Vinnerliste

Vinteren er på gang i Femundsmarka ❄️

Var på XXL hvor de hadde fått denne standen. Man får blant annet mulighet til å sitte inne i Helsport teltene i VR. Meget nyttig og kult hvis man er usikker på hvilket telt man skal velge.

I dag var jeg på Fjellstulfjellet i Notodden kommune. Turen startet ved en rasteplass ved E134. Kjempefint vær, og siden jeg startet tidlig, fikk jeg fjellet for meg selv. Fin utsikt mot høyere fjell.

Erik Nordmark på youtube. Her er det ikke overdramatiserte "amerikanske tilstander" eller mye prat. Bare turgåing, overnattinger og kaffebål mm. i Nord-Svensk natur. Høy kvalitet på lyd og bilde! Stort sett nye videoer hver uke.

Første trugetur for sesongen, Vanna i Troms. 8 ukers opphold med fjell pga av en kneskade. Da er lykkefølelsen stor når dagen ble sånn. Og toppen ble nådd😊

Som ettertrykkelig nevnt tidligere finnes det ett fjellvatn som utelukket har servert meg nedturer, nemlig Nemesisvatnet. Fem ganger har jeg kjempet meg opp hit, og fisket i timevis uten noe som helst fangst å vise til. Et deprimerende regnestykke er å regne ut antall kast til sammen uten fast fisk. Hvis vi tar et uformelt anslag på at jeg rekker ca. 30 kast i timen. Med et snitt på ca. seks timer effektivt fiske på hver tur blir regnestykke, 30 kast x 6 timer x 5 dager. Da ender vi opp 900 kast i samme vann, uten noe å rope hurra for. Nå er jeg ingen finansmann, men til og jeg ser at dette er dårlig avkastning i forhold til innsats. Så hvorfor gidder jeg? Det er et veldig godt spørsmål, men jeg tror det er fordi man alltid har et bitte, bitte, bitte lite håp om at DENNE gangen, kan det gå. Akkurat DENNE gangen kan storfisken sitte, akkurat DENNE gangen kan jeg få den digre ørreten jeg observerte der oppe en julikveld i fjor, eller kanskje en av hans enda større kumpaner. Akkurat DENNE gangen vil det ikke være for varmt, for kaldt, for tørt, for vått, for mye vind eller for lite vind, ikke nordavind, ikke for lyst og ikke for mørkt. At akkurat DENNE gangen skal alle forhold mellom himmel og jord stemme helt optimalt, at akkurat DENNE gangen skal alle element jeg ikke kan kontrollere stemme 110% perfekt. Det kan da ikke være så mye å be om? Nytt forsøk i Nemesisvatnet Så kom dagen. Nok en gang stod jeg der og som seg hør og bør fisket i flere timer uten napp. Men denne gangen stemte alt i et lite sekund, og på kast nummer 1158 satt den. En kilosørret sprellet i lyngen, etter en nervepirrende kamp som føltes alt for lang. Selv om det hadde blitt mørkt var det som jeg hadde sett lyset. Halleluja! Jeg har sett lyset!Endelig! Det er vel ikke annet å gjøre enn å takke høyere og lavere makter for at alt stemte denne gangen. Samtidig er det på en måte nesten litt trist, hva i alle dager skal jeg finne på nå? Jeg får bruke vinteren til å stake ut en ny kurs i livet, eller kanskje det neste målet bli å knekke tokilosgrensa på samme plass? Hmmm, jeg rekker en tur til før vinteren. Jeg pakker sekken nå! Snakkes! Se hele artikkelen

Nå også testet utendørs. Fornøyd. Den satt godt på under hele turen. Ikke like god støtte som vanlige BH'er, men helt greit. Holdt meg varm hele turen. Av naturlige grunner så byttet jeg jo da jeg kom hjem igjen så jeg fikk ikke sjekket hvor varm den er når den er fuktig og man sitter i ro, men alt i alt er jeg fornøyd. (Og glidelåsen var enklere å håndtere denne gangen. )

