Vinnerliste

Noen fine dager i Bindal. Ikke langt unna @a_aa - og finværet er blitt brukt til turer i nærområdet. besøkte Holmshatten på Julaften og fikk en magisk solnedgang der. På første juledag gikk turen opp mellom tindene på Heilhorney osv. I går ble det en lengre vandring innover på en lokal tursti med godt selskap. Alt i alt en fin jul så langt. Nå blir det væromslag dessverre ..

Ruslet marka de 7,5 km fra Rørvik til hytta ved Langvatnet i dag - siste dag med finvær i jul- og nyttårsferiene, ser det ut til. Terrenget på Vikna er slik at føret som det var i dag er ideelt for å gå - det er et bølgete landskap med lave koller og åser, med mye myr og vatn i mellom. Med barfrost som i dag, slipper man gjørmete myrhull og kan gå på vatnene (dog uten glorie). Tok to stopp på turen utover, en for å fikse broddene (banket sammen igjen en kjettingløkke med en stein) og en for å skrive i boka ved gapahuken i Bardalen. Fikk fyrt opp i hytta og tok en liten sjekkrunde. Jeg må nok omprioritere litt ferie fra friluftsliv til snekring og taktekking den kommende sommeren. Taket har vært tvilsomt lenge, men nå ser det ut til at det faktisk har kommet en bitteliten lekkasje - og da må det bare gjøres noe. Hytter med utett tak er ikke hytter veldig lenge... Så det må settes av noen feriedager til utskifting av tak - og jeg vedder på at vi oppdager mer som må tas da - så da går det fort et par uker, når allting må bæres og/eller roes det det siste stykket. Men, men - det var uansett trivelig å sitte der med fyr i kjøkkenovnen og skrive litt i hytteboken igjen Og så fikk jeg skyss tilbake til Rørvik av bruttern 👍

Dagens bilde under dagens frokost ved bålet

Hei Tok en liten tur i nærområdet på merket sti opp til ett utsiktspunkt, ca 6 km hver vei. Fint å " ta seg ut" litt etter hauger å lass med julemat. latitude

Så har jeg prøvd Optimus Polaris. ute temp -10. Bensin i fra Biltema, 2,5 L kjele fra Trangia. Bare varming i fra forteltet ga. 11 PPM Oppkok av vann i forteltet ga max 37 ppm. Steg sakte i fra snø til kokende vann. Siste bilde er i fra innerteltet for varming. ( PPM er på veg ned i fra oppkoket, og at man er ved gulvet)

