Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 30. juli 2019 i alle områder

  1. Endelig kan jeg krysse av Store Austabotntind 💪🏻 Gikk med guide og en venninne, som ikke har klatreerfaring, men naila hele greia 💪🏻 Starta opp fem om morgenen og rakk å være førstemann opp. Vi starta med kuling og tåke og når vi klamra oss fast i toppryggen før toppstøtet, så forsvant både vind og tåke 😀
    14 poeng
  2. Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse. Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung. Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide. Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader. Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. Og 1000 myggstikk. Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til. Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»
    11 poeng
  3. Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker. Villcamping er ikke tillatt. Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue. Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur. Vi var i grunnen heldige der. De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen.
    5 poeng
  4. Gikk fra rorkajakk og euroåre til skeg og grønlandsåre. Ble en ny Boreal Baffin P2 med Eastpole Nanook åre. Det var som å komme hjem
    4 poeng
  5. Innimellom er det i overkant mye utstyr og lite tur på dette forumet. Egentlig ikke bare innimellom heller men stort sett hele tiden. Når jeg lar meg inspirere av andres turer (ja det er fult lovlig å la seg inspirere og å inspirere hverandre. Det er faktisk essensielt i vår eksistens) så er aldri utstyret det jeg legger merke til. Det er turen/naturen/utsikten/opplevelsen. Og mange ganger tenker jeg «det der vil jeg også gjøre» men som oftest kjenner jeg at jeg bare digger de som er flinke til å oppleve og utforske. Sånne folk er kule 💪🏻 Jeg synes instamoment og instafakfor er geniale ord. Ja til mer inspo 🤜🏻
    4 poeng
  6. Her kommer en brannfakkel: Jeg er lei av disse stadige angrepene på Insta-campere. Det går nesten ikke en uke her inne uten at det i en eller annen sammenheng rakkes ned på noen for noe de har publisert på Instagram. Hvor vidt folk tar med seg juletrebelysningen og norgesflagg på tur er helt uten betydning for min del. Jeg synes det er hyggelig at stadig flere oppdager og benytter seg av naturen. Jeg synes ikke noe om å henge ut andre, utelukkende fordi de velger å gjøre ting på en annen måte enn det som lever opp til "Fjellforum-standarden". Sett utenfra kan ikke dette fremstå som et spesielt gjestmildt miljø. Jeg synes også vi burde tatt en ekstra kikk på oss selv før vi kritiserer andre, all den tid vi sitter her inne og diskuterer utstyr opp og ned i mente, i stedet for å være på tur. De som publiserer klisjefylte bilder på Instagram kom seg i det minste ut. Om bildene så er tatt i bakhagen og det ikke ble overnattet der, spiller det virkelig noen rolle? I såfall hvorfor? Jeg kan forstå at det å ta bilder for publisering på sosiale medier ikke er for alle. Jeg kan også forstå at noen mener det tar noe vekk fra turopplevelsen, men hvorfor skal det være det eneste riktige? Jeg kan se for meg at en nybegynner kommer over en av disse trådene, hvor han eller hun er brukt som eksempel i en aller annen sammenheng. Det kan ikke være spesielt motiverende. For å bruke et uttrykk fra de amerikanske langdistansestiene "Hike Your Own Hike".
    4 poeng
  7. Gamle Virvasshytta ligger flott til ved elva.
    3 poeng
  8. Jeg syntes i utgangspunktet det er en uting å hente inn andres annonser fra finn, andres innlegg på instagram, andres innlegg i det store og hele hvor personer ikke vet at de er med på leken og la dette danne utgangspunkt for en diskusjon, og spesielt en negativt ladet en. Ja, man må gjerne diskutere bomkjøp, ja må må gjerne diskutere salg av utstyr etter en natts bruk, ja man må gjerne diskutere akkurat hva som helst, men man trenger ikke gjøre det ved å lage eksempel av noen som ikke vet at de er det. Har man ikke noe positivt å si om andre kan man la være lærte jeg en gang. Jeg har gjort flere bomkjøp enn jeg liker å tenke på, solgt telt etter noen få gangers bruk. Gjort så mange tabber opp igjennom at det er bare flaks at jeg ikke har gått meg skikkelig bort enda. Jeg innrømmer gladelig at foto er en viktig del av turen for meg, både for egen del og fordi jeg liker å dele bilder. Så helt hvorfor det er så negativt med "insta-moments" har jeg litt vanskelig for å forstå, eneste jeg har litt vanskelig for å skjønne er slike som krysser sikkerhetsbarrierer for å hoppe på kanten av stupet og slikt, akkurat de insta-momentsene kunne jeg fint klart meg uten.
