Vinnerliste

Fjellrev krysser elv.

Da har teltet ankommet og jeg er fornøyd. Målt vekt: Teltduk, innertelt og pose: 1290 gram De 2 obligatoriske stengene: 420 gram Valgfri kryssende stang: 200 gram Totalt 1910 gram eller 1710 gram uten den valgfrie stanga. Det er 51 gram mer enn hva nettsiden opplyser om. NB: Det er ingen barduner på teltet. På tross av at jeg ikke bestilte det, fulgte det med barduner som jeg knytte på. 6 stk med bardunstrammere, veide 46 gram. Plugger er heller ikke medtatt i vekten. Tipper jeg ville tatt med 10 groundhogs; 130 gram. Det passerer derfor 2kg-grensen akkurat med alt inkl. Dimensjonene er kontrollmålt. Bredde målt til 130 cm i bredeste ende og 117 cm i korteste ende (altså 5 og 3 cm avvik i negativt retning). Høyde kontrollmålt til det jeg ble enig med meg selv om var 107 cm som stemmer med oppgitt høyde. 230 cm lengde i innertelt stemmer også. Ytterteltene er 60cm og er høye nok til gassbrenner, men ikke noe sted jeg ville forvarmet bensinbrenner. Så over til noen tanker: Romfølelsen inni er grei. Teltet skal være med på soloturer hvor jeg trenger litt mer værbeskyttelse enn mitt andre solotelt og andre soloturer med hund og størrelsen passer meg utmerket til slike turer. Det er ikke noe palass og det forventer jeg heller ikke. Det var enkelt og raskt å sette opp Skrånende vegger Kortenden skrår mer enn langenden. Det slår meg fort at at lange folk nok vil oppleve at sovepose tar borti på vinteren da veggene skrår en del. Jeg er 179 høy og er i så måte svært heldig med at lengden ved 40cm høyde er på 180 cm. Med den bredden vil det også være mulig å ligge litt på skrå for å unngå å ta borti. Det finnes rikelig med lommer for de som liker slikt(4 stk i størrelsen større enn jeg har sett på noen andre telt), 3 festepunkter i taket om man ønsker å henge ting . der. Det er litt myggnetting helt øverst i dørene til innerteltet. Det slår meg at teltet virker veldig aerodynamisk fra spesielt den korte siden. Dørene vil nok ha en del vindfang, men det vil vise seg etterhvert hvordan det står seg i vind. Teltduken er det jeg vil klassifisere som en teltduk som går helt til bakken. Den har samme lengde rundt hele teltet og eneste som gjør at den ikke går heeelt ned er høyden fra stangfestene. Dørene er veldig store og har doble glidelåser og klips helt nederst til å holde fast. Når dørene er helt åpne vil det regne på innerteltet om det regner vertikalt (ikke noe jeg bryr meg opp, her på vestlandet regner det horisontalt). Det er 2 ventiler på toppen av teltet. Disse er store, men det kunne med fordel vært en lengre stang til å åpne de med for å få utnyttet det enda bedre. Svært god værbeskyttelse i disse grunnet overlapp. Selv ikke horisontalt regn kommer inn her. I tillegg er det 2 klips i hvert fortelt for å få lufting nede ved bakken. Jeg tror teltet kommer til å bli godt likt. Bunnduken er ikke like glatt som Helsport Superlight-serien. Jeg kan fint bruke kokeapparat i fortelt og får plass til det jeg trenger av bagasje og hund. Etter alt er inkludert bikker jo vekten 2kg og jeg er ikke langt unna Reinsfjell-vekt. Litt i overkant synes jeg personlig, men har en følelse av at dette gjør seg noe bedre i vind enn reinsfjell pga geometrien og de kryssende stengene. Kan lett droppe 200 gram ved å legge igjen en stang hjemme også om jeg føler for det. Hadde vært interessant å se direkte opp mot f.eks. Reinsfjell, Trolltind, Allak og andre lignende telt en gang.

