Vinnerliste

Når siste varme strålene fra kveldssolen bader endeløst fjelllandskap i sin varme innbyderne kappe da påminnes man på hvorfor man elsker å tråkke innover i norske fjellandskap!

Beklager, men jeg må bare, da jeg ser mange daglig som har gått i samme fella ang blandingshund, og da spesielt denne copperdog/labradoodle.. Problemet med å kjøpe blandingshund er at du ofte står uten hjelp hvis evt problem oppstår senere (selv de som driver med såkalte copperdog har lite interesse av å hjelpe deg senere, som flere venner klager på). Og igjen, jeg kjenner ingen blandingshunder som er helsesjekka med hd, øyer osv, som er friske, appsolutt ingen. Jeg har maange hunder inn til behandling stadig vekk, og der er flesteparten blandingshunder som sliter. Så jeg ville heller gått til en seriøs oppdretter av renrasa hunder, en seriøs oppdretter har ikke en masse krav om ditten og datten, men sier at de ville ha vært glade for om du feks kunne ha stilt ut hunden 1-2 ganger eller helsesjekke (for ja, det hjelper jo oppdretter i videre avl for å hele tiden gjøre rasen bedre). Og en ting ang copperdog; der vil du ønske å ha en som røyter, fordi en som ikke røyter har en pels som tover seg såpass at det lugger konstant for hunden om du ikke grer den flere ganger om dagen. Og her har du en liten uttalelse fra han som starta dette: https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201404/designer-dog-maker-regrets-his-creation

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt. Jeg har hatt lagotto, og skal ikke ha det igjen. En fantastisk, fin hund, bortsett fra når han ikke var fin... Passe størrelse, barna kunne gå med ham (eldste var ti da vi fikk ham, ingen problem med å holde ham igjen.) Med på tur, ingen problemer med å løpe i timesvis. Det var jeg som ble sliten selvfølgelig, ikke han. Veldig førerorientert, fokuset hans var på meg. Andre mennesker - eller dyr- var ikke spesielt interessante. Ingen problem å ha løs. Men han var redd det meste. Søplekasser, ukjente barn, bærplukkere i skogen. Ikke aggressiv, bare lyd på min, men har hørt om andre som også biter. Veldig slitsomt å leve sånn. Og jeg har inntrykk av at det er et utpreget problem på rasen, selv om ingen vil si det høyt. Angående pelsstell og skitt og møkk. Jeg klippet min omtrent hver tredje måned. Burde oftere, men det var MYE jobb. Gjorde det selv, klippet ham helt ned. Likevel måtte jeg vaske ham hver dag, enkelte dager flere ganger daglig. Pelsen var som en svamp, sugde til seg alt! Heldigvis tålte han det bra, ingen eksem. Brukte bare lunkent vann, noen ganger mild såpe. Og om vinteren, i snøen, ble han til en snøball. Spesielt når det var ganske kaldt. Men fin, det var han

" rørleggern våkna" ehm! jeg selger sånne pinner for beskjedne 250kr stk! dekorert med navn tilogmed xD

Jeg fikk lyst til å forsøke meg på å lage Ramen på tur. Ramen er en smakfull suppe, laget på buljong av kylling. Gjerne med hardkokt egg, marinert i Soya Olje. Dette er en forenkling, og forberedelsene gjøres hjemme. Oppskriften passer til to personer. Ca 250g råkost. Gulrot, kål, purre etc. (Råkostmiks fra feks Kiwi går helt fint). 2 stk vårløk. 2 pakker nudler med kyllingsmak. ca 0,5 dl Soyasaus. 1 toppet ts reven ingefær. 2-3 terninger med kyllingbuljong. 2 stk egg Grønnsakene finsnittes og tørkes. Jeg tørket i stekeovn på ca 40 grader over natten. Soyasaus og ingefær blandes i en egnet beholder. På tur: Hardkok eggene, og legg de til side. Kok opp 1 l vann, med de tørkede grønnsakene. Grønnsakene skal nå få tilbake mye av konsistensen. Ha i buljongterninger og krydder/buljongblandingen fra nudelpakkene. Legg i nudlene og deretter de skrelte hardkokte eggene. Når nudlene er myke, er suppen klar til å serveres. Nytes varm, gjerne med en iskald ved siden av.

