Vinnerliste

Og selvsagt skjæringspunktet n+1 = s-1 er max for alle som er samboere eller gifte, hvor s = skilsmissegrunn.

Jeg har opplevd det som helt uproblematisk på dette teltet. Spar du opp snø langs sidene så blir det bra tett rundt og har ikke savnet det så langt.

Med haude på rette staden. Det skulle bli et anstendig bilde, men uante fotoeffekter oppsto. Stor latter da filmen ble fremkalt.

Hurum. Lite folk og mange fine steder. Få som har skjønt hvilken perle Hurum er.

Siden jeg er hellig overbevist om at min teori om at mye rognebær gir en real vinter, og jeg har hamstra godt med ull, så måtte det truger til. Ikke spør om modell, men det er MSR av noe slag med hælløfter 😂

Bare gjør oppmerksom på, at det kan være lurt å ta det ned igjen før du drar hjemmefra. Følelsen av å komme hjem og oppdage at "noen" (jeg husker aldri umiddelbart at det sto et telt der da jeg dro) har satt opp et telt midt i stua kan være ganske sjokkerende.

ArcTeryx Theta og Theta SVX er utgåtte modeller. ArcTeryx har gjort Beta SV litt lengere så den overtar for Theta SVX.

Tenkte det samme, men valgte allikevel å bytte Svalbard 3 med Spitsbergen 3 for å få to innganger og rette endevegger i innerteltet. Bare testet på barmark foreløpig, men gleder meg til å teste så fort snøen kommer. Tipper det kommer til å gå helt fint. Veldig mange som er fornøyd med Hilleberg Keron f. Eks uten matter.

Altså du spør helt riktig sted. Jeg drar omtrent aldri på overnattingsturer uten min Jerven extreme. Deres fjellcamo er VELDIG bra for mennesker (jeg har ikke spurt noen hjort). Jerven selv sier de har tenkt på både termisk avtrykk og lukt i designen slik at den er skapt for jakt. Jerven holder til i Odda og storviltjakt var deres nisje da de lanserte fjellduken. Jeg hadde ikke tvilt et sekund. Jeg har ikke prøvd hunter så mye, og vektforskjellen er såpass liten at det spørs om det er verdt det. Merk dog at glidelåsene ikke er helt vanntette, og det er hull i hjørnene (maljer).

Ingen ting. https://hilleberg.com/eng/shelters/mesh-inner-tents/ "The Mesh Inner Tents can also be used with the outer tents of their complement models (Akto; Allak; Anjan & Anjan GT 2 & 3; Enan; Nallo & Nallo GT 2, 3, & 4; Nammatj & Nammatj GT 2 & 3; Rogen; Soulo; Staika; and Unna): simply disconnect the standard inner tent and button in the appropriate Mesh Inner Tent. While this greatly increases ventilation, the mesh inner tents weigh about the same as the corresponding standard inner tents, so there is not a significant weight savings."

Litt mosjon som forberedelse til neste ekspedisjon. Lang dag med å kjøre Horten-Rjukan, 9 timer på fjellet med småklyving, bading og rømmegrøtspising på Selstali før vi gikk ned til Rjukan. Så til Asker for å ekspedere Teskjekjerringa på toget hjem før jeg suste ut til Hvaler og mere padling. Ingen andre å se på strekningen Rjukan-Gaustatoppen opp nordvesteggen, noe kø bortetter eggen videre til tårnet. Stimen fra tårnet og ned til stidelet mot Gausdalen ble forsert i stort tempo, sikkert 200 mennesker bare på denne lille stubben. På den bratte stien ned til Gausdalen så vi ferske sykkelspor. Denne ruten på sykkel ble katogorisert med minus 10 poeng på en skala fra 0 til 10 i følge syklistene. Til sammen møtte vi ca 5 mennesker på ruten ned til Gausdalen og videre til Selstali, videre ned til Rjukan møtte vi som forventet ingen. God mosjon! Bading i et vann i Gausdalen, rømmegrøt på Selstali, og nyinnkjøpt setersmør fra Selstali i ryggsekken videre ned til bilen, der det var 50 varmegrader inni. Fin pause på toppen, selv om toppdrammen var glemt igjen

