Vinnerliste

Hvitt stoff på bakken og en stor, kul og gul dings på himmelen ved Lyderhorn i dag

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

Jeg tenker at alle bindinger som ikke klemmer ned hælen er diskvalifisert til "trøkke på-ski". Jeg stoler ikke et sekund på pin-binding bak. Et par av dem jeg kjører med har brukt salomon switsch, men den er ikke lettere enn det du har. Den kan man kjøre med vanlig alpinstøvel i, men når man skal gå bruker man tech inserts/pin. Noe knotete å switche, og man må ha støvel med tunge foran. Det har jo du. Investerte selv i zero g støvlene for å kunne kjøre litt hardere. Foreløpig veldig fornøyd.

Jeg sendte en mail i sta og spurte. Fikk følgende svar: Hei og takk for mail. Vi bruker superwash-behandlet ull i vår produksjon. Dette gjør vi for at; Plaggene skal kunne vaskes på vanlig måte i maskin slik man gjør med alle andre plagg. Vi tror at alle former for spesialbehandling som må gjøres ved vask og stell av plagget gjør at man heller velger plagg fra mindre bærekraftige kilder en ren ull. Plaggene skal ha en god slitestyrke og helst kunne arves mellom søsken. God kvalitet gir igjen øket bærekraft. Alle Janus plagg er sertifisert ihht Økotex 100 (Fri for alle helseskadelige stoff). Plaggene produseres ved vår fabrikk her i Bergen og hele produksjonen er underlagt ISO 14001 miljøstyringssystem samt ISO 9001 kvalitetssystem.

Hei folkens. Takk for fine kommentarer. Var litt spent på om dere kom til å like kortfilmen! Prøver å formidle litt av den frihetsfølesen naturen gir meg, og målet med filminga er egentlig å prøve å inspirere sånn at flere kommer seg ut!! Må forresten få frem at det er min gode venn og støttespiller Ole Grotbæk Heggen som står for klippinga og sammenstillinga av filmene! Så..... hva er planen og hvordan får jeg det til å gå rundt?? Planen er egentlig veldig enkel. Jeg har som mål å bruke 1000 dager på å bevege meg rolig nordover mot Nordland, Troms, Finnmark og tilslutt Enare i Finland. Jeg ønsker å ha god tid sånn at jeg kan nyte og tilbringe tid i de områdene jeg passerer. Jakte, fiske, vandre, nyte!! Jeg har brukt 76 dager på å komme meg fra Gutulia til Levanger der jeg har ligget i ro fram til nå! Et rolig tempo som dere skjønner. Å ha en sikker plan for økonomien på en sånn tur er helt umulig såfremt du ikke har vunnet i lotto eller har en rik snill tante😂 Jeg har ingen av delene. Nå lever jeg på oppsparte midler og på salg av eiendeler. Samtidig har jeg kvittet meg med så å si alt jeg eier sånn at faste utgifter holdes på et minimum! Men til slutt er jeg selvfølgelig avhengig av få noen kroner inn. Det jeg håper på da er at jeg har skapt et prosjekt som kan være interessant for sponsorer eller eventuelt TV. Så langt ser det lovende ut! Uansett så har jeg bare et mål i livet og det er å tilbringe så mye tid som mulig ute. Leve enkelt. Meg og hundene!!! Bengt-Are Barstad, Bare Friluftsliv PS: I skrivende stund er jeg påtur til å forlate skogsleiren min ved Tomtvatnet! Det har vært en unik tid her, men nå er tiden inne til å komme seg videre!! Det er lenge til jeg er tilbake!

Deler noen bilder fra et område jeg går mye i - fra Troms. Med litt trasking er man innafor Lyngsalpan landskapsvernområde, som strekker seg over flere kommuner. Jeg går i et område som ligger i en del av Balsfjord. I år har jeg rukket 8 skiturer innover, og venter bare på at vi skal få lengre dager - jo mer dagslys, jo lengre går vi. Flott område å gå med unger, her kan vi gå både korte turer og lange turer. Har som mål å dekke mer av dette området i år, mange fine turruter jeg ikke har gått ennå - både sommer og vinter. Utsikt til Russetind, Storvasstind og Piggtind. (De tre nederste bildene tatt forrige helg, det første er et påskebilde fra fjoråret)

I tunneltelt liker jeg godt ett stort fortelt. Siden man går inn i enden av innerteltet, altså man «stuper» inn, synes jeg den ekstra plassen i forteltet er veldig kjekk å ha. Spesielt i nedbør. Men etter jeg oppdaget kuppeltelt med inngang på siden, så har jeg opplevd at store yttertelt slett ikke er nødvendig på den type telt. Jeg bruker faktisk Hilleberg Unna, som bare har fortelt nok til sko og en tømt ryggsekk. Null problem 👍

Var i kontakt med de tidligere i dag og sjekket og den kan bestilles😁 takk for svar angående sela 😉

Da Har jeg gått på ulikt føre på Blefjell forrige helg, Feller under bindingen, 25cm fungerte som bare det! bedre glid enn med langfell, men jeg tok den av, og satte den på igjen ved neste brattparti utenfor løypa. Takk for tips og svar.