Har hatt lyst til å skrive turraport lenge, Har til og med startet på flere..men med Dyselksi og Konesntransjonsvansker så har det blitt med forsøket..Men nå har jeg bestemt meg for å fullføre en, Tenker at en enkel metode vil være å legge opp et bilde å spinne litt tekst rundt det, Så her kommer den. Turen starter fra husdøra og skal ta oss fra Karlebotn til Neiden og videre in til Pasvik før vi snur og går hjemmover, Hadde satt av 4 uker til dette, ikke no tur det skal jages kilometer men kose seg med både fiske og jakt, Har med telt men kommer til å bruke åpne koier og gammer underveis om det passer. Vi kommer til å følge stikka løypa til Finnmarksløpet, Et av "målene" med turen er følge Finnmarksløpet. Utstyr finnes frem og sjekkes i Boden/Tur rommet. Dette ble første turen med 2 Pariserbrett, Tidligere turer har foregått med ulike oppsett med bla Fjellpulken 144 og et pariser brett- Fjellpulken 188 ( Lånt av dama) var i tenke boksen en stund før denne turen hvilke oppset jeg skulle gå for, Konklusjonen ble 2 Pariserbrett med fjellpulken pakkbagger på 150 Liter. Jeg er veldig fornøyd med dette oppsettet, Jeg har 2 Alaska huskyer, De trekker det ene brettet foran meg og så har jeg line bra brettet somer festet i meg, så trekker jeg det andre brettet, Fordelene med Pariserbrettene kontra Fjellpulkensyne jeg er mange: Egenvekt pr brett er lav, de er like breie så går i samme sporet,De settes oppi hverandre og er grei å transportere, Rimelige i innkjøp,Brukes ofte til å hente ved, med pakk bagger, kan man ta inn hele baggen i telt/hytte. Dette oppsetet er nå brukt på 3 turer på tilsammen 6 uker, og er veldig fornøyd. Dette er mitt fantastiske turfølge på denne turen! Luna t.v og Frøken Alt lagt frem, som vanlig skeptisk til om alt får plass Alt fikk plass i pulkene, Det er 40 Kg i hver pulk. Da er vi underveis, Det er mildt og værmeldinga er elendig, det er meldt regn og pluss grader de neste 3 dagene..Dagens mål er å komme seg så langt nordover og unna kysten for å forhåpentligvis komme seg unna regn, håper på 25 Km. Etter ca 10 km kom regnet...vi gikk 10 km til før vi bestemte oss for at dette fikk holde å ikke bli for våte, Regn på vintern er no herk.. Det ble 3 netter på samme sted..Det regnet nesten hele tiden, så vi valgte å holde oss i ro, værmeldingen fremover var god, så vi visste det kom til å bli panser spor når kulda kom tilbake, det ble det også, Så forflyttnings farten videre ble meget høy. Frøken er glad i komfort å sniker seg fort opp på det oppblåsbare underlaget På tur etter 3 døgns venting på været,10 minus og panser spor, ble 30 Km denne dagen. Stiv kuling, og lite venlig område for 2 pulker med taudrag Flott åpen gamme ved Garsjøen. Koser meg med god mat i gamma ved garsjøen,lå 3 døgn her. Meget happy jeger, nydelige områder. Fantastisk flotte forhold, skare med litt snø på! Nydelig kvelds stemmning over Gallok. Ble noen pinner på Gallok. Ble litt fangst også rundt omi Gallok området. Får ikke vi komme inn?? Klare for avgang etter en natts overnatting på Neiden fjellstue, Små kørlige -30 Hadde et depo stående her, veldig greit da jeg kom til å passere her på retur fra Pasvik. Ved grense gjerdet mellom Neiden og Pasvik. Utrolig flott område helt nord i Pasvik. Liten jakt tur ut ifra Vest koia i Pasvik. Camp like utenfor Neiden på Retur. Jippi kom i mål med min første turraport! Denne turen endte på 22 Dager, og ble 450 Km lang inkl jakt turer, Vi hadde som beskrevet tidligere mlddvær og regn i starten, bortsett fra det hadde vi veldig mye flott vær! Denne turen kan passe veldig mange, da det på denne tia er stikket og tråkket løype for Finnmarksløpet,. Ser at det er en del hull der jeg ikke har tatt bilder, Prøver hele tia å bli flinker tild dette.

