Vinnerliste

Det beste er å unngå glykol i blodet for enhver pris. https://no.wikipedia.org/wiki/Glykol

Det er varmt i bygda, vi tok turen til Damtjern på Krokskogen, der var det bare 27 grader og litt trekk i lufta. Mye bedre med litt frisk luft i høyden, litt fisking også. Jeg lå og strakk ryggen i hengekøya, konemor laget lapper på trangia stormkjøkkenet sitt. Hun har fått et eget sett, og egen gassboks! Da slipper hun å leite, hvis jeg er borte. Noen kanoer ute også, og en som svømte tjernet begge veier, ca 2 km, fint siden det ikke er båter der omtrent. Siden vi var i nærheten av en Ti på topp-post, tok jeg denne, var også innom Helleramshula på veien dit. Den er ganske ukjent for de fleste, sendte den inn som forslag til kjentmannsmerke også. Det ble en fin dag, ikke et napp, selv om vi fisket alle 3. Men pølser er ok det også. Konklusjon er at vi bor på et flott sted, kort vei det det meste.

Jeg har en 8 mnd gammel blandingshund. Faren var storpuddel, moren var blanding av storpuddel og jaktlabrador. Røytefri, men du verden for pels! Før jeg fortsetter - blandinger med storpuddel kan bli store. Min er foreløpig ca 32 kg og 65 cm i mankehøyde. Ikke noe man tar under armen akkurat. Jeg var ikke klar over at vi ville få så stor hund, hadde sett for meg noe mindre. Det man må være klar over når man kjøper puddelblanding er usikkerheten på størrelsen. I samme kullet er det f.eks to andre valper med halve vekta av vår... Pelsstellet vårt er ingen daglig børstebruk, men han må klippes ca hver tredje måned. Det er en tretimers jobb til 12-1500 hus hundefrisør, eller en tomanns, tretimers, håroveralt-jobb hvis man gjør det selv. Ellers regner jeg med at kløv, trekk, tur og løping er midt i blinken for ham. Drøbak hundehotell er for meg fy-fy. Dvs - stein i glasshus, jeg kjenner ikke linjene bakover på min hund... Men såkalt cobberdog er jo det samme som labradoodle, og i og med at den startet i Australia på 80-tallet, så har de ikke rukket veldig bredt grunnlag for stammen. Dersom linjene er "lukket" dvs ikke nye puddel- eller labradordener, så høres det tynt ut for meg. Poenget mitt med Drøbak er at det blir serieproduksjon i system. Valper for pengene og ikke andre årsaker.

27 grader i marka når vi reiste på tur kl 19.30. Kampen om multene, bare 3 biler på parkeringsplassen. Jeg er med som huggorm-skremmer, elg-skremmer og har ansvaret for å lede konemor på den rette vei. Det siste er nok veldig lurt, ellers hadde turen blitt lang. Vi hadde en solid gjennomgang etter multer for noen år siden, og de GPS punktene er gull verdt. Nå er de overført til Topokart appen, og det funker faktisk bedre en Garmin 64. Nede igjen kl 22.00 og sola bak eneste skya på himmelen. Ny rekord, vi plukket det vi trenger for et år på kort tid. Supermodne bær.

Sommerferien er over i morgen, men fikk lirket inn en siste utenatt fra i går til i dag. Tok ni-bussen til Maridalen i det sola gikk ned. Kom fram til en minimal leirplass i Maridalsalpene etter rundt en time. En øl etter solnedgang: Kveldshimmelen: Etter havregrøtfrokost brøt jeg leir. Underveis tok jeg et kjapt bad i Svartputten, lot sola og vinden tørke kroppen etterpå. Var hjemme i 14-tiden til en sen lunsj. Da var utenatt nummer 40 i år i boks. Forhåpentlig er varmebølgen over for denne gang snart. Når det er så varmt som nå, er høyfjellet det beste stedet å være, som denne friske teltplassen under forrige tur, mellom Skridulaupbu og Slæom i Breheimen:

