Vinnerliste

>Så noen fine bilder fra i dag/kveld som viser har det går faktisk å sitte i en chair kit LW med downmat 7 Det regnet jo noe innmari i natt og teltet var like tørt innvending. Har gjort noen små modifiseringen med å legge inn strikk ved festene til alle endene for innerteltet samt barduner på kortveggen.

De varmeledende egenskapene til stål vs alu er også avgjørende. Alu "fordeler" varmen mye bedre, slik at det ikke oppstår lokale "hot-spots" på samme måte som i en stålkjele. Derfor går det "bedre" å smelte snø i en alukjele uten en skvett vann enn i en stålkjele. I alukjelen fordeles varmen i metallet, stålkjelen trenger vannet til å fordele varmen.

Ja, å beskylde en ung dame for å ha uren brenner er nære det jeg vil kalle ufint !

Denne gangen blir jeg å sende faktura til deg!!! Pokker

Har aldri opplevd det med alu, men nyttar tildels store kjelar, og ikkje minst, når målet er å smelte 3-4 l vatn so pakkar en kjelen med snø litt betre. Dette var nok bruk i på ein varm vinterdag, der det låg snø utanfor teltet, og det tilfeldigvis blei brukt den vesle kjelen på gass i staden for storkjel og bensin. Eg nyttar ikkje vatn i botnen med mindre eg har noko vatn til overs for "gjenbruk". Ser ut til at eg bør ha litt vatn i, eller pakke kjelen godt ved bruk av den vesle kjelen og gass, men kjenner eg meg sjøl, så vert det ikkje tenkt på. Så lengde det ikkje har ein helsemessig konsekvens er det ikkje nøye kva farge som er på stålet rett og slett. Som sagt, detaljnerding er ikkje mi greie med mindre det handlar om funksjonalitet på eit overordna nivå, så sannsynlegheita for at eg kjem til å gjere nett det samme i ørska fleire gonger er stor 😆

Sant, men du har heller ikke smakt maten hennes ! 🤔🤣

Ørn og rev kan dra dette langt av gårde. 😊

Og da er vel diskusjonen over på dette temaet (I god FF ånd! 😂):

Kommer vel litt an på diameter på kjelen kontra diameter på brenneren skulle jeg tro, men ser jo ut til at det har med kvaliteten på snøpakkingen å gjøre siden det kom etter en gangs bruk ut ifra innrømmelsene over

Du må bytte kassett i kassettspilleren din før neste tur: http://www.learnlearn.net/sanger/Motibrystet.htm Det er ikke fra kjelen stålet kommer😊 Skjærer du over ett eller annet i rustfritt materialet med vinkelsliper og er litt hard på labben (høy varme), ender du opp med et regnbuefarget materiale nærmest kuttflaten som minner om "fargekartet" til @tubbs

Kansje denne hjelper litt ?

Om du får stål i deg er du i det minste stålsatt... Selv har jeg svidde rester etter popcorn-fail i min kjele

Sau?

Bare si fra - jeg er klar til å betale det som er normalen for brukte telt. Vi begynner vel på ca halv pris som er ca 750,-? ;-)

Fikk ordna meg ei natt på orrleik på Finnskogen i år også, og avsluttet med en tur til Dronningens utsikt når jeg likevel var i teigen.

Fikk problem med meget redusert trykk og sotende, gule flammer på min Whisperlite International fra 2011. Etter gjentatte ganger med demontering, inspeksjon, renhold, utskiftinger av deler (også forsøkt ny komplett pumpe), så fant jeg denne tråden. Fulgte oppskrifta to ganger med å rense bensinslangen. Ut med wiren, stake x-antall ganger til bunns, skylle ut med bensin under trykk uten at dysa står i, montere opp igjen og fyre i gang. Nå brenner han som ei klokke og effektjusteringa fungerer prima igjen. Det ligger sotpartikler igjen i skåla med "skyllebensin", så det er nok ingen tvil om hvor problemet lå.