Det er en grunn til at Keron ikke har stormmatter, og det er at man ikke trenger det. Keron er det desidert mest brukte teltet på polarekspedisjoner, og har vært produsert siden 1980, og hele tiden uten stormmatter, så det er trygt å si at Keron er velprøvd. Den største ulempen som jeg ser det med Keron (jeg har 2 av de) er vekten, det er snakk om ett ganske tungt telt, men det er også snakk om ett telt som varer og varer, det er gjennom solid. Dersom du vil ha ett lettere telt kan du ta en kikk på Kaitum. Den store fordelen Keron, Kaitum og Spitsbergen har i forhold til Polar Enduranance 3 er at de tre første teltene har rette endevegger i begge ender av innerteltet og fortelt i begge ender, mens Polar Enduranance 3 kun har rett endevegg ipå den ene siden, og kun ett fortelt. Sånn sett er Polar Enduranance 3 mer sammenlignbart med Hillerberg Nammatj 3 GT og Helsport Fjelleheimen Extrem Camp 3. Plassfølelsen i telt med rette endevegger er mye større enn i tunneltelt hvor den ene veggen skråner ned mot bakken.

Jeg hadde lyst på lapsk vallhund, kona ville på død og liv ikke ha en gjeterhund så vi gikk vekk fra det. Tror det passer kriteriene dine.

Alle Hillebergtelt i Red og Black Label serien har stangkanaler med plass til 2 stenger Man må bare kjøpe de separat. Greit å slippe å betale ekstra for teltstenger mange ikke vil bruke? Trenger man så kjøper man.

Jeg innrømmer det gjerne - jeg er hekta på kvistbrenneren. Egentlig har jeg savnet den i hele mitt aktive friluftsliv, for ofte er det problemer på vidda å både fyre opp og holde ilden ved like. Og det forundrer meg at ikke flere får øynene opp for denne varme og kokekilden; Billig i anskaffelse og bruk. For ikke snakke om hvor vektbesparende den er. Hvorfor ikke bare fyre opp et bål? Jeg synes det er både vanskelig å fyre opp og holde ilden ved like. Grunnen til det er - slik jeg ser det - at flammen "flyter" ut mens den på neste bilde har fått begrensninger i form av vegger Egentlig har jeg kanskje sagt nok om kvistbrenneren, og spesielt om egen konstruksjon: Blikkboksovnen, Toms Wood stove MK II og nå den upubliserte MK III. (Ebay har mange rimelige til salgs, men de fleste ser ut til kun å være toppmater). Likevel våger jeg å si litt om dens fortreffelighet - med ønske om at fler tar skrittet - jeg har brukt den i 4 ukesturer på Hardangervidda, i solskinn og øs pøs. Veden er rimelig lett å finne, favoritten er tørr einer, som jeg begynner å sanke litt før leirslagning Og siden brenslet ligger der - også gratis sparer jeg vekt både på det og brenneren som veier under 200 gram. Og sammenlagt får du plass til den i lomma. Men det jeg er mest opptatt av nå hva en slik liten ovn er og gjør. Jeg plasserer den på en rimelig flat stein. Og fordi bålet er så lite kan du ha den rimelig nær deg. Og du slipper å balansere kjeler og panner på bålet. Og så varmer det så godt, og er lett å nødslukke. Og, og dette er meget vesentlig, i motsetning til primuser av ulike slag kan du nyte stillheten, og sitte i timevis å se inn i flammene. Og ikke minst - i disse mygg og knottider. Bålrøyken hindrer angrep. Så hvorfor ikke prøve? Å samle ved går fortere enn du tror, og om det regner er veden alltid tørr under "huden". Anskaff deg, eller begynn å bruke den, om du har, og bli hekta du også. PS. Men, også jeg har back - up i form av en liten gassbrenner, som jeg i løpet av 4 sesonger har brukt en gang. -----

Til helga skal jeg ha hunden min med på telttur for første gang! Han har vært på telttur light da vi leide ei hytte på Venabygdsfjellet og jeg lå ute i telt, mens min bedre halvdel og valpen på 4 mnd ,sov inne i hytta. Men om morgenen (noe inni granskauen tidlig!!) kom han luskende med hunden for at jeg kunne overta. Om morgenen kom jo valpen styrtende mot teltet og skulle inn igjennom innerduken uten å gå via glidelåsåpnet dør. Hadde ikke tid til å vente. Så mesh`et fikk seg en revne. Revnen er tetta og nå er vi klar for en skikkelig telttur. Først en i helga i skogen, så oppe over tregrensa neste uke om været er ok. Jeg har ikke kjøpt hund med tanke på harde turer. Han blir med av og til og av og til ikke. Disse er såkalte arbeidshunder som trives om de får jobbe litt, så mulig jeg anskaffer en ekstra pulk. Og kløv fikser han nok. bare han kan bikke året så han er ferdig utvokst. Noen stalltips jeg bør tenke på? Dette er jo hunder som har grådig mye pels. Så jeg tviler han orker å sove inne i innerteltet med meg. Ytterteltet i Helsport lofoten bør være bra! med Fjellduken min under seg). Gleder meg. Hund er gull!! På bildet er han bare 10 uker. Nå er han tredobbelt så stor, men dog bare 4.5 mndr.

