Vinnerliste

Jeg har gjort noe jeg ikke skulle gjøre, jeg har kjøpt ett Hilleberg Unna på finn.no Jeg overtalte meg selv, fordi jeg synes det er for mye arbeid å sette opp tunellteltet mitt med 3 stenger og en halv million barduner for EN enkelt overnatting når jeg drar til fjells for å dra på topptur lørdags morgen. Unna er mindre, lettere, ingen kuldegrop å grave, har færre stenger, stengene er like lange og har mye færre plugger å grave ned. Det gir bedre tid på kvelden og bedre tid om morgenen I ruskevær blir det ikke den slags turer, og i så tilfelle har jeg tunellteltet til den bruken - Fjellreven Abisko Shape 3. Dessuten er det unna ett kjempekjekt kajakktelt for en person, og solotelt til alt annet bruk Blir veldig spent på hvordan det er å leve uten fast fortelt. Nå som jeg har ett solotelt som er så lett og kjapt å sette opp og pakke ned, åpner det seg noen nye muligheter

Fint og rødt i stuen da 😀

Alt med å ferdes i skogen begynte egentlig med bestefadern når vi var på hytta. Han var vant til å være mye ute og tok det videre med oss. Har ellers sett mye turrapporter og video fra folk her på forumet og andre steder. Lars Monsen, Peter Persson bl.a. Mye av det nyttig for å planlegge egne turer. Ser ikke så mye på "ekstremturer" som jeg ikke kommer til å dra på selv. Polekspedisjon blir Vinmonopolet eller Systembolaget for min del. Så har en kompis vært inspirasjon. Han er rimelig treg og sofaglad så når en ser forfall på fasong og kondis der skjønner jeg at det er bra å være i aktivitet mye

Lowepro Format 160 kameraveske. Skal romme Nikon Z6 med påmontert 24-70 4S med solblender, Nikon Z 50mm 1.8 i andre rommet. https://www.lowepro.com/global/format-160-lp36512-0ww/ Og batteri til Z6en.

Min farfar! Grenselos som 14 åring. Gikk den 4,5 mil lange turen fra Norge til Sverige. En gang kom de fra Sverige i uvær, og når de nærmet seg gården så de at det var tyske soldater på besøk. De måtte snu å gå tilbake. Ni mil på dårlig vinterføre, lite sikt, med datidens utstyr, har jeg ofte lurt på hvordan de maktet. Men hjelper vel med fanden i hælene. Reingjeter etter krigen (søstra hans var gift med en same). De var ute i fjellet i all slags vær og vind, og beskyttet flokken mot rovdyr. En kjent fjellfant fra området, Cato Hultmann (blant annet skrevet for Friluftsliv og div. tur bøker) beskrev en gang farfar slik: "Jeg møtte en høyrøyst mann i barføtter inne i fjellet. Sekken var så tung at jeg ikke klarte å rikke den". De har siden vært gode venner. Farfar tok meg alltid med på fisketurer da jeg var liten, og når jeg var gammel nok til å jakte tok han meg med på det og.

Tror jeg skal være litt anderledes og faktisk si min far Han lærte meg fra tidlig alder å gå på ski, plukke bær, fiske, samt tok meg på turer året rundt. Vi dro mye til østfold der vi besøkte familie og der ble det mye fisking. Gammern er snart 86 år, går morratur på drøye 1 time i skauen og en tur på drøye 1,5 timer utpå dagen. Balansen er vel ikke helt den samme som den var men gleden med å komme seg ut i skogen er den samme som for 75 år siden. Vi har bilder av han og min onkel i mønetelt rett etter krigen samt bilder av hjemmelagd kajak som de padlet rundt i på tidlig 50 tall. Han har vel slik sett ingen meritter slik mange andre kjendiser har, men for meg så har han vært ett forbilde på å bruke skog og mark i over 45 år. Så han er mitt forbilde

