Vinnerliste

I dag har jeg ikke kjøpt noen ting som helst, men for en tid siden kjøpte jeg en ting som skulle bety at jeg ikke trengte å kjøpe ny turkopp! Og det var faktisk penger spart. Så, i dag ble jeg ferdig å spikke min egen kuksa. Nesten gratis. Fikk til og med kubben gratis. Rommer ca 250-300ml. Oljet og klar.

Nye ALFA Impact A/P/S GTX Det er alt over to måneder siden jeg fikk de nye skoene. ALFA Impact A/P/S GTX – til den nette sum av 5 sterke laken. Det har liksom ikke helt vært forhold for nye sko. Av erfaring vet jeg at det kan gjøre ganske vondt å ta i bruk nye fjellsko. Jeg sliter med en storetå som brakk for ganske mange år siden. Det har gitt en litt bredere lest ved det innerste leddet av storetåa. Med ekstra trykk, gir det ubehag – og smerter. Nye sko er ofte litt «trange» i starten. Etter antakelig omtrent 20 par med ALFA Walk King var det altså tid for å prøve noe nytt. Walk King holder normalt noe over ett år. Da er Gore-tex`en hullet, og skoene begynner å bli slitt. Sålen ville antakelig ha holdt en stund til, men det er mange år siden jeg syntes det var greit å gå våt på beina. Da betaler jeg heller prisen for nye sko. Som nevnt var prisen på de nyeste skoene høy. Nesten det doble av Walk King. Etter å ha lest om IMPACT skoene, mener jeg ALFA lover «gull og grønne skoger». Garanti og gode greier. De gode greiene, vil si mulighet til å få ny både innmat og såler. Eller som ALFA skriver: «ceated to be enjoyed a lifetime». Nå er «a lifetime» med fjellsko for meg, antakelig ikke mer enn 10 år fremover. Selv om skoene bare holder 5 år vil de likevel gi god valuta for pengene, holdt opp mot å fortsette med Walk King. Det går muligens frem av det jeg har skrevet, at jeg ikke helt «stoler» på reklamen, jeg akter likevel ikke å gi meg første gang jeg sender skoene til reparasjon - muligens andre gang... Med nye sko på beina, var jeg ikke klar for en langtur. Det kunne passe med en tur der jeg eventuelt kunne korte inn, eller gjøre turen lengre etter som det passet. Bjørndalsfjellet ligger lagelig til for en slik tur. Det er mulig, bare å gå opp til topps og så ned. En tur på tre-fire kilometer, men med en del høydemeter. Det er mulig å forlenge turen ved å ta om Fjogstadnuten – og Dalsnuten om alt stemmer og formen er på plass. ALFA Impact er tyngre enn de lave Salomon-skoene jeg har brukt den siste tiden. Ny sko er også ofte stivere i sålene en når de er brukt en stund. Til og begynne med kunne jeg kjenne at det glapp litt bak i hælen, men etter noen minutter oppover bakkene mot Bjørndalsfjellet, glemte jeg det og konsentrerte meg om pusten. Det var fredag, og ikke mange biler på Gramstad. Det blåste. Mer enn det har gjort på lang tid. Oppe i skaret rett før den siste bakken mot toppen, var vinden opp mot 14-15 m/sek – eller liten til stiv kuling. Jeg hadde problemer med å holde rett kurs enkelte ganger. Det var andre ute i vinden. Jenter alene på tur – selvsagt. Jeg treffer oftere jenter alene på tur enn gutter. Og totalt sett er det mer jenter ute å tråkker i terrenget en gutter. Noen burde ta seg sammen – gamle gubber som meg teller ikke... Det ble til at jeg la turen om Fjogstadnuten i tillegg til Bjørndalsfjellet, og fikk en skikkelig fjelltur, på en fredag. Skoene fungerte med andre ord som de skulle. Egentlig er jeg litt imponert. De passet perfekt på foten – som Walk-King. Det virket som om overlæret var mykere, og derfor ikke trengte så mye bruk for å kunne «glemmes» Sålen har samme mønster som sålen på Walk King, og kjentes helt lik ut i bruk. Jeg beholdt skoene på etter turen. Vanligvis er jeg kjapp med å skifte til andre sko, når jeg tar i bruk nye stive Alfa Walk King. Og en ting til – knuten på skosnorene holdt hele turen. Det har aldri hent før med nye sko. Om de er vanntett, fikk jeg heldig vis ikke testet, selv om det kom noen dråper under turen. En fin tur og en grei «innkjøring» av de nye skoene. Les hele artikkelen

