Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 12. sep. 2019 i alle områder

  1. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    9 poeng
  2. Buhunden klarer seg godt i norsk natur! Kløv kan den også bære, om ikke så mye som en malamute. Spor kan den følge, og den kan brukes til jakt på det meste. Også mus og firfisler. Og den varsler besøk i hus og telt. Høyt og tydelig. Ikke alltid like praktisk, men mine to har jaget både grevling og elg bort fra leiren i nattemørket. Og ja, den kan gå løs, men mange er vel som mine, at de elsker å jage biler, syklister og annet som ferdes på vei. Store, bråkende lastebiler i høy fart på smal vei er en favoritt. Nå snakker jeg spesielt om mine to, men hører at andre også opplever dette. Bør altså ikke gå løs nær trafikkert vei. Men som turkamerat er de bare helt glimrende!
    4 poeng
  3. Here we go again. Jeg har ikke sagt at lundehund har cøliaki, jeg har sagt at enkelte hunder ikke tåler gluten, dette er godt kjent. Veterinærinstituttet har forsket en gode del på det såkalte "lundehundsyndromet", de obduserer nesten samtlige hunder som mistenkes å ha død av det. Problemet med påstanden om at hundene lider av IL er at den anbefalte behandlingen for IL ikke virker. Hunder som derimot har ett glutenfritt kosthold blir ikke syke, derfor den enkle anbefalingen om å unngå gluten i kostholdet. Selvfølgelig er det en høy grad av innavl i hunderasen, den stammer tross alt fra noen ganske få individer som overlevde krigen. De såkalte reproduksjonsproblemene skyldes at enkelte oppdrettere heller vil ha 8-10 valper, enn 2-4 valper. Det er ikke konsus verken blant forskere eller i Norsk Lundehund klubb at kryssningprosjektet er en god ide. Det er naturlig å tenke seg at en større genpool, vil bidra til å luke vekk uønskede gener, men samtidig introduseres risikoen for at andre uønskede gener blandes inn, samt det viktigste, nemlig at hunderasens unike egenskaper skal bli vannet ut. Hunderasene som skal blandes inn i kryssningsprosjektet (Norsk buhund, Norrbottenspets og Islandsk fårehund) er heller ikke fri for "feil", dessuten er dette også hunderaser som er ganske små. Jeg er overhodet ingen representant for rasen, men jeg anbefaler den som turhund for de som ferdes i ulendt terreng, samt kommer med ett generelt råd som fungerer for hvordan man skal holde hunden frisk. (Min familie har trossalt hatt lundehund i over 35 år, og vet noe om hva som skal til for å at de skal holde seg friske.)
    2 poeng
  4. Cat B35 så har du en som også tåler å være på tur.
    2 poeng
  5. Helt enig. Hele veien 😂 btw så kjenner jeg pommeranien som har gått selv over Besseggen. To ganger (ble bært litt innimellom) og en chihuahua som har gått for egen maskin opp til trolltunga. Og de som ikke tror små hunder kommer seg frem, har aldri sett en dachs på jobb 😂 Jeg er veldig på at man skal kunne bære sin egen hund om noe skulle skje.
    2 poeng
  6. De aller fleste hunder er turhunder, eller kan bli turhunder. Mye er hva du venner de til. Selvsagt er det greit med litt høyde på hund i ulendt terreng, men på en annen side så er det mye praktisk med en du kan ta under armen og bære Aktivitetsmengde er også noe de fleste kan bli vant med, men selvsagt er de som avlet for å være aktive (jakt og trekkhunder) mer aktive. Jeg ville ikke bare tenkt tur, men også resten av hundelivet. Vil du ha hunden din løs? Vil du bruke den til andre aktiviteter enn å gå tur? Jeg ser du nevner flatcoat og puddel. Kjekke aktive raser som tåler de kaldeste sørlandsvintrene med et dekken når man er i ro. De andre retrieverrasene er også allrighte. Mange retrievere i Norske Redningshunder, så veldig allsidige hunder! Polarhunder, som er typiske turhunder bør man aldri ha løs (finnes unntak selvsagt). Jakthunder ender ofte opp med å gå tur alene (fuglehunder og drivende hunder) hvis de slippes løs. Jeg selv er fan av å kunne gå tur med hunden løs når det ikke er båndtvang Helse er en annen sak, de aller fleste raser sliter med noe, men velger du oppdretter som tester foreldre og avler på dyr som er testet bakover i linjene også så er du nokså safe
    2 poeng
  7. Uten tvil på langsiden Man mister hele gapahukfølelsen om man har inngangen på kortsiden.
    2 poeng
  8. Ja da er teltet kommet i hus og her har dere mitt første inntrykk av teltet. Jeg har ikke brukt teltet, så inntrykket jeg har av teltet er basert på det jeg ser. Jeg har forøvrig ingen bindinger mot leverandører og teltet er kjøpt og betalt av meg.
