Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 29. okt. 2019 i alle områder

  1. Om man bare får tint opp sokkene så det går an å få trukket dem på seg er mye gjort
  2. Bestyrerinnen og jeg på mandagstur. Det er muligens blitt slik etterhvert at søndagsturen blir mandagstur. Nå skylder jeg selvsagt på været. Eller mer korrekt på YR. Værmeldingen for søndag var mindre bra, og derfor valgte jeg å utsette turen til søndag. Nå ble været bedre enn meldt, men da var jeg alt i gang med å slite til trekket på godstolen. En jobb som må tas på alvor... Bestyrerinnen har også blitt mer eller mindre fast medlem av søndagstur gjengen – selv om denne turen altså går på mandag. Hun ønsket i hvert fall å bli med da jeg nevnte «mandagstur». Nå dro hun på trening tidlig mandagsmorgen, og da jeg gjorde meg klar var hun ikke helt sikker på om en tur etter trening var helt greit. Hun skulle jo også gå tur med andre på kvelden. Det ble likevel til at vi tok ut. Mot Høgjæren. Det ville passe bra med en kjapp runde til Synesvarden og mot Steinkjerringå. En tur på 8-9 kilometer, og som tar omtrent to timer – når Bestyrerinnen er med på laget. Nå er det selvsagt kjekt å ha med følge på tur, spesielt greit om det er Bestyrerinnen. Vi liker begge å stoppe opp for å se på blomster eller for å sjekke utsikten. Sent i oktober var det ikke mye farge å se – uten om brun myr og brunrøde marker. Og selvsagt svart sorpe. Som nevnt var det værmeldingen som gjorde at vi valgte å gå mandagstur i stede for søndagstur. Denne gang holdt YR hva de lovet. Sol og blå himmel, nesten ikke vind (bare 5-6 m/sek over toppene) og temperatur over null. Det var ikke frost, og det lå ikke is fra natten. Det hadde muligens vært bedre med litt frost. Vi måtte hoppe over en del sorpehull på veien rundt. Da vi startet fra Holmavatn, tok Bestyrerinnen mot Synesvarden. Broderen og jeg går - alltid – i motsatt retning, mot Steinkjerringå. Det var litt uvandt å gå runden i motsatt retning, men når bestyrerinnen er med på laget, gjelder det å henge på. Sol og blå himmel. Det lyder jo egentlig greit, bortsett fra at sola står så lavt på himmelen at jeg foretrekker å bruke skyggelue. Med andre ord lite sol i ansiktet. Det er jo enda to måneder til sola «snur». Det betyr at den midt på dagen, skal krype lavere mot horisonten. Dagene er alt korte. Sola forsvinner i sekstiden, og det blir fort mørkt. Det er en litt trist og mørk periode vi går inn i, men november kommer hvert år. Det var flere våte partier, selv om det tørket opp etterhvert. Vi hoppet litt fra tue til tue og tok noen lange steg inne i mellom. Det gikk litt senere enn vanlig, men vi kom rundt. Nå var vi heller ikke alene på tur denne dagen, men det var ikke langt i fra. Vi møtte et par – to ganger, og vi kunne se en person foran oss på vei fra Steinkjerringå mot Holmavatn. Det ble en kjekk og grei tur på høgjæren denne dagen. Høy himmel og sol. Det var mulig å se langt og det var klar luft. Vi kom til bilen i god form. Bestyrerinnen skulle også på tur senere samme kveld... Les hele artikkelen
  3. Soveposer (ref. tråd/diskusjon om hva kjøper du brukt): Mountain Equipment Helium 800, solgt og overlevert i dag. Mountain Hardwear Lamina Z Blaze, avtalt salg. Kjenner disse kronene tripper febrilsk rundt på kontoen og vil ut igjen ganske kjapt. 🙈😄
  4. Her er en tilsvarende film jeg laga for 6 måneder siden. Jeg har brukt mye tid på å lære meg hvordan man kan formidle mer ved å filme mindre, om det høres fornuftig ut. Personlig bruker jeg mye av tiden på å filme opplevelsene mine rundt motorsykkel, men jeg merker at natur og friluft blir en nesten like stor del av det. Å det er et utrolig spennende format å formilde i.
  5. Trikset med avispir er slett ikke så dumt. Problemet er at alt veier og skal bæres. Likevel en avis tjener to hensikter, dn kan leses og den kan brukes til å putte i støvlene - gang etter gang. Eller som vi gjorde da jeg gikk på befalsskolen, en avis på brystet og avispapir i skrittet. Og istedet for såler lagde vi såler av avispapir. Ellers får man tage det som er for hånden, tørr mose, tørt gras. Personlig så bryr jeg meg lite om både våte støvler og sokker. Bare jeg har tørre sokker når jeg har etablert leir er jeg fornøyd. Å ta på seg våte sokker neste morgen er bare en overgang. Og er været tilfredsstillende prøver jeg å tørke støvler og sommer når jeg tar en lang pause og "sjokker" i stedet rundt barbent.
  6. Økt fettmengde på kroppen gir større kjangs for frostskader, pga. dårlig blodsirkulasjon i fettvevet.
  7. Var på en 4-dagers jakttur i stor-elvdal nå for litt over en uke siden med lavvo hvor temperaturen lå på ca 1 grad om dagen med sludd og yr, samt snø på natten. Mange timer om dagen med vandring i våt snø, sump og myrer etter skogsfuglen. Jeg var enorm overasket over å kunne si at jeg ikke var litt våt på beina engang etter disse dagene og redningen tror jeg må være en god runde med snow-seal voks før turen. Skoene var Alfa bever pro advance. Jeg løfta ut sålen litt foran bålet på kveldene og dem fikk stå uten såler på natta uten at jeg tror det hjalp noe særlig så mye kondens som vi fikk i lavvoen men tipset mitt må være å prøve det man kan i forveien og underveis for å hindre at dem blir skikkelig våte. Jaktkompisen min hadde noen eldre støvler som aldri hadde vært behandlet og han hadde det ikke like kjekt. Der ble redningen å tørke sokker på bålet samt handleposer i støvlene.