Avtalte tidlig i uken med en gammel kompis (helt tilbake til gymnastiden) å ta en søndagstur over vidden - det ble skikkelig fullklaff med været, da vi startet i 11-tiden med å gå oppover mot Fløyen i strålende solskinn Og vi var langtfra alene, det var tendenser til køgåing flere steder i løypen... Fint føre, det hadde vært kuldegrader på natten, så over enkelte gjørmehull bar frosten i hvert fall tidlig på dagen. Vi tok det med ro, og la inn flere gode pauser i finværet. Da vi nådde Ulriken, hadde vi egentlig tenkt å ta banen nedover pga kompisens dårlige kne, men køen var såpass lang at vi gikk løs på steintrappene i stedet. Vi kom oss ned, men det hanglet skikkelig og kompisen måtte til med hele registeret med teknikker for å redusere smertene - cowboy-vagging, sideveisgange og baklengsgange... Kjente murring i ene kneet selv da det nærmet seg slutten på trappene, men det gikk da greit. Og da vi etter vel 19 km satte oss inn til skyssen, var vi svært godt fornøyd med dagens opplevelser - litt smerter må man bare ta med "på kjøpet" av og til

Norrøna Trollveggen Gotetex Pro Light. Fjellreven Keb Eco shell eller bergtagen eco shell NB! Sjekk garantivillkårene før du kjøper nye skallklær! Norrøna gir 7 år som rayalty medlem, i tillegg til den uavhengige 5 års garantien til Goretex. Fjellreven gir 2 år mot fabrikasjonsfeil..

n: antall telt du disponerer n+1: antall tell som du ideelt sett burde disponere Den er selvsagt humoristisk ment, men det ligger jo en realitet bak der et sted. Du kan banne på at om du lager en snever nok ramme av forutsetninger og personlige preferanser, kan du alltid hevde at et annet telt er bedre enn til akkurat den bruken enn noen av teltene du har fra før, og dermed ha en ypperlig unnskyldning for å øke teltmengden i utstyrsboden... Det eneste som begrenser n+1, er bankkontoens størrelse eller egen evne til å akseptere noe mindre enn det aller beste i alle situasjoner.

Formelen beskriver hvor mange telt du må ha, der n står for antall telt du har nå. Med andre ord må du alltid ha et telt til...

Jepp helt genialt 😀 jeg ønsker meg forlengelse til disse. Men siden det oftest skal brukes i rufsete terreng så ble det av den kortere type.

Jeg kjøpte MSR-truger i fjor. Fint at de kan forlenges.

Kjøpte en Bergans dunjakke på finn til vinterturer i dag, og så skal jeg plukke opp et brukt Niak på posten i morgen. Siden jeg har nådd grensen for n+1 så må Ringstind ut på finn 🙄

Kom litt knask i posten i dag

Det er en så rå pris at jeg nesten kjøper det selv om jeg ikke trenger det. Flott telt! Litt stort for en venneløs og skilt mann.

Har flere 150 L pakkbagger fra Fjellpulken, er vedlig fornøyd med de utenom en ting, Glidelåsene er ikke gode.. åpner seg plutselig men stort sett er det bare å dra de tilbake så kommer de i samme spor, men er en svakhet synes jeg, hadde de hatt topp kvalitets glidelåser så hadde dette vært et topp produkt.

Har hatt 155 liter (mener jeg det er) noen sesonger nå og er egentlig veldig fornøyd. Holdbar og fin å pakke. Fyller den med plastkasser og bærer hele stasen inn i innerteltet. Veldig kjekt!

