Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 12. okt. 2019 i alle områder

  1. Jeg har jobbet flere steder, hvor det er normalt å vitse med eller ha en viss humor rundt det å tabbe seg. I militæret var det x antall pushups for hver tomhylse man la igjen, når jeg jobbet som utkaster var det spytilegg eller hvis du sølte ut en øl på vei til kunde. Andre steder må du kjøpe kake osv osv. Uten unntak, har jeg enda tilgode å se at media forteller sannheten i saker jeg har full innsikt i. De vrir og vender på ordene de bruker for å skape overskrifter å likes. Så hele denne saken rundt pushups i XXL systemet er langt mer harmløst enn det kommer fram. Jeg har flere bekjente som jobber i systemet. Men neida, her skal baksete ekspertene stole blindt på likerklikk sakene i vg/nettavisen. Å med det hysteriske behovet det er for å føle seg krenka i disse dager, så blir ting enda mer tullete. At det kan være en ukultur som har satt seg noen steder hvor enkeltpersoner tar dette litt for langt... Helt sikkert. Men dette finnes det x antall eksempler på i daglivarebutikkene også. Kiwi, Rema, Coop.... men vi handler da ikke mat gjør vi vel? Nei, på XXL skal jeg ikke handle noe mer, men å sitte på en fjelltopp å frese bacon på siste innkjøpte stormkjøkken... det skal jeg ref=norske svinebønder dokumentaren
    5 poeng
  2. Erstatte ansatte med en robot?? Hva blir det neste? Erstatte turen med en drone? Tore
    5 poeng
  3. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    4 poeng
  4. Travle uker i høst og ikke så mye blogging, men sist uke tok jeg på Sørlandet. Hytteliv.
    4 poeng
  5. Jeg handlet senest på XXL på Torsdag, og kommer ikke til å slutte med det. Som andre så er jeg ute etter å kjøpe der varen er lett tilgjengelig og til en billig penge. Og hvis de som jobber på XXL syntes det er så fryktelig ille og ikke vil jobbe der under slike tilstander, så har man to valg, man sier i fra og gjør noe med saken, eller man slutter og går videre i livet. Det hjelper lite at vi andre sitter her å skriver om at vi skal slutte å handle der, i det store bildet, så merker ikke XXL noe til det akkurat.. Og lar man sjefer og ledere holde på slik som det skrives om, så sier det litt om de ansatte også.. og da er det på tide å få litt bein i nesa.
    4 poeng
  6. For egen del har jeg ikke tatt noe standpunkt om å slutte å handle på XXL basert på hverken historiene om armhevinginger, prisjukset eller at ansatte ble bedt om å jobbe dugnad på 1. mai. Det er imidlertid klart at det har vært en ukultur i kjeden, og det er bra de blir tatt med buksene på knærne, slik at de kan få ryddet opp i forholdene. Jeg tror disse forholdene dels kan skyldes at det har vært unge ledere som ikke har visst bedre, og som har blitt presset av lederne lenger opp på grunn av kjedens økonomiske situasjon. Tror ikke sammenligningen med ledere fra forsvaret er helt skivebom. Jeg har selv opplevd press i forhold til å anbefale produkter til kunder mot bedre vitende, og opplevd sjefer som har benyttet straff (som f.eks at man må handle godteri til alle) eller manglende belønning (bonus) dersom man ikke gjorde som forventet. Selv om dette isolert sett kan tyde på at det har vært en tilsvarende ukultur i bedriften jeg jobber i , så vet jeg at dette ikke har vært noe som har gjennomsyret bedriften men har kommet som en følge av at man har ansatt idioter som ledere i disse tilfellene. Disse forholdene har også blitt ryddet opp i når de har kommet frem i lyset, og jeg har en viss tiltro til at media, arbeidstilsyn osv også vil kunne få ryddet opp i slike ting når de skulle oppstå i fremtiden. Slike ting vil jo også føre til at enkelte velger å boikotte, og ser ikke bort i fra at XXL kommer til å slite enda mer enn de allerede har gjort i året som kommer. Jeg sitter nok ytterst på greina til Terka, og er mest opptatt av å få kjøpt tingene jeg trenger til lavest mulig pris. Jeg burde kanskje tenkt annerledes men sånne som meg er årsaken til at forbrukermakt ikke alltid fungerer som det burde. Nå sliter jo XXL såpass allerede at de kanskje bukker under uansett, men sakene som har kommet frem er ikke opprivende nok til å la en boikott bli viktigere enn ønsket om lave priser. Sorry
    4 poeng
  7. Jeg har gitt bort en ny sovepose til en blivende svigersønn. Har også gitt bort fiskeutstyret mitt til et familiemedlem som bruker det mer enn meg.
    3 poeng
  8. XXL sitt problem er nok at de har hyrt inn forsvarsfolk og dermed fått med seg mye av den inkompetansen disse folka typisk innehar.
    3 poeng
  9. Ja og jeg har ikke sagt noe annet enn dette selv men ting er ofte litt mer kompleks. En rett utsletter ikke en annen feil. Og eneste måten å gjøre ting helt korrekt er å ikke handle noe hos noen 😂 Synes det er greit at XXL får pepper men jeg er også litt skeptisk til denne propagandaen.
    3 poeng
  10. Kjøpte Trangia Triangle for å bruke det sammen med Trangia gass brenneren jag hadde fra før. Dette sammen med stekepanna fra Trangia 27 serien og Optimus kjelen på 0,7 liter gir lite pakke volum og en totalvekt på 560 g.
    2 poeng
  11. En ting er kvaliteten på posen noe annet er om duna er ribbet fra levende gåsefugler som tvangsfores. Det sier ikke nettsiden til pakklett noe om så vidt jeg kan se. Her finnes det egne europeiske regler som produsenter som for eksempel Bergans forholder seg til:
    2 poeng
  12. Endelig litt høstpadling i bloggen. Onsdag var det årets siste onsdagspadling med klubben, regner jeg med. Det begynner å bli tidlig mørkt, og snart blir vi jo nødt til å stille klokka også, sånn at alt lys på dagen er når man har minst bruk for det. (Idioter!!!😫) Anyhow, jeg fikk med meg fire stykker som padlet både inn og ut av solnedgangen, på et vis. Flatt hav, og ut mot storhavet, stort bedre blir det ikke på en vanlig ukedag på denne tiden. Mer i bloggen HER.
