Vinnerliste

De fleste land tilknyttet det nordiske kraftmarkedet Nord Pool har perioder med kraftunderskudd, hvor de importerer. Det er derfor vi er medlem av et felles kraftnett og kraftmarked, så alle landene ikke trenger å sitte på overdimensjonerte kraftanlegg selv, da det som regel er noen land som produserer i overskudd, så landene som produserer i underskudd kan importere. Vedrørende utenlandskabler kan det argumenteres begge veier. Uten kablene kan det hende mindre kraft hadde blitt solgt utenlands, så norske vannmagasin hadde vart lengre før de ble tomme. Men det er også et faktum at vi mest sannsynlig hadde vært nødt til å bygge ut mer kraft for lenge siden for å sørge for å ha nok til å dekke topplastene (peak demand). Jeg har dessverre ingen innsikt i hva som veier mest opp for hverandre der. Stort sett er vi selvforsynte med elektrisk kraft i dag. Selv om vi så og si utelukkende har fornybare elektrisitetskilder i Norge i dag, så er vi blant de landene i verden med høyest utslipp av klimagasser per innbygger. Vi har et ansvar for å redusere vårt eget karbonfotavtrykk, og for Norge som får elektrisiteten sin fra fornybare kilder som i liten grad bidrar til klimaendringer, vil viktige grep være å redusere utslipp fra transportsektoren (persontransport, godstransport, ferger, fly) og forhåpentligvis snart oppdrettsnæringen, der dieselgeneratorer fremdeles er rådende. Disse må og vil over på elektrisitet. Samtidig vokser befolkningen vår. Vi vil altså, som @Tor-Erik-L-77 sier, trenge mer elkraft. Her utgjør det faktisk en forskjell at alle kutter i eget elektrisitetsforbruk det de kan. Noen perfekte energikilder som gir billig energi, ikke ødelegger natur, er fornybare, etc., finnes ikke. Atomkraft blir gjerne dyrt, og med mindre vi lykkes med thoriumreaktorer vil vi være avhengig av å importere råmaterialer. Ikke er atomkraft fornybart heller, selv om det har like lave utslipp som fornybare energikilder. Vi har ytterligere vannkraft som kan utbygges, men de gjenværende vassdragene er stort sett skjermet fra utbygginger, og godt er forsåvidt det. Vi kan bygge vindkraft til lands, noe jeg er sterkt imot på grunn av de store ødeleggelsene av større naturområder. Jeg anser det som minst problemfylt med en storskala satsing på havvind. Det åpner for å utnytte det store potensialet for vindkraft i Norge uten å ødelegge dyrehabitat, friluftsområder eller naturens estetikk. Men heller ikke havvind er uten problemer. I Norge er det særskilt utfordrende at vannet generelt er dypt utenfor kysten, sammenlignet med land som har mye havvind som Danmark. Sånt øker prisene og kompliserer utbygginger. Vi har imidlertid mye verdifull kompetanse fra oljeindustrien på offshore-utbygginger, og jeg tror dette er rette stedet å satse for Norge. De negative sidene ved vindturbiner på land er de fleste plasser altfor store, og vi har ikke bråhast med å utvide kraftkapasiteten vår. Det ble et langt nok innlegg, men jeg håper det var avklarende på noen punkter.

Starter en egen nerdetråd på X-mid teltet som Dan Durston har designet og det blir solgt via Massdrop sitt system. Admin kan muligens flytte en del innlegg fra Duplex tråden som er litt rotete etterhvert. Skissa ser slik ut, og er vanskelig å lese. Soveposen er 175 cm lang og 50 cm bred. De har oppgitt høyden på teltet utvendig, litt forvirrende. Men høyden er 43 tommer eller 109 cm i innerteltet. Alle tall er hentet fra massdrop eller fra tråden Backpackinglight hvor konstruktøren har lagt ut mye bilder, skisser og mål. Slo det derfor opp i stua. Laget innerteltet i tråd og maskeringstape. Carbonstenger festet på lettcola. Jeg bruker 40 cm fri høyde som mål, når jeg måler opp telt. Ellers så subber posen i teltduken. Jeg er litt som @Bjørn J når det gjelder skrå telt og skisser. Her er 175 mål opp. Omriss med 40 cm fri høyde. De yttere er det faktisk innerteltet går. Teltet tar forbausende stor plass, de små merkene og teppe er ytterkanten. Litt avhengig av hvordan jeg måler blir praktisk liggelengde 140 om du skal ha fullbredde 71 cm og helt opptil 190 om du tar maks lengde. Jeg ville sagt 170 er reel liggelengde, med neoair reg underlaget på 6.3 cm. Bruker WM pumpa -32 grader for personlengde 200cm som dummy - omtrent som en vanlig person som er i posen når den er tom. Den stikker langt utenfor ved 40cm frihøyde. Med 9LW underlaget blir det enda mere utafor. Litt detaljbilder, presser ut sideveis på begge sider. Presser ut innerveggen i fotenden Fotenden i annen vinkel. Hodeenden. Den presser ut i hodeenden også. Når jeg sitter på bakken greier jeg ikke å sitte oppreist uten at skuldra tar borti innerteltet. Men jeg er høy og bredskuldra, så det er ikke noe nytt. Så min konklusjon er at det er en artig nytenkende konstruksjon, men ikke for personer over 160-170. Det er også relativ billig og du må sømtette det selv, så det havner ikke på ønskelista mi. Men håper @Blaser og jeg treffes, så vi kan ha et lite telttreff.

