Vinnerliste

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

TL;DR. Jeg har kjøpt nytt telt. Her er noen bilder og tanker om teltet jeg tror flere vil sette pris på (skroll ned). Om ikke annet håper jeg bildene kan være til informasjon for dem som vurderer dette teltet selv. Jeg har lenge vært på utkikk etter et telt som kan passe for alle turene hvor mitt SL-telt ikke egner seg. Mine kriterier har vært et telt som kan brukes året rundt, med god plass i ytter- og innertelt og en kvalitet/styrke som kan tåle det meste av vær og vind. Teltet kommer i hovedsak til å brukes av meg, kjæresten og vår hund. Helst to innganger og et innertelt med jevnt god høyde, med vertikale vegger i liggeretningen. Vekt har (med andre ord) ikke vært hovedprioritet. Keron-teltene til Hilleberg har i utgangspunktet vært teltet jeg har erfaring med fra tidligere og har ønsket meg, men dette koster også betydelig mer enn hva jeg har hatt lommebok og hjerte til å avse til et telt. Helsport-teltene er ofte litt lavere priset, og det har virket som det kun er mindre detaljer som skiller disse fra teltene til konkurrenten. Telt fra begge produsenter har vært aktuelle i påvente av et godt tilbud/for stor lommebok. For noen uker siden kom jeg omsider over et tilbud jeg har ventet på: I Helsport sin outlet dukket det opp et Helsport Spitsbergen Camp Pro (3p). Teltet burde på papiret kunne være en god konkurrent til flere av Hilleberg sine 3p tunnelltelt, Keron inkludert, så til prisen jeg fikk det for ble valget lett. Før jeg fant frem Bank-IDen lette jeg etter informasjon om teltet utenom den infoen Helsport ga. Jeg fant få brukererfaringer om teltet, men flere om en tidligere variant (Svea). Denne tråden er ment som en gjennomgang av mine førsteinntrykk av teltet paret med bilder av teltet. Det kan også leses bildeserie av teltets detaljer for dem som eventuelt vurderer et slikt telt selv. Tråden er ikke ment objektiv, og bør leses i lys av bakgrunnen over. Dette er tråden jeg skulle ønske jeg kunne lest før jeg selv kjøpte teltet. Jeg har kun en natt i teltet til nå, så en lengre anmeldelse av teltet får komme om et års tid. NB: Teksten kommer før bildene. -- Telt endrer seg med åra, også dem under samme navn. For klarhet er dette et Spitsbergen Camp Pro med art.nr. 163-120, og merket med 2018/0901. Jeg regner med at teltet er 2018-versjon, hvis ikke en 2019-versjon produsert i 2018. Jeg finner ingen informasjon på at det har vært en endring i dette teltet fra 2018 til 2019. Jeg ble veldig overrasket over hvor kompakt teltet var nedpakket. Kanskje dette er vanlig, og at det er svære 4-mannstelt jeg har i tankene når jeg synes dette var lite. Her er det lagt opp mot et Bamse Extreme liggeunderlag for sammenligning. Teltet får plass ned i storsekken min (Gregory Baltoro 95 Pro) på tvers uten noe særlig problemer. Pakkingen er kun for å illustrere hvor mye plass som er igjen -- sekken er strammet helt inn på toppen, så det er mye å gå på. Jeg har også fått teltet ned på tvers i en eldre versjon av Osprey sin Kestrel 68, dog med litt mer lirking. Teltet går greit gjennom åpningen i bunn av sekken for rask tilgjengelighet på slutten av dagen. Av erfaring liker jeg å pakke teltet delt, og helt til slutt, så jeg får nok ikke mye bruk for akkurat dette selv. Teltposen i seg selv er romslig, men kjekke komprimeringsreimer. Det kunne med fordel vært mulig å stramme disse litt strammere, men jeg tar heller en romslig pose enn en alt for liten en (kremt, Nigor Spix). Slik ser innholdet ut etter jeg har pakket det ut og inn igjen. Teltet kommer fra fabrikk med ytterteltet og innerteltet koblet fra hverandre (standard). Det er en egen pose til teltstengene og pluggene. Det er ett ekstra stangledd, et skjøte-ledd sammen med stengene. Mitt telt kom med én ekstra plugg i tillegg til de som trengs for alle teltets festepunkter. Pluggene som kommer med dette teltet er Helsport sine i mellomsjiktet på 19 cm og 10,8 gram per stk. De er 4 cm lengre og veier litt mer enn Superlight/Trek-pluggene. Jeg kommer nok til å kjøpe et sett med X-trem-pluggene som er en cm lengre og veier over det dobbelte, da disse virker litt lettbøyelige. Stengene er DAC Featherlite NSL-stenger med 35cm segmenter. I posen med plugger finnes rep-kit til teltduken. Oppsett: Teltet oppleves på mange måter likt som alle andre tunnelltelt jeg har prøvd. Ikke noe spesielt mye vanskeligere eller lettere enn f.eks. Hilleberg Keron, Nigor Spix, Helsport Fjellheimen osv. Fest i de to ytterste festene på kortsidene, tre i stengene, stengene i koppene, stram til, løft opp og strekk ut fra motsatt side, fest alle fester. Uten noen særlige etterjusteringer ser det slik ut. Det hele tok ca 13 minutt med rolig tempo alene (med høysnue). Det eneste jeg måtte justere var stangkanalene som endte opp på feil side av skjøten -- det kan være en idé å følge med på det før teltet strammes