    2 poeng
  13. Og skal det fortsette å være sånn, er det viktig å vise at man ikke godtar, og ikke gir noen fordeler, til de som ikke følger spillereglene.
    2 poeng
  14. Ja, jeg hadde egentlig tenkt å gi teltet en sjanse da, siden jeg vil ha et mer robust telt til høstturene. Men jeg har ikke bestemt meg - jeg har også litt lyst på Soulo. Tidligere i uka gikk jeg bak nærmeste haug for å prøve å sette opp teltet på nytt og se på løsningene - det er snart to år siden jeg pakket det ut sist og jeg husker ikke alle detaljer. Nå som da skvatt jeg litt da jeg så hvor rødt teltet var! Så jeg har ikke vent meg til fargen enda. 😂 Jeg er ikke helt fortrolig med oppsettet heller. Det var litt plundrete å tre inn stengene når de krysser hverandre (og instruksjonsvideoen til Hilleberg hopper glatt over det med å tre inn stang nummer to). Tenkte å prøve å ha "forteltet" halvt åpnet også for å kunne drive litt matlaging og fremdeles ha god ly for vind. Litt vanskelig å holde duken stram, men jeg fant ut en slags løsning ved hjelp av en gåstav i ene "stangringen". Det slår meg at den ekstra stangen som Soulo har for å holde ut duken er ganske praktisk. 😂 Mener du å bardunere pluggfestet mens "forteltet" er helt lukket eller halvt åpent? Jeg er inne i en sånn små-nostalgisk periode akkurat nå, og tenkte å fyre endel med rødsprit i høst. Det burde kanskje gå bra i lukket yttertelt også? (Det er vel ikke helt heldig å gjøre det i innerteltet, eller?)
    2 poeng
  15. Hei Slitesålen har tilsynelatende skilt lag med det støtdempende materiale. @Rayun og jeg er jo enige om lime prosessen. Rengjøring ved å slipe med halvgrovt sandpapir finhet ca. 100? Nå har ikke alle mulighet for å blåse rent med trykkluft, så tørke over med fnugfri fille enten med rensebesin (oppløser gummien litt , hvis gummi da.) Evt. sprit -kan gjerne være rødsprit. Poenget er at det ikke skal være "gummistøv" eller fett. Jeg mener, at du bør smøre lim -la det tørke og smøre lin en gang mer. Og kantene opp på siden må du også lime og presse godt. elgen
    2 poeng
  16. Har du med fiskefileter på fisketur også @tubbs?😁 (beklager avsporing fra telt 😄)
    2 poeng
  17. TL;DR. Jeg har kjøpt nytt telt. Her er noen bilder og tanker om teltet jeg tror flere vil sette pris på (skroll ned). Om ikke annet håper jeg bildene kan være til informasjon for dem som vurderer dette teltet selv. Jeg har lenge vært på utkikk etter et telt som kan passe for alle turene hvor mitt SL-telt ikke egner seg. Mine kriterier har vært et telt som kan brukes året rundt, med god plass i ytter- og innertelt og en kvalitet/styrke som kan tåle det meste av vær og vind. Teltet kommer i hovedsak til å brukes av meg, kjæresten og vår hund. Helst to innganger og et innertelt med jevnt god høyde, med vertikale vegger i liggeretningen. Vekt har (med andre ord) ikke vært hovedprioritet. Keron-teltene til Hilleberg har i utgangspunktet vært teltet jeg har erfaring med fra tidligere og har ønsket meg, men dette koster også betydelig mer enn hva jeg har hatt lommebok og hjerte til å avse til et telt. Helsport-teltene er ofte litt lavere priset, og det har virket som det kun er mindre detaljer som skiller disse fra teltene til konkurrenten. Telt fra begge produsenter har vært aktuelle i påvente av et godt tilbud/for stor lommebok. For noen uker siden kom jeg omsider over et tilbud jeg har ventet på: I Helsport sin outlet dukket det opp et Helsport Spitsbergen Camp Pro (3p). Teltet burde på papiret kunne være en god konkurrent til flere av Hilleberg sine 3p tunnelltelt, Keron inkludert, så til prisen jeg fikk det for ble valget lett. Før jeg fant frem Bank-IDen lette jeg etter informasjon om teltet utenom den infoen Helsport ga. Jeg fant få brukererfaringer om teltet, men flere om en tidligere variant (Svea). Denne tråden er ment som en gjennomgang av mine førsteinntrykk av teltet paret med bilder av teltet. Det kan også leses bildeserie av teltets detaljer for dem som eventuelt vurderer et slikt telt selv. Tråden er ikke ment objektiv, og bør leses i lys av bakgrunnen over. Dette er tråden jeg skulle ønske jeg kunne lest før jeg selv kjøpte teltet. Jeg har kun en natt i teltet til nå, så en lengre anmeldelse av teltet får komme om et års tid. NB: Teksten kommer før bildene. -- Telt endrer seg med åra, også dem under samme navn. For klarhet er dette et Spitsbergen Camp Pro med art.nr. 163-120, og merket med 2018/0901. Jeg regner med at teltet er 2018-versjon, hvis ikke en 2019-versjon produsert i 2018. Jeg finner ingen informasjon på at det har vært en endring i dette teltet fra 2018 til 2019. Jeg ble veldig overrasket over hvor kompakt teltet var nedpakket. Kanskje dette er vanlig, og at det er svære 4-mannstelt jeg har i tankene når jeg synes dette var lite. Her er det lagt opp mot et Bamse Extreme liggeunderlag for sammenligning. Teltet får plass ned i storsekken min (Gregory Baltoro 95 Pro) på tvers uten noe særlig problemer. Pakkingen er kun for å illustrere hvor mye plass som er igjen -- sekken er strammet helt inn på toppen, så det er mye å gå på. Jeg har også fått teltet ned på tvers i en eldre versjon av Osprey sin Kestrel 68, dog med litt mer lirking. Teltet går greit gjennom åpningen i bunn av sekken for rask tilgjengelighet på slutten av dagen. Av erfaring liker jeg å pakke teltet delt, og helt til slutt, så jeg får nok ikke mye bruk for akkurat dette