Vinnerliste

Ousland sjøl: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6jvxX0/nei-turen-vaar-over-nordpolen-var-ikke-et-pr-stunt-boerge-ousland

Legg gjerne til Finn.no på sjekkelisten. Det er en del butikker som ikke er med på prisjakt som heller annonserer på Finn - og det er ofte rimelig.

Telting i Nord-Norge? Jeg ville prioritert innertelt og myggnetting! Ta også høyde for at en typisk nordnorsk sommer ikke sjeldent innebærer mye nedbør og lave temperaturer, så jeg ville gått for noe som holder både mygg og vær ute, samt ha et fortelt stort nok til koking og oppbevaring/tørking

En gummimatte og et par minutter senere er det dog atter trykk på beholderen... 20200114_232649.mp4

Mimre mimre.. 😅 Som guttunger testet jeg og søskenbarnet mitt å ro en liten trebåt nærmest mulig en liten foss i utøpet av et vann vestpå. Det endte med ufrivillig dropp på et par meter, drukning av båt + to kliss våte gutter. Det var heldigvis et basseng rett nedenfor fossen. 😄 (Og en real overhøvling fra voksne etter på + tung jobb å få opp båten igjen for to gutter..)

Lurer på hvilken kniv jeg skal få deg til å kjøpe nå..?!

Jeg mente annet egnet brensel, men skrevet bensin i farten. 😅

For ordens skyld: ikke prøv bensin i noen av de to brennerne. Det blir kjempebål.

Vet ikke om du har sett de teltene han snakker om uten innertelt, men de er like tette for mygg som andre med innertelt. De har jo myggnetting i alle åpninger, så det er ikke som å telte i et ordinært telt uten innerteltet.

jeg er faktisk litt imponert! Langt ifra det samme som å holde i en Lars Falt kniv, men som allrounder tror jeg denne blir meget bra. Jeg har sendt deg vipps krav 😂

2stk Neoair Xtherm Max L liggeunderlag 2 sett med bestikk (noen som kan komme med tips ang tallerkensett eller noe i den retning? 😁) mitt første stormkjøkken og gassbrenner til den (Får prøve både gass og bensin/rødsprit og finne ut hva vi liker mest) . Lokk/skjærebrett , flaske til brensel og overtrekkspose . Nalgene flaske.

Når du kjenner svakhetene og ungår disse er det en utrolig bra og pålitelig enhet. Jeg bruker papirkart for oversikt og etrex for nøyaktig navigering. Det fungerer for eksempel dårlig å skrolle rundt i kartet når du har mange detaljer slått på.

Jeg har 2 x .450 stenger med 4 seksjoner pluss adjusters til begge. Disse er uten strikk inni som kan være noe styr, men samtidig mer fleksibelt da jeg også kan bruke disse med tarp som blir vesentlig høyere.

Fire på tur langs stranden. Lørdag var det nedbør – i bøtter og spann. Det fristet ikke med tur. Jeg ble sittende inne og kikke ut på det dårlige været, med dårlig samvittighet. Søndag var det klart jeg skulle på tur. Det var mer et spørsmål om hvor turen skulle gå, og hvem som skulle bli med. Bestyrerinnen har en tendens til å ta det med ro på morgenen. En god stund etter det hadde blitt lyst, forsøkte jeg forsiktig å slå frempå om tur. Bestyrerinnen var klar for tur, men ville vite hvor turen skulle gå. Broderen ga også beskjed om at han kunne tenke seg en spasertur. Litt etter kom beskjeden om at Broderen denne gang også ville ha med Bjørg. Vi ville bli 4 på tur. Med Bjørg på laget måtte det bli en litt kortere tur enn det jeg hadde sett for meg. Det kunne ikke bli en lang og tung tur med mange bakker. Det er ikke slike turer vi fire kan gjøre sammen. Nå var jo været ikke så aller verst. Det blåste litt. Det så ut som om det kunne komme noen dråper. Temperaturen var noen få grader over null. Det ville ikke være umulig å ta en tur langs stranden. Det er tross alt greit å få sjøluft i lungene og kjenne vinden i ansiktet. Selv om det skulle regne, så har vi jo regntøy... Den vanlige – korte – turen er fra Sele havn til Hellestø. Turen er normalt mellom 7 og 8 kilometer. Avhengig av hvor vi velger å snu for å ta fatt på tilbaketuren. Det er et par bekker som må forseres om vi skal få med den siste kilometeren... Det var en god del biler på Sele da vi kom. Mer enn vanlig, men det er heller ikke den turen vi velger som søndagstur. Vi kunne se folk, både rundt sjøhusene og på vei sørover. De fleste går likevel mot nord. Etter 4-500 meter på vei, går stien ut i sand-dynene. Her er det mulig å gå flere stier. Noen opp og ned sand-dyner, andre mer flatt inne mot jordene. Vi fulgte den flate sti, og kom ut på åpne stranden etter en stund. Rundt et lite nes, omtrent halvveis, er det tydelig at vi ikke er de eneste som bruker dette som turområde. Stie, eller de mange stiene, er tydelig slitt ned i terrenget. Her går det mye folk. Og mange bikkjer, selv om det heldigvis ikke er mye hundedritt i stien. Det var mange andre ute på tur denne dagen. Med og uten bikkjer. Det var nesten som et 17. mai tog. Vi holdt sammen til «parkeringsplassen» ved Hellestø og der tok Broderen og jeg en ekstra runde til enden av stranden, mens damene snudde og tok fatt på returen. Med bare Broderen og meg på tur,ble det litt mer fart. Vi skulle jo ta igjen de foran, og det betød at vi måtte skritte ut. To gamle gubber i full fart langs sjøkanten. Vi tok igjen de andre etter en liten halvtime. Nok til at både Broderen og jeg ble svette. Alle fire fortsatte mot bilen. Det ble (for Broderen og meg) de vanlige 8 kilometerne, og uansett en skikkelig fin søndagstur med Bestyrerinnen, Bjørg og Broderen. Les hele artikkelen

