Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 26. juli 2019 i alle områder

  1. Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker. Villcamping er ikke tillatt. Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue. Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur. Vi var i grunnen heldige der. De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen.
  2. 1 kg kroppsvekt er ikke det samme som 1kg i sekken. Går med 10kg på ryggen. Har gått ned fra 105 til 72. Jeg er sterkere i kroppen men ikke f.. Om jeg kan slenge 43kg på ryggen og tro at det er det samme som 105 pluss 10kg sekk! 😁
  3. NPL gjennomført 1.mars 2018- 5.juli 2018 3002 km ble turen Fantastisk! anbefales
  4. jeg kontaktet produsenten. Fullstendig avslag... de fraskriver seg alt ansvar pga utløp av garanti. Møkkatelt. Møkkamerke. Aldri mer. Men jeg skal forsøke å reparere duken...
  5. Sikker på at det ikke var blinding? (trekantet, mindre F16-versjon av klegg). Var i Fyresdal akkurat og der var blindingen helt forferdelig. Vi hadde permethrin-impregnerte klær og sekker, myggmiddel med 50% DEET, Thermacell myggjager. Jeg kan skrive under på at myggen og knotten ikke var plagsomme, men blindingen bare lo av alle remediene. På et tidspunkt er jeg sikker på at den satt på capsen min og slikket i seg permethrin. Løsningen er total resignasjon, men panikken grep meg et par ganger også... Uansett - den etterlater seg ofte en liten "blemme" etter stikket.
  6. Det er sikkert mange tråder her om liggeunderlag. Men jeg er ingen proff. Skal ikke på ekspedisjoner. Jeg skal bare på teltturer med min sønn. Og der er så ufattelig mange underlag å velge i. Sjelden jeg er på telttur, men husker fra siste tur at rygg og kropp var ganske gåen etter ei natt i telt. Jeg trenger derfor noe som er bra for rygg og kropp. Komfort. Prisen er også viktig siden det ikke kommer til å bli brukt så ofte. Hva vil fungere best? Oppblåsbart? Vekt har ikke så stor betydning, da jeg neppe får i pose og sekk til en rimelig penge. Er sterk og kan bære ett stykke. Vil nok bare bli brukt om sommer og trenger derfor heller ikke å tåle kulde. Noen tips?
  7. 27 grader i marka når vi reiste på tur kl 19.30. Kampen om multene, bare 3 biler på parkeringsplassen. Jeg er med som huggorm-skremmer, elg-skremmer og har ansvaret for å lede konemor på den rette vei. Det siste er nok veldig lurt, ellers hadde turen blitt lang. Vi hadde en solid gjennomgang etter multer for noen år siden, og de GPS punktene er gull verdt. Nå er de overført til Topokart appen, og det funker faktisk bedre en Garmin 64. Nede igjen kl 22.00 og sola bak eneste skya på himmelen. Ny rekord, vi plukket det vi trenger for et år på kort tid. Supermodne bær.
  8. Jeg hadde reklamert, mine røk også etter kort tid. Sømmen røk på innsiden, og jeg reklamerte så fort jeg kom ned fra fjellet. Men reklamasjon tok litt tid så jeg kjøpte Chrispi Briksdal i mellomtiden. De funket enda bedre, så Scarpa gikk ubrukte på finn....
  9. Jeg hadde reklamert på dette. Innersiden ser ikke bra ut etter så kort tids bruk.
  10. Om det er best sånn så foretrekker jeg også å sove motsatt vei av hva tegningen sier. Med hodet mot baksiden. Baksiden er der teltduken går helt ned i bakken. Og baksiden står mot vinden. Her er baksiden mot vinden (rett inn fra venstre i bilde) så jeg får dessverre ikke hatt åpningen rett mot fjellet.
  11. Takk for en supder turrapport! Så ut som et flott område som frister til et besøk.
  12. Var der ifjor på denne tiden, og ved Renndølssetra og Innerdalen turisthytte er det naturligvis litt folk, men mesteparten var på dagstur. Der er det også kyr og sau. Vi gikk opp den flotte og bratte stien i Renndalen og videre til Langvatnet. Der oppe så vi veldig lite folk. Innover Innerdalen kan jeg se for meg at det kanskje er litt mer folk siden det er litt mer lettgått.
  13. Generelt mye folk i Innerdalen, ihvertfall med været som er meldt nå. Innerdalen er også en del av SignaTur ruta DNT framsnakker. Du blir nok ikke alene. Trekker du litt vekk fra DNT nettverket skal du ikke gå så langt før du er nesten alene..... Vet ikke så mye om sau, men ser / hører alltid sau når jeg er i Trollheimen.
  14. Det er en del år siden, jeg har været i Innerdalen, så jeg kan desværre ikke svare på spørgsmål om de aktuelle forhold lige nu.