Equinor er (i alle fall i følge seg selv) verdensleder på flytende vindmøller. Siden de, som navnet tilsier, flyter, kan man bygge de langt til havs uten store inngrep i natur og landskap. De har allerede et felt i drift utenfor Skottland og skal snart i gang med å bygge et langs kysten her i Norge. Husker ikke navnet i farten. Foreløpig blir det sett på som for dyrt for at noen andre vil satse i stor skala, men de regner med at de får prisene ned på nivå med bunnfast havkraft innen 2030. Prisen har allerede blitt halvert de siste 5-10 årene. Jeg skulle ønske det fantes større vilje til å satse på dette nå, selv om det er dyrere. Equinor sier at et felt med slike vindmøller (langt til havs) på 80x80 km vil produsere like mye strøm som alle de norske vannkraftanleggene til sammen. Hvis dette kan realiseres innen relativt kort tid så er det synd at man skal ødelegge den vakre naturen vår på land i mellomtiden, når man for eksempel kunne effektivisert og fornyet utstyr innen vannkraft for å øke produksjonen i stedet.. Ikke minst er dette en teknologi som vil være ekstremt interessant for resten av verden, og kan gi oss en eksportindustri innen vindkraft lignende den de har i Danmark.

Her er en oppklarende sak fra Harvest med harde tall og fakta angående temaet. Trenger Norge vind?: https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-vi-vind Sitat fra artikkelen: "Hvert år bruker vi ca. 130-135 terrawatt-timer (TWh) elektrisitet i Norge. (En terrawatt-time er en milliard kilowatt-timer.) Vi produserer ca. 145-150 TWh." Innen 2035 vil dette overskuddet dobles: "Med andre ord kan kraftoverskuddet dobles fra dagens 15 TWh til 30 TWh, selv om ikke et eneste nytt vindkraftverk skulle få konsesjon.". Det som legges til grunn for økningen er prosjekter som allerede er under utbygning eller har fått tillatelse, økt produksjon i vannkraft på grunn av klimaendringer, solcellepaneler m.m. Vi trenger altså ikke mer kraft med det første. Punktum. Et argument for å rasere mer norsk natur må i tilfelle være for å hjelpe til med å kutte Europas klimagassutslipp, men det er ikke sikkert at engang det vil ha en effekt (på grunn av usikkerhet i forhold til hvordan kvotesystemet vil utvikle seg). Det dekkes i denne artikkelen: https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-klimaet-norsk-vind

Hører mye kritikk av MdG som visstnok er "fanatiske" og "ikke klarer å ha flere hoder i tanket samtidig", men i allefall i denne saken er slik kritikk uberettiget. Vi trenger offensiv klimapolitikk, men vi må aldri glemme det klassiske naturvernet heller. Å bevare villmark, dyrehabitat og friluftsområder er og vil alltid være viktig. Jeg ønsker ikke å fronte noen bestemte politiske parti her inne, men jeg håper at alle her innser at tilgangen på urørt natur, som vi er så glad i, ikke kan tas for gitt. Jeg håper Norge aldri blir et land hvor det eneste friluftslivet er i noen få nasjonalparker her og der, som følgelig blir så overtrafikkerte at trafikken må begrenses og det blir påbud om faste leirplasser og den slags. Da er det norske, tradisjonelle friluftslivet dødt.

Vel, her er det bare å bruke stemmen sin.... å ikke godta alt som blir trykket ned over ørene på oss! Det er blitt politisk høyspill med fornybar energi, som rett og slett ikke lar seg løse i forhold til forbruk og etterspørsel.... Alle miljøorganisasjonene spiller høyt på fornybar energi, pampene skal ha pengene sine. Så hvilke løsninger har vi som vi vet vil fungere og som ikke ødelegger arvesølvet vårt? Det er helt sjokkerende at ingen prater om Atomkraft... Det hadde løst det meste, men pga uvitenhet og populisme blir det aldri nevnt. Men neida, la oss heller spekulere i kanskje hvis om løsninger som koster jævlig med penger, ødelegger natur og mest sannsynlig vil være helt feil valg når vi skrur tiden 50 år fram! Se til Sverige og hvordan miljøfolket der kjemper!

Gikk Finse - Krækkja - Ustaoset i helga med en gjeng fra jobben. Omtrent denne turen. Fredag kveld og natt til lørdag var det stom i kastene på Finse. Lørdag morgen var det rundt 14 m/s vind, snøvær, og noen få minusgrader. Det ble en fin tur til Krækkja med litt solgløtt innimellom. Søndag var det sol, 8 minus og omtrent 12 m/s når vi starter fra Krækkja. Mye snø som blåste langs bakken, men god sikt. Kolonnekjøring der vi kryssa RV7. Mye skare og blåis i fjellet. Ingen bilder fra søndagen. Mens de andre gikk på fjellski var målet mitt å teste randoneeoppsettet for lengre turer og da passa det fint å gå denne turen sammen med andre på fjellski. Noen fordeler og noen bakdeler ift de som gikk på fjellski, men jeg hang greit med. 🙂

Kva eg tenkjer om det som potesielt kan skje i mitt område? Jau, at eg skal skunde meg å nyte utsikta...... ....for her kan det visst komme eit hav av møller.... Ikkje ein plan my ass. Eg som vanlegvis arbeider hardt for å vere systemtru og open. Eg er heilt desillusjonert kva gjeld desse tinga. Så får me håpe at denne krabaten under, som skal hekke berre få mil unna, kan greie seg.

