Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 14. feb. 2020 i alle områder

  1. For min del har jeg satt stor pris på turrapportene her på fjellforum, håper virkelig at dette tar seg opp. Jeg kan bli flinkere til å gi tilbakemeldinger når folk legger ut sine turer, det får være mitt nyttårsforsett. Det har blitt dårlig med turrapporter fra meg siste tiden, grunnet det har rett og slett blitt lite tid til tur. Har vært gjennom oppussing boligkjøp/salg og det har gått hardt utover friluftslivet. Nå er vi heldigvis i mål. Så da skal det ikke gå for lenge før det kommer ut nye turrapporter fra meg med midt på treet bilder, og ikke minst x antall dårlige forsøk på å være LITT morsom. Lets make turrapporter great again!
    10 poeng
  2. For at karbonet skal avsettes inne i forvarmingsrøret må molekylene i parafinen brekkes opp. Pyrolyse (cracking) har koks som restprodukt, så det er det som skjer inne i brenneren når den kokser seg. Det er flere faktorer som fremmer pyrolyse. Høyere temperatur, høyere trykk, større molekyler, kompleksitet på molekylet og selvfølgelig tiden det blir utsatt for varme og trykk øker alle sannsynligheten for at molekylet crackes. Molekylets kompleksitet er en faktor så jeg ville for sikkerhets skyld styrt klar av iso-paraffin (syntetisk parafin) som har en mer kompleks struktur enn n-paraffin. Den selges som spesielt luktsvak paraffin f.eks. Qlima Kristal. For å unngå koksing og tett primus ville jeg valgt brennstoff som inneholder lettere fraksjoner av n-paraffin, f.eks. tennvæske, fritidsparafin, fyringsparafin, jet-a1, white spirit eller lysfotogen. Lampeolje er typisk tyngre, så den er ut. Se på etiketten eller databladet at drivstoffet ikke inneholder fraksjoner tyngre enn C14. Kokepunktet/kokeintervall bør ligge under 260 grader celsius. Jeg mener ikke at man er garantert problemer med lampeolje, det kan gå helt supert spesielt siden noen lampeoljer faktisk er C10-C13 f.eks. Kemetyl T-lampeolje fra Clasern. Men er man ute etter å redusere sannsynligheten for koksing er det tryggest å holde seg unna lampeolje. Tennvæske er et ypperlig alternativ siden den er billigere, lettere tilgjengelig og lukter lite.
    5 poeng
  3. Jeg er glad i å skrive turrapporter men begrensningen på noen få MB bilder her tok litt knekken på min lyst til å lage fler. Jeg er glad i å ta bilder så at jeg bare kunne bruke 4-5 bilder laber kvalitet syntes jeg er altfor begrensende. Ellers er sikker jeg selv litt dårlig på å gi tilbakemeldinger selv om jeg leser veldig mange turrapporter. Et problem med endel rapporter er at de er litt ofte rett frem og uten sjel. Jeg liker personlig veldig godt de tur rapportene som har litt personlige betraktinger og anekdoter og som også tar med litt av de dårlige sidene slik at det ikke blir helt Facebook eller insta uvirkelighet. En tur er sjelden bare roser 😁
    4 poeng
  4. Har brukt Hilleberg Akto i fire år. Kanskje brukt 40-50 netter. Har kjøpt Unna for eit par månader sidan, men har ikke sove i det. Har dog vore på tur med ein med Unna og sitte inne i teltet eit par gonger så kan seie noko basert på dette: Har også satt Unna opp i stua. Akto: Mitt første telt som eg kjøpte sjølv. Lett og veldig greitt å sette opp uansett kor sterk vind det er. Eg trur teltet tåler alt, men det føles ikke ut som om det tåler alt når du sitt inne i teltet og det bles mykje. Teltet bråker då ein del og det føltes litt skjørt. Det kan hende at det ville ha vore annleis viss eg var veldig nøye med barduneringa, men det var eg altså ikke. Stengene endte også opp med å bli bøydd den eine gongen det blåste skikkeleg og eg var og campet på Sørøya. Teltet er ganske lite. Når det regner og er rundt null så blir alt veldig fort vått, og det er vanskeleg for ein lang mann å unngå kome borte i den iskalde duken. Viss du er litt rotete og liker å ta med deg ein del ting på tur så blir Hilleberg Akto veldig trangt og veldig lite luksus. Veldig, veldig lite luksus. Teltet er sjølvsagt elegant. Lekker overhovudet ikke vann inn vann. Ingen rifter. God ventilasjon. Ganske høgt under taket, men kunne ha vore enda betre. Du veit den følelsen når du sover ute under open himmel, då føler ein seg sårbar for naturens krefter. Den følelsen fekk eg også med Hilleberg Akto. Det er så lite at det går litt utover trivselen når det regner og er kaldt. Om sommeren er det eit ypperleg telt. TIl ein varm lun haust på Østlandet er det også heilt ypperlig. Unna: På tur på Sørøya med vennen min med Unna telt så oppdaga eg at dette teltet tålte vinden langt betre enn mitt telt. Eg følte eg måtte flytte teltet mitt. Han trengte ikke å gjere det. Unna har ein veldig lang inngangsparti som gjorde at eg og han kunne ha eit lite vorspiel der og lage mat der utan at det blei for intimt. Teltet føles meir solid ut enn Hilleberg aktor og veg også 400 gram meir. Eigentleg burde eg sikkert kvitte meg med Hilleberg Akto, men det trur eg ikke eg kjem til å gjere Det er blitt ein del av familien. Slik eg tenker meg det no kjem eg til å bruke Hilleberg akto om sommeren på lengre gåturer. Så kjem eg til å bruke Hilleberg Unna når eg skal på lengre gåturer i utsatt terreng på hausten/tidleg vår. På korte turer og glamping blir det nok Staika eller Saitaris. Gleden av å boltre seg i eit stort telt skal ein ikke undervurdere.