    1 poeng
  9. Firmaet er norsk, og tar sikkert imot tilbakemeldinger
    1 poeng
  10. Alle kan publisere en test, eller brukererfaring, men hvem kan man stole på? Jeg legger minst vekt på de som klager på at soveposen er kald lenge før forventet temp er oppnådd. Jeg legger mer vekt på de brukererfaringer som går på andre faktorer, som dunfordeling etter en god del netter, ytterstoff, motstand mot fukt, passform og størrelse etc. Og de som også kommer med cons til sitt nyinnkjøpte vidunder. Er det mange brukererfaringer, leser jeg gjerne bare de dårligere for å finne er "rød tråd". Det er mye jeg ikke blir klok på når jeg leser, som hvordan kan noen fryse ved -5 mens andre har det varmt i -25 med samme soveposen. Har ingen erfaring med de posene du nevner i ditt innlegg.
    1 poeng
  11. Ja, da byttes kryssord heftet ut med gamasjer... 🦸‍♀️
    1 poeng
  12. Ja, takk. Denne ble kanskje litt lang, men jeg ser de har kortere modeller også som kan passe bra! Eks Suvi 495: https://www.westsystem.no/p/12844/suvi-495 Men kan vinstra 460 være bedre, siden den har kjøl som fylles med vann? http://vinstrabaten.no/ 🤔🤔🤔🤔
    1 poeng
  13. ref. start innlegget til @REs så har jeg nå selv begynt å gjort meg opp min personlige mening. For min egen del startet rypejakta på 70 tallet og fikk min første rype bare 10 år gammel. På 70, 80 og delvis 90 tallet var det mye ryper der vi jaktet. Nå i år var det "svart hav". Noe har skjedd, og det er ikke jegenen sin skyld, i alle fall der vi jakter. Ettersom vi ikke såg noen ryper, så ble jakta avsluttet etter dag 1. PS vi har en jaktpremiert hund, og værmessig så var det idelle forhold. Så det var derfor enkelt å ta konklusjonen om at vi opplevde "svart hav". Nå er det jo slik at for meg er ikke antallet ryper viktig lengre, det er mer opplevelsen og det sosiale rundt. Vi kommer garantert ikke tilbake, men heller finne et område der vi vet det er nok rype til å ta ut noen. Synes virkelig at fjellstyrene kan takstere og så beslutte om man skal åpne for jakt. Så tilslutt noen biler; En fullstappet Powerframe sekk er bra for det sosiale ved leirbålet, Et bilde av gamlingen (77 år) som orker å delta-IMPONERENDE!!. ( Må dog innrømme at han ble sliten på vei ned de 750 høydemeterene.) Tilslutt takker gamlingen for seg. Nå er det desverre slutt med slike turer for hans del. ( Hytte og flatt terreng er ok, men ikke tomannstelt med engelsksetter og bratte fjell)
    1 poeng
  14. Lykke til og god bedring, de er flinke på Lovisenberg. Håper de finner en løsning på problemet ditt! Glad jeg kunne "lindre" et vondt kne
    1 poeng
  15. Så bra skrevet!! Og jeg får så lyst til å dra dit. Ganske rart hvordan et vondt kne plutselig blir så mye bedre. I morgen skal jeg til Lovisenberg diakonale sykehus, og kanskje det de har funnet et "trix i Ludo".
    1 poeng
  16. Jeg tar Buss 420 Rødberg fra Kongsberg til Numedal Kro. Deretter på merket sti via Butjønnseter til Eriksbu. Må se an men ser for meg å telte i nærheten av de to stedene. Så er planen å gå en runde på nordre delen av Blefjell (med lett sekk) før turen går ned til Numedal kro igjen for buss tilbake til Kongsberg.