Angående klasseturer: Jeg har arrangert flere teltturer med klassen til datteren min med veldig godt oppmøte. Men vi har ikke dratt til Hardangervidda, vi har dratt i nærskogen. Da blir terskelen mye mindre.

Vi har jobbeturer og koseturer, og det har vi hatt siden datteren min var veldig liten. Jeg synes ikke det ene er generelt bedre eller dårligere enn det andre, en god mix er best. Vi kan presse dagsetappene, spise tørket mat og gjøre det enklest mulig, eller vi kan sløve rundt i leir og bruke mesteparten av dagen på å bygge snømann. Det hender selvsagt også at en tur endrer karakter underveis. Vi var i Børgefjell sist påske og hadde planer om å gå langt, som vi pleier i påsken. Det ble fort klart at datteren min var sliten og umotivert, så da la vi om ruta til en veldig snill liten runde, nøyt sola sola og finværet og bare koste oss. Det motsatte har også skjedd, hvis vi brått har fått lyst til en topp eller en rute.

Tror nok for noen så er nettopp det forbanna km jaget selve turgleden. Og om det er tøffere å dra på vintertur med masse barn eller løpe rundt i tights på fjellet er det samme for meg, bare folk er lykkelig og finner turglede i nettopp det de driver med. Og irritere seg over andre sine gleder er sjeldent noe positivt

Fikk kjøpt Western Mountaineering puma GWS sovepose posen som Terka linket til, så er happy nå. Takk til @Terka for hjelpen Takk til alle som tok seg tid til å svare.

Innskjerping på organisering i kassene bør til her føler jeg. Jeg kjører bare 1 kasse nå. Fordi det går vekk unødig plass ved for mye kasser. Og den er til mat. I tillegg presser jeg opp i alt av matrelatert, som bestikk, tallereken, kopper osv.. Drivstoff i tykk pakkpose bakerst i Fjellpuken. (Det blir nemlig et rom bak kasse som passer perfekt til drivstoffflaskene + brennerne legges oppå dette igjen.) På mange turer hvor jeg har med isborr er det dessverre en fordel om dette legges i bunn av pulken. Dette krøller til organiseringen en del, men er verdt det veltemessig om alternativet er å ha det øverst. Dermed deles resterende opp i pakkposer. Disse rulles ikke tett slik at de enklest lar seg forme. Kun hvis det er mye fuktig nedbør under forflytning så lages de mer tette. Har en egen liten pakkpose med "turelektronikk" der powerbank, lommelykter, radio, teltlykt osv er. På toppen teltpose og bedding. Ser gjerne da slik ut. Her har jeg vel en ekstra sovepose for kompis i beddingen også. I tillegg var vi 3 stk på tur og da har jeg med et skumunderlag som er like stort som bunn på innerteltet. Den er visst også brettet inn under beddingen der ser jeg...

Jeg bruker to av IKEAs handlebager FRAKTA 71L. Passer bra I Fjellpulken Explorer 168cm. Inni dem er det meste fordelt I pakkposer. Hvis man er glad I teltet og ønsker at det skal holde en stund uten for mye reparasjoner, så ville jeg heller brukt løsningen med en egen pulkpose til teltet som Espen bruker, fremfor å bare legge teltet rett oppå pulken uten noen form for beskyttelse samt en skarp spade I tillegg slik som Hvitserkvideoen viser.

Gå inn på Cumulus sine nettsider og design den dunposen som ønskes. I nest siste steg trekkes polsk MVA fra prisen. Knallgod kvalitet og pris. Du kommer garantert under 6000kr for en pose i toppkvalitet.

