Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 04. sep. 2019 i alle områder

  1. Ordnet meg barnevakt i kveld. Det resulterte i langtur i Hurumskauen, full soppkurv og bålkos for meg og hunden.
    9 poeng
  2. Synes det øyeblikket når fyren på to meter sier han kan sitte "helt greit" oppreist i en Akto er det beste i hele videoen.
    5 poeng
  3. Høgjæren og broderen. Det må være en form for galskap når godt voksne pensjonister tar ut på tur med sekk og fjellsko opptil 4-5 ganger i uka. Det virket i hvert fall slik på søndagsmorgenen. Jeg var ikke heltent på tur. Det måtte i så fall bli en enkel og forholdsvis kort tur. Broderen var klar. Han hadde tatt det litt mer med ro, og ønsket en søndagstur helst i terreng og med noen bakker. Gjerne et par timer 9-10 kilometer. En vanlig søndagstur. Med alt regnet de siste dagene, ville det stor sett være bløtt og vått de fleste plassene. Stier ville være glatte og våte. Vi diskuterte flere muligheter, og selv om jeg insisterte på at broderen måtte velge turmål, så kom han bare med forslag... Vi ble omsider enige om at det måtte bli en tur på høgjæren, men med litt ekstra lengde. Regn og vind kan gjøre tilværelsen ganske «sur» på høgjæren, og værmeldingen denne dagen var noe usikker. Vi hadde regn på bilruta på vei oppover. Det blåste ikke spesielt mye, og temperaturen var levelig.. Vi tenkte å starte fra Tovdalsveien, gå mot Synesvarden og videre til Steinkjerringå og retur. Det ville være mulig å forlenge turen ved å ta mot Holmavatn for så å gå tilbake til Synesvarden og bilen. Den planlagte turen ville være omtrent 9 kilometer og det ville ta omtrent 2 timer. «Bare» 4,5 kilometer i timen, men hele turen ville gå i terreng, og selv om det ikke er mange bratte bakker så går det opp og ned. Bare den første bakken er på omtrent 40 høydemeter og bakken opp mot Synesvarden er på over 70 høydemeter. Totalt blir det en del bakker, selv om turen går i ganske flatt terreng. Det var opphold da vi startet, og blå himmel enkelte plasser. Vinden var ikke noe problem, og bakken opp fra veien gikk greit. Kunne søndagsturen bli en grei tur? Oppover bakken ble det varmt, jakken kom av og vi fortsatte i ull-blusen – som vanlig. Vi møtte en del folk , og tok igjen noen som gikk samme vei som oss. De fleste godt tilknappet med jakken på. De lurte nok litt på kaldt det kunne være å gå uten jakke.... Det siste året har det kommet opp nye vindmøller i bøtter og spann rundt det som er Synesvarden Landskapsvernområde. «Den største endringen siden istiden» mener Naturvernforbundet. Broderen jeg jeg talte tilsammen over 100 vindmøller som kan sees fra Synesvarden. Broderen tror det må være omtrent norgesrekord. Fra forskiftene for landskapsvernområdet: «For landskapsvernområdet gjeld følgjande reglar: 1. Det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller innverka på landskapet sin art eller karakter. I dette er medrekna uttak, utfylling, plassering eller lagring av masse, bortlegging av avfall, vegbygging, drenering eller tørrlegging av område, skogplanting, fjerning av steingjerde eller andre inngrep som kan skada kulturminne, framføring av luftleidningar, oppføring av anlegg og andre innretningar eller bygningar. Opplistinga er ikkje fullstendig.» Det gjelder altså ikke rett utenfor området, selv om vindmøllene omtrent stenger for sola. Det gikk greit nedover mot Steinkjerringå. Vi var helt alene der, og det var ingen på vei. Ofte er det ganske mye folk, men denne gangen ingen andre. Turen tilbake gikk samme vei som nedover. Av en eller annen grunn virker det ofte som om det går fortere på tilbaketuren enn nedover mot «målet». Det betyr antakelig at vi gå mer på «automatisk». Uansett ble det en helt grei tur, med fint turvær og det var heller ikke for mye sorpe. Både broderen og jeg var mindre tunge i beina enn det vi pleier å være, og begge var enige om at det hadde vært en fin tur. Les hele artikkelen
    5 poeng
  4. Mira - 5 år gammel jämt og østsibirsk laika mix. Akira - 3 år gammel jämt/øst - og vestsibirsk laika mix. De er mine treningskompiser, turkamerater og pelsterapauter❤️
    4 poeng
  5. Mengden hårspray han bruker alene diskvalifiserer ham. Det faktum at han tror aerosoler ikke kommer seg ut av leiligheten hans hjelper heller ikke på...
    3 poeng
  6. Dette er feil. De største utslippene kommer fra frakteskip som frakter billige varer til vesten. I dag blir nesten alt laget i Kina ellers andre lavkostland og fraktet til markedene på andre siden av jorden. All verdens vindmøller kan ikke hjelpe på forurensingen som kommer fra alle varene som fraktes rundt med skip. Det stemmer at cruiseskip forurenser mye, veldig mye, men de er likevel blant de reneste skipene som finnes. Fordi forrurensingen fra internasjonal skipstrafikk ikke legges på noen land, finnes det ingen sikre statistikker på hvor stor denne forurensningen er, men det er hevet over enhver tvil at den er betydelig. Når man ser på statistikker over transportsektoren inneholder den kun innenlands skipstrafikk for de eneklte landene, men altså ikke internasjonal skipstrafikk, noe som for de uinnvidde får skipstrafikken til å se mye mer miljøvennlig ut enn den faktisk er. Det beste man kan gjøre for miljøet er derfor å kjøpe varer som er produsert lokalt med lokale råstoffer, istedet for å kjøpe ting produsert i Kina.