Enig, minimum 144:) Har selv fjellpulken 144, må være såpass stor. Har venner som er fornøyd med Parisbrettet, så det kan jo også vurderes.

Hei Dersom du skal vere på tur i to veker uten påfyll/depot, så trur eg den kan bli i minste laget for å få med deg det du treng. Du vil i alle fall få eit høgt tyngdepunkt i starten, samme koss du vrir og vender på det. Skal du ferdast i snilt terreng, er superstrukturert på pakking og et berre tørrmat, så kan det dog fungere. Pakkelista di vil igrunn vere avgjerdande, men mange eg kjenner ville fått problem med den str pulk for to veker.

Fritschi tecton er en relativt kjøresterk binding på rundt 500g. Tenkte å ha den på godskiene neste sesong.

Alene i vinden. Gjengen hadde bestemt en tur langs stranden. Mye buss, mye flatt og mye folk – med og uten.. Bestyrerinnen var også innkalt til strandturen, og ville bli med. Jeg kunne tenke meg noe annet. Siden det bare ble meg på tur, kunne jeg jo gjøre som i fjor å bare ta innover fra Norskeplassen. Sukkertoppen? - selvsagt. Og videre?. Det har vært lite snakk om vær og forhold. Det er ikke så rart. Været i den perioden vi har vært her, har stort sett vært sol, sommer, og lite vind. Skikkelig bra tur-vær. Det blåste opp. Om natte pep det i dører og palmene utenfor svaiet skikkelig. Det blåste. For mandag vartet YR opp med vind opp mot kuling. Det ville med andre ord blåse skikkelig. Nå var egentlig ikke litt vind noe problem. Med 25-26 grader og sol, var det helt greit å ta ut – mente jeg. Jeg ble litt mer skeptisk da jeg kom bort til porten og fikk se sand og støv i tette skyer. Nå tok resten av gjengen avgårde, og der sto jeg igjen og lurte på hva jeg skulle gjøre. Som vanlig ble det til at jeg fikk forsøke. Det ville jo alltid være mulig å snu – selv om det ikke har skjedd så mange gangene. Jeg tok opp den vanlige bakken mot Norskeplassen. Normalt ville det være en god del folk på vei innover. Denne dagen var det mindre folk enn normalt på vei inn mot Norskeplassen og andre «plasser» lengre inne. Vinden var nok årsaken til at folk holdt seg nede i lavlandet. Det var ingen grunn til å spare på kruttet. Siden jeg hadde hatt en hviledag på søndag, var jeg klar for litt fart. Jeg for forbi en annen som også var på vei innover. Jeg har som vane å prøve å unngå å «skremme» jenter og damer jeg passerer. Denne gangen fikk jeg beskjed om at hun hadde observert meg tidlig. Det var en del folk på Norskeplassen, og jeg ble spurt om vei og tid og avstand – helt som vanlig. Etter en liten stund hev jeg på sekken og tok av gårde mot sukkertoppen. På vei passerte jeg somme dame som på veien innover. Med samme kommentar, Fra Sukkertoppen gikk jeg veien innover mot Cortadores, men tok av mot venstre og Eivinds plass. Det er ikke lange stykket bort mot «plassen», men opp første kanten tok jeg mot venstre og ned mot selve «Øyvinds plass» - trodde jeg.... der jeg gikk, minnet mye om stien inn mot Eivinds plass da vi kom fra Hjermands plass. Så feil kan man ta... Et par hundre meter til høyre sto varden i klar profil. Det var bare å ta ut i terrenget og komme seg bort dit. På «Eivinds plass» var det andre enn meg. Det kom også et par, og vi kom kjapt i prat. Det viste seg – nesten selvfølgelig – at vi hadde felles kjente, og jeg fikk med meg navnet for å kunne si hvem jeg hadde snakket med. De andre gikk samme vei tilbake som de hadde kommet. Jeg så stien nedover og opp mot sukkertoppen. En helt grei sti nedover, men bakken opp? Det er i hvert fall ikke mulig å gå den bakken i fullt tempo. Det ble en bakke opp med høy puls og pust og pes. Med litt roligere puls kom jeg meg nedover mot Norskeplassen. De slake bakkene gikk unna med småspringing. Fra Norskeplassen valgte jeg å ta «dalen» mot hotellet. Her er det også noen slake bakke. De gikk også unna i godt tempo, og dalen mot Natural Park gikk i hurtig gange. Det var kjekt å holde farten oppe. Det var kjekt å kjenne at beina fortsatt har litt fart inne, og at jeg fortsatt er i stand til å «ta ut». En kjekk og grei tur alene. Les hele artikkelen