Uansett tror jeg ikke løsningen bare er mer produksjon, vi må alle forbruke mindre energi. Man kan ha flere tanker i hodet samtidig

Viktig å påpeke at rapporten som ble fremlagt i dag er en utredning og ikke en politisk plan. Det er altså ikke gjort noen konkrete tiltak og det skal nå senere ut på en bred høringsrunde så det er en lang vei frem uansett. Men satser på å involvere meg i høringsrunden som etterhvert vil komme 👍🏼

Jeg synes talla til @Memento mori var litt vel rare, så jeg bestemte meg for å modellere teltet etter beste evne i Sketchup. Jeg kommer frem til en liggelengde på 175,3cm 40 cm over bakken. Med andre ord var talla ikke så rare likevel. Her har jeg tatt utgangspunkt i at det er 16,5 cm mellom yttertelt og innertelt, slik det må være hvis jeg har forstått måla riktig. Edit: Nytt bilde med riktig vegg ved enden på venstre side. Blir litt lenger nå, men ikke langt unna. Dessuten er det ikke med full liggebredde.

Det er ikke helt riktig om jeg forstår hva jeg har lest meg opp på så langt. Vi har topper her i landet som gjør at vi i perioder må importere strøm fra utlandet. Samtidig kommer energi forbruket til å øke i fremtiden. Missforstå meg rett, det betyr ikke at jeg er for vindmøller i naturen men viktig å nyansere litt. Jeg prøver å forstå hele det sammensatte bildet men det er ikke veldig enkelt så langt. Mange faktorer å ta hensyn til. Men jeg kommer også til å engasjere meg om noen av disse vindmølle utredningene skulle bli politisk virkelighet!

Lite som har gjort meg så forbanna som det her! Ønsker umiddelbar informasjon om eventuelle demonstrasjoner eller underskriftskampanjer. Hele poenget med fornybar energi er vel å redde naturen er det ikke det da? Litt paradoksalt å ødelegge den i kampen for å redde den er det ikke det da? Sitter en gjeng med grådige selskaper som vil tjene penger på å selge strøm til utlandet og en gjeng politikere som som blir våt i trusa av denne moralske poseringen. Dette er et kvalmt maktovertramp!

Jeg vil ikke karakterisere vindkraft som miljøvennlig i det hele tatt, ihvertfall ikke når det er snakk om å bygge vindmøller i tildels uberørte naturområder, og føre energien langt avgårde. Det er bedre at man bygger vindmøller nær der folk bor, da blir ikke naturinngrepene så store, det blir mindre veiutbygging, og mindre kraftledninger. Det er selvsagt ikke nødvendigvis så mye vind der, men det er ikke nødvendigvis noe sørlig stort problem, for med kraftig vind slik det vil være i de fleste av de utpekte områdene, vil man bli nødt til å stenge ned vindmøllene store deler av tiden for at de ikke skal bli ødelagt i den kraftige vinden.

Jeg tenker halleluja, vi slapp unna den kula! Ikke en grønn (ironisk farge de har brukt) flekk å se i Nordre Nordland og Troms, så jeg har vært ganske maks heldig med tanke på mitt turområde. Det synes jeg at jeg har fortjent, siden jeg er av de som har fått vindmølleanlegg i nabolaget allerede. Ser at vi heller ikke er av de siste som ble strøket av kartet heller, kjekt å vite det også. (For jeg tror ikke det stopper med dette. Men kondolerer til de som har vært mer uheldige, selv om det heter seg at det fortsatt skal utredes også i utpekte områder.

One on One Interview with Petra Hilleberg, President and CEO, Hilleberg the Tentmaker Nature Calls Backpacking, Published on Mar 31, 2019 www.youtube.com/watch?v=FVFlra-M7qk Og dere har vel sett disse?: Talking Tents 12 videos - Last updated on Oct 12, 2018 www.youtube.com/playlist?list=PLO1RyUAJr3QrkbeU8NsRcuTBqQlOssdFU Bo och Petra Hilleberg pratar tält - 5 videos Last updated on Nov 4, 2016 www.youtube.com/playlist?list=PLO1RyUAJr3Qovn-CO8RzAwbzq8NUz5vUQ

