Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 02. okt. 2019 i alle områder

  1. Finnmarksvidda på ski – Et to ukers vintereventyr Far og sønn to uker sammen gjennom Finnmark midtvinters. Senior (68) er pensjonert tannlege og tidligere grensevakt i Pasvik. Yngstemann er 41 år gammel, ingeniør og sesongkortholder på Ranheim. Har verdens mest tålmodige kone som har gjort det mulig å kombinere livet som trebarnsfar med noen vinterturer alene de siste årene gjennom Sylan og over Hardangervidda. Nå ventet et to uker langt eventyr Finnmark sammen med far. Begge to har for såvidt mye turerfaring, men vi har aldri vært så lenge sammen på tur tidligere. Det skulle bli en utrolig opplevelse som handlet om kulde, mestring, samspill og en utrolig sprek pensjonist. Samt noen engelskmenn i kabriolet og banneord i Stabbursdalen. I denne turrapporten har vi inkludert mange bilder og detaljer om trasevalg som kanskje kan være nyttig for andre som planlegger tur i samme området. Nederst finnes også et kart med detaljer om ruta. God lesning! Hilsen Tore (68) og Haavard Haaskjold (41). Dag 0 – Buss for fly Vi startet turen 28 februar 2019 fra Lakselv etter å ha ankommet med "buss for fly" en dag forsinket. Dash-8 maskinen fra Tromsø til Lakselv hadde gitt opp i vindkastene kvelden før og måtte lande i Alta. Uværet gjorde at E6 over Hattir var stengt til neste dag, så da ble det hotell i Alta og buss dagen etter for passasjerene på flight WF958. Smilende passasjerer og god stemning til tross for forsinkelsen. I Finnmark er man vant med å tilpasse seg etter været vinterstid. "Hvis du har så dårlig tid, koffor reiste du ikkje i går?" Forøvrig en sterk kontrast til stemningen blant mange utålmodige reisende på Gardermoen hvis flyet til Trondheim er en time eller to forsinket. Dag 1 – Idjajavri (Nattvann) ved E6 nord for Karasjok I Lakselv plukket vi opp pakken med primus og tomme brensel-flasker som vi hadde sendt med posten. Vi gikk også innom Circle K stasjonen og hentet dunkene med fritidsparafin som vi hadde bestilt. En busstur, og tre kvarter senere stod vi i brøytekanten langs E6 ved Idjajavri (277) litt nord for Karasjok. Terrenget vestover mot snaufjellet går delvis gjennom områder med en del bjørkeskog og vi fryktet at det kraftige snøfallet det siste døgnet hadde gitt mye løs sukkersnø. Tidligere hadde jeg ringt bestyreren på Ravnastua fjellstue og fått gode tips om rutevalg gjennom dette landskapet. Ved Idjajavri (277) traff vi en reineier fra området som ga oss gode råd og tegnet svært nøyaktig på kartet den letteste traseen gjennom bjørkeskogen opp mot vidda. Mørket kom og vi slo leir i vannkanten etter å vasset til knærne i bunnløs snø. Det polare lavtrykket var erstattet av høytrykk med klarvær, og termometeret viste 36 minusgrader. Vi sov godt i soveposen på hvert vårt reinsdyrskinn og bamseunderlag. Over oss danset allerede nordlyset. Bilde 1: En sprek 68-åring klar for et to ukers eventyr i bitende vinterkulde Dag 2: Idjajavri (277) - Dimbbarnjunni (427) Vi fortsatte vestover opp mot Mailevadda (405) og deretter ned igjen mot Mailejavri (327). På vei opp mot Mailevadda kom reineieren fra dagen før kjørende. Han hadde tenkt på oss i den bunnløse snøen og bestemt seg for å kjøre opp et scooterspor som vi kunne følge de neste kilometerne mot Mailejavri (329). Han skulle jo uansett ut og se etter flokken. Snakk om service! Han fortalte også noe som ga grunn til litt ettertanke. I midten av Februar hadde det vært et kraftig og unormalt mildvær. Det hadde ført til mye overvann inne på vidda av smeltet snø. Deretter hadde kulda kommet tilbake og dannet et tykt islag som nå var gjemt under snøen, og som gjorde det vanskelig for dyrene å komme gjennom til lavet de spiser. Enda et eksempel på konsekvenser av et klima i endring. Her var småkupert terreng med en del skog og da går det sakte med pulk i dyp snø. Men, med nykjørte scooterspor fikk vi opp farten. Opp fra vannet Mailejavri (329) var det relativt bratt, men motivasjonen for å komme oss ut av bjørkeskogen og inn på vidda var sterk mens vi klatret de hundre høydemetrene opp mot Dimbbarnjunni (427). Endelig inne på vidda! Selv om det to dager tidligere hadde snødd mye i området hadde allerede snøen satt seg godt og blåst av toppene. Den bunnløse sukkersnøen i lavlandet var allerede glemt. Klokken ble 16 og dagslyset ebbet ut. Vi fant en nydelig leirplass like vest for Dimbbarnjunni (427). Det var bitende kaldt, krystallklar himmel og vi begynte allerede å bli bortskjemt med spektakulære nordlys. Bilde 2: Endelig inne på vidda. Bilde tatt nordover fra området ved Dimbbarnjunni (427). Stiippanjohka i fremgrunnen med fjellpartiene mellom Lakselv og Stabbursdalen i bakgrunnen. Tror det er fjellet Vuorji (1024) som er til venstre i bildet. Bilde 3: Leirplass like vest for Dimbbarnjunni (427) Dag 3: Dimbbarnjunni (427)- Nord av Mollesjavrrit Siden Finnmark ligger såpass langt øst oppleves tidssonen som litt pussig vinterstid. Dagslyset kom allerede i sju-halvåttetiden om morgenen og vi hadde fast rutine med å være klar til å gå tilda. Vekkerklokka ringer 05.00 og dagen starter med å skrape rim fra innsiden av teltet. Dette er en kald fornøyelse, men svært viktig for å holde teltet tørt. Med is-skrape fra Biltema og tapetbørste fra Jernia blir teltet tømt for snø og is. Det ble tidlig enighet (?) om at dette er en typisk junioroppgave på turen så pensjonisten fikk sove litt lenger i posen hver morgen. Frokosten gjør vi enkel med rasjoner av havregrøt. Så er det bare å komme seg ut av posen og ut i aktivitet. I denne