Mot Blåfjellenden. Denne fredagsturen ville ikke helt bli som andre. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg først kunne ta ut i tre-fire tiden. Nå er det ikke spesielt vanskelig – om sommeren. Sent i oktober, kommer mørket snikende ganske tidlig. Heldigvis skulle vi ikke stille klokka før på lørdag. Bestyrerinnen var ikke helt overbevist om at det var lurt å ta turen innover. Det kunne bli mørkt – det siste kvarteret. Nå ville det komme en gjeng ennå senere, så som kunne plukke meg opp om ting gikk galt.... Jeg har gått med lykt noen ganger. Det går senere enn i dagslys, men for meg som kjenner hver stein innover mot Blåfjellenden, vil det ikke by på problemer. Yr var rimelig optimistisk. De meldte lite vind nesten ikke nedbør, og temperatur over null. Det skulle gå greit å komme både inn og ut. Mente jeg.... I Hunnedalen var det overskyet og opphold. Ett stykke oppe i bakken kom det noe hvitt seilende. Bare noen flak av og til. Det ble ikke skikkelig snøvær, men det kom noe som etterhvert la seg i søkk og bak steiner. Det ble mer og mer hvitt jo lengre jeg kom oppover. Heldigvis holdt frosten seg vekk. Det var helt greit å gå, bare gangplankene som gjør det mulig å komme over de verste sorpehullene, var glatte. Her måtte jeg virkelig gå forsiktig. Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen var det ikke snakk om å kunne sitte for meg selv og nyte freden og roen. Det var folk på hytta, og det ville komme flere. Kjentfolk, som det alltid er hyggelig å treffe. Det kan lett bli siste turen innover for 2019. Været bestemmer selvsagt, men det er ikke helt greit å suse innover heia med frost og is, i tillegg komme mørket fort på etter hvert. Skulle været ordne seg, med mildvær og regn, kan det være jeg tar turen. Denne gangen tenkte jeg litt på året som har gått – så alt for fort, turene innover, og om jeg får anledning til nye turer i 2020. Heldigvis er helsa fortsatt grei, problemer med knær og ankler går seg oftest til. Det ser fortsatt ut som om jeg har noen år igjen før støvlene settes på hylla. Det snødde om natten. Heldigvis holdt frosten seg vekk, slik at mesteparten av snøen tinte – nede ved hytta. Jeg hadde det heldigvis ikke travelt. Det kunne godt tine litt lengre opp også... Forrige gang så vi tårnfalk uten for hytta. Denne gang var det ørna som svevde over taket. Og for liksom å understreke at det fortsatt er noen småfugler igjen, en linerle trippet over rekkverket på terrassen. Det kom en gjeng springende, og tok en pause i hytta. Jeg tok ut i sporene etter gjengen. Det var en del snø oppover, og nesten snødekke øverst. Jeg gikk og kikket etter om det skulle begynne å fryse på. Frosten hold seg vekk og det tinte selv helt oppe i høyden ,men ikke så fort at det hvite forsvant. Snøen ga anledning til å ta noen litt annerledes bilder enn de vanlige. Det tok også litt lengre tid enn normalt å komme over heia, delvis fordi at jeg stoppet opp en del ganger for å kikke meg rundt. Det kan lett bli siste gang for i år... Les hele artikkelen

Hei Denne serien på YouTube kan kanskje interessere noen, handler om en kar som liker skogens ro, bygger eg ei koie uti skogen, som etterhvert blir utrolig fin. https://www.wildandexposed.com/journal/2018/10/31/episode17-myselfreliance-wzjhk latitude

Noe av Naked and Afraid er bra, men mesteparten er komplett ræl. Fly rundt nudis i bushen, konseptet er jo positivt nok, men å gå fra Alone US til Naked and Afraid var som å gå fra pølser fra den lokale slakteren til hermetiske fingre, altså. Ser ingen har meldt om denna, men Rune Bertram-Nilsen på Youtube er veldig bra. Ikke noe fiksfakseri, bare griseryddig kvalitet og masse kunnskap. Absolutt verdt å se videoer fra han.

Alone in the wilderness, en film absolutt alle bør se!