    3 poeng
  5. Jeg er redd for at vi kanskje driver en aldri så liten kamp mot vindmøller her. Da jeg opprettet en Facebook profil for noen år siden forbannet jeg meg på at jeg aldri , aldri , aldri , skulle klikke " liker" . Ever. Hvis jeg ikke kunne skrive en kommentar til ett innlegg , kunne det bare være det samme. Mente jeg. Nå har vi fått "likes" her også , og jeg bruker dem her også må jeg innrømme. Og det er ikke bare latskap , selv om det kan være ett snev av det også. Når jeg leser ett innlegg som jeg synes er bra , er ett klikk for å vise at jeg synes det er bra en enkel måte å vise det på. Jeg har alltid likt en god tekst og gode turrapport er alltid kjekt å lese. Og jeg skulle gjerne sett flere . Kanskje noe av grunnen til at ikke flere skriver dem , er at de fleste av oss ikke drar på de storslåtte turene , og tror at ingen gidder å høre om turen til Geitsjøen eller Heinseter. Det er jo ikke Norge på langs eller topptur opp Kilimanjaro. Jeg tror at kanskje løsningen er teksten mer enn turen . Bare tenk hva boka "Tre i Norge ved to av dem " kunne få ut av en tur i Jotunheimen. Og der tror jeg at ett godt tastatur har betydning . Hvis vi ikke kan skrive mer enn det vi klarer å få til på en telefon , må det gå ut over teksten. Så finn fram laptopen og skriv den gode teksten ...
    3 poeng
  6. En veldig vesentlig grunn til at turrapporter uteblir er vel dingsene vi bruker. Å skrive noe langt på en mobil/iPad er vel ganske vanskelig?
    3 poeng
  7. Ja, og det er veldig trist. Jeg synes hvem som helst skal kunne legge ut sine «dårlige mobilbilder», uten å sammenlignes med de som drar på tur nesten kun for å få ett bra insta-bilde. Turrapporter er jeg selv dårlig på å lage. Jeg har ett par youtube videoer, men det er alt. Også legger jeg ut noen insta-bilder, mest for å vise venner og bekjente hva jeg driver med på fritiden, siden jeg går mye på tur alene. Det som er ulempen med turrapporter på ett forum er at man får ikke lagt de på sin «egen profil», slik som i en personlig bloggside eller konto på sosiale medier hvor man legger alle turrapporter på seg selv. Det ser jeg på som ett poeng.
    3 poeng
  8. Deler noen bilder fra et område jeg går mye i - fra Troms. Med litt trasking er man innafor Lyngsalpan landskapsvernområde, som strekker seg over flere kommuner. Jeg går i et område som ligger i en del av Balsfjord. I år har jeg rukket 8 skiturer innover, og venter bare på at vi skal få lengre dager - jo mer dagslys, jo lengre går vi. Flott område å gå med unger, her kan vi gå både korte turer og lange turer. Har som mål å dekke mer av dette området i år, mange fine turruter jeg ikke har gått ennå - både sommer og vinter. Utsikt til Russetind, Storvasstind og Piggtind. (De tre nederste bildene tatt forrige helg, det første er et påskebilde fra fjoråret)
    2 poeng
  9. Jeg bidrar gjerne med turrapporter når det er noe å skrive hjem om og bruker heller Fjellforum fremfor andre medier. Nå har det heller blitt lite tur på meg da to små tvillingjenter kom til verden og må passes på. Men det løsner nå til våren tenker jeg og har endel planer for året både med små og store, alene og med andre Jeg setter uansett veldig stor pris på alle slags turskildringer her på fjellforum og håper det tar seg opp 👍