    3 poeng
  7. Jeg antar at hvis han er bygd som meg, med skuldrene direkte festet til bekkenet, så stemmer det nok.
    3 poeng
  8. Du havner på under 14 kilo, så det er vel strengt tatt ikke nødvendig å kutte noe som helst 🤷‍♂️ Men hvis målet er å kutte, så hadde det kanskje holdt med en kaffekjel, stekepanne til fisk, en stekespade og en skje? Kan da droppe en gryte, to av stekespadene, gaffel, og bordkniv, samt zalo og superlim. Jeg tenker at man må kunne reparere det aller mest kritiske på tur, resten kan vente til man er hjemme Men som sagt innledningvis, du har bare med deg 14 kilo, det blir bare småpirk ned derfra. Mesteparten her inne er å regne som smågutter i forhold til deg med din erfaring. Det finnes like mange forskjellige pakklister som det finnes personer på tur
    3 poeng
  9. ADVARSEL. Jeg skriver mye mer enn du spør om, men siden dette er et av mine yndlingstema, er jeg ikke til å få stoppet. Og så "får" jeg meg en tur på hardangervidda som bonus Som @Marius Engelsenskriver: jeg har laget den selv. @rayun gav den i sin tid "Toms Wood Stove" og det er jo et fint navn, men jeg kaller den bare "Blikkboksovnen". Nå skal jeg vokte meg vel for å dele ut karakterer til de forskjellige kvistbrennerne, men jeg fant egentlig ingen jeg helt likte når jeg søkte på Youtube. Mine kriterier var: - lett - sammenleggbar - multifuel - sidemating. -------------- Dermed ble det å lage en selv. LETT: Ovnen jeg lager er ingen skjønnhet. Det beste metallet fant jeg i gamle malingsspann, Etter rengjøring og utbrenning blir det endel bulker som må bankes ut. Jeg har kun enkle verktøy til rådighet, men det den mangler av "skjønnhet" tar den igjen i funksjonalitet. Jeg har bruk den samme ovnen på Hardangervidda siden 2014 og har gass kun et par ganger. favorittveden min er tørr einer (uten bark) Den er tørr selv om regnet høljer ned. Tørr nok. Etter bruk rengjør jeg den og lagrer den tørr. Dette hindrer rustdannelse. Den veier kun ca 170 gram. Målene er høyde og bredde: 100 mm, lengde 140 mm Jeg har også laget en mindre utgave hvor høyde og bredde er 90 mm og lengden er 120 mm. Den har jeg også laget i et lettere metall og den veier ca 100 gram. Men til tross for tynt metall kan du godt belaste den mer 6 kg+-. Påå bildet under ser du hvordan matingen skjer SAMMENLEGGBAR: Ovnen består av 5 deler, hvorav 3 er leddet sammen. Sidestykkene er løse og festes vha lepper og l"itt innimellom og bortimellom" ovnens vinger. MULTIFIUEL. Selv om min kone påstår at jeg er født 4000 år for sent, så drar selv ikke jeg på tur og bare satser på vedfyring. På den andre siden, selv om regnet øser ned, både lenge og vel, drar jeg på vedsanking, og koser meg ikke lenge etter ved bålet. Likevel, har jeg designet den for Trangias gassbrenner, eller Magasinets, og en hjemmelaget Colaboksovn som går på rødsprit. Ønsker du å lage en colaboxovn slå opp i Gjør det selv og søk på: Siden jeg er noen tusen km unna: Colaboxovn! Du finner "1000" måter å lage en slik ovn ved å søke i youtube, men jeg mistenker dem for å lage den erfekte kreeasjon, uten at de skal brukes. Derfor er min fremgangsmåte den beste - synes jeg. Eller, dette er den enkleste colaboxovn. bare å klippe ut, og bore, klippe huller, fylle på rødsprit og tenne på . SIDEMATING. Har ikke sansen for toppmating, å brekke kvister i 5 cm lengde. Primært legger jeg i ved fra enden. Er kvistelne litt lange dytter jeg dem bare inn etter hvert som de brenner. Får å skape mer luft mellom veden kan ovnen også lades fra den ene siden. ------------ Før jeg tar ovnen i bruk finner jeg en rimelig flat stein. Da kan ovnen enkelt flyttes/snues, og så setter den ikke merke i naturen. Om du ønsker en slik ovn fra meg, bør du være rimelig rask.
    2 poeng
  10. Gode innlegg av @Joachim V og @frankdrebin! Energi behov for fremtiden er en kompleks problemstilling, vindmøller er nok en del av løsningen uansett. Det betyr ikke at vindmøller skal oppføres helt ukritisk, men det må være en debatt basert på vitenskap og ikke følelser. Jeg tror det er mulig å finne områder hvor vindmølle parker kan settes opp som nødvendigvis ikke er midt i vakre nasjonalparker. Pent er det uansett ikke men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Så er det selvfølgelig et faktum at vi må gjøre en innsats for å redusere kraft forbruket men man kan ikke planlegge 20-30 år for fremtiden bare basert på dette. Saker er nesten aldri sort eller hvitt, jeg misunner de som klarer å ha en så enkel tankegang!
    2 poeng
  11. Vi skal leve av noe etter oljen er borte. Eksport av vind- og vannkraft er en mulighet, men det er vanskelig å vurdere hvilke naturperler, som nesten hele Norge er, som skal besudles av de stygge vindmøllene. For det er vel der skoen trykker. At de er stygge og sjenerer landskapet. Når det gjelder insekts- og dyreliv som dør, så er det nok en utfordring for det øyeblikkelige miljøet rundt der de er, men i det store bildet ikke en enorm belastning for miljøet. Vi har overforbruk av strøm og med tilskudd av elbiler er det enorme mengder strøm som skal leveres. Personlig synes jeg det virker umulig å levere hurtigladere og/eller nok ladekapasitet på hjemmebane til en helektrisk bilpark. TL;DR: Vindmøller er sjenerende for landskapet, men vi trenger mer strøm både for å leve av noe annet enn olje og for å dekke egne økte strømbehov i fremtiden. Da er vindmøller et godt alternativ. Jeg mener også at mange av vannkraftverkene burde moderniseres for å hente ut mer effekt av de.