Takk for gode svar! For å ta det med røyting først, så er hovedpoenget for kona mi at det skal bli så lite hår og skitt inne som mulig. Hun er litt rensligshetsnazi. Ingen av oss er allergiske, så det er ikke en issue... Og der har man jo ingen garanti uansett hvilken hund man velger, ingen raser er allergifrie, men folk reagerer forskjellig. Jeg har bare antatt at raser som ikke røyter fører til mindre hår og skitt hjemme? Men mulig jeg må tenke over en gang ekstra hvordan type pels og pelsstell som egentlig er best med tanke på slikt. Og ja, er fullt klar over at det er mye pelsstell med slike hunder! Airedale-terrier var et spennende tips

Ny etappe er gjennomført!! Denne gangen i ekstremt høye temperaturer!! Sjekk ut blogginnlegg fra etappen mellom Trofors nordvest for Børgefjell til Korgen på bloggen her!

NPL gjennomført 1.mars 2018- 5.juli 2018 3002 km ble turen Fantastisk! anbefales

Da vi hadde parkert bilen i Hønefoss sentrum, på eneste stedet omtrent det er gratis, tok jeg den første 10 på topp turen i år. Dette for å kjøre minst mulig. Så da prøver jeg å ta noen av disse turene når jeg er i nærheten. Runden heter elvelangs, og er den kjedeligste turen i år tipper jeg. Da er det 19 turer til å gå, hvis jeg greier alle i år. Men det var 20 grader kl 22.00 så blir nok ikke tropenatt. Vi måtte svinge oppom Nordmarka og Dronningens utsikt også, Ringerike er flott.

Nei, dette var mer generell info !

Tatt med mobilen; Tamrein langt inne i Trollsteinkvelven

Jeg har Atom LT (den mellomtykke), og Atom AR (den tykkeste). Velger disse over dunjakker når som helst!

Sammen med Bestyrerinnen på vandring i høyden. Etter en varm natt på Sandvatn, var det Stutaheia og Blåfjellenden som sto for tur. Som vanlig ble det en omgang med kost og fille før vi kunne forlate hytta, I tillegg var tørkehåndklærne tørre, og kunne brettes sammen og legges på hylla. Frokosten ble også litt «begrenset» i forhold til vanlig. Jeg hadde bare med egg og bacon for en dag. Det går helt greit med syltetøy og ost på brødskivene. Det så ut til å bli like varmt på fredag som på torsdag, Vi var likevel litt mer forberedt på varmen og Bestyrerinnen tok med mye mer vann. Turen over Stutaheia er ikke lang, bare ca 9 kilometer, men noen gode høydemeter både opp og ned. Fra toppen på litt over 1000moh til Blåfjellenden på 600moh, er det også noen bratte bakker – på slutten. Turen er satt til 3 timer, men folk flest bruker noe mer. Vi tok det med ro oppover det første bakkene. Med tørt berg, er det bare å gå rett opp, uten å tenke på å gli ut, Det er spesielt en plass det stien går langs et lite juv. Her holder jeg meg godt på «innsiden» og tar gode tak før jeg flytter beina. Bestyrerinne er helt upåvirket av at det er 10-12 meter rett ned til venstre. På toppen er det vidt utsyn mot - stein, berg og fjell – i alle retninger. Her oppe på omtrent 1000 moh går stien på «det prekambriske peneplan». Skikkelig gammelt fjell med lite næringsstoffer, og derfor lite planter. Det er stein som dominerer. Det er egentlig et fascinerende landskap. Flatt og åpent, med høy himmel. Nesten uten grønt og med småvann strødd omkring. I tåke kan det være et mareritt å finne fram om det ikke var for de røde T-ene. Vi tok det med ro over mot Svartedalen. Oppe i høyden var det en liten vind, som gjorde det helt greit å være på tur. Nå fikk vi sola bakfra, sammen med trekken, det ble aldri skikkelig varmt. Det går opp og ned i små bakker. Ikke mange meter opp, og heller ikke mange meter ned, men nesten aldre flatt. Helt ned mot kanten av Svartedalshålå, er det en ganske bratt bakke. Den har alltid gitt høy puls. En siste kraftanstrengelse før alle de lange og bratte bakkene ned mot Blåfjellenden. På det trangeste nede i Svartedalen ringte telefonen. Hvordan den kan ha fått signal det nede i dalen er et mysterie, men det må være en eller annen bergvegg som fungerer som «speil». Litt lengre nede traff vi på de første turgåere på motsatt vei av oss. Ved fossen i enden av Svartedalen er det mulig å se hytta, men det er fortsatt et langt stykke ned. Det tar minst en halv time å gå først ned og så over myrslettene mot brua og hytta. Nede ved Blåfjellenden er det mye mer frodig enn oppe på toppen. Gress og lyng og etterhvert bjørk. I løpet av de siste årene har det kommet en mengde småbjørk i området. Om noen år vil Blåfjellenden være skog – igjen. Nok en gang ankom vi en varm hytte og måtte sette opp alle vinduene. Det ble ganske folksomt i og rundt hytta. Det hang folk – i hengekøyer og det var slått opp flere telt i nærheten av hytta. For vår del ble det et opphold som vanlig med mange kjekke folk å snakke med. Les hele artikkelen

