Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 07. sep. 2019 i alle områder

  1. Kom hjem i går kveld etter en tur til Sølen-området (Rendalen). Målet var å komme seg på toppen av Nordre Sølen. Første gangen i dette området. Kjørte fjellveien mot Fiskevollen ca. 2,7 mil. Sølenfjellene var dekt i skyer. Gikk et par km til jeg kom til noen vann. Der ble det camp. Litt vind og småregn hele ettermiddagen/kveld. Skulle koke vann til mat og drikke. Dessverre gikk primusboksen tom veldig raskt, så da ble det bare lunken te og kveldsmat (æsj!). Våknet tidlig neste morgen, litt kjølig. Med ingen mulighet for varm mat og drikke, var det bare å starte gåturen med én gang. Glitrende telt i morgensolen. Fin utsikt mot målet (venstre side). Siden jeg ikke fikk laget frokost, måtte det som skulle være lunsj, bli både frokost og lunsj. Det ble en slitsom tur, og det var nesten som jeg ga opp ganske tidlig. Men tvang meg selv til å gå videre. Tror jeg smilte litt da jeg endelig kom meg på toppen. Da jeg kom ned til teltet, hadde det begynt å bli en del vind. Pakket sammen og dro hjem.
  2. Da har det blitt litt puss og fiks på 111T jeg skaffet for litt siden. Et par før og etter bilder for de som er primusglad Tatt med F1.7 linse så fokus er litt kleint i deler av bilde.
  3. Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.
  4. Pakkelista mi er ikke helt på lettpakker-nivået, men den er betydelig lettere enn tidligere, da jeg tok med alt mulig som kunne være kjekt å ha. En ting er lavere vekt = mer komfortabelt å gå, men vel så mye glede finner jeg i å klare meg med færre ting, og å faktisk ha bruk for det jeg har med. Det er fortsatt en del ting som kunne vært kutta, men som for min del betyr så mye for komforten at jeg velger å ha det med likevel. To netter i fjellet sommerstid, med nok med til å holde meg varm, mett og sikkerhet ivaretatt, under 10kg i en 40-literssekk hvor alt unntatt sitteplata er inni sekken, er jeg fornøyd med. (Lista under er for ei natt, men med en ekstra frokost, lunsj og middag blir det fortsatt under 10kg). Pakkelister er gøy!
  5. Fin teltfarge for de som ikke vil rope ut "her er jeg!" Fordelen med med rødt telt er at de ofte gjør seg bedre på bilder. Og hvis man er på vei tilbake fra en dagstur og ikke er helt sikker på hvor man satte opp teltet, eller det er begynt å bli litt mørkt, er det veldig greit med et rødt telt. Det er også stor forskjell på røde telt - Helsport og Hilleberg er ganske skarpe i fargen, mens f.eks. Exped Orion er mer dempet mursteinsrød. Hilleberg sin mørke grønne farge liker jeg ikke, men det er smak og behag...
  6. Fikk meg diger dunis til halv pris! Bergans Expedition Down Parkas til 2500kr er sjelden jeg ser. Var kun en til den prisen i min størrelse 😊
  7. Apropos frisk hund; gå for noen som faktisk helsesjekker uansett rase, alaska husky er desverre ingen friskere rase enn de andre, men derimot få som helsesjekker de. Så da fremstår jo hunder friskere..
  8. Mistet isolasjonsjakken min her i fjor(FR keb padded hoodie), etter mye leting har jeg gitt opp så har i det siste vært på leting etter ny. Hadde vel nesten bestemt meg for Arc'teryx atom lt men kom over mountain equipment skyline til god pris så da ble det denne. Kan kanskje bli i varmeste laget men jeg prøver, ikke så lenge til det er frost om kveldene. 450g, 185g dun. Lett skallbukse/regnbukse har jeg ikke siden jeg foretrekker bukser som puster bedre. Nå har jeg kjøpt meg åpen kajakk så da må jeg ha meg en lett til å trekke over. 3/4 åpning, 215g og nesten halv pris. kjøpt en størrelse større så den blir lett å trekke over. Expansion baffle til soveposen min, syns den blir litt kald utover høsten/tidlig vår (ME helium 400) så blir bra med litt ekstra rom for klær. kjøpte nok posen litt i trangeste laget... Kjøpte også en aclima ullbokser og noe klær til jentungen, alt dette kom til rundt 3200-, så da kom jeg greit unna syns jeg.
