Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 26. sep. 2019 i alle områder

  1. Jeg har 3 alaskan huskyer (elsk, elsk, elsk) og en belgisk fårehund (elsk!). Jeg impulsovertok en alaskan huskyvalp da jeg var 19, nå er jeg 28 og trives ganske godt med valget (åpenbart)! Nyeste tilskudd er en belgisk fårehund groenendael, som har vært motbydelig i perioder (tenåringsnykker), men sånn jevnt over er hun veldig søt. Valgte belger fordi jeg var møkklei av den selektive hørselen til huskyene, ville ha en hund som kunne gå løs på tur, som har god pels, kan gå i spann, og som kan trenes i lydighet (der jeg har hårete ambisjoner). Huskyene er også lydighetstrent og sportrent, men man får jo ikke titler, eller starte overhodet uten å NOX-registrere (på enkelte prøver får man ikke delta med blandingshund da engang), og på lydighetsfronten er de mye mer utålmodige og smarte enn belgeren, så de gjennomskuer deg i konkurranse og gidder da ikke jobbe noe særlig for belønningen de for lengst har skjønt at ikke kommer før på slutten. Hva jeg elsker med alaskan huskyene er at de alltid er klar for tur, hviler når det er pause, og at de er så smarte og tullete av seg. De har liksom glimt i øyet og kan lure deg bare for morro skyld Det skal sies at den eldste huskyen min ikke er så veldig smart, men den nest eldste er 50% siberian, og de er nok endel smartere enn de med mer fuglehundblod
    4 poeng
  2. Min 12-åring liker å holde på med egne prosjekter. Hun er særlig glad i spikking, og kan bruke timer på å lage et eller annet. Vinterstid kan hun bruke massevis av tid på å lage bord og sitteplasser i solen. Vi pleier å ha med oss en kosepose, og prøver å variere innholdet. Det kan være spill (Ligretto, 3 på rad, Jaipur, kortstokk, annet), lesebrett/bok, notisbok til daglig turrapport + all mulig slags fabulering, logiske oppgaver av ulike slag (løses alene) og diskusjonskort (fuelbox). Innimellom har hun også matlagingsprosjekter. Fiske kan være gøy. Hun driver ofte diverse utforsking av nærområdet, inkludert treklatring, klyving i morsomt terreng og bading.
    3 poeng
  3. Måtte kjøpe nytt kamera da, siden det gamle døde på forrige tur. Så da får vi prøve speilløst og se hvordan det funker. Det var den etterbetalinga av lønn :/ (Canon EOS M50 for den mer interesserte) *fikle fikle* LIKER nye dingser ...
    3 poeng
  4. Fra helgens padletur. Stille vann og god stemning!
    2 poeng
  5. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    1 poeng
  6. Allerede gjort. Han tilbød jo å rense brenneren min kostnadsfritt - god gammaldags service det. Her er forresten video av hvordan brenneren brant til å begynne med og etter rens. Den lengste er før rens, den andre er etter. Sikkert noen som ramler innom tråden og finner det interessant. https://youtu.be/oUdNMNYz1Eg https://youtu.be/v--ZxxIw67M
    1 poeng
  7. Jeg har alltid opplevd XXL som enkle å handle med og ryddige.
    1 poeng
  8. Trolig belegg da. Opplevde det samme, som sagt, på ubrukt 111T. Måtte gjøre det på nytt etter noen ganger, så kom det ikke igjen.
    1 poeng
  9. Spoiler: Problem løst. Fulgte rådene til @Memento mori her på forumet. La hele greia (inkl cap) i sitronsyre, zalo og varmtvann i ca en time. Børsta gjennom med tannbørste, tørka og fyrte opp - alt virker. Utrolig kjedelig for egoet mitt når ting i utgangspunktet var så lett å fikse. Men utrolig deilig også. Har heldigvis lært mye om hvordan skru fra hverandre og sette sammen brenner i prosessen. Takk for hjelp, alle sammen!
    1 poeng
  10. Knakende flott rapport og knallgode bilder. Hva slags kamera ble benyttet? Kjetil
    1 poeng
  11. Eg har sjølv fundert ein del fram og tilbake på detta, då mellom Acapulka Scandic Tour 150 og Fjellpulken xplorer 168. Eg endar nok med Fjellpulken då eg ynskjer å kombinere pulken med nomeforspenning til hund, og kanskje etterkvart brems. Då acapulka per dato ikkje har tilbehør til hund, og eg ikkje gidd/har tid til DIY-prosjekt, blir det slik. Hadde eg ikkje hatt hund, hadde eg truleg gått for Acapulkaen då eg førebels likar løysingane der betre i forhold til løysingane på lastesikring osv. Fjellpulken kjem dog etterkvart med nokre endringar på xplorer, som glidelås i toppen på trekket. Scandic Tour er ein mellomting breiddemessig mellom Expedition Tour og Fjellpulken. I forhold til løftet i front så er nok expedition tour meir skapt for å klyve rufsete terreng/skavlar m.m. Betre, men på same tid ås vil enkelte tilhøver vere mindre eigna for breidda i den, så eg tenker det heile er ei avveging av kvar/i kva type terreng du skal bruke pulken mest.