    3 poeng
  9. Det er jo fryktelig individuelt hvor godt ulike hunder takler varmen, men tror ikke jeg ville tatt med meg noen hund på halvannen times løpetur med over 20 grader. Hunder regulerer ikke varmen ved å svette i noen stor grad slik som vi gjør så all overskuddsvarme skal vekk gjennom pesing og i begrenset grad gjennom svettekjertler i potene. Man skal være litt obs. på heteslag hos hund i varmt vær. Det er vel mer bading og nedkjøling som er aktuelt enn løpeturer. Har du en hund av rase som foretrekker et minustall foran 20 så tror jeg vel også du antagelig vil slite med å motivere for en løpetur når gradstokken kryper oppover. Skal ikke si så mye om kløv, siden jeg kløver fint lite med mine hunder. Alle hunder kan (med trening) kløve, i den utstrekning at de f.eks kan bære sin egen mat og utstyr. Det må trenes på, og de skal ikke bære noe særlig med vekt før de er utvokst såvidt jeg vet. Du skal med andre ord bære utstyr for hunden også en god stund. @Kaisi kan sikkert supplere eller besøk nettsidene/facebooksiden hennes. Masse bra info om hund og friluftsliv. De aller fleste hunder funker til friluftsliv (joda, det finnes helt sikkert unntak), noen må tilrettelegges mer for enn andre. Det er meg såvidt bekjent få hunder som ikke vil være med på tur, så rasevalget bør vel være mer tuftet på å finne en som passer inn i deres hverdag og livssituasjon enn på vinterpelskvalitet.
    2 poeng
  10. Mitt turfølge har nå blitt 12 år og har gått med sekk siden "tidenes begynnelse" - i alle fall husker jeg ikke når hun begynte med det. Husker i alle fall at det var et viktig poeng at "dagens snacks" var i hennes sekk de første årene. Hun bærer relativt mye og har gjort det i noen år nå, men det er nokså avhengig av turen. Ved lange og tunge dagsetapper kan det bli nødvendig å redusere sekken litt. På langturer (ca 2 uker) endrer det seg dermed litt etterhvert: I begynnelsen bærer vi begge tungt, og det er jeg som er begrensningen/sliter tyngst. Etterhvert som vi spiser, blir min sekk lettere og vi blir omtrent jevnbyrdige. Samtidig plukker gjerne hun med seg diverse skatter (fine steiner, horn osv) På den måten blir min sekk gradvis "for lett" ift hennes, i betydningen at jeg kan gå lengre/fortere enn henne. Da flyttes en del av hennes ting over i min sekk (med forutsetningen om at en del stein legges igjen samtidig), og så finner vi en god felles fart. Jeg husker at jeg lette etter fornuftige retningslinjer på dette da hun var yngre, men at jeg ikke fant noe. Jeg har stort sett brukt min egen fornuft: Når hun har gitt beskjed om at det blir for tungt, så har jeg avlastet så mye som det er behov for. Noen ganger har jeg overtatt hele sekken, som regel holder det å plukke ut litt. Hvis hun ikke klager og ikke virker (for) sliten, så har jeg regnet med at det er greit.
    2 poeng
  11. Det er bare utrolig trist å høre - når du har lagt så mye arbeid bak det, så skal noen bare rappe eierskapet til det og det utilgjengeliggjøres for deg. Går det greit om jeg også forsøker å ta kontakt med han/henne?