Har vært inne på Halite Overbag sammen med 3-sesongerposen min. Jeg gikk bort fra denne løsningen da dette trolig ville blitt eneste bruk, samt litt høy pris. Bruk alene er ikke aktuelt da jeg har en dunpose som veier mye mindre og er varmere. Tror Halite Overbag ville fungert ypperlig. Var en tur innom XXL på Buskerud Storsenter, veldig hyggelig og topp service der. Det ble en Mountain Hardware Rook™ 0F/-18C til senhøst og vinterbruk, grei pris og den virker ellers veldig bra. Det er forskjell på 650 cuin og 800 cuin, men synes posen virker fluffy (18cm loft). Størrelsen er veldig positiv da Regular (183cm) faktisk er lenger og litt bredere enn oppgitt, men fortsatt en slank modell. Regular passer nok personer som er over 183cm da posen synes å være 224cm (se nest siste bilde - oppgitt 218cm hos MH, siste bildet). Jeg kunne krype et godt stykke ned i posen uten å være nær forstykket (bare panna og hodet var synlig). Til så få overnattinger vinterstid kan jeg IKKE forsvare en kostbar dunpose. Syntet er uaktuelt grunnet stort volum og mye vekt i sekken. Posen blir ellers brukt om høsten på høyfjellet og i lavlandet senhøst. Legger ved noen bilder av min nye følgesvenn (trolig kunne den loftet enda litt mer etter en stund på senga da bildene ble tatt rett etter at jeg tok den ut av oppbevaringsnettet)

Så fint du har funnet ein sovepose du er nøgd med. Gratulerer Eg trur Mountain Hardwear produserer kvalitet

Glemte dette bildet

Se denne videoen av Steve House (Alpinist, klatrer, forfatter av " Training for the new alpinism"/"Training for the uphill atlete"/etc.), her bruker han en 30 liter sekk: Seff. mange varianter avhengig av type tur.

Ja, og forfatter av flere artikler. Fantastisk flott og lærerik bok. Husket litt feil, så jeg måtte i hylla og finne den frem.

Det var en setning jeg slang på for å minske sjansen for kvelurering, eller tåkelegging (populært nå for tiden) fra min side da jeg ikke har formel kunnskap om dette feltet. Jeg plukker det fra artiklene som jeg opplever stemmer for meg og min kropp. Veldig enig i det du skriver.

Det hadde aldri falt meg inn at de to var i slekt 😂 btw gøy å se at tråden lever videre. Nå følger jeg Ousland og Horn og den reisen de gjør er godt over middels rå. Beste er at de viser verden hva som skjer med klima. Det er ikke en tur med motiv «se så tøffe vi er», men mer en «se hva vi gjør med kloden vår». Viktig.

Jeg tror den største grunnen til at jeg nå liker å reise på tur i skog og fjell er førstegangstjenesten. Har ikke vokst opp med noen som har dratt meg ut på skogturer eller lært meg hvordan å tenne et bål. Lærte vanvittig mye i militæret om hvordan det er mulig å være ut i all slags vær og kulde i dagesvis. Glemte alt i noen år før jeg så Monsen sine tv show og da følte jeg kallet.

Flott inspirasjon dette Takk det samme! Jeg har blitt spurt om jeg har det bra siden jeg har lyst til å feire julaften i telt.....😁 Har bare fortalt det til ungene. Kan ikke dele slikt med andre ikke friluftslivsfolk.

Jeg har feiret jul aleine både i hytte og telt, når resten av familien min har reist bort i juletider. Får mye rare spørsmål rundt dette, men det føles riktig for meg:) Det er noe eget å lage julemiddagen på bål! Anbefaler å ha med litt julemusikk, stemningsbelysning og pynt. Jeg har pyntet nærmeste gran/furu og henger litt glitter i teltet:) Noen gaver må også med ut. Blir nok telt eller hyttejul i år også- god feiring på din front!