Hei jeg tenkte egentlig ikke å blande meg i debatten, men den er kommet noe bort fra dine opprinnelige spørsmål. Jeg er vokst opp med hund og hat hund det meste av voksenlivet - altså bortsett fra en periode med småbarn og jobb med en mye reiseaktivitet. Da ville kona henge på alt. Merkelig nok er mit første hundeminne som ca 3-årig Airdale liksom et par andre her. Har kun sett 2 airdale de siste ca. 20 år! Men det er flere ting du må tenke over før anskaffelse og velge. Du planlegger barn, når hunden er unghund. Husk på at hunden da stadig er en ganske uvorn "tenåring",og når man får hund kommer man til å leve med en "3-åring" i ca. 14 år. Størrelse? Mellomstor hund er enklest å håndtere samtidig at de kan bli med overalt på tur og bære noe kløv. Jeg har kløv, men bruker dem egentlig lite. Mellomstor hund for at barn skal kunne gå med den? Selv en mellomstor hund vil kunne rive sig løs fra barn, når jakten tar den, eller ser en lekker tispe på den annen side av gaten. Endelig det veletablert faktum blant trafikk forskere, at barn ikke forstår trafikk før de er ca. 10-12 år. Hunde forstår slett ikke trafikk. Så mine barn gikk ikke med hund alene før den alder. Endelig kan andre mer aggressive hunder gå løs på dem. Det takler barn vanskelig. Hannhund eller tispe? Vanskelig tema. Hannhunde er som regel enkle og greie, men kan briske sig mer eller mindre overfor andre hannhunder og bli helt tullete med løpske tisper i nærheten. Tisper kan være snille og blide, men du kan også få en alfa tispe som gir andre tisper juling av prinsipp - og det vet du ikke, at du har, før hunden er ca. 1,5 - 2 år gammel. Jeg har en alfa tispe, så jeg vet om dette. Det er hunn som er farlog ikke hannen, som bare reagerer, hvis andre hannhunder brisker sig for mye - men så kommer hann da som et skudd. Pels? Som mange her har sagt, så røyter korthår stikkehår som sitter godt fast, pelshunde som de 2 huskyer jeg har får stuen til å likne på noe i snøvær, men da enkelt å støvsuge. Hunder samler også skitt og møkk - værst er nok det svarte piggdekke asfaltstøv om våren. Pelsen kan såmenn være selvrensende i sig selv, men støv og skitt blir slept inn i våt vær. Og så ruller de sig i råtten tang, fisk og selkadavre på stranden, spiser heste- og elgbæsj som lakriss. Så du bør ta den alvorlige og ærlige samtale med din kone, så dere er enig om hva dere går inn til. Rase-blanding: Dette opphisser av prinsipp kennelklubb folk! Jeg har deltatt noen ganger på hundeshow. Vel, dette er en form for missekonkurranser, hvor bare utseende inkl. ganglag blir bedømt. Noen brukshunde raser har også brukstester (jakt, gjetning mv.) De siste ville jeg være noenlunde trygg på å kjøpe. Det er ikke uten grunn at flere raser er blitt delt i show(fx. kelpie) og working (kelpie) (australsk gjeterhund, bra hunder!) Etter kennelklubbene hadde tatt tak i kelpien ble den snart uanvendelig som cattledog. Working kelpier må ikke stille til Show, men kun til konkurranser i gjetning og kan så i øvrig se ut som en hyene. Nesten alle flatsnute hunde er avlet til misfostre, som ikke kan puste, har ganespalte eller kranie som er for lite til hjernen, så de