Trollstigen er jo flott, men turistsenteret der ble .. noe oversosialt for min del. Jeg vil anbefale en tur opp på Litlefjellet når dere kommer ned mot Åndalsnes. Det blir en liten avstikker opp i Venjedalen. Turen opp anslås til en liten halvtime og det må da være en av de mer spektakulære utsiktene man får for en så kjapp tur. Utsikt rett over mot Trollveggen og innover Romsdalen. https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/nordvest/listings-northwest/litlefjellet-(790-m-o-h-)/13782/

Mange skisko har samme såle, det er her grunnlaget for stivheten legges, her er noen eksempler. Crispi Svartisen: Crispi Nordland: Alpina Alaska: Alfa Quest Advance: Alle disse støvlene bruker samme type Vibram Såle som er litt myk. Crispi Sydpolen (evt. Bre) har en helt annen såle, dette vil kanskje ha noe innvirkning på passformen på støvlen.

Og den er ikkje så sårbar for salt, om ein skulle vere av den typen som også bruke skallklea sine ved og på havet.

Mange mener Dermizax er en bedre membran enn Gore-Tex på flere områder. Et viktig poeng er at den er mer miljøvennlig under produksjon, ingen PTFE, den er laget av et plaststoff som er fullt resirkulerbart. Dermizax har ikke porer, slik som Gore-Tex. Det betyr at membranen ikke kan tettes pga. skitt eller feil vaskemiddel. Flere brukere rapporterer at den puster bedre enn Gore-Tex, og den er helt vanntett og vindtett. Skulle jeg kjøpt nye skallklær nå har det nok blitt med Dermizax.

Gir vi oss alt nå? Trist mtp. at denne tråden hadde ett potensiale

Eg har fått gode svar på mine spm. Misfarginga er ikkje farleg, og eg har lært at stål fordeler varme dårlegare enn alu. Takk for info folkens Ser at denne tråden kan halde fram med sitt liv, interessant for dei som likar å fordjupe seg 😁 Peace out ✌️

Det er faktisk helt motsatt. Pakker du snøen hardt i kjelen, blir det som et stempel og hele snøkladden løfter seg på grunn av damptrykket. Så jeg har byttet teknikk, bare bittelitt snø i bunn til du har et lite vannlag. Etter det har det gått bra for min del i stålkjeler. Trangia sine duossal har alu utvendig og rustfritt innvendig, da får du begge fordelene, og ingen ulemper bortsett fra litt høyere pris, og bittelitt mer vekt.

Sjølv om eg har begynt å teste ut litt andre ting ser ikkje så mange grunnar til å bruke noko anna i dei fleste situasjonar. Om ein ser vekk frå Silverfire og Solostove type ting, så synest det er eit stort pluss om ovnen er foldbar. Null fikling. Klar på 2 sek. Eg har to Firebox Nano, ein standard og ein titanium og dei settast saman saman til det han kallar Overkill mod.

Jeg er veldig fornøyd med denne sekken. Anbefaler som du sier "stuff pocket" bak hvis du går for porter og ikke en av de med lommer på siden/bak. Anbefaler også "Shoulder pocket". Det var litt tilpasning å ikke ha et topplokk i begynnelsen, men det tilpasser man seg fort. Og så slipper man jo å fella med å putte kniver, lykter, og alt "smått (men tungt)" helt øverst, noe jeg var god på tidligere. Reimene på siden tar akkurat en thermarest zlite, og stroppen over toppen er lang nok til full sekk og to liggeunderlag. Vær nøye med å måle rygglengde for riktig sekk, her er det ingen tilpasninger.

Bruk kartet til posten for å finne adressene https://www.posten.no/kart Der vil du finne dette:

Du har sikkert smeltet uhorvelig mye større mengder snø enn meg, men jeg har alltid en skvett vann i kjelen. Det øker varmedistribusjonen og man unngår lokal overoppheting av kjelen. Vann er umulig å svi i bunnen..