    2 poeng
  10. Du oppsummerer egentlig hvorfor mange holder seg unna i dette innlegget. Det er et kravstort publikum her.
    2 poeng
  11. ja, det er ikke enkelt, hvem skal sette grensen for hva som er greit og ikke? Det er på ingen måte enkelt. Det er veldig mye godt innhold i "ut på tur i dag" tråden, med som regel gode bilder til. Men det er litt sånn historien på instagram, facebook eller snapchat preg over det hele. Det tar litt tid å skrive informative tråder, eller det behøver ikke være så informativt en gang. Det kan være en lang bløffehistorie med gode bilder til Jeg savner bare litt at det blir lagt litt sjel i det. Føler mye i dag er basert på lik og klikk, glemt i morgen
    2 poeng
  12. @Kjell Iver Finnes det en måte å vise innholdstreff/søketreff/antall ganger lest på den enkelte tur-rapport? Hvis jeg som forfatter av turrapport får en indikasjon på hvor mye rapporten er lest/sett, så kan det være motiverende nok for de som trenger den type tilbakemelding for å skrive mer.
    2 poeng
  13. Forvirringen er total. Jeg tror nok de gamle databladene er litt upresise. Nafta er en samlebetegnelse på flytende parafiner, sikkerhetsdatablader fokuserer nok mer på å opplyse om farlige bieffekter en nøyaktig innhold. Problemet er vel at tennvæske, lampeolje osv ikke er standardiserte i forhold til kjemisk innhold, det er nok mere bruken og ikke innholdet som er viktig. Det ser ut til at det endres litt ettersom også. Den Unitor lampeolja er jo både spesifisert C10-C13 n-alkaner, og C11-15-iso som er iso-alkaner. Velg og vrak. Kemetyl væska er jo ganske løselig spesifisert C8-26, det kan hende det er grunnen til at den brenner såpass dårlig. Eller så er det bare primusen din som er blitt vant til den snobbete lampeolja. Unitor lampeolje tror jeg ble produsert på Nøtterøy. Jeg synes Blåtind tennvæska som produseres der nå funker fint i alle fall. C10-C13 n-alkaner. Testa før jeg fyllte boden når den var på tilbud på Rema. Som utgangspunkt tenker jeg at grønn fyringsparafin bør kunne brukes om man har noe som påståes kunne brenne parafin, og at det som ligner på grønn parafin må være ok å benytte. Men grønn parafin kokser den og, jeg har en gammel jøtul vekebrenner og der må veka få seg en tur i vedovenen minst en gang i sesongen for å brenne av koks.
    2 poeng
  14. Hvor mye underlagene isolerer deg måles i R-verdi, og du kan sånn omtrentlig legge sammen R-verdi av flere liggeunderlag med addisjon. Bamse har, om jeg husker rett, R-verdu på 3.5 som tilsier at der burde holde til et sted rundt 6-7 kuldegrader. Jeg har ikke frosset med kun Bamse i -10. Bamse varmer godt. Mammut Kompakt Plus er oppgitt til R-verdi 3, 1. Da har du tilsammen 7,6, som burde holde til 30 blå. Bamse + reinskinn er en kombinasjon jeg liker under åpen himmel eller ved bål på vinteren, og det tåler lett en del minus. Bare testet til -23, men tåler tok mer. Oppblåsbart gir nok noe mykere å ligge på, men jeg hadde tatt bamse + reinskinn om plass ikke var problem. Om du ikke har plass tar du bamse og kompakt. Begge kombinasjonene bør holde varmemessig.
    2 poeng
  15. Da har Lavvoen, MH Skyledge og Helsport Rondane fått nye eiere, og Nordtro telt med forsvarets multifuel kommet i hus. Det ble også kjøpt en Helsport LY gapahuk, som neppe blir prøvd ut før til sommeren.
    2 poeng
  16. Jeg våget ikke å stille det spørsmålet....
    2 poeng
  17. Jeg føler meg ensom og forlatt. Hvor er alle de andre som burde skrive turrapporter?. Det var tidligere mange flere rapporter. "Turrapporter" er en av de store gruppene, men nå er gruppa overkjørt av "Bo og sove" og "Alt annet utstyr". Mine egne enkle og små bidrag bør ikke være de eneste som ligger til glede og nytte for de som er inne på Forumet. Når jeg først er inne på hva jeg savner, så hendte det tidligere at vi hadde opp "svaet under toppen på - en eller annen fjelltopp. Diskusjonen gikk friskt om svært små ting rundt om - ikke bare om utstyr. Jeg husker at det var noen som klaget på at "alle" innlegg handlet om Jotunheimen. (Det var forslag om å endre navnet til å inneholde - nettopp - Jotunheimen.) Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig "krangel" om noe som helst - utenom utstyrsdiskusjoner.