Makan til overdramatisert amerikansk natur-reality-tv skal man lete lenge etter.. Alt er livsfarlig i den serien. Bare å åpne ytterdøra kan være det siste du gjør "ute i villmarken". Men alikavel kjører de snøscootere fra 70 og 80-tallet som holder på å falle fra hverandre, starter sjeldent uten masse overdramatisk fortelling, og 1000 drag i snora og en reklamepause mellom dragene bare for å gjøre det enda mer "spennende" for å se om den starter. Tomme for bensin har jeg og sett de har gått på langtur, uten noe form for reserver. Om livet er så dramatisk der borte og de er til tider så dumme og helt fjerne ang mye de gjør, så er det rart de overlever... nei, her lukter det fake lang vei, og fler artikler på nettet sier akkurat det samme. Det er så ille at jeg faktisk ikke orker å se på den serien, blir bare irritert over alle de dumme påfunnene og avgjørelsene de gjør for at det tydligvis skal bli bra Tv, som normale folk mest sannsynlig ikke hadde gjort. Og desverre, så er det mye tv som er slik i dag, spesielt mange av disse reality-programmene fra fra statene som omhandler villmarksmenn og damer, tømmerhuggere osv..

Liten finværstur i nærområdet denne søndagen Tok bussen fra Kringsjå til Solheimsviken og gikk over toppene tilbake: Masse folk på stiene og på toppen av Løvstakken: Etter å ha gått ned til Melkeplassen og så opp til Olsokfjellet, var det deilig å slappe av i solen med en appelsin, og se tilbake på Løvstakken: Og så ble det jammen "standardbildet" mot slutten: Flott tur, knappe 9 km og nesten 700 hm, i perfekt vær både for å gå eller bare stresse helt ned i solskinnet

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Jeg har en grillpinne med plass til pølser for hele familien (se bilde). Den er helt genial, og jeg har prøvd å finne maken. Det er bare at jeg ikke husker hvor jeg har kjøpt den, og klarer ikke å finne den igjen. Noen som vet?

Mye ligger på youtube https://www.youtube.com/user/swererbob/videos Du kan også kjøpe den https://www.amazon.com/Alone-Wilderness-Dick-Proenneke/dp/B0009PUAFG

Kan legge til at Halite Overbag har ca 180 cm innvendig omkrets i skulderhøyde og mellom 120 og 130 cm omkrets nesten nederst, så har du litt å sammenligne med. Som enkelpose har den; t-comf:+7°C/t-lim:+3°C/t-exteme: -11°C, og skal legge til ca 14 grader som ytterpose i to-pose system.

Tipper du tenker på denne: https://www.fjellforum.no/topic/48281-toposesystem-hvilke-to-poser-velger-man/?tab=comments#comment-447367 Hvis vi sier at Lamina-posen har Tcomf -4°C, så viser tabellen at kombinasjonen kan gi Tcomf på -22°C og Tlim på -31°C. Da ville jeg ha testet den rundt -18°C for å få en følelse av hvor godt posene passer sammen, før man drar på enda kaldere eventyr

Vel, du bør ihvertfall sjekke at ytterposen har nok indre volum til at innerposen ikke blir veldig komprimert. i ditt alternativ 2: Innerposen: Bag Loft: 4 in / 10 cm Hip Girth Regular: 53 in / 135 cm Hip Girth Long: 56 in / 142 cm Shoulder Girth Regular: 59 in / 150 cm Shoulder Girth Long: 61 in / 155 cm Foot Girth Regular: 38 in / 97 cm Foot Girth Long: 40 in / 102 cm Ytterposen: Maks personlengde: 198cm Skulderbredde: 157cm (omkrets) Hoftebredde: 148cm (omkrets) Fotbredde: 104cm (omkrets) Diff oppgitte mål (Regular innerpose og Long ytterpose:: Skulderbredde: 7cm Hoftebredde: 13 cm Fotbredde: 2 cm Om du legger til 10 cm loft på inner posen så virker det som om ytre diameter på innerposen er en del større enn omkrets på ytterposen. For en sirkel er formelen Phi*2*Radius=Omkrets, og R øker med 10 cm om loft = 10 cm. (Ikke helt reell sammenligning da soveposen ikke gir en full sirkel, men det illustrerer forskjell på indre og ytre diameter ifr posens tykkelse.) Bilde for å illustrere innvendig vs utvendig omkrets:

Veldig fin kanal, anbefales på det varmeste! Har fulgt ham et par år nå. Sier sjelden så mye, et par ord i ny og ne, men tar opp fine filmer og bilder av turene og leirlivet. Er proff på lydopptak, så noe av det jeg liker best er at man får med seg mange lyder fra naturen og leirlivet, som fugler og dyr, snøen som knirker eller greiner som knekker når han går, padleårene som bryter vannflaten, bålet som spraker og flammer i vinden, vann som helles i kjelen og kaffeposen som brettes, at det røres i kjelen osv. Om jeg noen ganger har problemer med å sovne etter en lang og stressende dag på jobb, så plasseres laptopen på nattbordet og jeg setter på en av videoene hans. (Datamaskin slår seg etterhvert av selv ei stund etter at jeg har sovna...) Virker veldig avslappende(!) .... og fordi jeg som regel har sett den før ligger jeg heller ikke våken og venter på at "noe" skal skje... :- )

Jeg satt i kveld å leste ei bok om spiselige planter, og harerug (Bistorta vivipara) er vel den fjellplanten som har mest karbohydrater, røttene har rundt 25 prosent, og yngleknoppene (nederst på blomsterakset) har 17 prosent. Harerug er veldig vanlig (bortsett fra i lavlandet sørpå), og vokser høyt til fjells, den er funnet på over 2000 meter i Norge.

Helt vanlig det der en del steder når høsten kjølner og dagene blir kortere. 😄

Har her også for 25 serien: https://www.addnature.no/trangia.html

Noe slikt, men hennes var visst nybeiset https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/qjGjO/slik-saa-hytta-til-heidi-ut-da-hun-vaaknet

Kom enda mere godis i posten i går! Tikket inn melding på telefonen akkurat i det jeg skulle på hytten! Perfekt... måtte jo brenne den litt, to dyser som var litt trang å måtte stikkes opp! så i morgen blir det pannekaker til lunsj i der fri, om jeg ikke skulle få fisk da er en trangia 25 ha, med non stick stekepanne også blir jeg å bestille to duossal panner når de er inne igjen på lager 👍🏻 Dæven det er kos å fyre med spritbrenner

Blogginnlegg nummer 101(!) i år forteller om havabborfangst i Tysvær, Rogaland!

Mitt tips ville være å kjøpe en enkel syntet sommerpose og tre den utenpå Rab-posen. Da dekker du den mellomkalde perioden billig og greit. Mitt oppsett er: Ajungilak et eller annet - sommerpose - fiber. Brukes svært sjelden alene, i så fall sommer Western Mouteneering Apache - opprinnelig ekstremtemperatur -28/komf dame -3. Denne er nå veldig godt brukt og holder ikke lenger opprinnelige temperaturgrenser. Jeg bruker den sommer og vår/høst så lenge jeg regner med at den holder. Den er med på skolgtur denne helga, men ryddes nok snart bort for vinteren. Warmpeace Viking 900, ekstremtemp -34/komf dame -7 I praksis greier jeg meg altså med to poser, men WM-posen har blitt så slitt at jeg har kjøpt erstatning for den. Bruker den likevel så i de tilfellene det er mulig, for å få maks bruksdøgn ut av posen før den kasseres.

Hvis det er et gammelt telt, som du skrev, så tror jeg at det er 99% sikkert at ytterduken har et belegg av polyuretan (PU) - det er bare noen få år siden at polyester med silkonbelegg begynte å få litt "fart" i tarp-/teltsammenheng (ofte benevnt "silpoly"). Da kan du glemme SilNet og selvblandete silkonløsninger, mens SeamGrip, AquaSure, StormSure og andre uretanbaserte forseglere/lim burde ha muligheter for å fungere greit. En dråpetest kan uansett være lurt å gjøre først Tipper det kan være lurt å sveipe kjapt over med en en liten fille med sprit i for å fjerne fett/skitt der du skal teste. Hvis du satser på å gjøre forseglingsjobben, så ikke vær gnien på herdetiden - la det gjerne tørke 3-4 ganger så lenge som antydet på tuben. Hvis halvherdete "fuger" kommer kommer i kontakt, klistrer de øyeblikkelig seg sammen med stor styrke - og det vil du ikke (Enkelte bruker også litt talkum for å være helt sikker, men det skal egentlig ikke være nødvendig.)

