Vinnerliste

Jeg føler meg ensom og forlatt. Hvor er alle de andre som burde skrive turrapporter?. Det var tidligere mange flere rapporter. "Turrapporter" er en av de store gruppene, men nå er gruppa overkjørt av "Bo og sove" og "Alt annet utstyr". Mine egne enkle og små bidrag bør ikke være de eneste som ligger til glede og nytte for de som er inne på Forumet. Når jeg først er inne på hva jeg savner, så hendte det tidligere at vi hadde opp "svaet under toppen på - en eller annen fjelltopp. Diskusjonen gikk friskt om svært små ting rundt om - ikke bare om utstyr. Jeg husker at det var noen som klaget på at "alle" innlegg handlet om Jotunheimen. (Det var forslag om å endre navnet til å inneholde - nettopp - Jotunheimen.) Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig "krangel" om noe som helst - utenom utstyrsdiskusjoner.

Både Monsen og Kvernmo er ambassadører for de lange turene. Insta-jentene derimot er fantastiske representanter for nærturlivet. Den engelske friluftsskribenten Alastair Humphreys har fått "æren" for å konseptualisere fenomenet microadventures, små turer på opptil 24 timer i den alltid nærmeste skog for hvermansen. Her til lands har Marius Nergård Pettersen og Mikkel Soya Bølstad tatt dette til seg og vist det frem i både blogg- og bokform. At Insta-jentene viderefører og i enda større grad alminneliggjør dette er helt topp. At de da på veien gjør dette til levebrød sier bare sitt om dedikasjon og vilje som vi alle kan ta læring av. I siste utgave av DNT sin podcast utestemmer er Christine Danke gjest. Hun krediterer nettopp de nevnte jentene som sin største inspirasjon og innflytelse på det å lære seg om friluftsliv og det å komme seg ut. Kanskje ligger det noe i svaret til TS der, vi liker ofte best de som starter som turfolk for så å presentere sitt turliv, i motsetning til de som prøver å presentere noe som fremstår som regissert.

Skiføre på totland i bergen i dag.

Men altså, hvorfor kopiere eller bruke profiler som allerede finnes? Til tross for at noen av disse gjentatte ganger leverer gode konsept? Hva med f.eks profiler som ikke allerede er brukt i tv-sammenheng og som f.eks allerede har en stor følgerskare som ikke nødvendigvis er de som ser slike programmer fra før? En litt ny innfallsvinkel? Ta f.eks "Johanne med soveposen" som både har oppegående og flinke turkompiser og gode refleksjoner om alt fra turlivet til livet ellers i tillegg til god personkunnskap. Det hadde vel vært forfriskende?

Etter å ha sett @tklami sin fine turrapport fra en 2ukers tur på Hardangervidda fant jeg ut at jeg og ville legge ut en liten rapport fra min aller første tur til Hardangervidda i fjor sommer, men siden jeg er mer glad i bilder enn tekst, og da hadde nesten 40 bilder på 50-60mb så ble ikke forumet særlig glad når jeg prøvde å legge de inn.. Selv etter å ha prøvd å få Lightroom til å lagre bildene i enda mindre størrelse og dårligst kvalitet som jeg selv er villig til å akseptere ville fortsatt ikke forumet være venn med antall megabyte jeg hadde. Så da ga jeg opp.. Jeg har en gammel blogg liggende, kan være jeg får vekke den til live igjen og legge ut bildene der, og heller linke derifra...

Jeg har sluttet da det ikke er noen respons eller interesse og spore. Vet det er flere med meg som er av samme oppfatning. Ingen grunn til å bruke tid på å skrive når man ikke får noen respons. Det virker til å måtte være novellekvalitet på skriveriene og foto av første klasse for at det skal engasjere. Avhekting av innertelt i Hilleberg Unna fenger mer og det er jo en ærlig sak det. Flertallet av aktive medlemmer bestemmer hva som er interessant 😊

Eg og min far har kjøpt tur til Kilimanjaro. Gleder oss veldig

Ein friluftsprofil som eg ikkje ser at er nevnt enno, er Stein P. Aasheim. Av nolevende profilar innan denne sjangeren, er han den einaste eg gidd bruke tid på å lesa eller høyre på. yr.no er ikkje betre. No er det farevarsel dersom det kjem 5cm snø.

Alex Gamme har disse kvalitetene, mener jeg. Han er en åpen, morsom og inkluderende friluftskar som får andre til å åpne seg. Et innspill til avsporinga; vi søker alle etter noe eget i naturen. Jeg synes det er synd at noen har en tendens til å snakke ned de som finner en litt annen måte å komme nærmere seg selv eller naturen på. Jeg synes f.eks at friluftslivet har blitt mer inkluderende med Instagram. "Instadamene" har gjort mye for det nære og for noen, oppnåelige, friluftslivet. Og noen følger drømmer og viser oss glimt fra eventyr de fleste av oss aldri får gjennomført selv. Som regel er det ikke er helt slik jeg ville gjort det, men jeg får ikke et behov for å dømme noen for det ☺️