Testa ut Biltemas 4-takts alkylatbensin på Optimus Nova i går kveld og det fungerer utmerket.

Ser dette er en gammel trpåd, men svarer allikevel: https://www.westsystem.no/p/15776/nordmarka-kajakk--og-kanotralle-for-sykkel

Hei, Ser flere som bruker Atomic sin lette binding med bøyle bak for å justere din. Noen av disse kjører svært hardt sammenlignet med meg som er i din klasse og av den grunn tar det litt med ro. Tore https://www.friflyt.no/test-av/atomic-backland-tour

Stemmer på for denne! I Langsua (Gausdal Vestfjell) er alt langt unna, men fortsatt nære. Her finner dere alt fra snaue fjell til fine skogsområder og flotte kanovann.

ok, da vedlegger jeg noen bilder i fra Hårskallen....som mager trøst

uffa meg så missunnelig jeg er nå!! Dersom du passerer skallstugu: https://www.skallstuggu.no/ og det er åpent, så kan jeg sponse deg med middag/lunsj. Du bare peker på dette bildet som henger inne og sier at han bakerste skal betale. Bestyreren vet hvem dette er, ettersom det var han som tok bildet ( Dersom jeg tuller med rekkefølgen på de 3 i bildet, så kan du si at fornavnet begynner på H)

Heisann, jeg har «alltid» slitt med gnagesår mellom bena. Til tross for dette løper jeg ultraløp og går lange turer. Som flere skriver over, hygiene er pri 1 - unngå bomullsbokser (i alle varianter), disse trekker til seg fukt og skaper gode forhold for friksjon/ gnagesår. Ullbokser, helst langt som også «dekker» godt opp i skrittet og nedover låret er topp om vinteren. Denne kan jeg som oftes bruke i 4-5 dager med en kattevask mellom benene pr kveld. Et triks er å pakke våtservietter, 2 pr kveld i hver sin pose. Da er de enklere å tine. Om sommeren, hvor (for min del) problemet er størst bruker jeg Salomon «gnagesår truse». Denne er et must på lengre turer og løp. https://www.salomon.com/en-no/shop-emea/product/s-lab-support-half-tight-m.html#color=9108 En joker er også å bruke bukser som ikke er for trange over lårene, dette forsterker friksjonen øverst/ innerst på låret i steget og som sagt alltid styre unna bomullsundertøy ved aktivitet over tid. God tur😃

Mange som har brukt denne, men ikke jeg. Jeg har brukt statoil og jula. Det er samme hva man bruker etter min erfaring. Det er jo samme produktet 🤷‍♂️