helt opp ved stangkoppene. Duken går helt til bakken slik den skal på et helårstelt, men i ytterteltene ble det en liten glipe de to gangene jeg har satt opp teltet. Kan hende jeg kunne justert noe for å unngå det. Da jeg satt opp teltet, ble jeg overrasket over at bardunene var festet til teltet med bare ett feste langs sidene av teltet, og fra ventileringsluka på kortsidene. Til dags dato viser både Helsport sine nettsider et bilde av et helt likt telt, men med mange flere fester. På bildene på nettsiden er det doble fester for hver bardun, pluss at festene fra ventilene i kortenden er festet med to ekstra fester. Har lagt ved enda et bilde under, sammen med en faksimile fra Helsport.no i skrivende stund. Også de andre bildene på Helsport.no viser slike fester. Jeg har kun funnet bilder av teltet med bardunfester som mitt telt har i katalogen til Helsport. Jeg vet ikke om det vil ha betydning for bruk og holdbarhet, men synes det er ganske skuffende å måtte møte så store endringer fra annonse til ferdig vare. Teltet ser unektelig litt spinklere ut, selv om det skulle vise seg og bare være kosmetisk. Det må nevnes at teltet har, som andre Helsport telt, de helt fantastiske strikkene for å feste bardunene med før nedpakk. Bardunsurr ved oppsett er ikke et problem med dette teltet. Selve ytterduken virker veldig solid. Dette er helt klart sammenlignbart med Black Label-serien til Hilleberg, og NPL-vis unna SL-teltene til Helsport. Jeg ønsket meg et solid telt, ikke et lett telt. Det gir dette teltet følelsen av å være. Dette er, som på de fleste moderne telt av denne typen, et silikonbehandlet polyamid. Dette teltet er sydd av det samme materialet som Helsport bruker på X-trem-teltene. Duken er 40 denier med ripstop med en rivestyrke på 18kg. Rivestyrken er lik som brukes på Black Label-teltene. Enkelte deler av duken føles klebrig, noe jeg antar er fra silikonet i stoffet, men det er merkelig at dette varierer rundt på teltet uten noen spesiell tendens (f.eks. at det var mer silikon over deler av teltet for ekstra beskyttelse). Det virker helt tilfeldig hvilke deler av ytterteltet som virker klebrig. Ytterteltene gir stor plass til utstyr. Det største ytterteltet har god nok plass til matlaging og litt romstering, mens det andre har mer eller mindre kun plass til småfolk og lagring av utstyr. Her er teltet helt på nivå med Hilleberg sine telt. Døren derimot, vil jeg nok bruke litt tid på å tilvenne meg. Etter flere turer med Keron GT-døren, blir nok denne asymmetriske døren vanskelig å venne seg til. Den er rett og slett veldig lav på venstre side, og unødvendig høy på høyre. Den omvendte U-døren til Hilleberg er også mer fleksibel og kan åpnes fra begge sider, og dermed beskytte innerteltet fra vær og vind. Innerteltet er godt løftet langs tre av stangkanalene og har en 360 graders glidelåsåpning for både innerteltsdøren og myggnettingen. Alt føles veldig solid og godt. De nederste festene i innerteltet er festet på en måte som gjør at selve gulvet "flyter" langs bakken og hjørnene føles ikke strukket ut. Jeg antar at dette er for å hindre slitasje i bunnduken over tid, men ulempen er at hele bunnduken føles løs og bretter seg lett. I den lille tiden jeg har brukt i teltet har jeg flere ganger måtte dra i bunnduken for å unngå brett på den ene siden og strekk på den andre. I telt hvor "badromsgulvet" er strukket helt ut av festene til selve innerteltet, oppleves det mye enklere å organisere og flytte på ting. Mulig dette går seg til og at det er et kompromiss jeg vil sette pris på i lengden (ref. slitasje og holdbarhet). Innerteltet er godt utrustet med nettinglommer for saker og ting. I hvert hjørne er det slike lommer, og umiddelbart til venstre innenfor hver av inngangene er det en ekstra lomme hvor hele, eller deler av, døren til innerteltet kan stappes inn i. Innerteltet føles romslig, og jeg har ingen problemer med høyden i teltet. Jeg er 187 og kan fint sitte oppreist, jobbe på knærne og surre rundt i teltet. Dette kommer til å komme godt med på værfaste dager. Her er det plass til å boltre seg for to personer. Innerteltet er holdt på plass av Helsports (relativt) nye kroker og vevde festepunkter. Sammenlignet med systemet på mitt SL-telt fra noen år tilbake er disse en DRØM å sette opp. Det gjør man jo ikke så ofte, men det tok en brøkdelen av tiden å sette opp innerteltet med disse festene enn hva jeg har erfart fra tidligere og andre patenter. Tommel opp. Teltet har tre store ventiler. På baksiden er det ett nede ved bakken/knehøyde, og et i takhøyde. I ytterteltet ved hovedinngangen er det én ventil i takhøyde. Se oversiktsbildene av teltet over. Helsport skriver stort om dette systemet de kaller for AirFlow II. Designet skal hjelp varm luft stige ut av toppventilene slik at frisk luft suges inn fra de lavere ventilene. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er et godt system. Det jeg derimot er veldig misfornøyd med er at det ikke finnes noen glidelås for å ta av myggnettingen på noen av ventilene (!). Da jeg oppdaget det tenkte jeg at det må være en feil, men at en slik feil er gjort på alle tre ventilene tviler jeg på. Det var rett og slett en skuffende opplevelse. Jeg gikk tilbake til nettsidene (igjen) for å se om det var skrevet noe sted, og det eneste jeg kunne finne var bilder av en tidligere versjon som hadde dette. I et telt i Pro-serien, bør det være en absolutt selvfølge at jeg kan velge å lufte med helt åpne ventiler. Vurderer om jeg skal sende Helsport en e-post om dette. Her virker det som Helsport har spart på kostnadene ved å ta bort en helt vesentlig funksjon i ventilasjonen. Under ser du bildene av mitt telt, samt en faksimile fra Helsport sine sider hvor de viser Spitsbergen Pro Camp med denne muligheten. Her er et av bildene av teltet på Helsport.no. Dette er altså enten en feilproduksjon på mitt telt, eller så har de valgt å ta bort muligheten til å åpne myggnettingene i ventilene. Dette var rett og slett skuffende. I katalogen skriver Helsport at "I alle våre telt (foruten Superlight-serien) er det gjennomgående at ventilasjonssystemet er fullstendig lukkbart. Ventilasjonen kan stenges helt ved vinterbruk, og myggnetting og stofflukking kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre". Tydeligvis ikke? Døren på baksiden av teltet kan brettes videre slik at hele den ene kortsiden gjøres helt åpen. Dette er en veldig spennende side ved teltet jeg gleder meg til å prøve i praksis på rolige netter. Når hele det lille ytterteltet er tatt bort, er også mye av stabiliteten fra de ekstra festene fjernet. Det er nå to fester langs bakken og de to bardunene fra stangkanalen som holder teltet spent. Dette går relativt greit, men det er veldig merkbart at det ytterste leddet av teltet er svakere enn de andre. Når kvelden kom var det denne delen av teltet som var mest påvirket av temperaturendringene og ytterteltet hang nedtil innerteltet akkurat her. Jeg tipper en ekstra bardun i lengderetningen fra toppen av stangkanalen ville hjulpet her. Det er mulig noen ekstra justeringer også kunne gjort mye for å gjøre teltet mer stabilt. Et av de store fordelene med et stort tunnelltelt som dette er de vertikale veggene på innerteltet. Det var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg et slikt telt -- jeg ønsker sjelefred fra at jeg i løpet av natta skal skli inn i teltduken og gjøre soveposen våt fra kondens. Teltet er oppgitt med en lengde i innerteltet på 220. Det ser omtrent slik ut med et Bamse Extreme liggeunderlag sammen med en Sea to Summit Comfort Plus Insulated Large (gisp) og en Mountain Equipment Glacier 1000 i lang versjon. Når fotenden av posen og liggeunderlaget (ikke Bamsen) er lagt såvidt inntil den ene kortveggen av innerteltet, er det ca 10-15cm igjen ved hodeenden. Fordelen nå er at jeg ikke har en skråvegg i tillegg som gjør den praktiske liggelengden mye kortere. Her innfrir teltet til forventningene. Her er noen ekstra bilder av to soveposer (den til høyre en misbrukt Robens sommerpose AKA vinterlakenposen numero uno). Her er det god plass til to voksne folk som liker å breie seg. Hvis teltet i hovedsak skal soves i er det grei plass til 3 så lenge ikke alle har LW-underlag. Disse bildene gir også et godt bilde av hvor mye av innerteltet som gir god takhøyde. Veggene på langsidene er relativt bratte, og det oppleves høyt under taket i mer enn bare én liten stripe langs midten av teltet. ---- Til slutt noen meta-kommentarer: Jeg kan tidvis være veldig detaljorientert og nerdete. I denne posten har jeg gitt meg selv fullstendig frihet til å være det. Det betyr ikke at jeg synes alt jeg har skrevet om er veldig viktig. Det betyr bare at jeg synes det er detaljer som er viktige nok til å være med i en vurdering om teltet er verdt pengene det koster før et kjøp. Flere av punktene jeg har skrevet kan vise seg å være ikke-problemer etter litt tid med teltet. Noen av dem kan bli verre eller slik jeg kanskje tror -- ulemper. Førsteinntrykket som helhet er godt, selvom det har vært noen ting jeg synes burde vært annerledes. Jeg angrer ikke på kjøpet. Jeg har ikke funnet noen sider ved teltet utenom myggnettingene i ventilene jeg virkelig tenker kunne vært en deal-breaker alene. Og kanskje er heller ikke det så farlig som jeg ser for meg. Det er på grunn av dette at jeg kaller det et førsteinntrykk, selv om det er detaljert og pedantisk. Så får vi se med tid og bruk om jeg blir fornøyd med teltet, noe jeg sikkert i hovedsak blir. Kommenter gjerne hva du tenker om teltet. Vil gjerne høre fra deg hvis du har erfaringer med teltet i denne eller en tidligere versjon av den. Hvis det er detaljer med teltet du ønsker å se/lese mer av/om, kan jeg også ta en titt på det senere. Håper det har vært underholdende/til hjelp for noen hvertfall Lars