Trugetur på totenåsen

Det er alltid kjekt å gi barna det de ønsker seg til fødselsdagen sin, og i år ønsket minstemann, som ble 20 og ikke lenger er minst, seg en Jerven duk.Ok, en Jerven duk ble kjøpt inn og da ble gutten selvfølgelig glad, men, og det er alltid et men. Få dager etter at feiringen var unnagjort så kom beskjeden om at denne helgen hadde han ingen andre ting på timeplanen så da regnet han med at far ble med ut for å prøve den nye jerven duken. Far som har lang fartstid som friluftsmann stilte selvfølgelig opp, selv om gutten for lengst har begynt å bære langt større sekk og går de bratteste bakkene mye fortere enn meg. Værmeldingen for lørdag og søndag var elendig så turen ble ikke lang. Brekko i Gjesdal kommune er en fin plass for småturer og der er det også satt opp noen solide gapa huker i tilfelle været skulle bli dårlig, og det ble det. Lørdagskvelden var fin og middagen som bestod av Entrecote og poteter stekt med løk og hvitløk pluss en god porsjon peppersaus, og med en god og kald bayerøl fra Aass bryggeri. Jeg valgte å ligge i den ene gapa huken, men Jerven duken ble hengt opp mellom to tre og ble en utmerket bolig for natten. Ca. midt på natten forsvant fullmånen og det kom både sludd og mye vind. Jeg ble nødt til å krype helt inn til veggen innerst i gapa huken for å unngå å bli våt, men han som kamperte i Jerven duken så ut til å tåle været svært bra. Søndag morgen var bakken hvit, men etter at vi hadde fått i oss noe egg og litt bacon så regnet det så kraftig at det eneste fornuftige var å pakke sammen og vende nesen hjemover. Vel hjemme konstaterte jeg at absolutt alt jeg hadde på meg var gjennomvått, nok et bevis på at Gore-tex jakken fra Arc'teryx til over 6000 kroner ikke er noe annet enn en dyr regnjakke som verken puster eller holder vannet ute. (Kanskje jeg skulle forsøke å vrenge den neste gang.) "Men alle var enige om at det hadde vert en fin tur".

Dette har jeg også tenkt på. Men etter i 20 år, å ha prøvd å få folk til å besøke Blåfjellenden i påsken - uten særlig økning i besøket, og jeg kan også konstatere at stien rundt Lifjellet ikke blir spesielt mye mer brukt, selv om jeg omtaler turen diverse ganger i løpet av året, så tror jeg din frykt for å øke slitasje og forsøpling, ikke er spesielt sansynlig.

Bare i Norge?? 🤨 må nevne Macchu Picchu da...Inca Trail. Den står på dødslista mi. Fem fineste turer... føler ikke at jeg har stort å bidra med her. De fleste her har jo store meritter. Men ukesturen jeg hadde med datter og kajakk for to år siden topper det meste.

Helt enig. Veldig artig når det blir litt friske diskusjoner og ting sklir ut litt, men den tid ser ut til å være forbi på fjellforum. Forumdøden har vært reell i mange år, men fjellforum har bestått omtrent uendret gjennom både Facebook, Instagram og andre sosiale mediers inntreden, men vi ser nok en endring i hvordan folk bruker forumet. Deling av opplevelser gjøres i andre medier mens mer konkrete diskusjoner om utstyr og turmål fortsatt er egnet i forum form🧐😊

Personlig føler jeg det kanskje ikke er rom for andre ting enn å gå rundt på Hardangervidda eller sitte under ei furu. Fjell er liksom ikke like godtatt. Kanskje dere som har vært her en stund fortsatt er litt allergisk mot Jotunheimen? 😂 Men jeg setter veldig stor pris på «Hvor har du...»-tråden. Korte presise innlegg med noen få bilder. Knallfint. Og en fin motivator. Planen min var i hvert fall å bruke den litt mer i år men har falt litt av lasset her. btw mine favoritter er de trådene der det sklir helt vekk fra tema og folk har det gøy og fjaser i vei 😂

«Selv om utstyrsdiskusjoner er kjedelige(..)» Nei. Det er jo det som er gøy! Synes jeg. Kanskje ikke du. Og gøy at vi liker ulike temaer eller hva? Jeg kan lese telt-tråder i timesvis, men er 0 interessert i andres nærturer.

Jeg har en tørke som jeg kjøpte hos Jula, kostet ca kr 200. Den bruker jeg mye, særlig til grønnsaker som lukter. Jeg gjør alt klart på kjeøkkenet, og så bærer jeg alt ut i Smerteklinikken (snekkerboden i garasjen) og lar prosesen foregåder. Dehydratoren har tenmperaturregulering med termoset, men jeg sjekker ofte med et steketermometer at temperature ligger på ca 50 grader. Se på bildene jeg har lagt ut av ferdig tørkede grønnsaker. For å sjekke om de er helt tørr legg de i en plastpose. Utvikles kondens er de ikke helt tørre. Jeg har tørket mat fra i fjor - like god ------------------- Tørrlng av egg. Knekk så mange egg du mener du spiser. Rør hvitte og plomme godt sammen. Hell blandingen i en form og sett den inn i stekeovnen. Temp 50 grader. Etter hvert begynner de å tørke. Ta en stekespade og vend blandingen en gang i blant. Når eggene er ferdig tørket er de som flak. La blandingen tørke litt og hell det hele opp i en hurtigmixer -og kjør - lenge, slik at blandingen blil fin - som sukker. På forhånd har jeg veide eggene og nå veier jeg det tørkede og putter "2 egg" eller hvor mange du vil i en plastpose. Disse har meget lang holdbarhet. Jeg har spist tørket egg som har vært over ett år gammelt. Tørker du i stekeovn, sett en tresleiv i dråpningen slik at fuktigheten slipper ut. ------------ I samme momanget tørrer jeg også tomatbønner. Hell et par bokser i et fat. Og sett det i stekeovnen på 50 grader. Rør stadig i blandingen. Når tørkt vei det hele - hell i plastposer. Når maten skal brukes må du regne ca fem kvarter tibakeføring. Vanmengden (en tommelfingerregel) er lett å finne ut. Vei alt du før du tørker før og etterpå. Differansen er vann som skal tilsettes. Egg og tomtbønner nam nam. Om du frekventerer MC Donald spar på ketsupen. Lykke til