  15. I bekken, som kommer oppe fra Renndalen og løber ned til Renndølsetra, er der nogle små fine badekulper. Stien over Bjørråskaret til Todalen går lige forbi.
  16. Ordet bærekraft har blitt utvannet siden Gro Harlem Bruntland lanserte det i forbindelse med FN-rapporten Vår felles fremtid. Konklusjonen her må være at det er best å kjøpe lettere utstyr, for da klarer man seg med mindre bærekraft...
  17. Ser det er påpekt før, men er vel så viktig å gjenta. Det å gå ned i vekt er ikke lett. Ernæring er et fryktelig komplekst felt og det blir altfor enkelt å kun oppsummere det med termodynamikkens enkle lover. Lovene gjelder, men det er ikke slik at to personer med lik kroppsvekt nødvendigvis har likt energiforbruk, også om de har lik muskelmasse. Derfor blir det altfor enkelt å hevde at identisk energi-inntakk vil føre til samme kroppsvekt. Det har blitt vist at en person som veier 100kg, men slanker seg til 80kg må spise mindre enn en som veier 80kg fra før for å opprettholde den kroppsvekten. Så kommer det med at vekt i sekken vil oppleves tyngre, over en viss grense, enn å veie mer. Jo lengre vekk fra tyngdepunktet man har vekten, jo tyngre vil det oppleves pga vektarm. I tillegg er jo det lettere og kjekkere å få seg nye greier.
  18. Her er noen kleggtyper, bl.a. Binding som @Kikut nevner. Har merket den forskjellige steder på Østlandet, bl.a. i Femunds traktene. https://no.wikipedia.org/wiki/Klegger
  19. Som langvarig innehaver av førsteklasses fedme vil jeg si at sekkvekt er langt viktigere enn kroppsvekt. Mest fordi jeg syns at det passer best sånn, men det er også forskjell på belastningen fra noe man bærer og noe som er del av kroppen.
  20. Da vi hadde parkert bilen i Hønefoss sentrum, på eneste stedet omtrent det er gratis, tok jeg den første 10 på topp turen i år. Dette for å kjøre minst mulig. Så da prøver jeg å ta noen av disse turene når jeg er i nærheten. Runden heter elvelangs, og er den kjedeligste turen i år tipper jeg. Da er det 19 turer til å gå, hvis jeg greier alle i år. Men det var 20 grader kl 22.00 så blir nok ikke tropenatt. Vi måtte svinge oppom Nordmarka og Dronningens utsikt også, Ringerike er flott.
  21. Trek ' N Eat har også Helmelkspulver. Skal bestille å teste på neste etappe https://scandihills.no/produkter/256-frysetoerket-melkepulver/13868-melkepulver-250-gram/
  22. Da har vi vært i @a_aa’s rike. Sherpaer har laget flott sti/trapp opp til Ulleriken. Med det varme været ble jeg heit i toppen. 1 time og 40 minutter i kø for de som tok taubanen opp. Tåka lettet på veien opp. Mange mulig ruter til toppen. Det var 4 store båter så spørs om køen skyltes dette, pluss midt i turistsesongen. Vi sitter på toget nå og jeg gleder meg til turen over fjellet 😀
  23. Jeg klarer ikke helt å sympatisere med de norske kjedene med XXL i spissen, spesielt ikke med tanke på alt grums som har kommet frem i media den siste tiden. Har man derimot en lokal, uavhengig sportsforretning på hjørnet så er jeg helt for å støtte den, så langt det lar seg gjøre.
  24. Lønner seg nok å lese litt på vilkårene ja.. Det er ubehjelpelig dårlig språk på mange av disse sidene og det kommer ikke frem at alle disse avgiftene kommer i tillegg. Men det bør vel ringe en bjelle.. Tror disse tradeinn, snowinn, trekinn osv er samme butikk mer eller mindre..
  25. Skulle helst hatt et par LaSportiva klatresko men for samme pris fikk jeg en Osprey Xena 85 liter, et par nette, lette og knallgode Salewa Crow og en vaffel med brunost, så da ble det sånn 😂 Veldig gode sko. Endelig noe veldig lett, nett og smalt for mine føtter. Har Salewa fra før og de har vært gode men de er litt store og tunge. Disse veier mindre enn LaSportiva også. Win 👌🏻
  26. Da er hele min Osprey-familie samlet og redo 👌🏻 85 liter og lilla med rabatt så jeg fikk råd til en vaffel med brunost til frokost. Noe lykke kan man kjøpe. Endret på beltet på LA som vist over. Men det hjalp fortsatt ikke. Spenna ville fortsatt presse på magen i oppoverbakker.