    1 poeng
  12. kanskje mitt innlegg du så? jeg hadde noen slike merker etter 1 uke på hardangervidda i sommer jeg prøvde å løsne en reim som sitter på baksiden av hoftebeltet + at jeg fant noen boxere med smalere strikk, da dette var 2 tips jeg fikk. Dette funka faktisk mye bedre, da jeg litt senere tok 1 uke til på vidda uten sår denne gangen
    1 poeng
  13. Fjällräven Lowait lll (købt 1985, slidt op) Hilleberg Akto Hilleberg Nallo 3 GT (solgt) Nordisk Halland LW Hilleberg Unna (solgt) Terra Nova Laser Photon l (solgt) Tera Nova Laser Competition (solgt) Zpacks Hexamid Tarptent Squall 2 Zpacks Duplex Helsport Ringsttind SL 1 (solgt) Nordisk Telemark 1 lw Nordisk Telemark 2 lw
    1 poeng
  14. Gnissing av hoftebeltet kan nå skje. Er selv veldig nøye på hva slags klær som er mot huden. Samt å prøve å holde området så lite fuktig som mulig. Men blir nå fuktig uansett. Har aldri hatt så kraftige merker selv etter to uker på tur
    1 poeng
  15. Tror Storheia føler seg litt glemt etter det utsagnet 😁 Under er bilder fra min rundtur i Bymarka litt tidligere samme dag, ved hhv Bangtjønna og Skjellbreia. Fint med høst!
    1 poeng
  16. Hvis man starter i nordenden av Femunden og beveger seg nordover langs svenskegrensa, er det vel ikke mer enn 30-40 meter asfalt som må krysses før man når Børgefjell... Skal man lengst mulig unna folk, er vel en ukestur i Blåfjella-Skjækerfjella og Gressåmoen i Lierne det beste alternativet.
    1 poeng
  17. Dette er riktignok gårdagens bilde, men jeg synes det var så kult at sola fikk parykk at det får bli med likevel.
    1 poeng
  18. Et tips er å ta bilder i RAW-format (DNG), det støttes av telefonen din dersom du fotograferer i pro-modus. Bilder i dng-format inneholder mye mer bildeinformasjon enn ferdige jpg-bilder, og når du kjører dem gjennom en råfilkonverter kan du hente frem masse detaljer i skygge- og høylyspartier som ikke vises på jpg-bildene. Du kan også justere fargene slik du vil ha dem, og det samme gjelder skarpheten. De to vedlagte bildene (tatt med S7) viser en JPG rett fra kameraet, og en DNG som jeg har etterbehandlet. Se hvor mye av himmelen som er utbrent i JPG-bildet, men som likevel er mulig å hente frem.
    1 poeng
  19. Finfint turvær på sunnmøre i dag. Ikke fornøyd med måten P20Pro kjører skarphet oå og automatisk fargebehandler bilder, men helhetlig er kameraet i den godt nok.
    1 poeng
  20. @Gittiamo på jakt etter solnedgangen forrige fredag. (Tatt med Samsung S7, ingen etterbehandling (Det kan jeg for lite om😄) )
    1 poeng
  21. Som ett ledd i trimplanene kan man likegodt ta med det tunge kameraet i sekken når man jakter. Selv om jeg er over middels fornøyd med bildekvaliteten på Samsung S10+ så er nuh engang fullformat med ordentlig glass noe HELT annet: Lagopus by Espen Ørud, on Flickr
    1 poeng
  22. Kjøpt Helsport Spitsbergen Pro 3 på Finn for en rimelig penge. 😊 Ungene vokser og greit med et romsligere telt.
    1 poeng
  23. Justering av utsryrsboden og Arcteryx Altra solgt til fornøyd kjøper. 😊
    1 poeng
  24. Tjern 1418 på Kistenutmassivet 08.09.19, Haukeliseter.
    1 poeng
  25. Kjøpte et brukt Hilleberg Niak, med Mesh innertelt. Tenkt å erstatte Akto. Akto blir litt for lite komfort på koseturer med mye leirliv og da ender det med at jeg drasse med meg Allaken i sted en... Og det er jo unødig tungt. Niak virker super. Kanskje jeg må skaffe et vanlig innertelt etterhvert for å kunne utvide bruk til over tregrensa litt også? (I alle fall med brukbare Vær prognoser og kjente skjermede telt plasser... Kanskje det er verdt en egen tråd? "Niak over tregrensa... Ja eller nei"? 😊)
    1 poeng
  26. Kom over denne skatten på en bruktbutikk i Vadsø i dag, Gleder meg veldig til å lese, men skal spare den til det blir litt mørkere og kaldere ute og heller kos meg med den foran Peisen
    1 poeng
  27. Endelig i gang med Nytt og bra fotoutstyr,Utrolig gøy se at en oppgradering i fra rimelig kamera og linser til bedre utstyr, Gøy å ta bilder igjen. Bilde tatt i Syltefjordelva.