  8. Nå er endelig siste episode også på plass. For de som er interessert: https://www.youtube.com/watch?v=iWLXcf39_DI&feature=youtu.be
  9. Som ettertrykkelig nevnt tidligere finnes det ett fjellvatn som utelukket har servert meg nedturer, nemlig Nemesisvatnet. Fem ganger har jeg kjempet meg opp hit, og fisket i timevis uten noe som helst fangst å vise til. Et deprimerende regnestykke er å regne ut antall kast til sammen uten fast fisk. Hvis vi tar et uformelt anslag på at jeg rekker ca. 30 kast i timen. Med et snitt på ca. seks timer effektivt fiske på hver tur blir regnestykke, 30 kast x 6 timer x 5 dager. Da ender vi opp 900 kast i samme vann, uten noe å rope hurra for. Nå er jeg ingen finansmann, men til og jeg ser at dette er dårlig avkastning i forhold til innsats. Så hvorfor gidder jeg? Det er et veldig godt spørsmål, men jeg tror det er fordi man alltid har et bitte, bitte, bitte lite håp om at DENNE gangen, kan det gå. Akkurat DENNE gangen kan storfisken sitte, akkurat DENNE gangen kan jeg få den digre ørreten jeg observerte der oppe en julikveld i fjor, eller kanskje en av hans enda større kumpaner. Akkurat DENNE gangen vil det ikke være for varmt, for kaldt, for tørt, for vått, for mye vind eller for lite vind, ikke nordavind, ikke for lyst og ikke for mørkt. At akkurat DENNE gangen skal alle forhold mellom himmel og jord stemme helt optimalt, at akkurat DENNE gangen skal alle element jeg ikke kan kontrollere stemme 110% perfekt. Det kan da ikke være så mye å be om? Nytt forsøk i Nemesisvatnet Så kom dagen. Nok en gang stod jeg der og som seg hør og bør fisket i flere timer uten napp. Men denne gangen stemte alt i et lite sekund, og på kast nummer 1158 satt den. En kilosørret sprellet i lyngen, etter en nervepirrende kamp som føltes alt for lang. Selv om det hadde blitt mørkt var det som jeg hadde sett lyset. Halleluja! Jeg har sett lyset!Endelig! Det er vel ikke annet å gjøre enn å takke høyere og lavere makter for at alt stemte denne gangen. Samtidig er det på en måte nesten litt trist, hva i alle dager skal jeg finne på nå? Jeg får bruke vinteren til å stake ut en ny kurs i livet, eller kanskje det neste målet bli å knekke tokilosgrensa på samme plass? Hmmm, jeg rekker en tur til før vinteren. Jeg pakker sekken nå! Snakkes! Se hele artikkelen
  10. Vil nettavis fungere? 🤔
  11. Hvorfor noen er en frysepinn er sikkert kjent stoff for dere. Jeg er slank, noen vil si tynn, men merkelig nok fryser jeg ikke veldig fort. At jeg har trent endel har betydning da jeg relativt sett har en del muskelmasse. Det er mindre nå, noe jeg tror jeg har merket da jeg ikke tåler så mye som på mine beste dager. Alder spiller også inn. Dette er faktorer jeg visste om. En annen jeg ikke har googlet før nå, er kroppens kjernetemperatur. Mulig jeg har lest det før, men glemt denne faktoren. Her er noe fra lommelegen.no, som også er omtalt på forskning.no Min kjernetemperatur er rundt 36,4 til 36,5. Mye står her https://www.lommelegen.no/annet/artikkel/derfor-fryser-noen-lettere-enn-andre/69027914 og her https://forskning.no/spor-en-forsker-biofag-menneskekroppen/spor-en-forsker-hvorfor-er-noen-frysepinner/699302 Anbefale soveposer liker jeg ikke da vi er så forskjellig i forhold til hvor mye kulde vi tåler. Mange faktorer som spiller inn, både fysiologiske og andre ytre faktorer. Dessuten er soveposer veldig forskjellige i mål og bredde, tykkelse på ytterstoff, dunkvalitet etc. Mye annet som også spiller inn, men omtaler ikke det i dette innlegget. For meg er dette nyttig stoff
  12. Jeg vil ha et rødt Allak.. Men aldri til salgs på Finn, stort sett bare grønt som selges der... Evnt sand da, fint det også Vet jeg kan kjøpe nytt men prøver å kjøpe turutstyret mitt brukt. Men ser Sand koster 7800 på tilbud nå
  13. "No fish Hansen" 😊 Litt av alt og ikke for mye av noe!
  14. Veldig fin film! Passe lengde på klippene, rolig, stødig og fine vinkler. Bra jobba 😊
  15. Denne har Jeg kjøpt og den er helt nydelig. Brukte den i 0/-2 i helgen sammen 0 posen min og endte i bokser, t skjorte og ikke noe mer. Godt og varmt. Og 2100kr om du kjøper den hos Halite direkte nå
  16. Har både VM Puma og VM Megalight. Synes det er deilig med litt space. Er nå på min andre Megalight og kan ikke få fullrost den. Min erfaring er at VM er konservative i temp. angivelsen. Puma’en er så varm at jeg må ha ned mot 10-15 kalde før jeg vurderer den. Skulle jeg valgt kun en pose ville jeg gått for Alpinlight som er veldig anvendelig og lett hele året utenom de kaldeste vinternettene. Fryser du lett kan du se bort fra min erfaring. Jeg bruker ML’en 95% av turene, men da meg reinsdyrskinn på toppen av 9cm exped og cellepast i bunn i pulksesongen. Ev med lakenpose inni.
  17. kln66

    Ut.no

    Forresten tror jeg ikke du har valgt riktig kart. Canada Topo er tilgjengelig i gratisversjonen av Gaia, og der vises da vitterlig vann.
  18. Tja......et par år siden jeg gikk den så jeg er ikke sikker. Mener det var 16-17 km eller så. Brukte ca 5 timer inkl pauser. Gikk alene så jeg holdt greit tempo og pausene ble korte unntatt lunsj som var inkl. koking av kaffe.
