste år (meg selv også), så får jeg bidra litt i motsatt retning. Jeg har barna mine annenhver jul, og i år var det jul uten barna. En ypperlig åpning i kalenderen for tur over flere dager. I sommer ble det litt vandring i området mellom vanna Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Og mens vi satt utenfor Torfinnsbu og kikka sørover så tenkte jeg at i området sør for Bygdin har jeg jo aldri gått tur. Det må også utforskes! Tilbake til juleturen, tankene om å gå i dette området i jula begynte komme i oktober. Og når jeg nevnte det for @Gittiamo så syntes hun det hørtes ut som en super ting å bli med på. Litt litteraturlesing om området og studering av kart utover November identifiserte alternative startsteder og ruteforslag. En del av de vanlige skiløypene senere på vinteren går over vann, men hva med trygg is i desember? Ytterligere søk og lesing etter informasjon og statistikk gjorde det klart at en del større vann med god sannsynlighet ikke var trygge å gå på. (Bygdin er fortsatt åpne, på Tyin la isen seg rett før jul, hva med Olefjorden og andre vann i området?) Det ble etterhvert klart at det beste og letteste utgangspunktet var å gå inn fra Tyinkrysset. Hvorfor gå tur i jula og den mørkeste tiden av året? Svaret for min del er litt delt. Jeg hadde mulighet til fri og tur lenger enn en helg, jeg hadde behov for at avbrekk fra høstens hverdagsstress, og det å være på tur den mørkeste tiden av året er en motivasjon i seg selv for min del. Turen nærma seg, jeg ble liggende med magetrøbbel dagene før avreise, mens @Gittiamo var ferdig pakka og ivrig på å komme i gang. En dag senere en planlagt var vi i gang. Undertegnede var fortsatt litt redusert i formen, så vi starta rolig innover i lett terreng fra Tyinkrysset mot Fondsbu/Bygdin. Første natta var det 14 minus, vindstille, og tåke. Ypperlige forhold for en del kondens og rim inne i teltet. 😄 Det ble etterhvert klart at formen fortsatt ikke var helt på topp, og ambisjonsnivået ble redusert fra å krysse et større område til å gå fornuftige etapper og kose oss ute. @Gittiamo hadde med juletrær, og ribba smakte godt. Skikkelig julaften! 🎄❄🎁😄 Med få timer med dagslys og mange timer med mørke, blir det en del timer i og rundt teltet. Det tar også litt tid å sette opp/bryte camp, smelte snø, lage mat osv. Vi har vel i soveposen i åttetida og opp igjen i sekstida for å være i gang med å gå når det begynte å lysne. Timene i mørke går fort, ingen tid til å kjede seg, og begge sov mye mer en vi ellers har gjort i høst. Turen ble absolutt ikke som planlagt ukene og månedene før, men det er fint bare å være ute, gjøre de "enkle tingene" og bare eksistere i sin egen lille tur-verden også, ut fra det man har kapasitet til. Satser på at neste år blir enda mer i friluft enn avsluttende år. Neste runde med telting blir rundt nyttårsaften med barna. God jul til alle på forumet, og godt nytt tur-år i 2020! Tur er tur, både nærtur, fjelltopper, vidde, vann, skog, og bærtur.

Jeg fikk lyst til å forsøke meg på å lage Ramen på tur. Ramen er en smakfull suppe, laget på buljong av kylling. Gjerne med hardkokt egg, marinert i Soya Olje. Dette er en forenkling, og forberedelsene gjøres hjemme. Oppskriften passer til to personer. Ca 250g råkost. Gulrot, kål, purre etc. (Råkostmiks fra feks Kiwi går helt fint). 2 stk vårløk. 2 pakker nudler med kyllingsmak. ca 0,5 dl Soyasaus. 1 toppet ts reven ingefær. 2-3 terninger med kyllingbuljong. 2 stk egg Grønnsakene finsnittes og tørkes. Jeg tørket i stekeovn på ca 40 grader over natten. Soyasaus og ingefær blandes i en egnet beholder. På tur: Hardkok eggene, og legg de til side. Kok opp 1 l vann, med de tørkede grønnsakene. Grønnsakene skal nå få tilbake mye av konsistensen. Ha i buljongterninger og krydder/buljongblandingen fra nudelpakkene. Legg i nudlene og deretter de skrelte hardkokte eggene. Når nudlene er myke, er suppen klar til å serveres. Nytes varm, gjerne med en iskald ved siden av.