kulda er det om å gjøre å få på skiene med en gang. Skiene isolerer litt ekstra mot underlaget. Gode ullsåler, tynn ullsokk innerst, deretter dampsperre og en kraftig tovet ullsokk hjalp godt i kulda. I tillegg brukte vi tå-ladder utenpå skiskoene de kaldeste dagene. Bilde 4: Fjerning av ispartikler og snø med snøbørsten er viktig for å holde ting tørt i kulda. Vi hadde allerede fått gode rutiner for ned-pakking av leir og vi trengte knapt å utveksle ord mens vi utførte arbeidsoppgavene våre og gjør oss klar til avmarsj. Dunjakka beholder vi på den første halvtimen til vi går oss varm. Deretter havner den i den lille baggen på toppen av pulken for å unngå at vi svetter. Når vi er i bevegelse går vi bare med ull innerst, en kunstfiber-trøye og skalljakke. Så snart vi stopper er det på med dunjakka igjen. Vi holdt en vestlig kurs i noen timer før vi dreide nordvest over Gieddoaivi (515). Deretter tok vi ny kurs, fortsatt mot nordvest, mot Beavkkehangielas (460) mens vi rant ned og krysset vassdraget som lå i dalsøkket mellom disse slakke toppene. Her er det viktig å ikke krysse for langt øst da det er bratt og ulent mot Stiippanjohka. Når klokka ble 16 var det på tide å slå leir i en skråning nord for Mollesjavrrit. Vi hadde hatt god fremdrift denne dagen hvor forholdene var krevende. Sprengkulde med en del vind hadde gjort at vi måtte være ekstremt nøye med alle detaljer for å unngå forfrysninger. Bilde 5: Brr… kaldt ja. Dag 4: Nord av Mollesjavrrit - Gasadatjavri (396) For et magisk sted. Fullstendig øde. Vi hadde lagt opp ruta over vidda et godt stykke unna scooterløyper og den populære Karasjok-Alta ruta. Fremdriften med ski og pulk langs merkede scooterløyper er jo vesentlig høyere, men opplevelsen ved å gå helt alene i ødemarken, gir en annen form for mestring. Vi har med GPS som en ekstra sikkerhet, men den er for det meste avslått. Det å navigere utelukkende med kart og kompass gjør at en hele tiden skjerper sansene, saumfarer terrenget, oversetter dette til kartet. Krysspeiler. Igjen og igjen. Denne dagen handlet mye om navigering. Vi hadde begynt å dreie mer nord-nord-vest og skulle gjennom passet mellom Likcacearru (510) og Buolzajohgielas (559). I utgangspunktet en grei oppgave, men i løpet av natten hadde det begynt å blåse opp og sikten var dårlig med snøføyke. Det meste var hvitt denne dagen. Mestringen en opplever ved å trygt navigere uten å være avhengig av elektronikk under slike forhold er noen av de sterkeste opplevelsene jeg har under langturer på vinteren. Ta ut ny kompasskurs og sikte mot en enslig fjellbjørk. Gå, ikke mist den av syne. Stopp igjen. Speide. Nytt siktepunk. Det krever en kombinasjon av forarbeid og trening i å lese kart, men samtidig alltid være ydmyk for potensielle farer. Spesielt når sikten er dårlig. Hvor kan det være farlige skavler, usikker is? Hvilke sikkerhetsavstander legger en inn til slike områder osv? Sjekke posisjonen vår på nytt. Fokus-fokus-fokus. Det går sakte, og ja, det hadde nok gått mye fortere med GPS med waypoints, men opplevelsen blir annerledes. Det ble ikke mange kilometer denne dagen, men vi jobbet oss sakte og trygt fremover og slo leir ved Gasadatjavri (396). Utover kvelden forsvant skylaget og vi fikk oppleve turens kraftigste nordlys den natten. Bilde 6: Godt å komme seg inn i teltet ved Gasadatjavri (396) etter en dag med litt ruskevær Dag 5: Gasadatjavri (396) - Bojobæskihytta Dagens etappe nord mot Bojobæskihytta var kort og lett å navigere i det klare vinterværet. Kraftlinja til Lakselv krysser også her. Kraftlinjer kan jo ofte være et nyttig hjelpemiddel i navigeringa. Bilde 7: Yngstemann i turfølget er glad i å skryte over navigeringa si. Her med stødig(?) kurs over vidda. Vi hadde lest at Bojobæskihytta kan være litt vanskelig å finne i krattskogen, men siden vi kom fra sørøst var den lett å se på god avstand over myra. Vi gledet oss til en natt innendørs med fyr i vedovnen som en avveksling til teltlivet. Vi har gode soveposer og gode telt-rutiner, og hadde for så vidt hatt det komfortabelt i teltet i temperaturer under 35 minus. Vi sover med dampsperre i soveposen (laget fra bygningslast som vi har "sveiset" sammen med strykejern til en pose) for å unngå at fuktighet fra kroppen trekker inn i posen og reduserer isolasjonen. Ikke så viktig på korte turer, men på lange vinterturer kan det være lurt. Litt klamt og ubehagelig i starten, men en blir fort vant til det. Uansett. Det var godt å komme inn i hytta, og i løpet av ettermiddagen hadde det begynt å blåse opp noe skikkelig mens junior satt ved bordet og gjennomførte vedlikehold av primusen. I følge hytteboka var det en stund siden forrige besøk, så vi ble ganske paff da plutselig fem studenter kom inn døra. De studerte arktisk-friluftsliv i Alta, og var på en tredagerstur i fjellet i forbindelse med studiene. En flott gjeng med mye kunnskap om fjellet. Vi hadde en trivelig kveld sammen på hytta og de bydde på herlig viltgryte med rømme, en kjærkommen avveksling fra Real turmat. Ute hadde det virkelig begynt å blåse opp og vi hørte på radioen om stengte veier som følge av et nytt polart lavtrykk. Disse polare lavtrykkene med sterk vind og kraftige snøbyger dannes på kort varsel i Barentshavet og er noe en må være forberedt på vinterstid i Finnmark. Bilde 8: Bojobæskihytta synlig i skogen når en kommer over myra fra sørøst. Dag 6: Bojobæskihytta – Myr (398) Sørøst for Holmvannet (385) Vinden startet å løye på morgenkvisten og selv om det snødde tett og blåste friskt når vi forlot hytta lovet værmeldinga at det skulle løye mer utover