  19. Dvs at underhudsfettet er god isolasjon, men at det kan oppstå frostskader i fettvevet p.g.a dårlig blodomløp til huden som du@Gittiamo og @Marius Engelsen skrev
  20. Begge har rett. Kommer an på mengden av fett. Mye fett - dårlig blodomløp til huden. Vi har jo ikke like effektivitet pels som selen. Vil si at passe lubben er perfekt 😁
  21. Joda, men jeg vintertelter med Akto i lavlandet, så for meg er det supert ;-D
  22. Tok en dagstur fra Nordstul opp til Bletoppen. Er en del høydemeter til toppen så ville ikke hatt for tung sekk. Legger ved et bilde av ruta jeg tok.
  23. Jeg TROR blodtrykk også kan ha noe med saken å gjøre. Min kone har lavt blodtrykk, og er en frysepinn av dimensjoner. Nattøy til bruk i August, i iskalde Bergen....
  24. Jeg har et rødt Akto som jeg har netting-innertelt til, som jeg stort sett bruker kun med tarp. Den ene gangen jeg brukte netting-innerteltet med det røde ytterteltet var det merkbart mørkere inne i teltet, sammenlignet med hva det ville vært det vanlige innerteltet. Jeg tror ikke du vil se særlig til ytterteltfargen gjennom nettingen, bortsett fra når sola skinner på teltet. Vanlig innertelt og netting veier omtrent like mye, så du sparer ikke noe vekt. Men det vil bli et litt luftigere telt.
  25. Noen som har med avis og bruker det gamle trikset med "avispapir i sko" for å tørke skoene? Avispapiret kan brukes til opptenning av bål også (når det er tørt), og kan leses et par ganger i teltet når man venter ut dårlig vær. 😄
  26. Jeg varmer forsiktig opp passende steiner og legger de i støvlene. Et triks er også å bruke et te lys, men her regner jeg med et hav av protester. Off Topic. Våte/fuktige sokker tørker jeg ved å fylle drikkeflaska med kokend vann og putte flaska ned i sokken. Et dirty triks er å legge våte sokker under hunden. Opplevde helt tørre sokker etter at hunden hadde forlatt sitt faste leie en natt.
  27. Jeg tror man bare skal slå seg til ro med at sko aldri vil bli tørre når de først har blitt våt. Selv på hytte med vedfyring kan fjellsko bruke lang tid på å tørke. Men for å svare på spørsmålet ditt, så ville jeg lagt skoa oppå enten sekken eller noe annet i fortelt hvor det stort sett er luftig. Også ville jeg lagt dem på siden, for da kan fukta velte ut av skoen istedet for å måtte jobbe seg opp skaftet.
  28. Det er mulig å finne planter hele året som gir litt kabohydrat. Med trykk på litt. Mange er så beske at du ikke greier å spise mye (som løvetann og geitrams), og de fleste gir bare litt karbo. bær er nevnt, men magen takler ikke store mengder på kort tid (En liter eller mer). Sopp gir lite energi men fyller magen. I nærheten av hav er det plenty med spiselig i fjæra, som du kan lære deg - tang, tare, snegler, skjell, krabbe, fisk, osv. Du trenger ikke mye karbohydrater for å overleve. Etter et par dager omstiller kroppen og hodet seg til fettforbrenning, og da er det mer effektivt å fylle på med energi fra fisk og spiselige skjell, snegler o.l i fjæra. Årstiden vil avgjøre hvilke muligheter som eksisterer. "Spesialsoldater" i forsvaret skal vel ikke klare seg i kun 7 dager. Kursene for soldater varer i 7 dager, men i en reell situasjon skal de klare seg så lenge det er nødvendig. Kursene gir kunnskap om slakting, sanking, ferdigheter, og ikke minst egen reaksjon på fysisk anstrengelse uten mat. Prioritering i en overlevelsessituasjon er: vann - varme - ly - hvile - mat som ikke løper fra deg. I den rekkefølgen.
  29. Skal la være å spørre hvilken modell det er , men de ligner da utvilsomt litt på disse? Skulle tro at det ikke er helt umulig å få tak i...
  30. Og btw. Et rødt (oransje) telt kler best nepalske bønneflagg. Ingen tur uten 👌🏻
  31. Hei, tenkte jeg bare skulle tipse dere om at min far, Gunnar Harjo, fortsatt lager disse sokkene og vottene til gode priser. Dere finner de her: https://harjosokken.myshopify.com https://www.facebook.com/harjosokken/
  32. Finnmarksvidda på ski – Et to ukers vintereventyr Far og sønn to uker sammen gjennom Finnmark midtvinters. Senior (68) er pensjonert tannlege og tidligere grensevakt i Pasvik. Yngstemann er 41 år gammel, ingeniør og sesongkortholder på Ranheim. Har verdens mest tålmodige kone som har gjort det mulig å kombinere livet som trebarnsfar med noen vinterturer alene de siste årene gjennom Sylan og over Hardangervidda. Nå ventet et to uker langt eventyr Finnmark sammen med far. Begge to har for såvidt mye turerfaring, men vi har aldri vært så lenge sammen på tur tidligere. Det skulle bli en utrolig opplevelse som handlet om kulde, mestring, samspill og en utrolig sprek pensjonist. Samt noen engelskmenn i kabriolet og banneord i Stabbursdalen. I denne turrapporten har vi inkludert mange bilder og detaljer om trasevalg som kanskje kan være nyttig for andre som planlegger tur i samme området. Nederst finnes også et kart med detaljer om ruta. God lesning! Hilsen Tore (68) og Haavard Haaskjold (41). Dag 0 – Buss for fly Vi startet turen 28 februar 2019 fra Lakselv etter å ha ankommet med "buss for fly" en dag forsinket. Dash-8 maskinen fra Tromsø til Lakselv hadde gitt opp i vindkastene kvelden før og måtte lande i Alta. Uværet gjorde at E6 over Hattir var stengt til neste dag, så da ble det hotell i Alta og buss dagen etter for passasjerene på flight WF958. Smilende passasjerer og god stemning til tross for forsinkelsen. I Finnmark er man vant med å tilpasse seg etter