Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 01. jan. 2020 i alle områder

  1. «Min aller største tabbe var kanskje å ikke jobbe med å få min første hund rolig før start. Den var jo bare en liten søt valp som ville veldig mye på tur. Så lenge den var liten var det jo ikke vanskelig å holde den igjen heller. Vendepunktet i tankegangen min kom da jeg hadde et 4-spann som i hysteriet for å komme av gårde nesten dro med seg en Nissan King Cab via hengerfestet. På grusvei og med håndbrekket på. Da innså jeg at tiden var kommet til å gjøre ting annerledes.» Med håp om å hjelpe andre å unngå de største tabbene, har jeg prøvd å stappe alt jeg har lært gjennom over 20 år i vinterfjellet med grønlandshund, inn mellom to permer. Jeg har prøvd å få med alle de tingene jeg selv hadde trengt å vite da jeg var fersk, og enda litt til. Boken på 185 sider, og delt opp i kapitler om emnene -Din firbente turkammerat; -Utstyr til den tobente; .Hundekjøring; -Å være på tur; -Kløving. Stoffet i teksten er også behørig krydret med turbilder og illustrasjonsbilder. Det føles litt kleint å si sånt selv, men jeg synes at dette har blitt en leservennlig og god håndbok. I håp om at noen av dere her på Fjellforum kan ha nytte og glede av stoffet i boken, så «annonserer» jeg den derfor her inne. For øyeblikket er boken kun tilgjengelig direkte fra forfatteren. Jeg selger den for kr 348,- (pluss porto) og sender den ut i posten. Om du er interessert så send meg gjerne en e-post på [email protected], så finner vi ut av detaljene sammen.
    3 poeng
  2. Senker ambisjonsnivået litt for 2020, på tross av at utfordringene for 2019 egentlig ble litt for enkle - men jeg mistenker at jeg må prioritere fritid mot andre ting enn friluftsliv i større grad i 2020. så da nøyer jeg meg med følgende utfordringer, delvis inspirert av et bilde fra en post i "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden (Link): Da skal altså Møsnuken, Hovlandsnuten, Mehammarsåta og Siggjo til pers i 2020 I tillegg må jo selvsagt 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen er en gammel tradisjon som skal ivaretas, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Bonusturer om tiden likevel skulle strekke til: 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året En tur med minst 4 utovernattinger på rad, og uten etterforsyninger. Tilleggsoppgave: Skaff info om Elbrus, og beslutt om den skal bestiges og i tilfelle når (2021?). Som tidligere: jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går
    3 poeng
  3. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Onsdag 3/6-09, Dag 5. Åkrestrømmen - Braskereidfoss Km.: 142,03 / 427,83 totalt Effektiv sykkeltid: 7.23 t. Snitthastighet: 19,44 km/t. Våknet 06:15 etter en kald natt. Måtte supplere bekledningen i løpet av natten og la jakka over posen. Det hjalp noe, men posen er selvfølgelig ikke beregnet på slike temperaturer og da har det lett for å bli litt kjølig. Jeg vil prøve å komme av gårde litt tidligere i dag, men må vente til butikken åpner. Jeg har spart de 4 siste brødskivene til denne frokosten og for at det skal mette blir det bananburger og varm kaffe nå på morgenkvisten. Fremgangsmåten på bananburger er enkel og er som følger: For best mulig resultat anbefales det å tilberede burgeren sittende på bakken eller teltgulvet. Skrell og del en banan i to. Legg den ene halvdelen mellom 2 skiver brød som plasseres ved din venstre hofte. Gjør tilsvarende med den andre halvparten som plasseres ved din høyre hofte. Nå strekker du armene ned mot hoften og med flate håndflater godt plassert oppå brødskivene flyttes kroppsvekten gradvis over på armene, som for å sette deg bedre til rette. Med riktig teknikk og litt øvelse vil du snart oppnå at bananen omtrentlig dekker brødskivens areal og følgelig også er klar til servering, Bon apetitt. Det ble litt drama her i morges. En av de tyske turistene som ankom i går ble brått syk og campingfatter må nå kjøre ham til lege på Koppang. Håper det ikke er noe alvorlig og at de alle kan fortsette sin Norgesferie snarest mulig. Jeg Betalte kr. 100,- i går og avtalen er å legge nøkkelen i en krukke utenfor informasjonen og så forlater jeg plassen 09:10. Det er ikke mange hundre meter inn til Åkrestrømmen og her er Jokerbutikken åpen. Det blir et ferskt brød som havner i skjæremaskinen og en klase bananer. Begge deler får plass i sideveska og så sykler jeg over brua og ut av Åkrestrømmen. Jeg kjenner den iskalde nordavinden og er bare glad for å slippe å kjempe meg mot den i dag. Nå bærer det i stedet sydover på rv30 mot Koppang. Jeg har vinden i ryggen og skuer utover vannet som piskes til hvite skumtopper der ute. Det en fryd å sykle her og når det går nesten like fort som vinden kjenner jeg ikke kulda heller. Til Koppang er det 25 km hvorav første del langs Storsjøen er flat og med fin utsikt over vannet. Men så, ved Burua svinger veien brått 90’ vestover og bakken starter tvert, og den er laaaang…. Jeg skal ca 190 høydemeter opp over en åsrygg og jeg bruker vekselvis første gir og trilling. Vel oppe på toppen tar jeg en pust og litt vann og ser at grusveien fra Løsset som jeg passerte i går kommer inn fra venstre. Herfra følger et flatere og etterhvert fallende terreng. Ved kjemsjøen ligger 2 rasteplasser hvorav den helt i vestenden er finest. Jeg er ivrig på å komme meg sydover så det blir ikke pause her. Nå bikker det utfor og i god fart ruller jeg inn i, og ut av Koppang. Holder til venstre før jeg er helt nede i dalbunnen og kommer inn på fv606 og følger så Glommas østre bredd. På andre siden av elva ligger rv3 med god trafikk.. Her hos meg er det lite trafikk og veldig gledelig langt mer bebyggelse enn på sideveiene de foregående dagene. Jeg synes det er hyggelig og syklingen blir litt mer vekslende når en innimellom kommer til gårder som ikke er fraflyttet. Begynner å føle for litt mat nå. Har egentlig gjort det en stund uten å finne et egnet sted. Til slutt gir jeg opp og det blir stående bufé i veikanten. Her er jeg i le for vinden og har flott utsikt over elva. Maten nytes og etter en varm kopp kaffe er jeg igjen klar. Vinden har jeg fortsatt i ryggen og på denne trivelige strekningen går milene raskt unna. Selv om det her også mangler butikker er det på denne veien flere broer langs elva som fører over til rv3 med enkelte muligheter for både camping og proviantering. Jeg når Rena og føler meg fortsatt sterk og i fin form og tar sikte på å nå Elverum snaut 40 km unna før jeg tar kvelden. Men første pri er vannflaskene som må fylles nå siden det er dårlig med muligheter videre framover. Jeg tar kjapt til høyre over nærmeste bru og den fører rett inn på campingen. Innehaveren synes nok at turen til Røros hadde gått vel fort og jeg