    1 poeng
  18. https://www.fjellsport.no/goal-zero-sherpa-50-w-220v-inverter-gra.html?q=goal zero
    1 poeng
  19. Jeg håper ikke dette er en stopper nå i disse dager. Vi har ubegrenset serverplass (amazon), og dette burde strengt tatt ikke være noe problem. I den grad det er noe problem med det håper jeg dere sier i fra så fikser jeg det. For øvrig er jeg enig med de fleste her. Folk har forskjellige meninger og det er helt ok. Innenfor de temaene vi skriver om her på fjellforum er det nok av emner som kan skape engasjement. Det trenger ikke å være bare turrapporter.
    1 poeng
  20. Føler meg plutselig veldig «ren» etter å ha lest tråden her! Har 3 telt: - Solotelt: Hilleberg Unna (12 år gammelt, nylig kjøpt på finn.no) - Vintertelt og «all round» telt: Fjellreven Abisko Endurance 3 (kjøpt pent brukt på finn.no). - Familietelt og luksustelt: Marmot Vapor 4P (kjøpt på tilbud på magasinet). Har 1 tarp: - Bergans Medium tarp (kjøpt for 200kr på finn.no for mange år siden. SOLID produkt!) Føler jeg er godt dekket med disse teltene og tarpen til bruk hele året i de aller fleste situasjoner og forhold. Mulig jeg skulle hatt ett mesh innertelt til Unna til Sommerbruk, men det er alt jeg kanskje kommer til å savne.
    1 poeng
  21. Takk Thor Helge. Da tror jeg det blir short for meg også.👍
    1 poeng
  22. Smak og behag. Jeg liker godt å gå igjennom en turrapport om det er en del bilder med litt tekst til. 5 min på bare å lese om en tur er ikke noe jeg synes er like givende. Ikke alltid bare å ta bilder hele tia heller, ser den, jeg er ikke noe flink til det. En eller annen funksjon der man kunne ha lagt rapporter i noe slags mapper e.l basert på person, området, årstid eller annet kunne vært fint. Jeg skjønner ikke noe av detta data-greiene, så om det i det hele tatt er mulig...? Men jeg finner mye inspirasjon av å se andres turer, lese om erfaringer o.l, mye nyttig å ta til seg. En god stund siden min siste tur, men etter å ha bladd gjennom detta forumet litt, henta litt inspirasjon og tips, så blir det tur i morgen!
    1 poeng
  23. Takk for alle innspill. Går for alle tre
    1 poeng
  24. Jeg går ut i fra du har forsøkt fellevoks for å få bedre gli (og ev mindre klabbing)? Pomoca Race Grip Pro 2 kommer i 120mm, men du vil kanskje ha noen som dekker mest mulig av skien under? G3 sine feller finnes i et antall varianter etter hva du trenger dem til. Glide, alpinist+, grip, universal, etc etc. VPG har et stort utvalg av disse.
    1 poeng
  25. Skal jeg skrive turrapport så hadde det vært naturlig for meg å ha med noe så dumt som bilder. Siden jeg er kronisk dårlig på å ta bilder på langtur blitt, så blir det heller lite rapporter å skrive om. Fjorårets tur på hardangervidda resulterte i et enkelt bilde av bikkja inni teltet og resten av turen lå mobilen i sekken avslått pga batteriangst. Mulig det blir kamera på meg til sommeren, da dette er noe jeg har ønsket å gjøre noe med, men enn så lenge så blir de lengre turene mellom meg og Koda. De korte kan jeg nok bli flinkere til å dokumentere også her, da jeg vet flere søker turer i mitt nærområde. Heldigvis så har @Elisabethsk tatt seg av å dele turer fra vår region til nå. 😊 Ringsakerfjellet har mer å by på enn smale ski. Sammen med Øyer og Stor-Elvdal har vi flotte turmuligheter. Lover bedring når fiskesesongen starter.
    1 poeng
  26. Sjølve grønnfargestoffet kan vera kilde til trøbbel, og derfor noko eg prøver å unngå. Men det problemet er jo over no når det er slutt på fyringsparafin. Når det står at det må lagrast over -20°C, er det derimot grunn til å vera på vakt. For der kan det vera lengre karbonkjeder som feller som voks som tetter filter og skapar trøbbel i kulda.
    1 poeng
  27. Det ligger på forsiden på hvert forum. Man kan filtrere på egne innlegg osv. For egen del må jeg si det er litt snedig å se hvor mye enkelte rapporter er lest. Kvigtinden turen min i 2008 er lest nesten 10 000 ganger . Symptomatisk starter jeg innlegget med å skrive at jeg skal bli flinkere til å skrive rapporter - det er 11 år siden.
    1 poeng
  28. @Kjell Iver burde muligens skille dette ut som en egen tråd... Dette er noe jeg har fundert på en god stund. Hva med slitasjen? Hva med naturen? For egen del er jeg kommet til at slitasje er av det gode. For det første betyr det at flere kommer seg ut, og flere får oppleve naturen, som jeg personlig har mye glede av. Egen erfaring tilsier også at selv en godt opptråkket sti gror fort igjen. som gunneierene i mitt område sier det : hadde det ikke vært for "turistene" så hadde stiene grodd igjen. Som nok et argument, så synes jeg ikke det er riktig å "hindre" andre i å ta ut, mens jeg selv fortsetter seom før. Det blir med andre ord et spørsmål om naturen er til for menneskene eller om vi skal holde oss vekk.