Først litt tørre tall: Travese riseren er 10mm der de bakerste skruene på bindingen er, plata bak på riseren er 12mm, samme er det ved det fremre skruehullet. Hælklosen er 17.5mm foran og 19mm bak, men så er det en "shim" på 2mm i tillegg under hælklossen. Altså en forskjell på @8mm foran-bak. Hvor stort dropp dette oppleves som avhenger litt av skostørrelsen. Den originale hælklossen er 9mm +2mm shim. Ligger bindingen ca 2mm over skien ved flat montasje gir dette vel @9mm drop. Altså egentlig helt likt i prinsippet, det er bare det at med Traverse er hele sullamitten 10mm høyere over skien. Det er alltids muligheter for å prøve å få fatt på en original hælkloss og bruke den sammen med Traverse riser, først da blir det egentlig flatt. Du kjenner fordelene med riser, så det skal jeg ikke legge ut om, men riseren har 4 skruehull i skien. Det betyr bedre forankring i skien. Selve bindingen er kun skrudd i riseren med de 3 standard skruene og ikke i ned i skien i det hele tatt. Riseren er i et "seigt" plastmateriale så den er solid. Har du en ski med binding fra før og vil bruke eksisterende hull, så følger det ikke med skruer som er lange nok. I og for seg ikke et stort problem, men siden det er 2mm forskjell på høyden foran/bak, er ikke skruenehullene vinkelrette. De "luter" litt bakover, slik skrur du alt fast med bare de tre skruene, så er ikke disse skruene vinkelrett ned på skien. Det er ikke sikkert det er en fordel. Da ville jeg heller brukt eksisterende skruehull til styring for å få merket opp de 4 andre hullene, og så brukt de. De 3 kan da plugges. Tipper jeg har rundt 200mil med Ingstad/Traverse/Crispi Svartisen. Kan ikke si at jeg egentlig noensinne har reflektert over at det er litt drop i bindingen. Jeg går mest sør i Jotunheimen ved Tyin, og det er kun på vannet det er flatt, hælløfterene har jeg vel egentlig aldri brukt, bare irritert meg over at den fremoverrettede samler snø så det bygger hælen høyere opp. Jeg har også 3pin, da med 20mm riser (de til Hardwire) på et par Tind 76, heller ikke på de reflekterer jeg over at det er litt drop i bindingen. Jeg prøvde for morro skyld 20mm risere på et par Glittertind, de ble litt "edgy", dvs at de vippet for lett over på kant. Det er ikke antydning til dette på Tind (eller Ingstad med 10mm) Svartisen bruker jeg kun med trinn 1 på tåjernet nede når jeg går, da er det litt "slark" før sålen bøyes, da det er veldig fin flex i gåbevegelsen. Jeg synes nesten det er mer behagelig gåbevelelse enn BC, men støvel/binding er vel 400g tyngre pr ski enn nyere Ingstad/BC magnum (skostørrelse 45). Svartisen har jeg da kun strammet lissene på, ikke plastspennene. Svartisen på Tind 76 greier faktisk å traversere bratt på skare uten vidje eller mer strammet tåjern og kun med snørte lisser selv om støvlene ikke i utgangspunktet er så stive som de ser ut (sålen er litt myk). Har jeg fått gnagsår av noe av de andre støvlene mine, er det bare å stappe beina rett i Svartisen støvlene og fortsette. De passer altså perfekt til mine føtter og er superkomfortable å gå med. Plastspennene bruker jeg kun når jeg setter på vidjen, trykker jeg tåjernet helt ned blir også flexen litt mer progressiv. Scarpa T4 er vesentlig stivere, de må ha tåjernet i posisjon 2 ved gange. Hylsene til pinnene ligger egentlig litt langt inn i sålen så de "gnager" av tuppene på pinnene i bindingen hvis det er for mye slark. Jeg bruker de stive stagene til Rottefella Cobra R8 på Voile bindingen sammen med T4, stagene kan tas av på samme måte som wiren (det kan en ikke gjøre på på original Hardwire). Det er vesentlig tyngre og mindre behagelig å gå med T4 enn Svartisen, men naturlig nok stor forskjell på stivhet. Tind 76 er forøvrig fine på litt tidvis rotten vårsnø, de bryter ikke like brutalt gjennom som f.eks Ingstad om en kommer inn i et parti med dårlig snø. PS. VPG har ett sett med 3pin Traverse igjen til 1307,- det er en god pris.

Statistikk som utelukkende sammenligner generert elektrisitet ett år med forbrukt elektrisitet ett år er meningsløst. Vi genererer energi med vannkraft, og det har høy variasjon gjennom sesongene. Det hjelper ikke at vi gjennom året produserer 145 TWh og kun bruker 135 Twh (eller andre tall), om vi i gjennom Januar og Februar forbruker 40 TWh og bare genererer 20. Da må det import til. Synes det er flott med kommentarer som understreker at dette er en kartlegging av de beste områdene for vindkraft, og ikke en utbyggingsplan. Allikevel er det sterke krefter som gjerne vil ha disse utbyggingene, og da må de av oss som er uenige ta til handling. Aller viktigst vil jeg oppfordre til to ting 1) Det er nok både nytt komunevalg/fylkesvalg og nytt stortingsvalg før noen av disse utbyggingene er satt i gang. Stem på noen som er imot dette. 2) Reduser eget strømforbruk det som lar seg gjøre. For en typisk bolig går ca. 50-70% til oppvarming, 15-30 % til varmvann og resten til alt annet. Innetemperatur og dusjing har faktisk en effekt. Og jo mindre strøm vi bruker, jo mindre natur trenger vi å ta i bruk.

Jeg tror at vi i fremtiden vil se mer på hva vi bruker kraften vår til. Å bruker den rene vannkrafta vår på den måten vi gjør i dag til kraftkrevende industri blant annet er jo galskap. Det er et komplisert spørsmål, men det er betimelig å spørre hvorfor EU river vindmøller over hele sitt nærområde. Det bør være en tankevekker for oss.. Forbruket er forøvrig på full fart nedover. Bedre isolerte hus og varmere vintere vil kanskje gjøre sitt.. Lagde noen kurver som viser utviklingen.

Amok er et nytt og lite selskap og de har nok gått i en klassisk nybegynnertabbe. Vet at mange It-ansatte/ledere bestiller selv som de ordinære første. Da følger de prosessen hele veien, og ser at alt går som det skal gjennom hele systemet inkl levering hjemme hos seg selv. Varene blir deretter kjørt i retur som en vanlig kunde ville ha gjort det. Mye læring i en slik prosess. De gjør nok det i nesterunde. Jeg har ikke fått noe sporingsnr enda og bestilte i august. Hadde jo regnet med krøll fra postnord et selskap i jokernord konsernet. Lisa Ekdal har jo en egen sang om postnord: Vem vet, inte du Vem vet, inte jag Vi vet ingenting nu Vi vet inget idag… Men må si Amok har vært flinke totalt sett, som ser ut til å komme i mål bare 14 dager etter skjema på en plan som var fra juni/juli i fjor. Så vis jeg får hengekøya før påske (12) og alt er ok - da er jeg fornøyd. Blir greit å teste ut for en litt skeptisk teltmann som meg. Bra vi har finn også, hvis dette blir bom. Håper i det minste at fjøl underlaget innfrir. Det passer vel bra i telt også.