Bestyrerinnen og jeg på mandagstur. Det er muligens blitt slik etterhvert at søndagsturen blir mandagstur. Nå skylder jeg selvsagt på været. Eller mer korrekt på YR. Værmeldingen for søndag var mindre bra, og derfor valgte jeg å utsette turen til søndag. Nå ble været bedre enn meldt, men da var jeg alt i gang med å slite til trekket på godstolen. En jobb som må tas på alvor... Bestyrerinnen har også blitt mer eller mindre fast medlem av søndagstur gjengen – selv om denne turen altså går på mandag. Hun ønsket i hvert fall å bli med da jeg nevnte «mandagstur». Nå dro hun på trening tidlig mandagsmorgen, og da jeg gjorde meg klar var hun ikke helt sikker på om en tur etter trening var helt greit. Hun skulle jo også gå tur med andre på kvelden. Det ble likevel til at vi tok ut. Mot Høgjæren. Det ville passe bra med en kjapp runde til Synesvarden og mot Steinkjerringå. En tur på 8-9 kilometer, og som tar omtrent to timer – når Bestyrerinnen er med på laget. Nå er det selvsagt kjekt å ha med følge på tur, spesielt greit om det er Bestyrerinnen. Vi liker begge å stoppe opp for å se på blomster eller for å sjekke utsikten. Sent i oktober var det ikke mye farge å se – uten om brun myr og brunrøde marker. Og selvsagt svart sorpe. Som nevnt var det værmeldingen som gjorde at vi valgte å gå mandagstur i stede for søndagstur. Denne gang holdt YR hva de lovet. Sol og blå himmel, nesten ikke vind (bare 5-6 m/sek over toppene) og temperatur over null. Det var ikke frost, og det lå ikke is fra natten. Det hadde muligens vært bedre med litt frost. Vi måtte hoppe over en del sorpehull på veien rundt. Da vi startet fra Holmavatn, tok Bestyrerinnen mot Synesvarden. Broderen og jeg går - alltid – i motsatt retning, mot Steinkjerringå. Det var litt uvandt å gå runden i motsatt retning, men når bestyrerinnen er med på laget, gjelder det å henge på. Sol og blå himmel. Det lyder jo egentlig greit, bortsett fra at sola står så lavt på himmelen at jeg foretrekker å bruke skyggelue. Med andre ord lite sol i ansiktet. Det er jo enda to måneder til sola «snur». Det betyr at den midt på dagen, skal krype lavere mot horisonten. Dagene er alt korte. Sola forsvinner i sekstiden, og det blir fort mørkt. Det er en litt trist og mørk periode vi går inn i, men november kommer hvert år. Det var flere våte partier, selv om det tørket opp etterhvert. Vi hoppet litt fra tue til tue og tok noen lange steg inne i mellom. Det gikk litt senere enn vanlig, men vi kom rundt. Nå var vi heller ikke alene på tur denne dagen, men det var ikke langt i fra. Vi møtte et par – to ganger, og vi kunne se en person foran oss på vei fra Steinkjerringå mot Holmavatn. Det ble en kjekk og grei tur på høgjæren denne dagen. Høy himmel og sol. Det var mulig å se langt og det var klar luft. Vi kom til bilen i god form. Bestyrerinnen skulle også på tur senere samme kveld... Les hele artikkelen

Det vil ha ganske stor betydning. Du stopper i praksis det mest av avdamping fra bakken. Jeg har vurdert footprint av denne årsak selv, men når jeg ser tilbake er det veldig få ganger jeg har slått leir på såpass våt bakke at det har noen betydning. Stort sett slår jeg leir på fjell / lyng med lite fuktighet i bakken.