Jeg har mange døgn til sammen i Jerven Hunter på hjortejakt i regnfulle vestlandslier gjennom de siste 6 årene. Mitt tips er enten Hunter eller Extreme. Noen ganger blir det kaldt med Hunter når det er rundt null og det blåser og da har jeg ønsket meg Extreme. Hunter veier ca 1500g og Extreme 2000g men for min del spiller ikke det noen rolle. Det viktige for meg er å ikke fryse. En kald jeger er en dårlig jeger. Jaktkompisen har både Hunter og Helsportvarianten, men velger Hunter hver gang uten at jeg har merket meg hvorfor. Mener det var noe med enkelheten til jervenduken. Vi begge er uansett enige om at det kun er børsa som er viktigere enn Jervenduken når vi posterer. EDIT: Kommer en Extreme fra Fjellsport til meg i dag btw. Topp også som soveposeforsterker på tur med ungene.

Litt usikker på hvor man skal campe for at ikke det skal holde. Ihvertfall om man følger litt med på værmeldinga før man drar på tur. (Om turen ikke skal vare en god stund sef) Alternativet er jo å kontakte Sportsnett eller Fjellsport og få de til å ta inn 3 stenger. Og betale det ekstra det koster

Nej det er ikke en fejl. Din sprit (ethanol) er blevet over ca. 90º varm. https://da.wikipedia.org/wiki/Ætanol