får epilepsi (king Charles spaniel) Schæfere skal av uransakelige årsaker ha fallende bakkropp, så de dårlig kan springe og er kalvbeinte. Hvem har set en ulv eller husky med sådan bakparti? BBC har gjort 2 dokumentarer om hundeavl i regi av British Kennel clubb, som jo er førende i verden og en oppfølger "5 years later", for å se om noe endret sig. Jeg skal se om jeg kan finne link/youtube til dem. Mange raser er herget av cancer, eksem allergier mm. blandt mange individer. De blandinger, du nevner, er vel en form for "ønskede" blandinger eller en form for ønsket avl. Faktisk er ganske mange av de nå Kennelubb autoriserte raser fremstået på presis samme måten. Mendels arvelære in mente er det som flere nevner her måske tvilsomt, om de er så mye sunnere enn "rasehunner" av god herkomst. Vaskeekte "gatekryss" av bred herkomst er til gjengjeld nok ganske sunne. Så er der endelig mine 2 alaska huskyer. De er avlet utelukkende fra bruksegenskaper som trekk og noenlunde omgjengelighet og kan se ut som settere på steroider til hyener. De fleste langdistanse huskyer har dog klare polarhundetrekk bl.a tykk pels med megen underull, som vil fylle huset ditt i store mengder. Ellers er de nok noen av de sunneste hunder du får tak i. De dårlige indiver blir simpelt hen faset ut av hundekjørerne. Alaska huskyer er utenfor kennelklubbene, men har sit eget stamtavla register. Endelig må du ha det klart, at individ forskjellen kan være mye større enn raseforskjeller. Mine 2 huskyer er veldig forskjellige både i utseende og personlighet. Så har jeg aldri fått så mye komplimenter for mine andre hunder enn for disse 2 "bastarder". Hvilken hvalp? Så kommer det aller vanskeligste valg: Du har funnet en seriøs avler med den hundetype du ønsker og står så overfor 6 nydelige hvalper. Hvilken skal du ta? Ingen kan vel gi deg absolutt gode råd. Skarpeste mest frempå hvalp kan bli en problemhund, som må holdes "stramt" , blideste hvalp kan bli litt for forsiktig på sikt, men en vet egentlig aldri helt. Politiet bruker dette som rettesnor, men ikke enklere av den grunn: Rangering av valpene Ekstremt dominerende og aggressiv valp, som lett provoseres til å bite. Hunden kan bli tøff å få til og krever en erfaren og konsekvent fører. Dominerende og selvsikker. Den kan provoseres til å bite, men aksepterer en bestemt fører, som vet hva slags hund man har med å gjøre. Utadvendt og vennlig, elsker regelmessig trening og mosjon. Temperamentet kan lett tilpasses ulike miljøer. Velegnet til alle aktive hundeførere. Lett å kontrollere og den tilpasser seg lett. Dens underdanige natur vil gjøre at den konstant overlater styringen til sin fører. En førsteklasses familiehund. Egnet til en hundefører som kan «løfte» hunden. Ekstremt underdanig og usikker. Knytter seg nært til sin fører, og krever selskap og oppmuntring for å blomstre. Egnet til eldre par eller enslige. Uavhengig og uinteressert i mennesker. Vil ha meget lite behov for selskap av mennesker. Vanskelig å sosialisere og trene, hvis den ikke selv vil. Trives best alene. Kilde: Politihøgskolen Håper du få deg hund, for det kan være til stor glede - også for små barn Elgen