Jeg deler yr.no sin oppfatning/bekymring der. Har du kjørt på veien i Bergen og omegn med 5 cm snø, så vet du hvilke fare bergensere på viterføre utgjør! 😱

Som kanskje en del av dere vet får støttemedlemmer på fjellforum 7% hos Milrab - denne rabatten gies også på rabatterte varer. Så 50% på ALFA Glittertind GTX Womens blant annet, så får man 7% oppå det så ned fra 3799,- til 1766,- Gode støvler.

kjenner jeg blir irritert bare av å tenke på de seirene xD tenkt at et land som har så masse flott natur må lage så horribel tv

Hei Det var da fint å få en ordentlig forklaring fra rhesusminus i stedet for gjentakelse av gamle påstander!! Elgen

UH ja, venninna mi har en sånn VM pose til 12 frognerlaken (kjøpt i Norge) og den er intet mindre enn magisk. Må nok sjekke de ut, det eneste jeg lurer på er om jeg får klaus siden jeg foretrekker stretchposer. Får stikke bort på Rei og sjekke (har en Rei butikk i nabolaget, hvilket er m.a.g.i.s.k for en nerd som har gått og geeket seg igjennom telt og soveposelageret deres mange ganger😅).

Luster kommune.

Det meste er nevnt; Monsen, Kvernmo, Gamme, Skog, Gjeldnes, etc (i ca den rekkefølgen). Men synes 4 til fortjener hederlig omtale: Først og fremst de 2 gutta i serien "Nordfor sola" som overnatta i den senere raserte Kvalvika i Lofoten. Fantastisk energi og holdning. Deretter Maria Grøntjernet. Hun prøver ikke å være barsk eller bedreviter, er bare på tur og forsøker å kose seg. Og til slutt han 16-årige trønderen fra sesong 2 av "Helt alene". Snakker om kompetent og positiv ungdom! Tror ikke nødvendigvis Monsen og Kvernmo var så mye hvassere som 16-åringer. EDIT: Nå er det vel ikke alle disse som kan kalles "profiler" så sånn sett er jeg sikkert off topic. Men syntes de fortjente å nevnes likevel

Har sagt opp allt av abonnement på TV for et par år siden her. Ikke savna det en dag. Men profiler? Noen som har selvironi og evner å vise glede og mestring, men også by på det å komme for kort/feile, "glimt i øyet", jordnær, og god til å verbalt beskrive sine egne opplevelser av det som skjer ila programmet?

De er likevel god inspirasjon for en god del som ikke ville fått en introduksjon til friluftslivet uten dem, så synes ikke man skal diskreditere dem for meget selv om man ikke vil trekke dem frem i denne settingen....

Byrkjefjellet i varierende vær

REJOHN hvorfor våget du ikke stille det spørsmålet? Forøvrig må vi slite det ut eller holder det å bruke det en stund og selge videre på feks Finn?

Dette er det egentlig helt umulig å svare på, men jeg skal nå gjøre et forsøk likevel. Velger dog å tolke turmål litt rundt, sånn at jeg ikke trenger å prioritere mellom flere flotte turer i samme område. 5 flotteste turmål: * Kryssing av Grønland - fordi det var der alt startet * En drøy uke i Denali (Nasjonalparken, ikke fjellet) med D da hun var 6 år * Børgefjell - har hatt mange turer dit, fra jeg var nyforelsket og fersk på tur til nå ganske rutinert med ganske stor datter. * Lomsdal Visten - min første skikkelig krevende alenetur, og senere en stor utfordring sammen med D * Helgeland med kajakk - fantastisk opplevelse som fersk padler i flott vær, og senere minneverdige turer med barn ... Men da ble det ikke plass til Prins Karls Forland, og det kjenner jeg gjør vondt. Klarer likevel ikke å velge bort de over. Turer som gjenstår: * Finnmark - men her har jeg virkelig ikke klart å bestemme meg for hva som bør prioriteres * Norge på langs - avlyst på grunn av sykdom i familien for et par år siden. Det er fortsatt en drøm, men det spørs om ikke D i mellomtiden har blitt så stor at det ikke er aktuelt for henne å bli med, så da drøyer det nok en del år før det kan bli noe av * Tilbake til Grønland - utforske kysten/lavlandet i stedet for isen ... og masse annet stort og smått, men det er disse tre som stikker seg ut.

Truls Svendsen! Neida. Joda. Neida. Men Cecilie Skog er bra. (Liker Truls Svendsen veldig godt altså, men på tross av to turer med Skog så vil jeg ikke kalle ham en villmarksprofil. Han er vel mer i sitt rette element med Hellstrøm) Favoritten er imidlertid helt uten tvil Monsen. Ingen over, ingen ved siden. Han er så «til stede» i seriene sine. Autentisk. Der hvor andre lager bra program hvor de viser meg at de kan dra på tur og hvor de drar, så blir jeg med på tur når Monsen er på skjermen. Jeg vet ikke hvorfor, for andre gjør jo tilsynelatende det samme, men jeg tror de er mer selvbevisste enn Monsen. Det virker mer regissert når andre gjør det. Og så liker jeg typen, likanes kar. Og når han forteller noe, så får han det alltid til å høres interessant ut. Han løfter ethvert program, til og med sjakksendingene på NRK. Vel, så lenge han ikke begynner med det der ånde-kjøret sitt da.