    2 poeng
  12. Litt råtten i kroppen etter Rørvikdagan (Link) - masse konserter og enda mer øl, vin og god mat i fire dager/kvelder/netter på rad. De dagene er jo den rene levermishandling Så i dag tok jeg en fastedag for å la kroppen kvitte seg med slagg etter festlighetene - og etter Dagsrevyen tok jeg bilen ut til Måneset. Temperaturen hadde da sunket til 26°C, og jeg tok turen opp til Væremsnubben (Link, 402 moh iflg RIL Fjelltrimmen). Brukte tre kvarter opp før jeg kunne bruke klippetangen på kortet mitt, fornøyd med den tiden egentlig: På turen ned plukket jeg med meg et par desiliter med multer, før jeg kjørte tilbake til Rørvik i rød solnedgang - flott tur Og andreposten er oppdatert med Fjelltrimtur nr 4.
    2 poeng
  13. Det er varmt i bygda, vi tok turen til Damtjern på Krokskogen, der var det bare 27 grader og litt trekk i lufta. Mye bedre med litt frisk luft i høyden, litt fisking også. Jeg lå og strakk ryggen i hengekøya, konemor laget lapper på trangia stormkjøkkenet sitt. Hun har fått et eget sett, og egen gassboks! Da slipper hun å leite, hvis jeg er borte. Noen kanoer ute også, og en som svømte tjernet begge veier, ca 2 km, fint siden det ikke er båter der omtrent. Siden vi var i nærheten av en Ti på topp-post, tok jeg denne, var også innom Helleramshula på veien dit. Den er ganske ukjent for de fleste, sendte den inn som forslag til kjentmannsmerke også. Det ble en fin dag, ikke et napp, selv om vi fisket alle 3. Men pølser er ok det også. Konklusjon er at vi bor på et flott sted, kort vei det det meste.
    2 poeng
  14. 27 grader i marka når vi reiste på tur kl 19.30. Kampen om multene, bare 3 biler på parkeringsplassen. Jeg er med som huggorm-skremmer, elg-skremmer og har ansvaret for å lede konemor på den rette vei. Det siste er nok veldig lurt, ellers hadde turen blitt lang. Vi hadde en solid gjennomgang etter multer for noen år siden, og de GPS punktene er gull verdt. Nå er de overført til Topokart appen, og det funker faktisk bedre en Garmin 64. Nede igjen kl 22.00 og sola bak eneste skya på himmelen. Ny rekord, vi plukket det vi trenger for et år på kort tid. Supermodne bær.
    2 poeng
  15. Enig i at fisket var bra i dette området,kom ned igår etter en uke på vestvidda.Persa med en fin ørret på 2kg (2045gram) samt 1.2 og 1.3! Var helt skjelven etterpå...
    2 poeng
  16. Trengte et solid underlag som jeg tørr bruke uten celleplast under https://www.hektapatur.no/therm-a-rest-neoair-xtherm
    1 poeng
  17. Du har jammen mer pågangsmot enn de fleste! Så bra at du faktisk fikk gjennomført turen og testet utstyret. Jeg ser fram til neste turrapport!