Fjellrev krysser elv.

@wakananka Hvis en person faktisk har brukt din Gmail konto så bør du med en gang sørge for å bytte passord og aktivere 2 faktor autentisering! Deretter importerer du oversikten på nytt og endrer lenken her på forumet. På den måten vil den gamle oversikten bli utdatert og vi her på forumet kan kose oss med en ny oversikt som er oppdatert og vedlikeholdt. Så håper jeg ikke du bruker samme passord og brukernavn på alle andre tjenester du benytter for hvis uvedkommende har fått tilgang til din google konto så har dem også adgang til alle andre tjenester. Hele greia kunne vært unngått hvis du hadde aktivert 2 faktor autentisering. Noe forøvrig alle bør gjøre!

Jo, man kan jo alltids lene seg på "lotto"-kortet i alle sammenhenger, hvis man foretrekker det. Det var 157 lottomillionærer i Norge i 2018. Til sammenligning finnes følgende tall: 13 personer døde av snøskred i Norge i 18/19 sesongen 3 døde av å gå gjennom isen i Norge 17/18 sesongen 70 personer som kjørte eller satt på i bil døde i trafikken i 2018 20 gående/syklende/akende personer døde i trafikken i 2018 102 personer døde av drukning i 2018 Så det er vesentlig flere personer som blir lottomillionærer hvert år enn som dør av diverse aktiviteter man ofte er innom når man utøver friluftsliv. Likevel tar jeg på meg klær på snaufjellet vinterstid, selv om jeg vet om mange flere lottomillionærer enn folk som har frøset i hjel i fjellheimen her til lands.

Ved beregning av f.eks lynvern på master og tårn så benyttes det såkalte kuler eller bobler. Før lyn lades ut mot jord nær bakken så bygges det opp såkalte kuler over bakkenivå med ladning. Når ladningen i kulen overstiger et vist nivå så vil nedslag kunne skje innenfor hele kulens areal. Dvs utladning vil skje der det er minst motstand til jord potensiale. Dvs at utladning innen for kulen søker i alle retninger og kan således f.eks søke opp til en metallstang om den er innenfor kulens område og ikke nødvendigvis bare nedover. Størrelsen på kulene som dannes kan være alt fra noen meter i diameter til flere 10 talls meter. Klassifisering av lynvern anlegg gjøres ved og beskytte gitt installasjon ut fra dette. Jo større kule man beregner for jo bedre og strengere blir lynvern klassifisering. Samtidig finnes det oversikter for hele landet med statistikk for median verdier med antall lynnedslag for et gitt område som også brukes i vurdering. (1/år/km2) Standard som benyttes i Norge er EN 62305 og angir LPL/LPS klasse fra I-IV Ble det passe nerdete? 😂

Mer kvistbrenner. Vi har ved et par anledninger kappet kubber i passe lengde som innmaten og kløyvet de i to eller fire (avhengig av størrelse) med kubbe/turkniv og brukt halvdelene eller kvartdelene i brenneren og stappet never og småkvist mellom. Da oppnår vi en "lengebrennemodus". Har fungert utmerket når man skal lage flere stekepanner med noe på rad og kaffe etterpå f.eks. Kan anbefales! Ca sånn: 20190727_202219.mp4

Fikk til litt fiske- og køyetid igjen...:

Eg er samd i at ein bør kunne forvente etterettelege svar når ein spør seg føre hjå dei lokale aktørane, som ofte oppfordrar nett til å spørje dei. Eg har hatt liknande oppleving ned i Simadalen frå Demmevasshytta. Fekk melding frå DNT Oslo om at stien var rydda etter orkanen som herja det året, og framkomeleg. Eg kom der i mellomsesong, frå Finse, med ganske tung sekk med ski på. Det vart mange hundre høgdemeter buskeklatring, ei rås som berre dukka opp i ny og ne. Eg var glad for at eg er van med å lese kart også der kurvene ligg tett i tett, og fann att noko stiliknande greier etter ei utradisjonell kryssing av et elvegjøl. Det gjekk greit for 2 av oss, for den tredje vart det blytungt, og noko ganske anna enn forespeila. Så, sjøl om eg er godt vandt med bratt og kronglete, er feilinformasjon utruleg irriterende. Ein strekker jo seg mot å få til ein trygg og triveleg tur. Du kan trygt seie at dei som gav ut skråsikker og feil informasjon følgande dag fekk ein e-post med "hard empiri".

