Vinnerliste

Ingstad har svaret: “Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære, for det er blant mennesker at ensomhet blir til.” Ut på tur og kos deg alene. God tur!

To tillegg er lagt til helt til slutt under beskrivelse av nødvendig verktøy. Tilegg 1 omhandler Dremel, og tilegg 2 gjelder at metall må får en omgang i ovnen slik at spennet går ut. Jeg innrømmer at jeg er i ovekant interssert i ovner, og i fjor i Spania med altfor mye tid til overs, begynte jeg å sysle med en ny type ovn. Nå som før var de ufravikelige kravene: Lav vekt, sammenleggbar og enkel i bruk. Og etter en stund hadde jeg en protype klar kvadratisk med en grunnflate i bunnen på 14 cm, mens toppen var på 10 cm. Og hovedhensikten var at flammene skulle få økt hastighet ved at veggene skrånet innover, altså gi mer effekt. I motsetnig til EBays løsninger med sammenføyning av sidene lager jeg hengsler som vist på neste bilde. Dermed er ovnen meget lett å sette sammen med kun en ståltråd ete sammen 'Hengslene lager jeg ved hjelp av vinger. I eksemplet beholder jeg det som er markert med rødt og tar ved det blå. For lettvintshets skyld der vingen like store, men ved smmenføyning er justering nørvendig. Sammensetning skjer ved at jeg først setter i den 4 pinnen, deretter presser jeg bunnen på plass i sine spor Fordi, men ikke nødvndig, har jeg delt bunnen i to slik at den bygger mindre i oppbevaringsposen. For sammenføyningen skyld har jeg laget en spalte. Hullet i midten, 8 mm, er for montering av Trangias gassbrenner som jeg aldri bruker, men alltid har med som backup Og sammelagt ser den slik ut og veier kun 144 gram Og endelig: Den svarte virkelig til forventningene, den er meget effektiv, og jeg gleder meg til fortsettelsen Alle slags stålprodukter kan nyttes. Jeg bruker gamle 10 liters malingsspann, men ovnen kan lages av metall fra 3 liters malingsspann, blikkbokser, eller spraybokser som har innholdt barberskum, hårspray eller sparymaling. Det er viktig å få ut spennet i metallet. Jeg legger platene i peisen. Alumimium er ikke brukbart. Det trengs ikke mye verktøy, En syl og hammer, en drill og 6 mm bor, en tang til å bøye hengslene, og en vanlig saks + en dremel til frase ut spor for speltene i bunnen. Videre trengs 1 mm og 1.5 ståltråd (Biltema) Jeg lager hengslene med 1.5 mm tråd, slik at det er lettere å sette inn 1 mm etterpå. Millimeterpapir er også nødvendig for å tegne inn risset og luftehullene, ileggsåpninger. Tegningen limes på med et vanlig lim, og så kan du klippe og bore Det er ikke vanskelig, er kanskje litt plundrets til å begynne med å lage vingene, med med litt trening går det greit. Øv på et stykke metall først. Husk å lage vingene med en trå i slik at det blir sånn nogenlunde rett. Ha alltid strengen i når du lager vingene på "naboen" Er du interssert ta kontakt og jeg kan sende ytterligere informasjon

Da har jeg gått turer i går og idag og har ikke fått gnagsår etter at jeg byttet ut bomull mot ull og tok på litt pudder 😃😀

Her skal du vite hva du holder på med, ha full kontroll på vekter, mengde, sikkerhet, stå ute og ikke bruke stearinlys som belysning. Anbefales ICKE for folk som sliter med å motta tekniske instruksjoner...

Nesten tomme gassbokser bruker jeg på nærturer/dagsturer. Da er jo sekken uansett ikke så tung at det er "slitsomt" å ha med en ekstra.