Tusen takk for denne overveldende responsen. Selv om den slettes ikke var forventet må jeg bare si at den både varmet og inspirerte. For akkurat inspirasjonen har vært på bånn, ikke minst pga kneet som er lite samarbeidsvillig. Så ble det å dra til Benidorm nok en gang, og det er "greit" å gå på stranda. Noen timer brukte jeg på å konstruere en ny ovn også. Konstruere og konstruere, likevel løsningen min har jeg tro på. Men når jeg trengte en skikkelig oppmuntring dro ut skuff nr 3, og jammen hadde jeg tatt med det oppblåsbare liggeunderlaget, myggnetteltet og en pose Real. Og plutselig var jeg i gang - igjen. Først måtte kneet herdes. Fikk låne en gammel tregirs damesykkel, festet kokekaret til sykkelstyret med strips slik at jeg hadde med meg nok vann, og så bar det ut i trafikken (jeg hadde tatt med hjelp og refeksvest også) Og etter 14 dager sykkeltrening ble kneet innhyllet med gelpose og støttebandasje, nå var jeg klar for fjelltur. Et lite skår i gleden var at kona selvfølgelig hadde gjennomsluet meg. Også hun hadde vært i skuff nr 3 og lagt sammen 2 og to. Så da jeg pakket sekken fikk jeg klar melding. "Jeg er ikke født i går, liggeunderlag, myggtelt og Real blir her"! Ja, ja, der gikk den planen i vasken. Jeg hadde nemlig tenkt å ringe ut på dagen og spørre om det var greit at jeg overnattet i en hule. Jeg må tilstå at jeg var ganske spent da jeg la i vei. Første del av ruten, 4 km, gikk rimelig oppover, men det gikk temmlig bra, det eneste jeg savnet var gåstavene, men de ble ofret til fordel for 4 underbukser i kofferten. Og etter et par timer nådde jeg turens høyeste punkt, hvor jeg kokte kaffe og spiste matpakka, . Og så var det hjemturen. Jeg hadde to valg - å gå til nærmeste landsby 10 km unna og håpe på å finne en buss, eller gå rundt fjellet. Uykkeligvis valgte jeg å gå rundt fjellet. (Ikke den inntegnede ruten, men ved forten av fjellet, mellom skogsbeltet og snaufjellet) 'Ulykkligvis? For noe tull, Stien der var bedre enn den jeg hadde gått opp. Men det var før jeg jeg hadde passert "no point to return" nedstigningene. Gru og redsel, og stien - hvor var den? Borte vekk i lange perioder. Som dere skjønner jeg kom meg ned og jeg gav meg selv et løfte for annen gang i livet. Aldri mer den ruten! Og endelig kom jeg meg hjem - og ble møtt av resepsjonsvakten. Et øyeblikk eller to bare så han på meg og kom det: "Hospital, hospital" Og ved første øyekast så beina mine en smule dramatiske ut. Det var ikke fritt for at jeg hadde vært bort i et tornekratt eller to, og fordi jeg går på blodfortynnende medisiner etter et hjereinfarkt for noen år siden blør jeg fort og mye. Her et blide fra en tidligere tur hvor jeg skrubbet meg litt . Det ser mye mer dramatisk ut enn det det er. Det tok litt tid med å overbevise han at jeg ikke trengte ambulanse (og det er helt sant), og da kona traff han litt senere var han ganske så oppgitt. Det ble med den ene turen, fordi det var ikke så lenge før jeg skulle operere skulderen. Og tidspunktet for dette hadde jeg kjempet gjennom at måtte skje en uke etter hjemkomst. Og nå er det gjort. 9 desember. Kirurgen må vel være kvalifisert for medlemsskap i "Jern og metallarbeiderforbundet". For jeg har jo en plan for høsten. og vil sikker trenge mye tid på opptrening slik at jeg er klar for Femunden.

Har satt opp teltet og prøver nå ut flere alternativ på brennere for å sjekke CO. Først ut er Trangia med peisbrensel og trangias 2,5 L kjele. -9 grader CO måleren ble lagt i tørkehylla. Oppnådde 57 PPM ganske raskt.

Har det helt knall her @tubbs 😊 Har solgt et grønt ett, dvs jeg er tilbake til 0% grønne telt. Og slik skal det nok forbli. 😄

Jeg skal ta meg meg jentene mine på Hardangervidda neste sommer. De vil da være 9 og 11, og jeg må gråtkvalt bekjenne at de ikke er så turvante som det mannlige opphavet (jeg) trodde de ville være da de ble født... Jeg legger derfor opp til en rolig tur. Start på Halne, båten over Halnefjorden og gå til Heinseter. Dag to går vi til Rauhellerem. Dag tre blir enten retur til Halnefjorden og båt ut, alternativt fortsetter vi til Stigstuv hvis formen er god, været godt og humøret på topp. I så fall blir dag fire retur til Halne.