Er du i statene hadde jeg seriøst sett på mulighetene til å fått meg en pose fra spesialistene i WesternMounteneering! Posene har livstid garanti å det er få poser som har en temprating som stemmer så bra som dems rating av posene, de tar heller litt lite i mistenker jeg. Legger ved lenke til backcountry Outdoor som gir deg 15% avslag på første kjøp, å da blir ikke soveposene noe særlig dyrer(dog litt) en den du har sett på. WM Lynx med minus 23 i rating havner på 695$ og Puma modellen med 32- minus i ratingvil havne på 760$. Denne koster 15800kr på Oslo spprtslager😉 Hvis du har mulighet så unnd deg en WM pose,dette er poser som varer i 10år, posene er også lette å selge vidre seinere eventuelt Fikk ikke lagt til lenken til Backcountry Outdoor, men klikk deg inn der å se, er sjelden salg på WM poser så 15% er ikke så ille😎

Søren og! Ha ha. Nei, det er vel vanlig tørrmelk laget av kumelk håper jeg, der en del protein er erstattet med sukker av noe slag (laktose?) for å etterligne morsmelkas sammensetning. Jeg har ikke smakt det, men antar at den er en god del søtere enn vanlig melk. Greit å vite at det duger da. Den er jo, som du sier, lettere å få tak i. Men her i Osloområdet hvor jeg bor er Nido enkelt å finne da. Noen fordeler må jo vi ha som må reise så langt for å finne skikkelige fjell.

Jeg har to dunposer. - Warmpeace 600 med hel glidelås: Denne har èn dunklaff på innsiden. Slapp og dårlig fylt, dunet må fordeles perfekt om den skal fungere greit. - Cumuls Alaska 1200 med 1/3 dels glidelås: Denne har en klaff på hver side innenfor glidelåsen. Klaffene er velfyllt og tetter meget bra. Minuset er at den er vanskeligere å tørke/lufte enn en med hel glidelås. Men en så god og «struttende» klaff får man ikke kuldebroer, men hvis klaffene hadde vert full lengde må man sikkert passe på å fordele duna godt der også.

Jeg tror jeg vil bodd i Fagernes. Som "by" har Fagernes det du måtte ha behov for, hvis ikke er det ikke alt for langt til Oslo eller andre byer. Kort vei til flere av landets fjellperler, alpine topper i nord, Harangervidda i vest, flotte Rondane i øst. Ønsker man sjø og fjord så er det ikke langt til Song, og heller ikke så gæli til Hardanger heller. Området er proppfull av kulturarrangementer og mange skjulte skatter

Vekslende vær, vår og vinter. Etter to skikkelig bra uker på Gran Canaria hvor vær ikke var et spørsmål – det var bare å se ut vinduet for å sjekke om sola var oppe, så er det helt annerledes her hjemme. Helt annerledes.... Det ble et hardt og brutalt møte med Norsk ekstrem vær. Det regnet hele dagen på søndag. Så avgjort ikke bra tur-vær. Nå blåste det også. Omtrent ikke utevær. Jeg mener jeg så et par svaner med paraply. Det er helt sant – bortsett fra en liten løgn her og der. Mandag ble det heller ikke tur. Tirsdag er styrketreningsdag. Etter 14. dager uten styrketrening var det med en viss form for «uvilje» jeg tok fatt på vekter og maskiner. Som fryktet, kjenteste det i armer og rygg etterpå. Onsdag måtte det bli tur. Jeg kikket på YR, og tok kontakt med broderen. Han bruker onsdag som fast turdag, selv om vi ikke alltid går på tur sammen. Denne onsdagen ville vi begge ut å gå. Yr var ikke veldig grei å ha med å gjøre. De vartet opp med både vind og nedbør. Vi ville helst ikke tur på stranden denne gangen. Jeg så for meg en tur fra Gramstad, og broderen ville helst til høgjæren. Onsdags morgen mente broderen at det nok – muligens – ville være best å gå på høgjæren. Fortsatt meldte YR om vind og regn, men også sol. På vei for å plukke opp broderen, fikk jeg et skikkelig hagelvær. Det smalt i bilen og det ble hvitt langs kantene. Hvordan ville det være høyere oppe? Det så ganske bra ut – nedenfra. Vi hadde nesten tørr asfalt på vei oppover. Og da vi stoppet på Holmavatn skinte sola. Det kjentes nesten ut som vår... Sel om sola skinte ved start, hadde både broderen og jeg sikret oss med vinter utstyr. Det vil si «lang under», ull bluse + flecce og Gore Tex jakke og bukse. Høye fjellstøvler er nødvendig selv på sommeren når det er vått. Jeg har fortsatt glede av mine nye ALFA Impact. Jeg startet med bare fleccen på, i sol. Etter en stund kom det svarte og sinte skyer seilende fra vest. Jeg sa til broderen at jakken måtte på så snart det begynte å regne. Ikke lenge etter, kom det hagel – så det smalt i topplokket. Jakken kom på i en fart. Himmelen ble mørk, mens det sto på som verst, kunne vi se en lysning under skyene i vest. Ikke mange minuttene etter skinte sola, og vårfølelsen var tilbake. Den forsvant kjapt da neste byge slo ned over oss. Opp med hetta og på med hansken i en fart. Og sånn gikk nå turen. Det var dårlig vær inne i mellom, men også sol. Vi var så heldige, det var selvsagt planlagt, at vi fikk mesteparten av det dårlige været i ryggen på vei mot Steinkjerringå og oppover mot Synesvarden.. På vei nedover mot Holmavatn fra Synesvarden, var det mindre vind og helst opphold. Værmessig var det en innholdsrik tur. Med sørpebløtt underlag var det tungt å gå. Det ble ikke av de kjappeste rundene på høgjæren. Likevel var det – som alltid – en kjekk tur. Selv om den var svært forskjellig fra turene på Gran Canaria. Les hele artikkelen

Godt å se at det er andre og som har fått nok av det der.. Men du glemte å få med at vi må se ALT en gang til etter reklamepausen 🤣 Blir irritert bare jeg hører om serier som "Ødemarkens menn", og de andre om tømmerhuggere, gullgravere, iceroad truckers og lign serier, der alt de gjør kan være det mest fatale de noen sinne har gjort. Og enda mer irritert blir jeg når de legger sååå mye vekt på at alt er så farlig, men å legge fekd ut på 10 mils snøscootertur med en utslitt scooter fra 70-tallet som så vidt starter når det er 20 kuldegrader, og er nesten tom for bensin fordi de ikke sjekket tanken før de dro, DET KAN DE!! ...Håpløst Heldigvis er disse seriene kanskje bedre egnet for dumme amerikanere som ikke vet bedre...

