Vinnerliste

Lite bilde av en av teltplasser mine på 14 dagersturen jeg var på hardangervidda

Det er kanskje viktigere å kjøpe seg et telt og komme seg på tur enn at hver minste lille detalj skal være gjennomtenkt? Hva som er optimalt for den enkelte varierer jo fra person til person, og det finner man egentlig bare ut ved erfaring. Erfaring er umulig å opparbeide seg mens man sitter inne og leser om vinklene på dørene i det "perfektet teltet". Trådstarter spør om to konkrete telt, ingen av dem er Keron. Så da kanskje "Har du vurdert Keron?" Hadde vært en grei åpning før man drar hele tråden i den retningen? Pris er faktisk en ganske avgjørende faktor for mange, og hvis man ikke har tenkt å sitte å vente på et tilbud eller vil kjøpe brukt så utgår kanskje et telt til over 10 000 kr, når de man snakker om i åpningstråden er telt man relativt ofte får til halve den prisen i outleten til Helsport. Pris er riktignok ikke nevnt som en faktor her, men det er jo faktisk ingen som svarer på spørsmålet trådstarter stiller Spitsbergen vs. Fjellheimen ...

Jeg er vel litt enklere og kjøper det teltet jeg har mest lyst på og som jeg kommer til å beholde i mange år (No offence @Memento mori og @Terka ) Da venter jeg heller til jeg har råd til å kjøpe ønsket telt. For jeg kjenner meg selv såpass godt at om jeg kjøper noe billigere som det er endel "småfeil" på så vil jeg irritere meg over dette på turene. Fordelen med Hilleberg kontra endel andre konkurenter er at de ikke bytter modeller så ofte. Dvs. at teltene er gjennomprøvd slik at man slipper å være betalende "forsøksperson" for en produsent !

Jeg har eid Fjellheimen X-trem 3 camp som er veldig likt pro-versjonen. Det er et godt telt, men jeg solgte til fordel fot et Keron 3. Det er like tungt, og har omtrent samme totalareal, men takhøyden er generelt bedre pga. like lange teltstenger. Med to mindre fortelt har jeg ikke savnet camp-fortelt. Men nå foretrekker jeg å ha det meste i innerteltet. Slik er telt vanskelig, man har ulike preferanser og det blir kompromiss uansett. Hvis økonomi ikke er noe stort problem, og du vil slippe skrånende fotender (det jeg mislikte på Fjellheimen) så hadde jeg absolutt vurdert Keron 3. Jeg ga 8100 for mitt på Fjellsport tidligere i år.

Ut på en tur i pøsregn og skodde. Måtte lufte litt i ermene for å drenere ut svetten regelmessig! Uansett kaffe måte kokes.

Hva er det du insinuerer @tubbs??! 😮 Jeg beholder da neesten alle teltene jeg kjøper 😁 (Men i år er ett solgt og et byttet bort. 😉) For min del påvirker ulike brukerbehov og antall brukere hvilke telt jeg har. (Har fortsatt ikke funnet det ene teltet som scorer topp uansett behov) @Pettit, ikke helt det samme men nærliggende: Vi hadde Fjellheimen 4 Camp Extreme for noen år siden, og bodde fint 2 voksne og 2 barn i det både vinter og i barmarkssesongen. Etter at Fjellheimen flyttet ut bruker jeg nå Spitsbergen 4 Camp på vinteren og som basecamp for 4 personer i barmarkssesongen. Spitbergen har bedre bruksvolum i innerteltet og fortelt pga rette endevegger i innertelt og full takhøyde fremmover i det største forteltet. For de telt som nevnes innledningsvis: - Spitsbergen Pro 3 Camp har 10 cm mer bredde i innertelt og 15 cm mer bredde i forteltene, like lange teltstenger alle steder (Ikke mulig å ta feil), + tidligere kommentar. - Fjellheimen Pro 3 Camp veier 1,1 kg mindre (ihht Helsport.), og er 70 cm kortere/15 cm smalere (potensielt lettere å finne en ok plass å sette det opp i barmarkssesongen.) EDIT: Og siden Fjellheimen har mindre innvendig volum så vil det være lettere å få opp litt varme i dette vinterstid enn i Spitbergen. Begge duger finfint. Jeg ville valgt ut fra de kriteriene du selv vektlegger mest.

Vel. Eg kjøpte mitt Keron 4GT i 2013 eller 2014. Med rabatt/tilbud på Fjellsport gav eg 8000.

Her er @Gittiamo sin og den vesten jeg bruker nå. Gittiamo sin var litt i minste laget i omkrets (utenpå tørtopp) når jeg tok med feil vest. Jeg er 175 cm, lang i overkropp og kort i lortefallet. (Ligger og veksler mellom M og L i trøyer/jakker). Husker ikke ikke min modell men kan sjekke senere. Synes den går litt langt ned foran ift spruttrekk mtp rulling og generel trivsel, men ellers bra. @Marius Engelsen, jeg vurderer å gå tilbake til type vest jeg brukte når jeg drev med elvepadling, eller en mellomting som Palm Extrem som er laget for både hav og elv:

Takk @tubbs, tror du er min nye bestevenn her inne nå 😁 @Gittiamo, dorsk som en torsk? 🤔😮🤣

@Terka er mer som en elegant delfin

Hverken hvalross eller makrell 😂 en grei torsk kanskje? 🤔 Jeg har ofte fått gnag oppe ved nakken før. Mener å huske at det ikke skjer på denne.

Er Terka som en hvalross, eller mer som en makrell? Er lommene i veien for bevegelse eller optimal padleteknikk? Også når det skal padles fort?

Lofoten vs Fjellheimen er natt og dag i forhold til hvordan de skrår. Hvertfall 2018-modellene. Jeg bytta fra Lofoten til Keron (som vintertelt). Keron ble nok litt overkill, men jeg fikk en god deal på det. Et alternativ mellom Keron/Spitsbergen og Fjellheimen er jo Hilleberg Kaitum. Helt rette vegger (pga to innganger), men veier en halv kilo mindre enn Spitsbergen.