Vi brukte ganske nøyaktig 6 timer på hele turen. Overnattet i telt på Maurvangen rett ved. Etter turen kjørte vi rett til Brimi Sæter for kald øl og kattunger Video fra turen:

Denne tråden fikk en negativ utvikling og jeg har fjernet et par nylige innlegg. Hold dere innenfor forumets retningslinjer og ikke vass utti innhold, herunder personangrep og lignende som kan oppfattes som sjikane eller lignende mot enkeltpersoner eller grupper.

Sant nokk. Godt poeng.

Fjelltrimtur nr 8 i år er i boks - det ble Hestviktind (294 moh) ved Ottersøy Var i stuss på om skodde ville holde seg borte - den rullet inn og ut fra nordvest - men det gikk fint, gitt! Brukte krefter og lunger på turen opp, og det gikk unna på 35 minutter. Slappet av på toppen en stund, og tok mange avstikkere på turen nedover på utkikk etter multer - men det ble bare en håndfull. Laber multefangst så langt denne sommeren. Flott tur i sol og kjølig vind - og andreposten er oppdatert med forbedret status

Shiba Inu 😂 de er ganske så geniale. Selv om pelsen er pels og ikke hår. Men det er en rase som er «lett» å holde ren. Eller buhund og lundehund. Mer ull på buhunden, men begge er raser som bør fremmes og få en «ny vår».

Enig. Et kvadratisk eksteriør er mest «brukanes». At rygg og bein er i samsvar med hverandre. God og dyp bringe og romslig bak for plass til en god motor. En DSG vil oftest takle lange og raske turer bedre enn dagens cocker for eksempel. Unntaket må være dachs da. Den går jo på uansett. De er kule 😎

Kjøper man en langbeint liten hund så orker de elegant like mye som en mellomstor. Jeg hadde enten gått for en stor hund som kan bære endel i kløv eller en liten en som tar minimal plass i teltet, spiser lite og som orker like mye tur som veeeldig mange mellomstore raser. Men en kortbeint ville jeg styrt unna mtp fremkomligheten i litt ulendt terrerng

Jeg tenker det går mer på beinlengden på hunden om hvor mye den orker + kondisjon. Gjennomsnittshunden er ikke godt trent til så mye turer desverre. Selv er min whippet på 10kg med på alt av turer, galdhøpiggen, hardangervidda, jotunheimen osv, uten noen problem. Jeg hadde feks styrt unna småhunder (selvom jeg vet noen fungerer utmerket der også), og så sett på retning mellomhund ++. Men igjen; god trening av hunden gir større forutsetning for å klare ting

Det ble en jakke på tilbud med impregnert dun. Atom-fiberjakka virker veldig bra.

Trivelig lesning😊 Skriv bare flere turrapporter du😊

For nok en gang å forsøke å pense temaet tilbake til det du opprinnelig spør om, så har kjæresten min en cockapoo. Det er verdens hyggeligste og triveligste hund, men jeg er litt usikker på om den passer til det aktivitetsnivået du beskriver. Jogging 10 km går bra. Det samme gjør turer i nordmarka på 4-5 timer. Men f.eks. på skiturer så blir den veldig sliten når vi passerer ca 20 km. Og jeg ville nok ikke tatt den med på fottur f.eks, i Jotunheimen, til det er den rett og slett for liten av størrelse, og ville fått problemer når det blir mye klyving i ur o.l. Kløv vil jeg nok si den også er for liten for. Som andre har vært inne på, er det også individuelle forskjeller mellom hunder, som er vanskelig å vite mye om når man får dem som valper. Hunden til kjæresten min er for eksempel ikke så glad i barn. Den er ikke aggresiv eller noe slikt, men går helst og legger seg et annet sted når det er barn i nærheten. Det trenger ikke ha noe med rasen å gjøre, men kan være noe som gjelder akkurat dette individet. Og det er nok en sjanse man tar når man anskaffer hund. Og som andre har vært inne på, bør du nok realitetsorientere samboeren din ang hunder og rengjøring. Selv om de er ikke-røyende, så drar de med seg mye møkk og annet inn. Kjæresten min støvsuger leiligheten annehver dag, og hun er ikke rengjøringsnazi. I tillegg må hun klippe hunden 3-4 ganger i året. Men om du bare vil ha en fantastisk hyggelig hund, som elsker å kose og gå turer i marka, så er definitivt cockapoo et god valg!