forklarer sammenhengen og spør samtidig om jeg kan fylle vannflaskene. Det er helt i orden sier han og med fulle flasker bærer det tilbake over brua og inn på rv535, samme vei jeg syklet nordover på for 2 dager siden. Egentlig liker jeg slett ikke å sykle samme vei fram og tilbake, men den naturen jeg ser foran meg i dag hadde jeg jo bak meg i forigår. Det blir på en måte nytt landskap. En må se litt stort på det. Jeg har fortsatt vinden i ryggen og jeg nærmer meg Elverum i ekspressfart. Kommer inn på gang og sykkelvei igjen og siden min beste venn i dag heter ”medvind” beslutter jeg å utnytte vennskapet maksimalt. Fra noen tidligere bilturer kan jeg huske at rv20 har fin vei. Er relativ flat og åpen og i så måte er den ideell med hensyn til dagens vindretning og styrke. Så i stedet for å svinge inn på Elverum camping fortsetter jeg på god sykkelvei like til Jømna. Med klump i halsen passerer jeg det som engang var en høyest oppegående caravanprodusent. Men Bjølseth-vognene lages dessverre ikke mer. Her slutter også sykkelveien og jeg er henvist til hovedveien videre sydover. I dag er ikke trafikken plagsom og det er egentlig godt å sykle her. Ved Braskereidfoss ser jeg skilt til en campingplass. Det kan passe å få opp teltet og få seg litt mat nå, så jeg følger skiltet fram til Støa camping og ruller inn porten 18:00. Resepsjonen er ubetjent så jeg rusler opp til huset og ringer på. Etter noe som virker som en evighet i den kalde vinden går døra opp og jeg bes inn på kjøkkenet for registrering og innsjekk. Jeg betaler kr. 60,- for en natt og fortelles at jeg kan bruke mynter i dusjen. Campingplassen ligger fint ned mot elva og det gjør den litt vindutsatt, så jeg klemmer i stedet teltet inn mellom noen folketomme vogner. Det hjalp nok litt, men også i dag sikrer jeg med barduner og inngang på lesiden. Etter at alt er på plass i teltet og posen er rullet ut er det tid for middag. Kjøkkensjefen kan friste med viltgryte i dag. Med vinden ruskene i teltduken er det ikke mange lyder utenfra som trenger inn, men da jeg hører en bil som sakte nærmer seg oppfatter jeg straks et mulig senario. Fastliggeren ankommer vogna og oppdager et lite grønt telt der bilen deres pleier å stå, og i tillegg uforskammet nær vogna. Det lukter unnskyldning og flytting av telt lang vei, mens jeg lirker ned glidelåsen og titter i retning lyden. Det er riktignok noen som kommer, men til vogna som står litt på nedsiden av meg og avstanden dit er på den riktige siden av høflighetsgrensen. Jeg nyter varm viltgryte og enda varmere kaffe. Tar en rask spasertur rundt på plassen for å få opp tempen før jeg kryper i posen. Struper ventilen på nordsiden og går til ro 22:20 Fortsettelse følger…..
    3 poeng
  4. Da er 2019 gått over i historiebøkene og "hvor har du vært på tur i dag - 2019" stenges .. "hvor har du vært på tur i dag - 2020" finner du her:
    3 poeng
  5. Vi kom hjem fra Gran Canaria akkurat i tide til det «fantastiske» væromslaget. Etter å ha sett flotte vinterbilder på FB og på Insta gjennom hele ferien, landet vi på Værnes til pissregn natt til 29. desember. Her var det bare å komme seg til fjells fortest mulig! Dessverre hadde mildværet vært på fjelltur også, og gårsdagens skitur ble av det korte slaget i knallharde, isete løyper. Heldigvis kom det snø til kvelds, så i dag var det en helt annen skiverden som åpenbarte seg. Pga sterk vind ble turen lagt til Mølmannsdalen der trærne luner godt. Vi var definitivt ikke alene der inne.
    3 poeng
  6. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Tirsdag 2/6-09 Dag 4. Rena - Åkrestrømmen Km.: 73,25 / 285,80 totalt Effektiv sykkeltid: 5.11 t. Snitthastighet: 14,26 km/t. Våkner noen ganger i løpet av natten. Dels fordi jeg syns det er litt kjølig i posen, men også av regn mot duken. Klokka er nå 07:30 og det regner ikke mer. Ute er det rett og slett bikkjekaldt med isende vind fra nord. Go´været er definitivt blåst bort og det betyr motvind i dag også. Det blir frokost og gloheit kaffe i teltet. Etter at kona og guttungen dro hjemover i går hadde jeg ikke mye å drive med. Ble til at jeg forsket litt på ulyd og vibrasjonen fra gaffelen som jeg opplevde forrige dagen. Det kan kjennes ut som en slags slark mellom inner og ytterbein i gaffelen. Jeg mangler verktøy og tenker at en tur innom sportsbutikken her på Rena er på sin plass. Mens jeg venter på kaffevann til termosen går jeg i gang med å tørke av teltet. Jeg har slått opp teltet under ei bjørk vel uvitende om at dette er nattekvisten for stedets løse fugler. Det viser seg nå at ikke alt som traff teltduken i natt var vanndråper. Heldigvis er teltet fortsatt vått og det går greit å tørke vekk skiiiten. Jeg sykler den lille omveien inn i sentrum og bort til sportsbutikken. Her forklarer jeg problemet og blir møtt med åpne armer. Ikke noe problem, trill sykkelen rundt på baksiden så skal vi se på den. En rask undersøkelse resulterer i et anbefalt bytte av demperen. Problemet lar seg ikke løse ved en reparasjon pga. manglende deler til denne type gaffel. Ny gaffel i min prisklasse, altså type billig, har de ikke. De forsikrer meg likevel at gaffelen vil holde til Røros og hjem igjen, ja sågar ennå lengre mente den serviceinnstilte betjeningen på Sport1. Jeg kjøper med meg 3 poser Real turmat siden jeg ikke betalte noe for gaffelsjekken og takker så mye for hjelpen. Tilbake og forbi campingen, krysser Glomma igjen og tar inn på rv215 østover. Det står Jordet på skiltet, men jeg skal bare følge veien i 12 km og så dreie nordover på fv706. Denne veien fører meg på østsiden av elva Rena og langs Storsjøens østre bredd og like til Åkrestrømmen i Ytre Rendalen. De første kilometerne går greit, men når jeg når demningen i sydenden av Løpsjøen er terrenget åpent og vinden tar godt. Det blir etter hvert som veien dreier mot nord stadig tyngre å holde god fremdrift i vindkastene. Jeg er godt kledd og så lenge jeg holder hjulene i gang fryser jeg heller ikke. Har bestemt meg for å ligge på ca 80 tråkk pr/min. og med moderat fart. Ja det med farten er mer bestemt av vinden, enn av meg egentlig. Poenget er imidlertid å slippe svetting. Blir jeg svett nå vil jeg snart komme i frysning under pausene så jeg prøver heller å holde meg god og varm, og tørr. Jeg legger Løpsjøen bak meg og forlater rv215 og har nå elva på min venstre side. Det er merkbart mindre av både fastboende og trafikk på dagens etappe. Her i begynnelsen er det militært område og varselskilt på høyre side av veien i flere kilometer. Jeg er en forsiktig kar og slår lens på venstre side. I de fleste tidsskrifter hva sykling angår, anbefales det å legge sykkelturen til de mindre trafikkerte sideveiene. Vi er heldige i Norge og kan finne slike alternative sideveier mange steder. Det