været vinterstid. "Hvis du har så dårlig tid, koffor reiste du ikkje i går?" Forøvrig en sterk kontrast til stemningen blant mange utålmodige reisende på Gardermoen hvis flyet til Trondheim er en time eller to forsinket. Dag 1 – Idjajavri (Nattvann) ved E6 nord for Karasjok I Lakselv plukket vi opp pakken med primus og tomme brensel-flasker som vi hadde sendt med posten. Vi gikk også innom Circle K stasjonen og hentet dunkene med fritidsparafin som vi hadde bestilt. En busstur, og tre kvarter senere stod vi i brøytekanten langs E6 ved Idjajavri (277) litt nord for Karasjok. Terrenget vestover mot snaufjellet går delvis gjennom områder med en del bjørkeskog og vi fryktet at det kraftige snøfallet det siste døgnet hadde gitt mye løs sukkersnø. Tidligere hadde jeg ringt bestyreren på Ravnastua fjellstue og fått gode tips om rutevalg gjennom dette landskapet. Ved Idjajavri (277) traff vi en reineier fra området som ga oss gode råd og tegnet svært nøyaktig på kartet den letteste traseen gjennom bjørkeskogen opp mot vidda. Mørket kom og vi slo leir i vannkanten etter å vasset til knærne i bunnløs snø. Det polare lavtrykket var erstattet av høytrykk med klarvær, og termometeret viste 36 minusgrader. Vi sov godt i soveposen på hvert vårt reinsdyrskinn og bamseunderlag. Over oss danset allerede nordlyset. Bilde 1: En sprek 68-åring klar for et to ukers eventyr i bitende vinterkulde Dag 2: Idjajavri (277) - Dimbbarnjunni (427) Vi fortsatte vestover opp mot Mailevadda (405) og deretter ned igjen mot Mailejavri (327). På vei opp mot Mailevadda kom reineieren fra dagen før kjørende. Han hadde tenkt på oss i den bunnløse snøen og bestemt seg for å kjøre opp et scooterspor som vi kunne følge de neste kilometerne mot Mailejavri (329). Han skulle jo uansett ut og se etter flokken. Snakk om service! Han fortalte også noe som ga grunn til litt ettertanke. I midten av Februar hadde det vært et kraftig og unormalt mildvær. Det hadde ført til mye overvann inne på vidda av smeltet snø. Deretter hadde kulda kommet tilbake og dannet et tykt islag som nå var gjemt under snøen, og som gjorde det vanskelig for dyrene å komme gjennom til lavet de spiser. Enda et eksempel på konsekvenser av et klima i endring. Her var småkupert terreng med en del skog og da går det sakte med pulk i dyp snø. Men, med nykjørte scooterspor fikk vi opp farten. Opp fra vannet Mailejavri (329) var det relativt bratt, men motivasjonen for å komme oss ut av bjørkeskogen og inn på vidda var sterk mens vi klatret de hundre høydemetrene opp mot Dimbbarnjunni (427). Endelig inne på vidda! Selv om det to dager tidligere hadde snødd mye i området hadde allerede snøen satt seg godt og blåst av toppene. Den bunnløse sukkersnøen i lavlandet var allerede glemt. Klokken ble 16 og dagslyset ebbet ut. Vi fant en nydelig leirplass like vest for Dimbbarnjunni (427). Det var bitende kaldt, krystallklar himmel og vi begynte allerede å bli bortskjemt med spektakulære nordlys. Bilde 2: Endelig inne på vidda. Bilde tatt nordover fra området ved Dimbbarnjunni (427). Stiippanjohka i fremgrunnen med fjellpartiene mellom Lakselv og Stabbursdalen i bakgrunnen. Tror det er fjellet Vuorji (1024) som er til venstre i bildet. Bilde 3: Leirplass like vest for Dimbbarnjunni (427) Dag 3: Dimbbarnjunni (427)- Nord av Mollesjavrrit Siden Finnmark ligger såpass langt øst oppleves tidssonen som litt pussig vinterstid. Dagslyset kom allerede i sju-halvåttetiden om morgenen og vi hadde fast rutine med å være klar til å gå tilda. Vekkerklokka ringer 05.00 og dagen starter med å skrape rim fra innsiden av teltet. Dette er en kald fornøyelse, men svært viktig for å holde teltet tørt. Med is-skrape fra Biltema og tapetbørste fra Jernia blir teltet tømt for snø og is. Det ble tidlig enighet (?) om at dette er en typisk junioroppgave på turen så pensjonisten fikk sove litt lenger i posen hver morgen. Frokosten gjør vi enkel med rasjoner av havregrøt. Så er det bare å komme seg ut av posen og ut i aktivitet. I denne kulda er det om å gjøre å få på skiene med en gang. Skiene isolerer litt ekstra mot underlaget. Gode ullsåler, tynn ullsokk innerst, deretter dampsperre og en kraftig tovet ullsokk hjalp godt i kulda. I tillegg brukte vi tå-ladder utenpå skiskoene de kaldeste dagene. Bilde 4: Fjerning av ispartikler og snø med snøbørsten er viktig for å holde ting tørt i kulda. Vi hadde allerede fått gode rutiner for ned-pakking av leir og vi trengte knapt å utveksle ord mens vi utførte arbeidsoppgavene våre og gjør oss klar til avmarsj. Dunjakka beholder vi på den første halvtimen til vi går oss varm. Deretter havner den i den lille baggen på toppen av pulken for å unngå at vi svetter. Når vi er i bevegelse går vi bare med ull innerst, en kunstfiber-trøye og skalljakke. Så snart vi stopper er det på med dunjakka igjen. Vi holdt en vestlig kurs i noen timer før vi dreide nordvest over Gieddoaivi (515). Deretter tok vi ny kurs, fortsatt mot nordvest, mot Beavkkehangielas (460) mens vi rant ned og krysset vassdraget som lå i dalsøkket mellom disse slakke toppene. Her er det viktig å ikke krysse for langt øst da det er bratt og ulent mot Stiippanjohka. Når klokka ble 16 var det på tide å slå leir i en skråning nord for Mollesjavrrit. Vi hadde hatt god fremdrift denne dagen hvor forholdene var krevende. Sprengkulde med en del vind hadde gjort at vi måtte være ekstremt nøye med alle detaljer for å unngå