Liten overnattingstur til Paddetjern i Østmarka. Stille og rolig, bare meg og paddene 😁 våknet til stor måne i løpet av natta. Glemte bestikk så måtte spikke meg en skje og gaffel.

En lynrask bilderapport fra Finnmark der det ser ut som vi valgte rett dag å ta med de minste på skitur og isfiske. Fikk til og med jentungen til trekke parispulk bare vi fikk pakket sakene i pakksekker som matchet pulk og pannebånd i fargen...

Trasket rundt omkring på Tysvær, Nedstrand. På stier, utfor stier, noen flotte utsikter og en del fisking. Nydelig vær og stemning! Valpen, Ivar, poserer dritbra på bildet💩 Operasjon redd fiskekroken Ivar soler seg mens vi fisker. lånte bort Unna teltet til han ene turkameraten mens jeg sov i Nallo 3

2 netter i Kjekstadmarka. Ikke vært på tur i April før så var litt spent på hvordan det så ut i skogen. Mye tråkking på dyp snø som var akkurat hard nok til å bære oss og plumpe gjennom hvert 4. steg. Ble mye snø ned i skoene ! Skulle tatt med gamasjer. Mange stier var tørre og fine også. Det var i alle fall fullmåne på turen. Den lyste opp som en stor lommelykt på himmelen ! Gøy å lage skygger fra månelyset.

De skriver jo at teltet er "for varme dager og netter i villmarka", og det tror jeg de har rett i. Det andre er at det ser ut for at innerteltet settes opp først, så trekkes ytterteltet over. Dårlig løsning i vind og regn. Jeg synes det faller fullstendig gjennom sammenlignet med Unna. Sistnevnte er et skikkelig 3-sesongs telt som også tåler vinterlige forhold senhøstes for eksempel.

Tullete diskusjon. Det er ikke vanskelig å finne friskt vann i løpet av en dag på Hardangervidda, uavhengig av tørkesommer eller ei. Punktum.

Har dratt en tur nordover. Tok med meg gamlingen og minsten ut på tur. Å jakte påskeballonger er noe som faller i smak. Kanskje stor ÆLG neste

Vasker opp i vann og bruker en mosedott/sand-whatever. Blir rent nok, ferdig arbeid. En ting mindre å miste på tur 👍

Det stemmer. Eg nyttar sjeldan/aldri såpe på tur. Eg tenker at når ein veit at Zalo ikkje er spesielt bra, så vil ein kanskje unngå å bruke det på tur, då spes mtp at mange vaskar opp ved bekk osv. Altså er det andre levande organismar eg tenker meir på enn akkurat meg sjølv i det henseende. Heime nyttar eg så lite Zalo som mogleg.

Tredje del av førpåskepadleturen til Steigen er kommet i bloggen. Den endte en dag før den egentlig skulle, men det var et helt greit valg. I det hele tatt er vi godt fornøyde med valgene vi tok underveis, ikke minst er jeg selv veldig fornøyd med et turselskap som er ærlig på både vondter, dagsform og det som ellers er relevant for å gjøre vurderinger underveis. Litt kjølig, men jeg må si jeg likevel foretrekker området nå som vi hadde det for oss sjøl. Innlegget i bloggen HER.