er helt klart deilig å sykle på lite trafikkerte veier. De kalles ofte østsideveien, vestsideveien, eller baksideveien, og ja, det kan være en «bakside» med slike veier. Disse veiene har som regel ikke bensinstasjoner, butikker, rasteplasser eller campingplasser. I tillegg er de oftere enn hovedveien svært kuperte. Bruker du kroppen som motor har du behov for energi i form av mat og drikke. Det betyr at det du trenger av mat fram til neste proviantering må medbringes. Vann kan det være lettere med. Jeg vil i den sammenheng slå et slag for Den Norske Kirke som ulikt andre «service» -bedrifter, ofte er plassert ved en sidevei. I tillegg til åndelig føde tilbys ofte en benk og som regel rent vann til en farende fant. Det er heller ikke sjenerende mange campingplasser på sideveiene og er de der kan det være svært begrenset vareutvalg i kiosken. Fysisk aktivitet og mye frisk luft kjennetegner en sykkeltur og gjør at matinntaket er høyere enn til daglig. Problemet på sykkeltur er at vi har begrenset lastekapasitet og derfor helst bør praktisere innkjøp under kategorien: lite og ofte. Er du da som jeg på fv706 eller andre liknende steder må du kanskje tenke deg om før du etter endt rast gir de gjenværende smulene til småfuglene. Det kan nemlig hende du trenger dem selv. Nei, nå er det på tide med en rast og her ved Løsset får jeg muligheten. Her har historien satt sine spor. Krigen var i sitt andre år og våren 1942 opprettet tyskerne en fangeleir for russiske krigsfanger på Løsset i Åmot kommune. Fangene arbeidet i skogen ledet av norske skogsarbeidere, under tyske soldaters vakthold. Det er usikkert hvor mange russiske fanger som levde her under fangenskap, men det anslås å ha vært mellom 200 og 250 mann. I dag kan man via en hengebro komme over på andre siden av elva og til området der leiren lå og likeledes en russergrav inne i skogen der en ung russisk soldat ble gravlagt. I dag er en minnestein og oppslagstavle satt opp her og er pent pyntet med blomster. Sykkelen trilles ned til elvebredden og jeg finner en plass i le for vinden. I dag er det heldigvis fred og ro som preger denne plassen og jeg nyter både mat og drikke mens jeg ser utover elva som driver forbi. Etter lunsjen kommer jeg litt senere forbi nok en minnestein og denne er over en Normann som falt i krigens første fase. Også denne pent pyntet med friske blomster. Ved sydenden av Storsjøen er det slutt på de flate partiene. Fra nå av blir det litt mer kupert. Her går også en grusvei av mot venstre, over elva og på vestsiden av Storsjøen. Følger du denne kan du komme deg til Koppang. Jeg holder meg på østsiden og sykler langs Storsjøen, men ser i grunnen ikke så mye til den. Her er godt bevokst og jeg sykler mest i egne tanker mens jeg fordriver tiden med å sjekke hvilke og hvor mange døde dyr som ligger i veikanten. Ved Skaret er det en rasteplass med en kjempemessig stein. En gang i tiden må den ha løsnet fra fjellet som reiser seg stupbratt i bakkant. Det blir en pause her med litt kjeks og en varm kaffe og så ringer jeg guttungen å ber han sjekke ut campingplasser og telefonnummer i nærheten. Jeg får straks etter en tekstmelding med alle opplysninger jeg trenger. Det er ennå litt fram, men for sikkerhets skyld ringer jeg for å sjekke om Åkrestrømmen camping er åpnet for sesongen. Jeg blir ønsket velkommen og at det nok skal bli ei råd med en teltplass når jeg etter hvert kommer dit. Det er heldigvis bare en mil igjen og jeg ser fram til å slippe den kalde nordavinden for resten av dagen. I det jeg ruller inn på campingen kommer jeg samtidig som et tysk reisefølge på 10 –12 vogner og bobiler. Det er ikke et dedikert område for telt så innehaveren ba meg om rigge meg til på en valgfri plass. En av bobilene ville plutselig ikke starte og på de smale veiene kom de bakenfor ikke forbi, bortsett fra meg he-he. Jeg valgte meg en flat og fin plass med kort vei til sanitær og god utsikt over plassen. Sykkelen måtte lenes mot et tre for ikke å blåse overende og liggeunderlaget forsvant idet pakkstrikken ble løsnet. Jeg bruker en billig grønn plastpressenning under teltet for å beskytte mot råslaget fra bakken. Denne er litt mindre enn teltets yttermål og med maljer er den lett å sikre enten teltet nå skal opp eller ned. Pluggene jeg bruker til denne sikringen blir flyttet til / fra teltets fester under reising eller riving. Jeg sikrer pressenningen og bardunerer teltet før resten av reisingen kan fortsette. Vanligvis trenger jeg ikke mange plugger for at teltet skal stå, men i dag bruker jeg plugger i alle fester og likeledes sikrer jeg med 4 stormbarduner. Det er mye kraft i kastene og med sand og grusholdig bakke vil jeg være sikker på å kunne tilbringe natten uavbrutt i soveposen. På menyen i dag står viltgryte og varm kaffe. Det smaker fortreffelig. Alt nytes innendørs med glidelåsene godt lukket og etterpå rusler jeg en tur rundt på plassen. Det er kaldt og jeg har på meg lue og votter og nesten alt jeg har av klær som får plass under vind/regn jakke/bukse. Vel tilbake i teltet skalker jeg ventilen på nordsiden og effekten merkes umiddelbart. Det blir mye lunere og mens nok en varm kaffe nytes er det fram med kartet for planlegging av neste dags etappe. Den opprinnelige planen er å ta rv217 herfra og over mot Femunden. Videre mot Røros er det både høyt og med til dels åpent landskap og jeg mener motvinden nok vil ta for mye av kreftene i forhold til framdriften. Jeg bestemmer meg i stedet for å følge rv30 mot Tynset og videre mot Røros. På den måten håper jeg å være litt mer beskyttet for den isende vinden. Etter ett grovt anslag vedrørende avstanden kommer jeg fram til at Røros er innen rekkevidde og kun 1 ½ dag unna. Jeg er opprømt og i godt humør og gleder meg til morgendagens tur. Jeg skifter til superundertøy og gode sokker i Ullfrotté som er det jeg bruker i posen. Jeg supplerer med en fleecegenser og kryper i posen. Det er sen kveld og jeg er i ferd med å gli inn i søvnen når kona ringer. Hun har i motsetning til meg fått med seg værmeldingen. Det er gått ut spesialvarsel for nordlige del av Hedmark, altså her jeg er nå og det går ut på sludd og snø og vanskelige kjøreforhold kommende døgn. Jeg sjekker tempen inne i teltet og den viser +10. På med jakka og ut. Jeg har termometer også på sykkelen og det viser +3 og med denne iskalde vinden skjønner jeg at eventuell nedbør ville kommet som snø. Himmelen ser ganske grå ut men foreløpig er det opphold. Tilbake i teltet trekkes kartet fram igjen og etter litt fram og tilbake meddeler jeg kona at jeg snur her. Jeg er på tur for å ha det gøy og er ikke utrustet for å ha det komfortabelt i sludd og snø. Jeg legger meg igjen og forbereder meg nå på de endrede planer for morgendagen. Fortsettelse følger….