selv. Teltposen i seg selv er romslig, men kjekke komprimeringsreimer. Det kunne med fordel vært mulig å stramme disse litt strammere, men jeg tar heller en romslig pose enn en alt for liten en (kremt, Nigor Spix). Slik ser innholdet ut etter jeg har pakket det ut og inn igjen. Teltet kommer fra fabrikk med ytterteltet og innerteltet koblet fra hverandre (standard). Det er en egen pose til teltstengene og pluggene. Det er ett ekstra stangledd, et skjøte-ledd sammen med stengene. Mitt telt kom med én ekstra plugg i tillegg til de som trengs for alle teltets festepunkter. Pluggene som kommer med dette teltet er Helsport sine i mellomsjiktet på 19 cm og 10,8 gram per stk. De er 4 cm lengre og veier litt mer enn Superlight/Trek-pluggene. Jeg kommer nok til å kjøpe et sett med X-trem-pluggene som er en cm lengre og veier over det dobbelte, da disse virker litt lettbøyelige. Stengene er DAC Featherlite NSL-stenger med 35cm segmenter. I posen med plugger finnes rep-kit til teltduken. Oppsett: Teltet oppleves på mange måter likt som alle andre tunnelltelt jeg har prøvd. Ikke noe spesielt mye vanskeligere eller lettere enn f.eks. Hilleberg Keron, Nigor Spix, Helsport Fjellheimen osv. Fest i de to ytterste festene på kortsidene, tre i stengene, stengene i koppene, stram til, løft opp og strekk ut fra motsatt side, fest alle fester. Uten noen særlige etterjusteringer ser det slik ut. Det hele tok ca 13 minutt med rolig tempo alene (med høysnue). Det eneste jeg måtte justere var stangkanalene som endte opp på feil side av skjøten -- det kan være en idé å følge med på det før teltet strammes helt opp ved stangkoppene. Duken går helt til bakken slik den skal på et helårstelt, men i ytterteltene ble det en liten glipe de to gangene jeg har satt opp teltet. Kan hende jeg kunne justert noe for å unngå det. Da jeg satt opp teltet, ble jeg overrasket over at bardunene var festet til teltet med bare ett feste langs sidene av teltet, og fra ventileringsluka på kortsidene. Til dags dato viser både Helsport sine nettsider et bilde av et helt likt telt, men med mange flere fester. På bildene på nettsiden er det doble fester for hver bardun, pluss at festene fra ventilene i kortenden er festet med to ekstra fester. Har lagt ved enda et bilde under, sammen med en faksimile fra Helsport.no i skrivende stund. Også de andre bildene på Helsport.no viser slike fester. Jeg har kun funnet bilder av teltet med bardunfester som mitt telt har i katalogen til Helsport. Jeg vet ikke om det vil ha betydning for bruk og holdbarhet, men synes det er ganske skuffende å måtte møte så store endringer fra annonse til ferdig vare. Teltet ser unektelig litt spinklere ut, selv om det skulle vise seg og bare være kosmetisk. Det må nevnes at teltet har, som andre Helsport telt, de helt fantastiske strikkene for å feste bardunene med før nedpakk. Bardunsurr ved oppsett er ikke et problem med dette teltet. Selve ytterduken virker veldig solid. Dette er helt klart sammenlignbart med Black Label-serien til Hilleberg, og NPL-vis unna SL-teltene til Helsport. Jeg ønsket meg et solid telt, ikke et lett telt. Det gir dette teltet følelsen av å være. Dette er, som på de fleste moderne telt av denne typen, et silikonbehandlet polyamid. Dette teltet er sydd av det samme materialet som Helsport bruker på X-trem-teltene. Duken er 40 denier med ripstop med en rivestyrke på 18kg. Rivestyrken er lik som brukes på Black Label-teltene. Enkelte deler av duken føles klebrig, noe jeg antar er fra silikonet i stoffet, men det er merkelig at dette varierer rundt på teltet uten noen spesiell tendens (f.eks. at det var mer silikon over deler av teltet for ekstra beskyttelse). Det virker helt tilfeldig hvilke deler av ytterteltet som virker klebrig. Ytterteltene gir stor plass til utstyr. Det største ytterteltet har god nok plass til matlaging og litt romstering, mens det andre har mer eller mindre kun plass til småfolk og lagring av utstyr. Her er teltet helt på nivå med Hilleberg sine telt. Døren derimot, vil jeg nok bruke litt tid på å tilvenne meg. Etter flere turer med Keron GT-døren, blir nok denne asymmetriske døren vanskelig å venne seg til. Den er rett og slett veldig lav på venstre side, og unødvendig høy på høyre. Den omvendte U-døren til Hilleberg er også mer fleksibel og kan åpnes fra begge sider, og dermed beskytte innerteltet fra vær og vind. Innerteltet er godt løftet langs tre av stangkanalene og har en 360 graders glidelåsåpning for både innerteltsdøren og myggnettingen. Alt føles veldig solid og godt. De nederste festene i innerteltet er festet på en måte som gjør at selve gulvet "flyter" langs bakken og hjørnene føles ikke strukket ut. Jeg antar at dette er for å hindre slitasje i bunnduken over tid, men ulempen er at hele bunnduken føles løs og bretter seg lett. I den lille tiden jeg har brukt i teltet har jeg flere ganger måtte dra i bunnduken for å unngå brett på den ene siden og strekk på den andre. I telt hvor "badromsgulvet" er strukket helt ut av festene til selve innerteltet, oppleves det mye enklere å organisere og flytte på ting. Mulig dette går seg til og at det er et kompromiss jeg vil sette pris på i lengden (ref. slitasje og holdbarhet). Innerteltet er godt utrustet med nettinglommer for saker og ting. I hvert hjørne er det slike lommer, og umiddelbart til venstre innenfor hver av inngangene er det en ekstra lomme hvor hele, eller