Er bare å dra på tur alene, og ikke ta det som noe nederlag om du mistrives og drar hjem før. Tur skal man på fordi det er gøy, og det er aldri noen skam i å avslutte en tur tidlig. Å være alene på tur er noe man trener seg opp til. Det kan kreve mental styrke å holde motet oppe om været er dritt og man er kald og bløt, men det kan være like utfordrende å sørge for å glede seg over gode opplevelser uten å ha noen å dele opplevelsen med. Øk turlengden gradvis. Prøv å ikke tenk så mye på de der hjemme, og ha med underholdning (bok, lydbok, radio, fiskestang, kamera, alt etter hva du liker). Jeg trives best på tur alene, det gir en helt spesiell ro jeg ikke får på noen andre arenaer i livet. En tankemåte jeg mener er ekstremt viktig å beherske er å sørge for at du under motgang tenker på ting du kan se frem til på turen, og ikke ting du kan se frem til der hjemme. Er du kald og bløt under marsj, stresset fordi du har surret med orientering, eller på annet vis opplever motgang, så prøv å ikke tenke på kjæresten, sofaen og den varme senga. Sørg heller for å glede deg til du kan krype nedi varm sovepose og spise middagen din. Si til deg slev at hvis det fortsatt regner i morgen kan du ta en hviledag og kose deg med bok og kaffe og regn på teltduken. Gled deg til du når fiskevannet. Bare sørg for å alltid gled deg til noe på turen, og ikke noe hjemme.

Jeg tror ikke man er «typen som liker å være alene» eller «typen som liker å ha selskap». Jeg tror alle kan trives med begge deler, uansett personlighet. «Bare gjør det», enkelt og greit. Begynn med korte overnattingturer, så finner du ut av alt annet underveis og etterhvert. Det verste som kan skje er at det ikke var noe gøy, men det var jo bare en natt ute så hvilken skade gjør det da 🤷‍♂️

BTW Sjekket litt rundt og fant at OBS har et godt tilbud på bensin: 6 x 1l for 100,- (ikke parafin, men likevel) https://coop.no/sortiment/obs-bygg/bil-og-batutstyr-7c940832/kemetyl-4766?variantCode=594556

Værre enn det @Terka skriver er det faktisk ikke Har hatt med meg 3 nesten tomme bokser på tur kun for å koke kaffe og lage pannekaker på dagstur. Ttror ikke jeg bruker 30 sekunder på å bytte gassboks

Sakte, men sikkert går det fremover (med skrivingen altså, vandringen går nesten fortere). Bloggen er oppdatert med den fjerde dagen på Der Traumpfad. Jeg gikk fra Tutzinger Hütte til Vorderriß. Høydepunktet på en dag som ellers stort sett gikk gjennom skog, var turen opp til toppen av Benediktenwand hvor en ibex omtrent stjal alt av oppmerksomheten fra utsikten. Les mer og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 4: Benediktenwand - Vorderriß Ibex på toppen av Benediktenwand med utsikt over et hav av skyer (Alpene i bakgrunnen).

Har sikkert kommentert det før. Men med gass, som er såpass lett i sekken uansett, ser jeg ingen god grunn til å ikke ta med to gassbokser i sekken når den første begynner å nærme seg tom. Så får man brukt opp den første før man begynner på den neste. Dette tror jeg alle har rygg til å bære, og nok plass til i sekken.

Sklir de ikke bare for de som fikk pistol og koffert i stedet for sekk og gevær i forsvaret? ;-)

Jeg går noe alene og noe med andre. Og merker jo at terskelen for å dra ut med andre er lavere enn å vite at man skal alene. Men var 1 uke alene på vidda i sommer, og det gikk overraskende greit. 0 dekning alle dagene, og pressa vel både meg sjæl og hundene til det ytterste. Så var så sliten da vi endelig fikk opp camp, at det var bare en ren nytelse å være alene. Etter dette føler jeg at terskelen for å dra alene har blitt mye lavere hvertfall 🙂 Lykke til! 🙂

Hvis man tenker andre veien så er det å være på tur med flere ikke nødvendivis en garanti for mere trivsel.

Etter jeg fant ut dette, får jeg dratt på mye flere turer også! Å melde seg på fellesturer er også en mulighet, får gjerne nye venner med samme interesse som man selv har! 🙂 Det er heller ikke alle som har samme drømmer som meg, eller muligheter til å ta fri fra jobb som meg. Skal jeg gjøre turene jeg vil, så kan jeg ikke legge det opp etter hva andre vil og har mulighet til.

Som @Marius Engelsen sier. Begynn med en overnatting, så en helg. Ta det gradvis, så kommer det seg ganske sikkert. Jeg har tendens til det samme, men har funnet ut at skal jeg få reist på tur må jeg innimellom reise alene. Når jeg kommer meg ut er tankene borte og jeg storkoser meg i eget selskap, men jeg syntes ofte dørstokkmila er mye lenger når jeg vet at jeg skal ut alene, men det går alltid over bare jeg kommer ut.