“Hey, would you be interested in doing a camping hiking tour in North Korea?” Nord-Korea. Det er ikke en telttur som er det første som slår en når en hører navnet på det lukkede landet på den andre siden av kloden. Istedet er det de lite hyggelige nyhetene om atomvåpen-trusler, arbeidsleire og en personlighetskult uten like blant annet som når oss her hjemme. Med nyhetene om den amerikanske studenten Otto Warmbier friskt i minne er det ikke uten grunn at en blir littegrann skeptisk til å besøke Nord-Korea. Warmbier ble som kjent arrestert etter sigende for å ha stjelt en propagandaposter fra hotellet han bodde på. Han døde ikke lenge etter å ha blitt sluppet fri av Nord-Korea. Hva som egentlig skjedde er det nok vanskelig å få vite. Jeg sa ja til å bli med på turen. Hva annet kunne jeg egentlig gjøre? Det virket som en opplevelse av de sjeldne. Roger Shepherd, som nå jobber som turguide i Sør-Korea, har etter flere års reiser i Nord-Korea fått såpass mye tillit at han har fått lov til å lede en gruppe med turister på telttur i høyfjellsområdet rundt Paektusan nord i landet. I Nord-Korea har han reist rundt for å fotografere fjellene og da spesielt de som befinner seg på Baekdu Daegan i nord, en god del av hans arbeider kan sees på følgende side: http://www.onekoreaphotography.com/. Shepherd, opprinnelig fra New Zealand, er også forfatteren bak guideboken til Baekdu Daegan ruten som jeg gikk høsten 2014. Ruten som hadde blitt lagt opp, skulle starte med å klatre opp til toppen av Paektusan, med et besøk til Chonji innsjøen som ligger nede i krateret til fjellet (Paektusan er en gammel vulkan), for deretter å klatre ned fra fjellet og i en seks dager gå gjennom et noenlunde uberørt område i høylandet nedenfor fjellet. Underveis skulle vi besøke hemmelige leire som partisanene ledet av Kim Il Sung brukte under den japanske okkupasjonen av landet, nesten på lik linje med Milorg-hyttene som man finner i Nordmarka utenfor Oslo (og andre steder i landet). Turen skulle gå over seks dager, med overnatting i telt fem netter. Hjemmelaget kart over området vi gikk i, laget av Roger Shepherd, hentet fra Hike Korea sin hjemmeside. På fjellturen vil vi bli ledet av lokale guider gjennom landskapet, skogene, fjellene og fjellryggene som vi vil passere over. En følgebil vil møte oss ved teltplassen på slutten dagen. I følgebilen fraktes mat til middag og frokost, samt vann, i tillegg til en del ekstra utstyr. I Pyongyang ble det bare med den første kvelden, allerede dagen etter ankomst satt vi på et fly til Samjiyon, en provins i den nordlige delen av Nord-Korea nær grensen til Kina. I Samjiyon finner man Paektusan, det høyeste fjellet i Korea med sine 2750moh. Paektusan er det hellige fjellet til koreanerne, og det er også herfra den store fjellryggen som strekker seg gjennom Korea-halvøyen begynner fra, Baektu Daegan. Å returnere hit betyr en tilbakekomst til en fjellkjede som betyr mye for meg. Foruten meg var det en annen nordmann med på turen, Jo. Og så var det to fra Australia, begge kvinner, Paula og Sinead. To australske damer og to norske menn altså, ledet av en mann fra New Zealand, en noe merkelig sammensetning egentlig. Highland Trekking Expedition of North Korea På den første dagen sto Paektusan på planen. Fra hotellet vårt i Samjiyong ble vi kjørt på en humpete grusvei til en liten parkeringsplass ved foten av fjellet, fra hvor vi klatret opp til toppen. Skyene lå tett over fjellet når vi startet, men når vi kom opp hadde det midlertidig lettet så vi fikk tatt toppen med det gamle krateret i betraktning. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig at Paektusan er et utrolig nydelig fjell, som jeg hadde blitt lovet. Fargenyansene i fjellsidene rundt vannet er vanskelig å beskrive. Vi gikk også ned til Chonji innsjøen som ligger i bunnen av kalderaen til den gamle vulkanen, klatringen ned og opp igjen gikk på en trapp som inneholder noe sånt som 261 trappetrinn. Etter å ha klatret opp fra innsjøen igjen tok vi fart på nedstigningen fra fjellet. Nede gikk vi et lite stykke før vi kom til den første teltplassen på turen, nede i et uttørket elveleie, hvor vi slo opp teltene våre og fikk servert middagen (ris og nudler). Den andre dagen lå himmelen klarere over oss, og vi startet dagens etappe med et besøk til Paektusan-fossen. Ikke en stor foss, men den betyr mye for koreanerne da vannet som renner i den stammer fra Paektusan, som jo er et hellig fjell. Etter besøket gikk vi over et grønt, frodig og rullende landskap. Underveis klatret vi opp til toppen av Soyeonjibong, på 2114moh. Toppen ligger omtrent midt ute i det alpine høyfjellslandskapet nedenfor Paektusan og med ingen andre topper rett ved siden av, får man en super 360 graders utsikt i alle retninger fra toppen. Nedenfor toppen bega vi oss inn i litt lavere terreng, gjennom en nydelig skog med lerketrær. Hvor vi gikk på en sti hvor gresset nådde oss til livet. Turen ble avsluttet med et besøk i Soyeonjibong secret camp, hvor vi får en omvisning i leiren av en lokal kvinnelig guide. Litt nedenfor den hemmelige leiren slo vi opp teltene for den andre kvelden, hvor vi spiste middag, fyrte opp et leirbål og hvor de lokale guidene sang for oss. Neste morgen våknet vi til regnvær og det regnet konstant hele dagen. Det var heldigvis en kortere tur, hovedsaklig gjennom en skog. Men vi hadde fått tillatelse til å klatre opp til toppen av Ganbaeksan (2162moh) for å kunne få litt mer ut av dagen. Turen opp var våt og sur, men samtidig en tøff og mystisk vandring gjennom et trollsk landskap. Hvordan utsikten ville ha vært, kunne vi bare gjette oss til, jeg var likevel fornøyd med turen opp. Før Ganbaeksan besøkte vi også den hemmelige leiren som ligger nedenfor fjellet. Vi slo opp teltene i enden av dalen bortenfor Ganbaeksan. Neste morgen var like trist og regnfull. Vi bestemte oss for å håpe på at neste dag ble bedre. Fra teltplassen skulle vi egentlig denne dagen ha klatret opp på et pass på fjellryggen ovenfor og utforsket ryggen på hver sin side av passet. Idag ville vi ikke fått sett noe som helst. Det ble en rolig dag ved campen, men om kvelden lettet det litt og vi fikk oss en liten tur til en annen del av disse