Vinnerliste

Eg tenkjer at duk og stenger må stå i stil. Doble stenger gir en meir rigid konstruksjon. Ein skal vite at duken toler dette. Så, eg tenkjer at det er ein grunn for at duk og stangdimensjon i stor grad fyljer kvarandre, og at teltprodusentane seier noko om vurdering av kvalitet/alder på duk mtp bruk av doble stenger.

Tidligere tråder om Hardangervidda Linker til tidligere års tråder om emnet Hardangervidda. Åpner derfor årets tråd om samme emne..

Nyttar ein vindtett balaclava med hol for nase og munn frå Lowe Alpine ved middels forhold, og ColdAvenger Pro ved heftigare temperatur/vindforhold.

Alta. Nært vidda, fjellet, kysten, elva, havet. Og i tillegg så er det en trivelig by med trivelige folk.

Kjøpte 12 flasker i dag på Obs Bygg til 200,- (16,67 per liter) Fyren bak kassen vurderte å fylle på bilen sin siden det er billigere enn å tanke på Bensinstasjonen ved siden av 😂

Silky Bigboy er ei meget god sag til en nesten vettug pris!

Tusen takk!!!

@fiskekongen 17,5 cm

Kommer an på hvilket telt det er snakk om, men som regel legger stengene seg lenge før duken ryker. Doble stenger hjelper som regel utrolig mye på stabilitet og er det jeg ville ofra ekstra vekt på.

I umiddelbar nærhet til Sunnmørsalpene....

Bruker en slik billigvariant fra Kina av og til. Gjør en helt grei jobb. Har klippet et hull foran, slik at jeg får tredd inn en Lungpluss. http://s.aliexpress.com/UnIrAb2I

Jeg har begge og synes fortrinnet til Amundsen er at de virker noe mer lengdestive og passer i vanlige oppkjørte løyper. Nansen har jo større bæreflate og innsving som gjør at de er mye gildere å svinge med. Hadde jeg skulle kjøpt nye idag og ikke trengt å ta hensyn til løypebredde hadde jeg definitivt havnet på Nansen. Spesielt til topptur tror jeg du vil få mye mere glede av ski med god innsving a la Nansen.

Hadde nok valgt Svalbard. Det er vel knapt noe sted som kan sammenlignes.

Skru alltid ventilen på eller av med ventilen opp, da er det gassform det som "puffer ut". Holder du den på siden eller opp-ned, er "puffet" flytende.

Kjøpte mitt første par med fjellski, Fischer E99 på G-max Lade i dag til 650,- Koster normalt 3000-4000,- https://www.gsport.no/280102-fischer-e99-easy-skin-xtralite-fjellski?#758=346258 De hadde veldig mye ski til halv pris av halv pris.

Mye flott i denne tråden Hvis der er litt lys til overs er foto en interesse som gjør at timene blir små og går altfor fort. Krypefoto, sånn macrofotografering er midt i blinken for meg. Vinterstid telter jeg bare under tregrensa og kan sitte ved bålet til jeg binger. Ellers vil jeg støtte meg til alle de som mener at en bør ta det litt av gangen og bygge stein på stein. Jeg lader mine batterier best når jeg er alene. Her er det bare å hive seg. Lykke til @SondreW

Sportsnett har 25% på hele butikken i helgen - (postet over eteren fra et telt et steinkast unna @graham)

Måtte blitt et sted mellom Fagernes og Røros kanskje. Da er det hvertfall ganske store mligheter for steder jeg kunne tenke meg, alt fra Femundsmarka og Jotunheimen/Hardangervidda og alt rundt. Kunne faktisk gjerne bodd i Røros-området, med kort vei til Femundsmarka. Der tror jeg nok jeg kunne trives bra. Sørlandet er ikke så spennende..begynner å bli lei av kupert turområde og tett skog..