He he nei det var ikke mye å bekymre seg for. Har kommet meg fra Sulis til katterat og digger teltet vilt. Tror aldri jeg kan gå tilbake til en dør igjen. Også overraskende greit å holde på med alene etter et par forsøk. 😀 Flaggsnor er med men har ikke hatt bruk for annet enn til å lage til noe tørk. I morgen blir det retning Dividalen her, fra Björkliden tror jeg det blir.

Denne burde da være midt i smørøyet. Meget bra pris og venner av meg er førnøyd med sine produkter derfra. https://www.addnature.no/mountain-equipment-ms-arete-jacket-cosmos-692744.html

Ett mobilbilde fra en tidligere tur på vidda. Ny tur i september eller oktober. Håper jeg rekker før snøen kommer.

I forhånd til det med røyting, er det og stor forskjell på om hunden røyter mer i dotter, eller et og et hår. Har selv en røytefri/allergivennlig hund (for liten for de bruksområdene dere tenker), men overraskende mye sand/skit som finner veien inn likevell😂 Min må børstes og klippes jevnlig og. En del av de rasene og vil og trenge klær når det blir kaldt/vått, litt avhengig av størrelse og type. Ikke så mye personlig erfaring med rasene du nevner, annet enn at jeg er vokst opp med Riesenschnauser 😄

Hei og velkommen til Fjellforum Velge hunderase er alltid spennende. Først, dere har tatt med i vurderingen at ikke-røytende hunder ikke er "low-maintenance" ? Så hvis man ikke liker pelsstell bør man ikke skaffe seg en ikke-røytende hund. Da er det bedre å støvsuge. Ikke-røytende hunder krever børsting jevnlig og noen raser krever trimming/klipping relativt ofte. Hvis man ikke er av typen som går på og trimmer/klipper selv er dette en ekstrautgift man må ta høyde for. Så, har dere vurdert Airedale terrier? "røytefri" ved riktig pelsstell (men må trimmes), mellomstor sporty hund som er med på det meste. Må oppdras riktig og sosialiseres, men det gjelder de fleste hunder. Er oppvokst med en slik, og husker det som en fin familiehund.