deler av, døren til innerteltet kan stappes inn i. Innerteltet føles romslig, og jeg har ingen problemer med høyden i teltet. Jeg er 187 og kan fint sitte oppreist, jobbe på knærne og surre rundt i teltet. Dette kommer til å komme godt med på værfaste dager. Her er det plass til å boltre seg for to personer. Innerteltet er holdt på plass av Helsports (relativt) nye kroker og vevde festepunkter. Sammenlignet med systemet på mitt SL-telt fra noen år tilbake er disse en DRØM å sette opp. Det gjør man jo ikke så ofte, men det tok en brøkdelen av tiden å sette opp innerteltet med disse festene enn hva jeg har erfart fra tidligere og andre patenter. Tommel opp. Teltet har tre store ventiler. På baksiden er det ett nede ved bakken/knehøyde, og et i takhøyde. I ytterteltet ved hovedinngangen er det én ventil i takhøyde. Se oversiktsbildene av teltet over. Helsport skriver stort om dette systemet de kaller for AirFlow II. Designet skal hjelp varm luft stige ut av toppventilene slik at frisk luft suges inn fra de lavere ventilene. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er et godt system. Det jeg derimot er veldig misfornøyd med er at det ikke finnes noen glidelås for å ta av myggnettingen på noen av ventilene (!). Da jeg oppdaget det tenkte jeg at det må være en feil, men at en slik feil er gjort på alle tre ventilene tviler jeg på. Det var rett og slett en skuffende opplevelse. Jeg gikk tilbake til nettsidene (igjen) for å se om det var skrevet noe sted, og det eneste jeg kunne finne var bilder av en tidligere versjon som hadde dette. I et telt i Pro-serien, bør det være en absolutt selvfølge at jeg kan velge å lufte med helt åpne ventiler. Vurderer om jeg skal sende Helsport en e-post om dette. Her virker det som Helsport har spart på kostnadene ved å ta bort en helt vesentlig funksjon i ventilasjonen. Under ser du bildene av mitt telt, samt en faksimile fra Helsport sine sider hvor de viser Spitsbergen Pro Camp med denne muligheten. Her er et av bildene av teltet på Helsport.no. Dette er altså enten en feilproduksjon på mitt telt, eller så har de valgt å ta bort muligheten til å åpne myggnettingene i ventilene. Dette var rett og slett skuffende. I katalogen skriver Helsport at "I alle våre telt (foruten Superlight-serien) er det gjennomgående at ventilasjonssystemet er fullstendig lukkbart. Ventilasjonen kan stenges helt ved vinterbruk, og myggnetting og stofflukking kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre". Tydeligvis ikke? Døren på baksiden av teltet kan brettes videre slik at hele den ene kortsiden gjøres helt åpen. Dette er en veldig spennende side ved teltet jeg gleder meg til å prøve i praksis på rolige netter. Når hele det lille ytterteltet er tatt bort, er også mye av stabiliteten fra de ekstra festene fjernet. Det er nå to fester langs bakken og de to bardunene fra stangkanalen som holder teltet spent. Dette går relativt greit, men det er veldig merkbart at det ytterste leddet av teltet er svakere enn de andre. Når kvelden kom var det denne delen av teltet som var mest påvirket av temperaturendringene og ytterteltet hang nedtil innerteltet akkurat her. Jeg tipper en ekstra bardun i lengderetningen fra toppen av stangkanalen ville hjulpet her. Det er mulig noen ekstra justeringer også kunne gjort mye for å gjøre teltet mer stabilt. Et av de store fordelene med et stort tunnelltelt som dette er de vertikale veggene på innerteltet. Det var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg et slikt telt -- jeg ønsker sjelefred fra at jeg i løpet av natta skal skli inn i teltduken og gjøre soveposen våt fra kondens. Teltet er oppgitt med en lengde i innerteltet på 220. Det ser omtrent slik ut med et Bamse Extreme liggeunderlag sammen med en Sea to Summit Comfort Plus Insulated Large (gisp) og en Mountain Equipment Glacier 1000 i lang versjon. Når fotenden av posen og liggeunderlaget (ikke Bamsen) er lagt såvidt inntil den ene kortveggen av innerteltet, er det ca 10-15cm igjen ved hodeenden. Fordelen nå er at jeg ikke har en skråvegg i tillegg som gjør den praktiske liggelengden mye kortere. Her innfrir teltet til forventningene. Her er noen ekstra bilder av to soveposer (den til høyre en misbrukt Robens sommerpose AKA vinterlakenposen numero uno). Her er det god plass til to voksne folk som liker å breie seg. Hvis teltet i hovedsak skal soves i er det grei plass til 3 så lenge ikke alle har LW-underlag. Disse bildene gir også et godt bilde av hvor mye av innerteltet som gir god takhøyde. Veggene på langsidene er relativt bratte, og det oppleves høyt under taket i mer enn bare én liten stripe langs midten av teltet. ---- Til slutt noen meta-kommentarer: Jeg kan tidvis være veldig detaljorientert og nerdete. I denne posten har jeg gitt meg selv fullstendig frihet til å være det. Det betyr ikke at jeg synes alt jeg har skrevet om er veldig viktig. Det betyr bare at jeg synes det er detaljer som er viktige nok til å være med i en vurdering om teltet er verdt pengene det koster før et kjøp. Flere av punktene jeg har skrevet kan vise seg å være ikke-problemer etter litt tid med teltet. Noen av dem kan bli verre eller slik jeg kanskje tror -- ulemper. Førsteinntrykket som helhet er godt, selvom det har vært noen ting jeg synes burde vært annerledes. Jeg angrer ikke på kjøpet. Jeg har ikke funnet noen sider ved teltet utenom myggnettingene i ventilene jeg virkelig tenker kunne vært en deal-breaker alene. Og kanskje er heller ikke det så farlig som jeg ser for meg. Det er på grunn av dette at jeg kaller det et førsteinntrykk, selv om det er detaljert og pedantisk. Så får vi se med tid og bruk om jeg blir fornøyd med teltet, noe jeg sikkert i hovedsak blir. Kommenter gjerne hva du tenker om teltet. Vil gjerne høre fra deg hvis du har erfaringer med teltet i denne eller en tidligere versjon av den. Hvis det er detaljer med teltet du ønsker å se/lese mer av/om, kan jeg også ta en titt på det senere. Håper det har vært underholdende/til hjelp for noen hvertfall Lars