forfrysninger. Bilde 5: Brr… kaldt ja. Dag 4: Nord av Mollesjavrrit - Gasadatjavri (396) For et magisk sted. Fullstendig øde. Vi hadde lagt opp ruta over vidda et godt stykke unna scooterløyper og den populære Karasjok-Alta ruta. Fremdriften med ski og pulk langs merkede scooterløyper er jo vesentlig høyere, men opplevelsen ved å gå helt alene i ødemarken, gir en annen form for mestring. Vi har med GPS som en ekstra sikkerhet, men den er for det meste avslått. Det å navigere utelukkende med kart og kompass gjør at en hele tiden skjerper sansene, saumfarer terrenget, oversetter dette til kartet. Krysspeiler. Igjen og igjen. Denne dagen handlet mye om navigering. Vi hadde begynt å dreie mer nord-nord-vest og skulle gjennom passet mellom Likcacearru (510) og Buolzajohgielas (559). I utgangspunktet en grei oppgave, men i løpet av natten hadde det begynt å blåse opp og sikten var dårlig med snøføyke. Det meste var hvitt denne dagen. Mestringen en opplever ved å trygt navigere uten å være avhengig av elektronikk under slike forhold er noen av de sterkeste opplevelsene jeg har under langturer på vinteren. Ta ut ny kompasskurs og sikte mot en enslig fjellbjørk. Gå, ikke mist den av syne. Stopp igjen. Speide. Nytt siktepunk. Det krever en kombinasjon av forarbeid og trening i å lese kart, men samtidig alltid være ydmyk for potensielle farer. Spesielt når sikten er dårlig. Hvor kan det være farlige skavler, usikker is? Hvilke sikkerhetsavstander legger en inn til slike områder osv? Sjekke posisjonen vår på nytt. Fokus-fokus-fokus. Det går sakte, og ja, det hadde nok gått mye fortere med GPS med waypoints, men opplevelsen blir annerledes. Det ble ikke mange kilometer denne dagen, men vi jobbet oss sakte og trygt fremover og slo leir ved Gasadatjavri (396). Utover kvelden forsvant skylaget og vi fikk oppleve turens kraftigste nordlys den natten. Bilde 6: Godt å komme seg inn i teltet ved Gasadatjavri (396) etter en dag med litt ruskevær Dag 5: Gasadatjavri (396) - Bojobæskihytta Dagens etappe nord mot Bojobæskihytta var kort og lett å navigere i det klare vinterværet. Kraftlinja til Lakselv krysser også her. Kraftlinjer kan jo ofte være et nyttig hjelpemiddel i navigeringa. Bilde 7: Yngstemann i turfølget er glad i å skryte over navigeringa si. Her med stødig(?) kurs over vidda. Vi hadde lest at Bojobæskihytta kan være litt vanskelig å finne i krattskogen, men siden vi kom fra sørøst var den lett å se på god avstand over myra. Vi gledet oss til en natt innendørs med fyr i vedovnen som en avveksling til teltlivet. Vi har gode soveposer og gode telt-rutiner, og hadde for så vidt hatt det komfortabelt i teltet i temperaturer under 35 minus. Vi sover med dampsperre i soveposen (laget fra bygningslast som vi har "sveiset" sammen med strykejern til en pose) for å unngå at fuktighet fra kroppen trekker inn i posen og reduserer isolasjonen. Ikke så viktig på korte turer, men på lange vinterturer kan det være lurt. Litt klamt og ubehagelig i starten, men en blir fort vant til det. Uansett. Det var godt å komme inn i hytta, og i løpet av ettermiddagen hadde det begynt å blåse opp noe skikkelig mens junior satt ved bordet og gjennomførte vedlikehold av primusen. I følge hytteboka var det en stund siden forrige besøk, så vi ble ganske paff da plutselig fem studenter kom inn døra. De studerte arktisk-friluftsliv i Alta, og var på en tredagerstur i fjellet i forbindelse med studiene. En flott gjeng med mye kunnskap om fjellet. Vi hadde en trivelig kveld sammen på hytta og de bydde på herlig viltgryte med rømme, en kjærkommen avveksling fra Real turmat. Ute hadde det virkelig begynt å blåse opp og vi hørte på radioen om stengte veier som følge av et nytt polart lavtrykk. Disse polare lavtrykkene med sterk vind og kraftige snøbyger dannes på kort varsel i Barentshavet og er noe en må være forberedt på vinterstid i Finnmark. Bilde 8: Bojobæskihytta synlig i skogen når en kommer over myra fra sørøst. Dag 6: Bojobæskihytta – Myr (398) Sørøst for Holmvannet (385) Vinden startet å løye på morgenkvisten og selv om det snødde tett og blåste friskt når vi forlot hytta lovet værmeldinga at det skulle løye mer utover dagen. Det går en scooterløype fra hytta som er grei å følge gjennom skogen ned til Stabbursdalsvannet (366). Vi trasket videre nordover over vannene og forlot Nordre Stabbursdalsvannet (365) en kilometer fra enden hvor vannet blir smalere mot utløpet. Her fryktet vi usikker is, og vurderte det som tryggest å trekke vest og opp i høyden. Vi var nå inne i selve Stabbursdalen-nasjonalpark som vi skulle følge nordover de neste sju milene. Vi holdt hele tiden god høyde på vestsida av elva, noe som virket fornuftig. Østsida er kupert og det å gå nede langs elva fremstod heller ikke som noe fornuftig alternativ. Vi trives begge to best uansett her oppe på snaufjellet, iallefall så lenge været er bra Bilde 9: På vei opp fra Nordre Stabbursdalsvannet (365) med kurs NNV. Det polare lavtrykket svekket seg gradvis utover dagen. Klokka ble 16 og vi slo opp teltet. Det meste går på rutine. Junior slår opp telt (ligger ferdig sammenrullet i pølse på pulken med tredde stenger), mens eldstemann losser pulkene og flytter inn i innerteltet. Det tar ikke mange minutter før primusen er i gang og vi starter det daglige arbeidet med snøsmelting. Snøsmelting ble også en junioroppgave mens pensjonisten jobbet møysommelig med snøbørsten