XXL har åpningsfest i Hønefoss i dag. (Ikke det at jeg oppfordrer folk til å handle på XXL, det får folk ta stilling til selv. 🙂🙃)

Du har jo skikkelig backup., og det er bra. Men når det er sagt, har jeg bare brukt gass en gang, men da var jeg skikkelig ille ute Til nå har jeg brukt kvistbrenner påHardangervidda fra 2014 til 2019 med unntak av 2018. Når det gjelder ved, alle kvister som er uten bark, er praktisk talt alltid tørre, så gå på vedsanking selv om det sprutregner.

Jeg mener det var 30-50% på hele "avstikkern" som er den ekstrabutikken de har hatt siden før jul. Også var det litt ymse i hovedsjappa. Synes uansett det er en så bra butikk at jeg ikke har noe i mot å bruke en hundrelapp eller to mer enn på nett.

Dette har jeg også vert med på å gjøre i forbindelse med et sikkerhetskurs for personell som skal jobbe på installasjonene i Nordsjøen. Smellet som kommer når boksen eksploderer er ikke så veldig skremmende siden dette skjer ute i friluft, men inne i et lukket rom så blir situasjonen en helt annen. Det kan kanskje sammenlignes med å tømme ut og sette fyr på krutt fra en riflepatron. Dette kruttet brenner da med en fin gul flamme og ser ikke farlig ut på noen måte, men når det antennes inne i patronen og denne patronen ligger i kammeret på et skytevåpen så vet vi hvilke krefter som frigjøres.

En tur i vind og støv. Det var en mørk og stormfull aften. Ikke helt. Det var dag. Det var varmt. Men det var stormfullt. Været var denne dagen et samtale-emne. Vinden sto fra øst – Sahara, og brakte med seg store mengder støv. Det blåste i tillegg ganske godt, opp mot stiv kuling der vinden virkelig fikk tak. Gjengen hadde tenkt på en ny tur til Veneguera, men med «dårlig» vær (mye vind og støv) ble det til at vi la om planene. Det ville ikke være spesielt kjekt å gå den fine turen i sterk vind og med omtrent null utsikt. Vi fikk innover mot Norskeplassen, og så se hvor vi ville ende ut. Samling klokka 10 – som vanlig. Både Anne Margrete og Edvin ville ikke være med denne dagen. De ble på hotellet, sammen med Ingrid. Det var derfor bare 5 stykker som stillet til start. I vinden. Det blåste stikker og strå over passet ved hotellet. Støvskyen sto mot oss enkelte ganger. Vi bestemte fort å ta innover «Dalen» i stede for rett opp bakken. «Dalen» er en kilometer lengre enn rett opp, og vi bruker omtrent 15 minutter ekstra. Turen innover «dalen» er egentlig en flott tur i seg selv. Det er en helt grei sti, omtrent en kjerrevei, Selvsagt er det like mye stigning uansett hvilken vei som velges, men denne turen mot Norskeplassen er mye mindre bratt en de andre. Vi tok en liten pause på Norskeplassen og satte kursen mot «sukkertoppen» - omtrent en kilometer og 100 høydemeter lengre inne. De to jentene som hadde fulgt oss så langt, hadde fått nok av sandblåsingen, og ville tilbake til hotellet. Det ble bare Sigbjørn, Kjell og meg som fortsatte. Sigbjørn hadde tidligere foreslått et besøk til «Karpedammen». Vi gikk mot «Våres plass» for å ta stien oppover. Veien ville være litt støvet – mente vi. Det ble mer støv enn bare «litt». På vei innover fikk vi en skikkelig vindkule. Den sopte med seg mye støv og sand, og vi fikk alt i ansiktet. Det ble heldigvis bedre noe lengre inne. Karpedammen hadde mye vann, og mye fisk. Vi fortsatte opp på andre siden og gikk mot veien. Etter en stund fant Sigbjørn ut at han ville sjekke om han kunne finne igjen et tau som hang nedover et skar. Vi hadde sett dette stedet – uten ta – da vi gikk mellom Hjermands plass og Eivinds plass. Vi fant stedet, men sjekket ikke helt om tauet var på plass. Fra veien over «Karpedammen» var det bare omtrent 100 meter bort til veien som tar av ved stidelet til Våres plass og Eivinds plass. Og bare noen hundre meter til vi sto på stien mellom Hjermands plass og Eivinds plass. Den turen rundturen får bli en annen gang. Vi gikk mot Norskeplassen og hotellet. Denne gang ble det korteste vei. Det er likevel nesten 3 kilometer mellom Norskeplassen og Natural Park. Det var ikke meningen at dagens tur skulle bli en langtur, men ved å ta «Dalen» og den lille avstikkeren mot Stien til Eivinds plass, ble det likevel 14 kilometer – i vinden. Les hele artikkelen