Ett telt solgt, og ingen telt på vei inn @tubbs. 😄

Det er vel innafor å sitere meg selv her? 😁 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/K32lwE/lance-ute-paa-aapent-hav-setter-kurs-mot-longyearbyen?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Flott vintertur. Litt uanmeldt, var vinteren plutselig tilbake. Med stille klar luft, rundt null, sol og blå himmel – og spinnglatte veier. Fuktigheten hadde lagt seg som et isdekke over det meste, Veier, biler – og steiner. Det måtte bli tur 2. juledag. Med flott turvær utenfor stuevinduet, så jeg for meg en skikkelig langtur. Jeg tenkte på Høgjæren. En tur fra Toppdal til Steinkjerringå via Holmavatn. Nesten et par mil og tre timer... Akkurat passe for en tur 2. juledag. Bortsett fra frost og glatte veier. Og glasserte steiner.... Da jeg sto i gardsrommet og lesset inn i bilen, som var glassert, gikk det opp for meg at denne dagen måtte det bli vintertur nummer to – fra Hå gamle prestegård og til Varhaug gamle kirkegård – med retur. En tur jeg har gått mange ganger, i mange år. Hver høst/vinter lurer jeg på om været vil gjøre det mulig å unngå denne spesielle turen – før Jul. Det blir som oftest så pass mange turer her ute langs Nordsjøen, at jeg egentlig får «nok». I tillegg er dette stedet for tur, når det er is og snø andre plasser. På slutten av sommersesongen håper jeg selvsagt at det er mulig å strekke turer på sommerføre lengst mulig. Først flest mulig turer i heia, så gjelder det å få med seg så mange turer i høyden som mulig. For eksempel rundt Lifjellet. Med Bestyrerinnen og Broderen på laget, blir det også en del turer på Høgjæren, men som nevnt, turen fra Hå til Varhaug, utsettes lengst mulig. Andre juledag var det bare å gjøre klar til «langtur» langs Nordsjøen. På Hå gamle prestegård, vår det endel biler, og det var tydelige spor i rimet på bakken. Det var andre folk på tur, Det var ikke helt greie forhold. Siden storhavet er nærmeste nabo, er det ofte en grad og to varmere enn bare litt lengre inne i landet. Det var frost – så vidt, men det var ikke frosset i bakken. Et tynt lag med frost og så sorpe og glatt under. Rundt Obrestad fyr, er det et lite parti med små rullestein. Der var det omtrent som å gå på rullelager. Glatt som bare det. For ikke å snakke om gangveiene av tre. Med et lite lag av frost og rim, ble disse også rene skøytebanen. Disse små hindringene gjør at det tar tid, men hindrer ikke det å komme fram. Jeg langet ut bortover, men med en god del stopp for å ta bilder. Slike turer langs sjøen har det jo blitt noen av etter hvert. Du blir god i det du trener på.... Denne dagen var det «solnedgang» omtrent hele turen. Det var lange skygger da jeg startet, og det var skikkelig kveldslys da jeg igjen kom mot prestegården. Nå var «solnedgangsbilder» noe som medførte bot (10 kroner) og påtale i mine fotoklubb-dager, men det er noen år siden. Og siden ingen nedlegger forbud og stenger for sola, så ble det noen «solnedgangsbilder». En lang tur- på omtrent 18 kilometer. Det tok meg godt over tre timer. Ikke direkte «utmarsjtempo» lenger, men likevel i bra driv og det var helt uproblematisk å komme frem og tilbake denne gangen. Les hele artikkelen

Nå i løpet av de siste timene har det dukket opp et par filmer fra ekspedisjonen på Mike Horns YouTube-kanal. The Pick Up: The Arrival:

Basecamp i bergsdalen. Kvelden etter topptur på Byrkjefjell, kvelden før topptur på Kjerringafjell 👍 Unna er ett helt topp vintertelt, men kanskje ikke like enkelt som tunelltelt å slå opp i sterk kuling. Kun 4 barduner som trengs å plugges, så står det fjellstøtt! 😃

Liten tur på Dovre.

Du har et imponerende pågangsmot, det skal være sikkert! Håper skulderen gror godt og at opptreningen går etter planen!

Det er vel ikke det at jeg er så hemmelighetsfull av meg, men det er litt vanskelig å komme med konkrete tips. Jeg har ei jente som snart er 13, og vi har vært på tur siden hun var veldig liten. Vi liker oss best i telt, og da er jo mulighetene uendelige. Etappene kan bli akkurat så lange eller korte som man vil, og man kan legge opp dagene helt etter egen rytme. Jeg synes hytter ofte er litt slitsom, for mye folk, vanskelig å få barnet til å sove tidsnok, osv. Men igjen, det er mine preferanser. Jeg liker meg best på steder der det verken er merket sti eller hytter, og Sommerstid har vi oftest tatt de lengste turene lenger nord enn Trondheim, men vi da noen turer både på Hardangervidda og i skogene nærmere Oslo. Da D var 6 år gikk vi fra Haugastøl over Hallingskarvet ved Lordehytta og deretter Raggsteindalen forbi Geiterygghytta og ned Aurlandsdalen. Det var en fin tur for oss, men etappene var såpass lange at jeg ikke helt uten videre anbefaler den til andre i samme alder. Går selvfølgelig an å bruke mer tid enn vi gjorde og bruke hyttene til overnatting, mulig det vil fungere da. Et annet fint område er jo Rondane, litt mer spennende topper der enn på Hardangervidda, og bra med hytter for den som ønsker det. Jotunheimen har selvsagt enda mer topper og kan være veldig spektakulær. Men dette blir bare genrelle områder er jeg redd, og ikke akkurat det du spør etter. Ønsker deg lykke til med å finne sommerens drømmetur!