Takk for det! Jeg brukte kun håndredskaper, synes det er mer sexy og samtidig er det mer passion å lage det på den måten synes jeg. Jeg brukte i hovedsak kun fire redskaper, men det er garantert andre måter å gjøre dette på, for dette var min første gang, så forbedringspotensiale an mass. Dette brukte jeg; 1. Øks. For å hugge til formen på koppen fra kubben. 2. Stemjern, buet og rett. Først buet, for å starte uthulingen. Deretter rett for å skrape ut de massene i midten som sitter godt. 3. Skjekniv. Dette for å hule den ut og forme hulen i koppen slik at man kunne få en form og ikke bare ett hull. Dette gjorde det greit å fjerne en ok mengde treverk slik at man ikke kappet vekk for mye om gangen. 4. Spikkekniv ala Mora 106 for å forme utsiden og spikke til håndtaket og kanten, da både innsiden og utsiden. I følge de som er råe på dette er visst Mora 106 nummer èn på akkurat dette området. Utover dette brukte jeg grovt sandpapir med 80 grid, og sag ifbm kapping av kubben. Oljet med rapsolje, og hullborr på håndtaket.

Langen Gjestegård er bebodd hele året, men den holder normalt ikke "åpen" som gjestegård i julen. Det er sikkert mulig å få leid hytte der i julen, men du kan trolig ikke regne med annen type service. Det er også normalt svært liten trafikk med skuter i Femundsmarka så tidlig på vinteren. Reinen har ikke kommet så langt sør på det tidspunktet, så det er ingen kjøring i den forbindelse. Femunden er heller ikke alltid frosset og farbar til jul, så det kan være krevende å komme seg inn til Røsanden for å gå opp Røa. Normalt vil du måtte finne og brøyte vei selv om du vil innover på julefeiring.

Med det antallet barnebursdager, stort antall av fritidsaktiviteter, osv. osv. som binder opp familier med barn i barneskolealder så skjønner jeg forsåvidt at det er mange som har problemer med å få skvist det inn. Ikke alle som har interessen, og dermed ikke utstyret til det, også. Jeg har selv flere ganger hatt med klassekompiser av barna mine på deres første telttur sammen med oss, eller på sin første vinterovernatting. Stort sett så har jeg da enten stilt med allt av utstyr til dem, eller supplert det de har med vårt turutstyr. Der er kjempekoselig å få lov til å skape slike opplevelser og minner både for dem og mine egne barn. Selv liker jeg også å ha det litt bratt både oppover og nedover, og gjerne turer som utfordrer (utvider) komfortsonen innimellom. En god mix av type turer og aktiviteter er det beste.

Ja nærturer er nok enklere, men når vi skal legge opp til baras premisser og mange ønsker seg f.eks Blefjell som jo bare er 1.5 time unna så er det foreldrene som faller fra så her får vi gjøre noe he-he.

Den var fin, å lage en egen turkopp har jeg også på agendaen. Brukte du bare huljern eller ble det bruk av mer avanserte maskiner ? lattude

Turglede er den følelsen man har når man skjønner at man slipper å irritere seg over at man ikke dro på tur forrige helg heller... ;-)

Folk er forskjellige. Jeg kan godt dra på tur på Hardangervidda (under tvil nå etter sommerens mygghelvete der 😂) men jeg trives best høyt oppi steinrøysa. Ikke fordi det er vanskeligere og kulere, men fordi det er dit jeg må. Hele min sjel skriker etter å komme seg opp dit. Ser jeg en fjelltopp så får jeg et sug i magen. Men det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan nyte rolige nærturer på flata. Tvert imot gir natur meg noe uansett hva og hvordan og hvor. Man må bare være oppmerksom på den og å nyte det man har når man har det. Akkurat nå har jeg bare skogen her og den er litt oppbrukt. Men alt er bedre enn ingen ting og tur her er mosjon og mosjon er alltid bra. Og alt er bedre enn asfalt og betong og stressa folk.

Det ser ut til at du har ei flamme rett over forvarmingsskåla, det skal du ikkje ha utanom når du forvarmar. I så fall har du truleg ein lekasje. Dersom pakningane er nye, må du truleg stramme litt meir mellom stigerøyret og brennaren. Stram litt i gongen og prøvefyr att heilt til det er tett. Gratulere med ein bra brennar, ein av mine absolutte favorittar.