  9. Et par prosent gjennomsiktige paneler (= ikke farge), en promille slitasje, og en del prosent lørdags morgen. 😁
  10. De siste 6% er gjennomsiktig? (vinduer?) 🤔
  11. Jeg vil ha den røde fargen utvendig, lyset innvendig fra Sandfargen og usynligheten fra den grønne versjonen........
  12. Endelig i gang med Nytt og bra fotoutstyr,Utrolig gøy se at en oppgradering i fra rimelig kamera og linser til bedre utstyr, Gøy å ta bilder igjen. Bilde tatt i Syltefjordelva.
  13. God plass i 6 camp, hadde med felt seng på 2 ukers tur til Saltfjellet
  14. Hei, allesammen! Har en liten kommentar. Jeg er nettopp kommet tilbake fra en minneverdig tur i vårt herlige Indre Troms! Jeg har gått i fjellet fra jeg var smågutt, og har nå passert 72, og har nettopp fått noe nytt å tenke på: Jeg går sommerstid nesten alltid uten telt, med en goretex bivybag, og supplerer med telt i de andre sesongene. Pga fysiske skrøpeligheter som jeg dessverre må tilskrive alder, går jeg sjelden med mer enn 12 kilo på ryggen. Gikk nå bl.a. med et Rondane superlight 3 camp telt. Det var meldt regn og vind, men det har jeg vært ute i før. Skulle utforske fiskemuligheter, da en sønn hadde meldt interesse for en fisketur neste sommer. Hadde sett meg ut et lovende område inne ved svenskegrensen, ca 8 timers marsj fra parkeringsplass. Slo leir akkurat i det regnet startet, fikk rettet teltet nøyaktig i forhold til vindretning. Valgte teltplass med omhu, i et søkk, akkurat rette forhold mellom stein/ mose/ grus/ jord som skulle gi godt pluggfeste. Banket ned mine titaniumplugger med stein, og mente de satt godt. La meg til å sove, ville prøve fisken i de mange småvannene når jeg våknet. Våknet midt på natten av en kalddusj i fjeset! Vinden hadde snudd 180 grader, hadde revet opp pluggene i forteltet, og kulingen og snødrevet sto rett gjennom myggnettet i innerteltet. Det avstedkom rask påkledning og påfølgende 180 graders vending av teltet i stummende mørke, med ekstra sikring av pluggene med steiner. Det ble relativt udramatisk, takket være at jeg hadde tatt med og brukt min goretex bivybag inne i teltet, slik at soveposen fortsatt var tørr. Det reiser imidlertid et spørsmål: Hadde det samme skjedd hvis jeg hadde et kuppeltelt? Har gode erfaringer med mitt Helsporttelt, og har brukt det i vekslende føre. Pluggfestet er det imidlertid svært vanskelig å vurdere. Tror kanskje et kuppeltelt ville taklet disse forholdene bedre ? Eller kanskje ikke? da et tilsvarende kuppeltelt ville være høyere og ha større vindfang? Mottar med glede kommentarer, da bytte av telt/type vurderes.
  15. Har prøvd Saitaris. Vurderte Saitaris, men endte opp med Keron 4GT. Ville tatt Keron igjen. Saitaris er for knotete, har for lite og lavt fortelt, og har for lite romfølelse. Jeg er ikke sikker på om Saitaris tåler så veldig mye mer vær.
  16. Takk for svar, setter pris på det. Dette er jeg ikke vant til, naiv nok som jeg er. Private fiskevann, javel. Jeg må nesten flire litt. Vel, jeg kommer med flere forslag senere, må bare tenke meg om litt først Igjen, et genialt forum for oss som liker friluftsliv
  17. Delvis shoppa bursdagsgave til meg selv. Min elskede Houdini Mrs Downfree begynner å bli sliten etter flere år med bruk til alt fra tur til by hele året. Så jeg har måtte se etter en erstatter for by/fritidsbruk for å avlaste Houdini fremover. I fjor kjøpte jeg en Norrøna Bitihorn bukse på salg. Og i sommer revna den bak ved linningen så jeg fikk full refusjon på den. Full pris. Bytta den derfor heller inn i Norrøna Lofoten Primaloft.
  18. Beste er om du ser etter en hund som matcher deg og ditt energinivå/tid til hund, og at du også vet hvor mye kapasitet du har for å trene hund. Du har valgt deg ut noen ganske intense og aktive raser.
  19. Dvergpinscheren min hadde aldri noe problem med å følge i høy lyng og lignende. Ikke lundehunden heller, men han har jo litt lengre bein. Lang nese på små hunder kan være en fordel da, med tanke på beskyttelse av øyne. Mops og lignende er mer utsatt for kvist i øye f.eks.