    1 poeng
  18. TS. Tror du kan glemme dette, er ikke lenge en kan leve i Norge, uten medbrakte forskyninger. Og spesielt på planter, selv om det er en del både spisbart og næringsrikt. Problemet er at det som ofte nevnes, er bare i finne en kort periode på året. Eks. bær, sopp, o.l. Og ikke minst, alt som ofte nevnes finnes skjelden på samme sted/område. :( Våre "spesialsoldater" skal kunne klare seg en uke (7 DAGER), uten medbrakt mat. Men en kan da leve lenger, på KUN vann - under gunstige forhold. Har du fulgt med på tv-serien Alene, så ser du at det er ikke så enkelt, selv om de neppe er noen eksperter på området. Både norsk- og Amerikans serie, så var de avhengige av fisk. Men hvem får fisk, er de i rett område, er det "bett", har de egnet utstyr, o.l. Ser en her nevner løvetann rot. Har sett lite av den i "villmarka, men mye i kulturlandskapet. :)
    1 poeng
  19. Det bildet av lyset og kniven på kartet..... 10/10 Flott rapport og gode bilder Dæven nå fikk jeg lyst på tur igjen.
    1 poeng
  20. Vel, det er en ganske dristig uttalelse, men jeg skjønner hva du tenker på. Om ikke inkompetanse, så drar de kanskje med seg en ukultur/kultur som har vært i forsvaret i alle år.
    1 poeng
  21. Ja så enig så enig ass! Gleder meg til den tiden er helt over. 10 åringen er selvstelt der. 7 åringen derimot... hele overkroppen eller bare armene, må i den kalde årstid puttes nedi i løpet av natta x flere.... 😓
    1 poeng
  22. Ja, når media skryter av seg selv bruker de ofte floskelen om at de har et samfunnsoppdrag, men i dette tilfellet fortjener media ros, de har gjort jobben sin og satt fokus på uverdige arbeidsforhold i en norsk bedrift. Forhpentligvis blir resultatet at de ansatte i XXL slipper å leve i frykt for å måtte ta straffe-armhevinger når de kaller en kunde for en kunde, og ikke en gjest.
    1 poeng
  23. Denne tråden har handlet mest om sluttselgerdelen av produktsalgskjeden fortrinnsvis XXL så skrev derfor først og fremst om den. Noen firmaer har standarder for sin produksjon både etisk og miljømessig så om man bruker disse hovedsaklig så er man jo et godt stykke på vei. Det er bra at de uholdbare forholdene til XXL kommer fram slik at det blir gjort noe med. Men samtidig så vet man jo at forholdene for arbeidere i Norge (enn så lenge) er de beste i verden og noe andre arbeidere andre steder bare kan drømme om.
    1 poeng
  24. For å sette ting litt i perspektiv. Hvordan står det til med de som produserer varene som selges på Amazon? Tror du de har det bedre uansett hvem som selger produktet? Dessverre er det en lang kjede av mye elendighet hele veien fra produksjon til du har en dings i hånda. Alt vi kjøper koster noe. Både naturresurser, arbeidskraft, transport osv. Og som regel er det kun en del av hele den lange rekka, som faktisk tjener noe på produktet. Vi sitter her hjemme og hyler over plast i havet mens vi handler dingser fra Kina. Og pga dette indirekte er med på å spy søppel og plast ut i havene. Hele greia er kompleks og ikke bærekraftig eller etisk. Det er bra du gjør din ting i denne sammenhengen. Som sagt alle kan gjøre litt, men ingen kan gjøre alt. Man må nesten velge sin egen kjepphest og gå all inn der. Eller - slutte og handle nye ting helt og holdent 🙈
    1 poeng
  25. Har mer eller mindre slutta å handle på Amazon.com etter mange reportasjer om de elendige vilkårene arbeiderne jobber etter der. XXL blir bagateller i forhold. Hva med dere som ikke handler på XXL? Handler dere via Amazon, Alibaba og lignende? 😊
    1 poeng
  26. Har brukt en flott Abraham Mikkelsen samekniv med 20 cm bladlengde siden jeg fikk den tidlig i sommer. Stor kniv , men den er ypperlig fra alt til å rense fisk til å hugge småved. Denne har tjukkere blad inne ved skaftet (overkant av 3 mm) og tynt ute ved spissen , samt sylskarpt blad. Beste samekniv, turkniv jeg har brukt så langt.
    1 poeng
  27. Jeg har kokkelert masse i det teltet, men det er vel en smakssak hva man liker der. Jeg pleier å dra ned glidelåsen ovenfra så det blir ekstra lufting. EDIT: OK, bensinbrenner og rødsprit, jeg er med. Ja, ser den, da skal man iallfall være ferm med utstyret
    1 poeng
  28. Jeg klemmer også lett inn to lw i mitt Orion 2p.
    1 poeng
  29. Er plass til to LW i mitt Orion.
    1 poeng
  30. Jeg har Exped synmat 3D og Synmat UL 7 i MW utgaver. Jeg synes de er gode å ligge på, men skulle gjerne forsøkt ett Xtherm Max Large en hel natt som sammenligning (bredden er viktig for meg, som ligger på ryggen). For jeg synes komforten begynner å avta sakte etter 5-6 timer, men ingenting er vel like bra som sengen hjemme
    1 poeng
  31. Jeg tok for gitt at folk skjønte jeg snakket om bensinbrenner i innertelt @tubbs. Gassbrenner i Soulo skulle nok gått greit så lenge man passer på.