  27. Akkurat. Siden jeg padlet blå kajakk var valget om den guleste vesten jeg kunne finne, enkelt. Og gul åre. Jeg vil synes godt på lang avstand. Så en signalrød caps ble også kjøpt inn for dette formålet. Man er ganske sårbar i en liten kajakk. Og bølger det litt, så synes man bare tidvis også.
  28. Tom42

    Hva gjør jeg nå?

    Ja, jeg har tatt en sjefsavgjørelse, jeg drar i morgen.
  29. Enig i at fisket var bra i dette området,kom ned igår etter en uke på vestvidda.Persa med en fin ørret på 2kg (2045gram) samt 1.2 og 1.3! Var helt skjelven etterpå...
  30. Det er sånn det skal være og glad du tålte spøken! For å faktisk besvare trådens tema så foretrekker jeg selv litt ofte litt tyngre/større sneller enn mange. Delvis fordi jeg bruker mono og må ha plass til litt snøre, og delvis fordi jeg synes for lett snelle gir litt dårlig balanse. Til ferakvannsfiske kjører jeg 5,5 fot UL 1-11g + 500-snelle, 6 fot 3-14g og 1000-snelle, og 9 fot 3-14g og 2500-snelle. Det synes jeg er passe komboer som gir god balanse.
  31. Nope,bare å se på teltets konstruksjon. 🙂 Hva er hekken/baksiden og hva er siden på Orion & Venus da? 😄 For meg er baksiden den delen med to stenger hvor duken kommer helt ned til bakken (siden vekk fra inngangene). (Venus på bildet.)
  32. En nevø har spurt en stund om å få være med på fjelltur. Han har aldri overnattet i telt. Kjøpte et billig & stort telt, da mine "vanlige" telt er for små til to personer. Vanligvis bruker jeg en sekk på 46 liter med plass til alt (liggeunderlag festet utenpå sekken). Til denne turen, måtte jeg ta den store sekken på 110 liter, som ble fylt opp 100% - med telt og to liggeunderlagt festet utenpå sekken. Jeg valgte Blefjell-området pga. nærhet til Oslo. Gutten ønsket ikke å gå så langt, så da endte vi opp ved Nordstulvatnet, bare 1,4 km fra parkeringsplassen. Tiden ble brukt på fiske. Dessverre ikke én eneste fisk ble dratt opp, men gutten var likevel fornøyd, og spurte allerede på vei hjem, om vi kunne ta en ny tur. 50-60% av maten ble tatt med hjem igjen. Tok med for mye, da jeg var usikker på hvor mye nevøen kom til å spise. Masse klær som aldri ble brukt… Noen erfaringer lært, og sekken kan bli betraktelig lettere neste gang. Det var fryktelig mye knott tirsdag ettermiddag/kveld til onsdag morgen. Åpnet teltdøren noen sekunder, kom det masse knott inn. Kroppen er full av bitt fra både mygg og knott. Blefjell er uansett satt på listen over fremtidige turer, men da litt mer i høyden. Som en «premie» for at alt gikk så bra med tur og overnatting, fikk gutten et telt som jeg har pensjonert. Han fikk også soveposen han brukte på turen (som jeg også har pensjonert fra mitt bruk). Da får turutstyr som ikke brukes lengre, muligheten til nytt liv.
  33. Jeg tillot meg akkurat å knegge litt høylytt i sofaen
  34. Skulle noen dager på Hardangervidda men ble utkonkurrert av myggen 😳 Fikk beskjed om å pakke for glamping, for vi skulle ha med kløvponni. Genialt. Men sekken min har aldri vært tyngre 😂 jeg fikk brått mat for flere dager for tre personer i sekken gitt. Men luksusen bar ponnien på. Hvem skulle trodd at denne lille rakkaren her skulle gjøre en så god jobb. For et par år siden dro en venninne og jeg til Danmark for å kjøpe ponni og kom hjem med Icey. Icey har lest «Den Store Ponnitriks Boka» fra perm til perm. Til og med bidratt med noen avsnitt. Han hadde heller aldri gått på annet enn flat grus og gress. Dette blir en bra fjellponni, sa vi, og tok han med oss. Og jaggu ble han det også. Turen gikk inn til Gjeitsjøen fra Dagali. Nydelig sti og perfekt vær. Men mygg. Vi stressa men fiksa det greit, men for dyrene ble det uutholdelig. Så ille at vi måtte pakke ponnien inn i en presenning. Btw vi trodde vi hadde gjort den tissesikker. Noe som viste seg at vi ikke fiksa 🤦🏼‍♀️ Så det var bare å pakke sammen etter en natt og dra hjem
  35. Tok meg en liten tur i elva igår, det kan jeg trygt si var en suksess! 12kg veide beistet og er ny personlig rekord for meg Nå har jeg til sushi en god stund fremover!
  36. Fantastisk vær å våkne opp til 17 mai. På toppen av Dronningstien ved oppstigningen fra Røte.
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.