dagen. Det går en scooterløype fra hytta som er grei å følge gjennom skogen ned til Stabbursdalsvannet (366). Vi trasket videre nordover over vannene og forlot Nordre Stabbursdalsvannet (365) en kilometer fra enden hvor vannet blir smalere mot utløpet. Her fryktet vi usikker is, og vurderte det som tryggest å trekke vest og opp i høyden. Vi var nå inne i selve Stabbursdalen-nasjonalpark som vi skulle følge nordover de neste sju milene. Vi holdt hele tiden god høyde på vestsida av elva, noe som virket fornuftig. Østsida er kupert og det å gå nede langs elva fremstod heller ikke som noe fornuftig alternativ. Vi trives begge to best uansett her oppe på snaufjellet, iallefall så lenge været er bra Bilde 9: På vei opp fra Nordre Stabbursdalsvannet (365) med kurs NNV. Det polare lavtrykket svekket seg gradvis utover dagen. Klokka ble 16 og vi slo opp teltet. Det meste går på rutine. Junior slår opp telt (ligger ferdig sammenrullet i pølse på pulken med tredde stenger), mens eldstemann losser pulkene og flytter inn i innerteltet. Det tar ikke mange minutter før primusen er i gang og vi starter det daglige arbeidet med snøsmelting. Snøsmelting ble også en junioroppgave mens pensjonisten jobbet møysommelig med snøbørsten og fjernet is og snø fra klærne og vottene våre. En viktig rutine på langtur vinterstid. Etter hvert er det klart for dagens porsjon med Real turmat. Blir det kebabgryte eller chili-con-carne i kveld mon tro? Pulken til pensjonisten er forøvrig en gammel sliter som har vært med på mye. Pussig å tenke på at for førti år siden trakk senior den samme oransje fjell-pulken med junior innpakket i reinsdyrskinn. Nå førti år senere drar vi hver vår pulk over vidda. Bilde 10: Teltplass sørøst for Holmvannet (385) Hver av oss trenger fire liter vann per døgn, så snøsmelting tar fort noen timer. Alene på vinterfjellet er en jo helt avhengig av en velfungerende primus. Uten den, ingen drikkevann. Vi bruker en MSR XGK-EX og har med en identisk primus som backup i tillegg til reparasjonssett. Selve pumpa til flaska bæres på kroppen når vi går og er med i soveposen om natta. Dermed slipper o-ringene i pumpa å bli utsatt for de aller verste temperatursvingningene, noe som reduserer sjanse for lekkasje. Vi bruker parafin som brensel. Parafin eller bensin? Det handler vel til syvende og siste hva en er mest komfortabel og trives best med. Selv om det betyr at en må forvarme med rødsprit foretrekker vi parafin. Vi regnet 0.8L parafin dag som tilstrekkelig for å smelte snøen vi trenger for to personer pluss litt til. Men, vi setter begge to pris på luksusen det er å kunne kosefyre noen timer i teltet om kvelden mens vi tar en kaffekopp og spiser middag i et oppvarmet innertelt. Derfor dimensjonerte vi med tilsammen 1.0 liter per dag. Det varierte litt hvor mye vi brukte, men stort sett et sted mellom 0.8-0.9L. Den tidligere grensevakten i turfølget refererer til stadighet til en episode i Pasvik i 1969 hvor han var med å gå tom for parafin i førti minusgrader, og han hadde absolutt ikke noe ønske om å gjenta den opplevelsen femti år senere! Dag 7: Myr (398) Sørøst for Holmvannet (385) – Skråning øst for Bohkosgielas (428) En nydelig dag i Stabbursdalen. Kaldt klarvær og så godt som vindstille. Terrenget var stort sett lettgått her oppe i høyden hvor vi så ned på Stabburselva i øst. Vi krysset elva Bohkosjohka ved utløpet av Bohkosjavri (378) hvor isen var trygg og terrenget mindre kupert enn lenger øst ned mot Stabburselva. Deretter fortsatte vi på skrått rundt på Bohkosgielas (428) uten å gi fra oss dyrbare høydemeter før vi slo leir i en skråning øst for toppen. Her er det endelig mulig å få plassert teltet slik at vi kan sove med hodet høyest utbrøt pensjonisten! Så langt på turen hadde vi endt opp hver eneste kveld med å sove i nedoverbakke med beina høyest etter hvert som snøen pakket seg. Her i skråninga, lå alt til rette for en god natts søvn med hodet høyt hevet over Stabbursdalen. Vi våknet begge to neste morgen av at vi hadde sklidd nedover og endt opp med hodet klistret i teltduken. Vi konkluderte med at tyngdekraften tydeligvis virker annerledes så langt nord. Ingeniøren mente at det sikkert har noe med magnetisme å gjøre. Bilde 11: Myrområde mellom Stabburselva og Holmvannet (385) Dag 8: Skråning øst for Bohkosgielas (428) – Skogholt ved Stuora Navggastatjohka. Dagen startet fint oppe på snaufjellet. Kaldt, klarvær og vindstille. Et Seaking helikopter krysset Stabbursdalen høyt over oss og minnet oss på hvor heldige vi er som har en redningstjeneste som er alltid beredt til å hjelpe både sjøfolk og fjellfolk i nød. Alene i ødemarken uten å møte mennesker gir det en slags god følelse å vite at noen høyt der oppe ser ned på oss to skiløpere med pulk. De vet om oss. På samme måte som pilotene på Dash 8 flyene til Widerøe som flyr over vidda noen ganger daglig. Duren fra motorene på dash 8'en var vår eneste kontakt med sivilisasjonen her oppe. Mobilsignal hadde vi ikke hatt siden vi forlot E6 for over en uke siden. I skulderlommen på skalljakka har SPOT-senderen sin faste plass. Med FM båndet slukket var det ikke mange teltplasser hvor vi fikk inn signal på radioen. Værmeldingene fra radioen på Bojobæskihytta var for lengst utdatert. I serien Heimebane på NRK omtaler supportere av fotballaget Varg frå Ulsteinvik naborivalen som "Jævla Ålesund". Når vi nærmet oss nordenden av den fantastiske Stabbursdalen ble idyllen etter hvert forvandlet til "Jævla Stabbursdalen". Så snart vi måtte slippe oss ned i bjørkeskogen var vi tilbake til bunnløs sukkersnø, småkupert