    1 poeng
  32. Jeg har eid en del enmannstelt. Av de jeg har hatt er Soulo det mest vindstabile og enkleste å slå opp. Begge deler teller mye. Angrer på at jeg solgte det i et anfall av lettvekthysteri en gang før jeg fikk barn. Teltet er sinnsykt vindstabilt. Stiv kuling merker du nesten ikke når det er slått skikkelig opp. Eneste negative er at det kan bli litt klaustrofobisk om du blir liggende på grunn av dårlig vær og at det ikke er forsvarlig å koke mat inne i teltet, hvert fall for meg.
    1 poeng
  33. Har aldri trodd det er fett å jobbe der. Men har man en kjip arbeidsplass så er det hjelp og få. Både fri rettshjelp, fagorganisasjoner og via Arbeidstilsynet. Og det funker. Jeg har testa det selv. Her er det mulig å få hjelp. Man må ikke gå til pressen for å få ting til å skje. Det er nok av lover som skal beskytte arbeidstaker. Kjekt å bo i et velferdsland. Så at de ansatte hyler ut til pressen om at sjefen er skikkelig teit, virker litt muffens. Jeg tror på at sjefene der er teite, men det finnes andre løsninger enn å trigge en sensasjonshungrig desk hos VG.
    1 poeng
  34. Det er ikke nødvendigvis så enkelt å få en jobb i Norge i dag, så å påstå at «de kan fint jobbe andre steder.» grenser til ignoranse og blir tendensiøst. Hvilke beveggrunner mennesker har til å arbeide der skal ikke jeg spekulere i. Jeg antar at det er en grunn til at pressen har reagert på dette, og grunnen til at pressen i det hele tatt får tak i informasjon er jo nettopp på grunn av at andre (formodentlig ansatte) har reagert og valgt å varsle pressen for å få til en endring.
    1 poeng
  35. Tviler i alle fall på at robotlageret de har investert 10 mill på ville hatt noen innsigelser mot å jobbe gratis 1.mai... men det blir vel strengt tatt en annen diskusjon...
    1 poeng
  36. YouTube -bushcraftere bør lære seg å kutte "dead standing" lavere. Meterhøye stubber er både unødvendig og skjemmende.
    1 poeng
  37. Men man kan vel ha to tanker i hode samtidig? Ref innleggene til @tshansen og @Marius Engelsen Begge har jo noe for seg. Vi går alle på en uetisk smell både titt og ofte. Mange mindre enn andre. Men så lenge man i det minste prøver så er man langt på vei. For the record. Jeg har ikke handla på XXL etter alt kaoset i pressen. Har handla brukt og handla produkter som er av resirkulert materielle eller mulesingfritt. Men daglig går jeg på uetiske smeller allikevel. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.
    1 poeng
  38. Var litt av dette jeg var inne på før jeg modererte meg selv. Det er på grensen til latterlig at man velger å ikke handle på XXL for at noen må jobbe først mai, men å handle varer, ukritisk fra land hvor barn har sydd skoa dine, eller folk blir lempet i rennesteinene når de ikke klarer å jobbe 16 timers arbeidsdager. Det er ikke så farlig. Alle går rundt med en smarttelefon i lomma, halvparten av oss, om ikke fler har en iPhone, men de skal vi ikke boikotte... men XXL Haha, nei... det blir for dumt. Å jeg er ikke redd for å si det heller. Ta dere sammen!
    1 poeng
  39. Ingen tvil om at det finnes mye ukultur hos XXL, og forbrukermakt fungerer. Det å handle etisk er derimot ikke lett. Varer og tjenester blir fort en jungel når det gjelder etikk. Hvorfor er alt vi omgir oss med produsert i et land der HMS er mangelvare og dødsstraff utføres på et tilfeldig jorde med håndvåpen? Det er flere mye større kuer som er løse her. Tenkte bare å nevne det. Barnearbeid i den tredje verden er også et tveegget sverd. Vi som sitter gode og mette her oppe på berget har alt for lett for å fortelle verden hvordan ting skal gjøres "utaskjærs", mens de familiene som ikke har et barn i arbeid sulter ihjel. Synes denne tråden minner litt om kommentarfeltene i dagligpressen som er langt fra konstruktive for tiden. Etisk handel er ikke en enkel øvelse. Vi har gode eksempler i fondssparing den få vet hva de investerte midlene blir investert i. Ellers er det fint å se engasjement. Det trenger vi. For en god tid tilbake var det en sak som dominerte spalteplassen i avisene rundt omkring i landet: hvorvidt det var hensiktsmessig med en eller toliters melkekartonger Føler vi er litt der.