    3 poeng
  7. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved de få som fortsatt finns. Mandag 1/6-09 Dag 3. Elverum - Rena 
Km.: 38,5 / 212,5 totalt Effektiv sykkeltid: 2.42 t. Snitthastighet: 14,47 km/t. Opp 07:00 denne første dag i juni. Merker allerede i teltet at det har skjedd noe på temperaturfronten. Sola skinner uten at det er spesielt varmt.
 Vinden som har pågått gjennom natten har sørget for kondensfritt telt. Jeg trekker litt i glidelåsen og stikker handa ut. Ganske riktig, jeg kjenner et kaldt drag fra nord. Ja – ja, det positive er at det ikke går like mye vann når tempen faller og da blir jo sykkelen litt lettere. Det er viktig å fokusere på det positive. Trøya og buksa jeg tok inn i går kveld blir hengt ut igjen og så er det morgenstell og varm kaffe. Det er fortsatt stille på plassen mens jeg sitter med frokosten. Fra teltåpningen har jeg fint utsyn mot elva som går ganske stor. Kanskje er det siste rest av snøsmelting den bringer med seg. Det bruser fra et lite stryk rett nedenfor og det danner den fineste bakgrunns musikk til frokosten. Vi er tidlig på både Günther og jeg, og når han er ferdig pakket kommer han over en tur. Han lurer litt på rutevalg og mitt mål for dagen. Jeg begynner å forklare og trekker fram kartet. Det tar imidlertid ikke lang tid før han høflig stanser meg og ber meg vente til han har hentet sitt eget kart. Jeg berømmer Günther for hans gode kart, tar av meg brillene og peker ut Rena som dagens mål. Han synes nok ikke det er spesielt ambisiøst, samtidig som han selv peker ut Koppang. Jeg sier som sant er at jeg kjenner gårsdagen i kroppen og at en kort dag vil gjøre meg godt. Han nikker samtykkende og vi er begge klar over at dette kan være siste gang vi ses. Vi ønsker hverandre lykke til og 09:30 vinker jeg ham avsted. 
Jeg fyller opp en ny kaffe og går i gang med en liten sjekk av sykkelen. Gårsdagens smell mot hjulene har satt spor etter seg. Her trengs en rettejobb på bakhjulet og siden klærne ikke er tørre passer det godt å ta det nå. Hjulet rettes, kjedet smøres og skruer etterstrammes. Klokka 11:00 ruller jeg av sted og kjenner straks at dette blir en tung dag. Godt Rena ikke er langt unna. Jeg sykler på flott sykkelvei langs elva, passerer Skogbruksmuseet hvor allerede noen biler har ankommet parkeringsplassen. Videre gjennom sentrum og fortsatt på gang og sykkelvei et godt stykke. Jeg tar ut fra Elverum på østsiden av Glomma og på motsatt side av elva kan jeg nå og da se trafikken på rv3. Her på 235´en er det imidlertid lite biltrafikk, men til gjengjeld mange syklister og de passerer meg i godt driv nordover. Etter et par mil tar jeg en rast i en åpen furuskog. En sånn skog som har høye rette stammer og hvor du kan se langt innover der bakken er dekket av den fine lyse reinmosen. Her mellom trærne blåser det heller ikke og det er godt og varmt. Ikke andre insekter enn maur som kravler rundt og på stubben som jeg har slått meg ned på. Det blir en deilig lunsj og jeg lar solas varme stråler bake ansiktet.
 Pausen har gjort meg skikkelig godt og etter inntak av mat og drikke føler jeg at det løsner litt. Tilbake på sykkelen merker jeg forandringen og vurderer derfor å forlenge dagens etappe. Nå møter jeg fler og flere syklister og skjønner at jeg nærmer meg Rena. Mange av disse har nok syklet forbi meg tidligere i dag og er nå på retur mot Elverum. Hele dette strekket mellom Elverum og Rena er relativt flatt og lettsyklet og sikkert en fin treningsarena. For meg føles en stadig tiltagende nordavind at det likevel er tungt på åpne strekk. Nederst i en bakke skal jeg veldig skarpt til venstre og inn mot Rena og jeg bremser ned. Med forbremsen inne ser jeg at gaffelbeina vibrerer ganske kraftig og det forplanter seg gjennom sykkelen. På separat sykkel og gangbru ruller jeg over Glomma og inn i Rena. Det er 2’dre Pinsedag og det meste virker stengt. Dumt, jeg kunne trengt å proviantere litt. Vil helst ha det på plass siden neste strekk også går på sidevei med litt usikker butikktetthet.
Jeg kan selvfølgelig legge meg til på Rena camping og handle i morgen. men det går mot dårligere vær og kroppen føles bedre så noen mil til hadde virkelig gjort seg. Jeg søker råd om veivalg videre nordover av en kar som lufter bikkja. Han svarer meg velvillig og tipser meg også om 7/11 butikk på bensinstasjonen.
Vi avslutter samtalen når telefonen min ringer. Det er guttungen som forteller at han og mamma skal ut på en liten sykkeltur. Han lurer også på hvor langt jeg har kommet og jeg forteller villig vekk. Avslutningsvis ønsker jeg dem god tur og sykler selv av gårde for å finne bensinstasjonen. Jeg når ikke langt før det ringer igjen og nå er det kona som sier hun og guttungen nærmer seg Elverum. Jeg skjønner et øyeblikk ingen ting og tror hun tuller. Hun holder imidlertid på sitt og gradvis synker det inn hos meg. Guttungen lurte meg skikkelig, men nå er de her begge to.
 Rena camping er med ett et krystallklart mål for dagen og vi blir enige om å møtes der.
Jeg snur sykkelen og tar inn på campingen og setter siste teltplugg i bakken idet de svinger inn på plassen. Stor gledelig overraskelse og ut av bilen kommer mine kjære og med seg har de både grill og grillmat. Vi koser oss i noen fine ettermiddagstimer før de må reise hjemover til jobb og skole i morgen. Utrolig hyggelig med besøk, men også veldig tungt å se dem reise. I det hele tatt reiser nesten alle herfra og plassen blir etter hvert stille og folketom. Er jo arbeidsdag i morgen må vite.
 Nå er klokka 21:30 og guttungen har nettopp ringt og fortalt at de er vel hjemme. Tar meg en runde på plassen og så er det kvelden for meg også. Fortsettelse følger….