Turen var tänkt att ta nio dagar. Genom att starta på västsidan av Jøkulen (och avsluta på östsidan) hoppades jag bl a få med mig mer av Vestvidda och slippa gå fram och tillbaka mellan Krækkja och Finse. 2008 tog jag mig runt Jøkulen till Krækkja och sen vidare till Geilo. Året därpå gick jag från Haukeliseter till Finse och slutade även då på östsidan av Jøkulen. Så jag ville täcka områden väster om detta huvudstråk. Jag skriver tydligt att jag var inställd på att denna första etapp (med start 5 på morgonen!) var rätt lång och kunde vara lite kärvare. Jag hade ju gått den en gång förut. Så jag läste för säkerhets skull på i Til fots. Där framhölls att ett par av broarna kunde vara försenade (t ex den som ännu inte var utlagd 2008, men där det fanns snöbro). Därför skrev jag till Finsehytta och frågade och, återigen, svaret var inte korrekt. Om en av broarna ersatts med en smal stock så är inte alla broar utlagda. Detta var alltså en extra svårighet beroende på speciella omständigheter iår. Nu kom jag alltså att gå samma sträcka tillbaka, därtill i strålande vackert väder, hur gemytligt som helst, och kunde konstatera att mellan Finse och den här broersättningen fanns inga egentliga svårigheter, alls. Det enda krävande skulle alltså vara den branta nedstigningen efter den här broparodin. Återigen, min poäng, är informationen. Varför jag fick falskt besked från Finsehytta vet jag inte, men det verkar ha varit ett kommunikationsglapp mellan dugnadslag och hyttefolk. Man kan jämföra med Jämtland 2017 där t ex Storulvån kunde ge klart besked om en felande bro över Handölan och därtill om lämpliga färdvägar. Jag gick inte in den vägen, utan över Snassahögarna, men träffade andra som kunde berätta. Trots viss vandringsvana, 850 dagar, varav kanske 150 i nordiska fjäll, kan jag inte föreställa mig ett någorlunda säkert sätt att ta sig över den här stocken. Upprätt gående? I mitt fall omöjligt. Krypande - för smalt, och osäkert grepp. Hasande på rumpan? Också mycket osäkert. Som sagt, hade jag vetat i förväg hade jag helt enkelt inte valt denna tur utan i lugn och ro hemma funderat ut en härlig niodagars tur i Skarvheimen, som värdig avslutning på ett 30-årigt vandrarliv. Jag är snart 75 och i Skarvheimen kunde jag konstatera att jag börjar bli lite för långsam, speciellt i stenig terräng.

Video! Video! Video! (... og mangler det ikke en "dobbel-s" der et sted? )