Biltemas utvalg: Art.nr. Navn Hylleplass Antall Pris 36-0065 TENNVÆSKE 1 L HENTELAGER 1 34.90 NOK 36-1531 LAMPEPARAFIN 1L BYGG 17 1 49.90 NOK 36-1616 WHITE SPIRIT 1L BYGG 17 1 39.90 NOK 36-1617 WHITE SPIRIT 4L BYGG PALL 1 99.90 NOK Da er 4l White Spirit lløsningen så langt. Ellers så har jeg fortsatt lenge av gammel farga parafin. (kjøpt i 1995)

Overtrykksventilen kan demonteres ved å skru ut toppdelen med en 5-kant nøkkel. Hvor mye du strammer når du skrur sammen igjen er avgjørende for ventilens utløsetrykk. 2,5-3 Bar Pakningsringen i lokket tar du ut med et lit skrujern. (ødelegger gammel pakning) Ny ring dyttes inn med fingrene. O-ring kan brukes, men holder ikke fullt så lenge. Ny pakning har delenummer 2078 i følge en gammel bruksanvisning. dsk

Handlet nettop noe på http://www.speidersport.no og har faktisk kjøpt en god del ting fra http://www.aliexpress.com

www.fjellsport.no www.outnorth.no www.magasinet.no www.milrab.no ..er de jeg bruker mest

Så bra det ikke er et problem for alle. Jeg tenkte å kjøpe med en ekstra stropp for å bruke begge festene og ekstra funksjonen de kaller dynamic tension control hvor man har en strikk som strammer inn sidene om jeg går for quilt, det ser effektivt ut på bildet.

Det var mulighet for å spare på vekten jeg tenkte på, og hvis jeg går for en som er vid slik at jeg kan pakke den godt rundt håper jeg på å holde kulden ute, men det er kulden som er grunnen til at jeg er usikker på om det muligens er best med sovepose likevel. Jeg har allerede en sovepose med comfort temp på -7, men den veier 1390gr så hadde vært kjekt å spart litt og muligens prøvd noe nytt.

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

Jeg kjøper ikke en masse dritt jeg ikke trenger. Jeg kjøper kvalitetsting jeg ikke trenger.... Denne gang ble det en ny Norrøna Recon jakke. Det er alltid greit å ha en ny jakke liggende i tilfelle jeg skulle få bruk for den.

tja, har også problem med at man blir bløt fra innsiden. Har derfor nå anskaffet meg 2 x bomullblandingsjakker fra Helsport: https://www.helsport.no/vidda pris og kvalitet er det ikke noe å utsette på.

Eg har funne denne: http://kso2.lantmateriet.se/#. Eg har ikkje fått nytta denne veldig mykje, så eg veit ikkje alt av funksjonalitet, men kartet ser i alle fall ut til å vere tilsvarande norgeskart.