    2 poeng
  12. Hvor får dere alle eventyrene om Tyskland i fra? Som om de bygger kullkraftverk inne i fjell for å skjule de? https://www.tu.no/artikler/fornybarrekord-i-tyskland-kullbruken-faller-kraftig/464981 Atomkraft er kanskje mer klimanøytralt i produksjon, det er ikke dermed sagt at det er uten utfordringer. Lille Norge sliter med det lille atomavfallet etter forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden. Utvinning av Uran er heller ikke uproblematisk, Uran er heller ikke en utømmelig ressurs. En grunn til at Thoriumeventyret bare forblir et eventyr er utvinningen. F.eks vil Thoriumstøv kunne gjøre store deler av Telemark radioaktivt for å utvinnes. For at sol og vindkraft skal fungere må det gå over landegrensene, ikke sitte på sin egen tue å tro av vi skal klare oss selv. Ikke med vannkraft klarer vi oss selv. Vi har billigst strøm i Europa og likevel klager vi. Hvordan skulle det da blitt når det var tomt i vannmagasinene og vi måtte betale europepeiske priser? Effektivisering av vannkraft er blitt ett politisk argument som i stor grad bærer preg av teoretiske tall. Det er jo ikke sånn at de som driver med vannkraft bare sitter og ser på potensiale til å tjene mer penger bare ved å trykke på en knapp. For å snakke om effektivisering må en og først skille mellom opprusting og utvidelse. Opprusting er noe som foregår hele tiden vannkraft ikke har ubegrenset levetid. Utvidelse er noe som også går på bekostning av naturinngrep. https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/reinvesteringsbehov-opprusting-og-utvidelse/?ref=mainmenu Jeg har aldri foreslått at Europa skal forsyne verden med vindkraft. Det var en faktaopplysning om potensialet da motargumetet ofte er "piss i havet". Som friluftsmenneske kan en vel og se løsninger uten å bare tenke på seg selv? Så er ikke jeg friluftsmenneske fordi jeg bare har hatt en måned i telt i sommer og ser at skal en løse klima og energiproblemet så må en så på flere løsninger? Det viser seg jo og i denne tråden at friluftsmennesker kanskje ikke er så opplyste som du skal ha det til, det renner jo over av direkte løgner og faktafeil her. Det er sånn at løsningen er summen av alle tiltak. Ikke sitte på gjerdet å vente på at det bare skal komme en enkelt løsning som skal fikse alt så vi kan fortsette overforbruket som før. Det er ved å ta i bruk teknologi at verden kommer videre og er i stadig utvikling.
    2 poeng
  13. Mer kvistbrenner. Vi har ved et par anledninger kappet kubber i passe lengde som innmaten og kløyvet de i to eller fire (avhengig av størrelse) med kubbe/turkniv og brukt halvdelene eller kvartdelene i brenneren og stappet never og småkvist mellom. Da oppnår vi en "lengebrennemodus". Har fungert utmerket når man skal lage flere stekepanner med noe på rad og kaffe etterpå f.eks. Kan anbefales! Ca sånn: 20190727_202219.mp4
    2 poeng
  14. Ekte friluftsfolk går vel rundt med det som passer for dem, ikke det som passer for andre?
    2 poeng
  15. Vinteren er rett rundt hjørnet, så da har man brukt en liten ettermiddag på å ferdigstille litt DIY stuff som hjelper på teltlivet i kulda. Jeg fikk tak i noen meter bobleplast med alu/reflekterende belegg for en tid tilbake, og har brukt dette til å lage produkter som man får kjøpt til en dyrere penge, men som ut fra det jeg har erfart, fungerer dårligere enn DIY greiene jeg har smekket sammen. STS koppene er fine størrelse på, samt at de holder noe på varmen selv, men litt ekstra isolasjon funger de enda bedre i kulda. (har 2 kopper og lokk til begge): I kulda kan det være utfordrende å la frysetørret mat få hydrere lenge nok siden maten fort blir kaldt. Men med litt isolasjon går det hele litt bedre. Jeg lagde en av disse for ett par år siden som jeg har brukt på så og si hver tur der jeg har spist frysetørket mat, og den har fungert strålende. Kaldeste jeg har testet den i var til -12 grader og da var maten fortsatt så varm at jeg måtte blåse litt på skjeen før det gikk i gapet etter 10 min hydrering. 🙂 Jeg lagde tre til. En av de fikk dobbelt lag med isolasjon. Skal teste til vinteren å se om det gjør mye forskjell. Jeg lagde også isolasjon til en stk 1 liters Nalgene flaske for noen år siden da jeg lagde den første isolasjonen til REAL pakkene. Testet denne ved å koke opp vann og helte direkte på flaske og slang den ut i ca -10’ish grader på kvelden. Sjekket ikke temperaturen, men neste morgen var det fortsatt litt lunk i vannet. Så dermed lagde jeg liksågodt isolasjon til de to halvannenliters nalgene flaskene jeg har. Og inspirert av de to forumtrådene om primusunderlag fikk jeg endelig summa meg til å fullføre det jeg planla forrige høst. Å lage ett skikkelig underlag til brenneren. Jeg liker at ting er lettvint på tur, så jeg har funderte en stund på hvordan brenneren enklest mulig kunne festes til underlaget, og fant til slutt svaret i rote-verktøykassa mi. (Der jeg slenger alt mulig sjit som jeg kjøper fra tilbudskassa for en tier eller en tyvekroning hos Jernia, Clas’ern eller lignende butikker) Små og tynne Neodym Magneter! Jeg limte en magnet på hver av føttene til brenneren med loctite superlim, og