@Bokhylla takk for godt tips

Som ettertrykkelig nevnt tidligere finnes det ett fjellvatn som utelukket har servert meg nedturer, nemlig Nemesisvatnet. Fem ganger har jeg kjempet meg opp hit, og fisket i timevis uten noe som helst fangst å vise til. Et deprimerende regnestykke er å regne ut antall kast til sammen uten fast fisk. Hvis vi tar et uformelt anslag på at jeg rekker ca. 30 kast i timen. Med et snitt på ca. seks timer effektivt fiske på hver tur blir regnestykke, 30 kast x 6 timer x 5 dager. Da ender vi opp 900 kast i samme vann, uten noe å rope hurra for. Nå er jeg ingen finansmann, men til og jeg ser at dette er dårlig avkastning i forhold til innsats. Så hvorfor gidder jeg? Det er et veldig godt spørsmål, men jeg tror det er fordi man alltid har et bitte, bitte, bitte lite håp om at DENNE gangen, kan det gå. Akkurat DENNE gangen kan storfisken sitte, akkurat DENNE gangen kan jeg få den digre ørreten jeg observerte der oppe en julikveld i fjor, eller kanskje en av hans enda større kumpaner. Akkurat DENNE gangen vil det ikke være for varmt, for kaldt, for tørt, for vått, for mye vind eller for lite vind, ikke nordavind, ikke for lyst og ikke for mørkt. At akkurat DENNE gangen skal alle forhold mellom himmel og jord stemme helt optimalt, at akkurat DENNE gangen skal alle element jeg ikke kan kontrollere stemme 110% perfekt. Det kan da ikke være så mye å be om? Nytt forsøk i Nemesisvatnet Så kom dagen. Nok en gang stod jeg der og som seg hør og bør fisket i flere timer uten napp. Men denne gangen stemte alt i et lite sekund, og på kast nummer 1158 satt den. En kilosørret sprellet i lyngen, etter en nervepirrende kamp som føltes alt for lang. Selv om det hadde blitt mørkt var det som jeg hadde sett lyset. Halleluja! Jeg har sett lyset!Endelig! Det er vel ikke annet å gjøre enn å takke høyere og lavere makter for at alt stemte denne gangen. Samtidig er det på en måte nesten litt trist, hva i alle dager skal jeg finne på nå? Jeg får bruke vinteren til å stake ut en ny kurs i livet, eller kanskje det neste målet bli å knekke tokilosgrensa på samme plass? Hmmm, jeg rekker en tur til før vinteren. Jeg pakker sekken nå! Snakkes! Se hele artikkelen

Ja man leker ikke tur 😂 ble en usedvanlig hyggelig kveld også 😁

Akkurat en treliter. Høres ut som min type tur Alt under 20 kg er utflukt... Høres ut som du har grei kontroll. Jeg foretrekker for øvrig større sekk. Det gir mer fleksibel pakking og at jeg kan lete etter noe i sekken uten å måtte tømme hele hver gang...

Jeg har selv en tykk Ulvang, men ikke på tur da den er tung. Bruker heller fleecejakke og lett dunjakke. Dun kan komprimeres og fleece veier mindre enn ull.

27 = ~19cm største diameter. 25 = ~22cm største diameter.

Som ett ledd i trimplanene kan man likegodt ta med det tunge kameraet i sekken når man jakter. Selv om jeg er over middels fornøyd med bildekvaliteten på Samsung S10+ så er nuh engang fullformat med ordentlig glass noe HELT annet: Lagopus by Espen Ørud, on Flickr

For å være sikker på at denne tråden oppnår zombie-status vil jeg informere om at Unna nå er behørig testet i både ruske og annet vær og godkjent med svært god margin. Beholder nok dette teltet til det dør av alderdom. Takk for oppmerksomheten.

Jeg lar meg ofte inspirere av andre som sitter å sliter bak en kontorjobb fra 8 til 16 hver dag Minner meg på hvor heldig jeg er som har mye fritid å kan dyrke hobbyene mine. Det er mange her inne som inspirerer på hver sin måte de fleste er allerede nevnt, men en viktig bidragsyter her inne som både inspirer og kommer med gode råd er @Memento mori