Det har jeg ofte svart på og svaret har vært det samme i snart 20 år... . . . . . . . . . . ....det er et kamera du gidder å drasse med deg og ha så tilgjengelig at du tar det frem hver gang en fotomulighet byr seg. DET er det beste turkameraet.

Skriver ikke ut så mange bilder som tidligere, men blir noen i løpet av året. Helt enig i at det er null problem å se forskjell på bilder tatt med kamera eller mobil (med forbehold for noen få motiver i godt lys). Så 99 % av utskriftene er av bilder fra kamera og ikke mobil. Har helt grei mobil (Iphone 11), som tar helt greie bilder for dokumentering. Men selv om mobilen tar greie bilder har jeg bedre bilder fra speilrefleks jeg kjøpte i 2007. Små objektiv takler rett og slett ikke detaljer, så ting som furuskog blir grøtete. For den som liker å ta litt bilder, så er det også mer inspirerende å ha et skikkelig kamera mellom hendene enn en liten mobil.

Overraskende mange, selvsagt med unntak av noen tusen bilder av ungenes fotball- og håndballkamper der de fleste bare deles med alle foreldre og spillere i lukkede fora, men de aller fleste er meget takknemlig for at noen stiller med kamera og glass til 60.000 og lager "voksenfotballkvalitet"-bilder i closeup action og minner av ungene deres som ingen er i nærheten av å matche med mobil.... Nå ser jeg stort sett forskjell på om et bilde er tatt med fullformat eller "vanlig" brikke så dersom man ikke ser kvalitetsforskjell på et bilde i 1x1 tatt med fullformat og kvalitetsglass og et mobilbilde så er det antakelig ikke mobilens fortjeneste... 😉

Fordi de fleste blir skuffet når de forsøker lage ustkrifter i 150x100 av lys presset gjennom linse med 4mm diameter og deretter fanger opp av bittesmå bildebrikker?

Jeg var en tur på Høgejæren , indrefileten av den . For å se på en tragedie. Jeg har kommet hjem fra dette området ved tidligere anledninger og i mye bedre humør , med mye triverligere bilder å legge i minneboken. Det er ikke mye som endrer seg til det bedre for tiden , synes jeg. Det ble bedre bilder herfra tildigere...

Fire uker siden siste utenatt, har virkelig savnet å sove ute i naturen, men i går kom åpningen jeg hadde ventet på. Hadde en løs plan om hvor jeg ville overnatte. Tok fem-bussen til Maridalen, gikk av på Vaggestein, og gikk i retning Gaupekollen. Vått på stien etter regn tidligere i uka og tidligere på dagen: Utsikt over Maridalsvannet, Oslofjorden i det fjerne: Tok av fra stien ikke lenge etter forrige bilde, gikk bratt oppover til rundt 450 moh, fant en grei teltplass. Retur i regnvær, som etterhvert ga seg: Litt under en time gåing i går, litt lengre i dag. Det er vel omtrent så kort det går an å gå og fortsatt kunne kalle det tur. Uansett fornøyd med turen, på tross av vått og kaldt vær.

Vært på loffen med teltet og bikkja i Langsua nasjonalpark et par dager. 360 stemningsvideo utenfor Nonstjønnbua i dag formiddag under kaffepausa

Finfin turhelg i Sjodalen/Leirungsdalen med @Tessatroll og @Sig Man stort sett brukt til slaraffenliv og kosefyring i telt og bortskjemming av et par firbente (som ikke har noe i mot oppmerksomheten)

Fikk en flott trimtur i formiddag med start helt i fjæra. Bilen ble parkert på 2 moh og var vel oppe på ca 475 på det høyeste (treningsappen er ikke helt kalibrert på høyder gitt). Det ble etter hvert en gjemsel med sky ryper der håpet var å komme uforvarende på noen i en eller annen snekledd steinur. Det var også det som gjorde rypedelen av turen vellykket helt på tampen av dagen. Flott tur der det var høst i lavlandet og vinter på toppene. Nå er det hakket før ispose på begge knær da glatt steinur tydeligvis ikke er idealforhold for elektrikerknær. PS. Hvis noen vet hvor man får tak i avbildet suppepose i stedet for den nye "naturelle" til Knorr (som smaker papp i forhold) så rop ut! Jeg bestiller 50.... Og som sånn halvveis GPS- og datanerd så må jeg jo stadig teste ut noen nye apper som kan visualisere spor og oppleverlser på en ny måte. Her ovenstående oppsummer av Relive: https://www.relive.cc/view/vYvrDAQD5L6