Kom etter ein gongs bruk ja, men såg det ikkje før heime, og hadde då vore vekke halvanna veke. Då hugsa eg ikkje nett kva tid eg brukte kva, men trur som sagt eg har pakka kjelen med snø av heller låg tettleik og slik fått flekkvis høg temp. Var vel truleg med eit auge ope frå soveposen, med spaden ut under teltduken for hente snø til morginkaffe kjenner eg meg sjølv rett. For tråden er nok KVIFOR interessant. For meg er det ikkje så nøye kvifor, så lenge det er ufarleg. Teflon, alu osv er jo ugreit å bruke etter skade.

Misfargingen kommer jo rett over flammen. "Hjørnene" blir lenger bort fra flammene, og vil dermed ikke få samme temperatur. Siden flekkene er såpass ujevne så måtte vel snøen vært pakket på samme måte hver gang, eller kom dette kun etter en gangs bruk? Ser at min beskyldning om uren brenner må trekkes tilbake!

Da burde vel forandringen vært der stålet strekkes mest? Altså i hjørnene. Har mer trua på at snøen som skulle smeltes ikke var pakket godt i kjelen og at det har vært luftlommer der som har blitt overopphetet om brenner har blitt satt på full guffe

Vi får rette en takk til @Memento mori som sendte meg den på PM så jeg kunne briefe med den tidligere i tråden 🤣 Men innså jo at den kan være nyttig så la den ut pga det isteden

Nyttig den der tubbs. Er vel verre om man brenner en teflonpanne enn en stålpanne mhp å få i seg stygge greier.

Hei igjen,Ja, det ble foretatt en ny vurdering i saken, og vi beklager at vi ikke har tatt kontakt med deg på nytt i etterkant av dette.Prisen på ordren din er nå korrigert til 1549,-. Har du betalt med kort vil du bli refundert differansen. Hvis du har valgt fakturabetaling vil du motta en ny, oppdatert faktura fra Klarna. Her går det opp og ned

Nei, hvis ikke brunfargen går bort med stålull så vil du sannsynlig vis ikke få tilført noe i maten som kommer fra stålet, det eneste måtte være kjemisk jern eller et annet metall som stålet er legert med, men det er ikke farlig.

Jeg vet ikke hvilken stålkvalitet denne gryta er laget av. Ifølge World Steel Association er det over 3500 forskjellige ståltyper, som omfatter unike fysiske, kjemiske og miljømessige egenskaper. Noen av disse har fått betegnelsen rustfritt stål og er ofte legert med krom eller krom og molybden. Alle ståltyper ruster under de rette forhold, men de stålkvaliteter som brukes i gryter og kjeler er ofte kun utsatt for punkt korrosjon. Det vil si at du får rustangrep i et lite punkt som danner en grop i metallet. Men det du viser her er nok ikke korrosjon. Den stålkvaliteten det er vanligst å bruke til gryter er en som hete 18/10. Til bestikk av normalt høy kvalitet benyttes 18/8. Missfargingen i bunnen på gryta de er nok forårsaket av for stor overoppheting. Selv om du har snø og vann i gryta så kan en primus lett forårsake en lokal overoppheting av stålet slik at det blir brunt eller blått. Vanligvis endrer stålets egenskaper seg noe når det blir blått. Spesielt vil slik oppvarming kunne gå ut over herdingen av stålet. Du kan forsøke å pusse gryta med stålull, men det er ikke sikkert at du får dette bort da heller. Missfargingen kan sitte dypt inn i stålet.

Eg foretrekk å halde meg med menn til slikt arbeid. Kjøkenarbeid altså.

Men altså, mange kommentarer rundt om er stort sett bare teite osv. Denne var jo morsom...