Jeg har en billig karabin fra Clas ohlsson som jeg samler begge stroppene i på brystet. Testa et par turer, og fungerer utmerket for å unngå at skulderstroppene sklir. Enkelt og greit😊

Problemet med en slik løsning er at man får altfor mye vekt høyt opp. Jeg pakker teltet i pulkpose under beddingen, selv om det ikke er optimalt mtp etablering av leir, så forhindrer det mye pulkvelt. uten at jeg har sett spicaen i levende live så føler jeg at det er en skrivebordsteoretikerløsning...

Har du Amundsen er det 45mm som gjelder. Impregnerte mohairfeller er veien å gå, da sikrer du at du opplever litt turglede på flate strekk og nylonfeller gir alt for mye motstand spør du meg. om du skal ha lange eller korte kommer an på vekten du drar og vekten din. Erfaringen min fra å trekke søskenpult med unger er at kortfeller blir helt udugelig om du skal oppover brattere partier.

Lampeparafinen til Biltema lukter mindre enn tennvæske synes jeg. Ikke like luktsvak som bensin, men nærmere bensin enn tennvæske. Helt greit å fyre med den inne. Tennvæske fyres helst ute.

De gangene jeg bruker feller til mine Amundsen bruker jeg jeg er rimelig sikker på er 45mm syntetiske kortfeller. Har aldri hatt bruk for noe annet, men har også da gått nedoverbakkene. De sklir ikke fantastisk for å si det pent. Mohair er noe bedre der. Så jeg foretrekker å smøre med mindre det blir bratt på turene, men det gjøre det ikke på de fleste turene jeg er på. Verken jeg eller noen av mine turvenner har vært på turer så bratte at vi har hatt behov for noe annet enn kortfeller. Er det såpass bratt må vi stort sett uansett traversere for å få med oss pulken...

Har selv veldig sansen for acapulka sine design. Glir lett og velter mindre. Velting med stivt drag går også mye på teknikk selvsagt. Klarer man å renne med hendene bak på draget i unnabakke er det utrolig hvor skrått det kan være

Om jeg har mulighet tar jeg først med boksen inn i romtemperatur, monterer brenner og fyrer til flammen slokner av seg selv (=fjerner trykket). Deretter tar jeg boksen med ut, finner en spiker og slår hull i boksen og bruker så baksida av ei øks (eventuelt en stein) og slår boksen flat (=ikke lenger spesialavfall). Deretter fraktes boksen med helt til jeg finner et egnet sted der den kan kastes. Ps. Det er mulig å ta med seg en spiker til formålet på telttur. Den trenger heller ikke å være særlig stor, bare sterk. Den veier ikke så mye at det er den som kommer til å ta knekken på ryggen i løpet av turen. Fordelen er at man får bedre plass i sekken når gassen er oppbrukt.

Tenkte å informere om at jeg har premiere på første episode av serien "Landet på langs" på YouTube-kanalen min nå til fredag (07.02.2020). Traileren nedenfor gir noen smakebiter av hva som kommer. Det har også blitt laget TV-program fra serien (Villmark Uten Voksne) som har blitt sendt på TV 2 og ligger nå på Sumo. Likevel er disse episodene som gikk på TV veldig korte, så serien som nå kommer vil inneholde lenger episoder som gir et skikkelig innblikk i hverdagen på ekspedisjon. Alt fra vandring i alt mulig terreng i alt av vær, fisking i skogen og på vidda, pakking og trening, maten vi spiser på tur, hvordan vi orienterer osv. Gleder meg til å vise, så kan alle som vil se helt gratis;) Abonner gjerne på kanalen og skru på varsler så du ikke går glipp av episodene som kommer hver fredag fremover;)