terreng med koller, elveløp og tett bjørkeskog. Det går en sommersti her og vi hadde planlagt å krysse elva Stuora Navggastatjohka der hvor stien gjør det. En selvsikker Junior bommet på navigeringa, og selv om ikke feilen var på mer enn noen få hundre meter var det nok til at vi havnet i feil søkk som tok oss for langt øst og nedstrøms det planlagte krysningspunktet. Det var helt umulig å krysse elva her nede hvor det var altfor bratt. Vi brukte lang tid på å kave oss gjennom denne labyrinten av bjørkeskog opp igjen til krysningspunktet. Og ja. Antall pulkvelt denne ettermiddagen hadde vi sluttet å telle for lenge siden. Vi satt opp teltet rett etter elvekryssinga og grudde oss til morgendagen med bunnløs snø i bjørkeskogen. Bilde 12: "Jævla" Stabbursdalen Dag 9: Skogholt ved Stuora Navggastatjohka –Geinnodatgielas (409). Dagen i dag bestod av å tråkle seg gjennom jungelen nordover mot vannet Bastinjavri (271) og deretter opp mot snaufjellet igjen ved vann (302). Luftlinjeavstand fra leirplassen ved Stuora Navggastatjohka opp til vann (302) er fem kilometer. Vi brukte åtte(!) timer på denne distansen. Lavtrykket for noen dager siden hadde dumpet en god halvmeter nysnø i Stabbursdalen. Regelrett blodslit og pulken veltet utallige ganger i den løse snøen. Bjørkeskog tett som hagl. Vi oppdaget raskt at den mest effektive måten å komme seg frem gjennom skogen var å følge helt nøyaktig traseen til sommerstien. Vi kunne se en og annen rød T innimellom på bjørkestammer, men stort sett var snøen så dyp at de røde T-ene var havnet under snøen. Prosedyren ble derfor som følger i det verste skogkrattet: Junior koblet fra pulken og søkte systematisk i sektor fremover helt til neste T ble funnet. Fulgte deretter skisporet tilbake hvor pensjonisten ventet og koblet på pulken. Sånn holdt vi på helt frem til vann (280) sør for Bastinjavri (271) hvor terrenget åpnet seg litt opp. Vi forlot stien for å krysse Bastinjavri (271) og klatret opp til vann (302). Når klokka var fire stod vi på høyden Geinnodatgielas (409) og så ned i Stabbursdalen. En perle å beskue fra avstand. Vi får heller komme tilbake hit på sommeren. Bilde 13: Et lite opphold i bjørkeskogen når vi krysser Bastinjavri (271) før siste klatreetappe opp bjørkelia til vann (302) nord for oss. Dag 10: Geinnodatgielas (409) – Vest for Gorbovuonjavri (364) Nordover mot Leaktojavri (367) var det viktig å hele tiden holde god høyde og ikke falle for langt øst hvor terrenget var litt ullendt. Oppe i skråninga ved høyde (430) er terrenget mer lettgått og derifra er det et fint slakt nedrenn mot Leaktojavri (367) på Sennalandet. Her er vi ute av nasjonalparken, scooterne dukket opp og vi kom i hyggelig prat med en far og datter som var på isfiske. Her går det scooterløype og vi fulgte denne østover. For en kontrast. Fra bunnløs sukkersnø til hardtråkket scootertrase. Fra kart og kompass til merkestopler ved refleksbånd. I løpet av få timer hadde vi tilbakelagt en distanse tilsvarende en dagsmarsj utenfor løypa. Ja, det er effektivt, men samtidig annerledes. En dras på mange måter litt ut av bobla hvor en hele tiden er fokusert på terrenget og kartet. Nå er det liksom bare å følge sporet frem mot neste merke. Vi slo leir like vest for vannet Gorbovuonjavri (364). Bilde 14: Sporene bak oss over Leaktojavri (367) Bilde 15: Blåtime ved leirplassen vest for Gorbovuonjavri (364) Dag 11: Vest for Gorbovuonjavri (364) - Ikkaldas (E6) – buss til Honningsvåg Vi brukte bare noen få timer ned til E6 ved Ikkaldas i scooterløypa. Føret var helt perfekt. De bratte bakkene nedover mot kysten var en drøm å renne med pulk på dette silkeføret. Hadde føret vært hardt og isete kunne dette blitt ganske guffent, men det var myk snø i det brede scootersporet. Nede ved E6 pakket vi om pulkene for busstransport videre mot Honningsvåg. Vel fremme i Honningsvåg tok vi inn på Havly hvor vi fikk god hjelp av den hyggelige betjeningen til å lagre pulk og ski. Vi gledet oss til å avslutte turen med noen dager på ski på mektige Magerøya. Bilde 16: Unna vei! Silkeføre ned scooterløypa til Ikkaldas ved Porsangerfjorden Dag 12 – Honningsvåg – Jalgavarri (332) Værmeldingen de neste dagene viste snøbyger og vind. Her ute ved havgapet veksler været utrolig fort og en må være forberedt på at det det kan slå om på få minutters varsel. Vi hadde planlagt å følge scootertraseen opptil Honningsvågfjellet for å komme inn på fjellet. Men, det er tidvis bratt i dette området og skredfaren i området var såpass høy at vi ikke tok sjansen på denne ruten. Det å følge E69 på ski ut av byen, og opp på fjellet vurderte vi som utrygt p.g.a trafikk, noe som var en helt riktig avgjørelse. Veien er tidvis uoversiktlig og det ville vært ufornuftig å gå i veibanen oppover her. Det er heller ikke plass til å gå trygt ved siden av veien i de bratte skjæringene. Vi valgte heller å bestille skyss med taxi de svingete bakkene opp fra Honningsvåg sentrum og ble satt av innpå fjellet. Sjåføren ønsket oss god tur videre der vi losset pulk og ski, mens det blåste godt rundt ørene. Turen innover Magerøy var en mektig opplevelse. I det ene øyeblikk var det blå himmel og vindstille. Brått ble himmelen mørk med kraftig vind og snøvær. Sånn vekslet været disse to dagene på Magerøya mot Nordkapp. Veien mot Nordkapp er stengt vinterstid fra Skarfjordskrysset men det kjøres daglige brøytebilkolonner til og fra Nordkapp-platået med bussturister så lenge været tillater det. Etter noen timers marsj nådde vi bommen ved Skarfjords-krysset og vekslet noen ord med en hyggelig brøytebilsjåfør. Han ønsket oss