så ble en stykk lagt under alutapen som underlaget er kledd i. For å ikke risikere å miste magneten som ble limt på føttene på brenneren, så tapet jeg også der (er en helt utrolig vedheng på den alutapen) Selve platen er tynn pleksiglass. Sitter som støpt, må bruke litt makt for å fjerne brenneren. Kan riste den opp ned og dytte den hit og dit uten at brenneren sklir av. I tillegg hjelper den stive fuelslangen å holde brenneren på plass. Lagde den litt stor slik at jeg får plass til kasserollen i mellom brenner og fuelflasken. Med miste fuelflaska montert. Med største fuelflaska montert. Sist men ikke minst sjekket jeg at jeg fikk plass til dobbelt stangsett i stangkanalene på Hilleberg Unna teltet. Gikk tålig greit å tre inn stengen, men kan hende det blir sprayet en dæsj silikon ved neste montering. Kjøpte karbonstenger av @Memento mori som hjalp på å minske både vekt og volum. Trenger ikke bomberom i skogen vår, sommer og høst, så karbonstengene kommer til å bli brukt fast i barmarkssesongen. Men med dobbelte stangsett kan det nå fint brukes på vinteren uten at man trenger å være alt for nervøs. Ble utrolig stivt med dobbelt sett stenger. Satte 2 åringen på straks 11 kilo på toppen av teltet og så knapt bevegelse i form av belastning på stengene. Neste prosjekt blir å kutte til skjørefjølene jeg snappet opp til 50 kr settet hos Europris i går, i størrelse passe store snøanker. Var på nippet til å kjøpe Helsports snøanker sett som lå i outleten, for en ukes tid siden, men tok ett rask googlesøk for å se om de var dugende. Dette tok meg selvfølgelig videre til Fjellforum, der der brukererfaringer var delt, og tips om skjærefjølene fra Europris som kunne kuttes opp i samme format og størrelse med sannsynligvis bedre holdbarhet enn Helsports alternativ. Fint at det var halv pris når jeg først fikk somlet meg innom butikken for å kjøpe de. 🤗
    1 poeng
  16. Etter fjorårets ubetingede suksess med trekanten i Trollheimen fant vi ut at årets hytte til hytte tur fikk bli en annen trekant, denne gangen i Tafjordfjella. Værmeldingen antydet at det nok kunne være lurt å ha med regntrekk til sekken, og avreise fredag kveld etter jobb tilsa en overnatting på tur opp. Plukket opp turselskapet på Eidsvoll verk stasjon før vi vente nesa nordover, overnatting ble ved Muen. Ganske så våt natt, og lørdag morgen opprant relativt grått og overskyet så vi fant ut at svipptur opp på Muen var bortkastet tid og kjøre videre mot Reinheimen. Etter en passe lang grusvei, hvor vi fant ut at det var sabla kjekt at vi kjørte helt til enden fant vi parkeringsplassen på Tunga. Deretter litt omorganisering og pakking før vi la i vei innover mot Pyttbua langs den nedre stien. Fin tur i oppholdsvær inn til hytta, hvor vi møtte en hyttevert og 3 andre gjester. God plass med andre ord. På vei inn til Pyttbua Pyttbua i kveldssol Dagen etter var det strekningen Pyttbua – Reindalsseter som stod på planen, eller sær og folkesky som undertegnede er sikta vi oss inn på ubetjente Jacobselet. Så ikke et menneske hele dagen, eller kvelden for den del med unntak av 2 stykker som passerte på stien forbi hytta. Fin dag med noen meter oppover, og mange meter nedover, mest overskyet men både pause i lyngen og en regnskur fikk vi også i løpet av dagen. Turfølget hadde noen ca. 30 år gamle minner fra forrige besøk i Tafjordfjella om et skrekkelig bratt snøfelt med utlagt tau, var litt spent på den. Om vi skal skylde på klimaendringene eller årets store snøsmelting er noe uvisst men de taua var nå for så vidt kjekke å ha for å komme seg opp fjellet også Snøfeltet man har gruet seg til i flere timer Utsikten fra navnløs topp (1544 eller no) på vei fra Pyttbua til Jacobselet Jabobselet, ubetjent hytte Dagen etter var det Jacobselet til Veldalshytta som var målet og nå kom det regntrekket til nytte. Mulig det er fin utsikt der, ikke godt å si. Fotograferinga ble av typen «nærbilde» tåke og regn så å si hele dagen. Men vi la inn en tur bortom Fieldfarehytta på veien og kom da etter hvert frem til Veltdalshytta også. Helt greit å bli møtt av hyttevert og varm hytte der. Hadde en del å tørke kan man si. Ganske så grått og trist, så ble "nærfoto" som ble dagens tema ... Fieldfarehytta Fra Veldalshytta gikk turen tilbake til Pyttbua i regn og tåke via Radiovatnet og uendelige mengder stein. Litt mer mennesker (6) på Pyttbua når vi ankom denne gangen, men fortsatt god plass. Trivelig kveld. Stein, stein, stein .. så langt øyet kan se ... de stavene jeg gikk og dro på de første dagene kom nå godt med til slutt ... Siste etappe gikk fra Pyttbua ned til Tunga, denne gang over fjellet i nydelig vær (så vi faktisk endelig fikk se toppene vi må tilbake og besøke en annen gang)
    1 poeng
  17. Dachs, som er god til å være på tur😂
    1 poeng
  18. Dette er en av tingene jeg mener er problematisk. At utsiktene til penger i kommunekassa gjør at man setter på skylapper for alle andre hensyn man burde ta.
    1 poeng
  19. Ikke kjent med Steigan. Registrerer bare at du reagerer som ham som jeg reagerer på Einar Flydal om elsensitivitet. Automatisk diskvalifikasjon dersom det brukes kildehenvisning til ham.