    1 poeng
  28. Hardangervidda forrige søndag, med kurs mot Hellevassbu
    1 poeng
  29. To gode kompiser på 9 og 11 fikk en flott avslutning på lakseseongen 2019 som ble avsluttet i går. (Laks fikk de på land også https://www.youtube.com/watch?v=mF5auDv0rxQ )
    1 poeng
  30. Jeg har benyttet Mapsource til nå, men ser at verden går videre, og holder nå på med testing av ExpertGPS. Er det noen av dere som benytter denne programvaren? Jeg har selv kjøpt lisens (koster 65 USD), men er kun i startgropa mhp å gå mer i dybden på programmet. https://www.expertgps.com/ Det virker på meg som at det er veldig gode muligheter både på å benytte Statkart sin open source kildekode, og ellers redigere, sende kart til GPS osv, laste ned ruter osv osv. Jeg syns det er tiltalende og greit å jobbe i det kartet man oftest benytter når man planlegger turer, men jeg er selv kun i startgropen. Andre som bruker det?
    1 poeng
  31. På vei fra Haukeliseter til Hellevassbu. Lurer på om det er Sandfloeggi i bakgrunnen.
    1 poeng
  32. 1 poeng
  33. 1 poeng
  34. Lite bilde oppe fra Fanarokkhytta i jotunheimen
    1 poeng
  35. Over: Første strøk viser den store kontrasten Det var helt klart en ny og annerledes opplevelse å skulle bruke ferien på å jobbe dugnad for DNT. Argumentet jeg la frem for familien for å få det til, var at vi hadde jo måttet gjøre tre-fire ganger så mye arbeid hver eneste sommer dersom vi kjøpte vår egen hytte. Ved å bruke DNT hyttene så fordeler man vedlikeholdet og kostnadene utover mange, samtidig som man oppnår frihet og kan overnatte på en ny plass hver sommer, hele livet. Over: Malermester Sebastian tar sørvest-veggen alene. Selve oppholdet gikk faktisk lekende lett. Leander (11) forlangte å få male utedoen på egenhånd, mens storebror Sebastian (14) tok flere av hytteveggene helt alene. Arn (1,5) malte seg selv. Barnepass nær maleutstyret var en fulltidsjobb. Etter en sikkerhetsopplæring med øksa så ble det plutselig produsert ett årsforbruk med opptenningsved i vedboden. At vi hadde mer enn nok brydde ikke guttene seg noe om. Hugging var moro! Over: Arn (1,5) imiterer de voksne. Over: Arn nyter late og frie dager på Reinsvassbu. Ekte hverdagslykke med kakao rundt munn. Besøk fikk vi en del av, og vi møtte mange kjekke mennesker, som hver på sin måte gjør fjellivet rikere. Særlig minneverdig er mannen som malte ytterdøra på Reinsvassbu forrige gang. I 2008 eller 2009. Dengang kom han over en lapp på bordet som fristet besøkende til å ta i et tak. Det gjorde han. I 2014 kom han altså tilbake til Reinsvassbu samme dag som døra fikk første strøk om igjen. Over: Lene Strøm gjør inngangsdøren klar for maling Det tok ikke lang tid å male selve hytta. Etterhvert var det bare vinduer, dører og karmer igjen. Maling har som kjent lang tørketid, så det ble svært god tid til late dager i solvarmen. Akkurat disse dagene vil jeg huske i lang tid fremover. Som gründer med eget filmselskap har jeg mye å tenke på, og disse late dagene på gresset foran Reinsvassbu var de første på flere år hvor jeg kjente en total indre ro og tilfredshet. Over: Utsikten mot Slotthøa kan ta pusten fra enhver. Over: Varme arbeidskarer setter pris på en dukkert i brevann en lat sommerdag. Barna innrømmer i ettertid at de ikke akkurat hadde gledet seg til å sløse bort ferien på å male Reinsvassbu. Men det tok heldigvis ikke mange timene før motvillighet gikk over til glede. I ettertid er det et svært hyggelig minne som de ser lykkelig tilbake på. Jeg vil nok tro at mye av gleden kommer fra alle de hyggelige menneskene som besøkte hytta mens vi var der. De hadde ikke besøkt oss om vi eide en privat hytte med gjerde rundt. Over: Det ble selvsagt også tid til fjellturer i området rundt hytta. Ungguttens stil står det ikke tilbake på. Vi gleder oss allerede til neste års dugnad. Fjellhilsen fra Martin Gjellestad Over: Reinsvassbu ferdig beiset sommeren 2014. Over: Utsikten mot Vikebotn. Stien fortsetter til høyre og inn i bildet, før den ender opp i smellvakre Eikesdalen. Aursjøveien krysser ned til Sunndal en 8-9 km bak fotografen. Artikkelen stod først på trykk i Molde og Romsdals Turistforening sitt medlemsblad for 2014.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.