Flott rapport! Fortsett med det

Finfin nattlektyre her på jobben inatt Takk for en fin fortelling fra ditt vintereventyr.

@wakananka Hvis en person faktisk har brukt din Gmail konto så bør du med en gang sørge for å bytte passord og aktivere 2 faktor autentisering! Deretter importerer du oversikten på nytt og endrer lenken her på forumet. På den måten vil den gamle oversikten bli utdatert og vi her på forumet kan kose oss med en ny oversikt som er oppdatert og vedlikeholdt. Så håper jeg ikke du bruker samme passord og brukernavn på alle andre tjenester du benytter for hvis uvedkommende har fått tilgang til din google konto så har dem også adgang til alle andre tjenester. Hele greia kunne vært unngått hvis du hadde aktivert 2 faktor autentisering. Noe forøvrig alle bør gjøre!

Når siste varme strålene fra kveldssolen bader endeløst fjelllandskap i sin varme innbyderne kappe da påminnes man på hvorfor man elsker å tråkke innover i norske fjellandskap!

Krystallklare fjellvann er noe jeg virkelig liker ved fjellet.

Mat uten ild her er mye tips.

.. er det bare jeg som synes at disse jakkene er utrolig dyre.. ? Jeg har ikke samvittighet til å kjøpe en mellomlags/leirjakke til 2-3 lapper. Jeg har denne : https://trimtex.no/no/produkter/mann/storm-lettvekts-dunjakke-herre/470131114-12.html#start=1. Veldig behagelig, og komprimerer bra. 1000 kr i veiledende pris, men ofte på tilbud.

Vet at du spør om dunjakke, men jeg har brukt en Arc'teryx Atom SL Hoody de siste tre årene og er så superfornøyd. Den har syntetfyll, 260g, stretchy og veldig deilig på. Har en Rab Alpine Microlite dun og en Norrøna dunjakke (husker ikke modell), men de blir alltid hjemme. Liker også at jeg ikke behøver å tenke på om Atom SL blir våt. Tørker relativt fort også. https://arcteryx.com/no/en/shop/mens/atom-sl-hoody

Det er klart at det er et problem med «overturisme» enkelte steder og at enkelte ikke klarer å te seg slik man skal (kaster søppel, lager vel permanente leirplasser osv.). At Trolltunga og Preikestolen er store utfordringer for Røde Kors lokalt må heller møtes med økte bevilgninger, enn å innskrenke retten til fri ferdsel. Det er paradoksalt at man bruker millioner av kroner på å promotere norsk natur som turistopplevelser, mens man samtidig lokalt forsøker å stanse det. Litt god gammeldags holistisk tenkning hadde gjort seg. Litt av problemet med å lempe på retten for å imøtegå lokale utfordringer er jo at det skaper en presedens for at andre også kan innføre begrensinger vedrørende allemannsretten, som kan gjøre det vanskeligere i fremtiden å nekte folk å «privatisere» egen utmark. Imidlertid ser jeg problemet i naturen, som søppel som flyter, stier som blir til gjørmehull og en utbredt nonchalanse blant mange, men her er det vel holdningsendringer som må til? Hvis alt som noen kan finne på å gjøre galt skal gjøres forbudt eller bli innskrenket så blir det et hustrig land å bo i.