god tur videre og ga sin vurdering av værmeldinga de neste dagene. Ruten videre fra Skarsfjordskrysset gikk over vann (66) videre oppover over haugen og ned til Kjeftavatnet (83) før en skikkelig solid stigning med pulk opp mot Jalgavarri (332). Når periodevis sikten forsvant valgte vi å vente på bedre sikt før vi fortsatte for å være trygg på at vi ikke havnet utenfor bratte skrenter i området. Det går en scootertrase mot Nordkapp, men den var bare tidvis merket og det var ingen synlige spor. Vi slo leir rett nedenfor Jalgavarri (332) fem kilometer sør for Nordkapp-platået. Temperaturen her ute ved kysten er jo mye mildere enn hva vi hadde opplevd inne på vidda, så med knappe minus ti på gradestokken ble det nesten litt for varmt i soveposen. Bilde 17: Stille før stormen. Vi opplevde utrolig skiftende vær på Magerøya. I det ene øyeblikket blå himmel, før en mørk vegg med snøbyger og vind kommer veltende inn fra havet. Bilde 18: Få minutter senere. Dag 13 –Jalgavarri (332) – Nordkapp-platået Vi sto opp ekstra tidlig denne morgenen for å få med soloppgangen over Magerøya. De siste fem kilometerne opp mot Nordkapp-platået tok et par timer p.g.a av vanskelige værforhold også denne dagen. Vi hadde flere stopp hvor de mørke skyene fra havet tok med seg snø og vind før de plutselig forsvant like fort som de hadde dukket opp og etterlot seg solskinn og et magisk lys. Bilde 19: Soloppgang over Magerøya Bilde 20: Mektige Magerøya Vel fremme på Nordkapp-platået var parkeringsplass og besøkssenter helt nedsnødd. Det så ut som ingen hadde vært her på ukesvis. Rart å tenke på at det dagen før hadde vært hundrevis av bussturister her. Under et døgn senere var alt nedsnødd. Senteret er ubemannet nattestid om vinteren og de ansatte kommer opp med brøytebilkolonnen med turistene noen timer hver dag. Bilde 21: Nedsnødd besøkssenter. Etter vi hadde tatt de obligatoriske bildene på platået kom den første brøytebilen. Det var kompisen vår fra dagen før, og i løpet av kort tid var anlegget ryddet for snø og klargjort for de første turistene. Uværet hadde lettet og solen skinte. Kjørende kom busser med hurtigrutepassasjerer og et par Mazda sportsbiler uten tak (!). De skulle filme en reklamesnutt for en ny bilmodell. Det føltes litt absurd. Her hvor kong vinter hadde herjet halvannen time tidligere, og hvor vi hadde kjempet oss frem med pulken kom plutselig noen engelskmenn kjørende i kabriolet. Inne på besøkssenteret ble vi godt mottatt og fikk gratis inngang siden vi hadde gått på ski. Vi feiret en vel overstått tur med et glass øl i restauranten før vi fikk hjelp av en trivelig sjåfør til å ordne oss skyss med en av bussene tilbake til Honningsvåg. Bilde 22: Ikke en sjel å se når vi er alene i snøbygene på Nordkapp-platået. Halvannen time senere; blå himmel og engelskmenn i kabriolet. Dag 14/15 – Honningsvåg -Hjemreise til Trondheim (Dash 8 Widerøe) P.g.a snøskred var veien fra Honningsvåg stengt, så den planlagte bussturen til Alta for å ta fly sørover ble endret til fly med Widerøe fra Honningsvåg. Dagen etter gikk vi om bord i en Dash-8 maskin som hadde trengt to forsøk på å lande i ruskeværet i Honningsvåg. Vel oppe i marsjhøyde kunne vi titte ned på den endeløse villmarken mens de to motorene fra Dash-8’en duret. Kanskje ser vi to skiløpere med pulk langt der nede? Dette var en oppsummering av to utrolige flotte uker i månedsskiftet februar-mars i Finnmark. En flott opplevelse å gjennomføre sammen, far og sønn. Et minne vi begge to kommer til å ha med oss for resten av livet. Jeg har alltid hatt stor respekt for Finnmarkingene. Det å leve under så krevende værforhold som det er her lengst nord krever noe helt spesielt. Løsnings-orienterte, rause og hjelpsomme. Dette er stikkord som beskriver de menneskene vi møtte i løpet av to uker i Finnmark. Takk Finnmark! vi kommer tilbake P.S. Vedlagt følger to bilder som viser ruten vår. Dette er ikke noe nøyaktig GPS track, men tegnet opp etter beste evne basert på ruten som vi tegnet på papirkartene. Disse finnes også på .pdf format hvor en kan zoome mer inn. kart1.pdf kart2.pdf
    18 poeng
  2. Smak og behag, veldig stor forskjell på hvor enkelt det er å se røde og grønne telt i terrenget i alle fall. Tror ikke jeg hadde brukt mye tid på å bekymre meg for det jaktaspektet man skal jo tross alt ha sikker bakgrunn når man skyter og innafor det holdet bør man også se et grønt telt. Jeg liker jo å ta bilder så synes rødt er genial farge på telt, fra utsiden i alle fall, fra innsiden er rødt en mer utfordrende farge. Er forøvrig både rødt og grønt telt på bildet under om det ikke kommer tydelig frem ...
    6 poeng
  3. Alle fargene til Hilleberg er bra, men det er bare en riktig farge på et telt som skal brukes hele året. 😄
    6 poeng
  4. Fikk snø som vi håpet på. Igår I dag
    5 poeng
  5. Av sikkerhetsgrunner så skal det neste teltet mitt bli rødt. Dette for at letemannskap og luftambulanse skal lettere se teltet. Er ikke slik at jeg planlegger å hentes ut av fjellheimen, men har vært med på redningsoppdrag og vet hvor mye dette kan hjelpe for å lokalisere noen. 😊
    4 poeng
  6. Null problemer med å sove eller oppholde meg i røde telt med gult innertelt her i gården. 😄 Synes det er mye lunere og triveligere i et rødt telt m/gult innertelt telt enn f.eks. blått med lys grått innertelt.
    3 poeng
  7. Jeg har ikke kjøpt brukt, men på fagforum som dette og andre er det ingen som ønsker "skraper i lakken". Jeg synes det å slå opp teltet for å se at alt er ok, er en sikkerhet for begge. Det betinger at man bor nært nok hverandre.