    1 poeng
  17. For min egen del har jeg funnet ut at 5000mAh rekker til 1 uke i sommerhalvåret, mens 10000mAh må til i vinterhalvåret. Ja, det varierer vel. Min batteripakke på 10050mAh veier 183g. Det med ladetid har jeg egentlig ikke tenkt over, eller noen gang målt, men det blir jo helt klart et viktig poeng hvis man er ute i lange perioder.. Det hjelper vel lite hvis man også skal lade hodelykt, gps-klokke og Canon LP-E12-batterier. Min iPhone XS er vel det jeg sjeldnest har bruk for å lade på tur - en lading varer omtrent en snau uke (hvis det ikke er for kalt). Bruker den da kun til podcast/lydbok og som reservekamera og reservelykt.
    1 poeng
  18. Takk for en flott rapport med nydelige bilder!
    1 poeng
  19. Takk for tips @Gittiamo og @Arcticpeak ! Ingen tilgjengelig buss til Gjende og ingen ledige plasser på tog til Finse på fredag som nevnt, så turen må gå en annen plass. Rondane skal besøkes når jeg har mulighet til en "oval" helg. Etter mye fundering så seiler Blefjell opp som en svært aktuell turmulighet. Passe lang reisevei, passe høyt (snaufjell) og tilgjengelig med offentlig transport (som ikke er fullbooket). Dette er et nytt turområde for meg, så nå kjenner jeg at det kribler i turføttene Kom gjerne med kjentmanns-tips til gode teltplasser og andre anbefalinger!
    1 poeng
  20. Hverken Border eller Jaktterrier er små hunder - de bare ser sånn ut
    1 poeng
  21. Det er enkelt å dokumentere at hundeeiere som følger det enkle rådet om å unngå gluten i kostholdet til lundehunden har friske hunder. Norske veterinærer er godt kjent med hunderasen, og anbefaler å fore hunden med Hills eller andre typer for som ikke bruker hvetemel og det gjør de basert på dokumentasjonen som foreligger. Det er ikke snakk om en allergi, det er bare snakk om at noen hunder ikke tåler ett kosthold som ikke er naturlig for hunder. På samme måte som med mennesker kan også hunder bli syke av dårlig kosthold. Det stemmer at avlsbasen er liten, det er kun 6-700 hunder i Norge, en blodprøve vil gi svar på hvilke hunder som er genetisk disponert for ikke å tåle gluten, og man kunne da avlet vekk disse, men det vil redusere avlsbasen, og vil trolig føre til større ulemper for rasen på sikt. For de som er blitt skremt vekk fra lundehund av grunner det egentlig ikke er noe å bekymre seg for, kan jeg anbefale buhund, den har mye av de samme egenskapene som turhund, og den har i tillegg ett godt gjeterhundinstinkt, som gjør at den stadig vekk passer på at alle i turfølget fremdeles er med, men den er ikke så god til å klatre.
    1 poeng
  22. Har det stått mye som "trommeskinn", dvs strammet opp i regnvær, og så blitt som et trommeskinn når det tørker i sola? Det er tøft på sømmene. Jeg vet ikke om det er verre for superlightduken. Jeg har fått sømlekkasjer på flere telt jeg har hatt, men har stort sett fått det fikset med "seam sealer".
    1 poeng
  23. Brukt mye i 5 år? Definer mye? Telt i DCF-stoff anslås en levetid på 200-250 bruksdøgn med normal bruk. Det tilsvarer jo 40-50 utedøgn i året i 5 år og jeg forventer at silnylon/-poly skal holde lenger. Jeg ville definitivt sendt inn til reparasjon hvis det ikke er brukt betraktelig med enn 200 døgn. Da har stoffet flere år igjen
    1 poeng
  24. ...oppakking for en overnatting Strengt tatt er eneste forskjell på en og flere netter litt flere underbukser og sokker, samt mer mat, men dette er stort sett alt. Ikke avbildet er sekken. En for-stor-til-formålet trollhetta 95l. 12.7kg med sekken ikke inkludert mat Enmannskokesett 450g Stormkjøkken 1100g En av de to kommer i tillegg, avhengig av hvor mange som er med på turen.
    1 poeng
  25. Du kan ta toget til Otta, og bussen derifra til Spranget, og du har hele Rondane foran deg.
    1 poeng
  26. Tynnere duk skaper nødvendigvis forskjell i sømmen... Tipper mengde bruk spiller inn også. Er teltet benyttet 4 netter pr år eller er det stort sett ute på tur hele året?