For all del, ikke la folk fra internett påvirke deg til å forandre på dietten eller kaloriinntaket ditt uten å konsultere legen(?) først. Internettfolkene kjenner ikke deg, følg opplegget du har fått av den som kjenner deg bedre. Mitt tips ang spørsmålet ditt er å planlegge maten i forkant, lage den, og pakke den i porsjoner. Da kan du sitte på kjøkkenbordet med kalkulatoren og lage ferdig alle nistepakkene dine, skrive innholdet på pakken/posen, og du er sikker på å følge dietten din 👍 😊 Pakk måltidene inn i eks. plastfolie og legg i dagsposer merket «fredag», «lørdag», «søndag». Dette er også en fin måte å spare vekt og volum i sekken. Har du litt å ta av, tror jeg nok ikke det er noen som helst fare om du går «tom» noen ganger heller, du skal vel ikke delta i noen konkurranse

Ikke alt går som planlagt i varmen. Bestyrerinnen følger også med på værmeldingen for Frafjordheiene. Yr meldte om kjempevær noen dager fremover. Det ville Bestyrerinnen utnytte. Jeg ble tatt med på råd nær det ble spørsmål om hvor turen skulle gå. For en del år siden, gikk vi, Bestyrerinnen og jeg, fra Lortabu til Blåfjellenden. Litt senere gjentok vi turen, men da i følge med flere andre. Begge turene var svært vellykket. Bestyrerinnen så for seg en tilsvarende tur. Etter en sjekk i arkivet, må disse turen ha vært før 2010, med andre ord nesten tyve år siden. Den gang – før 2010 – var vi, både Bestyrerinnen og jeg bare ungdommer på litt over femti. Nå er vi begge nærmere 70. Bestyrerinnen var innstilt på å forsøke turen. På parkeringsplassen var det en del biler. Noen tilhørte sikkert dagsturister, men andre tilhørte folk vi ville treffe på veien. De tilbake mot bilen og vi på vei innover heia. Bakkene opp fra Lortabu langs lysebekken er lange og noen plasser ganske bratte. Vi brukte tid oppover, og var på toppen etter litt over en time. På flatene innover ville det sikkert gå greit. I begynnelsen var vi heldige og fikk noen skyer. Da vi kom opp på toppen av bakkene, var det blå himmel og sola skinte. Det ble etterhvert skikkelig varmt. I le av trekken var det helt sikkert over tretti grader. Bestyrerinnen er ikke like vant med varme og tur. Hun har også ofte problemer med å drikke nok. Etter hvert ble det tungt. Jeg hadde egentlig sett for meg at det ville bli nødvendig å ta en overnatting på Sandvatn. Ved Mangædne tok vi en diskusjon, men Bestyrerinnen var fortsatt innstilt på å gå mot Blåfjellenden. I toppen av bakkene opp av Mangædne ble det til at vi fikk gå videre «å se».... Ved stidelet ble kursen satt mot Sandvatnhytta. Bestyrerinnen var ikke helt i form til å fortsette. Det måtte en pause til. Alt for lite drikke og alt for høy temperatur. Det var kjekt å se Sandvatn hytta igjen, selv om jeg hadde vært inne for ikke så lenge siden. Utenfor hytta lå det en kar i skyggen. Han hadde tatt turen fra Langavatn, og vurderte å fortsette mot Lortabu og Hunnedalen. Det ble til at vi tok inn på hytta og ble til morgenen etter. Det var varmt på Sandvatn. Selv etter et bad – og vannet var ikke spesielt behagelig, var det varmt. Vi satte opp alle vinduene og fikk gjennomtrekk. Etterhvert ble det noe mindre en 29 grader inne. Bestyrerinnen måtte finne på noe, og satte i gang med vask av kjøkkenhåndkle. De tørket fort i varmen. Vi hadde ikke helt planlagt en overnatting utenom Blåfjellenden. Likevel gikk det helt greit. Som nesten alltid har jeg med mat til mer enn en natt. Middag – Fjordland – ble spist på kvelden, men det er nok av hermetikk på Blåfjellenden for mer en en dag – antakelig for omtrent 14 dager Det kom en dansk familie på fem litt senere. Og to karer tok inn på «Litle Sandvatn» utpå kvelden. Omtrent da det mørknet kom det en amerikaner som hadde startet i Hunnedalen og gått om Blåfjellenden. En lang tur. Det ble som vanlig en hyggelig kveld. Det var virkelig kjekt å få en kveld på Sandvatn. Det var en stund siden sist. Les hele artikkelen