Spenndende med tur, jeg gjorde det samme i fjor, startet på Veggli og gikk Normannslepa "rett vest" og endte på Rjukan etter 20 mil og 8 dager. Artig produkt den brenneren ja men gass! Nå er det latterlig mye enkle og billige små gassbrennere å få kjøpt. Må nå bare kommentere et par svar du har fått her, mye bra hjelp å få her på forumet men det er og mye for godt over snittet spesielt interesserte. Gnagsårplaster! Genialt produkt, det er da seriøst andre ting å spare vekt på. Telt på 2,x kg er da vitterlig ikke tungt for oss vanlig dødelige. Ser på telt selv og leste bl.a om han lettvektern som endte opp med 0,5kg bunnduk til den bedritne bunnen i lettvektsteltet sitt til en halv månedslønn. Da snakker vi seriøse I-landsproblemer. Når jeg vurderer telt nå så er det ikke for å komme under 2kg og et.. telt jeg ikke får plass til å lage mat og oppbevare baggasje i alene på tur. 😮 Vannrensesystem fikk jeg tips om Sawyer, leste det vel her på forumet. Redda helt klart sesongen i fjor med tørken som var. Alternativet blir "myrvann" eller å bære dagsrasjoner med vann. Da er de 57g ren takknemlighet å bære og en billig investering for slippe bli sjuk. Studerte ikke life-straw men du ønsker en løsning så du slipper å stå i bekken og rense. Ikke alle steder det er like praktisk, altså rense fra flaske/resevoar. Mat, mat, mat. Det er da nok av andre utfordringer i fjellet enn å skulle sulte seg selv og i fjor var det ikke mange som fikk fisk! Skal du bevege deg må du få i deg noe sånt som 14x3 gode måltider you do the math.. Blir fort stusselig med mose., havregryn til frokost er som nevnt en bra begynnelse og styr unna lettkokt den blir du fort sulten av. Skal du se på sekk, Osprey Xenith, jeg fikk meg sånn etter å ha prøvd meg litt i fjor og det var en helt ny verden av sekk som forandrer alt hva angår å bære 20kg + . Jeg tipper du ender opp med noe rundt der. Mindre sekk skal du ha mye smått utstyr. Større sekker er ekspedisjon. <=50ml flaske med zalo er vel heller ikke det avgjørende, bruker jo bare den når det virkelig trengs. God tur, husk å se på fiskekort kan fort avgjøre litt rutevalg.

Noen glimt fra drømmepåsken 2019 i Ålen/Røros-området. Ikke visste jeg at Trøndelag hadde det i seg til å by på så mye bra vær (etter 27 år her oppe). Litt for varmt om natta de siste dagene så skiføret er dessverre sterkt truet.

Det ble en liten tur på fjellet i indre Troms. Moskanjarvi og litt rundt i området. Nydelig vær og skiføre. Fisket hold seg stabilt for min del😉 Men du verden så vakkert fjellområde😊

Ja, helt enig. Ble overbevist selv når jeg tok en nærmere kikk på begge teltene. Unna er bedre egnet i variabelt vær.

@varmtvann - tror kamera er OK. Ser du på dette bilde er det klart et par steder. Så enten gjør du noe feil, eller så er appen du tar bilder med ikke helt god. Prøv å bytte app til å ta bilder med. Du kan også holde telefonen inntil noe, mens du tar bilder på feks 10 sek utløser. Er det fokus som er feil, kan du sette det opp manuelt i mange appen. Verdt å teste ut. Edit: Samsung ute av fokus Edit2: Løsningsliste

Det var ei finfin påske og Kolåstind stod du jæklig godt av 😁

Bruker selv en -7 pose som 3-sesong, selv om jeg ikke bor i finmark.. Jeg anbefaler å se litt på warmpeace posene hos hekta på tur, dem er ikke de råeste mtp dunkvalitet, men man får mye for pengene. Og skal du bruke den på turer fra 0 grader og oppover så ville jeg sett på en pose som tålte noen minusgrader.

Fjelltursesongen er rekordtidlig i gang for turbloggeren!

Det kommer an på hvordan du definerer din 3-sesong Jeg bor i Finnmark og det en del sørpå kaller 3-sesongs kaller vi sommerpose Jeg har også valgt meg en "3-sesongs" fra Mountain Hardwear, men har da valgt en Hyperlaminavariant med T-comf på -9 da jeg ønsker å bruke den tidlig vår og på jakta på høsten da ddet fort blir en del minusgrader her....

Har ikke sett noe sted her at det er vedtatt en sannhet at man ikke kan drikke vann på Hardangervidda uten å rense det. Interessant nok er det du som kommer med "fakta". Før du drikker vann rett fra naturen Selv forholder jeg meg til NHI hva angår fakta. Uansett var mitt bidrag at det kunne være vanskelig å finne rennende vann i fjor. Da er det ekstra kjekt å kunne drikke det man finner uten bekymring.