    1 poeng
  20. Consumption er forbruk. Apropo kildebruk: Pål Steigan
    1 poeng
  21. Hei. Er nok en fordel å ha en større hunderase (ala Husky ol.) for best mulig fremkommelighet i det meste av terreng. For min del har jeg en Irish soft coated wheaten terrier på 9 år, som er noe lavere i vekst enn standarden ift. andre tisper. Hun har vært med meg på alle type turer, uansett årstid. Vi ferdes mye utenfor sti og løyper. Det skal dog sies at jeg ikke er mye på flerdagers-turer midtvinters. Er nok ikke noe typisk vinterhund ift. dyp snø og sprengkulde. Har selv allergi, så bikkja har ikke noe underpels. Dette har dog aldri vært noe problem, så lenge hun er i aktivitet holder hun seg varm. Blir fort kald når vi slår oss til ro i campen da hun alltid skal ha kveldsbadet sitt. Legger hun bare i varmeposen med egen sovepose utenpå (selges egne hundeversjoner av begge deler). Bærer alt av eget utstyr i egen kløv. Så ville bare poengtere at det viktigste er at du velger en hund som passer deg og din livsstil. Trenger ikke nødvendigvis Grønnlandhund hvis du skal på tur😉
    1 poeng
  22. Da er vi plutselig inne på veldig spennende grunn, rent etisk. Jordkloden har en jevn økning i befolkningen, som ifølge Hans Rosling vil stabilisere seg rundt 10mrd. Den eneste måten å unngå det på er i så fall kvotering av fødsler og denslags. Det tror jeg ikke noen ser for seg. Dermed blir vekst i befolkning et gitt premiss som ikke er særlig omstridt. Pr nå er jo i tillegg mange verdensdeler ikke så utbygget infrastruktur på som her i Norge. Det gjelder også mange land i Europa. Jeg tror at flere land vil måtte ty til vind, sol og vannkraft på sikt for at vi skal kunne "bære egen kroppsvekt" her på denne kloden. Ikke bare Norge. Da blir det smertefulle valg underveis. Jeg er ikke for vindmøller, men jeg er heller ikke for kull, gass og/eller atomkraft (selv om atomkraft, sett bort fra avfallet er nokså grønt og effektivt) Vi trenger ikke denne strømmen nå. Men hva om tyve, eller til og med ti år når vi trenger den. Skal vi begynne å bygge da?
    1 poeng
  23. Når prisen tas opp så argumenter for sikkerheten ett rødt telt gir i forhold til ett grønt "Jeg vil jo at vi skal være trygge" !
    1 poeng
  24. Steike! Her må du fyre i gang en ny nerdetråd asap!
    1 poeng
  25. Hvis Katium 3 er aktuelt: Hvorfor ikke vurdere nye (2018 mod) fjellheimen pro camp? Lokalprodusert, billigere, høyere, større areal i innertelt (skrår ikke innover, stort fortelt, høy stang ved føttene og sterkere duk (den bruker samme duk som xtreme serien), samt betydelig billigere.
    1 poeng
  26. De fleste telt i den klassen er svært bra. Svært bra er ikke perfekt! Alle telt har et eller annet man ikke liker eller kan finne på å irritere seg over. Noen kjøper da et nytt telt mens andre lærer seg å leve med svakheten og tilpasser sitt teltliv til teltet. Prøv forskjellige typer er mitt råd. Kuppel, tunnel, lett eller tungt. Med lite fortelt med stor fortelt etc etc. Jeg har 12 telt og er fortsatt ikke helt i mål. Tore
    1 poeng
  27. @Arcticpeak, ja, kjøp varer produsert lokalt sp langt det lar seg gjøre! 👍 Ang contailerskip, står de for MYE av forurensingen, de går også på råolje/tungolje. https://forskning.no/klima-forurensning/stemmer-det-at-utslippene-fra-et-containerskip-tilsvarer-50-millioner-biler/287052
    1 poeng
  28. Det du spør om finnes det svar på. Det er nokså mange empiriske studier som omtaler effekten av vindmølleparker. Alle lister negative konsekvenser for området der det gjøres inngrep. Det er likevel ting som må avveies. Hva er et OK inngrep? Tenk bare på mengden veier som er bygget i Norge. Alt det er jo enorme inngrep i et habitat, men det er ansett som nødvendig for å fremme og understøtte fremkomst og vekst. Det samme spørsmålet blir her: Hvor stor inngripen er OK for et lokalmiljø for å fremme vekst og levere det vi trenger av ressurser? Strøm vil vi trenge. Eksportvarer som ikke er hydrokarboner også. Er det bedre at noen andre fyrer opp med en masse kull enn av vi f.eks sender de vind- og vannprodusert strøm? Vil habitatene normaliseres etter en stund, om enn ikke slik det var før bygging?
    1 poeng
  29. Jeg ser på videoen at Hillebergtelt er magiske, bokstavelig talt! Uansett hvor stor du er, så krymper du til passe størrelse i det du går innenfor teltet. Alle telt passer jo denne karen på 2 meter med 47 i sko 👍👍👍😍😍😍
    1 poeng
  30. Av de du har nevnt holder jeg en knapp på Kaitum 3. Det er romslig og har rette endevegger i innertelt, passser fint siden dere er lange. To fortelt er også kjekt. Kaitum fungerer som helårstelt.
    1 poeng
  31. @Tor-Erik-L-77 Takk for det! Har ingen konkrete planer om ett 2.0 telt. Ble far for 8 mnd siden, så fant ut at store syprosjekter må legges på hylla noen år. Men da får ideene tid til å modnes og utvikles ei stund, så kan en sette i gang når det er tid og anledning til det. Jeg kunne tenke meg å ha myggnett i hele eller halve innerteltdøra, nå er det vanlig innertelt materiale i den. Det kommer primært til å brukes i sommermånedene så nok luft er bare ett pluss. Samtidig kunne jeg ha bruk ett mer pustende materiale i endeveggene på ytterteltet der de to luftelukene er, så hadde de ventilert litt selv om de var lukket. Hadde spart meg for litt vekt og komplisert oppsetting ved å velge en ventil over døråpninga (ala Akto/Ringstind) i stedenfor en på toppen som gjør at en trenger topphatten. Men er veldig fornøyd med luftinga den gir og løftet den tverrstanga gir teltet i form av ekstra høyde og vindstabilitet. Skulle ønske jeg hadde brukt ett lettere ytterstoffmateriale enn 60 g/m silnylon. Men tror alternativet på tidspunktet jeg handlet var 55 g/m eller 36 g/m. 36 g/m hadde blitt for spinkelt så hadde ikkje spart så mykje vekt egentlig. Neste mindre syprosjekt er å lage lufteluker på ett Mountain Hardwear Trango 3.1 som bare har lufting langs bakken rundt teltet. Synes ikke det holder for ett vintertelt.