Her var det mye engasjement og svar. Økonomi har ikke vært så viktig her for min del. Problemet mitt er at jeg blir så sykt usikker på hvilke jeg vil trives best med, og det er jo vanskelig å vite uten veldig sterke preferanser. Var veldig gira på Fjellheimen inntil jeg oppdaget Spitsbergen til en rimelig penge. Hadde Lofoten før og det røk rett ut da jeg syns det ble altfor lavt i fotenden. Det jeg er litt redd for med Fjellheimen. Men jeg har kanskje 20 ish døgn ute i året, men blir veldig opphengt i detaljer og hva jeg skal ha så går litt over styr. Kjøper alltid brukt/rimelig så jeg får solgt til minimum kostprisen men jo fler man tester jo mer usikker blir jeg. Før var Reinsfjell Pro teltet en favoritt. Inntil jeg oppdaget Allak og kjøpte det. Ikke prøvd det enda, men likte det veldig godt. Kjøpte en Bergans Wiglo 4 før jeg dro på ferie nå da vi skulle ha et par dager i telt mellom 2 etapper. Dødsfornøyd med det, men da som Camp. For tungt å dra med rundt. Så konklusjon er vel at for mye tanker i hodet skaper trøbbel og usikkerhet og et rop om hjelp her inne 😀😀 og responsen her setter i gang noen spennende tankeprosesser. Mange her med mye erfaring. Selvom det også ofte ender i avsporing, hehe. Også kikket på Keron GT3/4 men venter på det gode brukttilbudet for å teste det og. Klarer nok ikke slå meg til ro uansett, jobber med salg og syns det er gøy med gode kjøp/salg og stadig bytte så lenge det går rundt økonomisk. Uansett ligger det er Spitsbergen og fjellheimen og venter på posten når jeg kommer hjem fra ferie.

Først @Monitor - Velkommen til Fjellforum og ditt første innlegg. Telt er i prinsipp et valg mellom mange kompromiss. Det gjør valg av telt til en vanskelig prosess, og jeg har kommet dit at du kan ikke helt greie å se alle løsninger før du får sett teltet fysisk, og helst testet det i mye vind. Og jeg har vært gjennom en del telt. Vi mennesker er av og til opptatt av ting som kan sammenlignes, det gjelder oppgitte mål, oppgitt vekt og pris. For noen er hvor mye % rabatt viktig, for andre hva det koster i kr. Noen bytter telt ofte, andre har sitt i 25 år selv med mye bruk. Ting som gjør at valg av telt er litt av en øvelse, er at du må se etter hva de ikke skriver. Feks minimums vekt. Det skal være inner og yttertelt, og stenger. Noen produsenter tar vekk noen barduner og flytter de over i reservedelsposen (Exped) - barduner som er kritiske om det blåser litt. Alt for å få ned vekta. Mange oppgir minimumsvekt som ikke stemmer, alltid tyngere enn oppgitt - helt oppi 10-15%. Oppgitte mål spesielt liggelengde på 220-230 cm har ikke noe å gjøre med praktisk liggelengde på mange telt, unntaket er ekte tunneltelt hvor veggene er helt loddrette. I utgangspunktet er telt en helårsbolig. Den skal tåle alle de værforhold som du finner på fjellet, ved sjøen og innlandet. Selv om vinden snur, er dette normalt ikke noe problem for et telt, for eksempel et ekte tunneltelt, som bardunert riktig. Et bra telt, har gode ventiler som kan reguleres i både yttertelt og innertelt. Teltduken går også helt ned til bakken, dette for at insekter og snø ikke skal komme inn. Ventilene må ha myggnetting, som kan fjernes for å få bedre ventilasjon. Myggnettingen har to funksjoner, insekter om sommeren, snøføyke om vinteren. Når teltet blir vått, blir også duken litt lenger, slik at du må stramme i festen, for å få et stramt og fint telt. Silnylon strekker seg opptil 3% , det blir mye når det er 5-6 meter med duk. Opptil 18 cm, hvordan dette løses er lurt å se på, så ikke kapp stenger uten å vite hva du gjør. Det bør også være myggnetting i både innerdør, og ytterdør, slik som Hilleberg keron serien har det. Det sørger for at du kan få en god ventilasjon selv på varme dager. Siden det ofte er stein i grunnen, der hvor teltet skal settes opp, er det viktig at det finnes justeringer og strammemuligheter for pluggfester.  Det må være god avstand mellom innertelt og yttertelt, uten dette vil de kunne komme i kontakt med hverandre og du kan få fuktighet inn. Derfor er et riktig strammet telt isforholdene til om det er fuktig meget viktig. Etterstammer du et vått telt som tørker, vil det ryke i praksis. Det bør heller ikke være store rette flater, da er teltet mer utsatt for vind. Et bra telt har også liten avstand mellom hver til stang, det sørger for at du kun har et bra feste, og ikke kan blafre så mye. Har du i tillegg tynn duk, vil det bli mere blafring.  Alle teltstenger bør også i utgangspunktet være like lange, for at det ikke skal bli lave områder i telt. Bunnduken bør også tåle en del slitasje, og mange steder kan du ikke velge helt hvor du skal sette opp teltet. Det vil være steiner eller røtter, kongler, kvister, barnåler og is.  Glidelåser som tåler at det iser og lar seg åpne uten å bli ødelagt er viktig på vinteren.  Teltpluggene må kunne tåle å bli slått ned i hard mark. De må ikke bøye seg med en gang de får litt belastning, enten når de blir satt ned, eller ved at det blir store krefter i bardunene. Har du et telt som er laget slik som jeg har skrevet over, vil du få en god telt opplevelse og det vil gjenta turen.  I kampen for å få et lettere telt, blir det større avstand mellom teltstengene, færre teltstenger, tynne teltstenger, ventiler som ikke kan reguleres, manglende myggnetting, manglende justering av pluggfester, lite barduner, liten avstand mellom inner og yttertelt, svake barduner, for svake teltplugger, store rette flater, tynn teltduk, tynn bunnduk, små glidelåser, så korte som mulig. Total resultatet er et superlight telt. SL er et telt du kan brukes til ganske mye og hvor du mister veldig mye komfort og styrke. Har du erfaring, kan du fint velge et SL telt, da du vet at du må ta mye mere hensyn, til hvor, og hvordan teltet settes opp, og du vet at det i mange tilfeller ikke blir helt optimalt.  Unntaket er vel fine dager, uten mye vind, regn, insekter eller andre store påvirkninger, ofte da mange velger å reise på telttur. Da fungere SL telt bra. Det absolutt enkleste å sammenligne på telt er prisen i kr. Det kan alle gjøre, så for de selv velge ut i fra økonomi, bruk og valgte egenskaper gjøre sitt personlige valg. Dagens tilbud er også med i vurdering. Kjøpe brukt, off seson, og på spesielt gode tilbud som venners venner, Black week hjelper utrolig mye på sluttprisen, men krever planlegging og tid til å vente. Jeg kjøper ofte telt brukt på høsten, tester de og noen selges alt på våren, noen blir med en sesong og selges neste vår. Noen blir med videre for evig tid. Slik sett koster ikke telttesting meg noe, bortsett fra oppbunnet kapital. For å være litt konstruktiv, hvilke telt anser du i denne tråden som gode telt? Det er det trådstarter har bedt om. Pris har ikke vært nevnt overhode som en faktor.

Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid

Ikke helt Youtube, mens fortsatt streaming. For de av dere som ikke har sett Free Solo (NRK TV) så kan det virkelig anbefales. Oscarvinnende dokumentar om en som skal prøve å friklatre El Capitan.

Stranda som krysser øya: Akkarfjord - Sørøya - Finnmark https://www.google.no/maps/@70.7859869,23.3528219,1963m/data=!3m1!1e3

Det hender naturen lager kunstverk helt på egenhånd. Her fra torsdagens tur Sørøya.

Skjegg 😂 skulle si selfin men den får du ikke. Den er forbehold den yngre garde 😚

Takk for tips @Gittiamo Skal sjekke det ut!! Ikke vært innom outleten deres på en stund, og så så jeg denne lyste mot meg😍😂

Jeg har den minste. Er 162 cm. Men Terka tok feil en gang og tok min vest 😂 det gikk det. Den kan justeres en del.

Jeg har denne, https://www.kajakk.net/bekledning/pfd-vest/yak-xipe-pfd-vest Den har rom på drikkepose på ryggen. To lommer i fronten. Lommene på fronten er ikke av de største. Dette er min første PFD, så jeg kan ikke gi så mye sammenligning med andre. Savner feste for kniv...

Kan ikke se for meg at en vest vil «puste» mer enn andre 🤔 den må jo uansett sitte tight på så den ikke forsvinner over hue om du går i vannet. Og med sprutskjørtet på så blir du jo klam uansett. Jeg har Kaikoura. Av alt jeg har prøvd på så var denne uten tvil best. Og da har jeg lånt mye forskjellig i et par år først. Skulle ha noe til halve prisen men denne var og ble best på. Men det var min mening da 😂

Hadde ett Mountain Hardware Kiva lite som gikk i søppla grunnet samme problemet. Limet som holdt vinduet på plass og seamtapen på alle sømmene gikk i oppløsning. (I tillegg var teltduken begynt å bli klissete.. Usikker på hvilken duk det var på teltet?) Jeg og ungene fikk jo ett morsomt minne av det da var på tur i Østmarka . Ble vekt tidlig på morgenen av yngste jentungen som sa "Pappa det flyter i teltet" Var sikkert kommet inn 10 liter vann i løpet av natten igjennom vinduet som på ett eller tidspunkt hadde løsnet. (Kan tenkes ungene hjalp til kvelden før uten at jeg merket det..) Hun hadde ligget nesten rett under vinduet, posen var kliss våt, men hadde ikke merket at det regnet inn før hun våknet må morgen. Delen av innerteltet som lå lavest var fylt med vann. Fotenden på underlagene våre fløt faktisk på vannet . Siste gang teltet var med på tur...

Helt enig. Det er umulig å kåre et telt som er «best» . Det er mye å ta hensyn til...Om jeg hadde vært i samme situasjon ville jeg muligens ha gått for en Fjelheimen pro 4. Barna blir større, og vil kreve mere plass men vekten blir da 4,1 kg. Og så plutselig en dag vil de ikke sove i samme telt som deg🤣🤣. Av alternativene du selv nevner ville jeg foretrukket Spitsbergen av de samme grunnene som er nevnt tidlig i tråden. Og ja, pris er også viktig, uansett hvilket telt man kommer frem til passer de ulike behovene/ kravene man stiller. Fornuftig å velge et tunneltelt, som er lettere å sette opp/ta ned, er mindre vindfølsom som regel, gir bedre plassutnyttelse og tåler en støyt.

Jeg kjøpte et par Bergens Dermizax på outleten i Vestby i går, betalte 375 kroner (normalpris 750) (!). Er spent på om de føles klamme eller om de er ok. Mine gamle, utbrukte og slappe er et par Stormberg, 35 % bomull og 65 % polyester, belagt, som det står. Helt ok, men får ikke tak i dem lenger.

Hvis vekt og volum er hovedprioritet er "quilt" og underlag overlegent alt annet. Har du prøvd det? Er ikke alle som liker det, men jeg foretrekker det foran sovepose uten å tenke på vekt.