Du er avhengig av en GPS som støtter både minnekorttypen du har og kartformatet, så det er veldig lurt om du oppgir hva dette er...

Hvordan format er det på minnekortet du vil fortsette å bruke da? De fleste nyere modeller bruker vel trolig micro-SD kort i dag så om kortet ditt er vanlig SD begrenser vel det utvalget til eldre modeller. Om du har kart i micro-SD format så finnes det vel adapter andre veien.

Hvorfor er man enten eller? Hva med flesteparten av oss som varierer turene? Både de raske og høye, de rolige bålterapiturene, de nervepirrende og de hvor man må lokke med seg de små eller vriompeiser osv. Mye legges ut på sosiale medier og mye får aldri sett SOME-lyset. Heldigvis er folk ofte mer nyanserte 😀

Enig med deg @tshansen Folk må gjerne løpe av gårde i fjellet i tights og en liten sekk med energibar og lett sekk, men det jeg ikke fikser er de som skryter av hvor langt de har gått eller hvor raskt de nådde en topp, noen slår seg litt på brystet, da spør jeg: hvordan taklet du en tur med 2-4 unger på vintertur? da ser de rart på meg, nei det har de aldri gjort, Å kan jeg si da, men det er jo DET som er en skikkelig utfordring, løpe fra hytte til hytte eller kle seg dårlig i fjellet, det kan jo alle klare. men sørge for at små barn er tørre, mette, varme i -10 grader på f.eks Blefjell, ja DET krever sin kvinne eller mann som virkelig kjenner naturen så bare smil til de som løper rundt i fjellet, fint for de altså! men som sagt, jeg finner det litt "tøffere" å vandre i fjellet en helg eller uke med barna (10 og 13) sove i telt, fiske (først, størst flest) det konkurreres det i selvfølgelig ser det er flere og flere som tar med barna på litt mer høyterskel tur og det er fint å se, det er jo ikke så ille som mange skal ha det til, men man må ha energien til deg. Jeg er så heldig at når helgen kommer så er jeg skikkelig klar for eventyr, slappe av deg kan man gjøre i ukedagene etter jobb og på kveldene Veldig artig å lese her om de som har gått i fjellet i årevis, de er ydmyke og trenger ikke vise seg frem på noen måte, men "ungdom nå til dags" må jo blogge og informere om alt mulig, MEN jeg syntes ikke det kommer så mange tips der ute fra disse unge menneskene. Prøver å komme med noe lurt selv, når man er på tur eller forbereder litt, og det er klart det er moro å dele litt på Instagram eller videoer vi lager, spesielt når man får så fine tilbakemeldinger fra folk som blir inspirert og faktisk LAR seg inspirere. Veldig bra! 2 pulker er pakket og klare til å bli dratt over Blefjell denne helgen, 3 barn på tur pluss meg selv, vekk fra regn og varmegrader og opp i høyden til minusgrader og snø ha en fantastisk helg!

Det @Espen Ørud skriver. 👍 Dvs jeg har ikke fjellski men randonee. Deriblant også Åsnes Falketind 68 med randoneebindinger. Jeg lar disse stå med myk voks i sommersegongen, samt vokser dem med det jeg har av voks (Har jeg ikke voks for kalde temperaturer i bagen om jeg vokser dem i januar så bruker jeg det jeg har). Jeg vokser skiene innimellom i sesongen når jeg ser at dem har fått kjørt seg, samt går over stålkantene for å ha skarpe kanter til skare/isforhold. Ang voks og feller, har du vokset og siklet, og har en "støvfri" såle, så er dette ikke et problem hverken for kortfeller eller langfeller. Kald voks i sålen ødlegger ikke limet på fellen. Og har du bra lim på fellene så sitter ikke limen igjen på skia heller. Største utfordingen jeg har ift ski og glid er vårsesongen med plussgrader og mye vanninnhold i snøen. Da lugger det på nedtur og snøen oppfører seg som lim mot skia. Vurderer da å gå leggge mer struktur i sålen på skia, men stort sett så gidder jeg ikke og banner litt i stedet når skia pluttselig lugger/bremser opp.