    3 poeng
  8. Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle hvor har du vært på tur trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/
    2 poeng
  9. Jeg har god erfaring med icaridin (selges på apotek under navnet Autan). På meg virker det vel så bra som DEET, og det er mye mindre grisete. Alle midler med DEET jeg har prøvd er oljete i konsistens, og lager vanskelige flekker på klær. Så det opprinnelige spørsmålet hvilket myggmiddel som er "best" er vanskelig å besvare - som alle slike "hva er best"-spørsmål. Objektive tester viser at icaridin er like effektivt som DEET mot vanlige stikkmygg, mens DEET har bedre effekt mot flått, og icaridin hadde noe bedre effekt mot knott. Men det er sikkert individuelle forskjeller her, noen er som kjent mer attraktive for mygg enn andre, og det er godt mulig at et middel som virker godt på en person, ikke har like god effekt på en annen. Å gå med lyse (hvite) klær sies å hjelpe, og hatt med myggnetting er veldig effektivt.
    2 poeng
  10. https://reason.com/2019/10/07/the-u-k-must-ban-pointy-knives-says-church-of-england/ Vel , man kan bare kikke over fjorden til holmen i vest, Storbrittania , for å se hvor galt det kan gå når man bestemmer seg for at man kan forby seg vekk fra problemer som mennesker forårsaker , ved å forby ting. Å stoppe/straffe mennesker som stikker kniver i andre mennesker blir for vanskelig. Vi kan kanskje gjøre noe med verktøyet ? Det må da hjelpe. Der borte har de forlengst funnet ut at det vanligste drapsvåpenet er kjøkkenkniver . Så hva med å forby kjøkkenkniver ? Det må da hjelpe . Hjelpe meg , sier jeg bare. Vi er på vei der i Norge også.
    2 poeng
  11. Siden jeg synes det har blitt mer og mer utstyrsprat og mindre innlegg om turer på forumet siste år (meg selv også), så får jeg bidra litt i motsatt retning. Jeg har barna mine annenhver jul, og i år var det jul uten barna. En ypperlig åpning i kalenderen for tur over flere dager. I sommer ble det litt vandring i området mellom vanna Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Og mens vi satt utenfor Torfinnsbu og kikka sørover så tenkte jeg at i området sør for Bygdin har jeg jo aldri gått tur. Det må også utforskes! Tilbake til juleturen, tankene om å gå i dette området i jula begynte komme i oktober. Og når jeg nevnte det for @Gittiamo så syntes hun det hørtes ut som en super ting å bli med på. Litt litteraturlesing om området og studering av kart utover November identifiserte alternative startsteder og ruteforslag. En del av de vanlige skiløypene senere på vinteren går over vann, men hva med trygg is i desember? Ytterligere søk og lesing etter informasjon og statistikk gjorde det klart at en del større vann med god sannsynlighet ikke var trygge å gå på. (Bygdin er fortsatt åpne, på Tyin la isen seg rett før jul, hva med Olefjorden og andre vann i området?) Det ble etterhvert klart at det beste og letteste utgangspunktet var å gå inn fra Tyinkrysset. Hvorfor gå tur i jula og den mørkeste tiden av året? Svaret for min del er litt delt. Jeg hadde mulighet til fri og tur lenger enn en helg, jeg hadde behov for at avbrekk fra høstens hverdagsstress, og det å være på tur den mørkeste tiden av året er en motivasjon i seg selv for min del. Turen nærma seg, jeg ble liggende med magetrøbbel dagene før avreise, mens @Gittiamo var ferdig pakka og ivrig på å komme i gang. En dag senere en planlagt var vi i gang. Undertegnede var fortsatt litt redusert i formen, så vi starta rolig innover i lett terreng fra Tyinkrysset mot Fondsbu/Bygdin. Første natta var det 14 minus, vindstille, og tåke. Ypperlige forhold for en del kondens og rim inne i teltet. 😄 Det ble etterhvert klart at formen fortsatt ikke var helt på topp, og ambisjonsnivået ble redusert fra å krysse et større område til å gå fornuftige etapper og kose oss ute. @Gittiamo hadde med juletrær, og ribba smakte godt. Skikkelig julaften! 🎄❄🎁😄 Med få timer med dagslys og mange timer med mørke, blir det en del timer i og rundt teltet. Det tar også litt tid å sette opp/bryte camp, smelte snø, lage mat osv. Vi har vel i soveposen i åttetida og opp igjen i sekstida for å være i gang med å gå når det begynte å lysne. Timene i mørke går fort, ingen tid til å kjede seg, og begge sov mye mer en vi ellers har gjort i høst. Turen ble absolutt ikke som planlagt ukene og månedene før, men det er fint bare å være ute, gjøre de "enkle tingene" og bare eksistere i sin egen lille tur-verden også, ut fra det man har kapasitet til. Satser på at neste år blir enda mer i friluft enn avsluttende år. Neste runde med telting blir rundt nyttårsaften med barna. God jul til alle på forumet, og godt nytt tur-år i 2020! Tur er tur, både nærtur, fjelltopper, vidde, vann, skog, og bærtur.
    1 poeng
  12. Når det kommer til størrelse på kniver blandt kriminelle, så tror jeg faktisk jeg er mer redd for de som går rundt med kniver med blandlengde rundt 10-15cm, enn han tosken som går rundt med en svær machete. Grunnen til det er at en liten kniv er lett å gjemme og kan komme plutselig og uventet når man står oppe i en situasjon, og den kan gi flere hurtige stikk for så å "forsvinne" igjen... En machete krever mer "arbeid og tid" for å få fram og gir neppe noe overaskelsesmoment mot den man skal bruke den mot, men er selvsagt et mer et skremmende syn om man skal rane eller skremme noen. Det kan og være lettere å forsvare seg mot et større "tregt" våpen.
    1 poeng
  13. Zyrtec (eller Cetirizin som er det samme, bare billigere) hindrer ikke mygg i å stikke, men for de som får allergisk reaksjon av myggstikk hjelper den betraktelig. Jeg bruker den selv. Men du får ikke færre myggstikk, og myggen liker deg akkurat like godt som før . Men litt mindre kløe, ja.
    1 poeng
  14. Zyrtec glemte jeg. Den gjør det hele lettere å leve med. Zyrtec er en allergimedisin som du kjøper på vanlig dagligvarehandel. En liten tablett som du tar rett før du går på tur. Vet ikke om det mindre kløing eller om zyrtecen faktisk jager myggen. For meg er det et nytt turliv før og etter Zyrtec. Men det skal sies at jeg er på tur langt nord hvor myggen kan være ekstra plagsom. Tore
    1 poeng
  15. Jeg har virkelig vært på tur denne første dagen i 2020. Blogginnlegg nummer 1400(!) på bloggen forteller nemlig om fiskefangst også i dag!
    1 poeng
  16. 2020 startes med en fantastisk randonee-tur på en flott topp i Sør-Norge! Om noen trenger tips til randonee-turer i denne delen av Norge, kan turen i dagens blogginnlegg absolutt anbefales;)
    1 poeng
  17. Stanga er beregnet for åpne haspelsneller som henger under stanga. Bakerste stangring vil bygge veldig høyt samt at det blir ubehagelig å ha snella oppå uten at man har ett "triggerfeste" En kompis leita lenge og mener at han kjøpte denne til yngste pjokken sin (sammen med en Daiwa lukket haspel) https://www.skittfiske.no/abu-garcia/206709/abu-garcia-vigilante-spinnstang--2-delt
    1 poeng
  18. Kanskje litt OT, men i forhold til at føttene ramler utenfor underlaget synes jeg det hjelper godt å glide Arctic bedding eller fjellduk litt opp, slik at det låser soveposen / føttene i riktig posisjon nederst. Har selv et Downmat 9 M, var skeptisk til bredden men med føttene låst blir det en annen historie. Så om du besitter duk eller bedding kan dette være verdt å teste.