    1 poeng
  40. Kanskje ikke helt røverkjøp, men Rago Pro Down X-Trem, vinterpose til 3999 På XXL for abonnenter i helgen fikk det til å rykke bittelitt i visakortet... helt til jeg kom på at jeg har et par andre vinterposer, og antakeligvis hadde blitt forvist fra soverommet i uoverskuelig fremtid... Hvis jeg hadde fortalt hva den kostet, mener jeg
    1 poeng
  41. Har vært mange turer på meg i det siste. Bæring av plank og litt småtilrettelegging.. Nå er vi ved hytta og i dag gikk vi inn Storvegskardet til Else Larsen steinen, som er en stein der en gammel samekone omkom for 115 år siden. Jeg limer inn historien til slutt . Storvegskardet ligger mellom Susendal og Fiplingdal og i tidligere tider gikk de over her. Nå for tiden er det tydligvis brukt mer 4 hjulinger desverre - ikke helt uten spo. Håper at vedkomnende som har laget dette oppslaget ikke misliker at jeg legger historien ut på nettet. (Oppslag ved parkeringen) Reidar Svare Den 7 Januar 1904 sto dette stykket av P. Haagensen i Nordlands Folkeblad! Bortkommen fattiglem. Lappeenke Else Larsdatter (der bærre navnet tull-Else), forlot Gaarden Nordli den 8 December (1903) for at tage over grensen til Børgefjeld til Susendalen. Men manden på Gaarden fraraade hende at tage over fjeldet den Dag, men tilraadede hende at gaa til Kroken den dag og siden velge en Dag over Fjeldet. Trodsig som hun var, innvilgede hun dette, for at de tryggere kunde stole på hende, men til fjelds hun satt og blev borte. Først den 11 fikk jeg vide at Else hade taget til Fjelds, og samme dag foretog jeg Undersøgelse etter Else. Men tiden fra den 8de til den 11te Blæste en stærk Østenvind, så Spor var umulig at finde. Imidlertid foretogs skriftlig henvendelse til Susendalen med Forespørgsel og alt med samme Udfald, saa sidenefter en alvorlig søgning kunne iverksættes. Først den 3dje Juledag fik jeg besked fra E. Paulsen, for at foretage en Grundig Søgning. I to dage søgte med 8-10 Mand efter hende, men måtte oppgive Søgningen uden at finde Hende. Nyttårsaften kom hendes broder Lap Nils Larsen, der hade hørt Tildragelsen, og som bor i Susendalen hit for at høre. Og om aftenen, medens vi sad pg Samtaltes om Dit og Dat, tog saa Leppen til at fortelle mig om en forunderlig Sang han fik høre forleden Dag. Han stod og huggede Ved ude saa begyndte det at tude og synge i Luften, og han saa til alle side om seg, men Lyden og Sangen for med Lynets Fart igjennom Luften i retning af Gravstedet Svenskvold i Susendalen. Saa blev jeg urolig, sagde han. Ja, dette var meget mystisk Fenomen svareder jeg. I morgen skal du og jeg til Fjelds igjen og lede hende op. Morgenen var pen og klar. Vi satte Kursen ind igjennom Storvegskaret. Kommen indst i Skaret fandt Broderen hende Liggende tæt ved en stor Sten, og Skistaven staaende opreist paa Stenen. I Dag er to Mand og Hest samt Lappen, hennes Broder draget til Fjelds for at besørge hende bragt til Gravpladsen Svenskvold i Susendalen efter Broderens Ønske Fiplingkroken 03.01.1904 Haagensen. Liket var først fraktet til Vollan opplyser Konrad Svenskvoll (I "sett og sagt"). Der dreiv Nils Larsen (Skott) og braut og tinte på liket før han la det i kista. Dei hørte han snakket med seg sjølv medan han dreiv med dette. "No søster, no må du va snill og ikkje far og skrømt og skræm folk!"
    1 poeng
  42. Slår et slag for brøytestikkene, de fungerer veldig godt til formålet. Fester seg godt til snøen og ødelegger ikke bardunene. Biltema selger pakker, hver med 6 stk stikker, så det er ikke nødvendig å stjele de som står langs veien 👌🏼 Iallefall ikke før de ender opp som nedfallsfrukt i veggrøftene på vårparten engang....
    1 poeng
  43. Bruker lite ski og staver fordi det.. 1. Gjerne brukes på dagen (Har mye campaktig adferd på vinteren der teltet står samme sted hele helgen.) 2. Gjerne er krise om en stavtopp eller trikse blir ødelagt fordi de fryser fast i snøen. Foretrekker 30 til selve teltet og 50 cm til barduner. Pleier ha med to brøytestikker som er 2 meter som jeg gjerne bruker på vindsiden. Disse ankrer jeg også gjerne teltet med under oppsetting i vind. Har også positiv effekt at de har refleks i toppen. (Ikke rapp noen langs veien 😉) Har normalt så mange pakksekker osv med at jeg kan ofre et par slike og grave ned som anker om det er veldig løse forhold. Det kan jeg også gjøre med en lengre grein f.eks og feste 2-3 barduner i samme stokk og grave ned.
    1 poeng
  44. Høst-tur og dugnad. Fredag til lørdag på Blåfjellenden er standard. Det har ofte blitt en tur til Sandvatn på søndagen. Av og til har det blitt en tur til Tomannsbu i stede for Sandvatn. Med årene har det blitt litt endring, slik at jeg dette året bare har vært på Sandvatn to-tre ganger. Og ingen ganger på Tomannsbu – til nå. Egil ringte og ville ha meg med på en liten ekspedisjon til Tomannabu. Egentlig en dugnadstur. Det var noe med lys og brannalarm som måtte ordnes, og han har litt problemer med å suse innover heia alene. Det vil si, ikke han men noen hjemme, og STF ser helst at vi går flere i følge. HMS tas alvorlig – selvsagt. Det var ikke gode forhold for fjelltur. Is og frost, men værmeldingen var meget god, med sol og lite vind. Broderen er meget skeptisk til kombinasjonen is og tur, og jeg er ikke langt etter. Likevel var det bare å overse de betenkeligheter jeg hadde og pakke for tur. Jeg kom ned fra Blåfjellenden på lørdag, og Egil og jeg ville innover til Tomannsbu på søndagen. Det blir fire sammenhengende dager i heia. En ikke helt vanlig greie for meg nå lengre. Selv om det var varmegrader i lufta da vi parkerte i Hunnedalen, var det steinhardt i skyggen, der sola ikke kom til. Det var med en viss skepsis jeg kikket opp Tveidebrekka. Den lå i skyggen, og hvor mye is ville det være i stien?. Nå er Tveidebrekka så