Om du kikker litt rundt så har du jo denne ubrukt på finn.no til 1250,- med T-Lim = - 26 C (Men den er str Long / Op til 198 cm pers lengde): https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=163594179 Og vil du ta den helt ut ift Werstern Mountainering og kan strekke budsjettet en tusenlapp så får du en ubrukt WM Puma med T.Lim = -32 C(antagelig enda lavere, WM er konservative på temperatur) til 7000,- : : https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=163001652 Dette er ca halv pris av listepris, og er en pose som vil vare svært lenge. Personlig ville jeg hatt en pose som ikke er for lang ift brukeren da dette gir en del mer pose/rom i posen å varme opp. Dun vs syntet kommer ann på bruk/bruksområde (og betalingsvilje), vekt og pakkevolum er andre kriterier som kan være viktig om dere skal bære utstyr i sekk på vinteren (mindre viktig ved bruk av pulk.) Innmellom prisen på nevnte eksempler så finnes det et hav av gode poser.

Varhaug gamle kirkegård til Hå gamle prestegård. Det var aldri spørsmål om Bestyrerinnen skulle på tur søndag. Det var alt avgjort på lørdag. Hvor og når var et annet spørsmål. Bestyrerinnen ville, nesten som vanlig, gå tur langs stranden. Og som alltid synes jeg turer langs sjøkanten er noe kjedelige. Det er ikke mange bakker helt ute på kysten. Det er derimot mange og lange sandstrender. Jeg kom til å tenke på vinterturen frem for noen, Fra Varhaug gamle kirke til Hå prestegård. Alene blir det å ta turen frem og tilbake. Tilsammen blir det 18-19 kilometer. Med flere i følge, er det mulig å bare gå en vei ca 8-9 kilometer. Sånn passe langt, synes Bestyrerinnen. Hvem som eventuelt skulle være med, var et spørsmål. Jeg ringte broderen. Han ville gjerne være med på søndagsturen. Da han hørte hvor vi hadde tenkt å gå fikk han også med sin kone -Bjørg. Vi ville bli fire på tur denne søndagen. Søndag er en populær turdag. Det var andre enn oss nede ved Varhaug gamle kirke. Det sto en del biler og det var folk på vei. Vi tok ut mot nord. Det er vanligvis bedre å gå fra nord mot sør. Om sola skinner, blir det ofte en grei tur. Med solskinn i ansiktet. Vinden kan være lei helt ute ved sjøkanten. Her er det bare Nordsjøen mellom strandsteinene og England. I dårlig vær unngår i hvert fall jeg å gå langtur i sjøkanten. Vinden har holdt seg borte i mange uker. Vi har hatt omtrent vindstille lenge. Det er ikke ofte dette skjer. Vind er mer vanlig enn vindstille... Denne dagen gjorde det ikke mye om vi gikk nordover. Sola var for det meste godt gjemt bak skydekket. Vi gikk i overskyet vær. Hadde vi gått andre veien, så hadde vi fått solskinnet rett i øynene. Sola står lavt midt i november. Selv om det var så godt som vindstille, var det en gald og litt «grøssen» søndag. Temperaturen var rundt null da vi startet, og den steg ikke mye ut over dagen. Frost i bakken gir ofte grei tur. Med temperatur over null, tiner det øverste laget og det blir glatt. Vi hadde litt problemer enkelte plasser, og gikk litt forsiktig. Dette er en tur vi har gått en del ganger. Det er lite nytt og vi kjenner de fleste «historiene» rundt plassene vi passerer. Denne gangen kunne vi se at et av de gamle sjøhusene var borte. Det lå en stabel takpanner der det hadde stått. Vi stoppet halvveis. Ved Reimebukta. Her er det en del gamle båthus. Disse er holdt i hevd og er fortsatt i bruk – antakelig. Eierne har laget flere sittegrupper. Både i stein og i tre. Her er det mulig å sette seg ned med kaffe og eventuelt en matbit. Det er faktisk mulig å finne le og sitteplass uansett hvor det blåser fra. For oss ble det bare en kort pause for å drikke saft før vi fortsatte mot Obrestad og fyret. Det er ofte mye folk mellom Obrestad og Hå gamle prestegård. Det er god parkeringsplassen ved prestegården, og på søndagen er det mulig å kjøpe kaffe og noe å bite i på prestegården. Det var nettopp det vi gjorde etter turen. Det er kjekt å kunne ta en skikkelig pause med te og lapp, før hjemturen. En vellykket søndagstur. Les hele artikkelen

Stekt bacon til blomkålsuppe og kaffe smaker fantastisk på gammel primus!