Bakke opp og bakke ned for en slurk champanje. Det er selvsagt en tradisjon når vi har gjennomført samme turen 2 år på rad. Da må det bli et tredje år med champanje i sekken. Selvsagt er det champanjestien det gjelder. Og den turen har vi med champanje. Sigbjørn tok med en flaske i sekken – godt innpakket i aviser for å holde på kjølen. Denne dagen var nesten hele gjengen samlet for å delta i denne årlige utflukten. Vi savnet Anne Margrete, som ble hindret av en smertefull rygg. Vi var 7 stykker som friskt satte opp farten i bakken opp fra Natural Park, Den bakken er bratt, og det er noen plasser som krever litt konsentrasjon for å komme opp. Noen går friskt og freidig oppover, og legger ikke merke til at det er et stidele, og havner innover «dalen». En omvei på omtrent en kilometer. Etter å ha gått opp (og ned) denne bakken noen ganger, begynner den å bli noe enklere. Det er blitt lettere å beregne farten, slik at vi ikke får pulsen på topp. Og, kan hende, har kondisjonen forbedret seg litt. Første mål er som vanlig Norskeplassen. Nesten 3 kilometer innover og vi bruker som regel rundt tre kvarter. Det var en god del folk, og vi kunne se andre på vei innover eller tilbake. For noen er det en grei tur å gå inn til Norskeplassen og så snu. Vi, for vår del, skulle litt lengre innover. For å komme til Champanjestien tar vi mot «geitefarmen» og Miljøstien. Opp siste bakken går det et tråkk mot venstre og forbi en trafo eller noe. En hvit kloss rett ved veien. Vi skal ned til en pumpestasjon og forbi. Stien er tydelig opp bakken. Her går også sykkelstien i samme spor, så opp den første bakken er det en del løs sand. Vi fikk sykler i mot oss – det ser helst litt farlig ut, når de omtrent detter ned bakken. Første bakke opp er grei. Bakken ned på andre side er både lang og bratt. Edvin mener dette er den bratteste bakken av de «vanlige» rundt Norskeplassen. Nede i bunnen pleide det å stå et skilt, - og ligge en tom champanjeflaske. Vi så ingen av disse denne gangen. Neste bakke opp er lang og det er en og annen bratt kneik, men egentlig enkel å komme opp. Endelig oppe, er det bare å spasere bort til «Våres plass». Hvor det denne gangen var fullt av folk. Vi fant en plass og det smalt, i det champanjekorken for over kanten og ned mot Arquinequin-dalen. Det var ikke meningen at det skulle bli en langtur denne dagen. Hele gjengen fortsatte derfor den enkle og korte veien mot sukkertoppen og Norskeplassen. Turen langs champanjestien til «Våres plass» er nok en kilometer lengre enn den vanlige veien. I tillegg er det noen drøye bakker både opp og ned. På «Våres plass» hadde vi gått nesten 7 kilometer. Det er et stykke å gå fra «Våres plass» til Norskeplassen, noe over to kilometer. Tilsammen ble det nesten 12 kilometer denne dagen. Turen var ingen langtur, så for å få den betegnelsen, må vi med andre ord gå omtrent 14 kilometer. Det gjenstår noen dager på Gran Canaria, vi får se hvor mange turer, og langturer det blir. Les hele artikkelen

Jeg kjøpte en Mountain Hardwear Ghost Whisperer til halv pris på januarsalget til fjellsport. I fargen Zinc, men uten hette. Den er blitt min faste ytterjakke i milde plussgrader i Oslo. Og nå har jeg kjøpt en Ivanhoe Brodal jakke i kokt ull til en hyggelig pris fra outnorth.no. Disse er så store i størrelsen at jeg som vanligvis bruker størrelse 42 må gå ned til størrelse 40 - har en Ivanhoe Bella fra før.

Velfortjent lesetid i teltet etter å ha lest 4 eventyr, spilt pysjheltene kortspill og hatt teltkaraoke 🤣 #teltturmedbarn Gravlys er også en fin håndvarmer

Da er bloggen oppdatert med den tredje dagen på Der Traumpfad. Vandringen kom endelig til fjellene, jeg gikk fra Bad Tölz til Tutzinger Hütte under den bratte fjellsiden til Benediktenwand. En vandring i to deler. Den første halvdelen en fortsettelse av den flate vandringen fra de første dagene, med et grått og nitrist vær som slet på motivasjonen. Den andre halvdelen en fabelaktig ryggvandring over Benediktenwand, stigende opp fra havet av skyer. Les mer og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 3: Bad Tölz - Benediktenwand Fra ryggvandringen over Benediktenwand.

Veldig bra klipt. Lykke til med prosjektet

I løpet av de siste to årene har jeg testet skalljakken Arc'teryx Alpha i skikkelig tøffe forhold. Den har blant annet vært med meg på Norge på langs ekspedisjonen fra Lindesnes og helt opp til Mo i Rana over 130 dager! I løpet av alle disse dagene har jakka møtt alt av vær, i dette innlegget gir jeg mine erfaringer med jakken.