Problemet er at det er lov å kalle superwash-behandlet ull for 100% ull, og jeg tror ikke det er plikt å merke at de er plastbelagt. Superwash-ull er ikke ekte ull, i den forstand at den kjemiske behandlingen fjerner en hel del av ullas gode egenskaper. Veldig mange (kanskje de fleste) produsenter behandler ulla med superwash (plastbelegg), også noen av plaggene til Ulvang. https://nostebarn.no/bloggen-var/miljo/100-ull-men-likevel-plastbelagt/ https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/superwash-ikke-lenger-naturlig-ull-article37962-1024.html http://www.husflid.no/fagsider/ullialt/fakta/superwash_behandlet_garn Styr unna superwash-ull, det er IKKE ekte ull!

Regnjakka ble omsider ferdig. Søsteren min, fru Strikk og Sy sa "oj, den ble jo kjempefin". Men jeg har en følelse av at den ikke er helt tett 🙈 Enten er det et kondensproblem, eller så har jeg slitt den ut i all min prøving og feiling. Jeg fant ut i oktoberregnet at jeg tross alt oftere er på tur i skogen i øs pøs, enn jeg er på fjellet. Jeg har jo hunder som ikke akkurat er værsyke. Så jeg kjøpte noe ordentlig oljehyre. Jakka har glidelås under armene og det er et slags fôr inni, som er behagelig nok til at jeg ikke må ha noe mellom bena og buksa. Mulig jeg er rar, men jeg blir minst like klam i gore tex som jeg blir i dette regntøyet, men nå slipper jeg bli våt utenfra 🙂 Buksa veier ca 50 g mer enn Bergans super lett, så jeg kan like godt slenge den i sekken, som en annen regnbukse. Jakka veier endel mer enn regnjakka jeg sydde, så den havner nok ikke i sekken på fjelltur. Jeg får ta en tur i dusjen med regnjakka og se om jeg blir våt da. Jeg ble jo litt kjent med stoff og stil under dette prosjektet og fant ut at det regntøystoffet de har, er ganske lett. Så kanskje jeg gjør et nytt forsøk. Søsteren min mente det var lettere å sy noe fra bunn, enn å sy om noe. Lurer nesten på om jeg burde ønske meg en symaskin til bursdagen min, for jeg har funnet ut at jeg kan sy alt det ingen andre har brydd med å produsere. Så får jeg det slik som jeg vil. To madrasser til bura i bilen, med plass for vannskål. En stor godbitpose til å ha på hoftebeltet. En lomme med glidelås som også er sydd til hoftebeltet. "Ullsokk" til å tre utenpå de svinkalde fotsengene jeg må bruke. Ullpute med fyll fra egne hunder. Og nå skal jeg se om jeg kan forvandle bukser med hull, til en ny treningsvest. Det er noe tilfredsstillende med å lage ting selv 😊