    1 poeng
  29. Kan se ut som produktet er forandret. Jeg her ingen forutsetninger for å tolke det som står i databladene, for jeg skjønner alt for lite av det som står der. Her er datablad jeg mener tilhører tennvæsken som brenner gult: http://www.europris.no/media/pdfdatablader/Kemetyl Tennvæske.pdf Den inneholder «nafta-ettellerannet». Den du fant viser C10-C13. Det som er «rart» er at unitor lampeolje som jeg brukte den gang inneholder C11-C15, og allikevel brenner fint på den brenneren. Men nå er 111C-brenneren laget for å kunne brenne diesel også, så det kan hende det er en vesentlig faktor 🤷‍♂️ står på flasken at den er egnet for parafinbrennere 🤔 Fritidsparafin, som jeg har holdt meg til siste årene mener jeg er merket med C10-C13. Men for å gjøre forvirringen komplett fant jeg ett datablad på kemetyl fritidsparafin som er dønn likt tennvæsken som brant så dårlig: http://webserver.flak.no/vbilder/1041356_sikkerhetsdatablad.pdf Aner ikke dato, så det kan selvfølgelig være utdatert. Dette er tydeligvis ett emne for fagfolk 😅😅😅
    1 poeng
  30. Jeg fant Kemetyl tennvæske på Clas Ohlson. Om de har endret den siden du prøvde den vet vi jo ikke, men hvis det er den samme står det følgende i sikerhetsdatabladet: På Unitor lampeolje fant jeg en nettside med et bilde ( http://www.arnebrekke.no/lampeolje-1l-unitor-12pk.html ) der det ser ut til å stå C10-C13 på etiketten hvis man forstørrer opp bildet. Ut i fra bildene dine er det ingen tvil om hvilken som er best av disse to da 😄. Det kan man se ut i fra hvilke fraksjoner den inneholder også. En fin demonstrasjon egentlig 👍
    1 poeng
  31. Husker ikke hva som stod på Kemetyl sin tennvæske sist jeg prøvde den, men det var ikke «CXX-CXX», mener det stod «Naphta» (det er noen år siden). Så det er vel forskjell på tennvæsker også. Slik så resultatet ut på multifuelbrenneren:
    1 poeng
  32. Videresalg er vel bra det men hvorfor kjøpte man det i utgangspunktet? Nå er det ikke dette emnet handler om direkte, men jeg må si jeg synes det er merkelig f.eks. at folk spør om råd og tips om turer, som de så får en masse av her, og så får vi ikke mer info etterpå hvordan det gikk på turen. Kanskje selv om vi etterspør dette. Noen skriver til slutt - "si noen ord om hvordan du hadde det på turen etterpå", men det blir stille. På samme måte syns jeg det er merkelig at folk legger ut detaljer om småtteri på utstyrsfronten og bruker en masse energi på å diskutere det, men aldri deler noe fra turer de har benyttet det samme utstyret. Det henger på en måte ikke på greip. Man deler villig vekk en masse god informasjon og diskusjoner om utstyr, men aldri fra når man bruker det. Men det er kanskje en naturlig forklaring som vi har vært inne på tidligere. Uansett blir turrapporter her på fjellforum lest, og de er av de mest leste emnene vi har. Utstyret betyr utrolig lite for å få en bra tur egentlig, men det er selvsagt viktig at det blir diskusjoner rundt det, men gjerne noe annet også.
    1 poeng
  33. Eg har ingen planer om å rapportere frå turane mine. I mange år, hadde eg ei heimeside med masse turrapportar med meir frå fjellområdet i hjartet mitt. Men etter kvart har eg sett kva merksemd enkelte område har fått, og kva dette har gjort med trafikken, og den påfølgande slitasjen og forsøplinga. Eg har derfor valgt å ikkje gjera meir marknadsføring av området eg er glad i. Heimesida mi er forlengst fjerna frå nettet, og det som eg ein gong hadde tenkt lage ei bok av, er skrinlagt for godt.
    1 poeng
  34. to mulige årsaker 1 Det kunne jo provosere en og annen...... 2 Det kan jo være at jeg ikke egentlig hadde godt av å vite akkurat svaret på det spørsmålet. (Jeg er på tur noen ganger i uka, og Bestyrerinnen trenger ikke å få greie på hvor mye andre er på tur.)