    1 poeng
  18. Godt og høre at du fikk deg en tur opp på vidda igjen. Også det at det sånn totalt sett var en vellykket tur selv om fiske ikke var det enkleste
    1 poeng
  19. Så det med regntrekk. Men fikk Deuter Fox 40 til 800 kr , mot Osprey Ace til 1200 kr så da vant lommeboken denne gangen. Har heldigvis regntrekk på Osprey sekken min så holder klærne mine seg tørre, men seif kjipt for barna som må være våte
    1 poeng
  20. Ahh, fant en fin Deuter Fox 40 nå som står beskrevet som junior/dame så da tester jeg den
    1 poeng
  21. @Olav2 det med pels funderer jeg og mye på. Har for tiden en hund som har hår og ikke pels, og dermed burde tåle varmen nede. Men, hun sliter mye mer enn andre av samme rasen og en del av de med mer pels. Kaldt og trøtt vær går mye bedre enn vått, så lenge hun er i bevegelse. Har lest noen steder at hunder med mye pels/underull og får beskyttelse mot varmen fra denne, uten at jeg vet så mye om det selv. I utgangspunktet tenker jeg at en type Finsk Lapphund vil bli fortere varm enn enn Golden Reteiver, men møtt på mange "pelshunder" nå i sommer som ikke har virket mer/mindre plaget enn de fleste andre. Jeg må innrømme at jeg tror min neste hund kommer til å ha litt mer pels/underull enn den jeg har nå, da det å passe på at den ikke fryser er mer jobb enn man skulle tro🤔
    1 poeng
  22. Helinox stol multicam og Lundhags Sheperd cap. Fra Fjellsport
    1 poeng
  23. https://www.magasinet.no/fiske/i-enden-av-snoret/dupp/bomberdupp-patriot Er en flytende kastedupp som gir frittglidende line gjennom . Knyter fortom under den med krok men uten bly. Så driver dupp avhengig av vind og strøm. Fisker som regel litt høyt i vannet. Fint etter ørret for å slippe bunnmeite hvor en ofte får abbor. Fungerer best i vann. I elv kan en Sink eller Intermediate være bedre så mark kommer noe ned.
    1 poeng
  24. Jeg har god erfaring med barnesekkene til Deuter. Relativt lette, mange lommer og festemuligheter. Og veldig lette å regulere. 40-literssekkene kan fint brukes av barn på 7 år, og som dagstursekk for voksne. Barn er så forskjellige, så det er vanskelig å si noe om vekt. Det viktigste er at de trives på tur, selv med sekken på ryggen. Når jeg er på tur med barna er ofte volum et større problem enn vekt, så da er det fint med romslige barnesekker med plass til å feste ting på.
    1 poeng
  25. Samtidig er det stort rom for lokale tilpasninger innenfor nevnte standard. Det er absolutt verdt å sjekke litt rundt hvilke aktører folk har gode erfaringer med. (Sjekk gjerne også at kurset som kjøres faktisk ER i henhold til standarden. 16 timer kan være helt ned i 6 noen steder.)
    1 poeng
  26. Kursene er standardiserte, iht Padleforbundets stige for våttkort. Du kan lese litt mer om de ulike kursene og hvem som holder kurs når. https://våttkort.no /Jan
    1 poeng
  27. DNT på Sørenga er bra det. Samme er Mad Goats i Oslo også.
    1 poeng
  28. Her viser du jo kun et bilde av et helt vanlig anonymisert teltannonse på Finn som en illustrasjon så sliter med å forstå hva som skulle være galt med dette. Aviser bruker jo også faksimiler fra Finn og folk poster henvisninger til brukt-kupp på Finn og lignende. Helt innafor. At folk ikke gidder å poste «hvordan det gikk» poster må man nok leve med.
    1 poeng
  29. Kun kort innpå! Jeg var moderator på ett forum noen år og det er virkelig vrient å ta av/på moderatorhatten hele tiden. Men må si at Admin. og moderatorer her på FF gjør en knalljobb. Jeg tenker litt: Når en som er Mod. tar på seg det strenge ansiktet så er det nok Mod. som snakker Hvis ikke så bør vi ta en kikk på hva vi skriver@Memento mori
    1 poeng
  30. Nei, slik det er nå @Terka så klarer jeg meg elegant med ett telt og det er Hilleberg Unna Grunnen til at jeg vurderer ett til er at jeg tenker på å flytte ca. 20 minutter unna Hardangervidda. Da kan det være greit å ha ett 3-mans om man får besøk så man kan ta med folk på tur Ps. jeg har ingen grevlinger så greit med plass for meg i Unna 🥰
    1 poeng
  31. De har sluttet å lage det eneste som var på markedet. Alternativer nå er de som kjøpes på invadrerbutikker, evt. NAN melkeerstatning som er til unger. Vi hadde med oss en slik pakke på tur nå nettopp. Bare ungene som brukte det på denne turen. Og de klaget ikke. Er nok noe søtere enn hva Viking Melk var. Alternativt så har undertegnede og en del andre her på forumet vært i kontakt med de som laget melkepulver for viking melk. De lager dette fortsatt men selges da i 20kg sekker. De mente at det var ikke noe problem om flere slo seg sammen og pakket dette om i posjons poser selv. Relativt rimelig var det også.