Sånn apropos dette men litt på siden. I Danmark er det også sterke begrensinger, men der har man anlagt veldig mange tilrettelagte leirplasser (ofte med en utedo, en gapahuk, en søppeldunk og en vannkran). Naturstyrelsen har en komplett oversikt: https://naturstyrelsen.dk/naturoplevelser/overnatning/

Man har jo ingen rett til å sette opp skilt om at telting er ulovlig, med unntak av at det blir laget egne friluftsområder, slik som enkelte kommuner har benyttet sjansen til å få gjort nå. Innmark er noe annet. Men å rydde tomt osv er selvsagt ikke lov. Vi er selv grunneiere på et svært populært område, og har hatt de merkeligste opplevelser med både telting, bålbrenning på eiendommen i forbudstiden og besøk på de merkeligste steder hele døgnet. Vår gamle gode doble ute-do fra 1850 har hatt mange besøk, og det er utrivelig at folk kaster bæsjeposene til hundene i vår utedass. Det er blindvei inn dit, men vi har opplevd at folk ikke vil flytte seg fra trappa når vi kommer og skal låse opp, en utlending kjørte over en fotball som ungene spilte med inne på gården, og en gang kom det en svær turistbuss utover dit, der vedkommende sjåfør sa": har som mål å klare å åle bussen utover hit hver sommer" (med bussen full av pensjonister). Det har mye godt med folkeskikk å gjøre, og sunn fornuft. Når folk telter inne på kirkegårder har det gått for langt, og jeg er generellt veldig skeptisk til disse innskrenkingene. Jeg er noe usikker på hvordan Turistforeningen stiller seg i slike spørsmål, har de noen slags politikk på området? De er jo selv veldig gira på å ta betaling for telting osv, uten at det er samme problemstilling kanskje..

Når du leser om Norge på en del utenlandske forum, kommer det frem at Norge er det mest liberale landet i Europa når det kommer til camping og telting. De sier at du i prinsipp kan telte hvor du vil. Allemansretten skiller mellom innmark og utmark og basere seg på at du faktisk låner annens mark. Hvis du som grunneier setter opp skilt med telting forbudt og du havner i diskusjoner gjentatte ganger om ulovlig telting, blir ikke stemningen veldig god. Et av de flotteste lokale områdene vi har i bygda har havnet litt i dette. Noen tok seg til rettet og rensket og ryddet stier uten å spørre grunneier. Hun fikk huden full av kjeft, og beskjed at det hadde hun ikke noe med, da vedlikehold av stier inngikk i allemannsretten. Ser mange steder at det blir gjort tiltak for å hindre villcamping, veier som ikke blir vedlikeholdt de først par hundre meterne. Bommer som settes så nærme veien at det ikke er plass til en bil å stoppe å raste der. Det blir litt som å si i fra om båndtvang, det gjelder ikke de. Men ting er et godt lovverk. Allemansretten er sikkert helt fin som den er, men det er i praksis ingen til å følge den opp. Da blir det lovløse tilstander og det som er i ferd med å skje nå. Kraftige innskrenkinger. Jeg har dessverre bare negative opplevelser med å si i fra på en vennlig måte om at dette er ikke greit. Så i de fleste tilfeller lukker jeg bare øynene. Spørsmålet er hva vi som enkeltpersoner kan gjøre.

Innfør Allemannsplikten i tillegg til Allemannsretten (som jeg mener egentlig er en naturlig del allemannsretten gjennom at alle bør etteleve "sporløs ferdsel".) Dette innebærer ikke synlige doplasser når en drar (ta med i pose om nødvendig), ikke "campe" ned områder som opplagt brukes til beite, ikke kveste naturen for bål (bruk dødt/nedfallstrevirke) og hengekøyeplasser, osv., osv. Og la det bli kulturelt greit å si ifra når noen veldig synlig forsøpler eller ødelegger området de camper i? ("Forlat plassen det slik du selv ønsker å oppleve den når du ankommer".) #femforhvalen er en populær insta-hashtag for folk som vil viser at de plukker plast. Det burde være mulig å få til tilsvarende for folk som vil vise camp under og etter opphold? #sporløsferdsel

Jeg har lagt min elsk på tørrmatskjeen fra Eagle. Den er lengre enn STS Titanskjeen, så det er lite eller aldri problemer med mat og søl på fingrene. Dessuten finner jeg bruksområdet litt større (om jeg ikke skal spise av den, så kan den brukes som sleiv til grøt og feks i stekepannen. Nå har jo blant andre Real begynt å lage ett hakk lengre ned på pakkene slik at man kan rive av en flik etter at maten er ferdig trekt, og dermed slipe å "grave ned i posen". Så behovet for en lengre skje er ikke så mye tilstede lengre. Men fin er den 🤠 https://www.fjellsport.no/eagle-products-trebestikk-lang-skje-for-turmat.html