Ikke alt går som planlagt i varmen. Bestyrerinnen følger også med på værmeldingen for Frafjordheiene. Yr meldte om kjempevær noen dager fremover. Det ville Bestyrerinnen utnytte. Jeg ble tatt med på råd nær det ble spørsmål om hvor turen skulle gå. For en del år siden, gikk vi, Bestyrerinnen og jeg, fra Lortabu til Blåfjellenden. Litt senere gjentok vi turen, men da i følge med flere andre. Begge turene var svært vellykket. Bestyrerinnen så for seg en tilsvarende tur. Etter en sjekk i arkivet, må disse turen ha vært før 2010, med andre ord nesten tyve år siden. Den gang – før 2010 – var vi, både Bestyrerinnen og jeg bare ungdommer på litt over femti. Nå er vi begge nærmere 70. Bestyrerinnen var innstilt på å forsøke turen. På parkeringsplassen var det en del biler. Noen tilhørte sikkert dagsturister, men andre tilhørte folk vi ville treffe på veien. De tilbake mot bilen og vi på vei innover heia. Bakkene opp fra Lortabu langs lysebekken er lange og noen plasser ganske bratte. Vi brukte tid oppover, og var på toppen etter litt over en time. På flatene innover ville det sikkert gå greit. I begynnelsen var vi heldige og fikk noen skyer. Da vi kom opp på toppen av bakkene, var det blå himmel og sola skinte. Det ble etterhvert skikkelig varmt. I le av trekken var det helt sikkert over tretti grader. Bestyrerinnen er ikke like vant med varme og tur. Hun har også ofte problemer med å drikke nok. Etter hvert ble det tungt. Jeg hadde egentlig sett for meg at det ville bli nødvendig å ta en overnatting på Sandvatn. Ved Mangædne tok vi en diskusjon, men Bestyrerinnen var fortsatt innstilt på å gå mot Blåfjellenden. I toppen av bakkene opp av Mangædne ble det til at vi fikk gå videre «å se».... Ved stidelet ble kursen satt mot Sandvatnhytta. Bestyrerinnen var ikke helt i form til å fortsette. Det måtte en pause til. Alt for lite drikke og alt for høy temperatur. Det var kjekt å se Sandvatn hytta igjen, selv om jeg hadde vært inne for ikke så lenge siden. Utenfor hytta lå det en kar i skyggen. Han hadde tatt turen fra Langavatn, og vurderte å fortsette mot Lortabu og Hunnedalen. Det ble til at vi tok inn på hytta og ble til morgenen etter. Det var varmt på Sandvatn. Selv etter et bad – og vannet var ikke spesielt behagelig, var det varmt. Vi satte opp alle vinduene og fikk gjennomtrekk. Etterhvert ble det noe mindre en 29 grader inne. Bestyrerinnen måtte finne på noe, og satte i gang med vask av kjøkkenhåndkle. De tørket fort i varmen. Vi hadde ikke helt planlagt en overnatting utenom Blåfjellenden. Likevel gikk det helt greit. Som nesten alltid har jeg med mat til mer enn en natt. Middag – Fjordland – ble spist på kvelden, men det er nok av hermetikk på Blåfjellenden for mer en en dag – antakelig for omtrent 14 dager Det kom en dansk familie på fem litt senere. Og to karer tok inn på «Litle Sandvatn» utpå kvelden. Omtrent da det mørknet kom det en amerikaner som hadde startet i Hunnedalen og gått om Blåfjellenden. En lang tur. Det ble som vanlig en hyggelig kveld. Det var virkelig kjekt å få en kveld på Sandvatn. Det var en stund siden sist. Les hele artikkelen

https://www.fjellsport.no/exped-synmat-9-lw-liggeunderlag.html?q=exped synmat Topp underlag til kanonpris! Du vil garantert ikke angre på 9 cm. Tore

Ja, de fungerer bra! Fint å kunne ha de på i camp og ta av ytterlaget og ha de inn i soveposen. Gjør også toalettbesøk mye enklere. Western Mountaineering, Enlightened Equipment osv, lager nok lettere dunsokker, men de kan man jo bare bruke i soveposen.