Ja, for etter min mening så er det feil tråd å ta det opp i samt at mange tenker vel på hvilken butikk og person(er) du anbefaler folk om å styre unna. Selv om ikke du liker personen(e)/innholdet på de Instane så betyr vel ikke det at alle bør styre unna? Jeg følger ikke mange på Insta men jeg går da ikke ut og ber folk om å styre unna de jeg ikke liker eller mener at ikke har samme verdiene som jeg selv har ! Det har da jeg virkelig ikke noe med?

Rjukan ... kort vei til Hardangervidda og til jakt terrenget.

Støttes. Kombinasjonen av bilde/stillhet er det få som kan matche.

Tennvæsker har lavt aromatinnhold. Under 2%. Ingen vil at kotelettene skal smake white sprit. Men jeg tror ikke aromater i seg selv er mer giftig enn de andre godsakene, det er ting som benzen og toulen som er kjipt å ha luften man puster. Jeg er usikker på om C11-C16 soter mere i primuser enn C10-C13, men den vil trenge mer forvarming.

Siste tur på Gran Canaria dette året. Da er 14dager i «Syden» nesten over. Sammen med gode venner, en flott gjeng, har det vært mange kjekke turer. Vi har sammen fått en flott ferie. Om pensjonister som oss, kan ha ferie. Det diskuteres fortsatt... Det er selvsagt turene som huskes best. Spesielt de litt lengre turene å opp mot 20 kilometer. Som rundturen til «Våres plass», «Dusjen», «Hjarmands plass» og «Eivinds plass». Nå må turen fra Kooperativet til hotellet også tas med. En skikkelig flott tur gjennom pinjeskogen. De kjekkeste og de turene med virkelig bra utsikt, gikk fra «Mannen med stave» og til Mogan. En kort tur, men med flott natur og kjekk stopp i Veneguera. 10 turer, så langt, og nå var vi klar for den siste turen. Flesteparten av gjengen ville ta ned mot Arguineguin og kirka. Noen ville deretter ta innom Norskeklubben, og så ta «Miljøstien» hjem. For egen del så jeg for meg å gå først mot Norskeplassen – som vanlig – og så ta Lavendelstien mot korset over Arguineguin, for så å møte de andre for vafler med syltetøy. Bestyrerinnen ville bli med meg rundt. Det er alltid kjekt å ha med Bestyrerinnen på tur, og selv om det er skikkelig hyggelig å gå tur med gjengen her nede, er det også litt greit å kunne få en tur med bare Bestyrerinnen. Vi måtte avgårde litt tidlig for å kunne treffe gjengen nede i Arguineguin, og alt halv ti, var vi vi gang oppover den bratte bakken fra Natural Park – for siste gang denne turen. Med bare to i følge, og som har gått sammen noen ganger opp gjennom årene, så blir det ofte litt høyere tempo enn med menge i følge. Vi nådde Norskeplassen, i god stil – for siste gang denne turen... Lavendelstien starter like under Norskeplassen. En bratt bakke ned, og så går stien på en hylle oppover lia. Med et lite stykke på grusvei, så fortsetter denne smale stien oppe i siden, til den når grusveien som fører direkte mot «Korset». For meg med et snev av høydeskrekk, så er det enkelte plasser langs «den smale sti» som er litt utfordrende. Det er egentlig aldri farlig, for stien er bred nok, og det er sjeldent langt ned, men av og til må jeg konsentrere meg for å tråkke riktig, Litt utfordrende, men helt greit. Stien slynger seg rund den ene kanten etter den andre. For egen del så virker det som om det blir lengre opp til veiene hele tiden. Det er alltid nok en kant å gå rundt. Oppe på veien mot «korset» er det ingen tvil om hvor kursen skal settes. Rett fram, litt opp og ned, men stor sett på grusvei. Det siste stykket går på sti ut til selve «toppen» og korset. Så er det å velge sti for å komme ned. Her er valget enten bratt rett ned eller litt mindre bratt og nesten rett ned. (Denne stien starter litt tilbake fra korset.). Det er også mulig å gå ned på «andre» siden, ned mot den norske skolen. Her er det også bratt... Jeg mener det er mulig å følge veien helt ned til Arguineguin, men jeg har aldri gått der. Vi valgte den litt mindre bratte stien, og tok det forsiktig nedover. Nede på veien satte vi opp farten for å nå de andre ved kirka – og vaflene. De hadde kommet noe før oss. Vi slo oss ned ute under et tre, og kjøpte vafler og drikke. Mens vi satt der, kom sjømannspresten Arne O. Øystese og satte seg ved bordet. Vi fikk en skikkelig hyggelig stund sammen med sjømannspresten. Vi skulle jo også tilbake til hotellet. Skulle vi gå eller ta buss – eller muligens drosje? Det ble selvsagt til at vi gikk. Etter to uker med mye spasering, var det en grei tur å gå til Balito og ta bakken opp til Natural park. Totalt ble det 14 kilometer denne dagen også. Alt i alt har det blitt mange kilometer på beina de siste ukene. Denne gangen uten andre problemer enn en ødelagt tå. I dusjen av alle ting... Nye sko,har reddet beina fra gnagsår og greier. De skal spares til neste år. Det blir forhåpentlig nye turer på Gran Canaria også neste år. Les hele artikkelen