    1 poeng
  32. Problemet er at du vet ikke hva du får. Genetikk fungerer ikke slik at om mor er ikke-røytende og far er god turhund så får du en ikke-røytende god turhund. Kjøper man derimot en rasehund så er det relativt (men ikke alltid) gode sjanser for at en gjeterhund er interessert i sau og at en fuglehund er interessert i fugl det er jo hele poenget med avl at de ønskede egenskapene er selektert i flere generasjoner for å øke sannsynligheten for at disse vil inntreffe både mentalt, bruksegenskaper og eksteriør. Å "velge en valp med riktig pels" er jo heller ikke bare-bare siden valpepels fort kan være noe helt annet enn hva den får som voksen, og om den røyter eller ei er jo ikke så lett å forutsi i valpekassa. Vil man ha noen formening om hva man får, så må man kjøpe rasehund, med de positive og negative aspektene det innebærer. Blandingshunder er ikke automatisk friskere enn renrasede hunder, det kommer helt på hva blandingen består av. Har man blandet to individer som er disponert for de samme sykdommene så er sannsynligheten for at den blir dårlig like stor som på renrasede. Det er bare at i blandingsavl er ikke oppdretteren underlagt noe krav om å faktisk teste for visse egenskaper/sykdommer så det er jo ikke så godt å si hva som dukker opp. I min verden finnes det ikke seriøse oppdrettere som driver planlagt blandingsavl, jeg skal ikke si at det ikke finnes hundeeiere som forbereder blandingsvalpene sine godt på livet med sosialisering, oppfølging hos veterinær etc. men seriøs det har man fraskrevet seg når man planlegger blandinger. Hundeavl er vel strengt tatt ikke et tema for fjellforum, så akkurat den diskusjonen trenger vi ikke dra noe særlig videre. Får holde oss til å diskutere det å ha med hund på tur
    1 poeng
  33. Sommerferien er over i morgen, men fikk lirket inn en siste utenatt fra i går til i dag. Tok ni-bussen til Maridalen i det sola gikk ned. Kom fram til en minimal leirplass i Maridalsalpene etter rundt en time. En øl etter solnedgang: Kveldshimmelen: Etter havregrøtfrokost brøt jeg leir. Underveis tok jeg et kjapt bad i Svartputten, lot sola og vinden tørke kroppen etterpå. Var hjemme i 14-tiden til en sen lunsj. Da var utenatt nummer 40 i år i boks. Forhåpentlig er varmebølgen over for denne gang snart. Når det er så varmt som nå, er høyfjellet det beste stedet å være, som denne friske teltplassen under forrige tur, mellom Skridulaupbu og Slæom i Breheimen:
    1 poeng
  34. For all del, ikke la folk fra internett påvirke deg til å forandre på dietten eller kaloriinntaket ditt uten å konsultere legen(?) først. Internettfolkene kjenner ikke deg, følg opplegget du har fått av den som kjenner deg bedre. Mitt tips ang spørsmålet ditt er å planlegge maten i forkant, lage den, og pakke den i porsjoner. Da kan du sitte på kjøkkenbordet med kalkulatoren og lage ferdig alle nistepakkene dine, skrive innholdet på pakken/posen, og du er sikker på å følge dietten din 👍 😊 Pakk måltidene inn i eks. plastfolie og legg i dagsposer merket «fredag», «lørdag», «søndag». Dette er også en fin måte å spare vekt og volum i sekken. Har du litt å ta av, tror jeg nok ikke det er noen som helst fare om du går «tom» noen ganger heller, du skal vel ikke delta i noen konkurranse
    1 poeng
  35. Mitt beste tips her er å snakke med legen, evt. en ernæringsfysiolog. Kalorier ut > kalorier inn er grunntanken i all slanking, så du kan (og bør sannsynligvis) øke på noe når du er i bevegelse, men siden du slanker deg av medisinske grunner så tror jeg råd fra fagfolk ville vært lurt slik at du gjør det riktig.