Altså jeg ligger stikk motsatt som forrige natt nå. Og litt annen vinkel ifm vinden. Ligger litt for mye i le i forhold til varmen så jeg vil ha litt vind inn 😂 jeg er skikkelig ukonsekvent.

Hei Svein, og velkommen! Ut i fra hva jeg har sett av bildene du har delt, kan jeg ikke si at jeg har bitt meg merke i at potensialet for vektnedgang har vært noe som har slått meg som påtrengende, så jeg vil tro at det enkleste er å redusere vekta på utstyret. Det er mange flinke folk og masse inspirasjon å hente her, bare pass deg så du ikke blir bitt av «lettpakkerbasillen» for da kan det fort gå ut over den nødvendige komforten, og det vil man jo prøve å unngå!

Btw. Vet ikke om det kalles ekstremsport å sove ute i denne vinden her, men jeg kan bekrefte at jeg er her fortsatt etter en god natts søvn, og at teltet står dønn solid. Flaks 😂

Ligger en begrensning på hvor mange poster man kan skrive pr. dag når man er helt nytt medlem, greit for å hindre spamkontoer å gjøre masse ugang. Den oppheves relativt kjapt, så med en gang du er "aktivt medlem" er det bare å skrive av hjertets lyst. Vi endrer status til aktiv medlem manuelt ved behov. Liggeunderlag: oppblåsbart er gull, isolert oppblåsbart vel og merke. Skal ikke være veldig kaldt før kulda slår igjennom fra bakken. Anbefaler å kjøpe et som oppgir R-verdi og har vel strengt tatt ikke opplevd at et underlag er for varmt, så ikke noe problem at underlaget skal holde i mange minusgrader. Litt ut i fra kroppsform og sovestil er det også greit å se litt på bredde på underlaget. Siden komfort var et tema her. Jeg sover ikke så rolig at 48/51 cm brede underlag tilsier komfort for meg, så selv er jeg fryktelig glad i LW underlagene til exped. Men det er jo fryktelig individuelt.

Hehe, F16-versjon!! Jeg måtte google. Den kleggen har vi en del av på Hurum, men oppe i Hedmark så jeg bare en, ved parkeringsplassen da vi skulle dra. Her nede har jeg blitt stukket av den et par ganger, og ja, det blir blemme og sår av den også. Den typen som bet så fælt minner meg mer om Tunefluen i utseende. Ca 3-4 mm lang, stripet kropp. Så ut som en forstørrelse av knotten, og svermet veldig. Brukte litt tid på å sette seg ned og bite, og stikkene merket jeg ikke noe særlig. Derfor var jeg ikke så nøye med å vifte de vekk heller, og først i bilen på vei hjem begynte det å klø. Syns bare det er så rart at det væsker sånn. Jaja, luksusproblem i vårt lille land Har fått fatt i Eurax og smurt, takk for påminnelsen elgen! Det hjalp.

Var der for en drøy uke siden, tok en drøy time å gå opp til Renndølsetra. Utrolig trivelige folk som driver den! Vi møte på 20talls geiter som gikk på beite der. De er veldig pågående og vant til folk. Hadde med hunden, ingen problemer men hun er veldig vant til sauer og geiter.

Fra DNT: "Korteste vei til Innerdalshytta er fra parkeringen på Nedal i Viromdalen. Følg gårdsvei hele veien inn til hytta, det er ca 1,5 timer gangtid inn til hytta og 1 time fra hytta til Nedal." Du kan også nå Langvatnet fra Storlidalen. Sykkel opp til Tovatna og følg stien innover til vatnet....

Som langvarig innehaver av førsteklasses fedme vil jeg si at sekkvekt er langt viktigere enn kroppsvekt. Mest fordi jeg syns at det passer best sånn, men det er også forskjell på belastningen fra noe man bærer og noe som er del av kroppen.