Tja - jeg vet jo noen av dere er glade i tidlig vår. Disse to kompisene venter enda på noe som ligner vår....

😂 Tar bilder med et dårlig mobilkamera på en herpa mobil. Har liksom gitt det opp. Men tror jeg snart skal plukke frem et ordentlig kamera og ta med på tur, nå som totalvekta går ned på vårparten. Gikk en naturfotograf rundt vannet her etter at jeg posta i stad, så fikk litt inspirasjon til å dra fram fullformat.

ja? Det burde man jo .. og bare betale bota uten noe om og men når man får den .. pleier vel ikke å funke med "men jeg har alltid kontroll bak rattet jeg så det spiller ingen rolle om det går litt fort"

Så lenge folk ikke eier respekt for andre og naturen så må man faktisk oppdra folk. Når det er så mange slappe egosentriske nek så må man gi bøter. Hadde folk bare tatt ansvar for egne handlinger og ikke hatt den gi-faen holdningen så hadde vi sluppet alle slike bøter og overformynderi. Kan være denne damen har kontroll og er flink til å passe på sine hunder. Men da er hun offer for at alt for mange er respektløse. Folk har slutta å tenke på at andre blir straffa om man selv gir faen.

Var ute å lette etter vårtegn tidligere i påska 😊

Drømmepåske i heia. For meg betyr påske, et opphold på Blåfjellenden. Det er mer enn femogtyve år siden sist jeg var noen annen plass i påsken. De siste ni årene har vi også invitert gjester til komlemiddag på skjærtorsdag. Blåfjellenden er en ubetjent turistforeningshytte (STF), uten strøm (men solcellestrøm), vann og ingen annen oppvarming enn ved. All mat (også komlene – i to stor gryter) blir laget på gassprimuser. Som oftest har vi gått inn på ski, De siste årene har vi sittet på snøskuter på veien inn. Med komlemiddagen som unnskyldning, har vi ordnet oss transport. Dette året var det ikke mulig å komme inn til hytta på snøskuter. Vi måtte gå de siste par kilometerne. Ikke lange turen, og ikke egentlig en tur, men en transportetappe. Jeg hadde nok 30 kilo i sekken. Heldigvis var det steinhard snø. Det gikk greit å komme seg ned bakken og til hytta. Vi hadde diskutert hva vi skulle gjøre i forkant av påsken. Ski på betongføre er ikke det vi ønsker oss. Skiferdighetene har aldri vært bra, og er blitt vesentlig dårligere med årene – spesielt med tung sekk.... Løsningen var å kjøpe nye truger til Bestyrerinnen. Mine truger er kjøpt brukt for mange år siden – angivelig etter å ha vært brukt på «71 grader nord» utflukt. Trugene kom ikke på beina på veien mot hytta. Da var det helt greit å bare gå på snøen. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, går ikke mye på tur de dagene vi er på hytta. Det blir ganske mye jobbing. Det tar på armer å skifte sengetøy på omtrent 40 senger. I tillegg er det alltid mye annet som må gjøres, og det meste krever armbruk. Rengjøring er slitsomt. For egen del blir det en del bøtter vann som må bæres opp bakken til hytta. Men lite tur... Etter 5 dager på Blåfjellenden sto hjemturen på planen. Påsken vi bli husket for det gode været. Sol fra blå himmel omtrent fra vi kom til vi reiste. Det kom riktig nok noe snø onsdagskvelden, men det dårlige været varte bare noen timer. Ut over påsken steg temperaturen og de siste dagene var det knapt nattefrost. Torsdags morgen sto jeg opp til knallblå himmel, sol, vindstille og termometeret viste 4 grader. I sola var det varmt. Småfuglene var i full gang, det flaget noen få sommerfugler og det var en «drømmemorgen» som bare måtte nytes. Selv midt på sommeren er det ikke ofte jeg opplever en slike morgen. Lørdagsmorgen var det hjemtur. Med høy temperatur og uten frost om nettene, ville snøen bli bløt ut over dagen. Erfaringen er at snøen blir hard, selv om det er noen få varmegrader. Vi skulle opp noen hundre høydemeter og jeg håpet at det ville holde seg hardt et godt stykke. Vi startet uten truger... Opp bakken gikk det ikke fort. Vi kunne ikke gå i stien, den lå godt gjemt under snøen. Den første bakken kunne likevel tas uten å tråkke på snø, men da måtte vi gå temmelig rett opp. Vi kom opp... Det gikk helt greit oppover. Vi kunne ikke følge sommerstien – under snøen – helt. En plass kom jeg ut av «stien» og vi måtte klatre ned et par meter. Selvsagt var den fonna jeg hadde «drømt» om så avgjort ikke brattere enn det gikk greit å komme opp. Den fonna ligger litt forskjellig fra år til år. I år var det enkelt å komme opp. I høyden var det greit fremkommelig. Selv over bekken øverst, hadde vi ingen problemer. Litt overraskende lå det et telt rett etter «vaet». I det vi kunne se nedover mot Hunnedalen – i sørhellingene, ble det tyngre å gå. Snøen var bløt, og jeg gikk igjennom. Etter bare noen hundre meter nedover, kom trugene på. Det var helt greit å gå med truger på det føret vi hadde. Det hadde gått fortere med ski, men da vi kom ned til Oleskaret, og det siste stykket mot veien, var truger antakelig mye enklere enn ski. Nederst var det ikke mye snø igjen og skisporene gikk mellom og over tuene. Vi hadde bruket omtrent tre timer på turen tilbake. Det ble en skikkelig flott tur i det fine været. Les hele artikkelen