Kjøpte 12 flasker i dag på Obs Bygg til 200,- (16,67 per liter) Fyren bak kassen vurderte å fylle på bilen sin siden det er billigere enn å tanke på Bensinstasjonen ved siden av 😂

6 for 100,- https://coop.no/sortiment/obs-bygg/bil-og-batutstyr-7c940832/kemetyl-4766?variantCode=594556

En tur i vind og støv. Det var en mørk og stormfull aften. Ikke helt. Det var dag. Det var varmt. Men det var stormfullt. Været var denne dagen et samtale-emne. Vinden sto fra øst – Sahara, og brakte med seg store mengder støv. Det blåste i tillegg ganske godt, opp mot stiv kuling der vinden virkelig fikk tak. Gjengen hadde tenkt på en ny tur til Veneguera, men med «dårlig» vær (mye vind og støv) ble det til at vi la om planene. Det ville ikke være spesielt kjekt å gå den fine turen i sterk vind og med omtrent null utsikt. Vi fikk innover mot Norskeplassen, og så se hvor vi ville ende ut. Samling klokka 10 – som vanlig. Både Anne Margrete og Edvin ville ikke være med denne dagen. De ble på hotellet, sammen med Ingrid. Det var derfor bare 5 stykker som stillet til start. I vinden. Det blåste stikker og strå over passet ved hotellet. Støvskyen sto mot oss enkelte ganger. Vi bestemte fort å ta innover «Dalen» i stede for rett opp bakken. «Dalen» er en kilometer lengre enn rett opp, og vi bruker omtrent 15 minutter ekstra. Turen innover «dalen» er egentlig en flott tur i seg selv. Det er en helt grei sti, omtrent en kjerrevei, Selvsagt er det like mye stigning uansett hvilken vei som velges, men denne turen mot Norskeplassen er mye mindre bratt en de andre. Vi tok en liten pause på Norskeplassen og satte kursen mot «sukkertoppen» - omtrent en kilometer og 100 høydemeter lengre inne. De to jentene som hadde fulgt oss så langt, hadde fått nok av sandblåsingen, og ville tilbake til hotellet. Det ble bare Sigbjørn, Kjell og meg som fortsatte. Sigbjørn hadde tidligere foreslått et besøk til «Karpedammen». Vi gikk mot «Våres plass» for å ta stien oppover. Veien ville være litt støvet – mente vi. Det ble mer støv enn bare «litt». På vei innover fikk vi en skikkelig vindkule. Den sopte med seg mye støv og sand, og vi fikk alt i ansiktet. Det ble heldigvis bedre noe lengre inne. Karpedammen hadde mye vann, og mye fisk. Vi fortsatte opp på andre siden og gikk mot veien. Etter en stund fant Sigbjørn ut at han ville sjekke om han kunne finne igjen et tau som hang nedover et skar. Vi hadde sett dette stedet – uten ta – da vi gikk mellom Hjermands plass og Eivinds plass. Vi fant stedet, men sjekket ikke helt om tauet var på plass. Fra veien over «Karpedammen» var det bare omtrent 100 meter bort til veien som tar av ved stidelet til Våres plass og Eivinds plass. Og bare noen hundre meter til vi sto på stien mellom Hjermands plass og Eivinds plass. Den turen rundturen får bli en annen gang. Vi gikk mot Norskeplassen og hotellet. Denne gang ble det korteste vei. Det er likevel nesten 3 kilometer mellom Norskeplassen og Natural Park. Det var ikke meningen at dagens tur skulle bli en langtur, men ved å ta «Dalen» og den lille avstikkeren mot Stien til Eivinds plass, ble det likevel 14 kilometer – i vinden. Les hele artikkelen

Jomfrutur med Helsport Ringstind Pro 2. Tverrfjellvatnet, Kvaløya, Tromsø - oktober 2019. Panorama av 8 vertikale bilder.

Dagens bilde under dagens frokost ved bålet

Sant, jeg har våpenpussesett fra USA og der står det "Not for human consumption" med store bokstaver på lokket 🤣

Ser ganske utrivelig ut uansett hvilken vei man setter det opp...