Har gått ut fra Jønnbu(Bø-siden) og Grimås(Seljord-siden) de gangene jeg har vært der, og selv om Grimås kanskje er den bratteste og korteste veien, så er det etter min mening den fineste. Når man da kommer opp ligger fiskevannene på rekke og rad, både den ene og andre retningen. Virker og som det er mindre trafikk fra Grimåas-siden. Færre merka stier og man er kanskje litt mer for seg selv. Grimås har bom i bunnen av veien der man betaler for å kjøre opp, gratis parkering. Kan betale med kort. Jønnbu har P-automat på P-plassen(inne i en liten bu midt på plassen) der man betaler for å stå over tid/dager. Tar kort. På min tur i fjor, fra Grimås, ble det lunch ved en oppsatt benk ved de første vannene man kommer til - Øvre Tvitjønnan (999moh)..(om man følger rett sti). Kastet en 5-6 ganger, og så var lunchen i boks Meget flott område, anbefales! Her ser man mot Grimås. Oversiktsbilde over Øvre Tvitjønnan, sett mot Grimås til høyre. Her slutter tregrensa også.. Så vil man ha litt trær, så blir man i dette området, eller går litt mot vest og finner flere vann(rett fram i forhold til dette bildet) Det er skiltet til Holmetjønn(980moh) tidligere på stien fra Grimås. Vil man ha mer åpent fjellandskap går man videre

XXL har nå vurdert saken på nytt og bestemt seg for at jeg får kjøpe teltet til 1549,- Blir spennende å se om jeg liker teltet eller om det blir solgt videre.

Regn etter mange tørre dager. Etter uendelig mange dager med kjempeflott vær, var det meldt regn for helgen. På torsdag var det litt «konkurranse» om hvilken dag som ville få mest nedbør. Både fredag og lørdag kunne få nedbør. Fredag ble bra – værmessig. Jeg gikk og ergret meg over ikke å ha tatt ut på tur, men fortsatt så det ut som om lørdagen ville bli brukbar. Lørdagsmorgen var «bløt» og YR melde om mer regn utover dagen. Først på ettermiddagen skulle været bli noenlunde bra. Selvsagt fikk YR rett, bortsett gra et regnet kom tidligere og holdt på i ett til litt ut på dagen, Som nevnt, jeg skulle ha gått tur på fredag. Nå ble det lørdag og jeg ble ikke i videre godt humør da jeg kikket ut vinduet. Det regnet. Det ville bli en våt tur – uansett. Jeg kunne like gjerne starte tidlig og bli ferdig med turen. Klokka var bare noe over halv ti da jeg tok ut. På Dale var det mange biler, men ikke folk utover i stien. Naturen hadde endret seg virkelig mye siden sist jeg gikk denne turen. Nå var det tre uker siden, og ting endrer seg fort i april. Siden starten av april har det omtrent ikke regnet til nå. Denne lørdagen skulle det til gjengjeld regne hele turen. Det er litt spesielt med væren. Grønnfargen er lys pastell, og det var virkelig flott å se trærne med nye blader. Lukta var og litt spesiell. Det luktet «vår», både våt myr og grønne blader. Ut over langs sjøen var det greit å gå. Om vinteren er berget skikkelig glatt og sleipt. Selv om det er gneis, som nesten aldri blir glatt, så får jeg ikke alltid tak med fjellskoene. Med sommer og varme, blir fjellet som «normalt», men jeg har vanskelig for å overbevise meg selv om at det ikke er glatt. Jeg går forsiktig. Den første timen i regn, er jeg tørr, etter det blir jeg våtere og våtere. Gore-Tex skoene begynner å bli gamle, selv med vedlikehold, trekker de vann etter en stund. Halvveis – etter godt og vel en og en halv time, var jeg våt under jakken vår på venstrefoten, og kunne kjenne at den andre skoen også begynte å trekke vann. På vei ned bakken mot bilen var alt vått. Selv bokseren var gjennomvåt. Nå var det ikke mer en «ubehagelig», temperaturen var 10 grader, og det blåste ikke i det hele tatt. Vind hjelper på utluftingen normalt, slik at det holder seg tørrere lengre, men ofte da kaldere. Jeg er aldri helt sikker på om det er en fordel. Selv om jeg var våt, ble det en kjekk tur. Med våren følger det mer liv og farger enn på vinteren. Hvitveisen blomstret, og jeg mener det også fantes en og annen forglemmegei. Bjørk og andre løvtrær står grønne, og selv einer og andre nåletrær har grønne skudd. En god del einer hadde forresten en del lyserøde «ting» hengende mellom greinene. Nede ved Dalevann luktet det bål. Ingen har vel opphevet bålforbudet, men med regn hele dagen er det ikke spesielt brannfarlig. Lukten av bål, er uansett hyggelig å kjenne. Jeg var nok mer trøtt i beina enn vanlig da jeg kom til bilen, både sekk og klær – og sko – var tunge av vann. Jeg håper det var årsaken til at turen gikk senere enn vanlig. En flott tur uansett. Les hele artikkelen