    1 poeng
  32. Husky. alaskan. ingen tvil lett å finne også mange sofadyr blant oppdrettere. hunda som er for tam til kjøring men perfekt i familie hjemme. helt stille, veldig rolig Borga har vært min i ti år nå Vi fant henne 2 år gammel utkastet av et kjørespann. Hun var for rolig til det. Har aldr hatt bedre turvenn og kommer aldri til å få. Bærer lett 7 kilo i kløven sin. Drar meg lett til topps.
    1 poeng
  33. Men altså, Sportsnett har en del, Fjellsport har noen (også til Allak 3 @tubbs. Kjøpe stenger først, detetter telt? 😄). Hvilke andre butikker?
    1 poeng
  34. Comeback for kullkraftverk i Tyskland. http://www.kureren.no/reportasjer/40396 Tyskland er dårlig på fornybar energi. http://oljekrisa.no/Tyskland energimiks 2018.htm Kraftig motstand mot vindkraft. https://steigan.no/2019/08/kraftig-motstand-mot-vindkraft-i-tyskland/ Slutten for tysk vindkraft. https://steigan.no/2019/05/den-tyske-vindkraftboomen-er-over/ https://resett.no/2019/05/04/tyskland-kollaps-i-installasjon-av-ny-landbasert-vindkraft/ https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/3jWqmd/Tysk-avis---Vi-kjoper-oss-ren-samvittighet-i-Norge https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/J1Vx0J/Zrich-kommune-kjoper-vindpark-i-Gjesdal-og-Bjerkreim Og slik kunne jeg holdt på. Det ligger veldig mye stoff ute på nettet både fra norske og utenlandske aviser og nettsteder, og i tillegg så har også dette vert diskutert flere ganger i programmer på norsk radio og tv. https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/3jWqmd/Tysk-avis---Vi-kjoper-oss-ren-samvittighet-i-Norge https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/J1Vx0J/Zrich-kommune-kjoper-vindpark-i-Gjesdal-og-Bjerkreim Men det er riktig at noen mener at Tyskland vil fase ut kullkraften sin, men problemet er bare at de ikke får bygge nye vindkraftanlegg hjemme hos seg selv. Deres egen vindpark er nedslitt og gammel og motstanden mot nye og større vindkraftanlegg er sterkt økende. https://e24.no/energi/det-groenne-skiftet/tyskland-skal-fase-ut-kullkraften-statkraft-tror-ikke-paa-gassboom/24567851 Slik jeg ser det så koker det hele ned til at vi ikke kan stole på hva tyskerne finner på, og når de nå nok en gang har kastet sine øyne på Norge så spøker det virkelig for norsk natur. Det her vert flere eksempler på at tyske kraftselskap har lagt millioner av kroner på bordet til norske ordførere for å få tillatelse til å bygge i deres kommune. Kommunens advokater vil sikkert kunne bevise at dette er helt lovlig, men det lukter veldig sterkt av korrupsjon. Den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly mener at årsaken til at vi ikke har hatt noen store korrupsjonsskandaler i Norge ikke kommer av at de ikke finnes. https://www.nrk.no/okonomi/skjult-offentlig-korrupsjon-i-norge-1.561134
    1 poeng
  35. Vindturbiner produserer elektrisitet i massevis på samme måte som vannkraften gjør, men de forsøpler landskapet visuelt. De medfører også store irreversible inngrep i naturen i forhold til store veianlegg og skjæringer. Uberørt natur gjøres om til anleggsområder. Jeg har jobbet mye med skader på natur og kulturminner i gamle vannkraftsaker, og har møtt ingeniører ute i de raserte erosjonssonene som ikke ser noe annet enn vakker ingeniørkunst. Selv ved Møsvatn i kanten av Hardangervidda, hvor erosjonssonen er uhyrlige 35 kvadratkilometer! Den store dammen blir selve symbolet på fremskrittet. For enkelte er vindturbinene like vakre. Forstå det den som kan. Før vi begynner denne hodeløse utbyggingen bør vi i det minste gjøre opprustninger av gamle vannturbiner i allerede regulerte vassdrag. Jeg hørte en gang et foredrag av en forsker på Zero som mente at det i alle fall kunne hentes ut 10% mer strøm ved å bytte ut gamle turbiner. Jeg mener vi i det minste bør ta ut dette potensialet før vi begynner å tenke tanken på å rasere nye naturområder.
    1 poeng
  36. My 2 cents... (beklager formatering, krøkkete på mob...) Exped Schnosselbag: - Sovepose - Exped Synmat 7 UL - StS Hodepute - 1l StS pakkpose med toalettsaker - Sovetøy (avh av vær) 4l pakkpose: - Undertøy - Sokker - Skjorte/T-skjorte 8l pakkpose: - mellomlag (avh vær) - bukse/kortbukse - evt lue/votter 8l pakkpose: - kjøkkenutstyr (inkl kjele m/gassboks og brenner) - mat 2l pakkpose: - Ting (batt/lader/lykt/med/rep/paracord) - Regntøy (gore-tex paclite) i meshlomme bak på sekken - Gps i mesh sidelomme på sekk - Vannflaske i motsatt sidelomme - Toalettpapir og antibak i ziplock i lokklomme - Snacks mens man går i lokklomme Ekstra 8l pakkpose med mat ved lengre tur That's it.