Skulle noen dager på Hardangervidda men ble utkonkurrert av myggen 😳 Fikk beskjed om å pakke for glamping, for vi skulle ha med kløvponni. Genialt. Men sekken min har aldri vært tyngre 😂 jeg fikk brått mat for flere dager for tre personer i sekken gitt. Men luksusen bar ponnien på. Hvem skulle trodd at denne lille rakkaren her skulle gjøre en så god jobb. For et par år siden dro en venninne og jeg til Danmark for å kjøpe ponni og kom hjem med Icey. Icey har lest «Den Store Ponnitriks Boka» fra perm til perm. Til og med bidratt med noen avsnitt. Han hadde heller aldri gått på annet enn flat grus og gress. Dette blir en bra fjellponni, sa vi, og tok han med oss. Og jaggu ble han det også. Turen gikk inn til Gjeitsjøen fra Dagali. Nydelig sti og perfekt vær. Men mygg. Vi stressa men fiksa det greit, men for dyrene ble det uutholdelig. Så ille at vi måtte pakke ponnien inn i en presenning. Btw vi trodde vi hadde gjort den tissesikker. Noe som viste seg at vi ikke fiksa 🤦🏼‍♀️ Så det var bare å pakke sammen etter en natt og dra hjem

Tja... Jeg tror det er litt ulikt hva man definerer som overfylt. Dersom man må ha 3 km til nærmeste telt så er nok Lofoten nå om dagen problematisk. Men om man går utenom de mest typiske stedene (Reinebringen, Kvalvika, Ryten, Unstad - Eggum, Hauklandsstranda, fjelltoppene Mannen, Glomtind, Tjeldbergtind for å nevne noen) og ellers beveger seg minst 15 min unna bilvei så tar det gjerne en time eller tre mellom hver gang du ser folk. Et par konkrete tips er Strømøyvatnet via Andopen på Flakstadøya, Smortvarden i Valberg, Trolldalen i Valberg (fine fiskevann), inn Olderfjorden på nordsida og videre til Botnvatnet og / eller andre vatn øst for Olderdalen (vel oppe der treffer dere neppe folk, på de andre turene må dere regne med å hilse på folk på stien innimellom). Ellers er fjellområdene mellom Kringlebotnvatn (Gammen) og Valbergsdalen på Vestvågøy relativt lite besøkt. Kommer bevisst med korte tips siden dere neppe blir så lenge i områder. Til andre friluftsfolk som er skeptiske til Lofoten om sommeren: Det er enormt mye folk langs veiene og på de mest kjente plassene men jeg har stort sett til gode å dele teltplass med andre, så lenge jeg går minste en halvtime fra veien. Det er utrolig vakkert her tross noe kronglete kjøring før du får tatt føttene i bruk. God tur!

For 10 minutter siden fikk 2017 modell Exped Orion III UL et nytt hjem hos en trivelig fjellforumer - det ble gammeldags kontanthandel med prøveoppsett og håndtrykk (Og jeg dropper å returnere 2019-modellen til Fjellsport...)

Hadde en liten tur opp i setesdalsheiene i helga, fint vær på fredagen, deretter ganske trist. Hadde tenkt å gå opp på noen topper om været tillot det, men tett tåke til tider og mye regn gjorde at det utgikk. Så da ble det fisking i nærheten av teltet, og det endte med solid ørret rekord 😊😊 meget fornøyd med fangsten. 2,4 kg veide den

Litt trolsk stemning når jeg gikk til Brennesetera. Turen ble på 12 km og 600 høydemeter. På selve seteren måtte jeg bare nyte litt snurring og filter kaffe. Pakket Exsos sekken slik at den ble 10 kg. Meget fornøyd med denne

De har tynnere duk over teltet, men tykkere duk nede ved kantene. Det er, såvidt jeg har skjønt, mest å tjene på pakkvolumet på å gjøre det slik. Abisko tilsvarer red-label i bruksområde. (Spol til 30 sekunder, dette er Abisko shape, og kuling er barnemat for teltet, omtrent ikke bevegelse i stenger (jeg har satt strikk på barduner) )

Sankta Synneva-hornet i dag, kommunetopp i Vågsøy med @graham og @Sig Man

Ikke i dag, men i går .. min første topptur på ski. Kolåstinden i Ørsta med @Tessatroll @graham og @Sig Man utsikten fantastisk, selskapet upåklagelig .. noen meter opp og ned for ei Østlandsjente, tror jeg foretrekker støvelsesong. I dag blir det tur på nivå rullestolvennlig for meg (bra for nerver og gnagsår) mens disse andre fjellgeitene fant en annen topp, er noen å velge i her ..