skjulte leirene i nærheten. Gamblingen vår med været slo frukter og neste dag ble en fin tur, men vi ble da nødt til å gå lengre enn først planlagt for denne dagen. Fra teltplassen klatret vi opp til det lille passet, og så gikk vi opp til toppen av Beondaebong. Utsikten var over all forventning. Nedenfor lå enden av dalen som vi hadde tilbrakt to netter i teltet i, lengre bak lå Paektusan. Fra toppen fortsatte fjellryggen videre, dette er nevnte Baektu Daegan, og den vil gå videre over tidligere nevnte topp Ganbaeksan. En gang i fremtiden vil det kanskje være mulig for den vanlige fjellvandreren å gå hele veien fra Paektusan i Nord-Korea til Cheonwangbong i Sør-Korea, men nå vil det være en større ekspedisjon som krever mye penger, tid, tillatelser og anstrengelser. Etterpå krysser vi passet og går opp til Seonosan. Den sørlige delen av fjellet består av noen klippeformasjoner, men her oppe gikk vi ovenfor dem. Fra en av småtoppene som pekte var det en flott utsikt over landskapet nedenfor og vi kunne se Amrok-elven, som danner en naturlig grense mellom Nord Korea og Kina bukte seg gjennom dalen nedenfor. Ned fra fjellryggen var det en bratt og gjørmete sti, hadde vi gått ned dagen før hadde stien vært ekstrem sleip og forrædersk. Nede kom vi til Seonosan secret camp, som ligger godt skjult under klippene til fjellet. Reisen av dagen var ikke like spennende. Fra den hemmelige leiren fulgte vi en humpete skogsbilvei som i starten går langs Amrok elven ved grensen til Kina. Underveis besøkte vi Gomsan secret camp, og helt til slutt ankom vi den siste av teltplassene på turen. Som lå ikke så langt unna den mest kjente av de hemmelige leirene, Paektusan. På den siste dagen regnet det igjen, så vi hadde nok maks flaks med tanke på været (hvis det først skulle regne). Vi gjorde ikke stort mer enn å besøke nevnte hemmelige leir, som også er den største og mest kjente av disse campene og også den som turistene vanligvis besøker. Over de skjulte hyttene og bivuakkene troner Jongilbong, kalt opp etter Kim Jong Il, som etter sigende skal være født i en av hyttene vi får se her. En kan for øvrig si mye rart om minnesmerkene og monumentene her, men flotte er dem. Når besøket var slutt var også fjellturen vår over. Våte, men fornøyde, satte vi oss i bussen igjen og kjørte tilbake til det merkelige hotellet vårt i Samjiyon. Underveis stoppet vi i den lille landsbyen Rimyongsu som er kjent for en flott foss. Det blir en slags feiring av fullført fjelltur på hotellet. Varmtvannet på hotellet slås ikke på før klokken ni om kvelden. Neste dag fløy vi tilbake til Pyongyang for tre dager med sightseeing der. Hvordan var så opplevelsen min av å gå på telttur i Nord-Korea? Naturmessig var det en veldig fin tur. Landskapet er et flott alpint høyfjellslandskap, og på turen gikk vi gjennom frodige rullende enger, opp på fjelltopper med panoramautsikt, gjennom trivelig skog med lerketrær og grønne rygger med vennlige kanter. Det er område som er velegnet for hiking. Paektusan i seg selv er et fjell som ser fint ut, men litt ordinært ut når man står rett nedenfor det. Men når man kommer opp til kanten av krateret åpenbarer det seg et skikkelig tøft fjell, og fra lengre avstand er det et nydelig fjell. Å gå fritt rundt kan man jo som kjent ikke gjøre i Nord-Korea. Inne på hotellene vi overnattet i kunne vi få gå fritt, men skulle vi bevege oss utenfor var vi nødt til å ha med oss guider. Så også når vi var på fjelltur, så vi hadde med oss to guider fra Pyongyang som fulgte oss under hele oppholdet, samt to lokale guider fra Samjiyon for å vise vei underveis på turen. Dette kan nok føles som noe begrensende på opplevelsen, men er bare noe man må lære seg å forholde seg til. Og det gjorde seg nok mest merkbart på den ene dagen vi befant oss avgrenset til teltleiren vår. Gitt at det er militære i området som ikke nødvendigvis var klar over at vi var i området, kunne vi heller ikke gå for langt unna resten av gruppen. I tillegg til guidene var det også med to sjåfører og en hjelpemann, ett ganske så stort team igrunn for bare fem gjester. Men på den andre siden, så ble forholdet og stemningen mellom oss og guidene godt. De møtene vi hadde med Nord-Koreanere var stort sett korte møter som viste et folkeslag som var smilende og nysgjerrige på oss, spesielt de vi møtte på turen. I Pyongyang var de litt mer avmålte og nervøse på hvordan de skulle forholde seg til oss. For å komme tilbake til historien om Warmbier, så var det heller ikke det jeg var mest bekymret for med å bli med på denne turen for. Så lenge man holder seg innenfor de rammene man har, så vil det gå bra, altså ikke gjøre noe man vet de vil reagere på. Det jeg mest var bekymret for, var hvis noe skulle skje under turen. Hva var prosedyren hvis noe gikk galt, om man brakk beinet, ble veldig syk eller ble bitt av en slange feks. Det sies jo at helsetilbudet i landet er svært begrenset. Roger Shepherd ga et svar som ihvertfall sa at dette var noe han hadde tenkt på, og det skal visstnok være et Røde Kors sykehus for utlendinger i Pyongyang. En annerledes fjelltur som jeg var veldig glad for å ha fått vært med på. Jeg er godt igang med å skrive om turen på bloggen min og vil der skrive mer utfyllende om fjellturen. En finner en oversikt over turen her: https://tarjeinskrede.blogspot.com/2018/08/north-korea-dprk-paektusan-highland.html (alternativt: https://tarjeinskrede.blogspot.com/search/label/North-Korea). Ps. Jeg har grunnet tid valgt å bare skrive om langturene mine på min engelske blogg, for bare å lenke til innleggene der fra min norske blogg. Fotogalleri fra fjellturen finnes her: https://photos.app.goo.gl/KQutLQT3fGr3xCJv8 Fotogalleri fra resten av turen finnes her: https://photos.app.goo.gl/fviMpTonvwygseSr5 Ps. På den første dagen ble vi fulgt av et team fra Associated Press (AP), som lagde en sak for både aviser og tv om fjellturen. Saken de lagde kan blant annet leses på deres egne sider her: https://apnews.com/4040e7e7b13a41efbe70fdc10e4b6a60 -- Frister det å gjøre det samme? Roger Shepherd, via firmaet sitt Hike Korea, planlegger flere turer og de neste vil bli arrangert neste år. Sjekk ut www.hikekorea.com for mer informasjon.