Nå er turen til Gjæva også kommet i bloggen. En stund siden, det var da jeg fant masse søppel, noen hadde slengt inventaret til en båt på øya. Det hadde ligget der i ukevis, men ble hentet etter at jeg hadde vært der, av noen flinke sjeler. Flott tur var det uansett. I bloggen HER.

Er du heeeelt sikker? 🤔

Beveger oss jo et stykke utenfor relevante tema for fjellforum nå muligens, men anbefaler på det sterkeste å sette av en snau time til Hans Roslings Don't Panic! Forklarer på en veldig grei måte hvorfor det vil stabilisere seg, men vi vil fortsatt blir flere mennesker i verden en stund enda.

Eg har stivt drag og taudrag, og bruker tau i 95% av tida, i mykje variert terreng. Når eg tenker meg om kan eg ikkje hugse siste eg hadde stivt drag, måtte vere for ein gong for eit par år sidan. Det er ei vanesak rett og slett. Edit: blei påminna banning med stivt drag på ein tur for halvanna år sidan. Eg ekje vandt med stivt drag, og synes stort sett det er meir til frustrasjon enn glede. Har sakna stivt drag ein gong kom eg au på. Då var eigentleg problemet mitt at pulken var vridd som resultat av eit lengre opphold under takstyrten, og til stadigheit ville svinge 🤷‍♀️😂

Ellers så er det ikke helt umulig å få tak i "Død mann på boks", Forsvarets RSP. (Rester av Sprengt Personell) https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=148484100 https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=149618903

Har ikke med mye. Bare litt lett utvalg av whisky i tilfelle...

Været var bra denne dagen så jeg bestemte meg for en kosetur til Hestedalshøgde (2091). Etter en frokost på bakeriet i Lom kjørte jeg opp bomveien til Tundradalssætri i den usedvanlig vakre Tundradalen. Her oppe er det seterdrift med flere beitende geiter og kuer omkring. Et stykke oppe langs Grjotåi la jeg meg ned på noen varme svaberg og solte meg i nesten en time. Det var til og med så varmt at jeg tok et bad i elva! Videre var det deilig vegetasjon å vandre i et stykke før ura overtok. Siste stykket gikk på snø før jeg stod på toppen. Utsikten var vakker mot andre topper i Breheimen og Jotunheimen. Dette er en veldig lite besøkt topp og jeg møtte ikke en eneste person denne dagen. Etter hvert skled jeg ned fonnene og spaserte ned i Tundradalen igjen. I dag tok jeg en bedre middag på Skeid kro på Bismo før jeg skiftet basecamp til oppe ved Leirdalen. Kveldslyset var vakkert oppe ved Loftet. Bena virket spreke og selv om klokken var passert 20.00 bestemte jeg meg for å ta en treningstur opp på Loftet (2170). Jeg startet i nærheten av Jotunheimen Fjellstue og gikk relativt raskt opp til Loftet. Undervegs hadde jeg gått litt feil og kom borti en del klyving opp mot Vesleloftet, etter det gikk det stort sett i ur og snø. Klokken viste at jeg hadde brukt så vidt over 1 time opp hit (5 km og 1170 høydemeter)! Det hadde kommet litt flere skyer nå, men jeg fikk fin utsikt likevel. Spesielt vakre synes jeg de Vestre Hestbreapiggene der i nord er. Etter 15 minutter pause og klesskift på toppen seilet jeg ned de store snøfonnene nord for Loftet mens jeg nøt solnedgangen i nordvest. Etter en del småspringing ned til bilen spiste jeg noen skiver og drakk litt før jeg stupte til sengs. Turdata: Hestedalshøgde: 5t 45min 1250 høydemeter 15 km Loftet: 2t 15min 1170 høydemeter 10 km