Sommerferie og hytteliv nå etter en tur på Fosen for å hanke inn to kommunetopper. Kommunetopp 1: Finnvollheia (Åfjord). Kommunetopp 2: Storheia. Gårsdagens tur i hytteområdet gikk i mitt favorittområde; Kjølifjellmassivet. Ble en tut opp til toppen av Kjøliskarven. Uvanlig folksomt i området denne dagen. Lett å finne veien denne gangen siden det var merket hele veien til topps pga terrengløp kommende helg.

Trek ' N Eat har også Helmelkspulver. Skal bestille å teste på neste etappe https://scandihills.no/produkter/256-frysetoerket-melkepulver/13868-melkepulver-250-gram/

Da har vi vært i @a_aa’s rike. Sherpaer har laget flott sti/trapp opp til Ulleriken. Med det varme været ble jeg heit i toppen. 1 time og 40 minutter i kø for de som tok taubanen opp. Tåka lettet på veien opp. Mange mulig ruter til toppen. Det var 4 store båter så spørs om køen skyltes dette, pluss midt i turistsesongen. Vi sitter på toget nå og jeg gleder meg til turen over fjellet 😀

hei Tok en liten 3-dagers tur fra hytta i fjellet mellom Ål og Hemsedal innen regnen kom og været ble alt for varmt. Første natt var dog ganske kall og med norra vind, omkring ca 4 C, som sommerposen er normert til. Da kunne jeg ønsket, at jeg ikke hadde lagt termosbuksene att pgr av vektbesparelse. Eller hadde en fleece innerpose med. Det var dog bedre neste natt i lunere strøk ved en fin strand. Det var ikke lange turen i distanse, men for å ha det koselig, fiske litt -uten å fange noe da. Og brødbakst. De 2 huskyer er gode turkompiser bare besværlige i in-fight med søye med lam og rypeunger med flaksende rypemor. Ultra koselige i teltet, hvor de først forsøker å erobre soveposen, men ender med den ene ved skulderen og den annen ved låret - gir litt ekstra varme. Elgen

Surstrømming...

Lite bilde av en av teltplasser mine på 14 dagersturen jeg var på hardangervidda

Ut på en tur i pøsregn og skodde. Måtte lufte litt i ermene for å drenere ut svetten regelmessig! Uansett kaffe måte kokes.

En nevø har spurt en stund om å få være med på fjelltur. Han har aldri overnattet i telt. Kjøpte et billig & stort telt, da mine "vanlige" telt er for små til to personer. Vanligvis bruker jeg en sekk på 46 liter med plass til alt (liggeunderlag festet utenpå sekken). Til denne turen, måtte jeg ta den store sekken på 110 liter, som ble fylt opp 100% - med telt og to liggeunderlagt festet utenpå sekken. Jeg valgte Blefjell-området pga. nærhet til Oslo. Gutten ønsket ikke å gå så langt, så da endte vi opp ved Nordstulvatnet, bare 1,4 km fra parkeringsplassen. Tiden ble brukt på fiske. Dessverre ikke én eneste fisk ble dratt opp, men gutten var likevel fornøyd, og spurte allerede på vei hjem, om vi kunne ta en ny tur. 50-60% av maten ble tatt med hjem igjen. Tok med for mye, da jeg var usikker på hvor mye nevøen kom til å spise. Masse klær som aldri ble brukt… Noen erfaringer lært, og sekken kan bli betraktelig lettere neste gang. Det var fryktelig mye knott tirsdag ettermiddag/kveld til onsdag morgen. Åpnet teltdøren noen sekunder, kom det masse knott inn. Kroppen er full av bitt fra både mygg og knott. Blefjell er uansett satt på listen over fremtidige turer, men da litt mer i høyden. Som en «premie» for at alt gikk så bra med tur og overnatting, fikk gutten et telt som jeg har pensjonert. Han fikk også soveposen han brukte på turen (som jeg også har pensjonert fra mitt bruk). Da får turutstyr som ikke brukes lengre, muligheten til nytt liv.