Hei igjen Det vanskelige ved avl - blandinger er jo de recessive gener som umiddelbart ikke gir utslag med helseskader før de opptreder dobbelt fra begge foreldre og det er visst ikke alt det kan og blir screenet for. Hoftedysplasi, øyekatarakt (bl.a hos puddel) er noe avlene er bevisst om. Annet (recessivt)oppdager man først senere, når det viser sig. Du kan google deg blå etter hunde og helse og få ganske ulike resultater. Du ble anbefalt å bruke rasevelgere/raseoversikter. Det er vel og bra, men en god del av kildematerialet stammer fra spesialklubbene under kennelklubbene - og de er jo stort sett bare positive overfor egen rase - noen likefrem rasefanatikere. Jeg hadde svart buhund i 17 år - meget bra hund! - men røyter aldeles voldsomt. Dele av Buhund miljøet mener at svart buhund burde slettes fra buhunde standarden og forsvinde. Min hadde en ekstra fortann. Oppdretteren mente jeg kunne få den trukket, så jeg kunne utstille hunden. Vel- genet for ekstra tann forsvinner jo ikke med tannen. Den levde altså 17 år med den tann. Grønlandshund kom fra Svalbard og Grønland og det ble avlet noe på de her i Norge og godkjent i kennelklubben. Da relativt få ville noen ta ny individer hjem fra Grønland - men nei- kennelklubben ville ikke anerkjenne dett, da de grønlandske hunder var noe ymse i utseende. Ja, sådan er hundene altså på Grønland, hvor det iøvrig er innførsels forbud mot hunder, nettopp for å holde Grønlandshunden "typisk". Andre hunder ville så nok hurtig bli spist. Hvalpe selges normalt i 8-10 ukers alderen. Det er altså en lille hundebaby, som moren ennå ikke har satt et helt ordentlig hundepreg på. Jeg har hat stor glede av buhunden vokste opp til ca. 9 mdr. i sin hundefamilie, fordi de voksne hunde setter god hundekustus på unghundene. Det blir litt røft i bland. Nåværende husky-hann kjøpte jeg da den var ca. 10 uker, men avtalte å la den bli i hundefamilien (+12 hunder hos hundekjører) og vokse sig til i hundegården til den var ca. 4 mdr. Vi besøkte så meget ofte og gik tur med den og sosialiserte. Det har jeg fått en meget bra hund av. Men han vet godt å slåss med store hannhunder. Sikkert lærdom fra onkel Ferrari. Når jeg i bland svinger inn om hundekjøreren, så blir det voldsom gledelig familiegjensyn - bortsett fra et par nytilkomne hunder, som er svært skeptiske til den "fremmede". Så de har altså familie gjenkjenning. Tispen fik jeg som nesten 2-åring og det gik en stund før vi fikk helt kontakt og det er visse ting hun ikke lærer fx "sitt" da hun ikke har den refleks lenger for innlæring. Huskyer er ikke dummer enn andre hunder, de kan alle deres "husky"ting høyre, venstre stå holde høyre(i løypen) mm i alt ca. 20-30 ulike kommandoer og tilsnakkinger. MEN de glemmer ALT om innkalling og alt annet, når jaktinstinktet slår inn - og det gjør ved alt fra mus til elg - ikke minst sau. Andre hunder skal også undersøkes nøye. Kommentar til noen nevnte raser: Riesenschnauzer ble forsøkt som trekkhund en gang, da det er store sterke hunder, men funket ikke, da det ble alt for mye internslagsmål og baluba med andre spann. Det er sterke og ganske skarpe hunder. En hyttenabo driver kennel med sådanne -og de vil utvilsom ete opp alle forbipasserende. Når jeg møter henne under snørekjøring sikte hun mot nærmeste tre og klamrer sig med arme og bein, men jeg passere med huskyene. Dobermann, rottweiler og til dels airdalen er også skarpe hunder, som sikkert vil kreve en konsekvent oppdragelse, men de er jo også avlet som vakt- og brukshunder. Jeg har selv positive erfaringer med de jeg mødt, men jeg pleier også å kunne få positiv kontakt med narkomanhundene ved Sentralbanen. Du har selv tenkt på storpuddel, som jeg tro kan være et bra valg etter det du har opplyst. Storpuddel har også været forsøkt som trekkhund, men hadde visst ingen særlig flokk - samarbeidsevner og ble muligens for våte i snøvær. Jeg har ingen særlig aning om rasens helsetilstand bortsett fra naboen som fikk Katarakt/stær som ca 3-åring. Ble operert. Men synet er uansett ikke så viktig for hund. Prøv å google BBC Pedigree Dogs Exposed og se den på Vimeo og samme three years on. Skremmende mht avl. Du kan også finne fotos/malerier av raser før og nå med helse opplysninger. Så kn du se at man har avlet overdrevne særtrekk frem til det parodiske. Mange veterinærer er begynt å kommentere det - også i Norge, hvis du har en vet. i kontaktnettet. Elgen

Må vel være Blefjell det? Evt Vikafjell. Ikke langt til Norefjell heller.

Tusen takk for nyttig input! Ja, nydelig hund Det er veldig interessant det du forteller. Den beste systematiske og troverdige kilden jeg har kommet over for å finne ut hva som rent faktisk er tendenser til gemytt hos ulike hunderaser er planleggingsdokumentene for avl til den svenske kennelklubben. I motsetning til de fleste norske hundeklubbene er det mange svenske raseklubber som har har begynt å bruke mentaltester svært aktivt. Jeg leste avlsdokumentet for Lagotto etter at jeg så kommentaren din, og den viser at det du beskriver går igjen relativt systematisk: https://www.skk.se/globalassets/dokument/rasdokument/ras-lagotto-romagnolo.pdf Det du skriver tyder på at dette gjelder linjene i Norge også. Nå kan det jo være de etter hvert klarer å få bukt med dette i Sverige hvis de systematisk avler på tisper og kull som ikke viser redsel (evt blander inn noen andre hunderaser med mindre redsel, men det skjer nok ikke). Uansett virker det som det kan være litt risky å gå for lagotto nå med det aller første. Det er jo veldig store variasjoner innad i raser også, så man kan helt sikkert finne lagottoer som ikke sliter med dette. Men jeg tenderer nok da til å se etter andre hunder (selv om jeg synes den ser veldig fin ut, og liker at den er såpass sterk i forhold til størrelsen!). @Vimsehue Tusen takk for innspill Men tror jeg nå skal la være å fortsette den diskusjonen for og mot å velge blandingshund, for det ser ut til å skape så mye kontrovers.