    1 poeng
  19. Har aldri tømt mitt for fukt heller. Har ikke speedvalve, men det er begrenset hvor god tørk det blir av å ha den lille ventilen åpen. Bruker kun pumpesekk til å blåse opp da. (finnes forresten en enkel måte å lage et adapter fra exped pumpesekk) Mine har vært lagret rullet i flere år.
    1 poeng
  20. En kan se på det på andre måter også. Stikkvåpendrap er mest utbredt fordi tilgang på andre våpen er lav for dem som er de typiske "kriminelle" i disse sakene. De som har tilgang til dem har ikke vilje, og de som har vilje har ikke tilgang. Kniver er noe alle kan få tilgang på enkelt. Når en ser på statistikk og ser på enkeltestående tall kan det være for enkelt å trekke slutninger som ikke holder vann statistisk. Det er gjerne fordi man (og alle blir det) blir lurt av tankesnarveier. Ting som er svært grafiske (brutale mord, etc) oppleves gjerne som mer høyfrekvent enn det det er fordi vi aldri hører om det det må sammenlignes med, og det er lett å huske. Kriminologi er et helt fagfelt og jeg tror man skal være forsiktig med å trekke årsakskonklusjoner uten at en kjenner til hele bildet. Jeg tviler på at et forbud mot et arbeidsredskap vil føre til reduksjon i den type kriminalitet. Hvem som helst kan lage et stikkvåpen, men hvem som helst kan ikke lage en pistol. Så det vil være stor forskjell på effekt av et ev forbud av stikkvåpen sammenlignet med forbud mot skytevåpen. Da er det heller viktigere å gjøre noe med andre årsaker, som f eks det at mesteparten av (kniv) drap skjer i nære relasjoner. Kanskje livsmestring, konflikthåndtering og reprasjon (av forhold) burde vært pensum i skolen? Fattigdom er også en annen faktor som er viktig. Fattige mennesker som må ty til ekstreme tiltak for å overleve eller oppleve verdighet er en annen gruppe man kan hjelpe. Man vet jo at barn som vokser opp i utfordrende miljø får andre forutsetninger i livet.
    1 poeng
  21. Bushman fungerer men vet ikke om den er å få kjøpt i Norge. Det er også et spørsmål om hvor du skal. I nord er myggen bittelitt værre enn sør i landet. Mot knott, små mygg og ikke fluene som biter kjøttstykker virker fortsatt store mengder eurax. Tore
    1 poeng
  22. Jeg har brukt jungelolje noen år nå og er fornøyd med den. Jeg er generelt sett lite plaget med mygg og knott, men synes denne funker bra.
    1 poeng
  23. Mulig turen ikke ble som planlagt, men dere kom dere iallefall ut! Personlig synes jeg det så ut som en riktig så fin tur 😀
    1 poeng
  24. Da kan man straks ta farvel med 2019 og se tilbake på alle turer og opplevelser. Turmessig var dette et godt år for meg, men har en sterk tro på at 2020 blir et enda bedre år der ute. Både til skogs og fjell og alt annet som skal utforskes. Takk til dere alle for inspirasjon og lærdom som gjør det ikke bare mulig, men enklere å komme seg ut 💕 Håper dere får et helt knall 2020 både turmessig og ellers 🌟💫 Avslutter med et av årets favorittbilder. Blåtimen, snødekte favorittopp Uranostinden og noen dager med ro og hvile og god søvn. Foto av Terka
    1 poeng
  25. Jeg har også brukt romjula til å bloggen en tur fra i høst, nydelig tur til Rotvær i solnedgangfarger. Ei havsule fikk jeg også sett på turen, så den var absolutt av de bedre. Ligger HER i bloggen nå.
    1 poeng
  26. Her har du en kar som har vært på en lengre tur i Børgefjell og skrevet litt om det. http://teltlivet.no/2016/09/15/en-sommer-i-borgefjell-to-maneder-pa-tur-del-1/ Kjenner jeg blir "litt" misunnelig. Jeg var der en snau uke i sommer og det var alt for lite.
    1 poeng
  27. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved de som fortsatt finns. Søndag 31/5-09 Dag 2 Oppakermoen – Elverum Km.: 110,5 / 174 totalt Effektiv sykkeltid: 6.08 t. Snitthastighet: 18,21 km/t. Plutselig ringer mobilen og helt i ørska famler jeg rundt etter den. Det er guttungen som vil ønske pappa en god morgen. Godt han ringer i grunn, for nå er solen alt på teltduken og en blir helt groggy av den kvelende heten i teltet. Jeg hører svake lyder og skjønner at Günther allerede har startet dagen og er i gang med frokosten. Ellers er det helt stille og ikke tegn til liv rundt på plassen. Med tanke på gårsdagens lange kveld og lyse natt har vel de fleste en hard morgen framfor seg skulle jeg tro. Jeg drar ned glidelåsen og trekker pusten dypt. Luften er klar og den kjennes kjølig og frisk sammenlignet med varmen i teltet. Tipper det blir nok en fin og varm dag. Morgenstellet går raskt unna og snart er jeg i gang med frokosten jeg også. Jeg passer på å klirre litt ekstra med kopper og kar som takk til mine naboer som til tross for dårlig gitarspill og ditto sang, gjorde sitt beste for å underholde meg til kl. 04:15.
Min litt skjødesløse omgang med stormkjøkkenet traff nok ikke målgruppen helt, men det må ha fanget interessen i små barneører. Ikke lenge etter oppdager barnas faderlige opphav at månen og solen har byttet plass og jeg føler meg straks bedre og hilser et muntert; God morgen ! Jeg sitter fortsatt med frokosten når jeg vinker Günther av sted kl 08:30. Vi vekslet noen ord nå på morgenen og uten å planlegge noe håper vi å ses igjen. Det er slik at ennå er vår reiserute sammenfallende, så hvem vet. 