og fjernet is og snø fra klærne og vottene våre. En viktig rutine på langtur vinterstid. Etter hvert er det klart for dagens porsjon med Real turmat. Blir det kebabgryte eller chili-con-carne i kveld mon tro? Pulken til pensjonisten er forøvrig en gammel sliter som har vært med på mye. Pussig å tenke på at for førti år siden trakk senior den samme oransje fjell-pulken med junior innpakket i reinsdyrskinn. Nå førti år senere drar vi hver vår pulk over vidda. Bilde 10: Teltplass sørøst for Holmvannet (385) Hver av oss trenger fire liter vann per døgn, så snøsmelting tar fort noen timer. Alene på vinterfjellet er en jo helt avhengig av en velfungerende primus. Uten den, ingen drikkevann. Vi bruker en MSR XGK-EX og har med en identisk primus som backup i tillegg til reparasjonssett. Selve pumpa til flaska bæres på kroppen når vi går og er med i soveposen om natta. Dermed slipper o-ringene i pumpa å bli utsatt for de aller verste temperatursvingningene, noe som reduserer sjanse for lekkasje. Vi bruker parafin som brensel. Parafin eller bensin? Det handler vel til syvende og siste hva en er mest komfortabel og trives best med. Selv om det betyr at en må forvarme med rødsprit foretrekker vi parafin. Vi regnet 0.8L parafin dag som tilstrekkelig for å smelte snøen vi trenger for to personer pluss litt til. Men, vi setter begge to pris på luksusen det er å kunne kosefyre noen timer i teltet om kvelden mens vi tar en kaffekopp og spiser middag i et oppvarmet innertelt. Derfor dimensjonerte vi med tilsammen 1.0 liter per dag. Det varierte litt hvor mye vi brukte, men stort sett et sted mellom 0.8-0.9L. Den tidligere grensevakten i turfølget refererer til stadighet til en episode i Pasvik i 1969 hvor han var med å gå tom for parafin i førti minusgrader, og han hadde absolutt ikke noe ønske om å gjenta den opplevelsen femti år senere! Dag 7: Myr (398) Sørøst for Holmvannet (385) – Skråning øst for Bohkosgielas (428) En nydelig dag i Stabbursdalen. Kaldt klarvær og så godt som vindstille. Terrenget var stort sett lettgått her oppe i høyden hvor vi så ned på Stabburselva i øst. Vi krysset elva Bohkosjohka ved utløpet av Bohkosjavri (378) hvor isen var trygg og terrenget mindre kupert enn lenger øst ned mot Stabburselva. Deretter fortsatte vi på skrått rundt på Bohkosgielas (428) uten å gi fra oss dyrbare høydemeter før vi slo leir i en skråning øst for toppen. Her er det endelig mulig å få plassert teltet slik at vi kan sove med hodet høyest utbrøt pensjonisten! Så langt på turen hadde vi endt opp hver eneste kveld med å sove i nedoverbakke med beina høyest etter hvert som snøen pakket seg. Her i skråninga, lå alt til rette for en god natts søvn med hodet høyt hevet over Stabbursdalen. Vi våknet begge to neste morgen av at vi hadde sklidd nedover og endt opp med hodet klistret i teltduken. Vi konkluderte med at tyngdekraften tydeligvis virker annerledes så langt nord. Ingeniøren mente at det sikkert har noe med magnetisme å gjøre. Bilde 11: Myrområde mellom Stabburselva og Holmvannet (385) Dag 8: Skråning øst for Bohkosgielas (428) – Skogholt ved Stuora Navggastatjohka. Dagen startet fint oppe på snaufjellet. Kaldt, klarvær og vindstille. Et Seaking helikopter krysset Stabbursdalen høyt over oss og minnet oss på hvor heldige vi er som har en redningstjeneste som er alltid beredt til å hjelpe både sjøfolk og fjellfolk i nød. Alene i ødemarken uten å møte mennesker gir det en slags god følelse å vite at noen høyt der oppe ser ned på oss to skiløpere med pulk. De vet om oss. På samme måte som pilotene på Dash 8 flyene til Widerøe som flyr over vidda noen ganger daglig. Duren fra motorene på dash 8'en var vår eneste kontakt med sivilisasjonen her oppe. Mobilsignal hadde vi ikke hatt siden vi forlot E6 for over en uke siden. I skulderlommen på skalljakka har SPOT-senderen sin faste plass. Med FM båndet slukket var det ikke mange teltplasser hvor vi fikk inn signal på radioen. Værmeldingene fra radioen på Bojobæskihytta var for lengst utdatert. I serien Heimebane på NRK omtaler supportere av fotballaget Varg frå Ulsteinvik naborivalen som "Jævla Ålesund". Når vi nærmet oss nordenden av den fantastiske Stabbursdalen ble idyllen etter hvert forvandlet til "Jævla Stabbursdalen". Så snart vi måtte slippe oss ned i bjørkeskogen var vi tilbake til bunnløs sukkersnø, småkupert terreng med koller, elveløp og tett bjørkeskog. Det går en sommersti her og vi hadde planlagt å krysse elva Stuora Navggastatjohka der hvor stien gjør det. En selvsikker Junior bommet på navigeringa, og selv om ikke feilen var på mer enn noen få hundre meter var det nok til at vi havnet i feil søkk som tok oss for langt øst og nedstrøms det planlagte krysningspunktet. Det var helt umulig å krysse elva her nede hvor det var altfor bratt. Vi brukte lang tid på å kave oss gjennom denne labyrinten av bjørkeskog opp igjen til krysningspunktet. Og ja. Antall pulkvelt denne ettermiddagen hadde vi sluttet å telle for lenge siden. Vi satt opp teltet rett etter elvekryssinga og grudde oss til morgendagen med bunnløs snø i bjørkeskogen. Bilde 12: "Jævla" Stabbursdalen Dag 9: Skogholt ved Stuora Navggastatjohka –Geinnodatgielas (409). Dagen i dag bestod av å tråkle seg gjennom jungelen nordover mot vannet Bastinjavri (271) og deretter opp mot snaufjellet igjen ved vann (302). Luftlinjeavstand fra leirplassen ved Stuora Navggastatjohka opp til vann (302) er fem