Hilleberg Unna Salewa Sierra Leone Pro III

Har ingen større erfaring med Nordmarka 2 spesifikt men designet er jo ikke ukjent. Har derimot en hel del overnattinger i Ringstind 2 så jeg svarer ut fra det og siden jeg uansett av ukjente årsaker er sprett våken midt på svarte natta tar jeg meg god tid til detaljer også. Ringstind 2 har jeg kun brukt som solo-telt. 2 personer går til nøds men min mor og lillebror som da var 9 år kranglet voldsomt om plassen der og bøyde ei teltstang da de forsøkte på en campingplass med alt av medbragt utstyr lagret i bobilen. Ikke noe jeg ville anbefalt som plan A. Men som solo-telt er det selvsagt noe helt annet. Teltet har bare en stang og er ekstremt kjapt å sette opp hvis det kommer ei ettermiddagsbyge skliende forbi. Med litt øvelse tar det ikke mange sekundene fra sekken er av ryggen til teltet står oppreist. 3 plugger i fotenden, tre inn teltstanga, 2 plugger i hodeenden. Pang-pang. Ferdig oppsatt nødly. Bardunere litt kan man ta seg bedre tid med hvis man fortsatt har tid før regnet kommer og finner det ønskelig. Ofte er det overflødig og kan vente til den verste skura er over om man velger å bli på stedet. Hvorvidt det tåler en skikkelig nyttårsstorm er jeg mer usikker på. Bare en teltstang er fort i minste laget om været blir ekstremt selv om min erfaring er at det tåler noen røffe vindkast av typen kuling veldig greit. Jeg vet folk har benyttet teltet i rimelig ruskete vintervær med godt hell også. Selv ville jeg vært noe bekymret for luftinga på vinterføre. Med 1 av 2 lufteventiler plassert helt nede ved bakken skal det ikke mye snø til før det tetter seg igjen der. Teltet er avhengig av god plugging for å stå skikkelig. Spesielt i fotenden der tre plugger må til for å stramme opp fotenden og tre barduner må strekkes langt eller høyt opp for å løfte fotenden av teltet opp fra bakken. Enkelte steder, som f.eks. i de mer steinete delene av femundsmarka har det til tider krevd litt kreativitet å få tilstrekkelig med gode pluggfester her. Men med litt justeringer, steinstablinger og fortøyninger i busker og trær har det gått greit uten de helt store hodepinene også på steder som har sett helt håpløse ut ved første øyekast. Som solo-telt har Ringstind 2 et meget godt gulvareal for en person og jeg har aldri savnet noe på den kanten. I bredden har jeg bortimot en meter ekstra plass ved siden av meg. Der hender det stor-sekken (125L Norrøna Recon Syncroflex) får plassen sin for natta. Der ligger lesestoff, tørre klær og hvis jeg er på jakt får også hagla og diverse annet jaktutstyr veldig greit plass. Er utstyret vått så blir det selvsagt mer interessant å stable det i ytterteltet eller legge det igjen under tarpen ute om jeg har med en slik. På høsten har jeg noen ganger også hatt med en gassdrevet lampe både for lys men også for litt varme. (https://www.oslosportslager.no/produkt/primus-micron-lantern-gasslampe-22886.aspx) Bredden i teltet er såpass god at jeg har hengt wire'n i en av løkkene i taket i innerteltet for å forhindre velting og det har fungert greit uten at wire'n er blitt for varm øverst. Har da hatt et hyggelig lys som også gir litt varme og er relativt veltesikkert ved siden av meg i teltet på kveldinga. Nå fraråder selvsagt helsport på linje med alle andre produsenter bruk av åpen ild i telt både av hensyn til brannfare og potensiale for CO-forgiftning men det er vel også noe "alle" gjør med en viss forsiktighet og ulike sikringstiltak. Teltduken skrår ganske brått ned over fotenden men det har jeg aldri opplevd som spesielt problematisk. Har til gode å se at sammenklistring av ytter- og innertelt med påfølgende gjennomslag av kondens har blitt et reelt problem. Selv om jeg ofte har brukt Exped downmat 9 LW som underlag har det ikke gitt meg problemer på dette området. Men jeg ville ikke hatt et underlag som bygde mer i høyden enn dette. Marginene er jo små helt nederst i fotenden. For de som er lengre enn mine 185cm kan det også hende at fotenden må fylles enda mer opp av lange bein og da kan kanskje downmat 9LW bli i høyeste laget men jeg tror det skulle gå bra for alle unntatt 2-metringene der ute. Med stoltrekk på kan jeg også løfte hode-enden på underlaget slik at jeg får en utmerket stilling til å lese og slikt før øyelokkene glir igjen eller studere kart mens morgenkaffen koker opp. Opplever ikke plassmangel i hodeenden som noe problem i forhold til dette selv om telttaket også skrår nedover en del her. Bredsiden over hode-enden er derimot litt vindfang og en del har opplevd det problematisk at denne kortveggen presses innover og klistrer sammen teltdukene slik at man har fått kondensgjennomslag og selvsagt også en teltduk som blafrer plagsomt nært ansiktet. Ikke opplevd dette selv men ser klart at muligheten er der om værforholdene er stygge nok og teltet står med hodeenden i stedet for fotenden mot vinden. Flere har også fått helsport til å sy på ekstra hemper midt på bredsiden for å plugge ned i bakken men jeg for min del har ikke funnet det nødvendig (enda?). Vil jeg sitte helt oppreist går også dette veldig greit på "lenestolen" min. Det er 110cm under taket på det høyeste og det er tilstrekkelig selv om hodet av og til kommer bort i innerteltet. Snur jeg stolen 90 grader og sitter vendt mot døra f.eks. i forbindelse med matlaging i forteltet er dette et mindre problem. Forteltet er ganske lite men i kroken parallelt med hode-enden av teltet har jeg god plass til mat-sekken, trangia-settet, te-lys, eventuelt gasslampe, myggspiral m.m. Har ved en anledning også fått plass til en løst sammenrullet packraft der i tillegg. Den delen av forteltet som er dekket av døra når den er stengt gir plass til fottøy, bukse og søppelpose og jeg har fortsatt