Rundt 10 er jeg også pakket og klar og tar fatt på grusveien opp mot rv2 som jeg skal følge videre. Det er ikke veldig mye trafikk nå på formiddagen og etter 50 min. grei sykling er jeg på Skarnes. En kort stopp på Esso´n for påfyll av vann. Det er greit å fylle når en kan. Og så inn i rundkjøringa og ut på nordsiden og jeg tar fatt på rv24 og skal holde meg på den noen timer framover. Jeg har vel syklet 1.5 t når en fin rasteplass ved elva kommer til syne. Har ikke sett veldig mange rasteplasser hittil og griper muligheten til å sitte på en sivilisert måte mens mat og kaffe nytes. Jeg veksler noen ord med en kar som fisker av elva rett nedenfor rasteplassen. Han lar mark og dupp ligge og setter seg ned for en felles kaffetår. Det er lett å komme i kontakt med folk når en er på sykkeltur og særlig når en reiser alene. Vi deler en hyggelig halvtime og så er koppen tom og sykkelen pakket. Mitt nye bekjentskap ønsker meg god tur videre og forbereder meg også på noen bakker litt lengre fremme. Dagens første lunsj er over og jeg tråkker i gang. Veien er flat og fin og med svak vind i ryggen går kilometerne unna. Etter en halv times tid tutes det og vinkes fra en bil som kommer opp på siden av meg. Jammen er det ikke søster og svoger som kommer kjørende. De roper et eller annet jeg ikke får tak i når de passerer. Noe senere har de stoppet og venter på meg i ei busslomme. Dette var overraskende og veldig hyggelig. Det blir nok en pause, men ikke av det langvarige slaget. De har litt snau tid for de skal til Elverum og hente vogna så de vil snart videre. De lurer selvfølgelig på om jeg vil sitte på, men sykler man, så sykler man, så jeg takker pent nei. På´n igjen og etter hvert får jeg øye på Storsjøen og sykler så forbi Songnabben camping som var mitt egentlige mål i går. Veien fortsetter flat og fin og hele tiden har jeg Storsjøen til høyre selv om den ikke alltid er synlig. Passerer Sand i godt driv og etter noen lange sletter legger jeg merke til at vinden nå har dreid og kommer fra nord. Ved Bruvoll møter jeg bakkene min fiskende «venn» varslet meg om. Leter fram et lettere gir, men når det jeg først trodde var ei kneik viste seg å være mer enn det, blir det vekselvis både sykling og trilling. Termometeret viser 30 varme og både rygg og nakke stekes. Selv om det er varmt nå, er den kommet brått på og insektene har ikke rukket å klekke. Jeg slipper derfor unna de mest plagsomme og er svært fornøyd med det. Jeg tråkker og går, jeg drikker og svetter og drikker igjen. Det flater litt ut og jeg koser meg på sykkelen. Sauer i veikanten og mye natur rundt meg og ikke for mye trafikk gjør dette til en trivelig dag. Langs Sætersjøen ligger en kjempefin rasteplass. Den er nærmest stapp full i det gode været så jeg sykler derfor forbi. Det går hele tiden oppover, men stigningen er også avbrutt av flatere partier. I nordenden av Harasjøen krysses en ferist og litt senere elva og jeg tar fatt på siste bakke opp mot Haraset. Jeg føler meg helt utslitt i varmen og kroppen føles like tom som vannflaska. Endelig er jeg på toppen og et skilt i veikanten forteller at bakken framfor meg har 7% fall. Rett etterpå ”faller” først forhjulet så bakhjulet oppi et realt hull i asfalten. Det smeller hardt i dempegaffelen og fra et tungt lastet bakhjul. Jeg er så sliten og med svetten rennene i fjeset og ned i øynene så jeg ikke hullet og greide å treffe oppi med begge hjulene. Bakken viser seg å være skikkelig bratt og jeg holder igjen på farten så godt jeg kan. Subbelyd fra bakhjulet tyder på at det fikk seg en klem. En dame tar meg igjen og så en til og de suser videre ned bakken. Selv holder jeg langt lavere hastighet, men ruller likevel nesten helt inn i Gata, altså stedet Gata, for det heter så. Gata er ikke stor, men den har bensinstasjon og jeg tar sikte på den. Vakler inn etter 2 Cola og drikker den ene før jeg når disken. Den andre skal jeg ta utenfor og der står de 2 spreke sykkeldamene som suste forbi meg i sta. De gir meg gode råd om veivalget videre mot Løten for å unngå den trafikkerte rv3. Jeg takker for tipsene og går for å fylle flaskene, også de 2 nye. Skal ikke slippe opp for vann en gang til nei. Når jeg kommer ut igjen er damene borte og mens jeg ruller videre prøver jeg å huske høyre, venstre over eller under rv3. Litt lengre framme får jeg se den ene av damene stående ved siden av sykkelen og tenker hun kanskje har trøbbel med sykkelen. Men nei da, hun har bare ventet på meg her i krysset for å se til at jeg tok av på rett sted. Utrolig, tusen takk ukjente dame!! Jeg ruller over rv3 og mot Romedal som visstnok er gamleveien mot Elverum. Det er svært lite trafikk og jeg har en følelse av å ha syklet feil. Mener jeg for lengst burde ha vært mer mot øst så jeg stopper og kartet sjekkes igjen. Nå er det sånn at bilkart i 1:335 000 kan gjøre navigeringen utfordrende fra tid til annen. En globus hadde gitt deg bedre oversikt mente bror min sist vi snakket sammen. Vel vel, etter en tid kommer jeg til et skilt som peker mot Løten og det er ikke langt heller. Usikkerheten skifter nå til lettelse der jeg følger rv3 det siste stykket. Et skilt viser vei til Rokosjøen camping og sliten som jeg er frister det å ta kvelden der.
 Jeg stopper i stedet på bensinstasjonen rett ved og legger meg ned i gresset en stund.
 Henter meg litt inn og så er det fram med mat og drikke. Kartet sjekkes igjen og jeg finner ut at Elverum er ca 15 km. unna og det er bare litt lenger enn inn til Rokosjøen camping.
 Mat og drikke samt oppløftende fakta er rene vitaminbomben og lett til sinns er jeg snart på veien igjen. Og her sitter jeg nå, på Elverum camping, mett, ren og sliten. Jeg tok inn de milene jeg ikke greide i går. Nå er jeg på skjema igjen og det liker jeg.
 Det hyggelige er at mens jeg sitter og spiser middag ankommer en glad Günther. Gøy at han også valgte å slå seg til her ved Glommas bredder. Han slår opp teltet straks bortenfor mitt og vi er igjen 2 glade syklister blant vogner og bobiler.
 Elverum camping er et svært godt valg for oss teltere. Her ligger fine teltplasser ned mot elva og kr. 65,- inkl. dusj er nok til å lokke fram smilet hos meg. Ønsker du avveksling fra syklingen, eller har en hviledag her er Skogbruksmuseet nærmeste nabo og kan virkelig anbefales. Det er også gangavstand inn til sentrum med godt utvalg av forretninger. Har nettopp snakket med Günther om dagens etappe og det viser seg at vi har syklet samme vei uten å ha sett hverandre. Mens jeg synes dagen har vært krevende hadde Günther en helt annen oppfatning av dagens etappe. Hmmmm... Nå er klokka 21:45 og jeg sitter fortsatt i T-shirt, men dagens varme er i ferd med å svinne. Vasket sykkeltrøye og bukse litt tidligere i dag, men er i tvil om de tørker til start i morgen. Fortsettelse følger…
    1 poeng
  28. Møkkaværet har etablert seg aller lengst nord på Trøndelagskysten, med sørvest kuling, regn og plussgrader. Tur i terrenget fristet ikke, søkkvått på toppen med is under. Ble derfor en times gåtur på asfalt som substitutt i dag, ut til midten av Nærøysundbrua - der blåste det såpass at det ble balansetrening utav det Fikk ellers testet om den største Mountain Hardwear Cyclone-jakken min ennå var tett, den er laget med NeoShell-membran som har lavere vannsøyle enn mange andre membraner - men til gjengjeld skal den "puste" godt. I motvinden på tur utover mot brua drev regnet med lav vinkel mot framsiden av jakken, og da jeg kom hjem, var det fukt på brystet på mellomlagsjakken - men ellers var det tørt overalt Da er nok stoffet i seg selv fortsatt potte tett, men frontglidelåsen og de spesielt de to glidelåsene til de høyt plasserte lommene greier ikke å motstå regn som piskes inn i dem av sterk vind. Vel, vel - sånn er det vel bare. Her er tilbakeblikk mot Rørvik. fra brua Ellers var det en forfriskende tur, som ga en smak av naturen selv om det ble mye betong og asfalt i omgivelsene
    1 poeng
  29. Her er et bilde av min HelSport tarp satt opp som et spisstelt. Jeg fikk satt i noen ekstra huller langs kanten på den slik at jeg kunne sette den opp på denne måten med flere plugger. Dette gjorde HelSport helt gratis. (Her var det bare fjell så det ble stein i stedet for plugger.) Her brukte jeg en av stengene som følger med, men du kan like gjerne bruke en pinne eller en teleskopisk skistav / gåstav. Sett stangen litt på skrå inn i teltet og lag åpningen litt mindre så står den uten bardun i front.