Artig å se en debatt med gode argumenter og verdifull informasjon. Veldig bra innlegg @foroll!

Det er ille nok av vi raserer urørt natur med vindkraft utbyggingen. Ikke en gang eierskapet til disse anleggene har vi sikret oss. Hvis det går som planlagt vil det fram til 2020 bli bygget 18 anlegg av disse eies helt eller delvis 15 anlegg av utenlandske interesser. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle delta i en sivil ulydighets aksjon, men nå er vist tiden kommet. Hvorfor bygges ikke dette til havs? Med teknologi fra oljeindustrien burde vi har ha konkurranse fortrinn

Vi må alle ta inn over oss at Norge har mye natur, flott sådan! men veldig lukrativ for de som ønsker å tjene penger på det som er i vinden i dag, nettopp fornybar energi. Det er blitt en mote greie som flest mulig skal sko seg på... være flinkest i klassen å gjøre store ting utad. Vi vil ha landstrøm til alle kaianlegg, alle skal kjøre EL-Bil, ja eksemplene er mange, men vi ønsker ikke monster master til å flytte strømmen rundt på nettet, vi ønsker heller ikke at vi skal ramponere flere vassdrag eller norsk natur med vindparker. Ja, hva er alternativene da? Kom med løsninger, ideer og måter å gjøre noe med det på... først da blir man hørt. Å rope i skogen hjelper ingenting. Alle kan være uenig, gå i fakkeltog og riste med sablene. Men fram til at det kommer noen gode løsninger på bordet som folket støtter, ja så er vi like langt. Vi blir fullstendig overkjørt av pampene som skal tjene penger, for de har løsningene, midlene og evnen/makta til å påvirke utfallet av sakene de har interesse av på bakrommet (korrupsjon) Blir spennende å se om vi "omsider" klarer å engasjere nok folk eller om vi bare godtar dette også

Støttes 100%. Jeg kommer til å engasjere meg når jeg ser hvilke/hvilken organisasjon som tar initiativ her i Vestfold.

Om forholdene innover – en liten føremelding. Det var egentlig meningen å dra inn til hytta søndag til mandag for å gjøre klar litt til påsken. Både Bestyrerinnen og jeg så frem til turen. Værmeldingen var god, og selv om det er lite snø, så ville vi nesten sikkert komme inn til hytta – på snøskuter. Inge Marton har kjørt ved og gass, men var usikker på om det fortsatt var mulig å komme forbi steinen helt nede ved Leitesånå , 400 meter fra hytta. Denne turen var det meningen å bruke snøskuter både frem og tilbake. Noe for oss som er pensjonister og ikke helt «sikre» på ski. Det ble dessverre endringer i planene. Bestyrerinnen kontaktet legevakten på lørdagen. Det var antakelig ikke noe alvorlig, men hun ble anbefalt å ta kontakt med fastlegen – på mandagen. Med andre ord ingen tur til Blåfjellenden for Bestyrerinnen. Jeg sto opp tidlig på søndag. Bilen var pakket, og jeg hadde avtalt å møte Inge Marton i 9-10 tiden. Han møtte opp og vi var snart på vei innover heia. Inge Marton hadde kjørt sporkallen på morgenen. Det var hardt for det meste, men enkelte plasser var det fenner med løssnø. Det var kaldt, minst 4-5 blå nede og en del kaldere på toppene. Med en vind på 10-12 m/sek ble det surt. Oppe i heia var det knallhard. Og lite snø. Det var ikke mulig å kjør i beine strekk. Det stakk steiner og berg opp, og vi måtte kjøre en del «rundt» for å komme frem. Nede ved veien og hytta – på 600 moh, og litt opp i høyden, var bekkene åpne og det rant vann. Fossebekken var så vidt gjennom, og hadde åpnet en liten råk i isen på Samholdstjernet. Det hadde vært overvann på Leitevann i uka (blått på vannet). Det var vekk da vi kjørte, men vil antakelig komme tilbake om det igjen blir varmegrader I følge kjentfolk hadde snøen minket mye på 14. dager. Nå vil det likevel være mulig å komme fram selv i påsken. Det vil være nok snø, men det vil bli en kronglete tur. For egen del håper jeg på en påske som vanlig, med et flott opphold på Blåfjellenden. Vi, både bestyrerinnen og jeg, håper på godt besøk på skjærtorsdag, da vi, tradisjonen tro, vil servere komlemiddag til overnattingsgjester. Det ble ikke lange oppholdet på hytta, og en kjapp tur tilbake – på snøskuter. Med kuldegrader og hard snø, var føret greit. Sola var kommet fram og det ble en adskillig mer behagelig tur mot Hunnedalen enn turen inn. Det var litt rart å se gjerdestolper og skilt høyt over snøen. Dette er jo normalt ting som ligger skjult til over påske. Les hele artikkelen

Heldige oss som snart skal få et sporingsnummer, som om det er noe vi går og venter på... Jeg kan ikke dra på tur med et sporingsnummer.

Hadde det vært slik at vi hadde behov for kraft hadde det stilt seg litt annerledes. Men vi produserer allerede mye mer vannkraft enn vi forbruker. Hvorfor det da i det hele tatt er et tema å rasere mer natur er for meg helt ubegripelig.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi bygger ut vindkraft i norsk natur. Norge har tydeligvis ikke bruk for kraften. Kraften blir eksportert til utlandet, og eierskap solgt til utlendinger ( i alle fall den som produseres i stavangerregionen). Norsk natur ofres på det grønne alteret av politikere som ønsker å vise handlekraft.