    3 poeng
  8. Eller som jeg så en del for Fjellheimen superlight en periode: Telt fra 2016 og eldre, med bilde av 2018 versjon fra produsent 😅
    3 poeng
  9. Har både kjøpt og solgt brukte telt. Ingen er lurt av meg hvertfall og de jeg har kjøpt har også svart til forventninger og beskrivelse. Handlet kun via Finn med Posten og Vipps/konto. Betaler alltid, og krever alltid, betaling før posting. Handler om magefølelsen jeg har for selger. Googler selvsagt alltid personen, "alle" er jo på Facebook så man får jo et inntrykk. OK bilder av det aktuelle teltet er alltid en forutsetning, kun bilder lånt fra produsent holder ikke i min bok.
    3 poeng
  10. Jeg hadde med Unna en uke på Hardangervidda forleden, og det er et _veldig_ behagelig telt. Romslig, står bra i vind og vær (det har vel egentlig alle Hillebergteltene mine gjort, selv om Akto gjerne ga meg beskjed om at det blåste ved å klaske meg i panna), men det beste var nok at hele langsiden kan åpnes så teltet fungerte som vindskydd og gapahuk for meg og turkompisen. Det er, som nevnt over, plass til bagasje mellom inner- og yttertelt og jeg savnet ikke forteltet i det hele tatt.
    3 poeng
  11. På mine fotturer i sommerhalvåret liker jeg å gå langt og oppleve nye områder og se mye natur som mulig. Går gjerne 3-4 mil hver dag, fra åtte om morgenen til ti om kvelden. Til det er Duplex, som er et palass av et tomannstelt på 0,6kg, ypperlig. Om jeg senker stavene til rundt 110cm går duken ned til bakken, og da blir det da lunt og trivelig om det skulle blåse opp. Ringstind SL er veldig lite ja. Jeg er 180 og tar oppi innterteltet både i fotenden og hodeenden. Men det funker hvis man ikke skal tilbringe så mye tid der. Og fyrer man opp gassbrenneren i "ytterteltet" er hele teltet varmt på et blunk! Men det blir til at jeg som oftest velger Duplex i stedet. Jeg hadde egentlig tenkt å prøve å ta noen litt mer "easy" turer nå i høst, og legge mer vekt på komfort. Legge i vei over tregrensa selv om været ikke er på det beste. Og kanskje gi Unna en sjanse, siden jeg allerede har teltet liggende her... Så jeg driver å leser Unna-tråder her på forumet da, for å få litt inspirasjon.
    3 poeng
  12. Det er litt samme erfaring jeg har gjort meg, Terka. I og med at jeg er så liten (hvertfall i høyden, 165) og mange som er lengre enn det opplever Enan som stort nok, tenkte jeg at det ville funke fint. Men den begrensa bevegelsesfriheten og romfølelsen det gir (+ bråk og bevegelse i vind) ødelegger litt av turgleden - for meg, og da er ikke vekt- og plassbesparelsen verdt det. Det blir jo noen timer inne i teltet på tur, hvertfall når været ikke er på sitt beste. Når resten av utrustninga er såpas lett - og det er ting som ikke går på bekostning av turgleden på samme måte - er det å bære et telt som veier en kilo ekstra for å ha det koselig i teltet verdt det for meg. For noen får de til dette også i "coffin style" telt som Enan, Akto og Ringstind, men jeg har altså funnet ut at jeg ikke er en av de.
    3 poeng
  13. Det ble en syv km lang padletur i Oslofjorden i dag tidlig. Nydelig med blikkstille og klart vann, ingen båter, høstfarger og sol. 22D4C51E-3312-437E-B035-903AEEECE45D.MOV
    3 poeng
  14. Er vi heldige så kryper temperaturen OVER 15 grader her. Om SOMMEREN....
    2 poeng
  15. Jeg har valg grønt telt for å være mest usynlig i terrenget. Dettte for å redusere risikoen med at noen kan finne teltet og ta med seg dyrt utstyr mens jeg er ute. Finner jo alltid teltet da GPS er med. Lagrer jo alltid dette som basecamp.
    2 poeng
  16. @Tessatrollog @SnorreLtakk for interessant diskusjon. Kjenner jeg heller litt mot duposen her pgr av smerten som fortsatt sitter i nakken etter de siste to turene. Har iallfall lyst til å høre med cumulus og roberts om de har noen ideer rundt stoff som er vannavvisende og solide 🤔. Jervenduk er jo et alternativ når man sitter ved bålet. Akkurat nå er det bare helt utopisk å tenke på at hun en gang i fremtiden kommer til å ligge stille foran bålet, hilsen mor til svært aktiv jente 😂. Legger ved bilde fra første utefrokost I soveposen (hun vandret ut av de posen kort tid etter😂)
    2 poeng
  17. Du får spørre dem om de har dårlige minner fra Amsterdam når nevrosene dukker frem 😁
    2 poeng
  18. Hvis du planlegger teltet som vesentlig del av majoriteten av dagslysmotivene på tur: Rødt! Ellers så spiller det ingen rolle. På nattbildene spiller det veldig liten rolle etter mitt syn: Grått telt: Grønt telt: Personlig spiller det liten rolle hvilken farge forskjellig duk gir inne i teltet, men jeg har bekjente som ikke fikser det røde lyset over tid som de røde teltene gir...
    2 poeng
  19. Heilt einig, og eg bryr meg null og niks om kva farge andre velger på sitt telt. 😄
    2 poeng
  20. Det der er et rødt innetelt... 😁
    2 poeng
  21. Jeg har også kjøpt brukt av medforumist her inne. En tillitssak med betaling og postforsendelse. Tilliten var velfundert begge veier.
    2 poeng
  22. Har kjøpt og solgt telt brukt. Ville ikke hatt noen betenkeligheter, men man må sjekke nøyere enn om man går i butikken. Man må ta ut teltet av posen, og aller helst sette det opp. Sjekke at alle barduner er der. Se over duken etter rifter osv. Se også på bunnduken. Er duken "krisp" og føles ny? Er fargen som ny? Hvis teltet er falmet, er sjansen stor for at UV har svekket duken. Virker alle glidelåser? Er det et ultralett telt ville jeg sett ekstra nøye etter, for de kan være litt skjørere pga veldig tynn duk. Det er lurt å spørre om hvordan det er oppbevart (Bør ligge mørkt). Hvor mange overnattingsdøgn? Er sømmene tettet?
    2 poeng
  23. Har Sojourn, men Tubbs bruker samme patent på mange andre typer, bl.a. Journey som ble nevnt lengre oppe. Gummiremet virker greit i romtemperatur, men blir håpløst stivt og uhåndterlig i 20 minus.