Svarthøtta 1548 på nok en nydelig påskedag. Og når man kommer seg opp om morran, slipper man ihvertfall gjennomslagføre på vei opp

Dagens tur (liten ekspedisjon på 7 timer) 7 km sykkel 3 km brodder 8 km på truger Mye navigering og rotten snø, men fant det ukjente utsiktspunktet, bommet med 15 meter! Rapport kommer, men får ikke lastet inn bilder på forumet. Edit: Rapporten ligger her med mye flotte bilder

Jeg har startet sjarmøretappen på opp24, og benyttet en fantastisk dag i påska skjærtorsdag til en tur til Storviglen. En drøm av en dag! Husket solkrem i fjeset, men glemte ører og armer. Så har nå et veldig snedig markert "oppbrettsskille " på ermene, og det stikker to røde ører ut fra det grå håret. Jaja, det var verdt det, så til de grader Når man står opp om morran rekker man mye: start Trondheim 0600. Var på Storviglen 1257. Nede etter totalt 6 timer. Kjørte deretter til Funesdalen, rakk systembolaget med glans. Deretter fra Funesdalen til Selbu via Stugudal. Kveldskaffe kl 2000 i Selbu, plukket opp datter og hjemme i Trondheim kl 2217. Det ble ostesmørbrød til middag kl 23

[Oversetter] Interessant om teltgulvene i Norge. Her i Nord-Amerika bruker alle 7D - 30D, og 15D er populært. Noen bilder av X-Mid med 193cm mann og bred / lang pute (200 x 64cm): https://imgur.com/gallery/pZhHwZ3

Bytta ut skisko med joggesko i dag og tok turen til Flø og Roppehornet. Fin enkel tur stort sett på grusveg (akkurat passe for mine ben som merker gårsdagen sånn passe)

Bor du i Oslo kan jeg legge inn ett kartblad for deg så du får teste. Sende filer er vel ikke så enkelt siden det må generes en kode i forhold til enhet som er koblet til pc så vidt jeg husker.

Herlig 😂 dessverre ingen folie på linsa hos meg. Imidlertid fant jeg en tynn folie på forsida 🤔😆

Har du sjekket om det ligger en plastfolie over linsen for å beskytte den fram til mobilen skal tas i bruk? Den folien skal den selvsagt fjernes - men det gjorde ikke jeg de to første årene med den forrige mobilen min (Link)

Jeg var på Hardangervidda første uken i juli i fjor (midt i den varme perioden). Jeg hadde kun en foldekopp, og ingen problemer med å finne vann. Er forøvrig helt enig at det er tullete å bære på 3L vann der oppe, hvorfor i alle dager skal man gjøre det?

Har ikke erfaring med kano, men mye erfaring med utsetting og trekking fra liten robåt. Ser fordelen med stabiliteten en liten båt har, men bør ikke være noe problem med en stødig kano heller.

Hvor mange skal bo i teltet? Jeg har hatt Fjellheimen x-treme 4 camp, og har Svaldbard High 3 camp samt Spitsbergen x-treme 4 camp. Fordel Spitsbergen: Alle stenger like lange God romfølelse med rette endevegger i innerteltet 2 fortelt/innganger, lett å organisere. Fordel Svalbard: Større grunnflate i det ene forteltet (jeg liker det når det blir mye telttid på vinterturer Markant lettere å få opp varmen i teltet (sammenlignet med Spitsbergen 4 Camp) Fjellheimen Tja.. savner ikke det teltet ift de to andre.

Ja...........