Skulle ønske dette var en aprilspøk 😭

Ta med et par brodder av typen Chainsen pro så er du hjelpt

Om man skal gå med pulk Finse - Krækkja så vær obs på at det akkurat nå er mye is/holke opp bratta retning Krækja fra Finsbergvatn. Var mange som slet med å komme opp der på fjellski (uten pulk) i helga.

Årets første fisk ble tatt på fluestanga i dag, og vi er bare i mars. Fisken ble tatt på ei nymfe i nærheten av Kristiansand. Sesongen er med andre ord i gang nå 😊. 970gram var vekta. Men regner med at den kommer til å snike seg opp til kiloen i løpet av de neste dagene 😉

For ikke å trøtte ut ivrige forumlesere med nok en lang redegjørelse om forberedelser til årets langtur skal jeg i år fatte meg i korthet. Det står forøvrig helt i stil med fjorårets langtur på 2 dager. Så, alle gode ting er tre, sies det. Ja det er mulig det, men det må nok mer enn et ordtak til for at jeg skal nå Bergen i år. Så derfor tok jeg kontakt med @kardam, siden vi har samme sykkel og han tok noen grep i fjor som jeg ikke gjorde, men helt klart burde ha gjort. Når det gjelder krankdrev, eller drev i sin alminnelighet er det side opp og side ned med valgmuligheter. Det er mye å ta hensyn til og mye å passe på og jeg ble reint svimmel av alt som ble listes opp på diverse nettsider. For å være på den sikre siden sendte jeg som sagt en forespørsel til @kardam og han kom til bake med både betegnelser og delenummer på det jeg trengte, og på toppen av det hele hadde han også sjekket at delene var på lager. Her var det bare klipp og lim for meg, og snart var bestillingen sendt. Et par dager senere kom tannhjulene og noe verktøy som jeg hadde fra før, men ikke fant igjen før jeg begynte på jobben i dag. Så her var det bare å sette igang og før kaffen var blitt kald hadde jeg funnet fram en 5mm unbrako for å løsne krankarmen som er festet med 2 bolter. Jeg løsner litt av gangen på annenhver en. Det er ikke nødvendig å skru de helt ut, men bare nok til at de er løse. Med en flat trekker skyver jeg opp plasthaken som låser. I mangel av noe bedre bruker jeg nå Shimano TL-FC16 for å skru ut krankbolten som skal sitte såpass løst at den løsner for hånd. Og da er det bare å ta tak i venstre krankarm og trekke den av. Når krankarmen er av er det lett å fjerne fettet som har samlet støv og skitt rundt kranklageret. Når det er rent og pent flytter jeg over til høyre side. Kjedet løftes av minste klinge og legges forsiktig ned på kranklagerhuset. Med håndkraft trekkes høyre krankarm inklusiv krankdrev og aksel forsiktig av. Hittil har det vært lett, men jeg venter noe mer utfordringer når jeg nå skal prøve å få løsnet krankdrevene fra armen. Til det minste drevet trenger jeg bare 5mm unbrako og det løsner greit. Litt verre er det med det midterste og største. Disse er festet til krankarmen med unbrakoskrue og mutterhylse og kan i verste fall by på en utfordring. Et bra tips kan være å nappe unbrakonøkkelen brått og kraftig, fortrinnsvis i riktig retning i håp om at mutterhylsa ikke blir med rundt. Selvfølgelig funket ikke dette for meg og mutterhylse og unbrako var helt enige og samstemte i innbyrdes rotasjonsretning. Jeg bestilte ikke Shimanos motholderverktøy TL-FC20 da jeg viste hvor den hang. Det er noen år siden den ble brukt og etter en times leting i garasjen var jeg helt sikker på at jeg ikke viste hvor den var. Siden korttidsminnet er noe bedre og det bare er et år siden jeg malte huset og malespannåpnerverktøyet hang på sin vante plass fikk den vikariere for TL-FC20. Jeg glemte også å ta bilde, men dette under viser verktøyet i bruk ved tilskruing av det nye kranksettet. Så da er alle drev av og de nye skal på. Jeg passer på å sjekke tenner og retning og setter sammen de 2 største med unbrakoskrue og mutterhylse. For å få litt mer makt bruker jeg nå den andre enden av malespannåpneren og da er den til forveksling ganske lik det egentlige verktøyet og den greier jobben med glans. For at det ikke skal råde full forvirring så brukes malespannåpneren på mutterhylsa på inn/baksiden som mothold og 5mm unbrako på ut/forsiden. Den minste klinga legges på og festes og så var kranken komplett. Forsiktig inn med med krankakslingen og på med venstre krankarm. Gir den et par slag med håndbakken for å være sikker på at den er i bunn og så på med krankbolten og strammer denne for hånd med TL-FC16. Skyver ned plastlåsehaken og strammer de 2 boltene vekselvis til rett moment. Siden jeg ikke besitter så liten momentnøkkel foretok jeg en prøvestramming helt i begynnelsen av denne seansen. I bilde nr. 2 er jeg i ferd med å skru skruen ut, men før jeg kom så langt sjekket jeg hvor mye kraft jeg måtte bruke for å skru skruen inn. Dette er moment godt nok til eget bruk. Nå nærmer jeg meg slutten og det gjenstår bare å senke framgiret og kappe kjedet. Jeg feiger ut og tar bare av et par ledd i første omgang. Er ikke mer enn 5 min arbeid om det skulle vise seg å være for lite. Løsner både gir og wire og skyver giret ned etter oppmerkingen jeg har gjort på ramma. Oppmerkingen sikrer at jeg ikke vrir giret under tilpasningen. Om det ikke er plukket av sitter det på nye sykler en plastflik i ytterkant av framgirets kjedefører. Denne tape´n er inntakt på min sykkel og nå kommer den til sin rett. Avstanden mellom tennene på det største drevet og kjedeførerens nederkant bør ligge på omtrent 1-3mm. Ingen problem å måle det, men med tape´n på plass er det bare å sikte seg inn etter det inntegnede omrisset av tennene. I underkant av det øverste røde feltet er det 1mm og ved den nederste røde streken er det 3mm. Jeg kan se omrisset av tennene i det klare feltet og legger jeg meg der har jeg gode forutsetninger for å treffe. Jeg passer på å måle etter de høyeste tennene på drevet siden tennene er litt forskjellig ut fra hvilken funksjon de har på kransen. Tusjmerket på girwire sørger for at jeg kan stramme inn like mye wire som giret ble senket. Strammer bolten på gir og wire med 5mm unbrako og da var jeg i mål. Foreløpig liten testtur viser godkjent og jeg er selvfølgelig litt spent på utfallet over tid. Det er bakkene som har stoppet meg i mine 2 foregående forsøk på å nå Bergen. Med det nye kranksettet har jeg fått et skikkelig "granny gir" som jeg håper skal funke. Jeg har trua.