kilometer. Vi brukte åtte(!) timer på denne distansen. Lavtrykket for noen dager siden hadde dumpet en god halvmeter nysnø i Stabbursdalen. Regelrett blodslit og pulken veltet utallige ganger i den løse snøen. Bjørkeskog tett som hagl. Vi oppdaget raskt at den mest effektive måten å komme seg frem gjennom skogen var å følge helt nøyaktig traseen til sommerstien. Vi kunne se en og annen rød T innimellom på bjørkestammer, men stort sett var snøen så dyp at de røde T-ene var havnet under snøen. Prosedyren ble derfor som følger i det verste skogkrattet: Junior koblet fra pulken og søkte systematisk i sektor fremover helt til neste T ble funnet. Fulgte deretter skisporet tilbake hvor pensjonisten ventet og koblet på pulken. Sånn holdt vi på helt frem til vann (280) sør for Bastinjavri (271) hvor terrenget åpnet seg litt opp. Vi forlot stien for å krysse Bastinjavri (271) og klatret opp til vann (302). Når klokka var fire stod vi på høyden Geinnodatgielas (409) og så ned i Stabbursdalen. En perle å beskue fra avstand. Vi får heller komme tilbake hit på sommeren. Bilde 13: Et lite opphold i bjørkeskogen når vi krysser Bastinjavri (271) før siste klatreetappe opp bjørkelia til vann (302) nord for oss. Dag 10: Geinnodatgielas (409) – Vest for Gorbovuonjavri (364) Nordover mot Leaktojavri (367) var det viktig å hele tiden holde god høyde og ikke falle for langt øst hvor terrenget var litt ullendt. Oppe i skråninga ved høyde (430) er terrenget mer lettgått og derifra er det et fint slakt nedrenn mot Leaktojavri (367) på Sennalandet. Her er vi ute av nasjonalparken, scooterne dukket opp og vi kom i hyggelig prat med en far og datter som var på isfiske. Her går det scooterløype og vi fulgte denne østover. For en kontrast. Fra bunnløs sukkersnø til hardtråkket scootertrase. Fra kart og kompass til merkestopler ved refleksbånd. I løpet av få timer hadde vi tilbakelagt en distanse tilsvarende en dagsmarsj utenfor løypa. Ja, det er effektivt, men samtidig annerledes. En dras på mange måter litt ut av bobla hvor en hele tiden er fokusert på terrenget og kartet. Nå er det liksom bare å følge sporet frem mot neste merke. Vi slo leir like vest for vannet Gorbovuonjavri (364). Bilde 14: Sporene bak oss over Leaktojavri (367) Bilde 15: Blåtime ved leirplassen vest for Gorbovuonjavri (364) Dag 11: Vest for Gorbovuonjavri (364) - Ikkaldas (E6) – buss til Honningsvåg Vi brukte bare noen få timer ned til E6 ved Ikkaldas i scooterløypa. Føret var helt perfekt. De bratte bakkene nedover mot kysten var en drøm å renne med pulk på dette silkeføret. Hadde føret vært hardt og isete kunne dette blitt ganske guffent, men det var myk snø i det brede scootersporet. Nede ved E6 pakket vi om pulkene for busstransport videre mot Honningsvåg. Vel fremme i Honningsvåg tok vi inn på Havly hvor vi fikk god hjelp av den hyggelige betjeningen til å lagre pulk og ski. Vi gledet oss til å avslutte turen med noen dager på ski på mektige Magerøya. Bilde 16: Unna vei! Silkeføre ned scooterløypa til Ikkaldas ved Porsangerfjorden Dag 12 – Honningsvåg – Jalgavarri (332) Værmeldingen de neste dagene viste snøbyger og vind. Her ute ved havgapet veksler været utrolig fort og en må være forberedt på at det det kan slå om på få minutters varsel. Vi hadde planlagt å følge scootertraseen opptil Honningsvågfjellet for å komme inn på fjellet. Men, det er tidvis bratt i dette området og skredfaren i området var såpass høy at vi ikke tok sjansen på denne ruten. Det å følge E69 på ski ut av byen, og opp på fjellet vurderte vi som utrygt p.g.a trafikk, noe som var en helt riktig avgjørelse. Veien er tidvis uoversiktlig og det ville vært ufornuftig å gå i veibanen oppover her. Det er heller ikke plass til å gå trygt ved siden av veien i de bratte skjæringene. Vi valgte heller å bestille skyss med taxi de svingete bakkene opp fra Honningsvåg sentrum og ble satt av innpå fjellet. Sjåføren ønsket oss god tur videre der vi losset pulk og ski, mens det blåste godt rundt ørene. Turen innover Magerøy var en mektig opplevelse. I det ene øyeblikk var det blå himmel og vindstille. Brått ble himmelen mørk med kraftig vind og snøvær. Sånn vekslet været disse to dagene på Magerøya mot Nordkapp. Veien mot Nordkapp er stengt vinterstid fra Skarfjordskrysset men det kjøres daglige brøytebilkolonner til og fra Nordkapp-platået med bussturister så lenge været tillater det. Etter noen timers marsj nådde vi bommen ved Skarfjords-krysset og vekslet noen ord med en hyggelig brøytebilsjåfør. Han ønsket oss god tur videre og ga sin vurdering av værmeldinga de neste dagene. Ruten videre fra Skarsfjordskrysset gikk over vann (66) videre oppover over haugen og ned til Kjeftavatnet (83) før en skikkelig solid stigning med pulk opp mot Jalgavarri (332). Når periodevis sikten forsvant valgte vi å vente på bedre sikt før vi fortsatte for å være trygg på at vi ikke havnet utenfor bratte skrenter i området. Det går en scootertrase mot Nordkapp, men den var bare tidvis merket og det var ingen synlige spor. Vi slo leir rett nedenfor Jalgavarri (332) fem kilometer sør for Nordkapp-platået. Temperaturen her ute ved kysten er jo mye mildere enn hva vi hadde opplevd inne på vidda, så med knappe minus ti på gradestokken ble det nesten litt for varmt i soveposen. Bilde 17: Stille før stormen. Vi opplevde utrolig skiftende vær på Magerøya. I det ene øyeblikket blå himmel, før en mørk vegg med