To tillegg er lagt til helt til slutt under beskrivelse av nødvendig verktøy. Tilegg 1 omhandler Dremel, og tilegg 2 gjelder at metall må får en omgang i ovnen slik at spennet går ut. Jeg innrømmer at jeg er i ovekant interssert i ovner, og i fjor i Spania med altfor mye tid til overs, begynte jeg å sysle med en ny type ovn. Nå som før var de ufravikelige kravene: Lav vekt, sammenleggbar og enkel i bruk. Og etter en stund hadde jeg en protype klar kvadratisk med en grunnflate i bunnen på 14 cm, mens toppen var på 10 cm. Og hovedhensikten var at flammene skulle få økt hastighet ved at veggene skrånet innover, altså gi mer effekt. I motsetnig til EBays løsninger med sammenføyning av sidene lager jeg hengsler som vist på neste bilde. Dermed er ovnen meget lett å sette sammen med kun en ståltråd ete sammen 'Hengslene lager jeg ved hjelp av vinger. I eksemplet beholder jeg det som er markert med rødt og tar ved det blå. For lettvintshets skyld der vingen like store, men ved smmenføyning er justering nørvendig. Sammensetning skjer ved at jeg først setter i den 4 pinnen, deretter presser jeg bunnen på plass i sine spor Fordi, men ikke nødvndig, har jeg delt bunnen i to slik at den bygger mindre i oppbevaringsposen. For sammenføyningen skyld har jeg laget en spalte. Hullet i midten, 8 mm, er for montering av Trangias gassbrenner som jeg aldri bruker, men alltid har med som backup Og sammelagt ser den slik ut og veier kun 144 gram Og endelig: Den svarte virkelig til forventningene, den er meget effektiv, og jeg gleder meg til fortsettelsen Alle slags stålprodukter kan nyttes. Jeg bruker gamle 10 liters malingsspann, men ovnen kan lages av metall fra 3 liters malingsspann, blikkbokser, eller spraybokser som har innholdt barberskum, hårspray eller sparymaling. Det er viktig å få ut spennet i metallet. Jeg legger platene i peisen. Alumimium er ikke brukbart. Det trengs ikke mye verktøy, En syl og hammer, en drill og 6 mm bor, en tang til å bøye hengslene, og en vanlig saks + en dremel til frase ut spor for speltene i bunnen. Videre trengs 1 mm og 1.5 ståltråd (Biltema) Jeg lager hengslene med 1.5 mm tråd, slik at det er lettere å sette inn 1 mm etterpå. Millimeterpapir er også nødvendig for å tegne inn risset og luftehullene, ileggsåpninger. Tegningen limes på med et vanlig lim, og så kan du klippe og bore Det er ikke vanskelig, er kanskje litt plundrets til å begynne med å lage vingene, med med litt trening går det greit. Øv på et stykke metall først. Husk å lage vingene med en trå i slik at det blir sånn nogenlunde rett. Ha alltid strengen i når du lager vingene på "naboen" Er du interssert ta kontakt og jeg kan sende ytterligere informasjon

Vet ikke om det kan kalles en brukerfeil, men om jeg har forstått det rett har Primus Gravity en gassbrenner med slange og forvarming. Da bør du, etter at brenneren har blitt varm, snu gassboksen på hodet (brenneren blir fort varm, så ikke nødvendig å vente særlig lenge). Du vil da kunne utnytte så og si hele innholdet i gassboksen, spesielt hvis der er kald ute (men sannsynligvis også inne i romtemperatur) De som kan mer om dette må gjerne rette på meg, men i gassboksen vil det typisk være en blanding av butan og propan. Butan (n-butan) har et kokepunkt på rundt 0 grader (iso-butan noe lavere, rundt 12 kalde). Butan har kokepunkt rundt 42 kalde. La oss for enkelthets skyld si at du har en blanding av propan og butan og temperaturen er rundt 0 grader. Da vil butanen være væske og ligge på bunnen av boksen. Propanen vil være gass og det er den som skaper trykket i boksen. Hvis boksen står med ventilen opp bruker du altså opp propanen.Butanen vil aldri bli brukt siden den aldri vil komme seg opp til ventilen. Snur du boksen med ventilen ned vil propanen trykke butanen ut ventilen først. Dermed får du brukt opp butanen før du begynner på propanen og trykket faller i boksen. Men for at dette skal virke bra må brenneren koke butanen før den når dysa. Derfor må (bør) du ha en brenner med forvarmer. Det er også greit å vite at temperaturen i gassboksen vil falle når trykket faller (det kan man lett kjenne på gassboksen, og også på spraybokser med trykk), så problemet med at butanen kondenserer til væske vil kunne skje selv om det er varmere enn 0 grader ute. Det er nok også litt mer komplisert enn den forenklede beskrivelsen over fordi gassen er under trykk. De oppgitte kokepunktene gjelder ved 1 atmosfæres trykk, altså samme trykk som på utsiden av boksen (vanskelig å få gassen ut av boksen da). Når du setter gassen under trykk vil kokepunktet være høyere/varmere, og problemet oppstå under tilsvarende høyere temperatur. Når du kjøper boksen er den jo romtemperert, og du kan høre at butanen allikevel er kondensert til væske hvis du rister på boksen. Man skulle tro at det da bare er ulemper med butan, men det er det selvsagt ikke. Du vil få mer brensel inn i gassboksen når den er i væskeform enn når den er i gassform. Skulle man kun bruke propan måtte man ha et tilsvarende høyt trykk for å nok brensel inn i boksen, eventuelt en mye større boks. Rene propangassbeholdere har en helt annen konstruksjon enn vanlige gassbokser til turbruk siden de må tåle et mye høyere trykk for at man skal få tilstrekkelig med brensel inn i dem. Da kan man snakke om å måtte bære på mye dødvekt i sekken. Man tar nok ikke med en nesten tom propanflaske i tillegg til en full på tur med telt og ryggsekk for å få brukt opp restgass. 😄 Håper dette var til noen nytte. Hvis ikke, skriv det ut på en skriver, krøll det sammen og kast det så i papirkurven.