Er vel greit å vekke liv i en litt gammel tråd? Denne høsten har jeg fordypet meg i ullundertøy. Åsaken er at jeg i mange år har brukt aclima. Nå er jeg jo også så heldig at de har lagerutsalg ikke så langt fra der jeg bor. Klærne holder lenge, syns jeg, og de har en ekstremt praktisk trøye, jeg ikke har funnet andre steder. Men det har dukket opp et problem. Jeg vet ikke om det er fordi jeg bruker klærne mer, svetter mer eller om det har skjedd noe med ulla de siste åra. Men trøyene får etterhvert (noen ganske raskt) en svettelukt som for alt her i verden ikke vil bort. De kan lukte greit når jeg tar de ut av maskinen, men så fort de blir litt varme, kommer stanken. Jeg bruker mer ull nå enn før, jeg går gjerne et par svette turer i løpet av dagen, men jeg bytter klær når jeg kommer hjem og henger de våte til tørk. Dette skal liksom fungere med ull, men tydeligvis ikke med all ull. Aclima bruker en behandling som heter total easy care og er en type superwashbehandling. Jeg har tenkt at det er supert for meg med adhd, som glemmer å følge med på hva jeg slenger i hvilken vask. Men så googlet jeg. Tror jeg var nære ved å runde internett. Men jeg ble ikke klokere enn at superwash betyr overhode ingen lanolin og et tynt lag med polymer. Så, ok, hva er polymer? Ifølge wikipedia kan det være både det ene og det andre, men oftest er det plast. Og superwash skal visst nok fungere slik at dette laget rundt fibrene utvider seg når det blir vått. Men... Vil ikke det gjøre at bakteriene kapsles inn når klærne vaskes? Og hvorfor tillater woolmark at de kaller ulla 100% ull dersom det er et plastlag rundt? Jeg har konkludert med at ullboxere skal få være superwash, jeg syns det er greit å vaske de på vanlig vask og ikke en skånsom ullvask. Men alt annet vil jeg skal være uten superwash. Jeg får heller ta medisiner før jeg vasker klær 😂 For ikke så lenge siden, skulle jeg vaske en stilongs og en bukse jeg hadde sølt på. Jeg trodde jeg satte maskina på hygieneprogram (man må jo overdrive på sparsomme maskiner dersom man vil ha noe rent) og 40 grader. Jeg hadde visst satt på 80 grader. Buksa hadde ikke lenger tapede sømmer, men stilongsen var like fin som alltid. What???? Ull på 80 grader, hard vask og den krympet ikke engang litt! Er det i det heletatt ull i 100% ull? Stanktrøyene blir gradvis byttet ut med ull som ikke er superwashbehandlet. Og der dukket det opp et nytt problem. Hvordan vet jeg hva som er behandlet og ikke? I klærne til aclima står det total easy care. Men så fant jeg en trøye hvor det ikke sto noe om noen behandling. Jeg spurte og de mente alt var superwashbehandlet. Jaha, så det er faktisk klin hakke umulig å vite? Jeg vet nå at Kari Traa og Sweet protection er uten superwash, men skal det være nødvendig å sende mail til alle produsenter, for å høre? Den ene ubehandlede trøya lukta ganske suspekt etter litt bruk. Men etter å ha hengt et døgn eller to, luktet den ingenting lenger. Jeg er også overbevist om at tøyet oppleves varmere uten dette plastlaget. Så overbevist at også stilongser byttes ut. Der har jeg ikke hatt noe stankproblem, men jeg vil ha ull, ikke plast! Her så det jo ut som det var et og annet opplyst ull-hue. Er det noen som vet hvordan man kan se om et ullplagg er superwashbehandlet eller ikke? Og er det noen som vet om Lanullva er behandlet? Blir også tykkere ullgensere behandlet? Det burde finnes en liste. Aller helst burde det blitt krav til tydelig merking. Og når jeg først er inne på ull. Jeg tova sitteunderlag til foreldrene mine, av ulla til hunden dems. Noen ganger er ulla nærmere enn man tror, og helt gratis 😀 Jeg fant ut at en langhåra lapsk vallhund toves mye lettere enn en Groenendael (som ikke har utstillingspels), Jeg laget en ullpute av hundene mine. Jeg fikk ulldyne til bursdagen min og den er helt fantastisk. Så jeg ville ha pute også. Så tenkte jeg at det kanskje ikke var nødvendig å kjøpe når jeg har to hunder med mye underull. Det skal mye ull til for å fylle en pute, men den ble fin å ha oppå tempurputa. Veldig delig når man har rundt 0 grader på soverommet. Nå prøver jeg å bestemme meg for om jeg skal tove en overmadrass, eller prøve meg på kardanger til vinterstøvlene mine. Aldri tova noe før, så jeg vet egentlig ikke helt hva jeg driver med 😅

Vurderer å splitte opp nedover forbi eksisterende glidelås og sy inn en Bergans Expander. https://www.bergans.com/no/turutstyr/soveposer-og-liggeunderlag/tilbehor/expander-dark-grey Jeg bruker WM Puma MF med WM Expander. Når jeg har expanderen montert på Pumaen, så blir Overbagen for liten slik at jeg ikke får utnyttet plassen.

Endte opp med en ny bergans trollhetta 95 🤣 da veit eg ka eg går til. Ikkje den beste sekken på markedet kansje eller kansje en glemt sekk i alt prat om sekk? Den har i værtfall tilnærma d eg er ute etter. Har ikkje samme styrken som norrøna recon men den har resten eg verdsette til mitt bruk. So får vi sjå om den held i like mange år som den første trollhetta eg hadde 😊

Det er visst en pakke med 12 kniver.