Fikk skvist inn nærturen min mellom en lang og dyvåt ettermiddagsbyge og solnedgangen Stiene var stedvis veeeldig våte: ... men jeg kom meg nå greit over Damsgårdfjellet og til Olsokfjellet, der solen brøt gjennom en halvtime før den skulle forsvinne under horisonten - og på det tidspunktet var jeg kommet til Holefjellet for å ta "standardbildet" mot Askøy. På vegetasjonen har de spenstige høstfargene ennå overtaket på vinterens gråbrune spekter som sakte sniker seg innpå - en fin tur

Jeg var mange turer til Hankø rundt årtusenskiftet. Den gangen da man ringte til værtelefonen for å forsikre seg om at det ikke skulle regne så man kunne sove over der uten telt, for det hadde man ikke 😂 var der ofte med folk med telt også heldigvis. Jeg hadde tau og sikringsutstyr. De hadde telt. Nå hadde jeg alt selv, så det ble en litt vel impulsiv tur når jeg hørte folk skulle dit. Gøye var at jeg kjente meg godt igjen og kjente igjen navn og klatreruter. Ble veldig lite klatring på meg denne gangen, men Hankø er og blir et klatre- og campingparadis som må besøkes igjen senere. Nydelig vær og siste rest av T-skjortetemperaturer

Vært en tur i Trillemarka. Utfordrende å gå i marka når det er snø/frost og samtidig søkkvåte myrer og stier. Selv om beina var iskalde var det godt humør ! Var "Hunters Moon" den natta, en vakker fullmåne. Like overrasket hver gang over hvor sykt mye en fullmåne lyser opp landskapet. Det er som å stå under et gatelys. Skyggen min var klar og tydelig i månelyset. Digger sånne mosegrodde gamle trær 😀 Denne ser ut som en hest.

Det var et øsende regnvær ved oppstart av dagens tur. Ungene ville absolutt innover på dette fjellet (Hilstadfjellet 401 moh ved Hommelstø), som de hadde vært på for 2 uker siden uten å få registrert seg elektronisk. Hendig nok er det nylig oppført en hvilebu oppå her og vi stoppet og tok maten her. Dette er den eneste toppen vi har som har hytte nesten på toppen. Snøballkrig på vei nedover - med Lomsdal/Visten nasjonalpark i bakgrunnen. Vinteren i anmarsj - flott tur og fantastisk fin årstid å komme seg ut i. Vi hadde forventet regn hele dagen, men det ble knallvær.

I dag ble det postene som ligger i Kjekstadmarka i forbindelse med Asker Turlag sine "Topp er Toppers". Strålende vær hele dagen og flott tur

I dag tidlig ble det en tur til Stråtjernet i Nannestad kommune (i Akershus). Ble et par timer med padling i packraften, og litt fiske. Ingen fisk på kroken - som vanlig. Tror jeg forstyrret en flokk svaner, for de tok seg en runde rundt vannet og kom rett over meg i formasjon. Da de passerte over, hørte jeg et lite plask i vannet 3-4 meter fra meg. Trodde det var en fisk på det tidspunktet. Men ser på bildene at det er noe på vei ned rett før fuglene passerte meg. Så da slapp de trolig en drittbombe mot meg.

Me juksar litt - turen var egentlig i går. Opprinnelig plan var hengekøyetur litt inn i landet, men værgudene (representert ved yr) satte en stopper for det prosjektet. Det så rett og slett litt for vått og utrivelig ut. Plan ble justert til "frisk spasertur langs strendene" (været var bedre her enn dit vi hadde tenkt oss - her var det bare bygevær og bildet er tatt mellom to byger).