Fin vær, folk, familie og flotte middager. Midt i fellesferien, tok vi, det vil si Bestyrerinnen, eldste bror og jeg til Nilsebu. En ubetjent turistforeningeshytte eid av Stavanger Turistforening. Vi hadde fått anledning til å være «tilsyn/verter» for en uke. Jeg sammen med forskjellige andre, har hatt denne «oppgaven» i noen år. Det har muligens blitt 15 slike «tilsyns-uker» opp gjennom årene Mens Bestyrerinnen var i arbeid, og jeg pensjonist, hadde eldste bror og jeg jobben i noen år. Det var virkelig kjekt å kunne få anledning til å feriere med en bror som var venner med maskiner, og holdt båtmotoren i gang. (Jeg og maskiner er ikke venner....) Dette året ville Bestyrerinnen også være med. Hun «overtalte» min datter med familie til også å ta turen opp til hytta. Det ville i tillegg komme to par som vi hadde vært på tur sammen med i England. Og, ikke minst, ville svoger og Anne Lise sammen med et annet par også benytte anledningen til en fjelltur. Nilsebu ligger ved Nilsebuvannet opp av Lysebotn 730 moh, og med båt på vannet (som vi har) er det mulig å komme til hytta omtrent uten å gå i det hele tatt. Flott for oss som trenger «ferie» fra fjellturer.... Veien opp til «dammen» ved Nilsebuvannet er omtrent to mil opp av Lysebotn. Det er ikke like mange svinger opp som på andre siden mot Sirdal, men det er både smalt og svinget. Vi kom til «dammen» og lastet båten til ripa. En uke krever masse bagasje. Vi hadde med ekstra mat for komlemiddag på onsdagen. Egg, bacon og ikke minst Pepsi Max for en uke veier selvsagt også en del. Vi har alltid skysset folk og bagasje over vannet om det var behov for dette. Familier med unger kunne bestill transport, men dette året var det nesten «ferjedrift». Sverre, kapteinen på skuta, var fullt opptatt med å transportere folk og fe.(og sekker). Det ble noen turer på vannet neste hver dag. Prisen for transport er 100 kroner, og prisen ser ikke ut til å være et problem for noen. «Alle» hadde bestemt seg for å ta en fjelltur den uka vi var på Nilsebu. Tilsammen hadde vi over 100 overnattinger. Hytta har normalt omtrent 500 overnattinger i året. Vanligvis står hemsen tom, selv midt i sesongen. Denne uka var det folk på hemsen nesten hver dag. En dag var det 33 overnattings gjester Med plass til 20 i senger nede og 12 på hemsen ble det litt trangt, men som alltid, det en sengeplass til alle som kommer. Søndag kom Mari - datter - med barn og mann. De ble til onsdag. Heldigvis hadde de bestilt rom, og fikk sitt eget rom med fire køyesenger. De ble til onsdag, og barnebarna sammen med de andre ungene på hytta hadde det kjenpekjekt. Det var litt trist da de tok båten utover mot "dammen". I tillegg kom også "broderen" - min tvillingbror på besøk. Som alltid på Nilsebu, var det fjellfolk med mye erfaring. Det var familier med bestefedre og unger. De «gamle» hadde omtrent vokst opp i heia, og var godt kjent. Selvsagt hadde vi også mange felles kjente. I tillegg dukket Charlotte og Erill opp. De var på langtur fra Haukeliseter til Lysebotn. Blidere turmenneske enn Charlotte treffer jeg sjeldent. Tunge sekker og lange dagsmarsjer er ikke noe problem for disse jentene. Onsdag gikk med til å forberede den store komlemiddagen. Vi ventet ganske mange gjester. To par vi hadde truffet på Englandsturen og i tillegg Sigbjørn, Anne Lise, Kjell Einar og Rigmor. Vi fikk også med oss en kjekk familie som var på tur i vårt område. To store komlegryter med pinnekjøtt og pølser, kokte gulerøtter, kålrabi og kålrabistappe. Vi var femten til bords, og alle ble stappmette. Det var god stemning rundt bordet, med mye latter og historier. Det var til og med plass til dessert... Torsdag kom tre ungdommer tilbake til Nilsebu etter en rundtur i heia med merking av stier og tømming av dass. De fikk (som antydet) stekte komler og var vel fornøyd med det. Vi hadde satt garn på onsdagskvelden. Torsdag morgen ble brukt til å rense fisk og garn. Det ble nok fisk til en skikkelig middag. Sigbjørn, Anne Lise, Kjell Einar og Rigmor ble to dager, og jenten laget i stand en fantastisk ørretmiddag på kvelden. Denne gangen ble vi 8 rundt bordet. Det var avgjort ikke like mye latter og prat denne gangen. Alle hadde nok med å nyte maten. Fredag gikk med til å få hytta i orden. Den var skikkelig fin da vi kom, men det er alltid noe som kan gjøres. Bestyrerinnen sto for vask av vindu og gulv, jeg tok dass og uthus. Torsdag var den eneste dagen med regn. Ellers hadde vi et skikkelig fint vær. Egentlig drømmevær. Lørdag ble det meldt om vind og regn. Med erfaring fra tidligere år, fant vi ut at vi like greit kunne ta ut på fredagskvelden som å vente til lørdag morgen med mye vind. Det er alltid litt vemodig å forlate Nilsebu etter en uke. Spesielt når det har vært flott vær og mye kjekke folk. Denne gangen var det spesielt mye folk, og alle kjekke. En uke i heia i skikkelig vær – sommerferie på sitt aller beste, også for oss pensjonister. Les hele artikkelen

Mulig at noen solgte de for det men ser ut som at Hilleberg m.fl har satt ett tak på hvor mange % forhandlere kan gi på varen til kundene. Man må se på veil. pris og ikke på hva en forhandler selger ut telt for muligens pga. at de skal slutte som forhandler eller setter ned prisene MYE som lokketilbud.

God sti, stort sett tørr i forrige uke. Noen steinete partier nærmest Reinheim. Vi "vassa" i moskus når vi gikk der. God tur!

Det stemmer, teltet valgte jeg helt selv fordi jeg synes det var det beste alternativet😊

Gode greier! Engangs bestikk blir vel forbudt i Norge fra neste år.