Obs, der husket jeg feil! Nova-brenneren i en trangia adapter passer ikke i Fireboxene, og da gjør nok ikke Omnifuel det heller - da den også har regulatorarm det ikke er plass/utsparing til. Var gassadapteret jeg hadde på netthinnen da jeg skrev. Har Optimus Nova med adapter som brukes med trangiakjøkkenet, og samme for Optimus Polaris (men til den måtte lage et hull til slangen i bunndelen av kjøkkenet, tilsvarende det Memento mori viste på bildet her for Omnifuel).

Hei. Vi var en uke med kano i jyltningsmarka i fjor sommer. Det var kjempestas. Startet i sør av vannsystemene og padlet rundt i alle kriker og kroker. Vi berget unna med to tre korte næringer. Femundsmarka light. Ungene fikk en del fisk også. Og vannene var varme så de badet en del. Anbefales. Men! Dere er ikke alene og må regne med å møte en del folk.

@Tom42, lykke til! Håper virkelig å se ett bilde av en fornøyd Tommen i Femunden i løpet av September! God jul!

God jul Tom. Du er rå og jeg ser frem til den turrapporten 👍

Godt å høre det er positive tanker Tom. God jul! 😊

God jul og lykke til med opptrening!

☃️ Glad jul! 🎅🏽 Ser frem til bilde av knitrende kvistbrenner ved Femunden...

God jul Tom! Det er bra du ikke mister håpet! Det er bare å trene seg opp igjen og se frem til nye turer

Lykke til med opptreningen og God Jul @Tom42

Lykke til! Ser frem til rapporten fra Femunden! 💪👍

Laksefjordvidda i fjor. Midt på natten etter ca 10 timers forflytning. Målet i sikte.

Tørrsvidd friluftsliv for tiden, men det naturen mangler av skjønnhet sammenlignet med Norge oppveies av over 10 timer med deilig dagslys.

Qgis - fullverdig og gratis kartprogram. Så bruker du wms topo4fra kartverket som bakgrunnskart, tegner inn og editerer som du vil, og eksporterer til gpx når du er fornøyd.

Viktig å benytte seg av de siste dagene uten snø i Oslomarka. Da ble det tur til Barlindåsen lørdag. Utrolig flott vær. Tåka lå tykk over Maridalsvannet og innover Maridalen. Her ser vi fra Barlindåsen mot Oslo. Fra Barlindåsen mot det jeg tror er Øyungskollen. Maridalsvannet bader i tåke.

Helgetur til Runde og Ørsta, en natt på Runde fyr og en svipptur oppom Rundabranden og Sandshornet. Deretter sesongstart med ski på bena, en runde i lysløypa i Ørsta. Finfin vestlandshelg med @Elisabethsk og @Tessatroll

Vanlege turen opp bak huset. Kvitt her vest for bergen enn så lenge, på tirsdag er det meldt 50mm regn

Etter uker med drittvær kom både snø, minusgrader og sol. Ble et par-tre timer på fine vinterveier i hjemlige trakter. Piggdekka er på. Ikke en sky å se. Snart kveld.

Ble en tur langs fjæra på Sør Senja i går, siden snøen har tint godt i høyden i de siste dagene. Furubål og bare kos. Må ta ei utenatt under åpen himmel i området snart, det må være perfekt.

Et par kaffekopper i det fri på tur hjem fra jobb i dag også, fin tur (fornuftig med brodder på turen ned)

Tok meg fri fra jobben i går for å få med meg sesongens første snøfall i Nordmarka - det var varslet om store snømengder, og la opp til å gå over et par koller i går og enkel retur i dag. Startet fra Vaggestein i lett snøvær og et par minusgrader. Et lite snølag på hard sti, isete enkelte steder. En slags utsikt nedover mot Skar: Sur vind og avblåst ved utsiktspunktet på Mellomkollen: Bratt nedover til Svartputten, med avblåst is: Videre bratt forbi foten av Midtkollen, over den utsiktsløse toppen på Gaupekollen, så bratt ned til Sjuputtmyra. Det rant fortsatt såvidt i bekken sør for myra, greit nok myrvann, fylte vann der. Lenge siden forrige overnatting med frost, hadde glemt hvor godt det hjelper på kroppstemperaturen å få i seg mat. Det hadde ikke falt de helt store snømengdene i går og i natt. Bilde tatt i dag:

Kommunetopp! Da Osprey sendte meg en ny Atmos AG 65, fant jeg ut den måtte få en høvelig innvielsestur - selv om det nå bare ble en dagstur, da. Det ble tur til Tveitakvitingen (1299 moh), stedet der grensene for kommunene Samnanger, Fusa og Kvam møtes ved toppvarden - og de to førstnevnte har ingen høyere fjelltopper enn dette: Jeg parkerte ved Furedalen alpinsenter, og hadde vært lur nok til å slå ned baksetene og hive sykkelen bak i bilen - så de 3-3,5 km på grusvei til Mødal gikk en del kjappere enn om jeg skulle ha benyttet apostlenes hester. Da jeg planla turen i går, fant jeg ut at jeg ville gå via Kjel - det er vel ikke den vanlige traséen opp, men jeg syntes den så kul ut. Og det var rett - her er et bilde av utløpet fra Kjelvatnet, der jeg vil gå på venstre side og deretter opp skråningen der, mens neste bildet er tilbakeblikket: Siden yr ila natten hadde blitt mer pessimistisk og meldt tåke fra ettermiddagen, kjørte jeg på oppover, og var på toppen ca kvart på tolv - jeg tok ingen lang pause der, siden antallet lave skydotter syntes å øke etterhvert, og jeg liker ikke tåke til fjells. Men jeg tok meg tid til et eple, litt vann og litt avslapning da det kom noen solstråler. Og sekken funket veldig bra, gikk ned en størrelse til medium og tror det var lurt. Var helt greit å gå ned, skyene kom aldri ned i synet mitt - det var faktisk bare småpent å se på: Tok det jeg antar er standardløypa nedover, forbi Såta som ligger midt i bildet nedenfor: En flott tur på 19 km (hvorav 6-7 km på sykkel) og 1057 hm på fem og en halv time iflg Locus-appen Andreposten er oppdatert med forbedret status på kommunetopper. 3 måneder igjen av året, og jeg er nesten i mål... Mulig jeg gjorde denne utfordringen for enkel for meg selv? På den annen side har den jo uansett trigget mange fine turer

Da ble det jammen Steindalsnosi likevel Utfordring er utfordring, og selv om jeg hadde fått råd om at dette kunne bli slitsomt og vondt pga ugunstige føreforhold, så tenkte jeg at jeg alltids kunne snu om det ble for galt. Men jeg hadde nok aldri lagt i vei uten 2019-utfordringen min ... Egentlig en ganske beskjeden tur i lengde: Startet lørdag morgen med å sette vinterdekk på bilen, og i halvett-tiden ble kursen satt fra Bergen mot Galgeberg på Sognefjellet. Var fremme ved en ubenyttet parekringsplass i 17-tiden. Tok litt tid å få på utstyr, og så måtte jeg koble sammen to ryggsekker for å få med det jeg ville ha med - og min største, en 65 -liter, er for tiden ikke tilgjengelig. Jeg kunne ha gått ned et par hakk på komforten og brukt en bivysekk, men bestemte meg for at telt var bedre. Har en hofte som er på bedringens vei, og en skulder som akkurat har begynt å krangle, og da gjelder det å ha frihet til å finne gode sovestillinger i nattens løp Jeg gikk en times tid fra parkeringen, og var da kommet opp på så vidt over 1600 moh. Det var flott kveldssol, den gjorde sitt til at snøen var temmelig råtten på turen opp, og jeg var sliten. Men utsikten mot Steindalsnosi var lovende - det burde gå an å komme seg opp der, vel? Nøt kveldssolen og spiste jeg litt og satte opp teltet ved en varde. Etter solnedgang trakk jeg inn i teltet og leste litt mens jeg hørte på radio, før jeg sovnet. Var litt kjøligere enn jeg hadde tenkt på natten, så da ble det opptil flere nattlige ærend, og jeg la dunjakken over soveposen - det hjalp Søndag morgen var jeg oppe litt før 8, og etter å ha tatt ned telt og pakket den ene sekken full av leirutstyr, satte jeg den igjen - den andre, som var mye lettere, tok jeg på ryggen da jeg startet på turen mot toppen i 9-tida. Tråkket skikkelig gjennom ned i en bergsprekk en plass, men det gikk bra - og jo høyere jeg kom jo bedre bar snøen. Ganske bratt steinur før man rudner kanten mot toppen. Halvannen time etter at jeg startet, var jeg på toppen - svett og fornøyd Solen varmet, nesten ikke vindpust, og fantastisk klar utsikt! Der og da tenkte jeg med meg selv at det ikke var så dumt å utfordre seg selv litt Slappet av og koste meg en halvtime toppen, men jeg ville ikke sitte for lenge - når solen fikk bearbeidet snøen ble den fort råtten. Så jeg kom meg ned til leiren igjen, spiste litt og dro videre mot bilen med to sekker. Det gikk greit uten uhell - og jeg var tilbake i Bergen i halvsyvtiden. Og dermed ble det to nye fulle "progress bars" i andreposten i denne tråden - jeg manglet en uteovernatting og jeg mangøet en 2k i Jotunheimen Nå mangler jeg bare to kommunetopper og en Fjelltrimtur - og da føler jeg meg ganske overbevist om at jeg kommer i mål her