    1 poeng
  36. Kommer an på hvilken målsetting det er på vektnedgang, altså hvor mange kilo du skal ned pr uke. Er du mye i aktivitet lønner det seg ikke gå for lamgt under dagsbehovet for kalorier. Det er heller ikke krise om du får i deg litt rask energi som sukker så lenge du skal være i aktivitet, men unngå det når du skal være i ro etterpå. Trening og slanking er ikke så lett da en ved for lavt kaloriinntak over tid gjør at man blir sliten. Gå turer er en snill form for trening siden den ikke gir så høy intensitet. Selv ligger jeg på ca 2300kcal forbruk i døgnet viss jeg er passiv. Med trening ligger jeg normalt 3000-4500 på et døgn. Tror ikke slikt som Real er så ille på tur. Egg er fint. Knekkebrød, litt fiber etc må en ha. Ville vel ikke værr strikt med 1500 om dagen på tur. Over tid er det greit og ikke gå noe særlig under minus 500kcal om dagen hvis man er aktiv.
    1 poeng
  37. Men må du følge den dietten slavisk selv ved høy aktivitet? Du vil jo forbrenne adskillig mer kalorier på tur i marka enn til vanlig. Hvis du ikke har snakket med lege/kostholdsrådgiver om dette, så ville jeg spurt om du kunne supplert med litt mer energi på de mest aktive dagene. Å gå tom på tur er kjipt. Nøyaktig hva du bør spise kan ikke jeg si så mye om. Kunne trengt en diett selv for å være ærlig.
    1 poeng
  38. Som langvarig innehaver av førsteklasses fedme vil jeg si at sekkvekt er langt viktigere enn kroppsvekt. Mest fordi jeg syns at det passer best sånn, men det er også forskjell på belastningen fra noe man bærer og noe som er del av kroppen.
    1 poeng
  39. Skulle helst hatt et par LaSportiva klatresko men for samme pris fikk jeg en Osprey Xena 85 liter, et par nette, lette og knallgode Salewa Crow og en vaffel med brunost, så da ble det sånn 😂 Veldig gode sko. Endelig noe veldig lett, nett og smalt for mine føtter. Har Salewa fra før og de har vært gode men de er litt store og tunge. Disse veier mindre enn LaSportiva også. Win 👌🏻
    1 poeng
  40. Meget godt tenkt. Og ja, slanke seg selv noen kilo og bli i litt bedre form er mye billigere og bedre sålenge en har gjort det en kan for å droppe det unødige😃
    1 poeng
  41. Kjør på Tom! Det blir aldri perfekt. Enten er det for varmt, for kaldt, for mye vind eller... du skjønner hva jeg mener. Reis til fjells og ha det fint med det enkle 👌😃
    1 poeng
  42. Etter litt hit'n'miss i Jotunheimen så setter jeg nesen mot østvidda i morgen. Planen er å dra til Solheimstulen og gå en rundtur der (Mårbu, Lågaros, Besso, Rauhelleren, Solheimstulen). Ikke planlagt noe fisking
    1 poeng
  43. Kom hjem i kveld etter fem dager fra Mogen til Ustaoset, via Lågaros, Heinseter og Tuva. Skulle gjerne hatt flere dager å ta av...