  20. Legg merk til bruken av "kan", Lia bruker jo det ordet selv. Artikkelen din bekrefter jo også bare det jeg prøver å få frem: Nye miljøinngrep og prosjekt som per i dag ikke er lønnsomme, jaja. Jeg prøver bare å poengtere at dette er dratt urealisitsk langt etter at Lia fikk plass på nyhetene og i media, det er mye uvisst basert på antagelser. Min mening er uansett ja takk begge deler med moderate inngrep, noe jeg også har skrevet tidligere. Løsningen er ikke å sittte stille å vente på en ny løsning. Løsningen er summen av alle fornybare energikilder, strømsparing, redusert forbruk osv osv. Kanskje har Ola Nordmann bare godt av å bli mer brydd med strømproduksjon og kan bli mer bevisst på eget overforbruk.
  21. Saitaris ser jo unektelig bra ut, og jeg tipper det er et supert telt. Spesielt om du må ha kuppeltelt. Hvis tunnel er et alternativ så er jo keron 4gt (m/doble stenger) veltestet i polare strøk og vil tippe det går vesentlig raskere å slå opp. Jeg vet ikke selv hva jeg ville valgt da. Både tnf og msr har jo noen freshe base camp telt.
  22. Min erfaring med de nyere grønne fra Hilleberg er at de er så mørke i fargen at sand er mer usynlig i de fleste omgivelser, gitt at det er dagslys.
  23. Nå er det jo hyttebygging og i særklass planlagte og anlagte vindturbinparker som spiser mest av den urørte naturen her til lands om dagen. Det er hverken snørr eller barter men en fysisk realitet. Som Fns-naturpanel og andre påpeker: Her ligger kanskje framtidens nye antibiotikakur eller andre biologiske verdier vi enda ikke vet at vi går glipp av. Samt at vi fratar barna våre muligheten til å oppleve urørt natur. På Fosen så forsvinner den muligheten i stor grad når milevis med vei og tohundremeter høye turbiner bygges. Det betyr mye for meg som har tilknytning til området og jeg skjønner lett frustrasjonen til andre andre steder som opplever det samme.
  24. Du får kjøpe alle tre og slenge rød eller grønn duk over det sandfarga, avhengig av dagens behov. Da får du dekka nesten alle ønskene. 😁
  25. Vår familie har hytte ved ett av de stedene som det nå vurderes å anlegge vindturbiner i, og vi oppholder oss ofte og lenge her. Til oss kommer også barn og barnebarn ofte på besøk i kortere eller lengre perioder. Vi er alle brukere av naturen og «sporløs ferdsel» er innprentet både små og store som veldig viktig. Vi har stor respekt for naturmangfoldet og alt som lever i naturen og er takknemlig den lar oss høste både bær, fjellørret og gode opplevelser. Eg mener det vil være en katastrofe for naturmangfoldet, fjellnaturen vår og for oss mennesker i Norge som vil få synsranden vår dekket med store, syn-/lyd- forurensende vindturbiner. Ref. til vedlagte link så fungerer ikke disse slik som tilhengere av vindkraft vil ha oss til å tro. Det er mye mer verdifullt for miljø å oppgradere eksisterende vannturbiner med nye moderne, som har bedre virkningsgrad. Dette vil gi oss mer energi enn alle de (til nå) ferdigbygde og planlagte vindturbiner vil gi oss, har eg lest. Derfor er eg sterkt imot utbygging av vindturbiner på land.
  26. Derfor er det godt vi her inne kan sladre om produsentene 😉 erfaringsutveksling på slikt er gull.
  27. Nope! Skoene er perfekte resten av året, romslighe nok og jeg kan vifte med tæreene. Absolutt ikke "for små". Enda større sko gjør bare at foten vrir seg inni skoen og mindre kontroll nedover. Fint med et par nummer for store sko på "bortoverski", men ikke på "nedoverski" og når vinteren er varmere og man ikke ønsker flere lag med tykke sokker i skoen.