    2 poeng
  24. Takk alle sammen! Da blir det Tubbs Journey 36
    2 poeng
  25. Jeg er noen kilo lettere enn deg og går på gamle Tubbs Altitude 30". Med din vekt så hadde jeg gått for 36" om du ikke skal rote rundt i de værste tettene. Vi sjekka 30" kontra 36" i bredden og man går vel ikke mer enn 5cm bredere med beina med 36" Ett lite problem med 36" er om det er tynn og hard skare som man tråkker igjennom. Litt mer knot å få løftet tuppen på 36" slik att man ikke henger igjen i skarelaget og man går på trynet. Men ofte så bærer 36" såpass mye bedre att man går oppå der de på samme vekt trår igjennom med 30". I skikkelig pudder så holder ingen av de. Har ønsket meg 42" endel ganger
    2 poeng
  26. Takk for en fantastisk flott turrapport! Måtte lese den to ganger Delte den på facebooksiden vår!
    1 poeng
  27. Friluftslivet for min del fikk seg en enorm oppsving etter jeg fikk unge... Å da på en helt annen måte enn de fleste ser for seg. Det startet ut med tidenes irritasjon, en unge som var lei, sulten, trøtt, masete osv osv. Ja det kunne gjøre en lett fjelltur til et hel#$!"$ Men, så var det noe i meg... som ga slipp på det jaget etter toppene, komme seg til et forhåndsbestemt sted. Ja, å være på tur og ikke minst ture på hans premisser ble straks langt mye mer innholdsrikt og spennende... en det jaget å nå enten hit eller dit. Hvorfor "må" alle turer gå innom en eller flere topper, hytter eller være så forbanna lang alltid? retorisk spørsmål. Dette har smittet veldig over på flere aspekter i livet, å jeg ser nå langt større glede i det å være på tur enn selve turen isolert sett.
    1 poeng
  28. @TerkaDet koker ned til hva man best trives med - enkelt og greit
    1 poeng
  29. De tre nyeste teltene mine er røde, rett og slett fordi jeg liker fargen. Jeg har sluttet å tenke på rødt Allak som en halv tomat i naturen. Det er ikke nødvendigvis en ulempe med rødt telt nær sivilisasjonen: tenk på det som et signal som på lang avstand sier "her er det opptatt, finn en annen teltplass"
    1 poeng
  30. Har både Enan og Soulo så da har jeg vel "stemmerett" her. Er 173cm lav så jeg er innafor på begge teltene. Liker best Soulo. Selvstående, bombesikkert og nok plass til meg. Grei lufting og har erfart lite kondensproblemer. Også godt fornøyd med Enan. det virker dog et halvt nummer mindre, duken gir en skarpere lyd og er jo et 3-sesongers telt. I år har det blitt mest overnattinger på kajakktur og mindre bære-på-ryggen-tur og da har Soulo blitt det naturlige valget. På tur med ryggsekk uten stormvarsel velger jeg gjerne Enan pga vekt (eller mangel på sådan).
    1 poeng
  31. Har både kjøpt og solgt brukt. Er det snakk om dyre telt så møter jeg gjerne selger personlig, samt tar en forhåndssjekk slik @SnorreL gjør. Telt som selges slår jeg opp og går nøye over og sjekker før de selges. Eventuelle avvik fra ny-tilstand informeres om samt type bruk og bruksdøgn i mitt eie. Har kjøper mulighet til å hente hos meg så tilbyr jeg å slå opp teltet før avhending. Aldri blitt lurt eller fått telt i dårligere stand en den tilstanden jeg har oppfattet før kjøp, og har også fått mer teltplugger etc en teltene kommet med nye. Håper også de som kjøper av meg heller ikke blir skuffet over kjøpene de gjør her. (Aldri fått noen negative tilbakemeldinger på salg.) 😊
    1 poeng
  32. Det er en 2-3 ulike varianter av disse, Lærpakninger på pumpestanga, og O-ring. Tror at alt har dimensjon. Større sportsforretninge kan også ha deler, Finn Hjelmerud fra Nittedal selger stadig primusdeler på finn.no Lærpakningen kan du også lage selv hvis du synes slikt er morsomt. Veldig ofte kan pakningen friskes opp ved å stå over natta i parafin for å mykes opp, for så å settes inn med olje/fett. dsk
    1 poeng
  33. Jeg har kjøpt brukt et par ganger, en gang fra en kjenning men så ikke teltet først da han bor på annen kant av landet, det var bedre enn forventet. (Han igjen hadde kjøpt det av en annen forumist her, og var også fornøyd den gang.) Har også kjøpt et annet nå mer nylig, det var også som beskrevet såvidt jeg har oppdaget. Betaling, frakt og alt sånt fungerte også helt fint.
    1 poeng
  34. Ingen tvil om at ruten du skal følge er Vestlandet. De mest spektakulære turene kan du få i Sogn og Sunnmøre, og i Romsdal. Jeg kan varmt anbefale deg å spandere på en eller flere turer med (ifmga godkjent) tindeveileder om du ikke er dreven på alpin ferdsel. Strengt tatt bør man være minimum 2 i et taulag for at det skal være noe sikkerhet. Selv om de mest spektakulære turene er nord for halvveis, så er jo et det en del flotte turer i både Rogaland og Hordaland og. Jeg skal ikke si du definitivt ikke kan ha med hund, men Store Austabotntind er en fantastisk alpin topptur som ikke tar for lang tid. Store Skagastølstind like i nærheten er også flott, men er vesentlig lenger. Da snakker vi 10-14t avhengig av tempo og taulagsrutiner.
    1 poeng
  35. Det blir smak og behag stort sett. Noen liker rødt i fjellet for det er lettere å se teltet. Noen liker grønt i marka for å ikke være så synlige bl.a Den røde duken slipper vel gjennom litt mer lys enn den grønne vil jeg tro. Du kan jo ha med noe orange eller rødt å feste på det grønne teltet i jaktsesongen.
    1 poeng
  36. Hmm. Kjenner meg ikke igjen i dette. Har Journey med gummireim og denne holder seg fleksibel og fin selv i streng kulde. Mulig de har byttet gummiblanding? Har du "hurtigklips" foran på bindingen?
    1 poeng
  37. Hvis du først og fremst skal gå i skogen er det også lurt å vurdere hvor tett er skogen. Lange truger blir fort litt knotete i småtett skog
    1 poeng
  38. Tre store plater mener du. Unna veier 2,2 kg på min vekt. Jeg liker egentlig Unna veldig godt - enkelt og ryddig, selvstående, mulighet for å åpne hele langsiden, etc. Bare så synd det har så tøff konkurranse...