Den aller første episoden av serien "Landet På Langs" er nå lastet opp på YouTube kanalen min som er linket nedenfor. Sjekk den gjerne ut! I dagens episode får dere et innblikk i treningen vår til Norge på langs ekspedisjonen, planleggingen og all pakkingen som går med. Ny episode hver fredag, så det er bare å følge med! Abonner gjerne på kanalen for å bli varslet når nye episoder kommer;)

Her skal du vite hva du holder på med, ha full kontroll på vekter, mengde, sikkerhet, stå ute og ikke bruke stearinlys som belysning. Anbefales ICKE for folk som sliter med å motta tekniske instruksjoner...

Tror nok alle kan takle det, men det er vel et ganske grunnleggende karaktertrekk i de aller aller fleste personlighetstester det med om man får energi av å være alene eller ikke.

BTW Sjekket litt rundt og fant at OBS har et godt tilbud på bensin: 6 x 1l for 100,- (ikke parafin, men likevel) https://coop.no/sortiment/obs-bygg/bil-og-batutstyr-7c940832/kemetyl-4766?variantCode=594556

Jeg skjønner hva du mener og har flere venner i den "skolegangen". For meg så kommer det an på hvordan ting er bygget opp. Kraftoverføring fra sko til binding, og fra binding til ski, elastistitet i binding, osv. F.eks. så har Beast bindingne både sideveis elastisitet i tåbinding og helbinding, samt "forovertrykk" i bakbinding (den flytter seg i lengereting etter hvor mye skia bøyes.) F.eks. Marker Alpinist ikke samme sideves vandning i frembiniding, men den også har forovertrykk i bakbinidng (dog bare 4 mm vandring) og hus på bakbinding for begge disse skal da monteres plant med hel på sko ("papirtykkelse" i avstand mellom sko og binding), mens f.eks mer tradisjonelle AT bindinger skal ha 4-6 mm rom mellom hus på bakbinding og sko for å ta opp vandring der. En del pin bindinger kan nå justeres ift utløserkraft forrover og oppover. https://skimo.co/tech-binding-heel-gaps Litt enkel teori om bevegelser i sko og (alpin)bindinger: http://www.mechanicsofsport.com/skiing/equipment/bindings.html Og for bedre kraftoverføring direkte ned i ski har f.eks. ATK Freerider 14 2.0 en spacer forran bakbindingen som settes opp slik at krefter fra skoen går direkte ned i ski (via spacer) og ikke bare via pin'ene bak. Denne bindingen har dog ingen vanding i bakbinding, og er mye mindre "damper", ujenvheter og slag fra underlag går direkte opp i sko (på godt og vondt.) Skal slutte å bable teori og teknologi her nå.. 😄 Jeg er enig om at det i stor grad er konsensus om at "alpinhel" som klemmer ned skoen er det beste per nå for frikjøring. Men det er også verdt å reflektere litt over de ulike løsningene som rene tech/pin bindinger kommer med. 🙂

Bomullsundertøy er fy fy. Bomull holder på fukt, og gnissing sammen med fuktig undertøy er garantert å gi problemer. Jeg har vært kraftig overvektig selv og hadde da akkurat samme problemet som deg når jeg begynte å gå noen kilometer lange turer. Jeg kom fram til akkurat samme råd som @uteturen gir deg lenger opp i tråden her. Stå på! Å lære seg å mestre sånne utfordringer gjør turgleden dobbelt så stor - minst!