Meny har og begynt med dette. Hvertfall her jeg bor

Alvdal Vestfjell lever nok litt i skyggen av storebror Rondane, og er for mange et ukjent fjellområde. Selv har jeg drømt å få vandre her i lang tid, og i år skulle drømmen realiseres. Det resulterte i min første solotur i telt, noe som også var litt spennende. Første stopp ble Gravskardhøgda (1767 moh), som er Stor-Elvdals høyeste fjell, og gjerne kan bestiges på veien fra Straumbu til Breisjøseter. Forresten går det buss til og fra Ringebu - Straumbu i sommerperioden, noe som er helt ypperlig for oss som ønsker å kjøre kollektiv. Nede ved Breisjøen fant jeg trolig den eneste myggfrie teltplassen innen en mil omkrets, noe som gikk på bekostning av at frokosten måtte inntas så salamiskivene flagret i vinden. Hva gjør man ikke for å slippe myggen når man har lagt igjen myggsprayen hjemme. Viktig å spare de ekstra 80 grammene, tenke jeg. Her er utsikten fra teltet. Storsølnkletten (1827 moh) sto selvfølgelig på menyen, for hvem vil vel ikke bestige fjellet som ser ut som to fine pupper, og i tillegg er Alvdals høyeste fjell. Dagen startet i tjukk tåke, og jeg fikk anledning til å prøve det som trolig er den mest illeluktende utedoen i hele DNT's hyttenettverk (jada, hytta er privat, men er i mitt hode en del av hyttenettverket). Breisjøseter er riktig nok først og fremst kjent for å være den fineste barnehytta, og kanskje litt spesielt er det at de tilbyr både 8 og 15-retters middag, noe jeg synes er en smule fascinerende langt oppe i fjellheimen. Dette må jeg bare prøve en dag. Tåka og frostrøyken ga seg til slutt, og lua som burde ha blitt erstattet med shortsen som lå igjen i teltet, gjorde lite nytte for seg i nærmere 20C. Til slutt orket jeg rett og slett ikke mer av varmen oppover fjellsiden og tok av meg buksa og gikk resten av turen opp i boxern, noe som var en befrielse. Heldigvis var det ingen mennesker å se verken foran eller bak meg, og på toppen satt jeg en drøy time i undertøyet, mens vinden uteble. Utsikten var det heller ingenting å si på. Holmsjøen til venstre og stien/grusveien som fører til Atnasjø og Breisjøseter. Til høyre er Breisjøen og lengst bak litt til høyre for midten er Rondane-veggen. Bilde er nok et panorama så det er sikkert lurt å klikke på det for å se mer. Utsikten i motsatt retning mot Veslsølnsjøen var også fin, og det var hit turen fortsatte. Og så kom drittværet, slik at telefonen i all hovedsak ble liggende i lomma og bildene uteble. Nøttene ble våte, matinntaket mindre enn det burde, og etter 25 km var jeg usedvanlig glad for å se Korsberghytta som ligger fint til på ca. 1250 moh. Videre gikk turen under tregrensa til hytta Storgrytdalseter, og ned til Atnasjø kafé, hvor de hadde akkurat det jeg de siste dagene hadde drømt om, et soldig stykke Napoleonskake! Dette ble en fin tur med telt, hytte, vandring, topper, fisking (åtte små ørret) og ca. 50 myggstikk, som heldigvis ikke klødde Alvdal Vestfjell var en positiv opplevelse uten for mye folk, med unntak av på Breisjøseter, hvor det selvfølgelig er litt mennesker siden hytta er betjent. Likevel kan den ikke sammenlignes med de store betjente hyttene. Og mens jeg fant frem bildene over dukket det opp et par bilder fra en Rondane-tur i midten av juni i år, selv om Rondane trolig allerede er fotografert i filler av tidligere turgåere og forumfolk her inne. Begge bildene er panorama og bør med fordel klikkes på slik at de blir større. Første bilde er fra Rondslottet. Og her kommer utsikten fra Veslesmeden, hvor man fra venstre ser 2000-meters toppene Digerronden, Midtronden, Høgronden, Rondslottet, Vinjeronden og Storronden. Da var turen over for denne gang, og jeg gleder meg til neste!

Kan vel ikke kalle det test da jeg bare har bare prøvd den to ganger nå i sommer med glidelåsen oppe, men første inntrykket er bra. Lav vekt og veldig lite volum. Et ordentlig kompresjonstrekk var med så jeg kan justere på lengden så den passer på,tvers nederst i sekken.

Mennesker har en lei tendens til å gå i forsvarsmodus når de innser at de har gjort noe feil og står overfor et annet menneske som har oppført seg slik det skal. Personen var nok smertelig klar over at det var hans egen feil, folk er sjelden så tilbakestående, men med ego inne i bildet er det lettere å kjefte enn å si unnskyld for enkelte.

Parti For Mot Arbeiderpartiet 48 0 Høyre 0 44 Fremskrittspartiet 0 27 Senterpartiet 0 19 Sosialistisk Venstreparti 11 0 Kristelig Folkeparti 0 7 Venstre 2 6 Miljøpartiet De Grønne 1 0 Rødt 1 0 Kan jo være interessant å se hvilke partier som stemte mot også...