    1 poeng
  37. Griffin Mio på 5 år og labradoren Buck på 7 år er mine faste tur kompiser. Begge bærer kløv og trekker. Mio er flinkest, bare så synd han veier 5 kg...😁
    1 poeng
  38. Fire gode kamerater ut på eventyr igjen, vi er gode på dette. Å samle vennene man har hatt siden barneårene ihvertfall en gang i året har blitt en årlig greie, noen ganger en håndfull staute karer og noen ganger hele fjorten mann. Antallet varierer fra år til år, men uansett antall så er det alltid like god stemning uansett hvor man befinner seg i det ganske land. Jotunheimen er en plass som vi har besøkt opptil flere ganger, men vi blir like overrasket hver gang over den heftige naturen og den store variasjonen. Her er det alt fra den eldste urskog til de høyeste fjell, de strieste elver til de mektigste fosser og alt imellom. Alt som finnes her inne er i de øverste grenser for hva som går, det er som om naturen har prøvd å bli best i alt. Og på mange områder så har den klart akkurat dette. Idet vi kommer opp på Valdresflya så kjenner vi det, Jotunheimen følelsen. Vi stopper opp mitt oppe på platået og går ut av bilene for å trekke inn den kalde, friske luften. Planen vår er å komme oss rundt og inn til Leirvassbu og finne leir i området. Der inne finnes det 2000 metere på alle kanter, man kan velge og vrake i en mengde av heftige topper å bestige. Mange av kjempene ligger tett på turisthytta som vakre Stetind, luftige Tverrbytthornet og den særegne Kyrkja. Og litt lenger unna Leirvassbu er det mange kjente steinkjemper som bare venter på at noen skal besøke dem. Simen kjenner på sesongens første snøfall etter en brennhet sommer Det er gråvær i lufta mens vi kjører nedover dalen på den smale veien inn mot Leirvassbu, regnet sildrer ned og tåka sniker seg rundt fjelltoppene. Det er en særegen stemning. Lufta er ganske kald og omtrent da vi kommer til turisthytta går regnet over til snø. Det lyser innbydende fra vinduene på hytta og vi rusler inn i varmen for å få oss noe godt i glasset. Vi strekker på kroppene i sofaen med noen forfriskende øl og kikker på kartet, vi får nyss om en steinbu ikke så langt unna herifra. Det kunne jo bli riktig så koselig og få innlosjert seg der fremfor å tukle med teltene i dette rufseværet. Pakning på og med jevn marsj mot mål finner vi frem til steinbua oppi lia, en flott liten sak og akkurat plass til fire mann. Vi pakker ut og hygger oss inne i bua mens snøen velter ned utenfor, det er en fin følelse å sitte inne i ly av steinveggene mens vi titter ut på Kong Vinter. Hygge i heimen Fire karer som vet å kose seg Dagen etter våkner vi til et lettere vær, skyene er spredt og sola titter frem til tider. Snøen har lagt seg som et tynt teppe utenfor vårt midlertidig hjem, vi ser opp mot toppene og ser at snøen ligger tykkere dere oppe i høyden. Vi har en vandringsplan med værforbehold, så hvis været blir kjipt så endrer vi opplegg og flytter på oss til der det er bedre forhold - vi tar en dag av gangen med andre ord. Vi nipper til morgenkaffen og retter blikket opp mot dagens tur, en høyreist majestet som har sitt snødekte kirkespir presset opp gjennom skyene. Kyrkja med sine 2032 meter over havet er et ikon som ligger på østsiden av Leirvatnet, denne skal bestiges idag og vi håper på at værgudene vil la oss gjennomføre toppturen. Det er meldt ustabilt og metrologene har helgardert seg. Gutta er klare for tur med Kyrkja ruvende i bakgrunnen Vandring i et landskap malt med nysnø, Øvre Høgvagltjønnen i forgrunnen. Det er godt å kjenne at kroppen er igang, blodet bruser i årene idet vi tråkker oss oppover. Etter noen småskader og rusk tidligere i år så er kroppen trent opp igjen og alt kjennes hundre prosent bra! Man har alltid det i bakhodet når man har opplevd kjipe opplevelser på tur før knyttet til at kroppen krangler, men nå er ting på stell. Steinrøys og motbakke vandres med stødige steg oppover fjellsiden med alle årstider rundt oss. Are som har en hvilepuls på 18 og sykler dagstur Mandal - Hammerfest på en god dag er alltid et godt stykke foran oss og spretter oppover fjellet som en røyskatt. Vi som er av den mer normalt trente typen holder et tempo som er passende for ungdommer på rundt trettifem. Thor og Simen poserer i en deilig høyfjellsol Kyrkja er et nydelig fjell I bunnen av den bratte delen der man starter oppstigningen av selve Kyrkja kommer snøværet og tåka inn for fullt. Vi stopper for en matbit før vi fortsetter oppover. Det er ikke godt å se hvor det er vanlig å gå hen blant de snødekte steinene, men vi spotter noen varder og følger disse på vår ferd. Været er grått og snøen er våt, det hadde vært en nedtur bokstavelig talt og snudd før toppen så vi satser beinhardt på at værgudene er med på notene. Humøret er det ingenting i veien med blant fjellkvartetten Det jobbes i fjellsiden Siste del av fjellet før toppen er en klyveetappe som de fleste kan klare om man ikke har for mye høydeskrekk. Det er en fordel med tørt snøfritt fjell, men så lenge man bruker hodet og finner gode steder for å plassere føtter og hender så er det en grei skuring selv med nysnø. Plutselig dukker et lite norskt flagg opp og toppen av Kyrkja er et faktum, sola kommer frem igjen og det er særs god stemning i fjellet. Toppen er besteget Undertegnede ville også være med på et bilde Smørstabbmassivet titter frem gjennom skylaget Det er tidvis påskestemning i fjellet på vei ned Etter endt tur så tar vi en titt på værmeldingen