Jag har nettopp gått fra Lindesnes till Nordkapp. Jag använde offlinekart i Geoviewer och onlinekart Norgeskart Outdoor (där det var möjligt och pga bättre användarvänlighet). Jag följde för det mesta DNT:s och STF:s leder men gick på också på fri hand, som mest 3-4 dagar. Jag köpte på mig 1:50000 kart för hele den planlagte ruta förutom för några små områden sörpå där jag sparade några hundringar och skrev ut några tiles från Norgeskart. För min första stiglösa etapp hade jag också en Garmin 64s. Ganska fort insåg att jag att jag aldrig behövde något annat än min telefon , en Huawei Mate 20 pro (stort batteri och vattentät!). Jag använde aldrig någon av mina 40 inhandlade papirkart och Gps:en skickade jag hem efter andra veckan. På välbesökta, välmärkta och välbefolkade sommarleder syns jag det er försvarlig att lämna papirkarten hjemme, annars har jag dem alltid med. Mötte också flera andra NPL-are utan bättre kart än DNT:s översiktskart på pappret (de hade dock hjälpligt med kart i telefonen). En del kart hade jag fra för men de flesta kjöpte jeg med 25% påskerabatt på Kartbutikken. Håper det hjälper.

Her er hva Aspen sier om sin alkylat: " Normalt kan Aspen alkylatbensin oppbevares i flere år uten at egenskapene forringes. Holdbarheten avtar imidlertid hvis man slurver med å skru igjen korken, lar dunken stå lenge i direkte sollys, eller hvis man på annen måte utsetter dunken for høye temperaturer. "