    1 poeng
  27. Jeg har brukt Norrøna sin flere ganger nå. Den funker. Har brukt den på so-jakka også som faktisk tåler en liten skur ganske godt. Spraya noen jakker i dusjen før sommeren, og selv med såpeskrubb er deler av dusjen min godt impregnert 🤪 btw ganske kjekt, for ikke noe skit fester seg på dusjveggen heller 😂
    1 poeng
  28. 1 poeng
  29. Henger meg på den og vil anbefale å se på en type spisshund, de er etter mine erfaringer (har nå to svarte elghunder) intelligente, trofaste og arbeidsvillige hunder som liker å være ute og kommer frem «overalt». Buhund mener jeg fortjener ett oppsving, men islandsk fårehund og lappsk vallhund ville jeg også vurdert. Tenker du å kløve er det vel en fordel med litt størrelse, men uansett tror jeg alle hunder med mankehøyde over 40cm (med normale proposjoner) vil være uproblematisk i terreng.
    1 poeng
  30. Femundsmarka er et fantastisk sted på denne årstiden. Det er korte dager og ofte nydelig "blåtime" mye av dagen, og det kan i blant være sprengkaldt rundt jul/nyttår. Så pass tidlig på vinteren er det veldig varierende snøforhold i Femundsmarka. Noen år er det godt med snø, andre år nesten ikke snø i det hele tatt. Hvis det er rikelig med snø, vil den oftest være svært luftig og løs fordi den ikke har hatt tid til å sette seg skikkelig. Langrennsski kan være lite egnet å gå med. Reindriftsnæringen kjører praktisk talt ikke i Femundsmarka så tidlig på vinteren. Grunnen er at reinen ikke har trukket inn i området enda. Det er derfor ingen faste traseer en kan gjøre regning med å finne. Isen på Femunden er også noe å ta med i betraktningen. Det er en stor sjø som tar lang tid å kjøle ned på høsten. Isen legger seg derfor sent, ofte rundt jul/nyttår, og det tar litt tid før isen er farbar. En kan derfor ikke gjøre regning med bevege seg så mye på isen, eller å krysse Femunden så tidlig. Om dere orker en times lengre kjøretur nordover, og starter turen fra Langen/Synnervika i nordenden av sjøen, så er det relativt kort vei inn til nydelige områder og flere åpne buer forsynt med ved. Det kan være greit å ha en bu i bakhånd selv om teltet er hovedbolig. Det hender seg at kvikksølvet kryper ned mellom -30 og -40 rundt juletider. Kulden tilsier at støvler beregnet for langrennsski kan bli i knappeste laget til å holde varmen. Tenk sikkerhet i valg av utstyr. Dere vil neppe treffe på vesentlig med folk innover i marka i romjulen.
    1 poeng
  31. Nei, ikke uten kniv. På den andre siden måtte jeg hatt kniv for å justere ventilen i ytterteltet også. Ingen justeringsmuligheter der. Myggnett som er sydd fast. Selve ventilen holdes åpen av dette "nye", litt stive, båndet. Stemmer at luftingen i innerteltet går langs sidene. Ligger en video på Youtube; Mange kompromiss selvsagt, men jeg vurderte det opp mot mitt Reinsfjell Pro. For min del ble besparelsen i vekt for liten ned til nye Reinsfjell SL (som veier ca 2.3kg) og valget falt derfor på dette (med sine mangler). Da var besparelsen plutselig nærmere et par kg mot Reinsfjell Pro.
    1 poeng
  32. Vil anbefale å kjøpe t-skjorter med blanding av ull og silke. Klättermusen Eir Tee er overlegent alt annet jeg har brukt. Enorm slitestyrke, sval og luftig, men ofte dyre.
    1 poeng
  33. Enig med @Kjell Iver. Et annet alternativ er de Trønderske delene av Børgefjell, med ev besøk i Nordland👍 I tillegg har du et området sør for Vauldalen. Følg svenskegrensa sørover mot Femundsmarka. I begge disse områdene skal det være mulig å unngå sivilisasjon😊
    1 poeng
  34. Liker både Devold Breeze og Icebreaker. Mine topper fra Icebreaker har best hold, men jeg har også en Devold (langermet breeze) som har holdt i mange år. Bruker kun ull på tur. Syntet funker best til korte økter. Type maks et par timer.
    1 poeng
  35. Sjekk kartet http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart Vil tro det ligger inni Skjækerfjella en plass. Noen dager kan du vel gå, men skal du gå i ukesvis må du bevege deg sakte!