Nødpeilesender - McMurdo Fastfind 220 PLB. Slår ett slag for sikkerhetsutstyr, her med info om nevnte nødpeilesender. Finnes mange varianter over tema, dette er på ingen måte ment å være reklame eller noe nært beslektet, dette er info om det produktet jeg kjenner og bruker. I korte ordelag: Ny i Norge koster omkring 3000-4000 kr Egen PLB er kjøpt fra Grønnland for endel år tilbake for under halve prisen (var gunstig kronekurs på den tiden). Omprogrammering til norsk kallesignal (kan være) nødvendig. Selv fikk jeg gjort dette hos Siemens i Trondheim for noen hundre kr mens jeg ventet, dette er 5-6 år siden, så er usikker på om denne tjenesten fremdeles er tilgjengelig on the fly. Registrering gjøres i Norge hos Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), for året 2019 kunne vel ett årsabonnement koste i underkant av 400 kr året. I tilfelle kjøp av PLB fra utlandet uten omprogrammering i Norge, så vil jeg anta at forskjellen ligger i forsinkelsen mellom landet hvor den er registrert og tiden det tar før lokasjonslandet får beskjed., men dette skal du ikke ta for god fisk på noe måte. Meg bekjent, så er Norge en av de få land i verden hvor det koster å registrere en slik PLB (der kom den). Vanntett (men flyter ikke), uten at jeg har prøvd akkurat dette på min egen. Batteri varer ca. 6 år, utløpsdato står på baksiden av PLB, batteri kan byttes i Norge (nevner ikke firma) for ca. 2500 kr. Selv så sender jeg til UK og får dette gjort for 81 GBP inkludert testing og returfrakt. Da slipper jeg styret med registrering og omprogrammering av ny PLB. Hjemmesiden til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom). https://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/personlig-nødpeilesender/tillatelse-til-bruk-av-personlig-nødpeilesender Her ett bilde av min private McMurdo 220 sammen med en lighter. Hetten er rød på toppen, akkurat på dette bildet vises ikke dette. Her med antennen ute, nødknappen (on-knappen) kommer til syne når den røde hetten er tatt av.

Hva med å kombinere et lettere oppblåsbart med et skumunderlag? Feks exped synmat UL og thermarest z lite. Da har du isolasjon i massevis + god beskyttelse mot hull etc i det oppblåsbare underlaget. Har selv exped synmat UL og er veldig fornøyd med det, dog er r-verdien på det alene en del under det du etterspør.

Det er ikke usannsynlig at folk fortsatt lever i den tro at ull må håndvaskes. Så tenker de at når noe kan merkes 100% ull, da er superwash en ubetydelig behandling mtp ullas funksjon. Og at jeg blir klam og kald i superwash og ikke i ubehandlet ull, det er jo bare psykisk. Også legges det vekt på at all ull uansett er behandlet, for det har vært igjennom en fargingsprosess, så helt ren ull er det uansett ikke. Jeg vil vel påstå det er en forskjell på farging og plast, så det argumentet syns jeg er tåpelig. Min subjektive oppfatning (jeg har asperger, så nervesystemet mitt er litt oversensitivt), blir forklart som psykisk. Jeg klarer ikke tenke meg hverken kald eller varm, men jeg skulle virkelig ønske det var en egenskap jeg hadde 😅 Jeg tror endel fortrenger at de blir lurt, at de tenker det ikke er så ille for da hadde de ikke merket med 100% ull. Også er det jo fint å kunne vaske på 40 grader og til og med vaske skikkelig feil uten at det krymper. Men jo mer vi maser på produsenter og jo mer vi klager, jo større er sannsynligheten for at det dukker opp krav til merking, eller ihvertfall at flere opplyser hvordan ulla er behandlet.

Har endelig fått kjøpt noen bilder av meg selv

Bare jeg som har impregnert Natoplanker her 😁 Som skrevet over: Varm tjære, smør på med pensel og tørk av med tvistdott. La skiene tørke en stund og gjennta til sålen er mettet. Jo mer man metter sålen jo mindre sjanse for at sålen trekkervann og at skiene iser og kladder bare som treski kan.

En ting er jo at man danderer ulla med plast. Det kan jo ikke være mange grammene. Det jeg synes er verre, er jo emballeringen. Mottok noe ull nå og boxeren ligger jo i en plastbeholder.....