    1 poeng
  30. Det blir nyttårsaften til fjells i Ål i år. De neste dagene kommer mildværet med 30 meter per sekund i høyfjellet her. Da vi kom opp i går var det minus 20 grader. Kontraster! Men, i kveld var det, som i går, fint vær og stjerneklart.
    1 poeng
  31. Er fordi vi andre har grodd fast i sofaen, det... Og her sitter man da...og planlegger...handler inn nye ting man ikke trenger...planlegger mer...repeat Lighterpack listene mine begynner å se ut som noe som fjellsport har kastet opp etter å ha overspist... På tide å forberede noen knakende gode nyttårsforsetter, kjenner jeg... Takk for fin turrapport! Vi trenger mer av slikt!
    1 poeng
  32. Magisk tid i fjellet med blåtimer, ryper som kjefta på oss, masse deilig snø og verdens beste søvn 😍
    1 poeng
  33. Ruslet marka de 7,5 km fra Rørvik til hytta ved Langvatnet i dag - siste dag med finvær i jul- og nyttårsferiene, ser det ut til. Terrenget på Vikna er slik at føret som det var i dag er ideelt for å gå - det er et bølgete landskap med lave koller og åser, med mye myr og vatn i mellom. Med barfrost som i dag, slipper man gjørmete myrhull og kan gå på vatnene (dog uten glorie). Tok to stopp på turen utover, en for å fikse broddene (banket sammen igjen en kjettingløkke med en stein) og en for å skrive i boka ved gapahuken i Bardalen. Fikk fyrt opp i hytta og tok en liten sjekkrunde. Jeg må nok omprioritere litt ferie fra friluftsliv til snekring og taktekking den kommende sommeren. Taket har vært tvilsomt lenge, men nå ser det ut til at det faktisk har kommet en bitteliten lekkasje - og da må det bare gjøres noe. Hytter med utett tak er ikke hytter veldig lenge... Så det må settes av noen feriedager til utskifting av tak - og jeg vedder på at vi oppdager mer som må tas da - så da går det fort et par uker, når allting må bæres og/eller roes det det siste stykket. Men, men - det var uansett trivelig å sitte der med fyr i kjøkkenovnen og skrive litt i hytteboken igjen Og så fikk jeg skyss tilbake til Rørvik av bruttern 👍
    1 poeng
  34. Viktig å benytte seg av de siste dagene uten snø i Oslomarka. Da ble det tur til Barlindåsen lørdag. Utrolig flott vær. Tåka lå tykk over Maridalsvannet og innover Maridalen. Her ser vi fra Barlindåsen mot Oslo. Fra Barlindåsen mot det jeg tror er Øyungskollen. Maridalsvannet bader i tåke.
    1 poeng
  35. Helgetur til Runde og Ørsta, en natt på Runde fyr og en svipptur oppom Rundabranden og Sandshornet. Deretter sesongstart med ski på bena, en runde i lysløypa i Ørsta. Finfin vestlandshelg med @Elisabethsk og @Tessatroll
    1 poeng
  36. Har en grunneier som selger fiskkort forpliktelserl? Som for eksempel å sette ut fisk i sine vann? Leser på nettet om ett slikt foretak som skriver om seg selv "-- er et samvirkeforetak bestående av -- grunneiere. Formålet til fiskelaget er å organisere fiskekortsalget i grunneiernes fiskevann." Her står det intet om foredling - bare om salg. En fiskebroder tok kontakt om dette og spurte om hva pengene som ble tatt inn ble brukt til. Svaret var kort og godt: pengene ble fordelt mellom eiere. Det hører også med til historien - noe jeg har sett ved selvsyn - at grunneier har båter liggende ved flere vann, hvilket jeg tolker dithent at her fiskes det hardt med garn. Dem om det, men la meg gjenta: Når det selges fiskekort, til priser som nærmest kan karakteriseres som ran, har da eiere også en plikt til fiskeforedling - f eks utsetting av fisk?
    1 poeng
  37. Når jeg er langt oppe i fjellet, helt alene, langt fra folk og bebyggelse, virker det så rart at jeg ikke skal få lov å svinge stangen litt for å se om jeg får napp. Jeg vet jo om reglene, men det er så rart at naturen er eid av noen, og fisken er eid av noen, og at man ikke får lov å høste av naturen. Det føles nesten som tyveri å plukke noen blåbær, som ikke ville blitt spist av andre om ikke jeg plukket de... Derfor fisker jeg nesten aldri lengre, jeg føler at jeg er uvedkommen og at noen står og følger med meg, selv om jeg er lagt ute i «ingensteds» og he kjøpt fiskekort (men ikke får fisk...).
    1 poeng
  38. Huff nei, det er absolutt ingen som helst forpliktelser for grunneiere når det kommer til kultivering. Vel, man kan jo ikke tvinge folk til å kultiverte alle vann de eier, men når det selges dyre fiskekort, det annonseres med godt kultivert vann, godt fiske og de tar seg godt betalt for det uten at det stemmer så er det jo i praksis svindel. Og jeg har fisket i mange slike vann etterhvert. Man lærer jo fort, og rykter sprer seg, men det er likevel fryktelig irriterende og skuffende. Og lite sympativekkende med grunneiere som bare setter opp en betalingsløsning på SMS eller lignende på vann som de ikke ofrer en kalori. Bare ren fortjeneste, rett i lomma.
    1 poeng
  39. Det at det fiskes med garn kan faktisk være et viktig foredlingstiltak.
    1 poeng
  40. Nei, de forplikter ikke å sette ut fisk Mange vil ikke sette ut fisk da man da erstatter den "orginale" fisken med oppdrettsfisk over tid! Det er heller ikke bare for grunneier å sette ut fisk der det passer dem. Utsetting av fisk er ulovlig uten dispensasjon. Og skal fisk settes ut så skal fisken være fra godkjente oppdrettsanlegg. Ørret er forøvrig den arten i Norge som det er mest satt ut ulovlig. Noe norske myndigheter har sett gjennom fingrene med i årevis.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.