Har vært mange turer på meg i det siste. Bæring av plank og litt småtilrettelegging.. Nå er vi ved hytta og i dag gikk vi inn Storvegskardet til Else Larsen steinen, som er en stein der en gammel samekone omkom for 115 år siden. Jeg limer inn historien til slutt . Storvegskardet ligger mellom Susendal og Fiplingdal og i tidligere tider gikk de over her. Nå for tiden er det tydligvis brukt mer 4 hjulinger desverre - ikke helt uten spo. Håper at vedkomnende som har laget dette oppslaget ikke misliker at jeg legger historien ut på nettet. (Oppslag ved parkeringen) Reidar Svare Den 7 Januar 1904 sto dette stykket av P. Haagensen i Nordlands Folkeblad! Bortkommen fattiglem. Lappeenke Else Larsdatter (der bærre navnet tull-Else), forlot Gaarden Nordli den 8 December (1903) for at tage over grensen til Børgefjeld til Susendalen. Men manden på Gaarden fraraade hende at tage over fjeldet den Dag, men tilraadede hende at gaa til Kroken den dag og siden velge en Dag over Fjeldet. Trodsig som hun var, innvilgede hun dette, for at de tryggere kunde stole på hende, men til fjelds hun satt og blev borte. Først den 11 fikk jeg vide at Else hade taget til Fjelds, og samme dag foretog jeg Undersøgelse etter Else. Men tiden fra den 8de til den 11te Blæste en stærk Østenvind, så Spor var umulig at finde. Imidlertid foretogs skriftlig henvendelse til Susendalen med Forespørgsel og alt med samme Udfald, saa sidenefter en alvorlig søgning kunne iverksættes. Først den 3dje Juledag fik jeg besked fra E. Paulsen, for at foretage en Grundig Søgning. I to dage søgte med 8-10 Mand efter hende, men måtte oppgive Søgningen uden at finde Hende. Nyttårsaften kom hendes broder Lap Nils Larsen, der hade hørt Tildragelsen, og som bor i Susendalen hit for at høre. Og om aftenen, medens vi sad pg Samtaltes om Dit og Dat, tog saa Leppen til at fortelle mig om en forunderlig Sang han fik høre forleden Dag. Han stod og huggede Ved ude saa begyndte det at tude og synge i Luften, og han saa til alle side om seg, men Lyden og Sangen for med Lynets Fart igjennom Luften i retning af Gravstedet Svenskvold i Susendalen. Saa blev jeg urolig, sagde han. Ja, dette var meget mystisk Fenomen svareder jeg. I morgen skal du og jeg til Fjelds igjen og lede hende op. Morgenen var pen og klar. Vi satte Kursen ind igjennom Storvegskaret. Kommen indst i Skaret fandt Broderen hende Liggende tæt ved en stor Sten, og Skistaven staaende opreist paa Stenen. I Dag er to Mand og Hest samt Lappen, hennes Broder draget til Fjelds for at besørge hende bragt til Gravpladsen Svenskvold i Susendalen efter Broderens Ønske Fiplingkroken 03.01.1904 Haagensen. Liket var først fraktet til Vollan opplyser Konrad Svenskvoll (I "sett og sagt"). Der dreiv Nils Larsen (Skott) og braut og tinte på liket før han la det i kista. Dei hørte han snakket med seg sjølv medan han dreiv med dette. "No søster, no må du va snill og ikkje far og skrømt og skræm folk!"

Jeg velger å tro at ingen frekventerer Fjellforum eller kjøper turutstyr uten et snev av interesse for å komme seg ut. Om man er nybegynner, har 50+ døgn ute hvert år, eller har hindringer som sykdom, skader, en hverdag som ikke går opp ift å komme seg på tur. Ingen ting av skal være grunn til å dømme eller berømme noen for å velge seg et "Kina-telt" eller Hilleberg/andre "top notch -telt". La hver person vurdere sine egne behov, drømmer/ønsker, og utfordringer. Og la oss alle bidra til hos stemning på Fjellforum og økt turlyst? 😊

Hillebergtelt er fantastiske. Kjøp et, hvilket som helst, og dra på tur. Forøvrig, utstyr er en del av turopplevelsen imho.

Prøvde kombinasjonen svea 123 og eta pot --> ga umiddelbart alarm og viste 257 ppm