Den taktiske spiralloffen!

tja, ligner mystisk På viruset tørrkoking/høy varme.. Det er ikke dødelig

Her er sommerversjonen, fordeler som kan nevnes: god lufting beskytter mot mygg bra utsikt fra hele teltet

Oj.. Min warmpeace solitaire 500 blir alt for varm så snart det bikker 8-10 plussgrader. Selv å bare ha den delvis på med full åpning langs siden er klin umulig.. 😅

Du nevner ikke økonomi, men ber om god lett og komfortabel pose. Kan anbefale Montbell Downhugger 900 #2 Long. Den veier 756gr og har komfortemp på -4. Videre er den sydd sammen elastisk slik at en kan bøye og strekke knær og bein. Jeg er 195 og bruker denne.

På en husmannsplass under Søndre Mangen kom en gutt til verden i 1786. Den unge husmannsgutten skulle noen år senere bli en betydelig mann for Norsk industri. Mange, mange år senere skrev Aasmund Olavsson Vinje diktet, Ingebret Soot. Mot slutten av 1800- tallet, etter oppkjøp av sagbruk og skogeiendommer over store deler av Østlandet var Anders Olai Haneborg en betydningsfull mann. Skogene hans var full av tømmer og han trengte å få tømmeret raskere fram bl.a. til sitt eget tresliperi ved Funnefoss. Han søkte om konsesjon og statsbidrag til å bygge jernbane. 14 november 1896 ble Urskogbanen åpnet fra Bingsfoss til Bjørkelangen. ( I 1903 ble den forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand) Et annet selskap, Hølandsbanen anla banen videre fra Bjørkelangen til Skulerud og den ble åpnet 15 desember 1898. Selskapen slo seg senere sammen og ble til Urskog-Hølandsbanen, på folkemunne kalt "Tertitten" Begge disse historiske hendelser danner bakteppe til dagens sykkeltur. Jeg sykler ut hjemmefra og etter noen hundre meter er jeg inne på "Linna" som jeg følger sydover. I begynnelsen av 1960 rullet "Tertitten" her, men i dag er det meg. 1 juli 1960 var det nemlig over for Tertiærbanen fra Sørumsand til Skulerud. Tertitten kan fremdeles oppleves fra Sørumsand og ved jernbanemuseet i Hamar hvor de begge steder kjører korte turer om sommeren. Deler av jernbanesporet er flere steder synlige også i dag. Noen steder er det omgjort til gang/sykkelvei og andre steder er det (grus)vei. Dette gjelder særlig mellom Bjørkelangen og Skulerud dit jeg nå er på vei. Jeg sykler forbi samme vannpytten som jeg syklet forbi for 11 dager siden og stopper for å se om det er liv i eggklasene fremdeles. Det er fortsatt vann der og eggene fortsetter sin reise mot å bli rompetroll. Jeg ankommer Haldenkanalens begynnelse i nord. Her ved Skulerud var