og det lover ikke godt på denne siden av Jotunheimen, det er meldt kuling og regn. Det er dårlig kombo her oppe i høyfjellet. Vi gjør en vurdering og velger å flytte oss til andre siden av heimen til skogområdene langs Sjoa, der er det meldt lite vind og opphold. Vi diskuterer hva slags fjelltur vi kan gjøre unna fra denne siden og finner ut av at Besshøe kunne vært en fin topp å bestige, det er en langdryg tur så vi klemmer inn en hviledag i skogen for å la legemet hvile seg etter Kyrkja. Leirliv er noe som settes pris på i gjengen så det blir bålkos og hygge blant store furutrær og bjørk, samt en rundtur i urskogen ved Birisjøen. Vi finner en veletablert leir med ferdig ved og bålplass klar til bruk Pølser, bacon og stappe er digg mat på tur Reinsfjellen fant seg en fin plass mellom noen bjørketrær Skogens ro Etter litt slaraffenliv skulle Dronningen av Gjende bestiges, Besshøe. En enorm kuppel av et fjell som kan ses fra store deler av østsiden av Jotunheimen, da spesielt når man kommer kjørende over Valdresflya er Besshøe et skikkelig blikkfang. Det er et godt stykke å gå med 23 km tur/retur og ca. 1200 høydemeter, så man må starte tidlig på dagen og ha gode støvler som er gode å gå langt i. Vi går fra Bessheim og rusler oppover langs elva Bessa, så holder vi nordsiden av Bessvatnet til vi tar av til høyre ved bekken Grotåe og starter oppstigningen på Besshøe. Simen på vei langs Bessa med starten av Besseggen på venstre side Den lange vandringen langs Bessvatnet med gedigne Besshøe rett imot Oppover Besshøe med Besseggen i bakgrunn og Tjønnholsmassivet lengst bak Meg selv ved porten oppi røysa speider opp mot Besshøe Simen på vei opp Brua med breen under seg over kanten Toppen til Besshøe er nådd og en velfortjent utepils på 2258 moh smaker helt utrolig Vi holder oss godt unna kanten til stupet ned mot Russvatnet som er 1000 meter rett ned Fornøyd kar med dagens topptur Nok en herlig tur til en av Norges flotteste nasjonalparker er unnagjort for denne gang, vi lengter allerede tilbake og ser frem til nye toppturer og vandringer i selveste Jotunheimen. Takk for nå
    1 poeng
  39. Jeg trener aktivt med hund, og min tur- og treningskompis er Ivo, en en schäfergutt på 5 år. I tillegg til å konkurrere innen bl.a. IPO, er han også godkjent som redningshund, og vi har vært på mange leteaksjoner etter savnede mennesker både i skog, fjell og urbane strøk.
    1 poeng
  40. Ikke akkurat turklær, men hjemmelaget for det😎 Gratulerer med dagen alle sammen!🇳🇴
    1 poeng
  41. Ikke laget, men et lurt lite triks, syns nå jeg i all beskjedenhet. Tarpen setter man ofte opp på forskjellige måter, og denne metoden går raskt og uten masse knot med knuter.
    1 poeng
  42. Litt påskemekk i fjæra. 😄 Jeg bruker en plate/fjøl som isolasjon mot underlaget tog for å stabilisere brenneren og drivstoffflaske. (Dragonfly har stiv slange og der er lett at brenneren da flyttes på når man pumper trykk i flaska.) Når brenneren skal over fra pulk til bæring i sekk så er det greit å kutte litt på vekta av basen/brennerfjøla. En halv IKEA skjærefjøl og noen syltestrikker, foreløpig vekt er 136g før eventuelle forsøk på å gjøre den lettere.
    1 poeng
  43. Har printet ut flere kart med målestokk 1:25000 og 1:50000 fra kartverket. https://www.kartverket.no/Kart/lag-turkart-for-utskrift/ Disse har jeg kuttet, teipet og nå laminert med selvheftende plastfolie fra Clas Ohlson. https://m.clasohlson.com/no/Selvheftende-plastfolie,-bokomslag./31-4132 Tar litt tid, ca 1 kart pr kveld. Men liker resultatet! Kun 1 kart som er 100% ferdig. Får ta det utover noen kvelder
    1 poeng
  44. Janus hadde tilbud på Ullpårull forrige uke. Da ble det ny ulltrøye på meg. Ullfrotté på kroppen, litt tynnere ulljersy i ermene. Skulderparti er forsterket med et bærestykke i Coolmax cordura fra Extremtextil. Ingen søm midt over skulderen.
    1 poeng
  45. I dag lager jeg en ny kano, denne gangen blir det en lett 14 fots enmannskano. Det er meningen den skal bli så lett at jeg lett kan håndtere kanoen opp og ned av biltaket alene. Satser på en vekt på ca 15 kg og det ser det ut til at jeg skal klare. Jeg har brukt gran og noe ceder for å lage mønster ved reling og i bunnen. Skroget har fått epoxy/glassfiberduk som forsterkning på innside og utside. Reling, seter og annet blir i ask. Jeg startet før jul og er ferdig i god tid til kanosesongen. Har hatt en del hjelp av sønnen. Vi laget en tilsvarende tomannskano for fire år siden, men den er litt vanskeligere å ha med å gjøre alene. De første plankene er på plass: Feller inn bålflammer i bunnen: Utsiden grunnet med epoxi før jeg legger glassfiber: Epoxi / glassfiber lagt på innsiden også: Nå står relinger og sete for tur....og et antall lag med klarlakk. Tom Brattli
    1 poeng
  46. 1 poeng
  47. Akita, ei Siberian Husky tispe på 14 mnd. Omplasseringshund som vi overtok for en knapp måned siden. Sterk og stor frøken på 28 kg som elsker å trekke, være på telttur og er en oter etter fisk Fremdeles ganske valpete og trenger litt sosialisering med andre hunder, men har stor tro på henne.
    1 poeng
  48. Sammis jente på 5&yorkie gutt på 10mnd🐶🐶
    1 poeng
  49. Jeg har ei skikkelig sta Amerikansk Akita tispe på snart to år. Hun er litt mørk redd men elsker å være ute på tur, helst ikke på de varmeste dagene. Må desverre gå i bånd hele tiden, men hun er en fantastisk turvenn!
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.