Da ble det både Fjelltrimtur nr 9 og endelig juledessertmulter i dag Dro med bror og svigerinne til toppen av Tyskenghatten (538 moh) på kanten av havskodda på en fin tur oppover. Forsøkte å få kontakt med en nevø som var på konfirmasjonssamling på en øy i Årsetfjorden nedenfor toppen, men det gikk ikke (det vise seg senere at de badet i sjøen ). I starten lå skodda ganske tett inntil stien: Men til topps kom vi, gitt : Tilbakeblikk etter at jeg la ut på tur vestover, mens turfølget dro ned til bilen igjen. Tyskenghatten til venstre, Heilhornet bak til høyre, og nevøen på øyen foran nedenfor Heilhornet: Og det ble ca 3 liter perfekt modne multer på turen nedover mot Hiller: Skikkelig fin sommerdag, med en givende tur i høyden Og andreposten er blitt oppdatert igjen.

Fjelltrimtur nr 8 i år er i boks - det ble Hestviktind (294 moh) ved Ottersøy Var i stuss på om skodde ville holde seg borte - den rullet inn og ut fra nordvest - men det gikk fint, gitt! Brukte krefter og lunger på turen opp, og det gikk unna på 35 minutter. Slappet av på toppen en stund, og tok mange avstikkere på turen nedover på utkikk etter multer - men det ble bare en håndfull. Laber multefangst så langt denne sommeren. Flott tur i sol og kjølig vind - og andreposten er oppdatert med forbedret status

Her kommer en brannfakkel: Jeg er lei av disse stadige angrepene på Insta-campere. Det går nesten ikke en uke her inne uten at det i en eller annen sammenheng rakkes ned på noen for noe de har publisert på Instagram. Hvor vidt folk tar med seg juletrebelysningen og norgesflagg på tur er helt uten betydning for min del. Jeg synes det er hyggelig at stadig flere oppdager og benytter seg av naturen. Jeg synes ikke noe om å henge ut andre, utelukkende fordi de velger å gjøre ting på en annen måte enn det som lever opp til "Fjellforum-standarden". Sett utenfra kan ikke dette fremstå som et spesielt gjestmildt miljø. Jeg synes også vi burde tatt en ekstra kikk på oss selv før vi kritiserer andre, all den tid vi sitter her inne og diskuterer utstyr opp og ned i mente, i stedet for å være på tur. De som publiserer klisjefylte bilder på Instagram kom seg i det minste ut. Om bildene så er tatt i bakhagen og det ikke ble overnattet der, spiller det virkelig noen rolle? I såfall hvorfor? Jeg kan forstå at det å ta bilder for publisering på sosiale medier ikke er for alle. Jeg kan også forstå at noen mener det tar noe vekk fra turopplevelsen, men hvorfor skal det være det eneste riktige? Jeg kan se for meg at en nybegynner kommer over en av disse trådene, hvor han eller hun er brukt som eksempel i en aller annen sammenheng. Det kan ikke være spesielt motiverende. For å bruke et uttrykk fra de amerikanske langdistansestiene "Hike Your Own Hike".