det endeholdeplass for Urskog-Hølandsbanen. Den gamle Lokstallen står fremdeles. Skulle varer eller folk lenger enn til Skulerud kunne båt benyttes. Herfra til Tistedal i Halden er det 80km og takket være den nevnte husmannsgutten som ble kanalbyggeren fremfor noen, er det den dag i dag mulig å reise med båt hele vannveien ned til Halden. Man gikk rett og slett av toget og spaserte til bryggen hvor båten ventet. Et annet historisk kapittel er også forbundet med Skulerud. Under krigen gikk Timianruta over her på vei mot Sverige og friheten mange som trengte det. Men jeg fortsetter videre sydover og sykler på vestsiden av Skulerudsjøen som jeg tidvis får et glimt av. Snart etter sykler jeg inn i nytt fylke og ny kommune. Det er ikke bare i dag at dugnad og insats fra enkeltpersoner gir resultater. På fylkes/kommunegrensa er denne bauta satt opp. Vannet på min høyre side heter ikke lenger Skulerudsjøen. Etter å ha passert Kroksund vider det seg ut og heter Rødenessjøen. Landskapet er preget av gårdsdrift og både jorder og veien jeg følger landskapets bølgende form. Jeg er forøvrig nå kommet inn på Nasjonal sykkelrute 9, Villmarksruta som svinger seg ca. 825km fra Halden til Trondheim. Jeg kommer ut av et skogholt og landskapet åpner seg opp og det eneste som jeg ikke får til å passe inn er ei lang rekke med vindturbiner på åsryggen i øst. Nå er det ikke lenge igjen til jeg ankommer Ørje og på fin bro krysser jeg på en sikker måte den trafikkerte E18 mellom Oslo og Stockholm og så er jeg inne i sentrum. Noen hundre meter lenger framme svinger Sykkelrute 9 til venster og følger Haldenkanalen med dens mange sjøer videre sydover. Men nå skal ikke jeg lenger og velger heller en tur bort til slusene. Ørje sluse sto ferdig i 1860, året etter Engebret Soot døde. Her ved den øvre slusa og rett ved Slusemesterboligen er en bauta reist til minne om den store kanalbyggeren. Slusene er i drift om sommeren og betjenes fortsatt manuelt. Ørje sluser har en løftehøyde på tilsammen 10m. Etter å ha brukt litt tid her ved slusene og slusemuseet er på på tide å legge kursen hjemover. Et lite blikk nordover Rødenessjøen bevilges før jeg følger veien, denne gang på østsiden av Haldenkanalen. Jeg har heldigvis vinden i ryggen nå og det går radig unna. Etter noen mil er jeg "hjemme", eller i hvertfall i kommunen jeg bor. Snart åpner det seg opp igjen og jeg får god utsikt over Hemnessjøen. En drøy time senere svinger jeg inn hjemme og kan se tilbake på nok en fin dagstur på sykkel.