Rett og slett en liten runde med kajakken, i svært skiftende vær. Marsrulla 2019 også unnagjort, det ble en «speed-rulle økt» denne gangen - pga. iskaldt vann og en tørrdrakt som lekker Litt møkkavær fikk jeg også Det rare trynet er fordi det blåser mye kombinert med is-sludd som jeg får i øynene...

Strålende dag i dag, og mens nesten alle andre dro på skitur, tok jeg en trugetur til Gaupekollen i Maridalen. Det var mye og løs snø, og siste bratte stykket mot utsiktspunktet brøytet jeg sti, fin trim.

Kutt ut "Rambo" og "Kjell Kjekken" oppførselen så gidder kansje folk å svare deg! Om ikke så benytt Google og finn svaret selv !

For å være tydelig så må jeg få frem at jeg synes kvistbrenneren din er helt topp @Tom42 👍 ...men jeg mister lysten på vedfyrt varme når jeg går f.eks. i Finnemarka og ser hvordan enkelte skamhugger trær for å få litt ved, eller finner 5 forskjellige bålplasser med noen få meters avstand. Dette bryter skikkelig med sporløs ferdsel for min del. (Tror forresten heller ikke noen av de nevnte skamhuggerne er medlemer på Fjellforum.no for å være tydelig på det også.) Når det er sagt så er jo kvistbrenneren et fullgodt alternativ til bål, som man ikke trenger å kveste trær for å få fyrt opp i.

Ja, det er viktig å komme kjapt inn på poenget, ikke begynne å sakke om været og meg selv i flere minutter først. Tusen takk!

For en stund siden var jeg på jakt etter et nytt telt fra Exped. Jeg har tidligere brukt Exped Carina 2, som jeg har vært veldig fornøyd med. Har vært litt usikker hvor mye vind det tåler, og jaktet på ett lett og vindstabilt telt også til bruk i høyfjellet. Etter noen telefonsamtaler og litt sjekking på nettet endte jeg ut med å velge det nye Orion 3 Ul teltet. Jeg har nå testet ut teltet flere plasser i Norge allerede, blant annet i Finnmark og sør på Hardangervidda. Jeg har gjort meg en del tanker om teltet, og i dette innlegget kan du lese om mine erfaringer rundt Exped Orion 3 Ul. Jeg mener dette teltet er det perfektet teltet for 2-3 personer, men jeg har likevel funnet noen så ting å pirke på. Jeg har laget en kort video hvor jeg vurderer og viser teltet:

Uenig der. Hvis jeg søker på review og får en video som starter direkte på review og en som starter med 40sek av noe annet, så vet jeg hvem jeg hadde sett på. Det er bedre å lage to separate videoer enn å tvinge folk til å sitte å spole i videoen din. Mener gjennomsnittlig watchtime på youtubevideoer er veldig kort, så kjekt å være rett på sak.

@Isak Knutsen Først og fremst vil jeg si grattis med å ha laget en reviewvideo jeg faktisk hadde orket å se. Du snakker forholdsvis fort, sier ikke masse unødvendige detaljer om deg selv, været eller ting rundt teltet man kan lese i specsene og videoen er bare 4min lang (HURRA). Nå har du ikke bedt om det, men siden du åpenbart kan lage bra videoer og fordi jeg håper du vil lage fler, så ville jeg bare slenge på et tips: Drit i de første 40sek med oppsett og sånn og gå rett på der du snakker om teltet. Lag heller en seaparat video dedikert til oppsett. Hvis man vil se oppsett, så søker man på det, vil man se review så søker man på det. Film flere detaljbilder av innertelt, yttertelt, stangkopper osv, fint å se alle detaljene. Ellers tipp topp, lag en på engelsk også, det finnes ingen fornuftige videoer om dette teltet så du vil sikkert skåre deg noen ekstra views. Evt tekst denne.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!