    1 poeng
  39. Jeg sa ikke at det er for tungt, jeg sa det var litt i tyngste laget. Når jeg står på dørterskelen hjemme og må velge telt, da har jeg alltid valgt bort Unna til fordel for enden Duplex eller Ringstind SL. Dette gjelder i sommerhalvåret naturligvis, både korte og lange turer over og under tregrensa.
    1 poeng
  40. Bytte i Akto, type grønn? Da får du med to stooore sjokoladeplater for vektmellomlegget😊
    1 poeng
  41. Mi erfaring er at den dagen dei byrjar gå så dreg dei desse soveposane overalt. Det gjorde i alle fall mine, både på heime og tur. Vi sov mykje under open himmel, med bålglør, kvist og kvast. Dei første posane til kidsa mine såg ut som dei var heilsponsa av gaffa-fabrikken, så dunpose hadde vore rimeleg uaktuelt. Eldste mi var 17 mnd når minste var fødd. Så tett mellom dei ser eg heilt klart poenget med dun ift vekt og volum men hjå oss hadde ikkje dunposen den tida overlevd ein sesong.
    1 poeng
  42. En måned uten fjellturer pga en kneskade gjorde at godværet måtte benyttes i fjæra på Senja😊 Høsten er utrolig vakker når den viser seg sånn😊
    1 poeng
  43. 1 poeng
  44. Jeg er ikke spesielt stødig i fransk, men jeg liker måten det tar av på i kommentarfeltet https://twitter.com/ericwoerth/status/1160877899605561345
    1 poeng
  45. Jeg har siste måneden brukt Garmin Fenix 5x veldig aktivt hver dag. Prøvd å bruke alle funksjonene grundig (meste parten av de) å tenkte jeg skulle skrive en liten review her inne, men jeg ser at mr. hikingguy har gjort en såpass formidabel jobb at jeg tar meg friheten å linke til hans blogg og artikkel her i stede. https://hikingguy.com/hiking-gear/garmin-fenix-5x-hiking-review/ Jeg må bare si at denne klokken har fullstendig erstattet mitt behov for håndholdt GPS. Jeg er mektig imponert over både funksjoner og batteri levetid. Selv bruker jeg det kartet som følger med TopoActive Europe v4 Dette kartet mangler koter, å jeg drev lenge å lette etter et godt kart som kunne erstatte Garmin sitt kart, men fant ingen virkelig gode alternativer. Men forrige dagen kom jeg over kartene fra OpenTopoMap Garmin. Alle nedlastingene herfra inneholder kartfil og contourfil. Denne bare "drag & drop"er du inn i garmin katalogen i klokken. Så legger denne seg som et kartblad oppå det eksisterende kartet i klokken. Fungerer helt knall. Det som er verdt å merke seg, er at du må inn i hver enkelt aktivitet å sette de forskjellige innstillingene. Gjør du forandringer i fotturer, skjer forandringene bare der, selv om du gjerne skulle ønsket at det skjedde for alle aktivitetene dine samlet. Verdt å huske når du skal aktivere GPS + Glonass, eller når du skal aktivere/deaktivere kart. Jeg har sett mange brukere på nettet som klager ove nøyaktigheten på GPS'en i klokken. Dette er ikke tilfelle på min klokke. Tror dette kan være veldig varierende for hvor du er i verden. Har inntrykk av at de sliter litt mer med dekningen i Amerika. Her i Norge har vi aller best signal med både GPS + Glonass aktivert samtidig. Jeg har også gått til innkjøp av Garmin Tempe, temperatur sensor som jeg har hengende på sekken min for å få nøyaktig temperatur målinger når jeg er på tur. Denne fungerer over all forventning. Denne kan bruke litt tid på å connecte, men når du starter en aktivitet, kobler den seg til på samme måte som et pulsbelte eller andre sensorer. Å når den første er koblet til, tar den veldig nøyaktige målinger så lenge aktiviteten pågår. Man kan også ha den hengende på teltet for å kunne lese av temperaturer mens du ikke er i aktivitet, men da tar den alt fra 20 sek til 50 sek å koble til. Egne målinger jeg har gjort. Fenix 5x Anbefales!!
    1 poeng
  46. Ser at det er uklarheter, men ikke enig i at det er det helt store problemet. Det er noen gram forskjell på vekten av boksen og gassmengden, men gjengene er vel de samme. For avanserte brukere kan det være et poeng å kjenne forskjellen på ulike blandinger av gass om den skal brukes når det er kaldt. For noen kan vekt også spille en rolle, særlig med små bokser. Bruker selv stort sett store bokser, og har en kasse Power gas 450g stående. Veier ca. 660 gram full, og skriver vekt på med tusj før de settes i hyllen etter tur for å ha kontroll på innhold. For nybegynnere er det greit å ikke overkomplisert. Alle boksene som er listet opp, og avbildet vil fungere på den samme gassbrenneren om sommeren. Liten boks varer kort tid, stor boks varer lenger. Da er det bare å velge en boks, skru på brenneren og fyre opp. Enig i at det er forvirrende når butikken ikke spesifiserer vekt på gass eller vekt på boks og gass. For Primus så er det enkelt når gassvekten er en del at produktnavnet. Ikke like enkelt for de merkene som ikke har samme praksis. Minner meg foresten om en skrivebordsartikkel om lettpakking i Ute for noen år siden. Der veide gassboksen 100g på pakklista. Neppe veid boksen selv, men bare lest på boksen, og produktbrosjyrene for resten av utstyret på lista.
    1 poeng
  47. Så det er ikke symaskinolje som sprutet ut? Parafin i pumpehuset må skyldes at returventilen er skadet/defekt. Den skal sørge for å slippe luft inn i tanken når du pumper, men skal hindre tilbakeslag til pumpehuset. Å få ut returventilen krever spesialverktøy, men hvis reguleringsrattet er den såkalte multinøkkelen kan du bruke den. Den er tykkere enn de vanlige reguleringsrattene, blank med sort plasthåndtak, og fulgte med noen 111-modeller.
    1 poeng
  48. Skulle gjerne svart at det ikke passer så du må sende det til meg, men dessverre, det meste i posen passer til alle hundreogellevere Ser det er pumpelær der, hvis du har o-ringpumpe kan du ikke bruke det, da kjøper du en 5-pakk 3/8 x 9/16 o-ringer på biltema.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.