  28. Du havner på under 14 kilo, så det er vel strengt tatt ikke nødvendig å kutte noe som helst 🤷‍♂️ Men hvis målet er å kutte, så hadde det kanskje holdt med en kaffekjel, stekepanne til fisk, en stekespade og en skje? Kan da droppe en gryte, to av stekespadene, gaffel, og bordkniv, samt zalo og superlim. Jeg tenker at man må kunne reparere det aller mest kritiske på tur, resten kan vente til man er hjemme Men som sagt innledningvis, du har bare med deg 14 kilo, det blir bare småpirk ned derfra. Mesteparten her inne er å regne som smågutter i forhold til deg med din erfaring. Det finnes like mange forskjellige pakklister som det finnes personer på tur
  29. Ordnet meg barnevakt i kveld. Det resulterte i langtur i Hurumskauen, full soppkurv og bålkos for meg og hunden.
  30. Husky. alaskan. ingen tvil lett å finne også mange sofadyr blant oppdrettere. hunda som er for tam til kjøring men perfekt i familie hjemme. helt stille, veldig rolig Borga har vært min i ti år nå Vi fant henne 2 år gammel utkastet av et kjørespann. Hun var for rolig til det. Har aldr hatt bedre turvenn og kommer aldri til å få. Bærer lett 7 kilo i kløven sin. Drar meg lett til topps.
  31. Humbug

    Niak mot Unna

    For å være sikker på at denne tråden oppnår zombie-status vil jeg informere om at Unna nå er behørig testet i både ruske og annet vær og godkjent med svært god margin. Beholder nok dette teltet til det dør av alderdom. Takk for oppmerksomheten.
  32. Helgens tur var i Maridalsalpene. Planen var å få med meg en del av kollene, som betydde at jeg måtte gå mye utenom sti, og på tvers av terrengformasjonene. Startet fra Skar, tok stien opp mot Furmuokollen, det gikk jevnt og seigt oppover på stien. Videre nordover før jeg tok av fra stien for å gå opp til Øyungskollen, småbratt, så at traktkantatellen har begynt å komme, i tillegg til endel annen sopp som jeg ikke kjenner. Deretter bratt nedover fra Øyungskollen i østlig retning: Videre opp til Raudløkkollen litt sør for Tømtehytta, ned lia, så opp mot Mellomkollen, det var så bratt at jeg måtte klyve enkelte steder, men ikke vanskelig å finne en farbar vei. Fikk med meg utsiktspunktet på Mellomkollen, her lå det to jenter i hengekøyer. Fortsatte ned til Svartputten, hvor jeg måtte ha meg en liten rast med nøtteblanding. Fortsatte østover, over Gaupekollen, så ned til Sjuputtmyra, som var dagens mål, som jeg nådde etter tre timer underveis. Grov-målte på kartet på ut.no da jeg kom hjem, og jeg hadde ikke beveget meg mer enn 5-6 km, i luftlinje. Utpå kvelden ble det nesten helt klar stjernehimmel, så et par meteorer. Mye regn på morgenkvisten, og noen tordenbrak. Jeg så bare to mygg mens jeg var i leiren. På turen i forrige uke, hvor jeg også lå ved en myr, var det lite mygg. Ser ut som tiden er inne for å bare ta med seg en tarp på tur i Nordmarka. Tok nesten raskeste vei fra Sjuputtmyra ned til Skar, på sti. Tilsammen litt over et døgn på tur.
  33. Kommunetoppraid i Sør-Hedmark i helga med @Elisabethsk og @graham Søndre Fjellsjøhøgda (Stange) Årkjølen (Nord-Odal) Hornkjølberget (Eidskog) Rafjellet (Kongsvinger) og Elgklinten (Åsnes), overnatting i hytta på Rafjellet. Trivelig tur og godt selskap.
  34. Hardangervidda forrige søndag, med kurs mot Hellevassbu
  35. Alderen tynger så da må man vel ha seg en gyngestol... Helinox Chair Two Rocker.. fant den for 1429,- -
  36. På østvidda er det meste av brukandes vann private og det er ikke lov å fiske for deg&meg. Bare i rennende vann for det meste, men der har du heller ikke lov å fiske om høsten . For da kan du nemlig få fisk der når gytetiden begynner . For fiske på østvidda er det det 11.bud som gjelder.
  37. Mulig jeg har tolket inatur feil, men Kolvetjønnan er er private vann hvor stangfiske er forbudt (her også dessverre) https://www.inatur.no/fiske/50edc794e4b0eb579d78a2f0
  38. Skulle gjerne gitt deg noe hint om hva som var, men der har jeg aldri vært, så da har jeg lite info å komme med. Men det er samtidig noe av det dom er gøy med å gå i områder en ikke har vært. En vet aldri kvaliteten på fisken der en skal fiske. Matfisk er det stort sett alltid så lenge vannet inneholder fisk. Noen ganger er de på 250g andre ganger over kiloen. Men det er litt av sjarmen
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.