En nevø har spurt en stund om å få være med på fjelltur. Han har aldri overnattet i telt. Kjøpte et billig & stort telt, da mine "vanlige" telt er for små til to personer. Vanligvis bruker jeg en sekk på 46 liter med plass til alt (liggeunderlag festet utenpå sekken). Til denne turen, måtte jeg ta den store sekken på 110 liter, som ble fylt opp 100% - med telt og to liggeunderlagt festet utenpå sekken. Jeg valgte Blefjell-området pga. nærhet til Oslo. Gutten ønsket ikke å gå så langt, så da endte vi opp ved Nordstulvatnet, bare 1,4 km fra parkeringsplassen. Tiden ble brukt på fiske. Dessverre ikke én eneste fisk ble dratt opp, men gutten var likevel fornøyd, og spurte allerede på vei hjem, om vi kunne ta en ny tur. 50-60% av maten ble tatt med hjem igjen. Tok med for mye, da jeg var usikker på hvor mye nevøen kom til å spise. Masse klær som aldri ble brukt… Noen erfaringer lært, og sekken kan bli betraktelig lettere neste gang. Det var fryktelig mye knott tirsdag ettermiddag/kveld til onsdag morgen. Åpnet teltdøren noen sekunder, kom det masse knott inn. Kroppen er full av bitt fra både mygg og knott. Blefjell er uansett satt på listen over fremtidige turer, men da litt mer i høyden. Som en «premie» for at alt gikk så bra med tur og overnatting, fikk gutten et telt som jeg har pensjonert. Han fikk også soveposen han brukte på turen (som jeg også har pensjonert fra mitt bruk). Da får turutstyr som ikke brukes lengre, muligheten til nytt liv.

Vært i Trillemarka. Kun 1,5t kjøring fra Drammen, det var jammen en gjemt perle ! Kjørte nesten helt inn, kun 10 minutter gåing fra parkeringa så var det et flott vann allerede. Mye gammel skog, snaufjellstopper og vannkulper omringet av trær og fjell. Ørreten var veldig bitevillig også, det var nesten konstant vaking på alle vannene i var på. Turte nesten ikke kaste uti duppen med mark for de likte den veldig godt. Vil helst ikke knærte fisk uten å spise den etterpå. Så vi forlenget fiskegleden med å kaste spinner og sluk etter vakene da fisken var litt mer skeptisk til den. Men, den beit også på de etterhvert ! Jeg så ca 2 mygg på hele turen, det trodde jeg ikke var mulig. Eneste som var litt slitsomt var kleggen på dagtid og knotten etter sola gikk ned. Men, alt er bedre enn mygg. Vi mista også et beist av en fisk, den hopppa og sprella over vannflata på et tidspunkt og jeg er sikker på at det var minst en 3 - 4 kgs ørret ! Uheldigvis så røyk snøret, en 0.12mm fireline. Enten så var det slitasje på snøret eller så var fiskeknuta mi for dårlig 😩 Fjellgeita vår.

Kjørte til Eresfjord, videre opp Kanndalen, og parkerte på Gaddhaugen. Målet var Ryssdalsnebba. Gikk opp (ca. 280 høydemeter) til Nordmørsskaret. Da var klokken 22:20, og telt ble satt opp. Neste morgen våknet jeg kl. 06:00 av alarmen. Alltid litt spenning i å åpne teltdøren. Tykk tåke. Ble derfor liggende i teltet og halvsove i 5 timer, uten at det hadde noe effekt på været. Til slutt bestemte jeg meg for å starte turen mot Ryssdalsnebba. Tenkte at det var OK å gå opp på neste platå (ca. 400 høydemeter) da jeg har vært der en gang tidligere. Sikten skiftet fra å være noen få meter, til å åpne seg litt mer av og til. På den ene siden er det flere hunder meter rett ned. Så holdt meg godt fra kanten. Tok ikke sjansen på å gå lengre enn det jeg har vært før. Så da var det bare å gå ned igjen, pakke sammen campen og dra hjem.

Skulle noen dager på Hardangervidda men ble utkonkurrert av myggen 😳 Fikk beskjed om å pakke for glamping, for vi skulle ha med kløvponni. Genialt. Men sekken min har aldri vært tyngre 😂 jeg fikk brått mat for flere dager for tre personer i sekken gitt. Men luksusen bar ponnien på. Hvem skulle trodd at denne lille rakkaren her skulle gjøre en så god jobb. For et par år siden dro en venninne og jeg til Danmark for å kjøpe ponni og kom hjem med Icey. Icey har lest «Den Store Ponnitriks Boka» fra perm til perm. Til og med bidratt med noen avsnitt. Han hadde heller aldri gått på annet enn flat grus og gress. Dette blir en bra fjellponni, sa vi, og tok han med oss. Og jaggu ble han det også. Turen gikk inn til Gjeitsjøen fra Dagali. Nydelig sti og perfekt vær. Men mygg. Vi stressa men fiksa det greit, men for dyrene ble det uutholdelig. Så ille at vi måtte pakke ponnien inn i en presenning. Btw vi trodde vi hadde gjort den tissesikker. Noe som viste seg at vi ikke fiksa 🤦🏼‍♀️ Så det var bare å pakke sammen etter en natt og dra hjem

La den ligge i sekken du

Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.