Høres litt rart ut da folk som selger gressklippere, snøfresere og motorsager anbefaler at man kjører litt på alkylatbensin og fyller opp tanken pga at den ikke forringes på samme måten som vanlig "pumpebensin" Kjenner mange som nettopp gjør dette og de er kvitt problemet med motorer som er vriene å starte etter lang tid uten å ha vært i bruk.

Det var ikke mange minuttene med finvær i helgen, men det ble full klaff i et av minuttene det var ophold og solen tittet frem...

Sjekk også ut ArcTeryx Beta SV. Den er litt lengre foran og bak, gir bedre beskyttelse mot vær. Alpha SV er høyere, spesielt foran da den er tilpasset klatreutstyr. Beta SV har N80p-X stoff og er litt lettere og smidigere enn Alpha SV sin N100p-X. Beta SV puster muligens ørlitt bedre pga dette. N80P-X har fortsatt god slitestyrke for bæring av sekk. Ellers samme hetteløsning. Sportsnett i Oslo har solgt mye Beta SV til folk som skal vandre til fots eller på ski i tøffe forhold.

Hillebergtelt er fantastiske. Kjøp et, hvilket som helst, og dra på tur. Forøvrig, utstyr er en del av turopplevelsen imho.

Jeg har et 27-4 UL med gassbrenner, men med 25-seriens stekepanne. 27-seriens stekepanne syntes jeg er for liten, så kjøpte en fra 25-serien for å teste, og nå er det den som alltid er med på tur. Bedre plass til å steike fisk og bacon Kommer ikke til å bytte turkjøkken med det første, da jeg er meget fornøyd med denne "pakken" jeg nå har. Veier ca 1kg, men det får heller være. Det er komplett med lighter, fyrstikker og gassbrenner pakket ned i kaffekjelen og alltid klart til bruk, bare å hive rett i sekken hvis man skal på tur.

Hvis du planlegger teltet som vesentlig del av majoriteten av dagslysmotivene på tur: Rødt! Ellers så spiller det ingen rolle. På nattbildene spiller det veldig liten rolle etter mitt syn: Grått telt: Grønt telt: Personlig spiller det liten rolle hvilken farge forskjellig duk gir inne i teltet, men jeg har bekjente som ikke fikser det røde lyset over tid som de røde teltene gir...

Kan da bekrete at det funker med rør fra teltstenger på de minste bærene. 😄 Barna ble en halvtime forsinka i seng pga dette 😂 Og for å "legitimere" enda et innlegg her så har isklatrenissen vært innom med et par truger i kveld. 😊

Ingen av mine fjellsko holder mer enn 2 sesonger. Innen to sesonger så pleier sålen å være så tynnslitt at det nesten ikke er spor igjen. Har aldri falt meg inn å reklamere på det, skoene blir brukt mye. Om jeg kjøper et bildekk og sliter det ut på en sesong fordi jeg kjører mye og kanskje litt hardt så er jo ikke dekket dårlig, det har bare blitt brukt hardt. Er noe annet om membranen skulle punktere, men det har jeg ikke opplevd enda

Da skal det bli toast og ostesmørbrød i vinter også 😊

Yepp,kjenner til slangetrixet... takker! Men; sjekk denne: https://tisurvival.com/collections/titanium-lighters-fire-pistons/products/exo-flame-titanium-lighter?variant=47473590415 Og en oppdatering - 4takten fra Biltema brenner fremdeles,dag 2. (sporadisk hissig fyring sånn innimellom)