Det er flott man har respekt for andres skog, men det å knekke 30 cm av en frisk grankvist på et voksent tre er overhode ingen problem i forhold til hverken treet eller til skogsdriften. Det gjør jeg 100% uten kvaler. (Man gjør sannsynligvis større skade på skogen ved å labbe rundt der..)

Jeg har opplevd at det har sprutet småstein og grus i ansiktet mitt, som sannsynligvis kommer fra trykkbølgen, men jeg ville ikke vært så bekymret for trykkbølgen, andre former for skader er nok farligere, man kan bli truffet av greiner, rester fra bygninger, brann etc. som følge av lynnedslaget. Kraften i en sånn trykkbølge vil nødvendigvis måtte avta ganske dramatisk med avstanden. Jeg vet ikke den eksakte formelen, men ofte er det sånn i fysikk at kraften blir ca. 4 ganger mindre for hver dobling av avstanden fordi kraften sprer seg i en kule/sirkel. (En halvkule er nok den mest realitiske utbredelsen ved lynnedslag.)

Etter en del om og men, ble det endelig en Fjelltrimtur i kveld - til Skiftingspynten (376 moh). Husket stemplingskortet, til og med Brukte 46 minutter på de 3,2 km opp fra havnivå, og som 50-åring med tresifret vekt er jeg fornøyd med det. I bakgrunnen, bak Leka, kunne jeg se at solen skinte på @Kjell Iver sin vakre Torghatt, mens skyene lå tungt over meg. En fin tur var det uansett, den sjuende Fjelltrim i år

Jeg droppet å stikke innom salget av "DIV. TING" på bilturen hjemover fra kveldsturen idag: Synd. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg mangler "DIV. TING" - får vel håpe at salget varer ut ferien

Men når begynte de å mentalteste blandinger da? Og vurdere eksteriør i forhold til holdbarhet? 🤔

Kjipt nyhet å komme med! Vi blir nødt til å avbryte Norge på langs ekspedisjonen i sommer! Vi drar hjem til Tromøya i dag den 5. August istedenfor den 13. Grunnen er at Simon har fått en skade i foten/leggen. Helsa må alltid prioriteres først, det er utrolig viktig på langtur! Har skrevet om hva som har skjedd og forklart hele situasjonen fra ettappestart i Mo i Rana på isak's friluftsblogg.

At jeg har sett verre kryssinger er dårlig svar. Dette burde vært varslet om der stien tar av fra Rallarvegen. Sist jeg gikk her gikk jeg fra hytte til hytte. Ingen er dag forberedt til en overnatting ute i denne situasjonen. Dette er en ekstra krevende tur på 21,5 km (i følge ut.no), det blir en laaaang tur frem og tilbake samme dag

Og her gikk jeg rundt og trodde at jeg brukte fritiden min merkelig 🤔

Men angående forskning osv på blandingshunder. Mange av de «eksisterer» ikke. De blir ikke registrert eller forsikret. Langt mindre forsket på. Spør du enklere veterinærer så er det oftest blandinger de avliver tidlig. Da ofte større hanner. Når de er i ett-to årsalderen og sliter mentalt samtidig som de er pubertale, så blir de avlivet. Eller havner på gårder ala FOD. Men de «eksisterer» ikke og havner utenfor alle statistikker. Min hund var fysisk sett den mest perfekte hunden. Rask som fy, utholdende, lettbent og sterk. Pelsen var selvrensende, så det var lite skitt inne hos meg. Hun var sunn og sterk i alt av ledd og smidig som en katt. Hun var også skarp og på og fantastisk enkel å trene på absolutt alt. Snill som dagen var lang også. Og utrolig høflig. Men totalt f***a i hue pga avl og oppvekst. Du vil IKKE ha en hund med så store mentale problemer. Ofte blandes hunder med noe motstridende egenskaper og da blir de plingplong i nøtta. Noe av det verste jeg ser er bc/settere. Du kan ha flaks og få en hund som har ene egenskapen mer fremtredende eller du kan ha uflaks og få en hund som mister forstanden helt fordi den ikke skjønner seg selv. Sett og kjent tilfeller av slike som bare uten videre kan løpe rett i veggen. Min var antagelig en miks av gjeter og driver. Ikke den verste kombinasjonen men nok til at det gikk helt galt. Cobberdog derimot er jo blandet med to typer retrivende vannhunder. Så sånn sett innafor. Men helt enig med seriøsiteten her i landet hos visse oppdrettere. Det er ikke bra. Btw de jeg kjenner med hund fra en av de største der sliter alle med hunder med ekstrem separasjonsangst. Så ett aspekt er det fysiske men for all del ikke glem det mentale. Som sagt skal jeg aldri (men man skal aldri si aldri 🤪) ha hund med en så ukjent og brokete fortid. Det å se sin perfekte fine følgesvenn slite så voldsomt, rev meg i fillebiter. Hun var en ung omplasseringshund med mange hjem før hun kom til meg. Typisk liv for en blandingshund.