snøbyger og vind kommer veltende inn fra havet. Bilde 18: Få minutter senere. Dag 13 –Jalgavarri (332) – Nordkapp-platået Vi sto opp ekstra tidlig denne morgenen for å få med soloppgangen over Magerøya. De siste fem kilometerne opp mot Nordkapp-platået tok et par timer p.g.a av vanskelige værforhold også denne dagen. Vi hadde flere stopp hvor de mørke skyene fra havet tok med seg snø og vind før de plutselig forsvant like fort som de hadde dukket opp og etterlot seg solskinn og et magisk lys. Bilde 19: Soloppgang over Magerøya Bilde 20: Mektige Magerøya Vel fremme på Nordkapp-platået var parkeringsplass og besøkssenter helt nedsnødd. Det så ut som ingen hadde vært her på ukesvis. Rart å tenke på at det dagen før hadde vært hundrevis av bussturister her. Under et døgn senere var alt nedsnødd. Senteret er ubemannet nattestid om vinteren og de ansatte kommer opp med brøytebilkolonnen med turistene noen timer hver dag. Bilde 21: Nedsnødd besøkssenter. Etter vi hadde tatt de obligatoriske bildene på platået kom den første brøytebilen. Det var kompisen vår fra dagen før, og i løpet av kort tid var anlegget ryddet for snø og klargjort for de første turistene. Uværet hadde lettet og solen skinte. Kjørende kom busser med hurtigrutepassasjerer og et par Mazda sportsbiler uten tak (!). De skulle filme en reklamesnutt for en ny bilmodell. Det føltes litt absurd. Her hvor kong vinter hadde herjet halvannen time tidligere, og hvor vi hadde kjempet oss frem med pulken kom plutselig noen engelskmenn kjørende i kabriolet. Inne på besøkssenteret ble vi godt mottatt og fikk gratis inngang siden vi hadde gått på ski. Vi feiret en vel overstått tur med et glass øl i restauranten før vi fikk hjelp av en trivelig sjåfør til å ordne oss skyss med en av bussene tilbake til Honningsvåg. Bilde 22: Ikke en sjel å se når vi er alene i snøbygene på Nordkapp-platået. Halvannen time senere; blå himmel og engelskmenn i kabriolet. Dag 14/15 – Honningsvåg -Hjemreise til Trondheim (Dash 8 Widerøe) P.g.a snøskred var veien fra Honningsvåg stengt, så den planlagte bussturen til Alta for å ta fly sørover ble endret til fly med Widerøe fra Honningsvåg. Dagen etter gikk vi om bord i en Dash-8 maskin som hadde trengt to forsøk på å lande i ruskeværet i Honningsvåg. Vel oppe i marsjhøyde kunne vi titte ned på den endeløse villmarken mens de to motorene fra Dash-8’en duret. Kanskje ser vi to skiløpere med pulk langt der nede? Dette var en oppsummering av to utrolige flotte uker i månedsskiftet februar-mars i Finnmark. En flott opplevelse å gjennomføre sammen, far og sønn. Et minne vi begge to kommer til å ha med oss for resten av livet. Jeg har alltid hatt stor respekt for Finnmarkingene. Det å leve under så krevende værforhold som det er her lengst nord krever noe helt spesielt. Løsnings-orienterte, rause og hjelpsomme. Dette er stikkord som beskriver de menneskene vi møtte i løpet av to uker i Finnmark. Takk Finnmark! vi kommer tilbake P.S. Vedlagt følger to bilder som viser ruten vår. Dette er ikke noe nøyaktig GPS track, men tegnet opp etter beste evne basert på ruten som vi tegnet på papirkartene. Disse finnes også på .pdf format hvor en kan zoome mer inn. kart1.pdf kart2.pdf
  33. Fikk snø som vi håpet på. Igår I dag
  34. Det ble en syv km lang padletur i Oslofjorden i dag tidlig. Nydelig med blikkstille og klart vann, ingen båter, høstfarger og sol. 22D4C51E-3312-437E-B035-903AEEECE45D.MOV
  35. Enmanns, Yama Mountain gear, 609 gram: https://yamamountaingear.com/collections/shelters/products/1p-cirriform-sw-dyneema Hvis jeg har med familie eller venner, Hyperlite firemanns, 660 gram (pluss innertelt): https://www.hyperlitemountaingear.com/collections/ultralight-backpacking-shelters-tents/products/ultamid-4-ultralight-pyramid-tent Bruker også dette teltet som enmanns om vinteren, uten innertelt. Er veldig fornøyd med disse, kommer aldri til å kjøpe noe annet enn dyneema/cuben igjen. Det er rett og slett et suverent teltstoff.
  36. Det er mange år side jeg hadde anorakk og etter at jeg kjøpte jakke kan jeg ikke tenke å bruke noe annet. Holder meg til den klassiske Fjallraven G 1000 med glidelås og knepping i front. Dermed er den lett å ta på og ta av, i tillegg som "innetemperaturen" er lett å regulere. Og skulle glidelåsen ryke har den fremdeles knappene. ------------------------ Off topic: At jeg bruker Fjallraven G 1000, den klassiske har også et følelsesmessig aspekt. Den minner mye om feltjakken med 4 lommer. Om jeg skulle trenge den er det ren refleks for høyre hånden å finne enkelmannspakka i venstre brystlomme. I tillegg er det viktig for meg å velge en jakke og bukse for den slags skyld som er uforet. Blir de våte tørker de rimelig fort. Og så er det lett å regulere temperaturen enten ved å ta eller på seg mer klær. ---------------- Og siden jeg er off topic og vel så det. I Fjallravenbuksa har jeg sydd i en 60 cm lang glidelås. Dermed er det lett å ta av buksa f eks når det begynner å regne - uten å ta av støvlene. Glidelåsen er montert på innsiden. Da er det bare å sprette opp sømmen. En fordel til blir det skikkelig varmt er det enkelt å lage kortbukse ved å åpne glidelåsen og brette opp beina. For å holde "beina" på plass har jeg sydd fast en tøyremse på innersiden litt nedenfor hoftehøyde. Når buksebeina er brettet opp fester jeg den til buksebeltet vha borrelås..
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.