Egentlig ikke noe ordentlig friluftsliv ila påsken - men det ble da tre overnattinger i min aller første hengekøye (Amok Draumr XL), med en helt ny sovepose (MH Phantom Flame) Første overnatting viste at soveposen holder fint mål når tempen går ned mot null, men blir det mange blå må jeg nok tenke på ekstra isolasjon i underlaget - da kan Amok Fjøl XL bli litt for lite isolerende. Neste overnatting viste at regn i lite vind var null problem. Siste overnatting var skikkelig flott, og viste at soveposen må brukes som dyne når tempen ikke synker under 5-6 grader. Samtlige overnattinger var på høyde med de aller mest komfortable jeg har hatt i telt Har oppdatert andreposten med antall overnattinger - men fant ut at jeg måtte stryke en av de 6 jeg la inn fra Kilimanjaro-turen (det er egentlig ikke en overnatting i Barafu, det er en lang middagslur...). Så dermer økte jeg fra 6 til 8

Hunder bør ikke løpe løs når det er båndtvang, punktum. God hørsel eller ei

Interessent. Hvis jeg ikke husker altfor feil var du en tilhenger av at den maten du spiser skal ha smak av den forrige? Så nå skjønner jeg hvorfor. Men på tur er det vel lite man blir eksponert for Zalo

I god skikk har jeg de siste dagene surra meg vekk på såkalte «stier» her på Vestlandet. Er tydeligvis mer hjort enn folk i skauen her for det er umulig å følge stier for menneskers her 😂 her om dagen ble «stiene» forsert med å dytte/dra/løfte/slepe ett stykk stakkars sykkel gjennom skauen. Og i dag var det opp og ned bratta med tung sekk på ryggen. Steike mye god trim å få for de som liker å bevege seg rundt på «stier» 😂 FYI - bilder ble kun tatt når jeg følte jeg stod godt med to bein ganske plant i bakken 😂 Men det skal sies at så lenge man er på nogenlunde riktig bærtur så har alle de siste dagers turer vært helt supre 😀 vi fikk en nydelig kveld på Varhaugselet under Mjelkhaug i går.

Jeg er hundeeier selv og helt enig med deg. Altfor mange som overhode ikke har kontroll på bikkja, men unnskylder det med at «han et veeeerdens snilleste».

Hun fikk jo bare en bot da, da er det i mine øyne greit. Regler skal jo følges hvis ikke går jo alt til helvete https://www.dagbladet.no/nyheter/overrasket-over-bot-i-skiloypa---sa-ble-summen-halvert/70988703

First of all, welcome to the forum @dandurston ! Thanks for all the efforts you have done so far in replying all the questions in various links. It is very appreciated for us geeks to have this kind of reply’s from the designer 😊 We will for sure compare the tent vs. Helsport, Hilleberg, Fjellreven etc. I have not received my tent yet, EAT is around 25th of April. Happy Easter!!

Kan nok være dekket av snø, ikke mye igjen;

Vært på noen meget korte "dags"turer forrige uke. Klemt inn mellom barnehagelevering og kveldsvakter. Tok med litt mat, kaffe og godis, tarp(mest for å teste det ut, men ble veldig lunt og koselig også), liggeunderlag og stormkjøkkenet....gikk oppi ei lita li og satt meg ned(la meg ned) på et folketomt og solrikt sted. Spiste meg stappmett, og dorma i sola noen timer med podcast og stillhet. Utrolig digg!!

Redningshelikopteret har 15min beredskap. Fra de får oppdraget til de skal være i luften går det maksimalt 15 min. Jeg mener å huske at det er det samme for ambulansehelikopter, men de har ikke vinsj (i sør-Norge) og kan derfor bare plukke opp folk om de kan lande. De kan forsåvidt lande og hekte på redningsmann i en line, men de tar ikke på seg noen alpine redningsoppdrag med denne løsningen. Hvor lang tid HRS/HRN bruker å sette i gang oppdraget fra de får beskjed av Garmin/inreach er ikke godt å si. Det vil nok variere med hvor senderen er utløst osv. I tillegg må en ta høyde for været. Helikopter kan ikke fly i dårlig sikt. De er avhengig av visuelle referanser for å lande eller søke. Sterk vind og mørke vil også påvirke muligheten til å starte oppdrag med helikopter. Med flytid fra Sola (som er nærmeste 330-base til Hardangervidden) så tenker jeg at det tar minst 1-1,5t fra oppdraget gis til helikopter er klar til å søke (medregnet flytid). Legger man på tiden selve varslingen tar så nærmer man seg sikkert 2-3timer. Har man Iridium eller mobildekning så kan man sikkert kutte mye fra det dersom det haster. Det er muligens andre redningsressurser tilgjengelig nærmere. NLA har base i Bergen, Stavanger, og Ål som alle kan dekke Hardangervidden. Jeg vil tippe det er langt smartere å ha Iridium dersom en vet at en er sårbar for å måtte ha øyeblikkelig hjelp. Samtidig er det smarteste da kanskje å ikke legge turen til utilgjengelige steder. Styrken i Garmin/inreach er ikke å få tak i hjelp, men snarere tvert i mot: melde fra at man ikke trenger hjelp.