Det er bare utrolig trist å høre - når du har lagt så mye arbeid bak det, så skal noen bare rappe eierskapet til det og det utilgjengeliggjøres for deg. Går det greit om jeg også forsøker å ta kontakt med han/henne?

Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid

Innfør Allemannsplikten i tillegg til Allemannsretten (som jeg mener egentlig er en naturlig del allemannsretten gjennom at alle bør etteleve "sporløs ferdsel".) Dette innebærer ikke synlige doplasser når en drar (ta med i pose om nødvendig), ikke "campe" ned områder som opplagt brukes til beite, ikke kveste naturen for bål (bruk dødt/nedfallstrevirke) og hengekøyeplasser, osv., osv. Og la det bli kulturelt greit å si ifra når noen veldig synlig forsøpler eller ødelegger området de camper i? ("Forlat plassen det slik du selv ønsker å oppleve den når du ankommer".) #femforhvalen er en populær insta-hashtag for folk som vil viser at de plukker plast. Det burde være mulig å få til tilsvarende for folk som vil vise camp under og etter opphold? #sporløsferdsel

Var en tur på Mykle fra lørdag til søndag. Vel uvitende om at bommen var stengt (dårlig research), så pakket jeg med meg både mat og drikke i gåavstand til bil. Hadde også vært så lur å ta med meg familieteltet (Wiglo LT4). Ved godt mot ved bilen, tenkte jeg at det ville være en smal sak å gå de siste km frem til nordenden av vannet med teltet k den ene armen og en stappfull, stor kjølebag i andre armen. Motet sank etterhvert som sekken begynte å gnage og skuldrene skrek av smerte.. Måtte gi meg etter ca 2 km, hvor jeg fant en fin plass å slenge opp teltet. Begynte å hagle og blåse skikkelig rett etter at teltet var oppe, slik at jeg ble liggende å lese bok og ta en velfortjent iskald øl mens været skulle roe seg. Fyrte opp et rolig lite bål et godt stykke fra alt som kan minne om vegetasjon, siden det uansett hadde sluttet å blåse! Ble inntatt en god og varmende kopp med whisky foran bålet, før det ble godt slukket og soveposen ventet. Var alt i alt en fantastisk flott overnatting, men må gjøre bedre research til andre turer... Et par bilder fra turen hører jo også med.

En lengre gåtur i dag på 12,4 KM og 602 høydemeter. Målet var Brenneseteren. Et meget fint turtereng og også noen tjern og vann man passerer før man kommer til seteren. Det var jo ikke riktig sommervarme. Tildels noen snøtjon i lufta. I snitt lå vel temp på 10 grader og vind. Det som overrasket meg meget positivt var at jeg kun greide meg med Brynje netting og en luftig vindjakke Det holdt varmen uten at man ble svett.

Ekte friluftsfolk går vel rundt med det som passer for dem, ikke det som passer for andre?

Det er mange som bruker mye energi og fantasi for å tjene penger på å lage disse tingene, og når de ikke klarer å finne på noe bedre så kommer de opp med denne: Beklager å måtte si det, men hvis ikke dette er det dummeste jeg har sett, så er det ikke mye om å gjøre.