nok plass til å smette ut av teltet en tur. På de spesielt våte dagene når våt sekk og våte klær også ligger der er det litt mer logistikkarbeid å komme seg inn og ut av teltet. Det er nemlig ikke plass til så veldig mye mer. Men enklere synes jeg uansett det blir siden forteltet går langs liggeretningen. Da har jeg også enkel tilgang til tingene som ligger der bare ved å strekke ut høyre hånd. Ikke som på typiske tunelltelt som innebærer å snu seg rundt på mage og krype ut i ytterteltet for å finne tak i ting. Ufint når soveposen egentlig frister mest i kulda etter en lang og slitsom dag eller nattesøvnen ikke helt har sluppet taket enda synes jeg. Bedre da å nyte noen trege morgentimer med en god bok henslengt i soveposen (som på bildet over) mens kaffevannet putrer på gassbrenneren i forteltet ved siden av før man bryter seg løs på dagens forflytninger, fiskerier og andre gjøremål. Har man bare en pause er det også et fint sted å oppholde seg med døra åpen for å speide etter fiskevak og annet interessant utenfor teltet. Jeg har som nevnt tidligere ikke de helt store erfaringene med Nordmarka 2 men tunellteltdesignet er godt gjennomprøvd for de fleste. Så også hos meg. Fordelen er i hovedsak muligheten for store fortelt. Derfor hender det da også at jeg velger å ta i bruk Helsport Gjende 2 camp i stedet for Ringstind 2. Spesielt på høstens jaktekspedisjoner over tregrensa, uten særlige muligheter for bruk av tarp, synes jeg stort fortelt tvinger seg høyere opp på prioriteringslista av komfort-hensyn. Nordmarka 2 ser jeg derimot at har et ganske lite fortelt. Men forteltet er over hodeenden i stedet for parallelt med liggeretningen. En ulempe om man tenker å bruke det til solo-telt slik jeg ser det og uten fordelen av å gi noe særlig større fortelt. Nordmarka 3 camp eller andre 2 camp tunneltelt ville derfor vært større konkurrenter slik jeg ser det. Men da er vektforskjellen raskt en faktor som må vurderes. Alt i alt et mindre attraktivt design på Nordmarka-teltene synes jeg. En annen ting er høyden i innerteltet. Her skiller det hele 20 cm mellom Nordmarka 2s beskjedne 90cm mot Ringstinds mer komfortable 110cm. Med mine 185cm er 90cm ikke særlig aktuelt. Derfor utgår mange ellers veldig interessante alternativer fra velrenomerte og grisedyre Hilleberg for min del. (Begynner nesten å lure på om det er bare små-folk som går på tur i Sverige. ) 100cm er en slags smertegrense for meg merker jeg. 110cm er veldig greit. Ulempen er selvsagt at jo høyere teltet er jo større vindfang blir det. Det er derfor ikke umulig at Nordmarka 2 vil tåle litt mer ruskete vær enn Ringstind 2. Men heller ikke det er et ekstremtelt laget for de virkelig drøye forholdene og derfor vil det i praksis være et forholdsvis svakt poeng i fordel Nordmarka. Valg av teltplass vil fort være langt mer kritisk enn valg av telt her. Forskjellen er ikke stor nok til at det er et veldig relevant argument slik det ville vært om du så Ringstind 2 opp mot f.eks. Helsport Patagonia som jo kanskje kan ligne litt på Nordmarka ved første øyekast. Så...Nordmarka 2 eller Ringstind 2? Hadde de begge vært gratis hadde jeg absolutt anbefalt Ringstind 2. Slik jeg ser det er designet på Ringstind 2 totalt sett klart overlegen designet til Nordmarka 2 for den jevne teltbruker. Men prisdifferansen er jo temmelig stor. Spesielt omregnet i prosenter men også i rene kroner og øre. 2200 kroner i forskjell gir 2200 grunner til å velge Nordmarka 2 og dermed 2200 ekstra kroner du kan legge i budsjettet for ei grei hagle, fiskeutstyr, sekk, sovepose eller annet gøy du vil ha glede av på tur. Og uansett valg kommer du garantert til å få mange flotte turer fremover. Teltet og utstyret ellers er tross alt bare en liten del av turlivet. Noen av mine flotteste turopplevelser hadde jeg i min ungdom på helgelandskysten med en plastpresenning fra biltema som kostet meg noen beskjedne tikroninger eller hengekøye til et par hundrelapper og regnponcho som kostet ca det samme som tak. En gang også i ei hule mellom noen steiner under foten av de syv søstre husker jeg. Tilsammen et tresifret antall flotte turer på 1- 6 netters varighet som kostet nesten ingen ting i utstyr før jeg voksen og bortskjemt gjenopptok turlivet med et langt romsligere budsjett. I dag er turene en del mer laidback og komfortable og preget av et relativt høyt kostnadsnivå. Om turminnene nødvendigvis er så mye bedre av den grunn? Kanskje ikke når jeg egentlig tenker meg om. Utstyret er jo bare verktøy og gir lite opplevelser i seg selv. (Bilde av Ringstind 2, Helsport LY tarp og rotete camp tatt under en pause i fiskeriene ved Storbuddhåen i Femundsmarka sommeren 2014 - Et av de bedre minnene) Uansett valg av telt vil jeg slå et slag for tarp som kompliment til et greit telt. Det gir skygge men svært god gjennomtrekk på varme dager og ly for regnet på våte dager. Greit også at det er tørt på bakken rett utenfor teltdøra. Det inviterer til mer lufting av teltet selv om det regner. Et relativt behagelig sted å være selv om utelivet ikke byr på stabile 24 graders vindstille og overskyet romtemperatur slik man har i stua hjemme. Et sted å oppholde seg som kan gi panoramautsikt i 360 grader og der du bestemmer takhøyde selv avhengig av preferanser og vær. Et sted som gir deg grei klestørk selv på våte dager. Og et sted du kan koke så mye vann du orker uten å bekymre deg for kombinasjonen av dunsoveposer og kondens fra kokeapparatet. Et fint sted å la noe utstyr kunne ligge igjen også om du tar med fiskestanga eller hagla for å rusle en runde for litt matauk. Tidligere nevnte presenning fra biltema fungerer fint til dette selv om den bråker noe mer og er mer kranglete å pakke med seg enn ekstremt mye dyrere løsninger.