Den perfekte turkniven er den som henger riktig vei på riktig side av kroppen

Jeg vekker litt liv i denne posten! Er ute etter inspirasjon, men kan jo dele det vi har pleid å gjøre. Vi er både lei av real turmat, den er både dyr og kjedelig i lengden hvis man ikke spise kjøtt. Vi vil gjerne ha så lite vekt som mulig, uten at det bare blir supper...noe som jeg føler det er nå... Til frokost: lager jeg porsjonsposer med havregryn, kanel, tørket frukt, revet kokos, nøtter og eventuelt kakaopulver eller annen smak. Syntes det smaker best med kaldt fjellvann! Det kan også legges proteinpulver med smak i! det supplerer protein og smaksopplevelsen. Gymgrossisten har vegansk proteinpulver med flere smaker! Shake med vann er også greit proteinpåfyll i løpet av dagen. Musli eller granola kan også være godt å variere med. Lager man det selv kan man legge til mer kalorier og mindre sukker etter behov og ønsker. Til middag/lunsj: Vi har tatt med suppeposer og gryteretter, her kan du få vanlige supper, baligryte, karri, tacogryte osv. Couscous og byggryn er fint å slenge oppi for fylde. Man kan jo bruke pasta også, spelt/urkorn eller grønnsakspasta gir litt bedre smak enn vanlig. Liten pappkartong med kokosmelk lager mye og gir mye smak (kan bli tungt på lange turer). Har noen ganger med bønneblandinger, men det veier ofte en del. Det går også an å ha med vegetarpølse/salami til å ha oppi. Tuber med tartex er bra. Tørket soya (boller, steker, kjøttdeig osv) er fint supplement i retter som gryter osv (trekkes i ti min kokt vann). Mac and cheese blandinger kan jo også brukes, og hvis man har med vegetarpølser er dette flashback til barndommen, hehe. Man kan også ha med tacolefser, så hvis man lager en litt mindre flytene tacogryte med soyagranulat kan man fylle lompene med dette. Til snacks: nøtteblandinger, tørket frukt (mango, goji, rosiner, tranebær, eple, banen), sjokolade, dadler, kjeks, energikuler (dadler og kokosolje), te. Vin på plastflaske, hehe (kan med fordel brukes i middagsretter også. Energibarer er også greit! Kavring veier lite og kan brukes til snacks med peanøttsmør, proviantpålegg eller til middagsrett og supper. Frystørket frukt og bær kan være godt! Oreokjeks er veganske. Eventuelt kan man fikse gjendekjeks eller Bixit som ofte er på provianlagre eller betjente hytter. Diverse: har med stevia (til havregryn, te osv), grønnsaksbuljong, urtesalt (herbamare) og pepper. Peanøtt/mandel/nøttesmør i pose/plastboks er også fint for protein og energi!! Dessuten er det sykt digg med sjokolade! Kakao og kaffe er også fint. Chiafrø kan brukes hvis man har vann og proteinpulver! proteinpudding med smak. Hvis man absolutt vil kan man ha med reisestørrelse med olivenolje, men dette veier litt. Kokosolje kan være et bedre alternativ, da det ikke er like grisete. Dette kan også brukes til hud, sår og mot mygg! hehe. Tillåmed som sminkefjerner. Hot sauce kan være godt som det lille ekstra i det meste av middager. Hjemmelagde knekkebrød! disse blir alltid spist som snacks, frokost, lunsj, med og uten pålegg. Fra proviantlagre kan man bruke havregryn, knekkebrød, pålegg, pannekaker, fruktsupper/desserter, rett i koppen osv. Bacalao er innafor for de som spiser fisk.

Såvidt jeg vet er de fleste av dagens Strømengkniver laget med samme type karbonstål. Forskjellen mellom Old Fashion og de blanke knivene er at førstnevnte er behandlet kjemisk (såkalt brunert) for å få den mørke fargen. For en tid siden begynte Strømeng å herde stålet selv, med såkalt induksjonsherding. Om det har betydning for det du opplever vet jeg ikke. Det beste svaret får du kanskje ved å kontakte Strømeng direkte.