    1 poeng
  44. Ja, fra Tonsenhagen og opp til Grorud er man nære naturen og har kort vei til f.eks Oslo sentrum
    1 poeng
  45. Her er et bilde fra i vinter, tatt ved tjernet du overnatter ved
    1 poeng
  46. Denne toppen dukket opp. Like etter kom et flott infoskilt. Bygdeborger er artig, men tok ikke turen opp. Men merker meg stedet. Rart med bever i lakseelver. Trodde de ble fjernet derfra? Her har di bandasjert trær med netting, må være for å hindre bever. Har ikke sett dette før. Fin sti på begge sider av elva, men ingen fisket. Var vissnok ikke lov før 23 mai. Må jo være et perfekt sted å fiske! Mer lettgått stier dukker opp, men landskapet endrer seg. Det er skog. Gamle hesteeier, bygget opp rundt nuter. Her var det et flott område med mye siv, men ikke lett å ta bilder av. De er høye, ca 2.5 meter, hold telefon så høyt jeg kunne og tok bilde. Naturlig hellere også, minner litt om landskapet rundt Sandefjord. Mer siv og litt åpning. Mer lettgått og vel merket sti. Lette å gå og følge enn dette blir det ikke. Nok et naturreservat. En gammel grensestein? Her var det ikke noe skilt, så jeg er like blank. Men delen jeg har gått i så langt, passer vel bedre inn under Sverige ? Var en rart lyd lenge, lange rør som slo i vind og bølger. Tok av den godt merka stien og fulgte ruta jeg hadde laget, mye mer krevende. Havnet inni et enormt grustak/bergverksanlegg. Tipper veggen er 60 meter høy. Men de ansatte overhalte en eksenterknuser, og fikk litt råd på mulig vei ut. Og det hjalp. Litt mer krevende egen navigering. Stedvis vanskelig å finne stien. Her minner landskapet om Telemark. Mistet stadige vekk stien. Tegn etter gammel gruvedrift, midt innpå fjellet. Det blåste surt, og kom litt haggel/snø. Fant heldigvis igjen stien, men merkingssystem var veldig slitt, syns så vidt på første treet. Kom over denne flotte furua. Tenkte på @Tom42 som liker naturlig bøyd virke, denne hadde vært perfekt til en struts. Inn i skauen, heldigvis mer lettgått, begynte å bli sliten. Litt myr også, men ganske tørr. Da kom jeg hit som planlagt. Det er så tørt at jeg må finne teltplass ved et vann. @Iddefjording som jeg møtte på bussen fra Halden bor ikke langt unna. Da er jeg overhalveis til Halden, som er første delmål. Har trua på at dette går bra, men har lyst til å prøve å gå lenger. Men er en lang tur, så viktig å styre seg. Fulgte slavisk merking i går, her hadde jeg kunne spart 850 meter om jeg hadde vært mer våken. Men oppdaget det for seint. Lett å la seg lure av god sti og bra merking..... Blir kaldt i natt også. Edit: Har gått med stillongs i hele dag. Enkel lørdagsmiddag - men var ok. Dagens høydepunkt, var møte med denne. Sto i ro i sikkert 30 sekund før den snudde.
    1 poeng
  47. Dyrespor etter hjort. Varierende landskap, lettgått og bra merket. Mulighet til å bade, men frister ikke tipper det er 7-8 grader i lufta, og sur vind. Veldig bra merket. Her har de merket slik at du ikke går igjennom selve gårdstunet. Ekte bygda! Syns jeg hører banjoen i det fjerne. Litt grusveier innimellom. Må ha vært en gammel campingplass, men jorda var dyrket. Litt utkant - bytter ikke skilt i utide. Ser ut som en flott fiskeelv. Alltid bra fiske hvis det står fiske forbudt. Kjempestor Eik - nesten 2 meter bred stamme. Bra merking. Regner på alle sider av det jeg er. Men jeg er like tør. Litt skog, fortsatt lettgått og fint. Artig bru laget av 3 flate steiner. Det er utrolig tørt, nesten ikke vann i bekker. Mer fiske, hva knæk og Bræk som står med gult nederst betyr vet vel de lokale... Fant en ok plass i ly fra den sure trekken. Fikk spist litt. Dårlig dekning, prøver mer senere i kveld
    1 poeng
  48. For dere som er ekstra glade i kart og stolt kaller seg for en "kartnerd" kan jeg med glede meddele at neste versjon av Topokart vil inneholde et nytt kartlag! Toporaster, et kartlagt med svært flotte detaljer.
    1 poeng
  49. Når kommer denne til Android?
    1 poeng
  50. Er det noen her som vet hvordan man kan lage kart der en strek følger ruten underveis? Noe slikt som dette (kanskje ikke fult så avansert da):
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.