Ungdom på langtur – alle rundt 70. Det er ingen selvfølge at ungdom med over 70 somrer bak seg, hiver seg på en skikkelig langtur. På Grand Canaria er det så avgjort ikke uvanlig. Vår gjeng – bare spreke folk, klarer slike braser enkelt. Vi var fire mannfolk som stilte til start denne dagen. For å gå en langtur – en tøff tur – 24 kilometer fra starten ved cooperativet til Natural Park i Puerto Rico, 1000 høydemeter opp og de samme 1000 høydemetrene ned. Det finnes noen slike turer på Grand Canaria. Flere av disse starter i Mogan-dalen og går mot Arquinequin, Puerto Rico eller Tauro. De mest vanlige startpunktene er Cooperativet eller Mølla - El Molino de Viento. Begge steder betyr en bratt og brutal bakke opp mot sletta oppe i høyden. For egen del har jeg gått fra mølla to ganger, og er usikker på om det blir en tredje gang. Den turen er ikke noe for folk med respekt for høyder og stup. Ved starten ser det ut som om det er helt umulig å komme opp. Bergveggen er loddrett øverst. Her går stien på en hylle, med stuuuup til venstre. Edvin har en gang gått fra Cooperativet (Cooperativa Agricola Mogan) og forsikret meg om at det ville være greit å komme opp denne stien. Det ville ikke være noen spesielt utsatt plass – men det er fortsatt 1000 høydemeter opp.... Vi startet rolig. Likevel ble det både pust og pes før vi var oppe. Bakken er lang. Det ser ut som om det er en brink et stykke opp, men bakken fortsetter. Et par plasser var det litt luftig, men for min del gikk det helt grei oppover. Stien slynger seg flott rundt den ene knausen etter den andre, og det er greit å komme fram, selv om det ser nesten umulig ut enkelte plasser. Det som gjorde det enkelt var at noen hadde spandert ganske mye hvitmalingoppover – og videre. Selv om det kunne være mulig å gå feil enkelte plasser, viste hvitmalingen rett sti ,og merkene satt rimelig tett. Etter nesten tre kilometer og mange høydemeter, kom vi til stidelet mot Mogan (ned «hylla» og bakke.) Vi skulle videre til «to rom og kjøkken». Denne delen av stien var i meget god stand. Her har noen gjort en skikkelig innsats. Det var ryddet og laget kanter, I bakkene var det lagt opp nye trappetrinn. Her var det nå mulig å holde noe høyere fart enn før, nettopp fordi stien var så grei å gå. Ved «to rom og kjøkken» begynte den flotte og virkelig kjekke delen av turen. At vi var nesten ferdig med oppoverbakker, var en ting. Her går stien langs brinken med en fantastisk utsikt ut over dalen. I tilleg er det skog, kaldt «pinjeskogen», selv om jeg mener det ikke er pinjer. Stien slynger seg rundt det ene «neset» etter det andre. Det går helst nedoverbakke. Noen plasser ganske bratt., men helst slakt. Det er mulig å se stien lengre framme, men på grunn av slyngene, tar det tid å komme til der stien viste. Neste stoppested var Cortadore. Da hadde vi gått omtrent 15 kilometer, og hadde fortsatt en mil å gå før vi kunne løfte beina opp på en stol og løfte et krus mot leppene. Vi valgte å gå stien i stede for å følge veien mot Norskeplassen. Det brakte oss nær «Karpedammen» og «Våres plass». Fra «Våres plass» til Norskeplassen ble det likevel trasking på vei. Norskeplassen lå øde og forlatt da vi trillet inn. Her ble det en liten stopp for å fylle på med vann, og for å ta en liten oppsummering før vi tok fatt de siste to-tre kilometrene ned til Natural Park. Det var en stund litt diskusjon om vi ville nå «happy hour» i baren ved svømmebassenget. Det klarte vi med god margin. Les hele artikkelen

Imponerende. Og veldig ambisiøst prosjekt, som jeg håper du filmer. Du viser at du har teft. Lå selv en enkel natt ved Tomtvatnet fra mandag til tirsdag. Mitt ambisiøse light prosjekt er minst 2 netter ute hver måned. Som en kjent trønder sa det...LETT Kanskje jeg skal se etter bålrøyk neste tur til Tomtvatnet .....

Utrolig bra filming og klipping! Og ikke minst spennende prosjekt. God tur videre 😊

Kjempebra filmet. Lykke til! Tipper og håper vi får høre mere fra den kanten

Strøken snutt og jeg kjenner jeg blir sugen på skikkelig langtur selv. Hadde du kunnet fortelle litt om planene videre , åssen du får prosjektet til å gå rundt. Har du sponsorer, bruker opp sparepenger og hvilke kriterier som ligger til grunn. God tur videre og håper det blir 1000 bra dager !!

Langsua nasjonalpark. Lettgått terreng og ikke langt mellom hyttene. Ellers mange fine turer beskrevet her: Norges beste hytte-til-hytteturer av Marius Nergård Pettersen

Nå som vinteren snart må begynne å nærme seg tenkte jeg det var på tide med et bilde som sier at det straks er vinter 🤣 Bilde er tatt i dag