Teori: Når jeg planlegger bruker jeg 3 km pr. time + 1 time pr. 300 høydemeter, lurer på om det var i Friluftsliv - en dannelsereise (Nils Faarlund) jeg leste denne ... Praksis: Har all verdens tid og går ikke fortere enn at jeg alltid har tid til å ta et bilde (og er til generell irritasjon for alle som har det travelt med å komme frem)

5 km/t går når man har svak utforbakke og hjemlengsel, mer realistisk er 2-3 km/t. Ang distanse så føler jeg at under 10km kanskje blir litt snaut når dagen skal brukes til å gå, 10-20km er ofte sånn passe, og over 20 km blir gjerne litt drøyt (men langt fra umulig). Mye avhenger selvsagt av være, føre, terreng og ikke minst hvor mange timer man setter av til å forflytte seg.

Hvis du ikke kom deg på denne turen, så har jeg funnet litt inspirasjon til deg for et evt forsøk nå i 2020. Denne filmen er fra akkurat den turen og området du hadde på kartet, og samme sted som jeg overnattet ved første natta på min tur Angrer nå på at jeg ikke ble i området der en dag til for å fiske...

Eller kan det være vi skulle holde oss - «Unna»(?) - slike gjenstander?

Da har man vært inaktiv ganske så lenge (til mitt lille forsvar så skal det sies at jeg og synes det er litt vel mye tråder om utstyr, som jeg egentlig ikke er så interessert i). Jeg har lenge tenkt å skrive om denne turen her, og regner med at det og vil dukke opp en rapport her etterhvert (når en bare får stablet opp alt som foregår i hodet en gang i tiden). I (fjor) høst gikk årets (andre) langtur fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene, på en rute som er lite kjent utenfor den tysk-talende delen av verden, Der Traumpfad. Jeg har nå begynt å skrive om vandringen på bloggen min og første dag er ute. Det må benevnes at selv om denne ruten for alvor gjelder å gå i Alpene og Dolomittene, er de første få dagene helt flate. Men her er uansett lenken til første dagen, hvor jeg gikk fra München til Wolfratshausen: Der Traumpfad, dag 1: München - Wolfratshausen ' Bildet er av Isarwerkkanal.

Jeg har i mange år brukt Garmin Montana (i tillegg til inReach Mini som veier kun 100 g). Montanaen har akkurat stor nok skjerm til at den er grei å bruke. Den bruker en del batteri. Hvis man setter skjermspareren til å gå på etter kort tid (kartet er da fremdeles synlig, men uten lys) og så i tillegg skrur på strømsparefunksjonen (skjermen slår seg helt av), så varer Garmins litium-batteri typisk til en dagsetappe (har ikke målt nøyaktig, men 10 timer er i hvert fall ikke noe problem). Jeg har kjøpt ekstra batterier og tar med meg ett batteri pr dag jeg ikke får ladet opp GPSen. Da har jeg i tillegg god reservekapasitet i fall jeg skulle trenge det (typisk er det 20-40 % igjen i batteriet når jeg er framme). En annen mulighet er jo selvsagt kun å slå den på når du trenger oppdatert informasjon hvis det går timer mellom hver gang du trenger dette, f. eks. i enkelt fjellandskap. Montana-en har også mulighet til å bruke 3xAA batterier i stedet for Garmins egne batterier, både oppladbare og de vanlige. Montanaen veier litt mer enn de andre tror jeg (ca. 300 g), men den er god å holde i handa og skjermen virker i alt fra iskald vinter, sludd, regn, varm sommer, sol, mørkt. Hansker/votter kan være en utfordring, særlig om de er av den skikkelig grove vintertypen. All betjening skjer gjennom skjermen, ingen knapper annet enn av/på-knapp. På den annen side er det sjelden jeg gjør annet enn å se på skjermen underveis. Jeg har også installert garmins veinavigasjonskart, så når jeg skal på tur bruker jeg den også som GPS i bilen til og fra. Jeg brukte Montanaen hele veien når jeg gikk Jotunheimstien i fjor, og da logget jeg hele veien. Papirkartene og kompasset ble aldri tatt ut av sekken.

Så mangt kan skje på tur i utlandet. F.eks. å holde babyen til damen i butikken mens hun pakker varene og regner ut prisen. https://berntsturer.wordpress.com/2020/01/11/tur-til-dim-magarasi/

Fordi du ellers må tape igjen lokket om den ikke skal føyke full av snø. Og fordi man kan overfylle kassene og slippe lokk og dermed utnytte plassen. Eller så funker fjellduken som mange likevel har med utmerket som pulkbag eller presenning å pakke alt i på pulken.

Kan ikke tenke meg at dette gjelder annet enn parafin i bulk med tankbil.Parafin i kanner burde være kurant nok. Tenk på alle de hyttene rundt om i fjellheimen som kun har parafinoppvarming..

Hvorfor er det bedre å slippe gassen ut og kaste boksen enn å bruke den opp selv om det tar litt tid?