3 gamle kompiser på ukestur på ski gjennom hjertet av indre Troms i uke 16. Medbragt mat for hele uka, gikk med sekk (ikke pulk), utstyret var skrellet ned til minumum for å spare vekt. Nye fjellski, Fischer med kortfell, overraskende bra skiføre, gikk på tørrvoks flere dager. Fine overnattingssteder (DNT og Statskog), passe etappelengder, tørr ved på alle hyttene, variert vær, mye vind men alt i alt mye bra vær. God logistikk med fly til Bardufoss og en hjelpsom fjellforum-kar som tilbød seg å kjøre og hente oss. Søndag: fly fra Oslo til Bardufoss, bil til Innset/Rostadalen. Våt snø og ikke det mest spennende terrenget opp til Rostahytta, men godt å komme i gang. Sekken tung (ca 1 kg mat per dag) pluss litt ekstra kos til første kvelden. Hovedhytta for oss selv, men ei sprek dame i voksen alder med hund i sikringsbua. Mandag: snøvær, minimal sikt. Prøvde å gå på kompass, men ga opp til fordel for gps. Det fungerte bedre, lunsj på Moscojavri (Statskog åpen bu) mye snø, vi gravde to steder før vi fant hyttedøra, og hadde neppe funnet hytta uten gps i snøværet. Døra var heldigvis todelt, så vi kom oss inn. Døra hengsler utover, så vi var faktisk redd for å snø inne. Våt ved, men fikk fyr og varme etter hvert. Videre til Storrosta med fremdeles dårlig sikt. Synd å gå så fin etappe uten å se noe særlig. Statskogs åpne koie ved Storrosta er nesten ny og veldig fin. To finner lå værfaste, da ble det ei seng for lite, men finnene var trivelige karer og tilbød oss seng uten å nøle. Bilde fra Storrosta, ved Statskogs åpne hytte. Flott plass! Tirsdag: Knallsol! Nå ser vi hvor flott det er her inne! Finnene skal til Pältsä og går tidlig, vi nyter frokost og et par fine formiddagstimer, før turen går til Dærtahytta. Veldig grei etappe, nysnø gir knallfint skiføre innover dalen mot Dærta. Lenge ser det ut til at vi får Dærta for oss selv, men 3 slitne finner kommer sent på kvelden. De har gått ei mil feil fra Dividalshytta, og har hatt en tøff dag. Onsdag: God sikt men mye vind fra sørøst. Sikter på samebyen 6 km sørvest, runder Jalggohas og får 10-12 sekm midt i mot inn dalen. Med fokksnø som fyker over småskavlene og sola i ansiktet er det utrolig flott tur. Nysnøen har gitt tørrvoksføre og fellene blir i sekken. Runder Jerta (1428 moh) og nyter at vinden slipper taket. Fin nedkjøring ned mot Dividalen, og får DNT-hytta for oss selv. Turens lengste etappe gikk som en lek. Tipper 6 timer på ski, og et par timer god pause i sola på vei ned mot Dividalen. Torsdag: Hviledag, dvs vi tar lang formiddag på Dividalshytta før vi bruker to timer til Havga. Denne hytta driftes av Troms reindriftsforvaltning, to senger, sjarmerende sted, greit at det ikke er andre enn oss der. Musefella på veggen har dimensjoner for jerv, som vi også ser ferske spor av. Fredag: Vi krysser Dividalen opp mot Galggojavri, følger et skispor som viser seg å være et godt valg. Sporsnø med rypespor overalt, og vi ser og hører rype hele tida. Eierne av skisporet finner vi i telt ved Galggojavri, to isfiskere som har fått masse fisk i 100 gramsklassen. De er like blide, og mener livet her er bedre enn å fiske i kø på Vuoma. Vi har veldig grei tur videre til Vuomahytta, der det virkelig er stinn brakke. Hytta bærer virkelig preg av at det er "fastboende" isfiskere her, folk som går inn med pulk fra Frihetsli og bor her og fisker. Vi får ”låne” et par hull, men storrøya lurer oss. Da blir det gryterett med tørket kjøtt i dag igjen. Heldigvis er det 3 ledige senger i sikringshytta, og vi har en kjempetrivelig kveld med en gjeng som har kjørt helt fra Alta for å fiske her. Lørdag: Skitvær, rundt 0 grader, mye vind og dårlig sikt. Vi følger sommerløypa og kommer oss gjennom den trange dalen mot Gaskas. Litt obs på snøskredfare, men ser ingen steder hvor det er gått skred. Snøen er våt, det blir en dag på feller. En rev holder følge med oss oppe i fjellsida, og nærmere øyesyn med kikkert viser at det er en rødrev og ikke fjellrev. Den ser mager ut, og sliter nok med å finne seg mat i fjellura. Når vi nærmer oss Gaskashytta og hører snøscooterne fra Altevann forstår vi at vi er på vei ut av villmarka. Kvelden her blir rolig, og neste dag blir det 16 sekm midt i mot over Altevann. Sekken er lett, og vi tar det som ei arbeidsøkt. Blir passert av ca 30 snøscootere, men kjenner at vi tross alt har det bedre enn dem. Oppsummert: fantastisk fin skitur i hjertet av indre Troms. Masse natur for oss selv, faktisk så vi nesten ikke folk mens vi gikk på ski, kun på hyttene. Godt utbygd hyttenett, og ingen risiko for at det er fullt (med unntak av Vuoma hvor det er mye isfiskere). Ingen scootertrafikk før vi kom til Altevann, og fine hytter med god plass, godt renhold og tørr ved. Lange dager (lyst til over kl 22) gjorde at vi hadde god tid hele tiden. Villmark med masse rype, ferske jervespor. Vi gikk med sekk i stedenfor pulk, valgte å ikke bære isbor, men er nok verdt å ha med isfiskeutstyr om du går med pulk. Vi hadde med pilkestikker og fisket i "andres" hull på Vuoma. Med kort vei til Bardufoss er dette også en rutre med god adkomst sørfra. Utstyr: nye fjellski Fischer med kortfell. Kun tørrvoks, ikke klister. Opplevde dårlig lim på fellene, har reklamert på dem. Pakket lett, hadde 17 kg inkl mat ved start og ca 10 kg ved slutt. Hadde med vindsekk, sovepose og liggeunderlag, 2 spader, papirkart og 2 x gps med kart, dunbukse og (mellomtykk) dunjakke, 3 luer (skyggelue, skilue og varm pelslue), vindmaske pluss alpinbriller. Alt ble brukt! Mat: frokostblanding m tørrmelk, eller havregrøt som frokost. Beef jerky, spelt knekkebrød, hasselnøtter som lunsj og gåmat, drytec eller egentørket mat til middag, pluss div kjeks og sjokolade. Mye drikke, nærmere to liter gikk med daglig, hvorav en liter varmt.

Bruker noen gamasjer fra Stomberg, sommer som vinter. Både på lave og høye støvler med kort og lang bukse Syntes det er veldig greit å avslutte dagen om det er telt eller hytte med å ta av de gjerne litt sølete gamasjene og ha rene lisser på støvlene, rene buksebein på buksa eller legger om det er shorts. Og som nevnt tidligere her, det blir ikke noe risping i leggen når en går med shorts

Denne turen starta fredag ettermiddag med buss til Øverbygd, og minibuss derifra så langt en kommer på grusveien inn Rostadalen. Derifra gikk vi ca 1,5 time innover i skumringen til Rostahytta. Vi hadde et nydelig nordlys mens vi gikk innover. For å utnytte dagslyset maksimalt stod vi opp i sju-tida på lørdag morgen, temperaturen var ca minus fem. Vi kom oss avgårde litt før ni. Vi fulgte den merka ruta fra Rostahytt til Gappohytta, som er ca 20 km. Denne ruta har ca 500 høydemeter stigning, og var forholdsvis grei å gå. Det var snø overalt, men ikke mer en kanskje 10 cm i gjennomsnitt. Den øverste delen av ruta er på ca 1000 moh, men det var ikke noe problem med snøen, kanskje 20 cm her på det meste. Ruta går også ca 4 km inne i Sverige. Her er det en større elv det var litt problem å komme seg over. Den var frossen nesten overalt, men veldig tynn is. Men det gikk greit etter mye leting etter et godt kryssingspunkt med tykk nok is. Vi var framme på Gappohytta i fem tida rett før det begynte å mørkne. Søndag hadde vi god tid og var ikke ute av hytta før kl tolv. Dagens ettappe var de 12 km det er ned til parkeringsplassen i Signaldalen. Veldig lettgått terreng, med nydelig utsikt mot fjellet Paras (1419 moh). I Parasdalen er det en firhjulingsvei (skuterspor om vinteren) som følges nedover. Ved parkeringsplassen er det en gapahuk til bruk under venting på transport. Vi tok minibuss til Nordkjosbotn og buss videre derifra tilbake til Tromsø. Før vi la ut på turen frykta vi at det skulle være mye mer snø i fjella enn det det var. Været var ikke det beste, men helt greit. Lite vind og noen fine perioder veier opp. Temperaturen lå på rundt minus fem hele helga. Når vi kom hjem til Tromsø igjen var det faktisk mer snø der (det snødde i Tromsø denne helga) enn hva vi hadde i fjella i Indre Troms.