Sett ovenfra.

Poenget mitt var ikke å argumentere for å ødelegge natur. Poenget mitt var å antyde at påstanden om at vi har nok elkraft rett og slett ikke vil holde i fremtiden. Personlig (og jeg har mine røtter i et område med opptil flere vindturbinparker) tror jeg at det er mulig å finne akseptable løsninger innenfor noen av de 13 sonene. At man også bør utnytte andre muligheter, om mulig med mindre ulemper, er jeg selvsagt for.

Enig i at det kanskje var litt "harde ord", at det er lurt å være kildekritisk, og at man kanskje bør ta noe av det som står der med en klype salt. Samtidig tror jeg at man skal være forsiktig med å avskrive noen basert på bakgrunnen deres. Jeg tipper forfatteren har satt seg ganske mye grundigere inn i temaet enn de fleste politikerne på Stortinget. Kilder fra 2018 er heller ikke spesielt gamle. Det vil si at det var et kraftoverskudd på litt mer en 15 TWh i 2016, eller misforstår jeg noe? Det er omtrent det samme som forfatteren av Harvest-artikkelen påstår at overskuddet var i 2017, så jeg ser ikke helt poenget ditt. Her er tallene for 2017 (2018 er ikke beregnet enda, såvidt jeg kan se): https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar. Som du sier så kan produksjonen variere fra år til år. Hvor mye har ikke jeg oversikt over, men poenget er at vi har et greit overskudd og det er absolutt ikke noe hastverk med å bygge ut mer vindkraft på land før vi har sett på andre alternativer. Topper dekkes av det nordiske kraftmarkedet som vi er en del av, slik som foroll forklarte bra lengre opp her. Hadde vi ikke tømt magasinene når kraftprisene er gode er det heller ikke sikkert vi hadde hatt behov for å importere så mye som vi gjør. Befolkningsvekst og at forbruket er økende er tatt hensyn til i utregningene i Harvest-artikkelen. Det er ingen miljøorganisasjoner som sier at vi ikke trenger mer fornybar energi. Det som er poenget er at vi må ikke forhaste oss og gjøre uopprettelig skade på norsk natur før vi absolutt må. Vi har tid, strøm og penger nok til å vente og prøve å finne bedre alternativer (utbedring av eksisterende vannkraftverk, solceller, havvindmøller osv.)

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/1n68Xe/hysterisk-vindkraftmotstand En annen vinkling " Vind er ei fantastisk kjelde til fornybar energi vi skal vere glade for. Vindkraft er ei viktig del av løysinga på vår tids mest krevjande utfordring, klimakrisa. Så får det heller vere at dei kvite, roterande blada på vindturbinane eggjar verdas Don Quijotar til strid. For min del er turbinane eit teikn på menneskeleg skaparkraft, fornuft og framtidshåp.",-

Men rapporten sier ikke noe om det er vettug magasinering i vinterhalvåret for å sikre tilstrekkelig fyllingsgrad for å sikre vårt eget forbruk?

Med tanke på potensialet som ligger i fornybar energi så hadde det absolutt vært spennende. Ulempen er at vi sitter på ganske store Thorium-ressurser i Norge, jeg tror nok ikke vi hadde fått til en utvinning av dette uten at det hadde gått på bekostning av naturen vår. En annen spennende teknologi hadde jo vært en saltsmeltereaktor, da kunne vi også brukt det vi har av gammelt atomavfall som brensel.

En nødvendig operasjon innimellom Satt du på samme kjede igjen? Jeg skifter alltid kjede og drev samtidig.

Finse til Krækkja er en ganske bra tur, så du nærmer deg vel 6 timer. Det kommer alt an på føre og vind. Finsbergvatn har røye, ellers er det stort sett ørret der oppe. Komplisert med fiskekort. Dragøyfjorden, Storekrækkja og Ørteren har private fiskeretter.

Mye bedre å bare hente vannet i en «sikker» kilde, så slipper man tenke på det.

Om du skal ha det enkelt, så holder det egentlig med 3 forskjellige tørrfluer. Mygg, maur, og døgnfluer. Døgnfluene i litt forskjellige størrelser. Farge på fluene er ikke det viktigste, det er avtrykket på vannet som flua gir som er det viktigste. Kan også være greit å ta med seg noen nymfer til når det ikke vaker.