Jeg har gått over til å bruke denne typen flaske til rødsprit. Fikk tips av en turkamerat for noen år siden og har falt helt for løsningen. Flasken har hendig utløserkork med helletut. Jeg tar av ytterste flammespreder og heller rødsprit ned gjennom hullet slik at den renner nedover brenneren og havner i skålen. Dette er enkelt og gir veldig lite søl. Jeg bruker en flaske som rommer en halvliter. Holder greit til ti dager eller lengre om du ikke overforbruker.

Vært i Trillemarka. Kun 1,5t kjøring fra Drammen, det var jammen en gjemt perle ! Kjørte nesten helt inn, kun 10 minutter gåing fra parkeringa så var det et flott vann allerede. Mye gammel skog, snaufjellstopper og vannkulper omringet av trær og fjell. Ørreten var veldig bitevillig også, det var nesten konstant vaking på alle vannene i var på. Turte nesten ikke kaste uti duppen med mark for de likte den veldig godt. Vil helst ikke knærte fisk uten å spise den etterpå. Så vi forlenget fiskegleden med å kaste spinner og sluk etter vakene da fisken var litt mer skeptisk til den. Men, den beit også på de etterhvert ! Jeg så ca 2 mygg på hele turen, det trodde jeg ikke var mulig. Eneste som var litt slitsomt var kleggen på dagtid og knotten etter sola gikk ned. Men, alt er bedre enn mygg. Vi mista også et beist av en fisk, den hopppa og sprella over vannflata på et tidspunkt og jeg er sikker på at det var minst en 3 - 4 kgs ørret ! Uheldigvis så røyk snøret, en 0.12mm fireline. Enten så var det slitasje på snøret eller så var fiskeknuta mi for dårlig 😩 Fjellgeita vår.

Fra gårsdagens tur i nærheten av Kjølifjellet.

Om man sitter så, er jeg enig. Er ikke veldig vanskelig å ligge i ett Unna med med innertelt/yttertelt åpent og kose seg. Har aldri fått samme "gapahukfølelsen" i ett tunnel Har man mesh innertelt så får man nesten samme følelsen selv med innerteltet stengt. Ja, kjøp telt fra produsent som ikke bruker kjøperne som testpersoner

Kjørte til Eresfjord, videre opp Kanndalen, og parkerte på Gaddhaugen. Målet var Ryssdalsnebba. Gikk opp (ca. 280 høydemeter) til Nordmørsskaret. Da var klokken 22:20, og telt ble satt opp. Neste morgen våknet jeg kl. 06:00 av alarmen. Alltid litt spenning i å åpne teltdøren. Tykk tåke. Ble derfor liggende i teltet og halvsove i 5 timer, uten at det hadde noe effekt på været. Til slutt bestemte jeg meg for å starte turen mot Ryssdalsnebba. Tenkte at det var OK å gå opp på neste platå (ca. 400 høydemeter) da jeg har vært der en gang tidligere. Sikten skiftet fra å være noen få meter, til å åpne seg litt mer av og til. På den ene siden er det flere hunder meter rett ned. Så holdt meg godt fra kanten. Tok ikke sjansen på å gå lengre enn det jeg har vært før. Så da var det bare å gå ned igjen, pakke sammen campen og dra hjem.

Det er helt klart mye telt for pengene, det tar all plassen i stua:

Jakttur, Senja, 18.nov. Huawei P20 Pro

Bruker noen gamasjer fra Stomberg, sommer som vinter. Både på lave og høye støvler med kort og lang bukse Syntes det er veldig greit å avslutte dagen om det er telt eller hytte med å ta av de gjerne litt sølete gamasjene og ha rene lisser på støvlene, rene buksebein på buksa eller legger om det er shorts. Og som nevnt tidligere her, det blir ikke noe risping i leggen når en går med shorts