    1 poeng
  36. Du har Kaitum 3 allerede. Et supert vintertelt som huser også lange avkom. Når de er blitt 1,90 kan de jo bære masse også, så da kan dere fordele vekten på gruppen også om dere bruker Kaitum sommerstid.. Var det meg ville jeg da heller sett etter et lett tresesongstelt for deg når du skal bære alene. Da kan du trygt komme godt ned i vekt, og det åpner for flere muligheter.
    1 poeng
  37. Nei, jeg har aldri prøvd noe sånt. 😊 Ser den veier 429g, og til den vekten kan man vel få batteripakker opp mot 30000mAh. Man må vel ha ganske høyt strømforbruk, eller dra på veldig lange turer, før det lønner seg...
    1 poeng
  38. 1 poeng
  39. Jeg la ut bildene på en lokal side på Facebook og i går kom det svaret jeg hadde håpet på, men ikke forventet. "Har hørt fra de som hollt på at dette bli ordna siden de som hadde avtalt å ordne dette ikke fikk jort som de sku,så blir rydda opp i å vel som det,men ikk heeeeilt innafor å bruke naturen slik å ikke rydde opp etter seg!!"
    1 poeng
  40. Montere den på en hjelm og løpe kjempefort? 🤔
    1 poeng
  41. Lørdag og søndag på Kistenutmassivet på Haukeliseter. Turfølget ville opp i høyden. Litt blandet vær på lørdagen, men gnistrende sol på søndag. Spennende fjellplatå med mange tjern og snøfonner som gir god tilgang til drikkevann.
    1 poeng
  42. Kjapp tur på Hornsveten 148 mens gutten i huset er på turnøving en times tid. Tråkket meg skikkelig våt i en myr. I går en litt mer drøy tur - opp på Ørtind 757 sammen med Kasper. De andre i familien stoppet ved 300 m og hadde bål i finværet. Flott tur - med staselig utsikt mot Lomsdal Visten og andre kjente fjell.
    1 poeng
  43. Anbefaler slike snøanker. Mine er Selfmade av skjærefjøler fra Europris. Inspirert av Helsports Swiss Piranha Snow Anchor.
    1 poeng
  44. Tjern 1418 på Kistenutmassivet 08.09.19, Haukeliseter.
    1 poeng
  45. Sjekk ut spisshund også. Sort elghund, buhund ol. De er skapt for terreng og elsker å jobbe og å bruke nesa.
    1 poeng
  46. Apropos frisk hund; gå for noen som faktisk helsesjekker uansett rase, alaska husky er desverre ingen friskere rase enn de andre, men derimot få som helsesjekker de. Så da fremstår jo hunder friskere..
    1 poeng
  47. Beste er om du ser etter en hund som matcher deg og ditt energinivå/tid til hund, og at du også vet hvor mye kapasitet du har for å trene hund. Du har valgt deg ut noen ganske intense og aktive raser.
    1 poeng
  48. Kom hjem i går kveld etter en tur til Sølen-området (Rendalen). Målet var å komme seg på toppen av Nordre Sølen. Første gangen i dette området. Kjørte fjellveien mot Fiskevollen ca. 2,7 mil. Sølenfjellene var dekt i skyer. Gikk et par km til jeg kom til noen vann. Der ble det camp. Litt vind og småregn hele ettermiddagen/kveld. Skulle koke vann til mat og drikke. Dessverre gikk primusboksen tom veldig raskt, så da ble det bare lunken te og kveldsmat (æsj!). Våknet tidlig neste morgen, litt kjølig. Med ingen mulighet for varm mat og drikke, var det bare å starte gåturen med én gang. Glitrende telt i morgensolen. Fin utsikt mot målet (venstre side). Siden jeg ikke fikk laget frokost, måtte det som skulle være lunsj, bli både frokost og lunsj. Det ble en slitsom tur, og det var nesten som jeg ga opp ganske tidlig. Men tvang meg selv til å gå videre. Tror jeg smilte litt da jeg endelig kom meg på toppen. Da jeg kom ned til teltet, hadde det begynt å bli en del vind. Pakket sammen og dro hjem.
    1 poeng
  49. Husky. alaskan. ingen tvil lett å finne også mange sofadyr blant oppdrettere. hunda som er for tam til kjøring men perfekt i familie hjemme. helt stille, veldig rolig Borga har vært min i ti år nå Vi fant henne 2 år gammel utkastet av et kjørespann. Hun var for rolig til det. Har aldr hatt bedre turvenn og kommer aldri til å få. Bærer lett 7 kilo i kløven sin. Drar meg lett til topps.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.