    1 poeng
  35. Avsporinger om alt annet enn emnet kan gjøre at folk som søker etter info om akkurat dette temaet ikke melder seg inn eller deltar i forumet. Det vet jeg selv. Om jeg søker etter ett eller annet problem og kommer inn i et emne der folk snakker om noe helt annet er demotiverende og det viser mangel på oppfølging av de som driver forumet. Derfor burde vi hatt enda strengere praksis med å splitte ut avsporingene til egne emner. Det er ofte avsporingene som er spennende å diskutere. I gjennom årene har vi gjort noe rett og noe galt. Den ene tingen vi gjorde feil var å tillate at alle primusdiskusjonene (Primushjelpetråd) ble lagt i ett emne. Dette ble helt uhåndterlig, og alle forsøk på å splitte opp denne monstertråden til egne emner ble gitt opp. Vi kunne vært mye større på Primus og varme enn vi er i dag, og dette med å benytte Tags eller merkelapper kunne gjort det lett å systematisere dette innholdet bedre. Gjerne egne underforum for hvert merke. Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere på at dette med Lettpakking burde fått en mye større plass på forumet. Desverre ble dette med lettpakking et skjellsord en periode, og mange som drev med det fant andre arenaer. Noen mente de nesten ble direkte mobbet på grunn av lettpakkingen sin, og valgte å ikke delta på grunn av dette, noe som jeg syns er synd. I begge disse tilfellene burde vi klart å funnet metoder slik at de som har eierskap til problemstillingene kunne styrt dette selv. En ting som vi diskuterte i helgen - og som jeg lar henge litt i luften er om alle de som kjøper alt dette utstyret i utstyrsdiskusjonene faktisk er på tur og bruker det og sliter det ut. Det er jo noe vi burde fronte mer.
    1 poeng
  36. Bare i Norge?? 🤨 må nevne Macchu Picchu da...Inca Trail. Den står på dødslista mi. Fem fineste turer... føler ikke at jeg har stort å bidra med her. De fleste her har jo store meritter. Men ukesturen jeg hadde med datter og kajakk for to år siden topper det meste.
    1 poeng
  37. Tror ikke du får klaus i denne? Kan og brukes som quilt. http://www.westernmountaineering.com/sleeping-bags/microfiber-series/sequoia-mf/
    1 poeng
  38. 1 poeng
  39. Mye gode forslag i tråden her👍 Vi lager en del gryter basert på kokosmelkpulver. Her kan du bruke ferske ingredienser eller tørkede. Alt etter lengde på tur. Da kan du bruke ingredienser som ingefær, curry, chilli, hvitløk, salt, pepper, vårløk, sellerirot, paprika, pastinakk, løk, gulrot, etc. I tillegg kjøtt eller fisk etter smak og behag. Selvfanget fisk er naturligvis lettest på tur😊 Bruker gjerne ikeapannen på bildet på tur. Lager gjerne pannebrød som tilbehør. Til årets sommerturer har jeg tørket en del grønnsaker som skal brukes sammen med vann, krydder, buljong og egenfanget fisk. NB! På bildet - lammegryte
    1 poeng
  40. Børge Ousland brukte powerbanker over nordpolen, vil tro dette er det mest pålitelige alternativet. Han snakker om det her: https://podcasts.google.com/?feed=aHR0cHM6Ly90dXJvZ3RveXMubGlic3luLmNvbS9yc3M&episode=N2Y3Yzg2ODYtZDA5ZC00YzM1LTk3NTEtZjNhOTZlZWI4NzM0
    1 poeng
  41. Haha, har aldri tenkt på det den veien. Fader... Men jeg savner skikkelige villmarksserier med ordentlige villmarksfolk. Der serien er laget fordi de var på tur...og ikke omvendt. Har prøvd å se på amerikanske villmarksserier...men det er jo så ufattelig mye "drama" av noe som Monsen ikke hadde lettet et øyelokk for i sine serier...... alone Is feks. Sklir på en stein på stranda....masse klipp fra alle vinkler, drama, banning, kamera velter, cliffhanger.... og så reklamepause. 😃
    1 poeng
  42. Takk for det, Espen Det jeg lurer alle mest på akkurat nå, er om jeg kan legge til "påtatt" i stillingsbeskrivelsen min, sånn i tillegg til å være psykolog og blogger..🤔😅😆 Nei, men seriøst, folk får like hva de vil, Monsen er min favoritt. I forhold til å finne konsepter som funker: Jeg fikk en forespørsel fra NRK om å uttale meg rundt hvorfor Monsen var så populær her i fjor da den serien der man kunne gå på tur med Monsen gikk (altså uttale meg fra en psykologisk vinkel). Det er visst helt ekstremt hvor mye sett de programmene hans er sett i forhold til at kvaliteten på de tidlige iallfall, ikke er sånn superbra. Jeg tror det som slår meg mest er at folk som oppfattes geniuine og i tråd med de norske verdiene, gjerne blir veldig populære (og det finnes det forskning på også). I tillegg til det så er det jo noe med å motivere og inspirere andre til å tro at de kan få til dette, som Monsen er veldig rå på. Så det kan jo være en ide å ha det i bakhodet når du skal produsere.