pass bratt – og lang, at det ikke er mulig å gå fort uansett. Spesielt ikke for oss pensjonister, og med tung sekk. Egil hadde med seg mye utstyr, og sekken hans var tung... Oppe i bakken kunne vi se ned mot parkeringsplassen og stien oppover. Det var andre på vei mot Tomannsbu. Det var litt overraskende. Søndagskveld hadde vi trodd vi fikk hytta for oss selv. Nå er det høstferie og skolefri – og flott vær. Hadde vi tenkt oss om, burde det ikke komme som en overraskelse at andre også ville opp i heia. I tillegg til gjengen bak oss, møtte vi også på mor og sønn – på 7, og inne på hytta var det nok en familie. Vi ble i alt 12 på hytta den natten. Med tunge sekker, litt is i stien og sorpe som var spinnglatt, gikk det smått innover. Det var folk på dagstur ved Arnebu. Det ble en kort stopp. Brekkene nedover mot Olabu ligger heldigvis mot sør. Sola hadde tint mesteparten av isen. Her har STF lagt noen kjettinger, som jeg brukte. Egil sprang nedover på bare berget. Vi møtte også folk med sauer. Det er fortsatt ettersanking på gang, men selv etter flere sveip over heia, manglet det fortsatt en del dyr. Inne på hytta gikk Egil i gang med å få orden på lys og brannalarm på hunderommet. Jeg var med for å lage mat og sørge for at hytta er ren og ryddig når vi forlater denne. Det ble også jobbet noen timer på mandagen. Alt var ferdig da vi i to-tiden satte kursen mot Hunnedalen. Føret og forholdene var omtrent som dagen før. Sola hadde imidlertid sagt takk for seg og gjemt seg bak et tynt slør. Det var tydelig et værskifte på gang. Selv om det var mandag, og værmeldingen ikke like god for de neste dagene, kom det folk i mot som ville til hytta. Det kom i hvert fall til en varm og ren/ryddig hytte med lys og brannalarm i orden. Egil, som er eldre enn meg (og jeg er gammel...) tok også denne dagen bakkene ved å hoppe fra stein til stein, - med is i mellom. Jeg gikk forsiktig, meget forsiktig enkelte plasser, og brukte tid. Vi kom til bilen i god form og var godt fornøyd med både turen og det vi hadde fått utrettet på hytta. Les hele artikkelen
    1 poeng
  45. Avtalte tidlig i uken med en gammel kompis (helt tilbake til gymnastiden) å ta en søndagstur over vidden - det ble skikkelig fullklaff med været, da vi startet i 11-tiden med å gå oppover mot Fløyen i strålende solskinn Og vi var langtfra alene, det var tendenser til køgåing flere steder i løypen... Fint føre, det hadde vært kuldegrader på natten, så over enkelte gjørmehull bar frosten i hvert fall tidlig på dagen. Vi tok det med ro, og la inn flere gode pauser i finværet. Da vi nådde Ulriken, hadde vi egentlig tenkt å ta banen nedover pga kompisens dårlige kne, men køen var såpass lang at vi gikk løs på steintrappene i stedet. Vi kom oss ned, men det hanglet skikkelig og kompisen måtte til med hele registeret med teknikker for å redusere smertene - cowboy-vagging, sideveisgange og baklengsgange... Kjente murring i ene kneet selv da det nærmet seg slutten på trappene, men det gikk da greit. Og da vi etter vel 19 km satte oss inn til skyssen, var vi svært godt fornøyd med dagens opplevelser - litt smerter må man bare ta med "på kjøpet" av og til
    1 poeng
  46. Etter en slapp dag i La Paz tok vi turen til Copacabana ved Titicacasjøen. Eftermiddagen ble benyttet til å bestige et par enkle 4000-meterstopper, Cerro Calvario (4016moh) og Cerro San Sebastian (4194moh). Den første lå helt inne i byen med noen monumenter og slikt på toppen, den andre var en lang vandring opp til noen master på andre siden av byen. Vi gikk terrenget rett ned tilbake igjen. Biler og busser ble ferget over sundet på små lektere, mens menneskene ble fraktet over sundet, på vei til Copacabana Cerro Calveiro sett fra hotellrommet På toppen av Cerro Calveiro med Titicaca bakom Utsikt fra topp nummer 2 mot topp nr 1 nede ved sjøen. Noe støv fra lastebilen som forbedret veien.
    1 poeng
  47. For min del er det bare samekniv som gjelder på tur, og jeg har alltid hatt en 8-tommers Strømeng hengende i beltet. Men nå i sommer var jeg innom en butikk som hadde et bra utvalg av samekniver, og jeg falt pladask for en Strømeng 5-tommer. For det turlivet jeg bedriver nå tror jeg dette er en mer praktisk og allsidig kniv enn 8-tommeren. Den er forbausende lett (137 g uten slire, det er lettere enn de fleste mobiltelefoner), og selv om skaftet er mindre enn på 8-tommeren ligger den godt i hånda. Den er naturlig nok ikke så godt egnet til hugging og kvistrydding, men det er en solid og flott kniv, godt egnet til alt fra å smøre på brødskiva til å sløye fisk.
    1 poeng
  48. Veldig flott å følge turen din! Og her har du gått gjennom områder med litt sus i SKjønner at det ble noen etasjer om du gikk fram og tilbake mellom Bøvelstad og Øvresaga for å si det sånn 😂 På Tonekollen er det forøvrig et flott utsiktspunkt med utsikt over store deler av Østmarka.
    1 poeng
  49. Flaske/canteen sivilforsvaret. Her finner man både flaske og kokekar, der kokekaret går utenpå den nederste delen av flaska. Selv bruker jeg dette. Fungerer også som drikkekopp (selv om jeg alltid har med trekoppen. Kaffen smaker best av den, synes jeg). Og selv om jeg av og til har med samekniven er alltid den lille foldesaga med. Skal jeg splitte småved med kniv synes jeg det blir bedre med ved som er kuttet i passe lengder med saga på forhånd (rette flater). Dessuten synes jeg det ser bedre ut å kutte trørrgreiner med saga i stedet for å knekke eller hogge dem av stammen. Jeg pleier også å la greina henge på stammen mens jeg sager av passende biter innover, så slipper jeg å tviholde på ei vrang, løs grein grein etterpå. En rett og pent kuttet stubb ved stammen ser finere ut enn et brutalt avbrukket stubbe. Synes jeg i alle fall
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.