Du har vel spurt om mye av det samme i en annen tråd men da fikk man inntrykk at du skulle fiske på fjellet. Mens det er i marka rundt Oslo du skal . For det første , all Ørret i Norge er samme art, også den i sjøen . Arten er Salmo Trutta Så til spørsmålet ditt. Du trenger i hovedsak tidlig i sesongen fjærmygg. Da bør du ha ett par tørre mygg ala griffins gnat og palaminomyggen feks. så en svart og en grønnoliven buzzer som du fisker under overflaten med. mygg vil det være hele sesongen stort sett. Noen uker etter isen har gått kommer de første døgnfluene og da er det L Marginata som kommer først, den er brun nog ganske stor. Klekker fritt i vannet og er sjelden i stort antall men Ørreten tar den gladlig. Du trenger da en tørr utgave i feks parachute utgave(flyter godt og lenge) og noen brune nymfer i krok 12 . Like etter kommer lillebroren L Vespertina, og den kommer i stort antall og kan gi massivt med vaking . Samme fluer trengs her med de er mere gråsvarte og mindre. Hvis varmen kommer så kan det i denne perioden blande seg inn sværminger av skogsmaur, da må du ha ett par imitasjoner av det, fisken kan da låse seg totalt på den og kun spise maur. Etter dette så kommer den største døgnflua vi har på banen, nemlig E Vulgata. den er enorm og kan virkelig lokke opp stor fisk. Så den bør man ha i boksen fra starten av juni og utover. Utover sommeren hvis ikke vanntempen blir for høy vil det være litt vårfluer og endel landinnsekter som kan gi fint fiske i perioder. men ofte går marka litt i dvale fram til høsten når tempen i vannene synker litt. Antg tidspumker alt dette her skjer på er umulig å si siden våren varierer jo fra år til år. Men normalt sier man at det forskyver seg ca ei uke pr 100 høydemeter i marka i normalår. Dvs klekker det Vespertina i Østmarka 15 mai på 150 moh, så har du de samme klekkingene ca en måned seinere på 500 moh oppe sentralt i Nordmarka. Vann som er bra gidder jeg ikke anbefale, her synes jeg du får leite litt selv. Er masse bra vann å velge i , det meste handler egentlig om å være på rett plass til rett tid . Og ofte får du betalt ved å komme seg litt bort fra de meste tilgjengelige plassene. ikke for det , du kan få stor fisk på flue i frognerparken.....

Da jeg bestilte i august 2018, het det i bekreftelsen "forhåndsordrer av Draumr XL-køyer og tilbehør vil bli levert rundt 1. april 2019". I oppdateringen medio februar 2019 het det "Vi regner med at de neste stegene fortsetter å gå som planlagt, og at du vil motta din sending innen 1. april som lovet." Jeg oppfatter ikke at det er noen absolutte garantier der. Men det er ingen tvil om at de tabbet seg ut i innspurten. De burde selvsagt ha hatt en kjapp manuell sjekk på at eldste ordrene ble effektuert først, slik de beskrev skulle skje i oppdateringen sin 25 mars. Men jeg blir ikke verken sinna, bitter eller innesluttet av den grunn. De skyver ikke skylden over på andre, men beskriver hva som har skjedd ("Tidlige ordrer har dessverre ikke blitt overført automatisk fra nettbutikken til logistikksystemet vårt"), lover at de jobber hardt med å rette det opp, og de beklager på en måte som jeg oppfatter er inderlig ment. I praksis ender jeg uansett med at "forhåndsordrer av Draumr XL-køyer og tilbehør vil bli levert rundt 1. april 2019", til tross for en tabbe som de har beklaget. Hadde de bedrevet med totalt urealistisk planlegging, loddrett løgn og vesentlige forsinkelser, hadde ikke beklagelser hjulpet særlig for min del - men her er jeg overbærende, dette lever jeg godt med.

Neida, det er ikke noe problem å vente noen dager til.... det er ikke det dette handler om! De garanterer for leveranse, de feiler stort, de "legger skylden" over på distrubitør, noe som burde vært dobbeltsjekket flere ganger i forkant av dette. De går tungt ut å sier at alt er på plass for flere uker siden, de gleder seg til å starte utsendingene også klumser de det til på denne måten. Jeg mener vi har den fulle rett til å si høyt ifra om at slikt ikke er godt nok! Det er på grensa til en folkesjukdom det med å bare "finne seg i" ting her på berget. Jeg forventer kvalitet og at folk holder ord.. Det er jeg villig til å betale for, gjerne litt ekstra også (som jeg har gjort i dette tilfellet)

Fortsatt sterk kuling og snøvær på Finse. Skuffende å måtte avlyse, men angrer ikke et sekund.

Ja, det er tøffe forhold. Ikke tilfeldig at både Nansen og Amundsen trente i de områdene før polferdene. Cecilie Skog skulle forøvrig også trene der før kryssing av sydpolen med Ryan Waters, som hun hadde møtt i Himalaya. Fyren hadde aldri gått på ski, og de skulle trene ved å krysse Hardangervidda. Det var så dårlig vær at de endte med å gå to runder rundt Finsehytta. Det var eneste skitrening fyren hadde før han tok på seg skia i Antarktis..

Slik gikk det: https://berntsturer.wordpress.com/2019/03/29/nar-enden-er-god/

Det er ikke så mye lengden som bekymret meg, men at mye vind og lite sikt medfører en del risiko når en er langt fra veier og bebyggelse. Og hele poenget er å komme opp i høyden, bort fra folk og hytter og toglinjer og veier og trær... det kommer flere helger, tenker jeg.