Svarthøtta 1548 på nok en nydelig påskedag. Og når man kommer seg opp om morran, slipper man ihvertfall gjennomslagføre på vei opp

Jeg har startet sjarmøretappen på opp24, og benyttet en fantastisk dag i påska skjærtorsdag til en tur til Storviglen. En drøm av en dag! Husket solkrem i fjeset, men glemte ører og armer. Så har nå et veldig snedig markert "oppbrettsskille " på ermene, og det stikker to røde ører ut fra det grå håret. Jaja, det var verdt det, så til de grader Når man står opp om morran rekker man mye: start Trondheim 0600. Var på Storviglen 1257. Nede etter totalt 6 timer. Kjørte deretter til Funesdalen, rakk systembolaget med glans. Deretter fra Funesdalen til Selbu via Stugudal. Kveldskaffe kl 2000 i Selbu, plukket opp datter og hjemme i Trondheim kl 2217. Det ble ostesmørbrød til middag kl 23

Først litt tørre tall: Travese riseren er 10mm der de bakerste skruene på bindingen er, plata bak på riseren er 12mm, samme er det ved det fremre skruehullet. Hælklosen er 17.5mm foran og 19mm bak, men så er det en "shim" på 2mm i tillegg under hælklossen. Altså en forskjell på @8mm foran-bak. Hvor stort dropp dette oppleves som avhenger litt av skostørrelsen. Den originale hælklossen er 9mm +2mm shim. Ligger bindingen ca 2mm over skien ved flat montasje gir dette vel @9mm drop. Altså egentlig helt likt i prinsippet, det er bare det at med Traverse er hele sullamitten 10mm høyere over skien. Det er alltids muligheter for å prøve å få fatt på en original hælkloss og bruke den sammen med Traverse riser, først da blir det egentlig flatt. Du kjenner fordelene med riser, så det skal jeg ikke legge ut om, men riseren har 4 skruehull i skien. Det betyr bedre forankring i skien. Selve bindingen er kun skrudd i riseren med de 3 standard skruene og ikke i ned i skien i det hele tatt. Riseren er i et "seigt" plastmateriale så den er solid. Har du en ski med binding fra før og vil bruke eksisterende hull, så følger det ikke med skruer som er lange nok. I og for seg ikke et stort problem, men siden det er 2mm forskjell på høyden foran/bak, er ikke skruenehullene vinkelrette. De "luter" litt bakover, slik skrur du alt fast med bare de tre skruene, så er ikke disse skruene vinkelrett ned på skien. Det er ikke sikkert det er en fordel. Da ville jeg heller brukt eksisterende skruehull til styring for å få merket opp de 4 andre hullene, og så brukt de. De 3 kan da plugges. Tipper jeg har rundt 200mil med Ingstad/Traverse/Crispi Svartisen. Kan ikke si at jeg egentlig noensinne har reflektert over at det er litt drop i bindingen. Jeg går mest sør i Jotunheimen ved Tyin, og det er kun på vannet det er flatt, hælløfterene har jeg vel egentlig aldri brukt, bare irritert meg over at den fremoverrettede samler snø så det bygger hælen høyere opp. Jeg har også 3pin, da med 20mm riser (de til Hardwire) på et par Tind 76, heller ikke på de reflekterer jeg over at det er litt drop i bindingen. Jeg prøvde for morro skyld 20mm risere på et par Glittertind, de ble litt "edgy", dvs at de vippet for lett over på kant. Det er ikke antydning til dette på Tind (eller Ingstad med 10mm) Svartisen bruker jeg kun med trinn 1 på tåjernet nede når jeg går, da er det litt "slark" før sålen bøyes, da det er veldig fin flex i gåbevegelsen. Jeg synes nesten det er mer behagelig gåbevelelse enn BC, men støvel/binding er vel 400g tyngre pr ski enn nyere Ingstad/BC magnum (skostørrelse 45). Svartisen har jeg da kun strammet lissene på, ikke plastspennene. Svartisen på Tind 76 greier faktisk å traversere bratt på skare uten vidje eller mer strammet tåjern og kun med snørte lisser selv om støvlene ikke i utgangspunktet er så stive som de ser ut (sålen er litt myk). Har jeg fått gnagsår av noe av de andre støvlene mine, er det bare å stappe beina rett i Svartisen støvlene og fortsette. De passer altså perfekt til mine føtter og er superkomfortable å gå med. Plastspennene bruker jeg kun når jeg setter på vidjen, trykker jeg tåjernet helt ned blir også flexen litt mer progressiv. Scarpa T4 er vesentlig stivere, de må ha tåjernet i posisjon 2 ved gange. Hylsene til pinnene ligger egentlig litt langt inn i sålen så de "gnager" av tuppene på pinnene i bindingen hvis det er for mye slark. Jeg bruker de stive stagene til Rottefella Cobra R8 på Voile bindingen sammen med T4, stagene kan tas av på samme måte som wiren (det kan en ikke gjøre på på original Hardwire). Det er vesentlig tyngre og mindre behagelig å gå med T4 enn Svartisen, men naturlig nok stor forskjell på stivhet. Tind 76 er forøvrig fine på litt tidvis rotten vårsnø, de bryter ikke like brutalt gjennom som f.eks Ingstad om en kommer inn i et parti med dårlig snø. PS. VPG har ett sett med 3pin Traverse igjen til 1307,- det er en god pris.

Her er grunnen til at jeg ikke har kondemnert gass/bensinbrennerne helt enda. Tanken av å fyre opp det der i innertelt/yttertelt, ja, det funker bare ikke Men kvistbrenner har helt klart skyhøy hyggefaktor!