    1 poeng
  43. Nei, men du får kjøpt Nido helmelkspulver (Nestle, gule bokser) som er minst like bra, kanskje til og med bedre. Butikker drevet av våre nye landsmenn selger ofte disse i metallbokser av forskjellig størrelse. Nido kan du også bruke til å lage melk til drikke. Bland det med vann i en flaske, rist kraftig og la stå i minst en halv time. Helst over natten. Da blir smaken best og du har god melk til frokost, noe jeg er avhengig av ved siden av havregrøten eller polarbrødet.
    1 poeng
  44. Ris, potetmos og pasta som tilbehør til fisk på litt lengre turer. Får jeg ikke fisk så steiker jeg noen skiver av en pølsesnabb f.eks. fra Grilstad og har i risen, potetmosen eller pastaen. Velsmakende og enkelt. En pakke skogsbacon er også ofte med. Pasta med stekt chorizopølse og sprøstekt løk Stekt Chorizopølse i ris Stekt abbor i ris Stekt skogsbacon til pasta i ostesaus (pastapakken her så jeg på tilbud nå til 9,90 på Spar her jeg bor) Jeg er ikke kresen i matveien. Det er et poeng hos meg at middagene er snarkokt, at det går lite drivstoff/gass i tilberedningen. Ulike frokostblandinger iblandet tørrmelk overtar når brødmaten er spist opp på litt lengre turer over en helg. Litt syltetøy på er ekstra godt. Frokostblandinger med tørrmelk og ekstra nøtter Frokostblandingene pakkes i ziplock-poser
    1 poeng
  45. Er du interesserr i å tørke mat? I så fall har jeg mange gode forslag.
    1 poeng
  46. Jeg gjennomførte opp og ned Kilimanjaro på 14 timer. Ble mye tøffere enn ventet. Var to ganger på toppen i forkant. Først på dag 4 (Barranco - Western Breach - Uhuru Peak - Barafu - Karanga). På dag 6 (toppnatten) gikk jeg fra Barafu (etter å ha gått fra Karanga til Barafu på dag 5). Dag 7 gikk jeg ned til hotellet. Dag 8, 9, og 10 ble benyttet til hvile. Dag 11 løp jeg opp og ned Kilimanjaro. Umbwe gate - Barranco - Karanga - Barafu - Uhuru Peak - Barafu - Mweka gate. For de interessert kan du lese her: https://fjelltoppen.blogg.no/kilimanjaro-lopeturen-finalen-eksamen.html Video finnes her: https://fjelltoppen.blogg.no/kilimanjaro-lopeturen-video-edition.html Ellers blir jeg veldig glad om noen har lyst å støtte Lungekreftforeningen: https://www.facebook.com/donate/1019871225055432
    1 poeng
  47. It's possible to walk mainly in the mountains, but you will often find that some parts are quite difficult as there might not be any marked trails. Depending on the amount of snow and how fast it melts you should be able to start from south in June. Snow can be expected from the middle of September up north but varies every season. We walked Norge på langs in the summer of 2018, and it was fantastic! Check out my blog at utentur.com
    1 poeng
  48. Nja.., opererer med 100g, 230g og 450g bokser, alt etter som hva som passer og hvor mye som skal kokes/kokkeleres. Brennervalg varieres også. Har bitene som skal til for å etterfylle, men har ikke gjort det enda. Tar gjerne med en "litt slakk" 230g fremfor 100g, men aldri en slakk 450g på en kort tur, da tar den tar for mye plaass. Men siden jeg alltid har vel en uke på fjellet på sommeren der bilen er i nærheten, blir det "slantenefest". Bruker da Omnifuel med silencer og snur boksen opp/ned så jeg får tømt alt. Er også bedre futt med nesten tom boks opp/ned siden temperaturer over 10° regnes som bonus. Når en boks er tom, punkteres den med Crunchit og resirkuleres som metall. Bruker bensin når det passer best.
    1 poeng
  49. Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen
    1 poeng
  50. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Torsdag 4/6-09 Dag 6. Braskereidfoss - Løken Km.: 121,91 / 549,74 totalt (+36 km. i bil) Effektiv sykkeltid: 6.28 t. Snitthastighet:19,00km/t. Oppe klokka 08:00 etter en ikke altfor kald natt. Det har blåst godt med enkelte regnbyger gjennom natten, men nå er det bare vinden som holder stand. Jeg tar meg god tid med frokosten og flere kaffe trengs i en litt tung kropp nå. Teltduken blafrer hardt i kastene og jeg håper det fortsetter slik ut over dagen. Klokka 10:10 ruller jeg ut fra Støa camping og tråkker meg den snaue kilometeren opp til hovedveien. Torsdag formiddag ser ut til å være gunstig sånn trafikkmessig. Jeg setter kurs sydover på rv20 og kjenner straks at vinden skyver på. Like før Våler er det veiarbeid på gang. En kar løfter litt usikkert et stoppskilt idet jeg nærmer meg. Jeg spør om jeg kan fortsette og bare holde godt til siden om noen kommer imot. Han er tydeligvis litt i villrede på hvordan syklister skal håndteres, men mener det er tryggest å vente. Det er asfaltering som pågår forklarer han; på et godt strekke, men snart kommer følgebilen tilbake så du behøver ikke vente lenge. Følgebilen ankommer og gjør klar for ny tur. Jeg velger å la alle bilene kjøre først og henger meg så på den siste. Å sykle etter følgebil blir en ny opplevelse og jeg tråkker på det beste jeg kan. Jeg har overhodet ikke sjans til å holde følge og snart er jeg alene på veien. Etter en stund ser jeg de blinkende varsellysene på følgebilen som nå er på vei tilbake. Når kortesjen nærmer seg legger jeg meg ut i motsatt kjørebane. Det er som å plutselig punktere på begge hjulene samtidig. Ikke rart asfalten sitter godt med et sånt lag lim i bunnen. Jeg har overhodet ikke til hensikt å plassere skoene i limet så jeg holder hjulene i gang og står og trår. Endelig er siste bil forbi og jeg legger meg tilbake og nå er det om å gjøre å komme lengst mulig før kortesjen tar meg igjen. Etter at klisteret på hjulene hadde sugd til seg alt av løst materiale fra veibanen og sånn sett trillet litt lettere satte jeg farten opp. Jeg er ikke helt igjennom før de på ny er bak meg. Men jeg ligger stødig midt i veien, for ut i klisteret en gang til skal jeg definitivt ikke. I Flisa stopper jeg, men bare for å få på meg regntøy. Jeg har sett det lenge og i flere kilometer nå vært klar over at jeg kommer til å sykle inn i regnværet. Jeg er tross alt heldig for den nedbør som har kommet i løpet av turen har vært mens jeg har oppholdt meg i teltet. Ved Namnå ser jeg bensinstasjonen og siden det er lunsjtid stopper jeg her. Inne lukter det godt og jeg faller for fristelsen og kjøper 2 Baconpølser og 1 Cola som jeg tar med utenfor og nyter under taket. Det er litt småkjølig så en lett fleecegenser må på under regntøyet. Kraftig vind dytter på og fører meg raskt videre. Jeg nærmer meg Kongsvinger og har tanker om en matbit og varm kaffe, men i regnet frister det ikke å stoppe. Pølsene i Namnå hadde kort effekt og behovet for påfyll er tilstede. Litt før Kongsvinger er det en minnebauta over trefningene og de som falt her i krigens første fase. Siden regnet har tatt en liten pause vil jeg bort å kikke og ta noen bilder. Regnet har helt tydelig hatt godt av den lille pausen og med fornyede krefter setter det igang igjen mens jeg svinger meg på sykkelen og trår inn mot Kongsvinger. Her har jeg egentlig 2 valg hva videre trasé gjelder. Jeg kan ta vestover inn på rv2 mot Skarnes og Årnes og så ta returen samme vei som på første turdag. Det andre alternativet er å fortsette sydover på rv2 mot Skotterud og der dreie vestover mot Bjørkelangen og Løken. Nordavinden som i 2 dager har vært min følgesvenn gjør at det sydligere alternativet frister mest. Jeg leter etter et busskur eller en lasterampe som kan huse meg under lunsj 2, men finner ikke noe. I utkantet av byen svinger jeg inn på bensinstasjonen med tilhørende Mix-butikk. Kjøper en grov baguette og jentene bak disken legger i litt ekstra med ost og skinke til en våt stakkar. Ute regner det fortsatt, men ved å stå oppreist tett inntil husets sydvegg kan jeg stå noenlunde tørt. Opp med termosen og glovarm kaffe til maten, mums-mums det smaker fortreffelig. Det var godt med denne pausen og kroppen kjennes fin igjen der jeg forlater Kongsvinger. Vinden er fortsatt med meg og skyver godt på og plutselig er jeg ved Sigernessjøen. Her ligger jo 2 campingplasser, men jeg synes det er for tidlig å legge meg til så jeg fortsetter. Ved Skotterud ringer kona og sier hun er på vei hjem fra jobb og at de planlegger å spise ute. Om dette høres fristende ut kan hun komme meg i møte sier hun når hun hører jeg er på Skotterud. Dusj og tørt tøy og en bedre middag ute høres absolutt fristende ut nå og slik blir det. Hun må hjemom og bytte bil og jeg legger ut på turens siste etappe som bringer meg til Grasmo og den østlige kommunegrensa til Aurskog-Høland. Sykkel, bagasje og en passe våt syklist blir lempet inn i bilen og så kan jeg slappe av de siste 36 kilometerne hjem. En deilig middag sammen med familien blir en god avslutning på dagen og turen.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.